ÅRSRAPPORT KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 1

Transkript

1 Årsrapport 2010

2

3 ÅRSRAPPORT KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 1 Innhold Side Beskrivelse av Kredittforeningen for Sparebanker... 2 Virksomhetsbeskrivelse... 2 Juridisk struktur, organer og ledelse Forretningsmessig risiko.. 5 Egenkapitalbevispolitikk Finansielle nøkkeltall... 7 Årsberetning... 8 Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter Styrende organer og organisasjon Revisjonsberetning Kontrollkomitéens beretning Vedtekter for Kredittforeningen for Sparebanker... 39

4 2 ÅRSRAPPORT KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Beskrivelse av Kredittforeningen for Sparebanker ( KfS ) Visjon og mål Kredittforeningens formål er etter vedtektene å yte mellomlange og langsiktige lån til medlemmene som bare kan være norske sparebanker. Kredittforeningen låner inn midler fra kapitalmarkedet og kanaliserer disse til bankene. Gjennom dette bidrar man til å redusere bankenes likviditets- og refinansieringsrisiko og samtidig skaffe dem rimeligere innlån. Etablering Eiendomskreditt AS som eies av 78 sparebanker fra alle grupperinger, tok initiativet til etableringen av Kredittforeningen for Sparebanker som ble stiftet i Eierandelskapitalen på NOK 50 mill. ble tegnet av Eiendomskreditt AS og 49 sparebanker. Kredittforeningen for Sparebanker er registrert i enhetsregisteret og foretaksregisteret med organisasjonsnummer Offentlig godkjenning og tilsyn Kredittforeningen for Sparebanker er underlagt Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner av 10. juni 1988 nr 40 med tilhørende forskrifter. Vedtektene er godkjent av Finanstilsynet på vegne av Finansdepartementet og kan ikke endres uten samtykke fra Finanstilsynet. Virksomheten overvåkes og kontrolleres av Finanstilsynet. Virksomhetsbeskrivelse Utlån Lån fra Kredittforeningen for Sparebanker gis som gjeldsbrevlån direkte til bankene uten noen mellomledd. Utlån til bankene blir gitt med like lang løpetid som de korresponderende innlån. Normalt antas løpetiden å ligge mellom 2 og 10 år. Lånene løper uten avdrag til forfall. Produktene vil for øvrig være standardiserte og normalt med rentefastsettelse for 3 måneder om gangen. Styret fastsetter en kredittramme på den enkelte bank. For å få en kredittramme må en bank ha rating på BBBeller bedre i et flertall av de ratinger som kredittforeningen bruker ved kredittvurdering og rangering av bankene. For tiden anvendes 6 ulike ratinger. En bank som oppfyller dette kriteriet vil likevel kunne bli nektet lån dersom særlige nye risikoforhold tilsier det. Allerede innvilgede lån løper imidlertid til forfall selv om en bank skulle bli nedgradert slik at den ikke får innvilget nye lån. Etter de regler styret har fastsatt kan en bank få en kredittramme på inntil bankens tellende ansvarlige kapital. En bank kan likevel ikke få større låneramme enn den ansvarlige kapital i KfS. Låneopptak innenfor den enkelte banks totale kredittramme vil kunne bli begrenset av gjeldende regler for største enkeltengasjement, jfr. Finansieringsvirksomhetslovens 2 10 og tilhørende forskrift. Den enkelte bank må, innenfor sin samlede kredittramme, fordele sine låneopptak i kredittforeningen på flere ulike forfallstidspunkter for å redusere refinansieringsrisikoen. For tiden gjelder at et enkelt låneopptak ikke kan utgjøre mer enn 1/3-del av bankens kredittramme i kredittforeningen.

5 ÅRSRAPPORT KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 3 Ved utbetaling av lån trekkes et medlemsinnskudd på 3% av lånebeløpet. Etter at lånet er innfridd blir medlemsinnskuddet tilbakebetalt under gitte forutsetninger som er nærmere angitt i kredittforeningens vedtekter. Blant forutsetningene er at lånet ikke skal ha påført kredittforeningen tap. I praksis betyr dette at en låntakerbank ikke vil påføre kredittforeningen tap med mindre banken går overende med en underbalanse på mer enn 3% av bankens gjeld. Sist en sparebank gikk overende og ble avviklet var i (Tiller Sparebank). Kredittforeningen for Sparebanker er i utgangspunktet et non-profit foretagende. Den del av inntektene fra lånemargin, avkastning på kapital etc. som overstiger kostnader, tap, utbytte på Eierandelskapitalen og skatt, tilbakebetales derfor til låntakerne i form av en renterefusjon. Det gjennomføres en prisdifferensiering mellom låntakerne slik at de som er best ratet gjennom eksterne ratinger, får en lavere pris enn de som er svakest ratet. Gjennom dette får man også med godt ratede banker som låntakere. Dermed blir gjennomsnittlig porteføljekvalitet høyere, antall låntakere stiger slik at risikospredningen bedres, og samlet lånevolum stiger. Disse tre faktorene bidrar hver for seg til lavere innlånspriser. Samtidig vil økt volum gi lavere marginbehov. I sum bidrar derfor prisdifferensieringen over tid til lavere gjennomsnittlige priser for alle låntakerne. Innlån Utlånene finansieres gjennom utleggelse av obligasjonslån i det norske marked. Kredittforeningen vil også kunne låne i sertifikatmarkedet. På sikt kan det også bli aktuelt og delvis finansiere virksomheten i de internasjonale kapitalmarkeder. Obligasjonslån som legges ut i det norske marked vil som hovedregel bli notert på Oslo Børs eller ABM (Alternative Bond Market). De viktigste kjøperne av obligasjonslån og sertifikater vil være pengemarkeds- og obligasjonsfond, forsikringsselskaper, pensjonskasser, trygdeforvaltning og banker. All gjeld i KfS, unntatt ansvarlig lån, er likestilt. For at Kredittforeningen for Sparebanker skal misligholde lån må samtlige av følgende forhold inntreffe: a) En eller flere av sparebankene i KfS utlånsportefølje misligholder sine forpliktelser (i seg selv lite sannsynlig grunnet høy kredittverdighet for norske sparebanker) b) Banken som misligholder blir 1) ikke overtatt av annen bank og 2) ikke reddet av Sikringsfondet og banken blir satt under offentlig administrasjon og det vedtas at også bankens senior kreditorer må ta et tap. c) Bankens senior kreditorer må påføres tap på mer enn 3% før KfS får et reelt tap fordi medlemsinnskuddet på 3% ikke betales tilbake ved mislighold. d) Det reelle tapet som blir påført KfS må 1) overstige resultat før renterefusjon og tap, deretter 2) overstige alle medlemsinnskuddene på 3%, deretter 3) overstige hele eierandelskapitalen på NOK 50 mill., og deretter i tillegg overstige ansvarlig lån på NOK 25 mill. e) KfS eiere og medlemsbanker velger å ikke oppkapitalisere foreningen, men lar den heller bli satt under administrasjon. Kapitalforvaltning I forvaltning av kredittforeningens egne midler legges det stor vekt på sikkerhet og forutsigbar avkastning. Kredittforeningens egne midler plasseres derfor i det vesentligste i utlån til / innskudd i bank og omsettelige rentebærende papirer av god kvalitet.

6 4 ÅRSRAPPORT KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Soliditet Kredittforeningens ansvarlige kapital kan bestå av eierandelskapital, egne fond, medlemsinnskudd og tidsbegrensede ansvarlige lån. Medlemsinnskudd på 3% trekkes ved utbetaling av lån og tilbakebetales etter innfrielse av lånene under forutsetninger som er angitt i vedtektene. Således blir kredittforeningen automatisk kapitalisert opp etter hvert som utlånsportefølje og forvaltningskapital vokser. Under forutsetning av at det ikke oppstår tap som ikke kan dekkes av løpende inntjening vil kapitaldekningen ikke kunne komme lavere enn 15%. Kapitaldekning, uten hensyn til tidsbegrenset ansvarlig lån, er beregnet å utvikle seg omtrent slik: Forvaltningskapital Kapitaldekning NOK 5 milliarder 19,0 % NOK 10 milliarder 16,7 % NOK 15 milliarder 15,9 % NOK 20 milliarder 15,5 % Beregningen er basert på at medlemsinnskudd knyttet til siste års innfrielser er blitt tilbakebetalt. Før tilbakebetaling vil kapitaldekningen bli høyere. Juridisk struktur, styrende organer og ledelse Beskrivelse av juridisk struktur Kredittforeningen for Sparebanker er organisert som en kredittforening. Konsesjon til å opprette Kredittforeningen for Sparebanker er gitt av Finansttilsynet med hjemmel i Lov om Finansieringsvirksomhet 3 3 første ledd. Konsesjonen er gitt på nærmere angitte vilkår. En kredittforening, som er organisert etter samvirkeprinsippet, vil ikke ha eiere på samme måte som for eksempel et aksjeselskap. I en slik forening vil ikke avkastning på egenkapitalen, men brukernytten være det bærende motiv for virksomheten. Brukerne, eller medlemmene, vil i fellesskap være eiere av foreningen uten at det enkelte medlem har eierskap til noen definert andel av egenkapitalen. Kredittforeningen er etablert med en eierandelskapital på NOK 50 millioner. Videre øking i ansvarlig kapital vil i all hovedsak skje gjennom innbetaling av medlemsinnskudd i forbindelse med utbetaling av lån til sparebankene. Styrende organer Representantskapet er kredittforeningens høyeste organ. Foreningen er gitt dispensasjon etter FIL 3 10 til å ha et representantskap som består av 8 medlemmer. Det velges 4 varamedlemmer. 2 av representantskapets medlemmer og 1 av varamedlemmene skal velges av egenkapitalbeviseierne. Styret består etter vedtektene av minst fem og høyst syv medlemmer som velges for 2 år om gangen og inntil to varamedlemmer som velges for ett år. Minst en fjerdedel av styrets medlemmer må tilfredsstille kravet om ikke å være ansatt eller ha tillitsverv i andre finansinstitusjoner. Kontrollkomiteen består av tre medlemmer og ett varamedlem.

7 ÅRSRAPPORT KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 5 Administrasjonssamarbeid For å kunne tilby medlemsbankene attraktive lånevilkår er det av stor betydning at foreningen kan drives med lave kostnader. Ettersom foreningen i stor grad vil drive en grossistvirksomhet vil det være relativt få men store transaksjoner. Dette krever høy kompetanse men få ansatte. Av denne grunn har kredittforeningen funnet det formålstjenlig å inngå avtale om administrasjonssamarbeid med Eiendomskreditt AS som innehar den nødvendige kompetanse, ressurser og systemer til å håndtere foreningens behov. Eiendomskreditt er et kredittforetak som er eiet av sparebanker over hele landet. Eiendomskreditt yter pantelån til finansiering av boliger og næringseiendom. Selskapet finansierer seg i hovedsak i obligasjonsmarkedet og har høy kompetanse innenfor alle viktige virksomhetsområder for kredittforetak. Gjennom sin eierstruktur har Eiendomskreditt god kunnskap om sparebankenes behov for lånefinansiering. Avtalen om samarbeid som er inngått mellom Kredittforeningen for Sparebanker og Eiendomskreditt AS, innebærer at Eiendomskreditt AS vil ha det daglige ansvaret for en rekke funksjoner. Etter avtalen vil også 3 av lederne i Eiendomskreditt ha deltidsansettelse i kredittforeningen og avtalen regulerer også dette forholdet. Ledelsen i kredittforeningen Som administrerende direktør i foreningen er Agnar Clausen (71), Bergen ansatt i en deltidsstilling. Han fratrer våren Arbeidet med å tilsette ny administrerende direktør pågår. Følgende ledere i Eiendomskreditt er deltidsansatt i Kredittforeningen for Sparebanker: Adm. direktør Svein Erik Buck (64) er siviløkonom og har ledet Eiendomskreditt AS fra det ble stiftet i Han var fra 1976 til 1996 nestleder og stedfortreder for administrerende direktør i Vestenfjelske Bykreditt AS hvoretter han var direktør i Norgeskreditt AS til han sluttet i 1997 for å etablere Eiendomskreditt AS. Finansdirektør Lars W. Lynngård (50) er siviløkonom og har vært ansatt i Eiendomskreditt fra Før det har han vært ansatt i Vestenfjelske Bykreditt AS fra 1987 til 1996 som bl.a. finanssjef og i Norgeskreditt AS som avdelingsdirektør fra 1996 til Økonomidirektør Johan K. Lyngvær (60) er siviløkonom og autorisert regnskapsfører. Han har vært ansatt i Eiendomskreditt AS fra 1998 og har fra 1983 hatt tilsvarende stillinger i henholdsvis Vestenfjelske Bykreditt AS og Norgeskreditt AS. Da Vestenfjelske Bykreditt AS inntil 1991 var en kredittforening, har både de tre ovennevnte og de fleste andre ansatte i Eiendomskreditt lang erfaring fra denne organisasjonsformen. Forretningsmessig risiko Debitors betalingsevne Kredittforeningen for Sparebanker vil ha en risiko knyttet til den enkelte låntakerbanks evne til å betjene sine lån. Med den skjerping av krav til styring, kontroll og soliditet som har funnet sted gjennom årene, og det tilsyn som bankene i dag er underlagt, anses risikoen for betalingsmislighold og tap som liten.

8 6 ÅRSRAPPORT KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Refinansierings- og likviditetsrisiko I Kredittforeningen for Sparebanker er det naturlig å skille mellom refinansieringsrisiko og likviditetsrisiko. Utlån til bankene blir gitt med like lang løpetid som de korresponderende innlån. Ved forfall er det en prioritert oppgave å tilby bankene refinansiering. Kredittforeningen har imidlertid ingen plikt til å sikre slik refinansiering av bankenes lån og foreningen har derfor selv ingen refinansieringsrisiko. Denne ligger hos bankene. Likviditetsrisiko er primært knyttet til muligheten for at en eller flere banker ikke klarer å innfri lån på forfallsdato dersom kredittforeningen ikke skulle bli i stand til å tilby full refinansiering på forfallsdato. I tillegg har man risikoen for feil i den enkelte bank som gir forsinket tilbakebetaling av forfalte lånebeløp. Minimal likviditetsrisiko er et viktig element i kredittforeningens driftskonsept. Det er derfor for begge typer likviditetsrisikoer etablert retningslinjer, oppfølgingsprosedyrer og andre tiltak, herunder krav til likviditetsreserver, som skal bidra til å sikre obligasjonseierne rettidig betaling. På lang sikt vil en homogen lavrisiko utlånsmasse som lett kan avhendes, representere en ytterligere likviditetsmessig sikkerhet for kredittforeningens kreditorer. Renterisiko Kredittforeningen for Sparebanker vil ikke ha nevneverdig renterisiko. Eventuelle avvik i bestemmelser om renteregulering på inn- og utlån blir dekket via sikringsforretninger på og utenfor balansen. Valutarisiko Kredittforeningen har i dag ingen aktivitet i annen valuta enn norske kroner og har ikke valutarisiko. Kapitalforvaltning Kredittforeningens kapital er i all hovedsak plassert i rentebærende aktiva med lav kredittrisiko og innenfor fastsatte kredittrammer. Det vil dog være en markedsrisiko knyttet til endring i kredittmarginer. Egenkapitalbevispolitikk I utgangspunktet vil kredittforeningen generere et betydelig overskudd. Dette overskuddet reduseres imidlertid gjennom utbetaling av en renterefusjon til låntakerne slik at den faktiske margin som disse betaler blir redusert. Renterefusjonen beregnes slik at eierne av egenkapitalbevisene først skal få et utbytte i tråd med de utbyttemål som var beskrevet i egenkapitalbevisemisjonen. Her var det lagt til grunn at kredittforeningen, etter renterefusjon til låntakerne, skal sitte igjen med et skattbart overskudd som minst tilsvarer: Risikofri rente 1 (statsrente) pluss: ca. 1,0%-poeng i år hvor gj.sn. lånevolum 2 er ca. 2,0%-poeng i år hvor gj.sn. lånevolum er ca. 3,0%-poeng i år hvor gj.sn. lånevolum er ca. 5,0%-poeng i år hvor gj.sn. lånevolum er ca. 6,0%-poeng i år hvor gj.sn. lånevolum er mill mill mill mill mill og mer Disse overskuddene skal etter intensjonen i sin helhet fordeles på skatt og utbytte. Etter dagens skattesats på 28% skal altså utbytte etter hvert komme opp i: (Risikofri rente + 6,0%-poeng) X (100% - 28%). Disse intensjoner om overskudd og utbytte beskrives i låneavtalene mellom kredittforeningen og låntakerbankene 1 Risikofri rente for hvert år basert på gjennomsnittet av 3 måneders statsrente gjennom året (13 målinger) 2 Gjennomsnittlig lånevolum er lik summen av lånesaldoene ved utløpet av hver måned dividert på 12

9 ÅRSRAPPORT KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 7 Finansielle nøkkeltall (1.000 kr) Resultat Netto renteinntekter før renterefusjon Renterefusjon Netto renteinntekter Øvrige driftsinntekter 150 Driftskostnader Nedskrivning(-) tilbakeførte nedskrivninger på verdipapirer Resultat av ordinær drift/resultat før skatt Skattekostnad Resultat etter skatt Balanse per Sikringsobligasjoner, kortsiktige plasseringer og diverse fordringer Brutto utlån Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Sum eiendeler Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Andre avsetninger Ansvarlig lånekapital Bokført egenkapital Forvaltningskapital Gjennomsnittlig forvaltningskapital Beregningsgrunnlag for kapitaldekning Tellende ansvarlig kapital Kjernekapital Kapitaldekning 24,80% 23,18% 20,43 % 20,74 % 24,74 % Nøkkeltall (i % av GFK) Netto renteinntekter før renterefusjon 0,15% 0,16% 0,31 % 0,25 % 0,21 % - Renterefusjon 0,05% 0,11% 0,12 % 0,12 % 0,08 % Netto renteinntekter 0,10% 0,05% 0,19 % 0,13 % 0,13 % Driftskostnader 0,05% 0,05% 0,05 % 0,04 % 0,05 % Resultat før skatt 0,06% 0,05% 0,08 % 0,08 % 0,08 % Resultat etter skatt 0,04% 0,04% 0,05 % 0,05 % 0,06 %

10 8 ÅRSRAPPORT KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Årsberetning Resultatregnskapet KfS er i utgangspunktet et non-profit foretak hvor formålet er å skaffe medlemsbankene så gunstige innlån som mulig. Resultatet utover betjening av egenkapitalen blir derfor tilbakebetalt til låntakerne i form av renterefusjon. Endelig beslutning om utbetaling av renterefusjonen foretas først ved disponering av resultatet ved utgangen av året Fortsatt drift er lagt til grunn for regnskapet. Tall for 2009 er angitt i parentes. Resultat av ordinær drift etter skatt var kr ,- i 2010 (kr kr ,-). Dette resultatet utgjør 0,04% (0,04%) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Netto renteinntekter utgjorde kr ,- (kr ,-). Det er da avsatt kr ,- (kr ,-) i renterefusjon til låntakerne. Før avsetning av renterefusjon utgjorde netto renteinntekter kr ,- (kr ,-). Regnet i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 0,15% (0,16%) før renterefusjon og 0,10% (0,05%) etter renterefusjon. Foreningen holder en andel av sine likviditetsreserver i form av obligasjoner utstedt av norske banker. Dette ga gevinst i form av tilbakeføring av tidligere nedskrivninger på porteføljen på kr ,- i Tilsvarende tall var for 2009 kr ,-. Lønn og generelle administrasjonskostnader var kr ,- i 2010 mot kr ,- i Totale driftskostnader var kr ,- i 2010 mot kr ,- i 2009 og utgjorde 0,05% (0,05%) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Resultat før skatt var kr ,- (kr ,-) og utgjorde 0,05% (0,05%) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Dette tilsvarer en avkastning på gjennomsnittlig egenkapital på 8,53% (8,58%) som tilsvarer 6,39% (6,62%) poeng over risikofri rente. Årets skattekostnad utgjør kr ,- mot kr ,- i Årets resultat etter skatt utgjør kr ,- og gir en avkastning på gjennomsnittlig eierandelskapital på 5,85% (5,75%). Disponering av resultatet Av årets resultatet foreslås kr ,- avsatt til utbytte (5,85%) og resten kr , foreslås overført til annen egenkapital. Den frie egenkapitalen utgjør etter dette kr ,-. Utlån Kredittforeningen for Sparebanker gir kun lån til norske sparebanker. KfS ble etablert av Eiendomskreditt i samarbeid med 49 sparebanker for å kanalisere funding fra kapitalmarkedene til sparebankene. Særlig har de mindre og mellomstore sparebankene hatt behov for en alternativ fundingkilde. Forventningene er at KfS på sikt også skal kunne bidra med konkurransedyktige vilkår til større sparebanker. Gjennom sin konstruksjon skal KfS oppnå bedre rating enn gjennomsnittet av bankene og dermed kunne formidle funding med lengre løpetid og relativt bedre vilkår. Konsolideringen innenfor sparebankvesenet har fortsatt i Ved utgangen av 2010 var det 114 sparebanker i Norge som er 5 mindre enn i De siste 10 år har antallet sparebanker blitt redusert med 18 banker. Ny lovgiving som gjør det lettere for sparebanker å slå seg sammen og stadig økende kompleksitet og krav til bankvirksomhet vil trolig medføre at konsolideringen i sparebanksektoren fortsetter.

11 ÅRSRAPPORT KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 9 Kredittvurdering Det er til dels store forskjeller mellom sparebankene. Forvaltningskapitalen varierer fra noen få hundre millioner til godt over 100 milliarder. Likeledes har noen banker en innskuddsdekning på over 100% mens andre banker må finansiere nærmere 60% av sine utlån i kapitalmarkedet. Til tross for betydelige forskjeller i størrelse og virksomhet må sparebankene generelt betraktes som en meget homogen sektor. Alle sparebanker er gjenstand for offentlig tilsyn (Finanstilsynet) som stiller krav til forsvarlig drift, herunder krav til egenkapital og risikohåndtering. Ut over dette er bankenes drift gjenstand for markedets og offentlighetens oppmerksomhet. Norske sparebanker må karakteriseres som en meget solid kundegruppe. De senere år har det skjedd store forandringer innenfor sektoren. Konkurransen øker og offentlige krav og reguleringer gjør det mer krevende å drive bank. Fremveksten og bruk av kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett har medført at banker i stadig større grad overfører sikre utlån til kredittforetakene. Dette medfører at risikoprofilen på de aktiva som blir igjen på bankens balanse endres og trolig øker. Risikoen knyttet til KfS sine utlån kan endres som en følge av denne utviklingen. Kredittforeningen for Sparebanker benytter en enkel modell for kredittvurdering av sparebankene. KfS sin vurdering legger til grunn den rating den enkelte sparebank har fra Nordea Markets, SEB Merchant Banking, First Securities Fokus Markets, Pareto Securities og DnB NOR Markets. For at en bank skal kunne låne i foreningen er kravet at banken har investment grade rating det vil si minimum BBB- karakter - fra minst fire av de seks over nevnte meglerhus. KfS baserer seg på at endringer i bankenes risikoprofil fanges opp i de eksterne ratinger. Utlånsutvikling Bankenes overføring av boliglån til kredittforetak skjøt fart i Dette synliggjøres gjennom at Kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett økte utestående obligasjonsgjeld notert på Oslo Børs/ABM med NOK 166 mrd. i Disse tallene innebærer et betydelig redusert behov for usikrede innlån til bankene. Dette har medført at etterspørselen etter lån i KfS vært noe lavere i 2010 sammenlignet med Lavere etterspørsel, og det forhold at et rekordhøyt utlånsvolum på NOK mill kom til forfall i 2010, har medvirket til at netto utlån ble redusert med NOK 544 mill (7,1%) i Totalt ble det i 2010 utbetalt nye lån på til sammen NOK mill. mot NOK mill. i Det er i 2010 gjennomført 24 lånetransaksjoner og utbetalt 68 lån. Tilsvarende i 2009 var 16 lånetransaksjoner og 88 lån. Det er i 2010 kommet til 1 ny låntaker mens 6 låntakere har nedbetalt sine lån. I tillegg har 2 banker fusjonert, slik at det nå er 72 låntakere i foreningen med til sammen 243 lån med et samlet volum på NOK mill. Av lånene som ble utbetalt i 2010 var 76% med løpetid på tre år eller mer mot 81% i Fordeling av lån etter utbetalingsår og forfall (mill kr) Antall Forfall Forfall Forfall Forfall Forfall lån Totalt Sum

12 10 ÅRSRAPPORT KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Engasjementsstørrelse Mill. kr % Antall Antall Mill. kr % banker banker 0 10 mill. 20 0,3% ,4% mill % % mill % % mill % % mill % % 12 Over 100 mill % % 32 Sum % % 79 Gjennomsnittlig engasjementsstørrelse er per kr 99,5 mill. (kr 97,5 mill.) Lånegrense Generelt gjelder at banker innvilges en kredittramme lik bankens ansvarlige kapital. Ingen bank kan ha en ramme som overstiger den ansvarlige kapital i KfS eller de maksimale utlånsbegrensninger som gjelder for store engasjementer i KfS. Største tillatte engasjementstørrelse ved årsskiftet vil etter disse regler kunne utgjøre ca. NOK 377 mill. Maksimalt beløp knyttet til et enkelt forfallstidspunkt er for den enkelte bank fastsatt til 1/3-del av bankens låneramme. Låntakere gruppert etter forvaltningskapital og lån Antall låntakere Samlet lån Utnyttelse låneramme Forvaltningskapital over 10 mrd % Forvaltningskapital 5-10 mrd % Forvaltningskapital 3 5 mrd % Forvaltningskapital 1 3 mrd % Forvaltningskapital under 1 mrd % Sum % Utlånsvilkår Kredittforeningen har for lån utbetalt før en gjennomsnittlig utlånsmargin på 0,10%-poeng. For lån utbetalt fra og med 2007 har KfS en gjennomsnittlig utlånsmargin på 0,05%-poeng. Bankene som søker lån rangeres internt basert på fem eksterne ratinger. Lånsøkerne fordeles deretter i fem lånegrupper med ulikt marginpåslag. Marginforskjellen mellom hvert trinn (lånegruppe) vil variere med låntakere og løpetid og vil i vesentlig grad reflektere prisforskjellene i markedet. Margintabell Lånegruppe Andel av Utlånsvolum Margin*) Lånegruppe 1 20% - 0,09%-poeng Lånegruppe 2 20% - 0,02%-poeng Lånegruppe 3 20% + 0,05%-poeng Lånegruppe 4 20% + 0,12%-poeng Lånegruppe 5 20% + 0,19%-poeng *) Marginpåslag utover innlånskostnad i KfS. Tap og nedskrivning på grupper av utlån Norske sparebanker må karakteriseres som en meget solid kundegruppe. Bankene er underlagt tilsyn av Finanstilsynet og de krav som stilles til bankenes risikostyring, likviditet og soliditet er blitt betydelig skjerpet gjennom de senere år. Dette, sammen med den faktiske tapshistorikk på lån til sparebanker, gjorde at det ved inngangen til året ikke var foretatt noen nedskrivning på grupper av lån. Gjennom året har bankenes tap vært lave og likviditetssituasjonen er god. Det er derfor heller ikke i 2010 foretatt nedskrivninger på grupper av lån til banker.

13 ÅRSRAPPORT KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 11 Utviklingen i kapitalmarkedet Finansmarkedene har vært velfungerende i Aksjemarkedet har steget med 18% og likviditeten i pengeog obligasjonsmarkedet har vært god. Denne situasjonen har likevel ikke blitt reflektert i lavere kredittspreader slik en kunne forvente. Mye av årsaken til dette har vært økt bekymring for gjeldssituasjonen i flere europeiske land, særlig Hellas, Irland, Portugal og til dels Spania. Disse landene opplever svært høye lånekostnader og har mottatt nødhjelp fra de øvrige euro-landene. Situasjonen påvirker direkte lånekostnadene som bankene i de kriserammede landene må betale og har en smitteeffekt inn i det norske obligasjonsmarkedet. I tillegg råder en usikkerhet rundt innføring av nytt regelverk for likviditetskrav og finansieringsstruktur for bankene fremover. Rentenivået har vært relativt stabilt gjennom året. Sentralbanken har kun endret renten en gang da renten ble hevet med 0,25%-poeng til 2,00% i mai. Som følge av stabile styringsrenter har også korte pengemarkedsrenter holdt seg relativt stabilt. Usikkerhet om den økonomiske utviklingen fremover har gitt noe større bevegelser i lange renter der 10-års swaprente har beveget seg mellom 4,75% og 4,00%. Ved utgangen av året er 3 mnd nibor rente 2,60% og 10 års swaprente 4,40%. Innlånsvirksomheten Selv om Kredittforeningen for Sparebanker hadde noe nedgang i utlån i 2010 har innlånsaktiviteten vært høy. Utlån tilsvarende NOK mill kom til refinansiering i 2010 og det ble utbetalt totalt NOK mill som refinansiering av løpende lån og nye lån. For å finansiere de nye utlånene har foreningen lagt ut 8 nye sertifikatog obligasjonslån i 2010 med løpetider mellom 1 år og 5 år. Brutto er det emittert sertifikater pålydende NOK 330 mill og obligasjoner pålydende NOK mill. Netto utestående verdipapirgjeld er redusert med NOK 681 mill. KfS ønsker å bidra til at obligasjoner utstedt av foreningen oppfattes som attraktive verdipapirer, ved utstedelse av obligasjoner i store serier, med varierende løpetider og rentebetingelser, og ved at obligasjonene blir noterte på Oslo Børs eller ABM (Alternative Bond Market) Innlånsstruktur (Mill. kroner per ) Sertifikatlån Obligasjonslån Andre langsiktige innlån Sum Kapitalforvaltningen Kredittforeningens kapital plasseres i utlån, bankinnskudd og i rentebærende papirer utstedt av den norske stat, kommuner, banker, kredittforetak samt av solide norske ikke finansielle foretak innenfor fastsatte kredittrammer. Kredittforeningen har ikke investert i aksjer eller egenkapitalbevis. Risiko og risikostyring Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring og kontroll av risiko. For Kredittforeningen for Sparebanker vil kredittrisikoen være den dominerende risiko, både isolert og ved at den har innflytelse på likviditetsrisikoen. At det ikke har forekommet tap på ordinære lån til sparebanker på mer enn 75 år understreker den lave risiko som foreligger i utgangspunktet. Dette er ytterligere redusert ved at Finanstilsynet de senere år har skjerpet kravene til soliditet og likviditetsstyring. For kredittområdet er risikostyringen i Kredittforeningen ytterligere ivaretatt gjennom kredittpolicy og regelverk som er fastsatt av styret og som skal sikre en særskilt lav risikoprofil. Når det gjelder risikonivå i utlånsporteføljen vises også til note 4 om risikoklassifisering av utlån. For beskrivelse av øvrige risikoområder og oppfølging av disse vises til note 2. Eierandelskapital og egenkapitalbeviseiere Kredittforeningen for Sparebanker har en eierandelskapital på kr ,- fordelt på egenkapitalbevis pålydende kr 1.000,-.

14 12 ÅRSRAPPORT KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Egenkapitalbevisene er ved utgangen av 2010 eiet av til sammen 49 sparebanker og Eiendomskreditt. Egenkapitalbevisenes omsettelighet er begrenset og betinget av samtykke fra kredittforeningens styre, jfr. allmennaksjeloven 4-15 til Egenkapitalbevisene er registrert i Verdipapirsentralen. Egenkapitalbevisene er ikke børsnotert. Egenkapitalbeviseierne med antall egenkapitalbevis er per : Arendal og Omegns Sparekasse 740 Nesset Sparebank 460 Aurland Sparebank 460 Nøtterø Sparebank 920 Aurskog Sparebank 920 Sparebank 1 Ringerike-Hadeland 920 Berg Sparebank 460 Rygge Vaaler Sparebank 920 Blaker Sparebank 460 Sauda Sparebank 460 Eiendomskreditt AS Skudenes og Aakra Sparebank 460 Etne Sparebank 550 Sparebank 1 Nordvest Evje og Hornnes Sparebank 460 Sparebank 1 Buskerud-Vestfold 920 Fana Sparebank 920 Sparebanken Telemark 920 Flekkefjord Sparebank 920 Sparebanken Hardanger 920 Halden Sparebank 460 Sparebanken Hedmark 920 Haltdalen Sparebank 920 Sparebanken Hemne 550 Harstad Sparebank 920 Sparebanken Sogn og Fjordane Haugesund Sparebank 920 Sparebanken Vest Hegra Sparebank 690 Sparebanken 1 Søre Sunnmøre 920 Helgeland Sparebank Sparebanken Øst Hjelmeland Sparebank 920 Spareskillingsbanken 920 Klæbu Sparebank 920 Søgne og Greipstad Sparebank 920 Sparebank 1 SR-bank 920 Time Sparebank 920 Larvikbanken 920 Tolga-Os Sparebank 690 Lillesands Sparebank 460 Valle Sparebank 460 Luster Sparebank 460 Vik Sparebank 920 Meldal Sparebank 460 Voss Sparebank Modum Sparebank 920 Ørland Sparebank 460 Sparebanken Narvik 920 Åfjord Sparebank 460 Det har ikke vært endringer i eiersammensetningen etter årsskiftet. Soliditet Foreningen har en eierandelskapital på kr I tillegg til eierandelskapitalen kommer medlemsinnskudd på 3% som trekkes ved utbetaling av lån. Medlemsinnskuddet teller med som ansvarlig kapital med 50% som kjernekapital og 50% som tilleggskapital. Ved utgangen av 2010 utgjorde medlemsinnskuddet kr ,- (kr ,-). I tillegg har foreningen et ansvarlig lån stort kr ,-. Lånet teller med som tilleggskapital i den ansvarlige kapitalen. Etter tillegg av medlemsinnskudd utgjør tellende kjernekapital kr (kr ) og tilleggskapitalen kr (kr ), som gir en total tellende ansvarlig kapital på kr (kr ). Dette gir en kapitaldekning på 24,80% (23,18%), hvorav kjernekapitalen utgjør 13,20% (12,29%). Forvaltningskapital Forvaltningskapitalen utgjorde kr (kr ) ved utgangen av 2010.

15 ÅRSRAPPORT KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 13 Personale og arbeidsmiljø Ved utgangen av året var det 7 deltidsansatte personer i Kredittforeningen for Sparebanker. Av disse er 4 menn og 3 kvinner. Antall årsverk i 2010 utgjorde 2,8 (2,8). Sykefraværet har vært 0% av arbeidstiden. Foreningen søker å vektlegge likestilling mellom kjønn ved rekruttering til stillinger i ledelsen og ved rekruttering til styrende organer. Det legges også vekt på å unngå all form for diskriminering ved ansettelser og i andre sammenhenger. Arbeidsmiljøet anses for godt. Bedriften driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø. Når det gjelder utbetalinger til ansatte og tillitsmenn vises til note 15. Fremtidsutsikter Et tiltagende oppsving i norsk økonomi forventes å gi moderat til god vekst i bankenes utlån og samlede finansieringsbehov. Prisforskjellen mellom obligasjoner med fortrinnsrett og ordinære bankobligasjoner er så stor at bankene fortsatt vil ha et klart incitament til å finansiere seg ved overføring av boliglån til OMF-foretak. Til tross for at bankene i stor grad vil bruke sine OMF-foretak, vil mange banker ha så begrenset innskuddsdekning at de også må finansiere seg i det ordinære kapitalmarked. Markedet for ordinære bankobligasjoner kan bli mindre. Det kan for mindre banker bli særlig vanskelig å oppnå tilstrekkelig lange løpetider i det ordinære obligasjonsmarkedet. Disse forhold, sammen med begrensede lånebehov, kan gjøre det enklere og mer attraktivt å dekke lånebehovet gjennom KfS. Styret forventer derfor stabilt eller moderat økende utlånsvolum gjennom Bergen, 23. februar I styret for Kredittforeningen for Sparebanker Trond Tostrup Peter Frølich Elin Sjødin Drange formann nestformann Oddstein Haugen Hans Kjensjord Odd K. Strand Agnar Clausen adm.direktør

16 14 ÅRSRAPPORT KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Resultatregnskap Noter Renteinntekter og lignende inntekter Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter av utlån til og fordringer på kunder (sparebanker) Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Sum rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader Netto verdiendring og gevinst/tap(-) på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn m.v Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger av varige driftsmidler Andre driftskostnader Resultat av ordinær drift før skatt Skatt på ordinært resultat Resultat av ordinær drift etter skatt Disponeringer Overført fra (-)/til opptjent egenkapital Avsatt til utbytte Sum disponeringer

17 ÅRSRAPPORT KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 15 Balanse per Noter Eiendeler Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån og fordringer uten avtalt løpetid Utlån til og fordringer på kunder Nedbetalingslån til sparebanker 3, 4, Sum netto utlån til og fordringer på kunder Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre Sum sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler 14 Forskuddsbetalte, ikke påløpte kostnader og opptjente, ikke mottatte inntekter Opptjente, ikke mottatte inntekter Sum forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Sum eiendeler

18 16 ÅRSRAPPORT KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Balanse per Noter Gjeld og egenkapital Sertifikatgjeld 6, 7, 8, Egne ikke-amortiserte sertifikater Obligasjonsgjeld 6, 7, 8, Egne ikke-amortiserte obligasjoner Andre langsiktige låneopptak Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter Avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser Andre avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Ansvarlig lånekapital Annen ansvarlig lånekapital Medlemsinnskudd som skal tilbakebetales Sum ansvarlig lånekapital Sum gjeld Egenkapital Innskutt egenkapital Eierandelskapital 18, 19, Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Utenom balanse Betingede forpliktelser Rentebytteavtaler Bergen, 23. februar I styret for Kredittforeningen for Sparebanker Trond Tostrup Peter Frølich Elin Sjødin Drange formann nestformann Oddstein Haugen Hans Kjensjord Odd K. Strand Agnar Clausen adm.direktør

19 ÅRSRAPPORT KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 17 Kontantstrømoppstilling (1000 kr) Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skatt Ordinære avskrivninger 8 Av- og nedskrivninger på verdipapirer Utbetalinger til leverandører for varer og tjenester Utbetaling til ansatte, arbeidsgiveravgift mv Utbetaling av renter Innbetaling av renter Endring i andre tidsavgrensingsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Utbetaling av nedbetalingslån til sparebanker Utbetaling ved kjøp av obligasjoner Innbetaling ved salg av obligasjoner Innbetaling av avdrag på nedbetalingslån Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved utstedelse av obligasjonsgjeld Tilbakebetaling av medlemsinnskudd Innbetaling av medlemsinnskudd Utbetaling ved innfrielse av obligasjonsgjeld Nedbetaling av annen gjeld Utbetaling av utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm for perioden Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt

20 18 ÅRSRAPPORT KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Noter Note 1 - Regnskapsprinsipper Generelt De anvendte regnskapsprinsippene er i samsvar med kravene i regnskapsloven, aktuelle årsoppgjørsforskrifter og god regnskapsskikk. En del av nedenstående punkter er for tiden ikke aktuelle for Kredittforeningen for Sparebanker, men beskriver den regnskapsmessige behandling hvis postene blir aktuelle i fremtiden. Årsregnskapet følger i hovedsak de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet for Opplysninger om nærstående parter I samsvar med anbefaling fra Oslo Børs, vil Kredittforeningen for Sparebanker i den utstrekning det er mulig gi de opplysningene som forutsettes i den foreløpige regnskapsstandarden om nærstående parter. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld. Eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet ikke forventes å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet korrigert for over- og underkurs. Langsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendringer. Enkelte poster er vurdert etter andre regler og redegjøres for nedenfor. Utlån. Utlån er ved førstegangs måling vurdert til virkelig verdi med tillegg av direkte transaksjonsutgifter. I perioder etter første måling verdivurderes utlån til amortisert kost etter effektiv rentemetode, som et uttrykk for virkelig verdi på utlånet. Dersom det foreligger objektive bevis for verdifall for enkelte utlån eller grupper av utlån, er lånene nedskrevet. Nedskrivningsbeløp beregnes som forskjell mellom balanseført verdi og nåverdi av fremtidige kontantstrømmer, beregnet etter forventet levetid på lånet. Nedskrivning er klassifisert som tapskostnad. Renteinntekter resultatføres etter effektiv rentemetode. Virkelig verdi - markedsverdi. Verdipapirer som ikke er benyttet til sikringsforretninger, er vurdert til laveste verdi av bokført verdi og markedsverdi. Markedsverdi er satt til omsetningsverdi på børs og der det ikke foreligger børskurser er verdien satt i samarbeid med megler. Sikringsbokføring Sikringsbokføring er benyttet for å oppnå kredittforeningens målsetting om at regnskapet skal reflektere de underliggende økonomiske realiteter av alle transaksjoner. Sikringsbokføring innebærer at verdiendringer på sikringsobjekt og sikringstransaksjon blir bokført i samme periode. Sikringsforretninger har til hensikt å nøytralisere eksisterende rente- eller valutarisiko. For at en avtale skal kunne klassifiseres som en sikringsforretning, kreves det en nær sammenheng mellom prisutviklingen for sikringsforretningen og verdiutviklingen for den posten som sikres. Rente- og valutaavtaler som er benyttet for å sikre balanseposter eller andre finansielle instrumenter, er vurdert i sammenheng med den sikrede posten. Inntekter og utgifter fra disse forretningene resultatføres i samsvar med de postene de sikrer. Gevinst/tap ved salg/innløsning av enkeltposter periodiseres i forhold til den aktuelle sikringsperiode.