ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 1 Innhold Side Beskrivelse av Kredittforeningen for Sparebanker... 2 Virksomhetsbeskrivelse... 2 Juridisk struktur, organer og ledelse..... 4 Forretningsmessig risiko.. 5 Grunnfondsbevispolitikk.... 6 Finansielle nøkkeltall... 7 Årsberetning... 8 Resultatregnskap... 15 Balanse... 16 Kontantstrømoppstilling... 18 Noter... 19 Styrende organer og organisasjon... 35 Revisjonsberetning... 36 Kontrollkomitéens beretning... 36 Vedtekter for Kredittforeningen for Sparebanker... 37
2 ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Beskrivelse av Kredittforeningen for Sparebanker ( KfS ) Visjon og mål Kredittforeningens formål er etter vedtektene å yte mellomlange og langsiktige lån til medlemmene som bare kan være norske sparebanker. Kredittforeningen låner inn midler fra kapitalmarkedet og kanaliserer disse til bankene. Gjennom dette bidrar man til å redusere bankenes likviditets- og refinansieringsrisiko og samtidig skaffe dem rimeligere innlån. Etablering Eiendomskreditt AS som eies av 81 sparebanker fra alle grupperinger, tok initiativet til etableringen av Kredittforeningen for Sparebanker som ble stiftet i 2004. Grunnfondsbeviskapitalen på NOK 50 mill. ble tegnet av Eiendomskreditt AS og 49 sparebanker. Kredittforeningen for Sparebanker er registrert i enhetsregisteret og foretaksregisteret med organisasjonsnummer 986 918 930. Offentlig godkjenning og tilsyn Kredittforeningen for Sparebanker er underlagt Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner av 10. juni 1988 nr 40 med tilhørende forskrifter. Vedtektene er godkjent av Finanstilsynet på vegne av Finansdepartementet og kan ikke endres uten samtykke fra Finanstilsynet. Virksomheten overvåkes og kontrolleres av Finanstilsynet. Virksomhetsbeskrivelse Utlån Lån fra Kredittforeningen for Sparebanker gis som gjeldsbrevlån direkte til bankene uten noen mellomledd. Utlån til bankene blir gitt med like lang løpetid som de korresponderende innlån. Normalt antas løpetiden å ligge mellom 2 og 10 år. Lånene løper uten avdrag til forfall. Produktene vil for øvrig være standardiserte og normalt med rentefastsettelse for 3 måneder om gangen. Styret fastsetter en kredittramme på den enkelte bank. For å få en kredittramme må en bank ha rating på BBBeller bedre i et flertall av de ratinger som kredittforeningen bruker ved kredittvurdering og rangering av bankene. For tiden anvendes 5 ulike ratinger. En bank som oppfyller dette kriteriet vil likevel kunne bli nektet lån dersom særlige nye risikoforhold tilsier det. Allerede innvilgede lån løper imidlertid til forfall selv om en bank skulle bli nedgradert slik at den ikke får innvilget nye lån. Etter de regler styret har fastsatt kan en bank få en kredittramme på inntil bankens tellende ansvarlige kapital. En bank kan likevel ikke få større låneramme enn den ansvarlige kapital i KfS. Låneopptak innenfor den enkelte banks totale kredittramme vil kunne bli begrenset av gjeldende regler for største enkeltengasjement, jfr. Finansieringsvirksomhetslovens 2 10 og tilhørende forskrift. Den enkelte bank må, innenfor sin samlede kredittramme, fordele sine låneopptak i kredittforeningen på flere ulike forfallstidspunkter for å redusere refinansieringsrisikoen. For tiden gjelder at et enkelt låneopptak ikke kan utgjøre mer enn 1/3-del av bankens kredittramme i kredittforeningen.
ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 3 Ved utbetaling av lån trekkes et medlemsinnskudd på 3% av lånebeløpet. Etter at lånet er innfridd blir medlemsinnskuddet tilbakebetalt under gitte forutsetninger som er nærmere angitt i kredittforeningens vedtekter. Blant forutsetningene er at lånet ikke skal ha påført kredittforeningen tap. I praksis betyr dette at en låntakerbank ikke vil påføre kredittforeningen tap med mindre banken går overende med en underbalanse på mer enn 3% av bankens gjeld. Sist en sparebank gikk overende og ble avviklet var i 1934. (Tiller Sparebank). Kredittforeningen for Sparebanker er i utgangspunktet et non-profit foretagende. Den del av inntektene fra lånemargin, avkastning på kapital etc. som overstiger kostnader, tap, utbytte på grunnfondsbeviskapitalen og skatt, tilbakebetales derfor til låntakerne i form av en renterefusjon. Det gjennomføres en prisdifferensiering mellom låntakerne slik at de som er best ratet gjennom eksterne ratinger, får en lavere pris enn de som er svakest ratet. Gjennom dette får man også med godt ratede banker som låntakere. Dermed blir gjennomsnittlig porteføljekvalitet høyere, antall låntakere stiger slik at risikospredningen bedres, og samlet lånevolum stiger. Disse tre faktorene bidrar hver for seg til lavere innlånspriser. Samtidig vil økt volum gi lavere marginbehov. I sum bidrar derfor prisdifferensieringen over tid til lavere gjennomsnittlige priser for alle låntakerne. Innlån Utlånene finansieres gjennom utleggelse av obligasjonslån i det norske marked. Kredittforeningen vil også kunne låne i sertifikatmarkedet. På sikt kan det også bli aktuelt og delvis finansiere virksomheten i de internasjonale kapitalmarkeder. Obligasjonslån som legges ut i det norske marked vil som hovedregel bli notert på Oslo Børs eller ABM (Alternative Bond Market). De viktigste kjøperne av obligasjonslån og sertifikater vil være pengemarkeds- og obligasjonsfond, forsikringsselskaper, pensjonskasser, trygdeforvaltning og banker. All gjeld i KfS, unntatt ansvarlig lån, er likestilt. For at Kredittforeningen for Sparebanker skal misligholde lån må samtlige av følgende forhold inntreffe: a) En eller flere av sparebankene i KfS utlånsportefølje misligholder sine forpliktelser (i seg selv lite sannsynlig grunnet høy kredittverdighet for norske sparebanker) b) Banken som misligholder blir 1) ikke overtatt av annen bank og 2) ikke reddet av Sikringsfondet og banken blir satt under offentlig administrasjon og det vedtas at også bankens senior kreditorer må ta et tap. c) Bankens senior kreditorer må påføres tap på mer enn 3% før KfS får et reelt tap fordi medlemsinnskuddet på 3% ikke betales tilbake ved mislighold. d) Det reelle tapet som blir påført KfS må 1) overstige resultat før renterefusjon og tap, deretter 2) overstige alle medlemsinnskuddene på 3%, deretter 3) overstige hele grunnfondskapitalen på NOK 50 mill., og deretter i tillegg overstige ansvarlig lån på NOK 25 mill. e) KfS eiere og medlemsbanker velger å ikke oppkapitalisere foreningen, men lar den heller bli satt under administrasjon. Kapitalforvaltning I forvaltning av kredittforeningens egne midler legges det stor vekt på sikkerhet og forutsigbar avkastning. Kredittforeningens egne midler plasseres derfor i det vesentligste i utlån til / innskudd i bank og omsettelige rentebærende papirer av god kvalitet.
4 ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Soliditet Kredittforeningens ansvarlige kapital kan bestå av grunnfondsbeviskapital, egne fond, medlemsinnskudd og tidsbegrensede ansvarlige lån. Medlemsinnskudd på 3% trekkes ved utbetaling av lån og tilbakebetales etter innfrielse av lånene under forutsetninger som er angitt i vedtektene. Således blir kredittforeningen automatisk kapitalisert opp etter hvert som utlånsportefølje og forvaltningskapital vokser. Under forutsetning av at det ikke oppstår tap som ikke kan dekkes av løpende inntjening vil kapitaldekningen ikke kunne komme lavere enn 15%. Kapitaldekning, uten hensyn til tidsbegrenset ansvarlig lån, er beregnet å utvikle seg omtrent slik: Forvaltningskapital Kapitaldekning NOK 5 milliarder 19,0 % NOK 10 milliarder 16,7 % NOK 15 milliarder 15,9 % NOK 20 milliarder 15,5 % Juridisk struktur, styrende organer og ledelse Beskrivelse av juridisk struktur Kredittforeningen for Sparebanker er organisert som en kredittforening. Konsesjon til å opprette Kredittforeningen for Sparebanker er gitt av Finansttilsynet 18.12.03 med hjemmel i Lov om Finansieringsvirksomhet 3 3 første ledd. Konsesjonen er gitt på nærmere angitte vilkår. En kredittforening, som er organisert etter samvirkeprinsippet, vil ikke ha eiere på samme måte som for eksempel et aksjeselskap. I en slik forening vil ikke avkastning på egenkapitalen, men brukernytten være det bærende motiv for virksomheten. Brukerne, eller medlemmene, vil i fellesskap være eiere av foreningen uten at det enkelte medlem har eierskap til noen definert andel av egenkapitalen. Kredittforeningen er etablert med en grunnfondsbeviskapital på NOK 50 millioner. Videre øking i ansvarlig kapital vil i all hovedsak skje gjennom innbetaling av medlemsinnskudd i forbindelse utbetaling av lån til sparebankene. Styrende organer Representantskapet er kredittforeningens høyeste organ. Foreningen er gitt dispensasjon etter FIL 3 10 til å ha et representantskap som består av 8 medlemmer. Det velges 4 varamedlemmer. 2 av representantskapets medlemmer og 1 av varamedlemmene skal velges av grunnfondsbeviseierne. Det er gitt dispensasjon fra forskrift 1. juni 1990 nummer 433 om gjensidig representasjon i styrende organer 1 med hjemmel i forskriften 3 slik at medlem av styret i annen finansinstitusjon kan være formann eller nestformann i representantskapet i Kredittforeningen for Sparebanker. Styret består etter vedtektene av minst fem og høyst syv medlemmer som velges for 2 år om gangen og inntil to varamedlemmer som velges for ett år. Det er gitt dispensasjon fra forskrift 1. juni 1990 nummer 433 om gjensidig representasjon i styrende organer 1 med hjemmel i forskriften 3 slik at styremedlemmer og varamedlemmer kan ha tillitsverv eller ansettelse i annen finansinstitusjon. Likevel må minst en fjerdedel av styrets medlemmer tilfredsstille kravet om ikke å være ansatt eller ha tillitsverv i andre finansinstitusjoner. Kontrollkomiteen består av tre medlemmer og ett varamedlem.
ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 5 Administrasjonssamarbeid For å kunne tilby medlemsbankene attraktive lånevilkår er det av stor betydning at foreningen kan drives med lave kostnader. Ettersom foreningen i stor grad vil drive en grossistvirksomhet vil det være relativt få men store transaksjoner. Dette krever høy kompetanse men få ansatte. Av denne grunn har kredittforeningen funnet det formålstjenlig og dels samarbeide med, og dels utkontraktere en rekke oppgaver til Eiendomskreditt AS som innehar den nødvendige kompetanse, ressurser og systemer til å håndtere foreningens behov. Eiendomskreditt er et kredittforetak som er eiet av sparebanker over hele landet. Eiendomskreditt yter pantelån til finansiering av boliger og næringseiendom. Selskapet finansierer seg i hovedsak i obligasjonsmarkedet og har høy kompetanse innenfor alle viktige virksomhetsområder for kredittforetak. Gjennom sin eierstruktur har Eiendomskreditt god kunnskap om sparebankenes behov for lånefinansiering. Avtalen om samarbeid som er inngått mellom Kredittforeningen for Sparebanker og Eiendomskreditt AS, innebærer at Eiendomskreditt AS vil ha det daglige ansvaret for en rekke funksjoner. Etter avtalen vil også 3 av lederne i Eiendomskreditt ha deltidsansettelse i kredittforeningen og avtalen regulerer også dette forholdet. Ledelsen i kredittforeningen Som administrerende direktør i foreningen er Agnar Clausen (70), Bergen ansatt i en deltidsstilling. Han har tidligere blant annet vært banksjef i Bergen Bank og bevillingshaver med ansvar for verdipapirområdet. Han har senere vært leder for DnB s internasjonale funding. Agnar Clausen har også vært formann i Norges Fondsmeglerforbund og formann i Fonds- og valutautvalget i Den norske Bankforening. Følgende ledere i Eiendomskreditt vil være deltidsansatt i Kredittforeningen for Sparebanker: Adm. direktør Svein Erik Buck (63) er siviløkonom og har ledet Eiendomskreditt AS fra det ble stiftet i 1997. Han var fra 1976 til 1996 nestleder og stedfortreder for administrerende direktør i Vestenfjelske Bykreditt AS hvoretter han var direktør i Norgeskreditt AS til han sluttet i 1997 for å etablere Eiendomskreditt AS. Finansdirektør Lars W. Lynngård (49) er siviløkonom og har vært ansatt i Eiendomskreditt fra 1998. Før det har han vært ansatt i Vestenfjelske Bykreditt AS fra 1987 til 1996 som bl.a. finanssjef og i Norgeskreditt AS som avdelingsdirektør fra 1996 til 1998. Økonomidirektør Johan K. Lyngvær (59) er siviløkonom og autorisert regnskapsfører. Han har vært ansatt i Eiendomskreditt AS fra 1998 og har fra 1983 hatt tilsvarende stillinger i henholdsvis Vestenfjelske Bykreditt AS og Norgeskreditt AS. Da Vestenfjelske Bykreditt AS inntil 1991 var en kredittforening, har både de tre ovennevnte og de fleste andre ansatte i Eiendomskreditt lang erfaring fra denne organisasjonsformen. Forretningsmessig risiko Debitors betalingsevne Kredittforeningen for Sparebanker vil ha en risiko knyttet til den enkelte låntakerbanks evne til å betjene sine lån. Ingen sparebank har imidlertid påført ordinære kreditorer tap siden 1934. Med den skjerping av krav til styring, kontroll og soliditet som har funnet sted gjennom årene, og det tilsyn som bankene i dag er underlagt, anses risikoen for betalingsmislighold og tap som liten.
6 ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Refinansierings- og likviditetsrisiko I Kredittforeningen for Sparebanker er det naturlig å skille mellom refinansieringsrisiko og likviditetsrisiko. Utlån til bankene blir gitt med like lang løpetid som de korresponderende innlån. Ved forfall er det en prioritert oppgave å tilby bankene refinansiering. Kredittforeningen har imidlertid ingen plikt til å sikre slik refinansiering av bankenes lån og foreningen har derfor selv ingen refinansieringsrisiko. Denne ligger hos bankene. Likviditetsrisiko er primært knyttet til muligheten for at en eller flere banker ikke klarer å innfri lån på forfallsdato dersom Kredittforeningen ikke skulle bli i stand til å tilby full refinansiering på forfallsdato. I tillegg har man risikoen for feil i den enkelte bank som gir forsinket tilbakebetaling av forfalte lånebeløp. Minimal likviditetsrisiko er et viktig element i kredittforeningens driftskonsept. Det er derfor for begge typer likviditetsrisikoer etablert retningslinjer, oppfølgingsprosedyrer og andre tiltak, herunder krav til likviditetsreserver, som skal bidra til å sikre obligasjonseierne rettidig betaling. På lang sikt vil en homogen lavrisiko utlånsmasse som lett kan avhendes, representere en ytterligere likviditetsmessig sikkerhet for kredittforeningens kreditorer. Renterisiko Kredittforeningen for Sparebanker vil ikke ha nevneverdig renterisiko. Eventuelle avvik i bestemmelser om renteregulering på inn- og utlån blir dekket via sikringsforretninger på og utenfor balansen. Valutarisiko Kredittforeningen har i dag ingen aktivitet i annen valuta enn norske kroner og har ikke valutarisiko. Kapitalforvaltning Kredittforeningens kapital er i all hovedsak plassert i rentebærende aktiva med lav kredittrisiko og innenfor fastsatte kredittrammer. Det vil dog være en markedsrisiko knyttet til endring i kredittmarginer. Grunnfondsbevispolitikk I utgangspunktet vil kredittforeningen generere et betydelig overskudd. Dette overskuddet reduseres imidlertid gjennom utbetaling av en renterefusjon til låntakerne slik at den faktiske margin som disse betaler blir redusert. Renterefusjonen beregnes slik at eierne av grunnfondsbevisene først skal få et utbytte i tråd med de utbyttemål som var beskrevet i grunnfondsbevisemisjonen. Her var det lagt til grunn at kredittforeningen, etter renterefusjon til låntakerne, skal sitte igjen med et skattbart overskudd som minst tilsvarer: Risikofri rente 1 (statsrente) pluss: ca. 1,0%-poeng i år hvor gj.sn. lånevolum 2 er ca. 2,0%-poeng i år hvor gj.sn. lånevolum er ca. 3,0%-poeng i år hvor gj.sn. lånevolum er ca. 5,0%-poeng i år hvor gj.sn. lånevolum er ca. 6,0%-poeng i år hvor gj.sn. lånevolum er 0 999 mill 1.000 1.999 mill 2.000 3.999 mill 4.000 6.999 mill 7.000 mill og mer Disse overskuddene skal etter intensjonen i sin helhet fordeles på skatt og utbytte. Etter dagens skattesats på 28% skal altså utbytte etter hvert komme opp i: (Risikofri rente + 6,0%-poeng) X (100% - 28%). Disse intensjoner om overskudd og utbytte beskrives i låneavtalene mellom kredittforeningen og låntakerbankene 1 Risikofri rente for hvert år basert på gjennomsnittet av 3 måneders statsrente gjennom året (13 målinger) 2 Gjennomsnittlig lånevolum er lik summen av lånesaldoene ved utløpet av hver måned dividert på 12
ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 7 Finansielle nøkkeltall (1.000 kr) Resultat 2009 2008 2007 2006 2005 Netto renteinntekter før renterefusjon 12 861 23 910 15 950 9 568 5 875 - Renterefusjon 8 505 9 130 7 525 3 546 1 499 Netto renteinntekter 4 356 14 780 8 425 6 022 4 376 Øvrige driftsinntekter 150 Driftskostnader 4 277 4 061 2 792 2 288 1 915 Nedskrivning(-) tilbakeførte nedskrivninger på verdipapirer 4 211-4 736-746 Resultat av ordinær drift/resultat før skatt 4 290 5 983 5 037 3 734 2 461 Skattekostnad 1 415 1 926 1 652 1 215 1 002 Resultat etter skatt 2 875 4 056 3 384 2 519 1 459 Balanse per 31.12. 2009 2008 2007 2006 2005 Sikringsobligasjoner, kortsiktige plasseringer og diverse fordringer 355 185 268 778 234 010 157 528 85 781 Brutto utlån 7 705 994 7 645 999 7 006 762 4 794 027 3 980 003 Immaterielle eiendeler 1 826 2 693 735 259 241 Varige driftsmidler 8 11 14 17 Sum eiendeler 8 063 005 7 917 478 7 241 518 4 951 828 4 066 042 Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 7 586 365 7 462 037 6 826 346 4 651 204 3 880 218 Annen gjeld 82 155 111 260 102 997 46 477 14 838 Andre avsetninger 8 524 9 130 7 525 3 546 1 499 Ansvarlig lånekapital 335 860 284 950 254 560 200 470 119 400 Bokført egenkapital 50 101 50 101 50 090 50 131 50 087 Forvaltningskapital 8 063 005 7 917 478 7 241 518 4 951 828 4 066 042 Gjennomsnittlig forvaltningskapital 7 854 346 7 769 695 6 241 790 4 575 702 3 118 125 Beregningsgrunnlag for kapitaldekning 1 657 311 1 626 847 1 465 104 1 011 685 822 061 Tellende ansvarlig kapital 384 135 332 360 303 915 250 341 169 247 Kjernekapital 203 705 177 385 164 135 137 606 109 547 Nøkkeltall (i % av GFK) 2009 2008 2007 2006 2005 Netto renteinntekter før renterefusjon 0,16% 0,31 % 0,25 % 0,21 % 0,19 % - Renterefusjon 0,11% 0,12 % 0,12 % 0,08 % 0,05 % Netto renteinntekter 0,06% 0,19 % 0,13 % 0,13 % 0,14 % Driftskostnader 0,05% 0,05 % 0,04 % 0,05 % 0,06 % Resultat før skatt 0,05% 0,08 % 0,08 % 0,08 % 0,08 % Resultat etter skatt 0,04% 0,05 % 0,05 % 0,06 % 0,05 % Kapitaldekning 23,18% 20,43 % 20,74 % 24,74 % 20,59 %
8 ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Årsberetning Resultatregnskapet Fortsatt drift er lagt til grunn for regnskapet. Tall for 2008 er angitt i parentes. Resultat av ordinær drift etter skatt var kr 2.875.185,- i 2009 (kr 4.056.417,-). Dette resultatet utgjør 0,04% (0,05%) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Netto renteinntekter utgjorde kr 4 355 988,- (kr 14.779.935,-). Det er da avsatt kr 8.505.078,- (kr 9.129.601,-) i renterefusjon til låntakerne. Før avsetning av renterefusjon utgjorde netto renteinntekter kr 12.861.066,- (kr 23.909.536,-). Regnet i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 0,16% (0,31%) før renterefusjon og 0,06% (0,19%) etter renterefusjon beregnet på årsbasis. Foreningen holder en betydelig andel av sine likviditetsreserver i form av obligasjoner utstedt av norske banker. Grunnet utviklingen i finansmarkedet, har en i løpet av året kunnet tilbakeføre det vesentligste av tidligere nedskrivninger på verdipapirer. Dette gir en inntekt i regnskapet for 2009 på kr 4.211.287,- mot en nedskrivning på kr 4.736.173,- i 2008. Lønn og generelle administrasjonskostnader var kr 4.071.176,- i 2009 mot kr 3.880.440,- i 2008. Totale driftskostnader var kr 4.277.330,- i 2009 mot kr 4.061.170,- i 2008 og utgjorde 0,05% (0,05%) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Resultat før skatt var kr 4.289.946,- (kr 5.982.594,-) og utgjorde 0,05% (0,08%) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Dette tilsvarer en avkastning på gjennomsnittlig innbetalt grunnfondsbeviskapital på 8,58% (11,97%) som tilsvarer 6,62% (6,73%) poeng over risikofri rente. Årets skattekostnad utgjør kr 1.414.761,- mot kr 1.926.177,- i 2008. Årets resultat etter skatt utgjør kr 2.875.185,- og gir en avkastning på gjennomsnittlig innbetalt grunnfondsbeviskapital på 5,75% (8,11%). Disponering av resultatet Av årets resultatet foreslås kr 2.875.000,- avsatt til utbytte (5,75%) og resten kr 185-, foreslås overført til annen egenkapital. Utlån Kredittforeningen for Sparebanker gir kun lån til norske sparebanker. For sparebankene som gruppe har veksten i mange år vært betydelig. I de fem årene fra 2003 til og med 2008 nesten fordoblet bankene sin forvaltningskapital (Sparebanken NOR/DnBNOR holdt utenfor). I samme periode har forholdet mellom innskudd og utlån falt fra 66% til 63% mens innskudd i forhold til forvaltningskapital har falt fra 62% til 54%. Denne utviklingen har medført at sparebankene har fått et behov for å finansiere en stadig økende andel av sine utlån med innlån fra kapitalmarkedet. KfS ble etablert av Eiendomskreditt i samarbeid med 49 sparebanker for å kanalisere funding fra kapitalmarkedene til sparebankene. Særlig har de mindre og mellomstore sparebankene hatt behov for en alternativ fundingkilde. Forventningene er at KfS på sikt også skal kunne bidra med konkurransedyktige vilkår til større sparebanker. Gjennom sin konstruksjon skal KfS oppnå bedre rating enn gjennomsnittet av bankene og dermed kunne formidle funding med lengre løpetid og relativt bedre vilkår. Ved utgangen av 2009 var det 119 sparebanker i Norge noe som er 2 mindre i enn i 2008. De siste 10 år har antallet sparebanker blitt redusert med 13 banker. Ny lovgiving som gjør det lettere for sparebanker å slå seg sammen og stadig økende kompleksitet og krav til bankvirksomhet vil trolig medføre at konsolideringen i sparebanksektoren skyter fart.
ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 9 Kredittvurdering Det er til dels store forskjeller mellom bankene. Forvaltningskapitalen varierer fra noen få hundre millioner til godt over 100 milliarder. Likeledes har noen banker en innskuddsdekning på over 100% mens andre banker må finansiere nærmere 60% av sine utlån i kapitalmarkedet. Til tross for betydelige forskjeller i størrelse og virksomhet må sparebankene generelt betraktes som en meget homogen sektor. Alle sparebanker er gjenstand for offentlig tilsyn (Finanstilsynet) som stiller krav til forsvarlig drift, herunder krav til egenkapital og risikohåndtering. Ut over dette er bankenes drift gjenstand for markedets og offentlighetens oppmerksomhet. Norske sparebanker må karakteriseres som en meget solid kundegruppe. Siste konkurs for en sparebank som påførte kreditorene tap var i 1934. Kredittforeningen for Sparebanker benytter en enkel modell for kredittvurdering av sparebankene. KfS vurdering legger til grunn den rating den enkelte sparebank har fra SEB Merchant Banking, Nordea Markets, First Securities, Fokus Markets og DnB NOR Markets. For at en bank skal kunne låne i foreningen er kravet at banken har investment grade rating det vil si minimum BBB- karakter - fra minst tre av de fem over nevnte meglerhus. Utlånsutvikling Til tross for en vanskelig markedssituasjon våren 2009 og myndighetenes tiltak for å skaffe bankene alternativ likviditet gjennom likviditetslån og bytteordningen har etterspørselen etter lån i KfS vært god gjennom hele 2009. Totalt ble det utbetalt nye lån med NOK 2.716 mill. (NOK 1.659 mill.) som er det høyeste volum i selskapets historie. Det høye volumet har sammenheng med at det hos låntakerne var bygget opp et betydelig refinansieringsbehov i 2009. Låneinteressen var relativt jevnt fordelt mellom løpetider på 1 år, 3 år og 5 år. Netto utlån vokste marginalt med NOK 60 mill (0,8%). Det er i 2009 gjennomført 16 lånetransaksjoner og utbetalt 88 lån. Tilsvarende i 2008 var 9 lånetransaksjoner og 68 lån. Det er i 2009 kommet til 1 ny låntakere mens 2 låntakere har nedbetalt sine lån og 2 banker er fusjonert, slik at det nå er 79 låntakere i foreningen med til sammen 255 lån tilsvarende NOK 7 706 mill. Lånetransaksjoner Antall Forfall Forfall Forfall Forfall Totalt (mill kr) lån 2010 2011 2012 2014 2005 Transje 4 (09.09.05) 12 364 Transje 6 (30.11.05) 9 317 2006 Transje 3 (27.04.06) 7 178 Transje 5 (30.06.06) 12 360 Transje 6 (27.09.06) 5 105 Transje 7 (24.11.06) 3 155 Transje 8 (24.11.06) 4 130 2007 Transje 1 (27.02.07) 6 235 Transje 2 (27.02.07) 9 240 Transje 3 (28.03.07) 1 35 Transje 4 (30.03.07) 1 56 Transje 5 (27.04.07) 4 125 Transje 6 (27.04.07) 1 38 681 928
10 ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Lånetransaksjoner Antall Forfall Forfall Forfall Forfall Totalt (mill kr) lån 2010 2011 2012 2014 Transje 7 (27.04.07) 6 225 Transje 8 (30.05.07) 7 262 Transje 9 (29.06.07) 1 10 Transje 11 (22.06.07) 15 511 Transje 12 (01.10.07) 17 323 Transje 14 (29.11.07) 3 85 Transje 15 (29.11.07) 9 190 Transje 16 (29.11.07) 12 200 2 535 2008 Transje 1 (26.02.08) 8 250 Transje 2 (26.02.08) 11 150 Transje 4 (09.06.08) 6 201 Transje 7 (30.06.08) 9 245 846 2009 Transje 1 (09.03.09) 11 378 Transje 2 (09.03.09) 3 120 Transje 3 (09.03.09) 1 15 Transje 4 (22.04.09) 4 102 Transje 5 (22.04.09) 6 185 Transje 6 (23.04.09) 4 140 Transje 7 (30.06.09) 5 87 Transje 8 (30.06.09) 10 252 Transje 9 (30.06.09) 2 50 Transje 10 (01.10.09) 4 173 Transje 11 (01.10.09) 18 490 Transje 12(01.10.09) 1 50 Transje 13 (01.12.09) 4 145 Transje 14 (01.12.09) 8 249 Transje 15 (01.12.09) 6 245 Transje 16 (04.12.09) 1 35 2 716 Sum 266 2 908 1 776 2 089 933 7 706 Ikke oppdatert Engasjementsstørrelse 2008 2007 Mill. kr % Antall Antall Mill. kr % banker banker 0 10 mill. 32 0,5% 4 71 2% 8 10 25 mill. 93 1% 5 76 4% 4 25 50 mill. 409 5% 11 644 15% 16 50 75 mill. 1 024 13% 16 1 113 21% 17 75 100 mill. 1 303 17% 15 1 138 23% 13 Over 100 mill. 4 785 62,5% 30 3 964 35% 26 Sum 7 646 100% 84 7 006 100% 84 Gjennomsnittlig engasjementsstørrelse er per 31.12.2008 kr 94,4 mill. (kr 83,4 mill.)
ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 11 Lånegrense Generelt gjelder at banker som innvilges en kredittramme tildeles en ramme lik bankens ansvarlige kapital. Ingen bank kan ha en ramme som overstiger den ansvarlige kapital i KfS eller de maksimale utlånsbegrensninger som gjelder for store engasjementer i KfS. Største tillatte engasjementstørrelse ved årsskiftet vil etter disse regler kunne utgjøre ca. NOK 334 mill. Maksimalt beløp knyttet til et enkelt forfallstidspunkt er fastsatt til 1/3-del av lånerammen for den enkelte bank. Låntakere gruppert etter forvaltningskapital og lån Antall låntakere Samlet Lån Utnyttelse låneramme Forvaltningskapital over 10 mrd. 9 748 6% Forvaltningskapital 5-10 mrd. 9 1 024 23% Forvaltningskapital 3 5 mrd. 12 1 443 38% Forvaltningskapital 1 3 mrd. 43 4 291 60% Forvaltningskapital under 1 mrd. 6 200 64% Sum 79 7 706 38% Utlånsvilkår Kredittforeningen har for lån utbetalt før 01.01.2007 en gjennomsnittlig utlånsmargin på 0,10%-poeng. For lån utbetalt fra og med 2007 har KfS en gjennomsnittlig utlånsmargin på 0,05%-poeng. Bankene som søker lån rangeres internt basert på fem eksterne ratinger. Lånsøkerne fordeles deretter i fem lånegrupper med ulikt marginpåslag. Marginforskjellen mellom hvert trinn (lånegruppe) vil variere og i vesentlig grad reflektere prisforskjellene i markedet. Margintabell Lånegruppe Andel av Utlånsvolum Margin*) Lånegruppe 1 20% - 0,09%-poeng Lånegruppe 2 20% - 0,02%-poeng Lånegruppe 3 20% + 0,05%-poeng Lånegruppe 4 20% + 0,12%-poeng Lånegruppe 5 20% + 0,19%-poeng *) Marginpåslag utover innlånskostnad i KfS. Tap og nedskrivning på grupper av utlån Norske sparebanker må karakteriseres som en meget solid kundegruppe. Bankene er underlagt tilsyn av Finanstilsynet og de krav som stilles til bankenes risikostyring, likviditet og soliditet er blitt betydelig skjerpet gjennom de senere år. Dette, sammen med den faktiske tapshistorikk på lån til sparebanker, gjorde at det ved inngangen til året ikke var foretatt noen nedskrivning på grupper av lån. Gjennom året er bankenes tap så vel som refinansieringsproblemer blitt vesentlig mindre enn man kunne frykte ved utløpet av 2008. Det er derfor heller ikke i 2009 foretatt nedskrivninger på grupper av lån til banker.
12 ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Utviklingen i kapitalmarkedet Finansmarkedene har gjennomgått store endringer i 2009. Finanskrisen som vokste i 2008 medførte svært høye lånekostnader for finansinstitusjonene. Kredittspreadene toppet seg sent høsten 2008, men var fortsatt høye gjennom første kvartal i 2009. Myndighetenes tiltak for å lette bankenes finansieringsmuligheter gjennom bytteordningen (bytte av obligasjoner med fortrinnsrett mot statskasseveksler) og låneordninger i Norges Bank medførte etter hvert en kraftig reduksjon i bankenes behov for å låne i markedet. I tillegg så det ut til at tapssituasjonen i de norske finansinstitusjonene var under kontroll. Disse forhold ledet til at kredittspreadene på bank- og finansobligasjoner etter hvert begynte å falle. Lavere lånekostnader økte bankenes interesse for igjen å ta opp lån i markedet. Økt tilbud og etterspørsel førte til en gradvis bedring av likviditeten i markedet. Dette medvirket til at myndighetene i løpet av høsten stoppet tilførselen av likviditet gjennom bytteordningen og andre tiltak. Finanskrisen førte til at sentralbankene verden rundt kuttet styringsrentene kraftig og i Norge lå styringsrenten på 3% ved årsskiftet 2008/2009. For å demme opp for betydelig tilbakeslag i økonomien fortsatte Norges Bank med betydelige rentereduksjoner utover våren. Bunnen ble nådd i juni på 1,25%. Renten ble deretter holdt uendret til oktober. To renteøkninger i henholdsvis oktober og desember førte til en styringsrente på 1,75% ved utgangen av 2009. Innlånsvirksomheten Kredittforeningen for Sparebanker hadde kun beskjeden utlånsvekst i 2009. Aktiviteten har likevel vært høy som følge av at utlån tilsvarende NOK 2.602 mill kom til refinansiering i 2009. Det ble utbetalt totalt NOK 2.716 mill som refinansiering av løpende lån og nye lån. For å finansiere de nye utlånene har foreningen lagt ut ni nye sertifikat- og obligasjonslån i 2009 med løpetider mellom 1 år og 5 år. Brutto er det emittert sertifikater pålydende NOK 500 mill og obligasjoner pålydende NOK 2.417 mill. Netto utestående verdipapirgjeld har økt med NOK 124 mill. KfS ønsker å bidra til at obligasjoner utstedt av foreningen oppfattes som attraktive verdipapirer, ved utstedelse av obligasjoner i store serier, med varierende løpetider og rentebetingelser, og ved at obligasjonene blir noterte på Oslo Børs eller ABM (Alternative Bond Market). Det høye emisjonsvolumet i KfS-papirer har lagt et visst press oppover på den pris foreningen har oppnådd for sine innlån i markedet. En lavere prosentvis vekst fremover, og det forhold at foreningen blir mer etablert og kjent i markedet, gir grunn til å forvente en relativ forbedring i innlånsvilkårene. Innlånsstruktur (Mill. kroner per 31.12.) 2009 2008 2007 2006 Sertifikatlån 490 498 285 Andre langsiktige innlån 328 328 328 Obligasjonslån 6 774 6 649 6 228 4 654 Sum 7 592 7 475 6 841 4 654 Kapitalforvaltningen Kredittforeningens kapital plasseres i utlån, bankinnskudd og i rentebærende papirer utstedt av den norske stat, kommuner, banker, kredittforetak samt av solide norske ikke finansielle foretak innenfor fastsatte kredittrammer. Kredittforeningen har ikke investert i aksjer eller grunnfondsbevis. Risiko og risikostyring Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring og kontroll av risiko. For Kredittforeningen for Sparebanker vil kredittrisikoen være den dominerende risiko, både isolert og ved at den har innflytelse på likviditetsrisikoen. At det ikke har forekommet tap på ordinære lån til sparebanker på mer enn 75 år understreker den lave risiko som foreligger i utgangspunktet. Dette er ytterligere redusert ved at Finanstilsynet de senere år har skjerpet kravene til soliditet og likviditetsstyring. For kredittområdet er risikostyringen i Kredittforeningen ytterligere ivaretatt gjennom kredittpolicy og regelverk som er fastsatt av styret og som skal sikre en særskilt lav risikoprofil. Når det gjelder risikonivå i utlånsporteføljen vises også til note 4 om risikoklassifisering av utlån. For beskrivelse av øvrige risikoområder og oppfølging av disse vises til note 2.
ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 13 Grunnfondsbeviskapital og grunnfondsbeviseiere Kredittforeningen for Sparebanker har en grunnfondsbeviskapital på kr 50.000.000,- fordelt på 50.000 grunnfondsbevis pålydende kr 1.000,-. Grunnfondsbevisene er ved utgangen av 2009 eiet av til sammen 49 sparebanker og Eiendomskreditt. Grunnfondsbevisenes omsettelighet er begrenset og betinget av samtykke fra kredittforeningens styre, jfr. allmennaksjeloven 4-15 til 4-17. Grunnfondsbevisene er registrert i Verdipapirsentralen. Grunnfondsbevisene er ikke børsnotert. Grunnfondsbeviseierne med antall grunnfondsbevis er per 31.12.2009: Arendal og Omegns Sparekasse 740 Nesset Sparebank 460 Aurland Sparebank 460 Nøtterø Sparebank 920 Aurskog Sparebank 920 Ringerikes Sparebank 920 Berg Sparebank 460 Rygge Vaaler Sparebank 920 Blaker Sparebank 460 Sauda Sparebank 460 Eiendomskreditt AS 4 460 Skudenes og Aakra Sparebank 460 Etne Sparebank 550 Sparebank 1 Nordvest 1 380 Evje og Hornnes Sparebank 460 Sparebank 1 Buskerud-Vestfold 920 Fana Sparebank 920 Sparebanken Telemark 920 Flekkefjord Sparebank 920 Sparebanken Hardanger 920 Halden Sparebank 460 Sparebanken Hedmark 920 Haltdalen Sparebank 920 Sparebanken Hemne 550 Harstad Sparebank 920 Sparebanken Sogn og Fjordane 3 220 Haugesund Sparebank 920 Sparebanken Vest 2 760 Hegra Sparebank 690 Sparebanken Volda Ørsta 920 Helgeland Sparebank 1 840 Sparebanken Øst 2 760 Hjelmeland Sparebank 920 Spareskillingsbanken 920 Klæbu Sparebank 920 Søgne og Greipstad Sparebank 920 Kvinnherad Sparebank 920 Time Sparebank 920 Larvikbanken 920 Tolga-Os Sparebank 690 Lillesands Sparebank 460 Valle Sparebank 460 Luster Sparebank 460 Vik Sparebank 920 Meldal Sparebank 460 Voss Sparebank 1 840 Modum Sparebank 920 Ørland Sparebank 460 Sparebanken Narvik 920 Åfjord Sparebank 460 Det har ikke vært endringer i eiersammensetningen etter årsskiftet. Soliditet Foreningen har en grunnfondsbeviskapital på kr 50.000.000. -. I tillegg til grunnfondsbeviskapitalen kommer medlemsinnskudd på 3% som trekkes ved utbetaling av lån. Medlemsinnskuddet teller med som ansvarlig kapital med 50% som kjernekapital og 50% som tilleggskapital. Ved utgangen av 2009 utgjorde medlemsinnskuddet kr 310.860.000,- (kr 259.950.000,-). I tillegg har foreningen et ansvarlig lån stort kr 25.000.000,-. Lånet teller med som tilleggskapital i den ansvarlige kapitalen. Etter tillegg av medlemsinnskudd utgjør tellende kjernekapital kr 203.705.359 (kr 177.385.125) og tilleggskapitalen kr 180.430.000 (kr 154.975.000), som gir en total tellende ansvarlig kapital på kr 384.135.359 (kr 332.360.125). Dette gir en kapitaldekning på 23,18% (20,43%), hvorav kjernekapitalen utgjør 12,29% (10,90%). Forvaltningskapital Forvaltningskapitalen utgjorde kr 8.063.005.398 (kr 7.917.478.275) ved utgangen av 2009.
14 ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Personale og arbeidsmiljø Ved utgangen av året var det 7 deltidsansatte personer i Kredittforeningen for Sparebanker. Av disse er 4 menn og 3 kvinner. Antall årsverk i 2009 utgjorde 2,8 (2,4). Sykefraværet har vært 0% av arbeidstiden. Foreningen legger vekt på likestilling mellom kjønn ved rekruttering til stillinger i ledelsen og ved rekruttering til styrende organer. Det legges også vekt på å unngå all form for diskriminering ved ansettelser og i andre sammenhenger. Arbeidsmiljøet anses for godt. Bedriften driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø. Når det gjelder utbetalinger til ansatte og tillitsmenn vises til note 15. Fremtidsutsikter Svak investeringsvekst og fortsatt noe stram kredittpraksis i bankene tilsier at kredittveksten blir moderat i 2010. Det forventes derfor ikke noen sterk vekst i bankenes samlede finansieringsbehov. I 2009 finansierte bankene seg i stor grad gjennom overføring av boliglån til sine boligkredittselskaper som finansierer seg gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Dette var sterkt motivert av den ordningen myndighetene etablerte for bytte av OMF mot statskasseveksler. I praksis er denne ordningen nå faset ut for nye transaksjoner. Imidlertid er prisforskjellen mellom obligasjoner med fortrinnsrett og ordinære bankobligasjoner i ferd med å bli så stor at bankene fortsatt vil ha et klart incitament til å finansiere seg ved overføring av boliglån til OMF-foretak. Til tross for at bankene i stor grad vil bruke sine OMF-foretak, vil mange banker ha så begrenset innskuddsdekning at de også må finansiere seg i det ordinære kapitalmarked. Markedet for ordinære bankobligasjoner vil imidlertid bli mindre og mange investorer vil derfor kunne komme til å fase ut kredittlinjer på mindre banker. Det kan for mindre banker bli særlig vanskelig å oppnå tilstrekkelig lange løpetider i det ordinære obligasjonsmarkedet. Disse forhold, sammen med begrensede lånebehov, kan gjøre det enklere og mer attraktivt å dekke lånebehovet gjennom KfS. Styret forventer derfor stabilt eller moderat økende utlånsvolum gjennom 2010. Bergen, 24. februar 2010. I styret for Kredittforeningen for Sparebanker Trond Tostrup Peter Frølich Elin Sjødin Drange formann nestformann Oddstein Haugen Hans Kjensjord Odd K. Strand Agnar Clausen adm.direktør
ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 15 Resultatregnskap Noter 2009 2008 Renteinntekter og lignende inntekter Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 4 328 561 6 263 353 Renter av utlån til og fordringer på kunder (sparebanker) 11 245 899 345 491 983 407 Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 2 417 367 4 494 344 Sum renteinntekter og lignende inntekter 252 645 273 502 741 104 Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 5 531 344 22 273 874 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer 240 692 940 462 757 600 Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital 2 065 001 2 929 695 Sum rentekostnader og lignende kostnader 248 289 285 487 961 169 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 4 355 988 14 779 935 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader 6 853 6 328 Netto verdiendring og gevinst/tap(-) på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 4 211 287-4 736 173 Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn m.v. 15 2 252 076 1 936 442 Sosiale kostnader 16 319 784 273 603 Administrasjonskostnader 12 1 499 316 1 670 396 Sum lønn og generelle administrasjonskostnader 4 071 176 3 880 441 Avskrivninger av varige driftsmidler 14 8 009 2 748 Andre driftskostnader 191 293 171 653 Resultat av ordinær drift før skatt 4 289 946 5 982 594 Skatt på ordinært resultat 17 1 414 761 1 926 177 Resultat av ordinær drift etter skatt 2 875 185 4 056 417 Disponeringer Overført fra (-)/til opptjent egenkapital 19 185 11 417 Avsatt til utbytte 2 875 000 4 045 000 Sum disponeringer 2 875 185 4 056 417
16 ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Balanse per 31.12. Noter 2009 2008 Eiendeler Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån og fordringer uten avtalt løpetid 13 220 481 598 114 931 584 Utlån til og fordringer på kunder Nedbetalingslån til sparebanker 3, 4, 8 7 705 994 236 7 645 999 234 Sum netto utlån til og fordringer på kunder 7 705 994 236 7 645 999 234 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre 5 64 721 653 61 508 851 Sum sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 64 721 653 61 508 851 Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel 17 1 826 103 2 690 875 Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler 14 8 009 Forskuddsbetalte, ikke påløpte kostnader og opptjente, ikke mottatte inntekter Opptjente, ikke mottatte inntekter 69 981 809 92 339 722 Sum forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 69 981 809 92 339 722 Sum eiendeler 8 063 005 398 7 917 478 275
ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 17 Balanse per 31.12. Noter 2009 2008 Gjeld og egenkapital Sertifikatgjeld 6, 7, 8, 10 499 910 657 497 908 772 Egne ikke-amortiserte sertifikater - 10 000 000 Obligasjonsgjeld 6, 7, 8, 10 7 018 454 550 6 809 628 459 Egne ikke-amortiserte obligasjoner - 250 000 000-173 500 000 Andre langsiktige låneopptak 328 000 000 328 000 000 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 7 586 365 207 7 462 037 231 Annen gjeld 4 208 838 9 303 669 Påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter 77 946 324 101 956 496 Avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser Andre avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 8 523 566 9 129 601 Ansvarlig lånekapital Annen ansvarlig lånekapital 25 000 000 25 000 000 Medlemsinnskudd som skal tilbakebetales 20 310 860 000 259 950 000 Sum ansvarlig lånekapital 20 335 860 000 284 950 000 Sum gjeld 8 012 903 936 7 867 376 997 Egenkapital Innskutt egenkapital Grunnfondsbeviskapital 18, 19, 20 50 000 000 50 000 000 Overkursfond 15 913 15 913 Sum innskutt egenkapital 50 015 913 50 015 913 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 19 85 550 85 366 Sum egenkapital 50 101 463 50 101 279 Sum gjeld og egenkapital 8 063 005 398 7 917 478 275 Utenom balanse Betingede forpliktelser Rentebytteavtaler 9 1 640 000 000 1 335 000 000 Bergen, 24. februar 2010. I styret for Kredittforeningen for Sparebanker Trond Tostrup Peter Frølich Elin Sjødin Drange formann nestformann Oddstein Haugen Hans Kjensjord Odd K. Strand Agnar Clausen adm.direktør
18 ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Kontantstrømoppstilling (1000 kr) 2009 2008 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skatt 4 290 5 983 Ordinære avskrivninger 8 3 Av- og nedskrivninger på verdipapirer - 4 211 4 736 Utbetalinger til leverandører for varer og tjenester - 2 297-909 Utbetaling til ansatte, arbeidsgiveravgift mv. - 2 538-1 899 Utbetaling av renter - 266 829-482 368 Innbetaling av renter 275 012 487 811 Endring i andre tidsavgrensingsposter - 4 380-8 994 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter - 945 4 363 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Utbetaling av nedbetalingslån til sparebanker - 2 716 000-1 609 230 Utbetaling ved kjøp av obligasjoner - 16 002-1 996 Innbetaling ved salg av obligasjoner 17 000 Innbetaling av avdrag på nedbetalingslån 2 656 005 969 000 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter - 58 997-642 226 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved utstedelse av obligasjonsgjeld 2 737 000 1 568 500 Innbetaling av lån fra finansinstitusjoner Innbetaling av medlemsinnskudd 50 910 30 390 Utbetaling ved innfrielse av obligasjonsgjeld - 2 612 672-935 000 Nedbetaling av annen gjeld - 5 701 Utbetaling av utbytte - 4 045-3 425 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 165 492 660 465 Netto kontantstrøm for perioden 105 550 22 602 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse 114 932 92 330 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt 220 482 114 932
ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 19 Noter Note 1 - Regnskapsprinsipper Generelt De anvendte regnskapsprinsippene er i samsvar med kravene i regnskapsloven, aktuelle årsoppgjørsforskrifter og god regnskapsskikk. En del av nedenstående punkter er for tiden ikke aktuelle for Kredittforeningen for Sparebanker, men beskriver den regnskapsmessige behandling hvis postene blir aktuelle i fremtiden. Årsregnskapet følger i hovedsak de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet for 2008. Opplysninger om nærstående parter I samsvar med anbefaling fra Oslo Børs, vil Kredittforeningen for Sparebanker i den utstrekning det er mulig gi de opplysningene som forutsettes i den foreløpige regnskapsstandarden om nærstående parter. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld. Eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet ikke forventes å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet korrigert for over- og underkurs. Langsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendringer. Enkelte poster er vurdert etter andre regler og redegjøres for nedenfor. Utlån. Utlån er ved førstegangs måling vurdert til virkelig verdi med tillegg av direkte transaksjonsutgifter. I perioder etter første måling verdivurderes utlån til amortisert kost etter effektiv rentemetode, som et uttrykk for virkelig verdi på utlånet. Dersom det foreligger objektive bevis for verdifall for enkelte utlån eller grupper av utlån, er lånene nedskrevet. Nedskrivningsbeløp beregnes som forskjell mellom balanseført verdi og nåverdi av fremtidige kontantstrømmer, beregnet etter forventet levetid på lånet. Nedskrivning er klassifisert som tapskostnad. Renteinntekter resultatføres etter effektiv rentemetode. Virkelig verdi - markedsverdi. Verdipapirer som ikke er benyttet til sikringsforretninger, er vurdert til laveste verdi av bokført verdi og markedsverdi. Markedsverdi er satt til omsetningsverdi på børs og der det ikke foreligger børskurser er verdien satt i samarbeid med megler. Sikringsbokføring Sikringsbokføring er benyttet for å oppnå kredittforeningens målsetting om at regnskapet skal reflektere de underliggende økonomiske realiteter av alle transaksjoner. Sikringsbokføring innebærer at verdiendringer på sikringsobjekt og sikringstransaksjon blir bokført i samme periode. Sikringsforretninger har til hensikt å nøytralisere eksisterende rente- eller valutarisiko. For at en avtale skal kunne klassifiseres som en sikringsforretning, kreves det en nær sammenheng mellom prisutviklingen for sikringsforretningen og verdiutviklingen for den posten som sikres. Rente- og valutaavtaler som er benyttet for å sikre balanseposter eller andre finansielle instrumenter, er vurdert i sammenheng med den sikrede posten. Inntekter og utgifter fra disse forretningene resultatføres i samsvar med de postene de sikrer. Gevinst/tap ved salg/innløsning av enkeltposter periodiseres i forhold til den aktuelle sikringsperiode.
20 ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Rentesikring Kredittforeningens renterisiko styres slik at det er størst mulig samsvar mellom rentereguleringstidspunkt for eiendeler og gjeld. Renteposisjonene er knyttet til innlån, utlån, obligasjoner utstedt av andre samt renteinstrumenter. Postene skal samlet gi en renteposisjon innenfor de rammer som til enhver tid er gitt av styret. Rente- og valutaavtaler Kredittforeningen for Sparebanker anvender ulike typer finansielle instrumenter utenom balansen for å styre kredittforeningens rente- og valutarisiko. Rente- og valutaavtaler er avtaler som inngås enten med kunder eller banker om fastsettelse av fremtidige rentevilkår og/ eller valutakurser. Disse avtalene omfatter valutaterminforretninger, valutaswapper, valutaopsjoner, FRAer, REPOer og renteswapper. Alle de inngåtte avtaler er sikringsforretninger. Rente- og valutakursdifferanser i avtalene er periodisert på samme måte som postene sikringsforretningene skal dekke. Verdipapirer Ved kjøp og salg av verdipapirer og finansielle avtaler, benyttes oppgjørsdato som bokføringsdato. Sertifikater og obligasjoner emittert av andre Alle sertifikat- og obligasjonsplasseringer er enten klassifisert som omløpspapirer eller som sikringsportefølje som inngår i styringen av renterisikoen i balansen. Porteføljen av omløpspapirer er vurdert samlet til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Verdien av sikringsporteføljen er i balansen oppført til anskaffelseskost korrigert for periodisert kursdifferanse. Gevinst og tap ved realisasjon blir balanseført og periodisert som en korreksjon til løpende rentekostnader over gjenværende løpetid for det sikrede innlånet. Salgs- og gjenkjøpsavtaler for obligasjoner, hvor erververen av obligasjonene er forpliktet til å selge obligasjonene tilbake til avhenderen, behandles regnskapsmessig som lån. Egne obligasjoner I samsvar med Finanstilsynets forskrifter er oppkjøpte egne ikke-amortiserte obligasjoner fratrukket obligasjonsgjelden med pålydende verdi. Eventuell over- eller underkurs ved tilbakekjøpet amortiseres frem til renteregulering eller forfall for lånet. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost tillagt oppskrivninger og fratrukket nedskrivninger og akkumulerte, ordinære avskrivninger. Ordinære avskrivninger, basert på kostpris tillagt oppskrivninger, er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Dersom driftsmidlenes virkelige verdier er vesentlig lavere enn bokført verdi, og dette skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående, foretas nedskrivning til virkelig verdi. Gjeld Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Overkurs/underkurs Overkurs og underkurs ved utbetaling av utlån balanseføres. Overkurs kostnadsføres og underkurs inntektsføres planmessig lineært som en justering av de løpende renteinntektene frem til forfall på lånet eller første rentereguleringstidspunkt.
ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 21 Ved innfrielse av lån til over- eller underkurs før lånets forfall eller rentereguleringstidspunkt, blir over- eller underkursen balanseført. Overkursen inntektsføres og underkursen kostnadsføres planmessig lineært som en justering av de løpende renteinntektene, frem til lånets opprinnelige forfall eller første rentereguleringstidspunkt. Overkurs eller underkurs ved emisjon av sertifikater og obligasjoner balanseføres og blir resultatført planmessig lineært som en justering av løpende rentekostnader i perioden, frem til sertifikatets/obligasjonens forfall, eventuelt frem til første rentereguleringstidspunkt. Ved kjøp og salg av egne obligasjoner i annenhåndsmarkedet, behandles overkurs og underkurs på tilsvarende måte som ved emisjon av obligasjoner. Inntektsføring av etableringsgebyrer Etableringsgebyrer inntektsføres under andre gebyrer og provisjonsinntekter ved utbetaling av lån dersom gebyrene er lavere enn direkte kostnader ved etablering av lånet. Øvrige gebyrer for etablering av låneavtaler balanseføres og amortiseres over lånets forventede løpetid. Ekstraordinære poster Ekstraordinære poster er poster som er av uvanlig natur, som ikke opptrer regelmessig og som er vesentlige i forhold til virksomheten. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattepliktige inntekt og formue, mens endringen i utsatt skatt beregnes på grunnlag av de midlertidige forskjellene mellom det regnskapsmessige resultat og den skattepliktige inntekt. Den utsatte skatteforpliktelsen er vist som egen post under avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser. Utsatt skattefordel vises som egen post under immaterielle eiendeler. Note 2 Styring og kontroll av risiko Styret legger vekt på at selskapet skal ha en lav risikoprofil i tråd med foreningens strategidokument. Foreningen har en rutinemessig gjennomgang av risikoområder og kapitalbehov knyttet til disse gjennom en årlig oppdatering av dokumentet for totalkapitalberegning (ICAAP). ICAAP-dokumentet gir en oversikt over KfS sine metoder for evaluering av risikoprofil og kapitalbehov i henhold til gjeldende regelverk og resultatene av denne evalueringen. Dokumentasjonen og prosessen bak denne er ment å underbygge styrets evaluering og tilpasning av risikonivået i selskapet og bidra til at styret på en kvalifisert måte sikrer at foreningen har en ansvarlig kapital som er tilstrekkelig i forhold til risikonivå og regulatoriske krav. ICAAP-dokumentet skal videre dekke myndighetenes krav til dokumentasjon av kapitalbehovet i KfS. ICAAP-dokumentet er vedtatt av styret som er ansvarlig for prosessen med å vurdere samlet kapitalbehov i forhold til foreningens risikoprofil så vel som strategien for å opprettholde et tilfredsstillende kapitalnivå. Omfang og metodikk er søkt tilpasset selskapets størrelse og kompleksitet. Med de forutsetninger som ligger til grunn, viser vurderingene og beregningene at foreningen vil ha tilstrekkelig ansvarlig kapital til å dekke minimumskravet, samt en tilstrekkelig buffer i forhold til kravene i Basel II, Pilar 2. Kvaliteten på foreningens risikostyring, sett i sammenheng med foreningens beskjedne omfang og kompleksitet, vurderes på bakgrunn av ICAAP-prosessen som meget tilfredsstillende. Gjennom ICAAP prosessen er gjennomført en vurdering av kapitalbehov knyttet til følgende risikoområder: Operasjonell risiko Kredittrisiko Konsentrasjonsrisiko Likviditetsrisiko Markedsrisiko