MØTEINNKALLING. Kommunestyresalen, Kommunehuset

Frosta kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Formannskapet Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 01.11.2016 Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 74 80 88 00, fax 74 80 88 09 eller e-post Postmottak@frosta.kommune.no. Er noen inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Vararepresentanter møter etter nærmere innkalling. Frosta, 26.10.2016 Trine Haug Ordfører Arne Ketil Auran Rådmann -1-

SAKLISTE Utvalgssaksnr: Sakstittel Lukket PS 71/16 RS 35/16 RS 36/16 Referatsaker Orienteringer fra ordfører Orientering Værnesregion RS 37/16 Konsekvensjustert budsjett og tiltak 2016/2986 PS 72/16 VA normal for Frosta kommune 2015/4030 PS 73/16 Partnerskapsavtale for Oppvekstforum Nord-Trøndelag (OFNT) 2016/4184 Arkivsaksnr. -2-

PS71/16Referatsaker RS35/16Orienteringerfraordfçrer RS36/16OrienteringVærnesregion -4-

Konsekvensjustert budsjett og tiltak legges fram i møtet. -5-

Frosta kommune Arkiv: M00 Arkivsaksnr: 2015/4030-13 Saksbehandler: Peder Vik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Komite Utvikling 24.10.2016 20/16 Formannskapet 01.11.2016 72/16 Kommunestyret 22.11.2016 VA normal for Frosta kommune Rådmannens forslag til vedtak: 1. Lokal VA- normal med vedlegg datert 16. september 2016 vedtas. 2. Ved kommunale VA-anlegg og VA-anlegg som skal overtas til kommunal drift fra private utbyggere, skal VA-normen legges til grunn. 3. Rådmannen gjennomfører oppdateringer av teknisk karakter i VA-normen fortløpende etter hvert som det blir nødvendig og samordner det med Frosta Vassverk. Behandling i Komite Utvikling - 24.10.2016 Forslag i møte: Komiteen ber rådmannen straks iverksette gjennomføring avkloakkering Brænne som står igjen. Komiteen mener pumpestasjoner som skal betjene inntil 10 enheter kan bygges uten overbygg, men at de hygieniske tiltakene løses på tilfredsstillende måte. Ferdigbehandling av VA-normen utsettes til man har hatt et møte med aktuelle aktører i forbindelse med den lokale forankringen. Vedtak Forslag i møte enstemmig tiltrådt. Innstilling til Formannskapet 01.11.2016 Komiteen ber rådmannen straks iverksette gjennomføring avkloakkering Brænne som står igjen. -6-

Komiteen mener pumpestasjoner som skal betjene inntil 10 enheter kan bygges uten overbygg, men at de hygieniske tiltakene løses på tilfredsstillende måte. Ferdigbehandling av VA-normen utsettes til man har hatt et møte med aktuelle aktører i forbindelse med den lokale forankringen. Vedlegg 1 Kommunalteknisk VA norm for Frosta kommune 2 Vedlegg VA norm for Frosta kommune 3 Frosta Vassverk SA styrebehandling av VA norm, vedtak. Bakgrunn for saken: Frosta kommune har ingen lokal VA- normal (VA-norm) i dag. Sentral VA-norm er den som gjelder. Mens en lokal norm gir mindre rom for misforståelser og diskusjoner ved planlegging og overtakelser av VA-anlegg. Noe som vil lette arbeide for utbyggere og VA-ansvarlig. Saksopplysninger: De to konsulentfirmaene Siv. Tobias Dahle og Norconsult har de siste par årene bistått kommunene over storparten av landet i utarbeidelsen av lokal VA-norm i den enkelte kommune systematisk fra sør og nordover. For kommuner i Midt Norge startet dette arbeidet høsten 2015 med gruppering av kommune ut fra likhet med hensyn på resipienter, bosettingsmønster osv. Frosta kommune og Frosta Vassverk har samarbeidet om utarbeidelsen av en lokal VA- norm for Frosta. Arbeidet har vært formalisert i en arbeidsgruppe med følgende sammensetning: Peder Vik Frosta kommune Roar Pettersen Frosta kommune Bjørn Støwer Frosta Vassverk Åge Elvebakk Inderøy kommune Arne Vist Inderøy Kommune Kjetil Tømmer Vikna kommune Roger Brattland Vikna kommune Sven Arvo Valdor Norconsult Sekretær Tobias Dahle Siv. Ingeniør T. Dahle Sekretær VA-normen er bygget på en felles utarbeidet mal fra Norvar BA (Norsk Vann BA). Norvar BA er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vannbransjen i Norge for både drikkevann og avløp. VA-normen er gjennomgående to-delt: En felles del som består av sentrale bestemmelser med hjemmel i sentral lovgiving. -7-

En del som er lokal og tilpasset forhold i den enkelte kommune, plassert i rød ramme i VA-normen. Den lokale VA-normen vil bli lagt til grunn i saksbehandlingen av reguleringsplaner, utbyggingsplaner og utbyggingsavtaler, hvor kommunen på et senere og avtalt tidspunkt skal overta driftsansvaret for avløpsanlegg. Det gjelder både om anlegg blir bygget i privat eller kommunal regi. Juridisk hjemmel for å stille krav gjennom lokal norm ligger i kommunen sin rolle som anleggseier. Det er videre i egenskap av å være fremtidig eier av anlegg en kan stille tilleggskrav til materialvalg, utforming og utførelse for anleggene. Andre løsninger enn beskrevet/tegnet i VA-normen kan forhåndsavtales med rådmannen, eller den rådmannen har delegert myndigheten til (VA-ansvarlig), om saken ikke vurderes som prinsipiell. Det krever da dokumentasjon som viser at ønsket alternativ er forsvarlig ihht. løsningene skissert i VA-normen. Frosta Vassverk behandlet og vedtok utkastet til VA-norm datert 16. september 2016 i sitt styremøte 28.09.2016. Utskrift fra styrebehandlingen følger vedlagt, jf. vedlegg 3. Vurdering: Økonomiske konsekvenser: En lokal VA-norm som representer forhåndsgodkjente løsninger, vil redusere ressursbehovet i både i planfasen og gjennomføringsfasen for VA-anlegg. Det vil bidra til en kvalitetssøkning på VA-anlegg framover som vil bidra å optimalisere levetiden på VA-anleggene. En viktig prinsipiell politisk debatt vi har hatt på Frosta er at kostnadsnivået på pumpestasjoner med overbygg mv.v er relativt høyt nå dette beløper seg i størrelsesorden Kr 800.000 i investeringskostnad pr stasjon. Er dette nødvendig for alle utbygginger/forutsetninger i et nytte kostnadsperspektiv? Er det mulig med differensierte vurdering og krav til stasjonene ut fra antall enheter som skal betjenes av en aktuell pumpestasjon? I dette er det viktig også å vurdere livsløpskostnaden (investering, drift/vedlikehold) pr stasjon, slik at det heller ikke velges for dårlig kvalitet. Rådmannen vil redegjøre nærmere ved behandlingen av saken i komiteen om praksis i andre kommuner på dette feltet, og hvilke alternativvurderinger som gjøres, og hva som må til for å sikre at nye vann- og avløpspumpestasjoner som bygges er av god kvalitet, er funksjonelle, har godt arbeidsmiljø og ivaretar HMS-krav. Ut fra det faglige driftsperspektivet og HMS perspektivet er det ingen tvil om at overbygd pumpestasjon med nødvendige fasiliteter er å foretrekke. Det er imidlertid nå ift. fastsetting av VA-normen prinsippvalget gjøres, ift. om det skal åpnes for å tillate mindre kostnadskrevende stasjoner under gitte forutsetninger. Konsekvenser for folkehelse: Gjennom i prinsippet å sikre like og varige løsninger vil både risikoen for utforutsette hendelser og omfanget av hendelsene erfaringsmessig reduseres. Sentralt i dette er den smitteforebyggende effekten gjennom redusert risiko for direkte kloakkeksponering for driftspersonellet. I den sammenhengen er det viktig at spesielt avløpsstasjonene har fasiliteter som både reduserer risiko for eksponering og videre har utstyr for hygienisk betryggende rengjøring og desinfeksjon i de tilfellene eksponering skjer. Frosta kommune har i likhet med mange kommuner avløpsstasjoner som ikke er tørroppstilte, men hvor pumpene er nedsenket i -8-

avløpssumpen. Det innebærer direkteeksponering for driftspersonellet av slike stasjoner ved hver service eller rutinesjekk av pumpene. For å ha en forsvarlig hygienisk situasjon må det da være mulighet for omfattende renhold og desinfeksjon tilknyttet hver stasjon eller alternativt må det være tilgjengelig en mobil stasjon for hygienisering/desinfeksjon med de samme mulighetene slik at en har en sikker hygienisk barriere før personellet eksponerer andre i samfunnet. Konsekvenser ytre miljø: Gjennom å sikre like og varige løsninger vil en redusere risiko for utforutsette hendelser og redusere omfanget av hendelsene. Det vil erfaringsmessig redusere avviksfrekvensen og da spesielt for kloakkavløp som går til overløp. Konklusjon: Ved å legge bestemmelsene i utkastet til VA-norm til grunn, vil en ved bygging av nye kommunaltekniske VA-anlegg og ved ombygging av eksisterende anlegg optimalisere levetid, kvalitet og kostnader for anleggene. Arne Ketil Auran Rådmann -9-

-130- file://varncores01/pdftemp/ephortefro/172532_fix.html Side 1 av 1 19.10.2016 Fra: Frosta Vassverk[frosta.vassverk@frosta.kommune.no] Sendt: 06.10.2016 08:37:46 Til: Berg Liv-Edel Kopi: Vik Peder; Pettersen Roar Tittel: Frosta Vassverk SA styrebehandling av VA norm vedtak Hei Styret i Frosta Vassverk behandlet VA normen i styremøte 5 oktober Oversende vedtaket som ble fattet i saken Det tas forbehold om eventuelle innsigelser på referat fra styrets medlemmer mvh Bjørn Støwer Daglig leder Sak 13 VA norm for Frosta Kommune og Frosta Vassverk SA Va normen sammen med saksutredning datert 28.09.2016 fra daglig leder var utsendt i forkant av styremøte. Daglig leder redegjorde for bakgrunnen for at det nå er utarbeidet felles VA norm sammen med Frosta Kommune. Videre ble det orientert om hvordan normen er ment å fungere i forhold til å sette standarden for fremtidig utbygginger av VA på Frosta. Det ble også presiesert hensikten med at Frosta Vasssverk SA styrebehandler normen før den går til behandling i kommunestyret jfr sakutredningen datert 28.09.2016 vedtak: 1.Frosta Vassverk SA godkjenner VA normens bestemmelser som omfatter vannforsyning VA normens bestemmelser trer i kraft fra det tidspunkt den er vedtatt av Kommunestyret i Frosta. 2.Normen skal legges til grunn ved planlegging prosjektering og bygging av fremtidige vannforsyningsanlegg i egen regi og anlegg som bygges ut av private aktører, men som skal overtas av Frosta Vassverk SA. 3.Frosta Vassverk SA legger til grunn at det for normens bestemmelser som gjelder vannforsyning Er det daglig leder som eventuelt godkjenner andre løsninger enn beskrevet i normen 4. I tilfeller der Frosta Kommune krever Forprosjekt for VA anlegg i tilknytting til utarbeidelse av reguleringsplaner skal Forprosjektets vannforsyningsdel godkjennes av Frosta Vassverk SA v/daglig leder 5.Daglig leder i Frosta Vassverk SA foretar oppdateringer av tekniske bestemmelser etter hvert som det er nødvendig. 6 Dette vedtaket oversendes til Frosta Kommune.

Frosta kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/4184-1 Saksbehandler: Elin Mari Strømsholm Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 01.11.2016 73/16 Kommunestyret 22.11.2016 Partnerskapsavtale for Oppvekstforum Nord-Trøndelag (OFNT) Rådmannens forslag til vedtak: Frosta kommune slutter seg til partnerskapsavtalen for Oppvekstforum i Nord-Trøndelag. Frosta kommune sin årlige andel av kostnadene innarbeides i budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020. Bakgrunn for saken: Det vises til vedlegg: Etablering av "Oppvekstforum Nord-Trøndelag" (OFNT og oppvekstprogrammets framtid): Saksopplysninger: (Med tillatelse fra kommunalsjef Marit Aksnes saksbehandler på saken i Levanger kommune, har vi kopiert informasjon som gjelder denne saken.) Oppvekstforum Nord-Trøndelag (OFNT) er en videreføring av oppvekstprogrammet i Nord- Trøndelag (2011-2016). Oppvekstprogrammet var et samarbeid mellom alle kommuner, samfunns- og næringsliv i Nord-Trøndelag, med hovedoppgave å se hele oppvekstløpet i sin helhet. Fylkeskommunen har kommunisert at både eierskap og finansiering av Oppvekstprogrammet etter hvert skal deles med kommunene. Høsten 2015 satte derfor rådmannsutvalget ned en arbeidsgruppe som skulle identifisere, vurdere og foreslå samarbeidsområder på skole- og barnehagefeltet når Oppvekstprogrammet skulle avsluttes. -131-

Rådmannsutvalget foreslo en to-trinns-prosess når kommunene skal beslutte en videreføring gjennom Oppvekstforum Nord-Trøndelag. 1.Kommunene bes gjennom prinsippvedtak å støtte etableringen av Oppvekstforum Nord- Trøndelag og videreføring av Oppvekstprogrammet innen 1.juli 2016. 2.Vedtak om økonomisk forpliktelse og inngåelse av partnerskapsavtale om det nye oppvekstprogrammet må gjøres av kommunene innen 31.oktober 2016. 20 kommuner må svare ja for at det skal bli noe av oppvekstforum. Av nærliggende kommuner til Frosta vet vi at Levanger kommune har svart ja. Flere av de andre kommunene deriblant Stjørdal har ikke bestemt seg ennå. Fylkeskommunen i Nord Trøndelag er orientert om at Frosta kommune fatter vedtak i saken i november 2016. Fylkestinget skal fatte vedtak i desember 2016. I vedlagte partnerskapsavtale står det at avtalen gjelder for perioden 01.01.2017-31.12.2019, og evt forlengelse skal avklares innen 01.05.2019. Finansiering: Fylkestinget vedtar å finansierer Oppvekstprogrammet med 50 % av de samlede utgiftene, begrenset oppad til 4,5 millioner kroner årlig i årene 2017-19. Vedtaket betinges av at: a) Kommunene i Nord-Trøndelag finansierer 50 % av de årlige utgiftene. b) Finansiering fra kommunene er på minimum 1,7 millioner kroner årlig. c) Minst 20 kommuner deltar i videreføringen av Oppvekstprogrammet. d) Kommunene slutter seg til opprettelsen av Oppvekstforum Nord-Trøndelag senest 31.10.2016. e) Nord-Trøndelag fylkeskommune fortsetter med arbeidsgiveransvaret for den daglige ledelsen i Oppvekstprogrammet. For Frosta kommune vil kostnaden beløpe seg til kr. 43 492,10 per år. De fleste kommunene har gitt en foreløpig tilbakemelding på invitasjonen til å delta i opprettelse av Oppvekstforum Nord-Trøndelag. Tilbakemeldingene fra kommunene kan oppsummeres i ulike kategorier: 1.Ja til invitasjonen uten betingelser. 2.Ja til invitasjonen, men med krav om flere oppvekstansvarlige i styringsgruppe. 3.Ja til invitasjonen, men med spørsmål til Nord-Trøndelag fylkeskommune. 4.Nei, men med mulighet for positivt svar innen 31.10.2016. 5.Ikke besvart. Det er i dag til dels stor avstand mellom fylkestingets vedtak og kommunenes respons. De mest sentrale tilbakemeldingene fra kommunene har handlet om viktige spørsmål som det gis svar på under: Hva inngår i grunnpakken på 4 mill kroner? I grunnpakken må det være lønnsmidler til den/de ansatte forumet anser som nødvendige til å lede den daglige driften. I tillegg vil det være midler til tiltak som forumet eventuelt ønsker å videreføre fra dagens satsinger, og nye satsinger. Hvordan er administrasjonen av forumet tenkt? -132-

Hvordan forumet ønsker å arbeide og organisere seg, må overlates til forumet selv. Forumet vil være styringsgruppe for partnerskapet som opprettes. Etableringen av forumet berører ikke de tradisjonelle forvaltningsnivåene, men en av hovedintensjonene bak forslaget handler om å samle de med myndighet på sine områder, med tanke på at man i forumet kan enes om viktige satsinger og hvordan disse kan gjennomføres til beste for alle parter. Hva skjer med OVFNT, etter fylkessammenslåingen 01.01.18? Tilbudet fra Nord-Trøndelag fylkeskommune har i første omgang en horisont på tre år; 2017, 2018 og 2019. Etter dette vil det være fylkestinget i Trøndelag som må ta stilling til en videreføring, enten i dagens Nord-Trøndelag som en regional ordning, en eventuell utvidelse til hele Trøndelag, eller eventuell nedlegging. Hva skjer hvis en eller flere av de store kommunene ikke blir med videre? Dette er besvart gjennom punkt 2 i FT-sak 45/16. Dersom færre enn 20 kommuner og/eller samlet tilskudd fra kommunene ikke er på minst 1,7 millioner årlig, opprettes ikke Oppvekstforum Nord-Trøndelag. Kravet om tre oppvekstansvarlige i forumet? Det har kommet tydelige signaler fra administrative skole/barnehageeiere, representert ved oppvekstansvarlige i kommunene, om at det er ønskelig med større representasjon i det planlagte Oppvekstforum Nord-Trøndelag. Bakgrunnen for det er at de kommunale skole/barnehageeierne allerede har ansvar for håndteringen av mange styringssignaler og utviklingsområder som skal systematiseres og samkjøres innenfor oppvekstfeltet. Det må bemerkes at det i det opprinnelige forslaget fra arbeidsgruppa ikke var tiltenkt en egen plass for oppvekstansvarlige, men at dette kom inn som et resultat av tilbakemeldinger fra blant annet rådmannsutvalget i Nord-Trøndelag. Både oppvekstansvarlige i kommunene og rektorene i videregående skoler vil være viktige referansegrupper for forumet. Styret for Oppvekstforum Nord-Trøndelag vil da ha følgende sammensetning: a) Nord-Trøndelag fylkeskommune, v/fylkesopplæringssjefen. b) Nord-Trøndelag fylkeskommune, v/fylkesråd for utdanning og kultur. c) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, v/utdanningsdirektøren. d) Kommunene, v/medlem i rådmannsutvalget. e) Kommunene, v/leder i arbeidsutvalget for KS nettverk for skoleeiere(oppvekstsjef) f) KS, v/fylkesstyreleder. g) Nord Universitet, v/rektor. h) Utdanningsforbundet, v/fylkesleder. i) Skolelederforbundet, v/fylkesleder. Vurdering: Oppvekstforum Nord-Trøndelag skal bidra til utvikling på skole- og barnehagefeltet ut fra en analyse av behov, mål og tiltak. Det vil være av avgjørende betydning at OFNT`s tiltakspakke drar i samme retning som nasjonale føringer for sektoren legger opp til. Det kommer ny opplæringslov, og nye læreplaner fra 2017, og det er varslet større trykk på kommunene mht fagspesifikk kompetanse, skolemiljø, psykisk helse og håndtering av mobbing. NOU 2015:8 Fremtidens skole og Meld St 24 (Fremtidens barnehage) setter fokus på kvalitet, grunnleggende ferdigheter, fagspesifikk kompetanse, dybdelæring, sosial kompetanse og livsmestring mv. I -133-

2017 kommer det ny rammeplan for barnehagene. Det blir det opp til kommunene å spille inn hvilke tema som man ønsker drahjelp på. Kollektiv satsing kan gi større trykk, bedre faglig innhold og flere gode kurs og etterutdanningsprogrammer, noe som kommunene kan slite med å rigge på egen hånd. Slik vil OFNT kunne bli en viktig utviklingskraft og støtte for utviklingsstrategiene i kommunen. Økonomiske konsekvenser: Utgiftene til OFNT må legges inn i budsjettet for 2017 og i langtidsbudsjettet for årene 2018 og 2019. Konsekvenser for folkehelse: Tiltak i Oppvekstprogrammet har hatt fokus på folkehelse gjennom blant annet gjennom kompetanseheving og satsing på fysisk aktivitet i skole og barnehage. Konklusjon: Frosta kommune slutter seg til partnerskapsavtalen for Oppvekstforum i Nord-Trøndelag Arne Ketil Auran Rådmann -134-

Etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag og Oppvekstprogrammets framtid Grunnlagsdokument for kommunal saksbehandling, KS Nord-Trøndelag 31. mai 2016 1. Innledning Kommuner og fylkeskommuner forvalter et stort ansvar. Læringsløpet fra barnehage til videregående skole skal gi barn og unge muligheten til å delta aktivt i samfunnsliv, og kvalifisere dem til arbeidsliv og høyere utdanning. Felles innsats for barn og unge i Nord-Trøndelag skal bidra til helhetlige utviklingsprosesser og prioritering av tiltak på grunnlag av analyser og felles mål for oppvekstsektoren i Nord-Trøndelag. Oppvekstprogrammets framtid og etableringen av Oppvekstforum Nord-Trøndelag (OFNT) har vært tema på flere arenaer det siste året. Blant annet på samlingen for ordførere, rådmenn og økonomiledere i forbindelse med kommuneproposisjonen 12.mai. OFNT var også en av sakene i rådmannsutvalgets møte 30.mai 2016, der det ble gjort følgende vedtak: Rådmannsutvalget støtter videreføringen av Oppvekstprogrammet gjennom etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag (OFNT). Rådmannsutvalget tar fylkesrådets innstilling til sammensetning av OFNT til etterretning. Dvs: a) Nord-Trøndelag fylkeskommune, v/fylkesopplæringssjefen. b) Nord-Trøndelag fylkeskommune, v/fylkesråd for utdanning og kultur. c) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, v/utdanningsdirektøren. d) Kommunene, v/medlem i rådmannsutvalget. e) Kommunene, v/leder i arbeidsutvalget for KS nettverk for skoleeiere. f) KS, v/fylkesstyreleder. g) Nord Universitet, v/rektor. h) Utdanningsforbundet, v/fylkesleder. i) Skolelederforbundet, v/fylkesleder Rådmannsutvalget ønsker imidlertid en bredere representasjon av de som er ansvarlige for barnehage og skole i kommunene i Nord-Trøndelag, uten å utvide antallet representanter i forumet. Skole- og barnehagenettverket i Nord-Trøndelag involveres gjennom å være referansegruppe for OFNT. Man må sikre samhandling mellom sekretariat for Oppvekstforum og KS-administrasjonen i den daglige driften. -135-

Kommunene oppfordres til å støtte opp om etableringen av OFNT og videreføring av Oppvekstprogrammet. Det utarbeides et forslag til saksdokument for kommunal saksbehandling, det sendes ut senest 31.mai 2016. Kommunene bes gjennom prinsippvedtak støtte etableringen av Oppvekstforum Nord-Trøndelag og videreføring av Oppvekstprogrammet innen 1.juli 2016. Vedtak om økonomisk forpliktelse og inngåelse av partnerskapsavtale om det nye oppvekstprogrammet må gjøres av kommunene innen 31.oktober 2016. 2. Bakgrunn 2.1 Oppvekstkommisjonen Grunnlaget for Oppvekstprogrammet ble gitt av Oppvekstkommisjonen. Kommisjonen var bredt sammensatt med 41 medlemmer fra hele fylket og med ulike samfunnsroller. Mandatet: Oppvekstkommisjonen skal identifisere og formulere de viktigste utfordringene for oppvekst i Nord-Trøndelag, bidra til offentlig debatt og foreslå tiltak. Etter tre samlinger kom kommisjonen fram til at den viktigste utfordringen er: Oppvekstkommisjonen vil ha et mer forpliktende samarbeid i hele oppvekstløpet gjennom å etablere et program for oppvekst og utdanning. De konkretiserte nærmere med disse anbefalingene: - Skoleeierne i Nord-Trøndelag slutter seg til og forplikter seg på kommisjonens anbefalinger gjennom likelydende vedtak i kommunestyrene og fylkestinget. - Oppvekstprogrammet må forankres i et felles eierskap blant skoleeierne. - Det må settes av ressurser som sikrer en god oppfølging og jevnlig rapportering av status. - Det må utvikles et mest mulig harmonisert kvalitetssystem for oppvekstsektoren i Nord- Trøndelag. Fylkestinget i Nord-Trøndelag vedtok opprettelsen av Oppvekstprogrammet i desember 2010. Utfyllende informasjon om Oppvekstkommisjonen ligger her: http://www.ntfk.no/nyheter/documents/oppvekstkommisjonen%20- %20Anne%20Marit%20Mevassvik.pdf 2.2 Oppvekstprogrammet Oppvekstprogrammet er et samarbeid mellom samfunns- og næringsliv i Nord-Trøndelag, og har som hovedoppgave å se hele oppvekstløpet i sin helhet. Alle kommuner i Nord-Trøndelag har vært en del av Oppvekstprogrammet siden Nord-Trøndelag fylkeskommune startet programmet i 2011. Styret i Oppvekstprogrammet: Fylkesråd Nord-Trøndelag fylkeskommune, May Britt Lagesen (leder) Fylkesleder KS Nord-Trøndelag, Marit Voll -136-

Rådmannsoppnevnt Oppvekstsjef, Patrik Lundgren Utdanningsdirektør Fylkesmannen Nord-Trøndelag, Randi Segtnan Regiondirektør NHO Trøndelag, Merethe Storødegård Direktør NAV Nord-Trøndelag, Vegard Rydningen Fylkesopplæringssjef Nord-Trøndelag fylkeskommune, Vegard Iversen Målsettinger for Oppvekstprogrammet: 1) Et læringsmiljø som har plass for alle og som er preget av ambisjoner og forventninger. 2) Strategiske og forpliktende tiltak for å styrke barn og unges grunnleggende ferdigheter i Nord- Trøndelag. 3) Barn og unges helse, med vekt på forebyggende tiltak, fysisk fostring og styrking av helsetjenesten. 4) Samordning av hele oppvekstløpet i Nord-Trøndelag slik at tiltakene kan settes inn på det tidspunkt de gjør størst nytte. Aktivitet i regi av Oppvekstprogrammet Det har i løpet av Oppvekstprogrammets første fem år gradvis opparbeidet seg en bred portefølje, en kortfattet oversikt følger i tabellen under. Flere av tiltakene har vært gjennomført i partnerskap med for eksempel Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Høgskole/Universitet og KS, i tillegg til kommunene. Tiltak Antall deltakere Program for barnehagemyndighet og skoleeier 23 kommuner Forsterket skolehelsetjeneste 11 videregående skoler Psykisk helse skole studium 400 lærere har gjennomført studiet Daglig fysisk aktivitet i skole 32 skoler Gode vaner starter tidlig 100 barnehager Læringsledelse i alle fag 400 lærere SOL 13 kommuner, 33 skoler, 3 PPT-kontor Alle teller 50 deltakere på videreføring VOKAL 20 kommuner bruker verktøyet Barnehagematematikk 90 deltakere Læring av næring Verdal kommune og Verdal vgs Psykisk helse barnehage - studium starter høsten 2016 I tillegg til disse konkrete tiltakene har daglig leder i Oppvekstprogrammet, Anders Bjøru og andre ressurspersoner i Oppvekstprogrammet, deltatt i utviklingsarbeid, informasjonsarbeid og vært invitert rundt i landet for å spre erfaringer fra det som er gjort i Nord-Trøndelag. Oppvekstprogrammet sin nettside: http://oppvekstprogrammet.no/ 3. Erfaringer og evaluering -137-

3.1 Erfaringer fra Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane har siden 2004 hatt en struktur for samarbeid innenfor barnehage- og skoleutvikling. Fylket kan vise til gode skoleresultat, både for grunnskole og videregående skole, og partene innenfor oppvekstområdet mener Forumet har en viktig rolle i denne utviklingen. Forumet består av kommunene (regionledere for barnehage- og skolenettverket), Utdanningsforbundet, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Fylkesmannen og KS (representanter fra rådmannsutvalget). I forskningsprosjektet «Lærande regioner» løftes Forumet fram som system og betydningen av relasjonene mellom partene i Forumet. «Ein forskjell som betyr noko: Gode relasjonar som bind saman deler av eit system til noko som fungerer på eit høgare nivå enn delsystema klarer» (sitat Øyvind Glosvik). 3.2 Erfaringer fra Akershus Akershus fylkeskommune kan vise til svært gode resultater i videregående opplæring, både når det gjelder karakterutvikling og gjennomføring. De har opprettet Kvalitetsforum i Akershus. Det er basert på tydelig profesjonsutvikling og kapasitetsbygging i alle ledd, fra politisk og administrativ skoleeier, via skoleleder til lærere. Fokus på samarbeid mellom forvaltningsnivåene kommune og fylkeskommune, der man enes om prioriteringer og satsinger. Ved å ta i bruk IKO-modellen har de jobbet systematisk med overganger fra ungdomsskole til videregående skole (IKO = Identifisering, Kartlegging og Oppfølging). Her finner dere mer om IKO-modellen: http://www.akershus.no/ansvarsomrader/opplering/akershusoppleringen/den gode akershusskolen/iko-modellen/ 3.3 Evaluering av tiltak i Oppvekstprogrammet Evaluering av Læring av næring (tiltak innenfor entreprenørskap) og satsingene innen psykisk helse ferdigstilles i september 2016. 4 Oppvekstprogrammets framtid Fylkeskommunen har siden oppstarten av Oppvekstprogrammet vært tydelige på at både eierskap og finansiering skal deles med kommunene i Nord-Trøndelag. Som en følge av dette satt rådmannsutvalget i fjor ned en arbeidsgruppe som skulle identifisere, vurdere og foreslå fremtidige samarbeidsområder på skole- og barnehagefeltet når dagens Oppvekstprogram avsluttes. Rådmannsutvalget oppnevnte følgende personer til arbeidsgruppa: Av tiltakene i regi av Oppvekstprogrammet er det gjennomført evaluering av program for barnehagemyndighet og skoleeier. Konklusjonen fra Trøndelag forskning og utvikling (TFoU) er at utviklingsprogrammet for barnehagemyndighet og skoleeier i Nord-Trøndelag har bidratt til endringer i arbeidsformer, ambisjonsnivå og planer for skole og barnehage i mange av de nordtrønderske kommunene. Variasjonen mellom de nordtrønderske kommunene er imidlertid stor. Programmet har vært til stor nytte for de fleste kommunene, mens andre har hatt utfordringer som har gjort det vanskelig å nå målene for programmet. TFoU sin rapport er tilgjengelig på nett: http://tfou.no/prosjekter/evaluering-av-program-for-barnehagemyndighet-og-skoleeier-inord%c2%ad-trondelag/ -138-

Elisabeth Jonassen, oppvekstsjef Steinkjer kommune Liv Elden Djokoto, rådmann Høylandet kommune Hartvik Eliasson, barnehagefaglig ansvarlig Levanger kommune Vegard Iversen, fylkesopplæringssjef Nord-Trøndelag fylkeskommune Anders Bjøru, daglig leder Oppvekstprogrammet Annikken Kjær Haraldsen, seniorrådgiver KS Nord-Trøndelag 4.1 Arbeidsgruppas anbefalinger TRINN 1 Etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag (OFNT) Det etableres et Oppvekstforum for Nord-Trøndelag (OFNT). OFNT må bestå av sentrale aktører innen oppvekstfeltet med beslutningsmyndighet innen sine områder. Arbeidsgruppa foreslår følgende sammensetning: - NTFK v/fylkesopplæringssjefen - NTFK v/fylkesråd for utdanning - FMNT v/utdanningsdirektøren - KS v/rådmannsutvalget - KS v/fylkesstyreleder - Nord Universitet v/rektor - Utdanningsforbundet v/fylkesleder - Skolelederforbundet v/fylkesleder OFNT erstatter dagens styre for Oppvekstprogrammet. Arbeidsgruppa foreslår at leder av rådmannsutvalget er leder for OFNT. Oppvekstprogrammet er sekretariat og utøvende organ for OFNT. TRINN 2 Analyse Analyse på grunnlag av læringsresultat, karakterutvikling i videregående skole, fravær, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen, lærerundersøkelsen og annen tilgjengelig informasjon. Analysen må omhandle både fylket som helhet, men også den enkelte kommune og fylkeskommunen. Den må også omfatte barnehage, grunnskole og videregående skole. Det vil være en stor fordel dersom funnene kobles mellom utdanningsnivåene, og regionvis. TRINN 3 Mål -139-

Oppvekstforum Nord-Trøndelag setter klare og tydelige mål for oppvekstsektoren i fylket, strategisk hovedmål og operative delmål. Det må ligge en forpliktelse fra de ulike partene til bidra for at målene nås, gjennom felles strategier og tiltak. TRINN 4 Tiltak OFNT vedtar tiltak på bakgrunn av analyseresultatene og de vedtatte målene for sektoren. Tiltakene kan gjennomføres for hele fylket eller regionvis. Tiltak som gjelder kun en kommune, gjennomføres av kommunen det gjelder. 5 Finansieringsmodell Det forutsettes at alle aktørene i OFNT bidrar økonomisk og organisatorisk, om enn ikke i like stor grad. Finansieringsmodellen fra arbeidsgruppa støttes av rådmannsutvalget, den går ut på at Nord- Trøndelag fylkeskommune finansierer 50 % og resten fordeles på kommunene etter prinsippet med 10 % fordelt likt og 90 % fordelt etter folketall. Det foreslås en felles grunnpakke for alle kommunene med en ramme på fire millioner. Tiltakene i grunnpakken vil ha sterk sammenheng med det som avdekkes av felles behov gjennom analysen og målene som vedtas av OFNT. Det kan også etableres andre tiltak som kommunene kan kjøpe i tillegg etter avtale med OFNT. Fylkeskommunen vil her ha mulighet til å bidra med inntil 50 % av finansieringen, begrenset oppad til 2,5 millioner kroner årlig (dette er i henhold til vedtatt økonomiplan for NTFK). I tillegg vil vi søke om relevante prosjektmidler ut fra vedtatte mål og strategier. Finansiering av grunnpakken vises i tabellen nedenfor. -140-

10 % 90 % Totalt Flatanger kr 8 695,65 kr 14 838,88 kr 23 534,53 Fosnes kr 8 695,65 kr 8 354,33 kr 17 049,98 Frosta kr 8 695,65 kr 34 796,45 kr 43 492,10 Grong kr 8 695,65 kr 33 006,23 kr 41 701,88 Høylandet kr 8 695,65 kr 16 602,57 kr 25 298,22 Inderøy kr 8 695,65 kr 89 775,89 kr 98 471,54 Leka kr 8 695,65 kr 7 611,72 kr 16 307,37 Leksvik kr 8 695,65 kr 46 492,51 kr 55 188,16 Levanger kr 8 695,65 kr 258 241,61 kr 266 937,26 Lierne kr 8 695,65 kr 18 485,61 kr 27 181,26 Meråker kr 8 695,65 kr 33 921,23 kr 42 616,88 Namdalseid kr 8 695,65 kr 21 800,82 kr 30 496,47 Namsos kr 8 695,65 kr 172 735,71 kr 181 431,36 Namsskogan kr 8 695,65 kr 11 828,67 kr 20 524,32 Nærøy kr 8 695,65 kr 67 378,33 kr 76 073,98 Overhalla kr 8 695,65 kr 49 741,41 kr 58 437,07 Røyrvik kr 8 695,65 kr 6 298,90 kr 14 994,55 Snåsa kr 8 695,65 kr 28 550,59 kr 37 246,24 Steinkjer kr 8 695,65 kr 287 097,20 kr 295 792,85 Stjørdal kr 8 695,65 kr 304 429,12 kr 313 124,77 Verdal kr 8 695,65 kr 196 379,79 kr 205 075,44 Verran kr 8 695,65 kr 33 775,36 kr 42 471,01 Vikna kr 8 695,65 kr 57 857,05 kr 66 552,70 NTFK kr 2 000 000 kr 2 000 000,00 SUM kr 200 000,00 kr 3 800 000,00 kr 4 000 000,00 6 Prosess videre Rådmannsutvalget foreslår en to trinns prosess, der kommunene først gjør prinsippvedtak om å støtte etableringen av Oppvekstforum Nord-Trøndelag, fristen for slike kommunale vedtak er 1.juli 2016. Trinn to er vedtak om økonomisk forpliktelse og inngåelse av partnerskapsavtale innen 31.oktober 2016. Fylkestinget skal behandle sak om Oppvekstprogrammets framtid den 16.juni. Saksutredningen ligger på denne lenken http://opengov.cloudapp.net/meetings/ntfk/agendaitems/details/204235 Dersom Oppvekstforum Nord-Trøndelag blir en realitet vil man igangsette et arbeid for å gjennomføre analyse (trinn 2) og komme fram til felles mål for oppvekstsektoren i fylket (trinn 3). Det vil være avgjørende for resultatet av dette arbeidet at kommunene involveres gjennom det etablerte skole- og barnehagenettverket, rådmannssamlinger og andre aktuelle forum/arenaer. Kunnskap og erfaringer i kommunene og andre fagmiljø må tas i bruk, det må legges opp til prosesser som gjør dette mulig. Det vil legge et godt grunnlag for gjennomføringen av de første felles tiltakene våren 2017 og årene framover. En felles innsats for barn og unge i Nord-Trøndelag som bidrar til helhetlige utviklingsprosesser. -141-