Bachelorgradsoppgave

Bachelorgradsoppgave Ernæringskartlegging hos eldre Nutrition survey in the elderly Forebyggingavunderernæringhoseldrevedhjelpav ernæringskartlegging/ernæringsscreening Preventionofmalnutritionintheelderlyusingnutrition survey/nutritionscreening Renate Johansen ANTALL ORD: 9832 SPU 110 Bachelorgradsoppgave i Sykepleie Avdeling for helsefag Høgskolen i Nord-Trøndelag 2014

Abstrakt Bakgrunn:Underernæringeretsværtutberedtogvanligproblemblanteldremennesker. Forebyggelseavunderernæringerviktigforåbedrelivskvalitetsamtsørgeforåforebyggetilleggs komplikasjonersomfølgeavunderernæring.ernæringsscreening/kartleggingeretverktøysomkan benyttesfordette.hensiktenmedoppgaveneråfåøktkunnskapom ernæringsscreening/kartleggingsomverktøyisykepleieforåforebyggeunderernæringhoseldre pasienter.metode:litteraturstudienerbasertpåenallmennlitteraturstudiesomtarforseg forskninghentetfradatabasersomblantannetmedlineogsvemed+.oppgavenbyggerpåenimrad struktursominnebærerinnledning,metode,resultatogdiskusjon.resultat:forskningenviserat sykepleiereerfordårligpååscreene/kartleggepasienterforernæringsmessigeproblemer.dette myepågrunnavaternæringspraksiserunderprioritert,itilleggtilatsykepleiernemanglerkunnskap omkartleggingavernæringsstatus.resultatetviseritilleggaternæringsscreeningharengod virkningiforebyggelsenavunderernæringderdetteblirgjort,mendetnytterliteatscreening fungerersålengesykepleierneilitenelleringengradbenyttersegavdetteverktøyet.diskusjon: Hovedfunnenefraforskningenerdrøftetoppmotteoriinnenfordeyrkesetiskeretningslinjene, sykepleieprosessenogkunnskapsbasertpraksis.litteraturstudieninneholderitilleggen metodediskusjonsomtarforsegsvakheterogfordelermedbesvarelsenogforskningensomerblitt brukt,itilleggtilulikevalgsomertattiforbindelsemedoppgaven. Konklusjon:Deterstortbehovforvidereforskninginnenfortemaet,itilleggtilatmanseratdeter stortforbedringspotensialeiforholdtilåøkesykepleiernesmotivasjonogkunnskapogom ernæringsscreeningsomverktøyforforebyggelseavunderernæring.dettemedmålomat sykepleierneistørregradbenyttersegavverktøyet. Nøkkelord: eldre,underernæring,forebygging,ernæringsscreening/kartlegging,sykehjem

Innhold' 1. Innledning8...81 1.1. Hensikt8...81 1.2. Sykepleieprosess8og8kartlegging8...82 1.3. Yrkesetiske8retningslinjer8for8sykepleiere8...83 1.4. Kunnskapsbasert8praksis8...83 2. Metode8...84 2.1. Hva8er8metode8...84 2.2. Litteraturstudie8...84 2.3. Etiske8overveielser8...84 2.4. Avgrensninger8...85 2.5. Fremgangsmåte8...86 2.6. Tekstanalyse8...87 2.7. Tabell8som8viser8eksempler8på8kategorier8...87 3. Resultat8...89 3.1. Kartlegging8har8en8god8virkning8i8forebyggelsen8av8underernæring8 8et8nyttig8verktøy8...89 3.2. Manglende8kunnskap8om8underernæring8fører8til8at8kartlegging8ikke8blir8utført8og8 pasienter8i8fare8for8underernæring8ikke8identifisert8...810 3.3. Ernæringsmessig8praksis8er8underprioritert8...812 3.4. Holdninger,8interesser8og8kvalifikasjoner8påvirker8ernæringsmessig8kartlegging8...814 4. Diskusjon8...815 4.1. Resultat8diskusjon8...816 4.1.1. Kartleggingharengodvirkningiforebyggelsenavunderernæring etnyttigverktøy.16 4.1.2. Manglendekunnskapomunderernæringførertilatkartleggingikkeblirutførtog pasienterifareforunderernæringikkeidentifisert...17 4.1.3. Ernæringsmessigpraksiserunderprioritert...20 4.1.4. Holdninger,interesserogkvalifikasjonerpåvirkerernæringsmessigkartlegging...22 5. Metode8diskusjon8...824 6. Konklusjon8...825 Litteratur8...827 Vedlegg1Oversiktoversøkestrategier Vedlegg2Oversiktoverinkludertestudier Vedlegg3Tabellbrukttilvurderingavforskningsartikler

1. INNLEDNING Underernæringeretsværtutberedtproblemblantpasienterisykehusogsykehjem.Forekomsten variererialtframellom10%til60%avhengigavhvilkepasientgruppersomerundersøkt,samthvilke kriteriersomskaltilforåsetteunderernæringsomdiagnoseoghvilkemetodersomerbrukt.eldre menneskerersærligutsattforåutvikleunderernæring.eldreiinstitusjonerståristørrefarefor utviklingavunderernæringsammenliknetmedeldresomborhjemme.sidenandelenaveldreer stor,ogvilblistørrevildetværeviktigåforebyggeunderernæringhoseldremenneskerforåbidratil godlivskvalitetoggodhelse(guttormsenet.al2009). Etviktigtiltakforåtidligforebyggeogoppdageunderernæringeråkartleggepasientenes ernæringsmessigestatus.slikkartleggingerviktigforåkunnesetteiverkforebyggendetiltakforde pasientenesomerutsattforunderernæring.deterviktigmedtidligidentifiseringforåraskestmulig kunnesetteiverkriktigetiltaktilriktigtid.dermedvilmanmedstorsannsynlighetforebygge underernæring,ellerbedreernæringsstatusenhosenpasientsomalleredeerunderernært.i undersøkelsererdetvistsegatmanerfordårligpååfølgepasientersernæringsstatuspåsykehjem ogisykehus(kristoffersen2011).ifølgenasjonalefagligeretningslinjerforforebyggingog behandlingavunderernæringskalallepasienter,beboereiinstitusjonogpersonersomerinnskrevet ihjemmesykepleienvurderesforernæringsmessigrisiko.pasienteneskalvurderesvedinnleggelse, ogderetterukentligisykehusogmånedligforandregrupper(guttormsenet.al2009). Kartleggingavernæringsmessigstatuseretviktigtiltakforåoppdageunderernæring,samtforå forebyggeunderernæring.undersøkelserviseratdetteblirgjortfordårlig.dermederdettenoe sykepleieretrengerstørrekunnskapom.ernæringsscreeningblirutførtiengruppeforåidentifisere eldreifareforunderernæring,dettekangjøresvedhjelpavulikeskjema,somforeksempelmini nutritionalassessment(mna).vedernæringskartlegginginnsamlermanrelevantdataforåkartlegge årsakerogeventuelleproblemertilunderernæring/ernæringsmessigrisiko(söderhamn2010).i litteraturstudienvilbeggebegrepenebrukessynonymtomkartleggingavallepasienter. 1.1. Hensikt Hensiktenmeddennelitteraturstudieneråfåkunnskapomernæringskartlegging/screeningsom verktøyforåforebyggeunderernæringhoseldre.dettemedmålomateldreskalunngåtilleggs komplikasjonersomfølgeavunderernæring,ogatdeskalhadetgodt.temaeterspennendeog viktigsomeravstorbetydningforsykepleierfagetbådenåogifremtiden. Studienharsærligfokuspåverktøyforkartlegging,ernæringsmessigpraksisogkunnskapsbasert praksisisykepleie. 1

Hensiktenavgrenseroppgavendadensiernoeomatoppgavenharetsykepleiefokus,detgjelder kartleggingsomforebyggingmotunderernæringhoseldremenneskermedtankepåyrkesetiske retningslinjer,sykepleieprosessenogkunnskapsbasertpraksis. 1.2. Sykepleieprosess og kartlegging Sykepleieprosessenharværtbenyttetavsykepleieresiden1960årene,detvarogsådavible introdusertforbetegnelsensykepleieprosessen.dettebleintrodusertfraamerikansk sykepleielitteratur,ogvianorskesykepleieresomhaddestudertiamerika.prosessenomfatterto dimensjoner,problemløsningogsamhandling.idagkallessykepleieprosessenogsåforden problemløsendemetoden.hildegardpeplaubeskrevsykepleieprosessensom altdetsomskjer mellompasientogsykepleier (DahlogSkaugs.18,2011).Hunvardenførstesombenyttetbegrepet sykepleieprosessen,ogmentedetvarviktigmedrespektforhverandre,oglavektpådetrelasjonelle aspektetogsamhandlingen.dettemåtilforatmanskalkunnejobbemotpasientenshelsemål.i tilleggvurdertehunproblemløsningogsamhandlingsomgjensidigavhengigeavhverandre,og samhandlingensomavgjørendeforkvalitetenpåsykepleie.problemløsning,sykepleieprosessen,blir fremstiltsomenfremgangsmåtemeduliketrinnellerfaser;datasamling,problemidentifisering, målidentifisering,gjennomføringavsykepleiehandlingerogevaluering.prosessenerensystematisk fremgangsmåtehvorhverfasebyggerpådenforrigeogdelvisoverlapperhverandre. Problemløsningenstarteridetøyeblikketenståroverforenpersonsombetraktessompasient.I tilleggerdeflestedokumentasjonstypenebyggetoppetterfaseneiproblemløsningen,ogkunnskap omhvadeulikefaseneinnebærervilværeenforutsetningforåkunnedokumentereutøvelsenav sykepleie(dahlskaug2011).sykepleieresjournalføringsplikterhjemletihelsepersonelloven (Helsepersonelloven,1999, 39).Dokumentasjonavsykepleieskalitilleggsynliggjøreatkravom fagligforsvarlighetogomsorgsfullhjelperivaretatt. Helsepersonellskalutføresittarbeidisamsvar meddekravtilfagligforsvarlighetogomsorgsfullhjelpsomkanforventesutfrahelsepersonellets kvalifikasjoner,arbeidetskarakterogsituasjonenforøvrig (DahlSkaugs.21,2011).Dettevilsiat sykepleiereharplikttilåsørgeforatpasienteneblirkartlagtforproblemer,somogsåinnebærer ernæringsmessigeproblemer,hvorkartleggingogscreeningkommerinn.funnfraresultatdelvilbli diskutertoppmotteoriomproblemløsningidiskusjonsdel. 2

1.3. Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Somsykepleierskalmanfølgedeyrkesetiskeretningslinjeneforsykepleiere.Norsk sykepleierforbundharsomettavsinemålåsikreenhøyetisksykepleiefagligstandardblant sykepleierne.deyrkesetiskeretningslinjenehandlerkortfortaltomsykepleierensforholdtilpasient, pårørende,profesjonen,medarbeidere,arbeidsstedogsamfunn.hensiktenmeddeyrkesetiske retningslinjeneeråutformeplikterogrettighetersomsykepleiereskalforholdesegtil.plikterog rettigheterutdypersegogsåilovverket,somforeksempelihelsepersonelloven,pasientdog brukerrettighetsloven,lovomkommunehelsetjenester,lovomspesialisthelsetjenestenosv. Yrkesetikkoglovverkharmonerergodtsammen,menvedbruddskjerdetulikesanksjoner.Ved bruddpålovverkkanmanfåstrafferettsligekonsekvenser.vedbruddpåyrkesetiskeretningslinjer kanmanbliutestengtfrafagforeningen.deyrkesetiskeretningslinjenebyggerpåulikeverdier; barmhjertighet,omsorgogrespektforgrunnleggendemenneskerettigheter.sykepleierensansvarer åfremmehelse,forebyggesykdom,gjenopprettehelseoglindrelidelse(brinchmann2010).dettevil siatmansomsykepleierharenplikttilåforebyggeunderernæring.detteinnebæreripraksisatalle sykepleiereharenplikttilåkartleggeallepasienterforernæringsmessigrisikoforåentenfremme, forebygge,gjenoppretteellerlindrelidelse.funnenefraresultatdelenvilblidiskutertoppmotteori omyrkesetikkidiskusjonsdelen. 1.4. Kunnskapsbasert praksis Manharilengretidværtopptattavatutøvelsenavsykepleieskalværepregetavulike kunnskapsformer.detteeressensenibegrepetkunnskapsbasertpraksis.detfinnesfleredefinisjoner påhvakunnskapsbasertpraksiser,menenallmentakseptertdefinisjoner; Kunnskapsbasertpraksis eråbaserefagutøvelsenpåforskningsbasertkunnskapintegrertmedkliniskerfaring(erfaringsbasert kunnskap)ogpasientenspreferanser (Kristoffersens.166,2011).Selveessensenidettevilsiat kunnskapsbasertpraksisskalbaserespådetbesteinnenforforskningsbasertogerfaringsbasert kunnskap,ogpåbrukerkunnskap.forskningsbasertkunnskapvilsikunnskapmanutviklergjennom vitenskapeligforskning,ogsomikkebaserespåkonkretesituasjonerogpersoner.erfaringsbasert kunnskaperknyttetnærtoppmotpraksisogkonkretesituasjoner.slikkunnskapkallesogsåklinisk blikk,kliniskkompetanseogtauskunnskap.dennetypekunnskaputviklesgjennomrefleksjonover ensegneerfaringersomsykepleier.brukerkunnskaptarhensyntilpasienten/brukerensønskerog behov.pasienteneerenkunnskapsressursfordesomyterhelsehjelpenibådevurderingog behandlingsomskalgis.detteerisamsvarmedhelselovgivningenogyrkesetiskeretningslinjersom 3

uttrykkeridealerisykepleierfaget omsykepleierensforholdtilbrukereavtjenestene(kristoffersen 2011). 2. METODE Idettekapitteletvildetbliredegjortforhvordandetergåttfremforåfinneforskningsartiklersomer benyttet,samthvordandeervalgtutoganalysert. 2.1. Hva er metode Metodeerdenmåtenmanjobberpåforåinnhentesegnykunnskap.Etmiddelelleren fremgangsmåtesombidrartilnykunnskap,hørermedidefinisjonenavmetode.enmetodesiernoe omhvordanmanbørgåfremforåinnhentesegkunnskap.manvelgerenbestemtmetodesomgir godedataogbelyserspørsmåletpåenfagliginteressantmåte(dalland2007). 2.2. Litteraturstudie Detfinnesuliketyperlitteraturstudier.Dentypelitteraturstudiesombliranvendtidenneoppgaven erenallmennlitteraturstudie.+ved+en+allmenn+litteraturstudie+beskrives+og+analyseres+ulike+studier+ på#en#systematisk#måte#for#å#videre#kunne#selv#danne#et#bilde#som#kan#beskrive#det#valgte#tema# (Forsberg)og)Wengström)2012). 2.3. Etiske overveielser Nårmangjørenlitteraturstudieskalmanfølgeetiskeoverveielser.Vitenskapsrådetharutviklet retningslinjersomskalfølgesforgodmedisinskforskning,juksoguærlighetskalikkeforekomme gjennomforskningen.juksoguærlighetvilforeksempelsiplagiat,hvormanpresenterer%for% eksempel'en'hypotese'uten'å'referere'til'den'opprinnelige'kilde'(forsberg'og'wengström'2012).'i' dennelitteraturstudienermangeavdeutvalgteartikleneetiskgodkjent.fordeartiklenesomikke harværtigjennometiskkomité,harundersøkelseneværtanonymisertogfrivillige. ItilleggharviiNorgeetpersonvernombud,somdatarforsegforskningiNorge. Personvernombudetshovedoppgaveeråpåseatmanikkebrukerpersonligeopplysningerom deltakerneiulikestudier.personvernombudet(nsd)erennorsksamfunnsvitenskapelig 4

datatjenestesomsørgerforkvalitetssikringoginternkontrollavegenforskning(personvernombudet forforskning2012). INorgeharviogsåREKdRegionalekomiteerformedisinskoghelsefagligforskningsetikk(2014)som erhjemletiforskningsetikklovenoghelseforskningsloven. 2.4. Avgrensninger Foråfinneartiklersompassetbestfordetvalgtetemaet,samtforskningsombesvarerhensiktenpå bestmuligmåte,erdetvalgtutinklusjonsdogeksklusjonskriteriervedsøkavartikler.inklusjonsdog eksklusjonskriterierforlitteraturstudieter; Inklusjonskriterier: Artiklersomerskrevetpåskandinaviskespråkblirinkludert.Detinkluderesogsåengelske artikler,sidenengelskeretspråksomerlettåoversette. Artiklertilgjengeligifulltekstvilbliinkludert.Dettepågrunnavtidsrommetogtidsattavtil artikkelsøk. Studiersomforskerpåmenneskerover60år. Studierfraandrelandblirinkludertsåfremtdeerskrevetpåengelsk.Detteforåkunnefinne nokgodeartikler,itilleggtilåkunnefinnemangenokartikler. Studiermedpasienterfrasykehus,pasientermedhjemmesykepleieogpasientersykehjem vilbliinkludert.litteraturstudienvilhahovedfokuspåunderernæringhoseldremed hovedfokuspåsykehjem,mensidensykehjemspasienterofteharbenyttetsegavsykehusog hjemmesykepleieførsykehjemsplasserdetgjortetvalgomåinkludereslikeartikler. Eksklusjonskriterier; Forskningmedspesifikkepasientgrupperblirikkeinkludert,f.eks.eldremeddiabetes,da denneoppgavenomhandlermergenerellunderernæringhoseldrepasienter. Forskningsomomhandlerunderernæringhosbarn,ungdom,ungevoksneogvoksneblirikke inkludert,dadenneoppgaventarforsegeldremennesker. Artiklerpåandrespråkennnorskogengelskblirikkeinkludert,dadetviltaforlangtidå oversettedisse. 5

2.5. Fremgangsmåte ForåfinnegodeogrelevanteforskningsartiklerbledetgjortartikkelsøkidatabaseneMedlineog SveMed+,dettepågrunnavgodkjennskaptildissedatabasenepåforhånd.Sevedlegg1somviser tabelloversøkestrategierforoversiktovermetodeforlitteratursøk.foråspisseinnsøketmåman gjøreulikeavgrensninger.dettedamanoftefårmangetreffvedkunetartikkelsøk.avgrensninger somblegjortforåspisseinnsøketvaråavgrensesøkettilågjeldeartiklertilgjengeligi fulltext, abstrackt og skandinaviskespråksamtengelsk.foråfinnemestrelevantognyestlitteraturble tidsrommetforartikleneavgrensettilågjeldefra2004 2014,detteogsåforåunngåartiklersomer eldreenn10år,darelevansenpådissekanværenoesvekket.sevedlegg3,oversiktoverinkluderte studier. Itilleggerdetsøktrelevantstoffpåwww.sykepleien.no,www.tidsskriftet.no.Alleartikleneforuten2 erskrevetpåengelsk.de2artiklenesomikkeerskrevetpåengelskerskrevetpådanskognorsk.for deartiklenesomerskrevetpåengelskerdetblittgjortenoversettingogforståelseavartiklene. Hjelpemiddelforågjøredettepåbestmuligmåteerwww.google.no/translate.Oversettingener gjortetterbesteevne. Foråfinnegodeartiklerblefremgangsmåtenforutvelgingavartikleratdetførstblelestgjennom overskrifterpådeaktuelleartiklene.viderebledetlestabstraktetfordeartiklenesomvirket interessanteogrelevante.desomvirketrelevanteetteråhalestabstraktbleskrevetutoglagreti databasesøkforåkunnegjøreengrundigereanalyseavartiklene. Detblegjortetmanueltsøkhvordetblefunnettreforskningsartiklergjennomåseilitteraturlisten hosenartikkelsomblefunnetpågoogle.artikkelenfunnetpågooglevarikkerelevantsomenavde 13artiklene,søketblegjortkunforåkunneleselittomtemaet.VedåGoogle ernæringsscreening hoseldre dukketdetoppenartikkelsomhet Screening enhjelptilåidentifisereeldreifarefor underernæring(2010).artikkelenerskrevetavulrikasöderhamnsomerførsteamanuensis. Artikkelenhaddemyerelevantstoffforlitteraturstudien,derforbledetvalgtåseilitteraturlista etterrelevantevitenskapeligeartikler.gjennomåseilitteraturlistenbledetfunnettrerelevante vitenskapeligeartikler.sevedlegg1,tabelloversøkestrategier. Detreartiklenesomblefunnetilitteraturlistavar: 6

Prevalenceofmalnutritionandriskfactorsingeriatricpatientsofaconvalescentandrehabilitation hospital (Shumetal,2005). NutritionalroutinesandattitudesamongdoctorsandnursesinScandinavia:Aquestionnairebased survey (Moweetal,2005). EvaluationoftheNorwegianversionoftheMiniNutritionalAssessment(MNA)amongoldernursing homepatient (Fossumetal,2009). Disseartikleneermedpååbelysehensiktenmeddennelitteraturstudienogerderforblittutvalgt somtreavde13artikleneilitteraturstudien.nåralleartiklenevarvalgtut,bledetgjorten tekstanalyseinspirertaveninnholdsanalyse. 2.6. Tekstanalyse Vedtekstanalyseanalysererogklassifiserermaninnholdetforåletterekunneidentifiseremønster ogtemaiinnholdet(forsberg"wengström"2013)."analyseringen"er"inspirert"av"en"innholdsanalyse." Deutvalgteartiklenefralitteratursøketblelestigjennomoganalysert.Vedanalyseringenbledet plukketuthovedresultaterfraartiklene,itilleggtilsammenhengeroglikheter.detteforå systematiskdeleoppbåderesultatdogdrøftingskapittelet. 2.7. Tabell som viser eksempler på kategorier Tabellenvisereteksempelpåhvordanenkategoriforlitteraturstudienerskapt.Detteerentematisk analysesomviserhvordanmankanskapekategorier(graneheimoglundman2003).deterkunvist etteksempelidennetabellen.iresultatdelenvildetistartenavhvertkapittelblibelystkategorier somikkeervistidennetabellen. Meningsenhet Subkategorier Kategorier SöderhamnSöderhamn2008; Resultatetviseratdetsom fremmerulikeaspekteri utførelsenav ernæringsscreeninger kunnskapsnivå.desomer særliggodepå ernæringsscreeninger 7

8 sykepleieremedsærlig interesseogdesomjobberpå avdelingermedmye ernæringsproblematikk.hosde medlitekunnskapoginteresse erernæringsscreening dårligere. Boazet.al2013; Studienkonkluderermedat totalernæringskunnskaphar storsammenhengmed utførelseav ernæringsscreening. Ernæringsoppgaverblir oppfattetsomsværtviktig.det erbehovforstørrekunnskap blantsykepleiere. JuulFrich2013; Serpåhvasomhemmerog fremmerkartleggingav ernæringsstatus.kunnskapog styrketkompetanseinnenfor ernæringsscreeningerviktigog sespåsomenviktigfaktor.lite kunnskaphemmer kartleggingenav ernæringsstatus. Manglendekunnskapførertil dårligernæringsscreening, sykepleiernevetikkehvordan screeningskalutføres. Kunnskap,viljeogselvtillitblant sykepleiernemåstyrkes. Viktigåstyrkefremmedeog reduserehemmendefaktorer slikatmanstyrker sykepleiernesbrukav kartleggingsverktøy. Manglendekunnskapom underernæringførertilat pasienterikkebliridentifisert.

3. RESULTAT Idettekapitteletvildetbliredegjortforhovedresultaterfrade13utvalgteforskningsartiklene. Gjennomtekstanalysenbledetfunnetfremtilfirehovedtemaer: Kartleggingharengodvirkningiforebyggelsenavunderernæring etnyttigverktøy Manglendekunnskapomunderernæringførertilatkartleggingikkeblirutførtogpasienteri fareforunderernæringikkeidentifisert Ernæringsmessigpraksiserunderprioritert Holdninger,interesseogkvalifikasjonerpåvirkerernæringsmessigkartlegging 3.1. Kartlegging har en god virkning i forebyggelsen av underernæring et nyttig verktøy Mininutritionalassessment(MNA)erblittmestbruktiforskningsomerfunnet.Foråkartlegge utbredelsenavunderernæringogrisikofaktoreriforbindelsemedunderernæringharmininutritional assessment skjemaforernæringsvurderingblittbenyttetforåvurderedennesom screeningsmetodeforåkartleggeogoppdageunderernæring.maksimalpoengsumimnaer30.de utsattepasientenehaddeenscorepåover23,5.totalt77pasienterblevurdertmedmnasom screeningsmetode.ifølgemnaerforekomstenavunderernæring16,9%idennestudien.44,2%av pasientenestoifareforåutvikleunderernæring,mensderesterendepasientene(38.9%)var tilstrekkeligernært.desomvarunderernærtehaddeengjennomsnittligscorepå15,4.såmange som40%til60%avpasienterinnlagtforakuttsykdomerunderernærte.detertremulige forklaringerpådette:manglendeopplæringiernæringsvurderingogoppfølgingavernæringsstatus, fraværavetgodtscreeningsverktøyforunderernæring,ogatdetermangelpåenighetomhvasom erunderernæring.dødelighetenerhøyerehosunderernærtepasienter.detfinnesfleregodeog validertescreeningsverktøyforåkartleggeernæringsstatus.mnaerenavdisse.mnaeren kostnadseffektiv,rasktogetbrukervennligverktøyforåkunnescreenepasientenesernæringsstatus. Deflestekanbrukedetteverktøyet,dadeteroversiktligogenkeltåbenytte.Deterrapportertat dettescreeningsverktøyetskalværespesifiktogsensitivt.idennestudienkunnemnabrukesforå bekrefteominnlagtepasientervarunderernærteellerikke.studienkonkluderertilsluttmedatmna varetnyttigscreeningsverktøyikliniskpraksis,ogatpasientersomvaravhengigeavhjelp,boddepå pleiehjemforeldre,rullestorbrukereogsengeliggendehaddehøyestrisikoforåblirammetav underernæring(shumet.al2005). 9

SykepleieresomharfåttopplæringiåbrukeMNAsomscreeningsmetodepåsinepasientersynes verktøyetfungererpåengodogpåliteligmåte.likevelerdetstortbehovforvidereforskningog utprøvningavmnaiulikeland.sykepleiernementeatresultatenefrautprøvningenvisteatmna haddepåliteligeoggoderesultater,itilleggtilatverktøyetkanbenyttesvideretilkartleggingav ernæringsstatus.resultatetviseratdeterviktigmedgodopplæringihvordanmanskalbrukemna. DetvilværenødvendigmedytterligeretestingavMNAsomscreeningsverktøy,itilleggtilatMNA børtestesblanteldreiandresituasjonerenndepåsykehjemogsykehus.detteforåsikreat verktøyetfungerergodthosulikepasientgrupper(fossumet.al2009). Detervistsegatkostregistrering/ernæringsscreeningharengodvirkning,menikkekonsekvent. Sykepleiernemeneraternæringsscreeningfungerernårdetblirutført,menatmangeav sykepleierneforbinderernæringsscreeningmedvanskeligheter.dårligdokumentasjonvistesegå væreenavårsakenetilatsykepleierneforbundetscreeningmednoevanskelig(andrésbekker 2013). MNAeretgodtverktøyforåkartleggeunderernæring.MangebrukerkunbodyMassindex BMI nårmanskalfastslåunderernæring.bmikanikkefastslåunderernæringalenedadeterflerefaktorer manmåtahensyntilforåfastslåunderernæring.derforermnaetgodtverktøyfordettedadenne tarutgangspunktiflereforholdsomspillerinn.likevelerdetvanskeligåfastslåunderernæringda detikkeernoengullstandardforåvurdereernæringsstatus.deternettoppderformnaerblitt prøvdutogvurdertiflerestudier.detvisersegatdenharengodvirkning,ogdetanbefalesatman kanbrukedetteverktøyetforåscreenepasientene(amirkalaliet.al2010).mnaervistsegåvære sværtnøyaktig,itilleggtilatdenersværtfølsomslikatdenlettfangeropppasienteri ernæringsmessigrisiko.iforholdtilandrescreeningsverktøyhardetvistsegatmnaerdenbestetilå skilledesomstårifareogikkeforutviklingavunderernæring.andreernæringsverktøyvisersegogså åfungeretilfredsstillende.åscreenepasientenebidrartilkategorisering,slikatmankanhjelpede medstørstbehovførst(holménet.al2006,younget.al2011). 3.2. Manglende kunnskap om underernæring fører til at kartlegging ikke blir utført og pasienter i fare for underernæring ikke identifisert Setabellsomviserkategorierforåseunderkategorierpådettetemaet. Foråkartleggehvasomhemmer,fremmerogtilretteleggerforatsykepleiereskalutføre 10

ernæringsscreeningvistedetsegatdetsomfremmerulikeaspekteriutførelsenav ernæringsvurderingenhoseldrevarinformasjongjennomdialog,observasjoner,kontrollerog tverrfagligsamarbeid.kunnskapogbevissthetrundternæringsmessigeproblemervistesegogsåå værerelevantforatenskulleutføreernæringsscreening.itilleggerkunnskapogbevissthetom ernæringsmessigeproblemer,evnetilålyttetilpasientensamtevnentilvurderingavpasienten viktigeaspektersomhaddebetydningforernæringsscreeningen.detvistesegitilleggatgradenav ernæringsmessigkartleggingavhengeravhvilkentypeavdelingsykepleiernejobberpå.påavdelinger medmyeernæringsproblematikkermandyktigerepådettemedåkartleggepasienterfor ernæringsmessigtilstandforåavdekkeogforebyggeunderernæring(söderhamnsöderhamn 2008). Ifølgeavdelingssykepleieresomharerfaringmedåtaibrukscreeningsverktøyforåidentifisere pasienteriernæringsmessigrisikoerdetflerehemmendeogfremmendefaktorersomspillerinni forholdtilinnføringenavmetoden.detviserseggjennomsykepleierneathemmendeogfremmende faktorerpåvirkesavledelsensengasjement,kunnskap,ansvarforernæringsarbeidet,samarbeid interntisykehuset,tidogtilgjengeligutstyr,dokumentasjon,innføringsmåteogholdningtilernæring somfag.manglendeengasjementhossykehusledelsenvarifølgesykepleierneensværthemmende faktorforinnføringavscreeningsverktøyet.hertrekkesogsålegenesengasjementinn.dersom legeneikkeetterspurteernæringsscreeningvarikkedetteifølgesykepleiernesåviktigåutføre.i følgesykepleierneerhvalegeneetterspørdetsomerviktigst.legeneetterspørsværtsjeldent ernæringskartleggingmedmindrepasientenfraførerunderernært.dettevilsiatsykepleiernesvært sjeldentkartleggersinepasienter.desomleggervektpåernæringsarbeidsynesdeter demotiverendeogslitsomtåmotivereandreansattemedliteinteresseforernæringsarbeid.mange avsykepleiernementedetvarmeningsløståregistrereogdokumentereatpasientererunderernært hvisdetteikkefårbehandlingsmessigekonsekvenser. Detkommerfrematsykepleierehargrunnleggendekunnskapomernæring,menatdeterbehovfor undervisninginnenforfageternæring.detteforåoppfriskekunnskapen,samtfånyoppdatering innenforfaget.sykepleierneergodetilåsetteiverktiltakiforholdtilernæring,mendeprioriterer pasientersom serut tilåtrengeernæringstiltak.en venteogse holdningvarogsågodtbrukti forholdtilhenvisningavpasienttilernæringsfysiolog.detteførertilatpasientenekommerforsent tilriktigbehandling(juulogfrich2013). Sykepleieremenerdeterkostholdsekspertersansvarågjennomføreernæringsvurdering. Sykepleiernemenerdeikkeharnoeansvariforholdtilernæringogrådgivning,itilleggtilatde meneratsykepleiereikkeharenstordelavernæringskunnskapen.ietspørreskjemaforåavdekke 11

sykepleierneskunnskapomernæringviserresultateneatdeterbehovforstørrekunnskapinnenfor ernæringsscreeninghossykepleiere.johøyerekunnskapmanharomernæring,johøyereprioriterer manernæringsrelaterteoppgaver.totalthaddesykepleierneidennestudinenenriktigsvarprosent på51,9%.sykepleierneblestilternæringsrelatertespørsmål,blantannethvormangeavpasientene devurderteforernæringsstatus,hersvartekun25.5%atdescreenetallesinepasienter.66%svarte atdescreenetnoenavpasientene.8,5%screenetingenavsinepasienter.talleneviseratdeterfor mangesomikkescreenernoenavsinepasienter.selvomtalleterlavt,erikkedettegodtnok.man ønskeratalleskalscreenepasienteneslikatmankanoppdageogforebyggeunderernæring(boaz et.al2013). Personaletskunnskapomunderernæringerviktigiforholdtilompasienterbliridentifisertfor underernæringellerikke.antallårsomsykepleiersynesikkeåspillesåstorrolle(bourdeld Marchassonet.al2008).Likevelhardetvistsegienannenstudieatnyutdannedesykepleierehadde størrekunnskapangåendeernæringsproblematikkogvurderingiforholdtilsykepleieremedeldre yrkeserfaring(söderhamnsöderhamn2008). 3.3. Ernæringsmessig praksis er underprioritert Dennekategorienhardelkategoriersomviseratunderernæringeretsværtutberedtproblempå sykehus,menernæringsmessigpraksisharensværtlavprioritet.delkategorierviserat ernæringsmessigscreeningikkestartertidlignok,itilleggtilatdeteretstortavvikmellom holdningerograpportertpraksis.imangeavstudienekommerdetfrematernæringsscreeningeren viktigdelavpraksis,menlikevelikkeblirutført.detvisersegaternæringsscreeningerhyppigere bruktidanmark,imotsetningtilnorgeogsverige.itilleggerdetvanligereåmålenæringsinntaket hosrisikopasienteridanmarkiforholdtilnorgeogsverige.ernæringsmessigpraksiser underprioritertogpasientenefårmangelfullernæringsmessigbehandling.detteermyeavårsakentil denhøyeforekomstenavunderernæring.underernæringøkerdødeligheten,noesomerforkastelig daunderernæringkanforebyggesogbehandlesenkelt.detteerårsaktilaternæringsscreeninger såppasviktigforallepasienter,spesielthoseldreogandreutsattepasientgrupper.mangepasienter påsykehusfårkostbaremedisinskeogkirurgiskeinngrepsamtmedikamentellbehandling,mens tilstrekkeligernæringsbehandlingblirnedprioritert Deterforeslåttstandardersomskalbedredemangelfulleogutilstrekkeligeernæringsbehandlingene pasientenefår. Likevelblirikkeslikestandarderfulgt.Detvisersegatdeterstoreavvikmellomslikestandarderog hvasomblirgjortikliniskpraksis.deterblittkonkludertmedatdeviktigstebarriereneforatdette 12

ikkeblirgjortikliniskpraksisermangelpåprioritet,mangelpåkunnskapogmangelpåinteresse.det ersattiverkespenstandardersomfølgespånoenskandinaviskesykehus.dissestandardeneskal sørgeforaternæringsmessigpraksisblirutførtpåengodmåte.espenstandardeneersomfølger;! Screeningavallepasientervedinnleggelse! Vurderingavpasientermedspesielleproblemer! Forskrivingavernæringsmessigintervensjoninkludertnotaterijournal! Overvåkeeffektenavernæringsmessiginngreptilpasientenundersykehusopphold! Kommunisereomernæringsmessigomsorgtilprimærhelsetjenestenogsykehjem (Moweet.al2005). Sykepleiereerbedrepåernæringsscreeningimotsetningtilhvalegerer.Desomharstorinteresse forernæringerbedrepåscreening,itilleggtilatdeerbedrepååfølgeespenstandardene.itillegg erdetvistsegatyngresykepleiereerbedrepåernæringskartlegging,imotsetningtileldre sykepleiere(söderhamnsöderhamn2008,moweet.al2005).fåavsykepleiernehaddeenfast rutineforåfølgeopppasienteneiforholdtilomdeharnåddsinemålforernæringsterapi.likevel varsykepleierneenigeomatmanburdefølgeopppasientenevidere.itilleggmenersykepleierneat manharutilstrekkeligmedernæringsmessigkunnskap,ogaternæringsmessigpraksiseret underprioritertområdeisykehusene.detersterkeavvikmellomdendagligdagse ernæringspraksisenogholdningerhosansatte.26%avsykepleiernementeaternæringsmessig vurderingblegjort.89%avsykepleiernementeatdetskalværeenrutineåutføre ernæringskartlegging.merenn90%avsykepleierneerenigeomatdetbørgjennomførestiltakforå bedredenernæringsmessigepraksisenforåfåøktkvalitetpåtjenesten(moweet.al2005). Generelterutstyrtilveiingavpasienterdårlig,itilleggtilatscreeningavernæringsproblemerer dårlig.derpersonaletharfåttopplæringiernæringsscreeningerforekomstenavunderernæring mindreiforholdtilområderderpersonaletikkeharfåttopplæring.risikoenforunderernæringvar laverepåsykehjemdermanhaddegodeveieutstyr.påsykehjem,hvordeteransatte24timeri døgnetvarernæringsmessigomsorgogforebyggingbedreiforholdtilomsorgsboliger.itilleggerdet dårligdokumentasjonpåunderernæring,behandlingogbehandlingenseffektivitet.kun50%av sykepleiernehevdetatdebruktescreening,menshalvpartenavdisseigjenmenteatscreeningvar nødvendig.denandrehalvpartmentedetikkevarnoeproblemogikkenødvendigåscreene pasientene(bourdeldmarchassonm.fl2008). Hvilkenavdelingsykepleiernejobberpåseruttilåspilleenvissrolleiforholdtilom ernæringsscreeningblirutført.hosdesomjobberpåavdelingermedliteernæringsproblematikkkan 13

ernæringskartleggingværemerunderprioritertiforholdtilavdelingermedmye ernæringsproblematikk.interessenogkunnskapenomernæringsmessigeproblemerkanvære høyerehossykepleieresomjobberpåavdelingerhvordemøterpåmangepasientermed ernæringsproblemer,imotsetningtilsykepleierepåandreavdelingerellerdesomjobbermeden annentypepasientgruppe.deterenighetmellomsykepleierneomhvordanmanburdejobbeforå kartleggepasientersernæringsmessigestatus,noesomtyderpåatsykepleierneforstårviktigheten avriktigernæringsmessigpraksis.resultatenevarlikeveldårligeiforholdtilomscreeningbleutført. Detseruttilatdeterenighetomatenklescreeningsmetodereretgodternæringsmessigtiltakforå forebyggeunderernæring(moweet.al2005). Detbørblimerfokuspåernæringundersykepleierutdanningen.Detteslikatsykepleierekanværei standtilåvurdereernæringsstatus,damangesykepleiereikkevethvordanmanskalgjøredette noesomigjenførertilatpasienterifareforunderernæringikkeblirfangetopp.itilleggmå dokumentasjoneninnenfordetteemnetblibedre,dadetvisersegatdenerfordårligiinstitusjoner (Suominenm.fl2005). Deteritilleggvistsegstortforskjelliholdningertilernæringsscreeningiulikeland.Blantanneter ernæringsscreeningnestentregangervanligereidanmarkimotsetningtilnorge.kartleggingav ernæringsstatusermerverdsattibådesverigeogdanmark,imotsetningtilhvadeterinorge. ErnæringsmessigerutinerogholdningerhosrisikopasientererogsåbedreiDanmarkogSverige. Danmarkharfåttflereretningslinjerforscreeningavpasienterifareforunderernæring.Dettehar sannsynligvisøktinteressenogdenkliniskeferdighetenhosdissesykepleiere.deteretstortavvik mellomholdningeroghvasomblirutførtikliniskpraksis.deterbarenoenfågangerscreeningblir utført,selvomdeflestesykepleiernemeneratkartleggingeretviktigtiltakforåfangeoppdeifare forunderernæring(moweet.al2005). 3.4. Holdninger, interesser og kvalifikasjoner påvirker ernæringsmessig kartlegging Iforskningensomerfunnetviserdetsegatdeterbehovforstørrebevissthetrundternæringsmessig screening.detvisersegatdeterlitebevissthetomkringdettetemaet,ogatmankonsekventmå jobbemedernæringskartleggingforåforbedreproblemet.detåhakunnskapiforholdtil ernæringsmessigeproblemererviktigforatenskalværebevisstdisseproblemene.resultaterviser tredeltema;holdninger,interesserogkvalifikasjoner.deterstoresammenhengermellomalledisse 14

deltemaene.ienstudievistedetsegatsykepleiernehaddemyekunnskapogvarbevisstrundtdette medernæringsmessigeproblemer.itilleggvistesykepleiernehvasomfremmetvurderingenav ernæringsstatus.sykepleierneidennestudienhaddemyekunnskapiåvurderepasientenes ernæringsmessigetilstand.enmuligårsaktildettekanværeatdissesykepleiernehaddeensærlig interesseforernæringsproblematikkhoseldre.enannenmuligårsakkanværeaternæringsmessige problemerersværtvanligpåakkuratdennesykehusavdelingen.etannetviktigfenomensomviste seg,varatsykepleiernemedkortyrkeserfaringhaddestørstkunnskapomernæringsproblematikkog vurdering.dettekantydepåatsykepleierutdanningenharetgodtfokuspåernæring.studien undersøktehvasomkunnefremmeogleggetilretteforåutføreernæringsvurdering.hervistedet segatdetåhainteresseforålyttetilpasientensernæringsproblematikkvarsværtviktig.manmåha evnetilåsettesegnedsammenmedpasientenoglyttetilhans/henneshistorie.detteforåkunne frembringemestmuliginformasjonfrapasienten,itilleggtilatmanmåvurdereinformasjonenman fåriforholdtilvurderingenavernæringsstatus(söderhamnsöderhamn2008). Etannetviktigtemaeratmyeavansvaretforernæringsscreeningfallerpådenenkelteansattsom haransvarforenellerflerepasienter.spesieltfallerdetteansvaretpådeansattesomikkeer kvalifiserttiletsliktansvar.dettekanværeassistentermedutilstrekkeligutdanninginnenhelsedog omsorgssektoren.desomikkeerkvalifiserttiletsliktansvarvetforeksempelikkehvordanmanskal screeneenpasientriktig.ansattebørfåopplæringinnenforernæringsscreening,ogrollerogansvar måavdekkes,slikatmankangihelhetligomsorg.detbøritilleggblistørrebevissthetogbedre ferdigheterforåscreenepasientene(gaskillet.al2008). Sykepleiernesieratdeønskerstørregradavtverrfagligsamarbeid.Daspesieltsamarbeidmedleger angåendeernæring.dettevilhabetydningforsykepleierne,gjennomatlegeneanerkjennerde problemstillingenesomomfatterdettetemaet,dadetkommerfrematlegerikkeilikestorgrad vektleggerernæringsproblematikkiforholdtilhvamanburde.hvaårsakentildetteer,erman usikkerpå(andrésbekker2013). 4. DISKUSJON Dettekapitteletbeståravtohoveddeleravdiskusjon;resultatdiskusjonogmetodediskusjon. Resultatdiskusjonkommerførst,hvorfunnenefraresultatdelenvilblidiskutertoppmotrelevant teori.imetodediskusjonenvilselvearbeidsprosessenogavgjørelsersomerblitttattiforbindelse medlitteraturstudienblidiskutert. 15

4.1. Resultat diskusjon Hensiktenmeddennelitteraturstudienvaråfåkunnskapom ernæringskartlegging/ernæringsscreeningsomverktøyforåforebyggeunderernæringhoseldre pasienter.hovedfunnenefraartiklenesomblebruktvardissefiretemaene: Kartleggingharengodvirkningiforebyggelsenavunderernæring etnyttigverktøy Manglendekunnskapomunderernæringførertilatkartleggingikkeblirutførtogpasienteri fareforunderernæringikkeidentifisert Ernæringsmessigpraksiserunderprioritert Holdninger,interesse,ogkvalifikasjonerpåvirkerernæringsmessigkartlegging Forskningenvisereksempelvisaternæringskartleggingfungererderdetblirutført,menatman bevisstmåjobbemedernæringskartleggingforåblibedrepådettetemaet.itilleggviserdetsegat deterstormangelpåkunnskapinnenforernæringsmessigeproblemerogernæringskartleggingsom metodeforåforebyggeunderernæring.deterikkeblittfunnetforskningsomharvistkungode resultateriforholdtilomsykepleierneernæringskartleggersinepasienter. Videreidettekapitteletvildefiretemaeneblidiskutertoppmotaktuellteoriom sykepleieprosessen,yrkesetiskeretningslinjerogteoriomkunnskapsbasertpraksis,itilleggtilat annenrelevantteorivilblibenyttet. 4.1.1. Kartlegging har en god virkning i forebyggelsen av underernæring et nyttig verktøy Resultateneviseratkartleggingharengodvirkningiforebyggelsenavunderernæring.Imangeav studieneermnablittbruktsomscreeningsmetode.resultatetviseratmnaerenavdebeste screeningsverktøyene,dadennemetodenerspesifikk,lettåbrukeitilleggtilatdenerraskog kostnadseffektiv.likevelkandetværeensvakhetatdetkunerblittbruktmnasom screeningsmetode,damanikkefårnoesærliginnblikkihvordanandrescreeningsmetoderfungerer. SamtidigharMNAideutvalgtestudienebidratttilåfangeopppasientersomvarunderernærte,eller depasientenesomstoifareforunderernæring.etannetpositivttrekkmankantrekkefrem,erat studieneerutførtiulikeland.mnaerblittforsøktiflereland,itilleggtilnorge.allestudiene konkluderermedatscreeningsmetodersommnafungerer,ogetpositivtfunneratmnaervistseg åfungeregodtiflereland.mnaeritilleggblittanbefaltiulikevitenskapeligeorganisasjoner,noe mankansepåsomsværtpositivtogtroverdig(shumet.al2005).likevelkommerdetfrematmna børtestesblanteldreiandresituasjoner.ideutvalgtestudieneermnablitttestethoseldrei 16

sykehjemellersykehus.ensvakhethereratmanikkevethvordanmnafungererhoseldreiandre situasjoner,foreksempeleldrehjemmeboende,ellerf.eks.eldremedspesifikketilleggsdiagnoser. Detertydeligbehovforvidereutprøvingogforskningpådette.Sidendennestudientar utgangspunktieldremedhovedfokuspåsykehjem,ogikkeeldremedtilleggsdiagnoservilikkedette spillenoensærligrollefordennelitteraturstudien. Somnevntviserresultatetaternæringsscreeningharengodvirkning.Noenavsykepleiernemenerat detteskjerpågrunnavatmanjobberkonsekventmedåernæringsscreenepasientene.noen,altså fåtalletavsykepleiernesynesernæringsscreeningervanskeligåutføre.dissesykepleiernemente likevelatscreeningenfungertenårdetbleutført.enavårsakenetildettekunneværedårlig dokumentasjon.åscreenepasientenesernæringsstatuskansesisammenhengmed sykepleieprosessen.åernæringsscreenepasientervilsiatmanivaretartrinnidenproblemløsende metoden.ifølgekristoffersen(2011)innebærersykepleieprosessenåutføreendatainnsamling.her innhentermansegopplysningerompasienten.dettetrinnetutgjørfundamentetogersværtviktig ogavgjørendefordetvidereresultatet.dedataeninnhenterskalværesykepleierfagligrelatert,i tilleggtilatdeskaltautgangspunktipasienten.underendatainnsamlingkanenoppdageat pasientener,ellerstårifareforåutvikleunderernæring.davilmannormaltutføreenscreeningog andretiltakforåfåenbestmuligoversiktoverpasientenssituasjon.manidentifisererbehov,setteri verktiltak,utførertiltakeneogtilsluttgjørmanenevaluering.screeninghengergodtsammenmed sykepleieprosessen,oghandlermyeomdetsamme.dethandleromåoppdageunderernærte pasienterogsetteiverktiltakforåbedrederessituasjon.detteeravstorbetydningforsykepleien, dadetersykepleiersoppgaveåfangeoppdissepasientene.detersykepleiernesomskalscreeneog ivaretasykepleieprosessen.resultatenefrastudienekanbidratilatdenproblemløsendemetoden blirivaretattpåetbedrevisdamanserviktighetenogvirkningenavernæringsscreening.mankanpå dennemåtenfangeopppasientersomstårifareforunderernæringiriktigtid,setteiverktiltakog utføredisseslikatmandaforebyggeratpasientenblirunderernært. 4.1.2. Manglende kunnskap om underernæring fører til at kartlegging ikke blir utført og pasienter i fare for underernæring ikke identifisert Resultatetviseratsykepleiereharforlitekunnskapomunderernæringogandreernæringsmessige problemer.itilleggtildetteviserdetsegatsykepleierneikkeharstornokbevissthetrundtdette medernæringsproblematikk. 17

Påavdelingermedmyeernæringsproblematikkharsykepleiernestorkunnskapomtemaet,som gjordeatdissesykepleiernevargodepååernæringsscreenepasientene.sykepleierepåandre avdelingerutførteikkescreeningidetheletatt,elleriveldiglitengrad(söderhamnsöderhamn 2008).Sykepleiernehargrunnleggendekunnskapomernæring,menmangemenerdetikkeerderes ansvaråscreenepasientene.somresultatetviser;johøyerekunnskapmanharomernæring,jo høyereprioriterermanslikeoppgaver.erdetslikdetivirkelighetenskalvære?skalmankunforeta ernæringsscreeningpåavdelingermedmyeernæringsproblematikk?erdetkunsykepleieremed særliginteresseforernæringsomskalscreenepasientene? Sykepleieutøvelsenskalbaserespåulikekunnskapsformer.Deterhermankommerinnpå kunnskapsbasertpraksis.kunnskapsbasertpraksiskandefineressom: åbaserefagutøvelsenpå forskningsbasertkunnskapintegrertmedkliniskerfaring(erfaringsbasertkunnskap)ogpasientens preferanser (Kristoffersens.166,2011).Essensenidetteeratsykepleieutøvelsenskalværebasert pådetbesteinnenforforskningsbasertogerfaringsbasertkunnskap,ogpåbrukerkunnskap (Kristoffersen2011). Ifølgeresultatetmanglersykepleierekunnskapomernæringsmessigeproblemer,herunderhvordan manskalscreenepasienterforåplukkeoppdeirisikoforunderernæring.dettevilsiatsykepleierne ikkearbeiderkunnskapsbasert.sykepleierneanvendersegtydeligvisikkeavforskningsbasert kunnskap deinnhentersegikkeinformasjonogkunnskapomernæringsscreeningselvommange avdemsieratdeharforlitekunnskapinnenfordettetemaet. Forskningsbasertkunnskapinnebæreratmanbenyttersegavforskningisittyrke.Dettekanbidratil identifisering,beskrivingogforklarelseavulikefenomenerogårsaksforhold.erfaringsbasert kunnskaperofteknyttettilkonkretesituasjoner,ogdetmanlærergjennometyrkesaktivtliv.denne typekunnskapkallesflereting;eksempelvistauskunnskap,personligkunnskap,kliniskblikkmed mer.slikkunnskapblirutvikletgjennomsystematiskogkritiskrefleksjonoversineegneerfaringer somsykepleier.maneritilleggpliktettilåholdesegfagligoppdatert.dersomsykepleierneikke anvenderforskningsbasertkunnskapvildetikkeværeoveraskendeatdeharforlitekunnskap innenforernæringsscreening(kunnskapsbasertpraksis2012). Etannetviktigtemasomresultatetviser,eratlegenesittermedmyemaktiforholdtilom ernæringskartleggingblirutførtellerikke.detlegenesyneserviktig,erdetsomblirprioritertav sykepleierne.sykepleierneutføreroppgaverlegeneetterspør,oglegeneetterspørsværtsjeldent ernæringsscreening.detkommeritilleggfremavresultatetatsykepleierneønskerstørretverrfaglig samarbeid,spesieltisamarbeidmedlegene.dettedalegeneunderprioritererernæringsmessig 18

praksis,noesomsmitteroverpåsykepleierne.likevelbørkanskjeikkesykepleiernelasegpåvirkeav legeneisåstorgrad.manbørfokuserepåhvasomersykepleiernesansvar,ogprioritereogutføre disseoppgavene.ideyrkesetiskeretningslinjenestårdetklartogtydeligatsykepleierenharansvar foråutføreensykepleiepraksissomfremmerhelseogforebyggesykdom(norsksykepleierforbund 2011).Manskalsomsykepleiererkjennegrenseneforegenkompetanse.Detvilsiatmanskalutføre ensykepleiepraksisinnenfordissegrensene,ogikkegåutenforsittegetfagområde.ivanskelige situasjonerskalmansøkeveiledning,noesomstårnedskrevetihelsepersonelloven (Helsepersonelloven,1999, 4).Herkanmanitilleggtrekkeinndettemedåskyveansvaroverpå andre,ogdetåtapåsegansvarutenforsittegetkompetanseområde.detåfølgelovenogde yrkesetiskeretningslinjenevilminimalisereproblemenedetteomhandler,ogføretiloppklaringi hvemsomskalscreenepasienteneogikke.dettevilavklareatsykepleierneharansvarfordenne oppgaven,ogforhåpentligvisvilernæringsscreeningdabliutført. Ifølgeresultateterdetslikatnyutdannedesykepleiereerflinkeretilåscreenesinepasienteri forholdtilandresykepleieremedlengreyrkeserfaringer.itilleggerdetvistsegatyngresykepleiere erflinkeretilåscreenesinepasienterimotsetningtileldresykepleiere.trengersykepleieremedlang yrkeserfaringoppgraderingogundervisningforåfriskeoppogbevaresinkunnskap?detertydeligat sykepleierneidennestudienikkearbeiderkunnskapsbasert.oftevilmanettermangeyrkesaktiveår sittemedmyeerfaringogkunnskapgjennompraksis,altsåmanutviklererfaringsbasertkunnskap. Slikesykepleiereharofteetsåkaltkliniskblikk,somikkenyutdannedehar(Kunnskapsbasertpraksis 2012,Kristoffersen2011).Sykepleierneidennestudienbrukerikkeerfaringenesinetilkunnskap.De anvendersegikkeavdenerfaringsbasertekunnskapen.ettermangeårsomsykepleierburdeman tattmedsegkunnskapomernæringsscreening,itilleggtilatmanettermangeårburdeha opparbeidetkunnskapogforståelseavviktighetenavernæringsscreening.kandenyutdannede sykepleiernehatilegnetsegmervitenskapeligkunnskap?enmuligårsakkanværeatdeerflinkeretil åanvendeogleteetternyogoppdatertkunnskap.etannetviktigpunktåsepå,eromde nyutdannedetilegnersegnyerfaringsbasertkunnskap,ellerblirdepåvirketavdeeldresykepleierne, ogdermedutførersammepraksissomdeetterhvert;atdeikketilegnerseg,oganvendersegav erfaringsbasertkunnskap.hvordanskalmandafåpåvirketnyutdannedesykepleieretilåbligode sykepleieresomkanåscreenepasienter,itilleggtilatdeskalkunneforståviktighetenav ernæringsscreening?vedåanvendesykepleieprosessenogjobbekunnskapsbasertvilmankanskje unngåatnyutdannedemisterinteresseogforståelseavernæringskartlegging. 19

4.1.3. Ernæringsmessig praksis er underprioritert Detkommerfremavresultatetaternæringsmessigpraksisersværtunderprioritert.Dettegjelder særligpåsykehusogsykehjem.dårligutstyrsomikkebliroppgradertførerogsåtilatscreeningikke blirutført.dersomdetblirutført,kandetgifeilsvarpågrunnavmanglendeogdårligutstyr.selvom ernæringsmessigpraksiserunderprioritert,kommerdetfremiresultatetatdeflestesykepleierne forstårviktighetenavernæringsmessigpraksis ogviktighetenavernæringsscreening.mange sykepleieremeneritilleggaternæringsmessigpraksiserunderprioritertpågrunnavlavt kunnskapsnivå.kunnskapsnivåetettydeligforlavt.vedåanvendeforskningog/ellerundervisning foråøkekunnskapsnivåetvildettebidratiløktkunnskap,ogdermedatmanjobber kunnskapsbasert.forskningsammenmederfaringfrasykepleieremedmyekunnskapinnenfor temaetkanbidratiløktkunnskaphosdesommanglerdette. Resultatetviserogsåatdestovanligeredetermedernæringsmessigeproblemerpåavdelingen,jo flinkereermanpååscreenepasientene.påavdelingerutensærligernæringsproblematikk,vildette medføreatsværtfåpasienter,elleringenpasienterblirscreenetforåkartleggeernæringsstatus. Resultatetviseritilleggathosdemedstortfokuspåernæringskartleggingharsykepleiernes interesse,kunnskapogbevissthetrundternæringsproblematikkogscreeningblittøkt.detteviserat øktfokuspåernæringsscreeningkanbidratilbedreernæringsmessigkartlegging.detertydeligat detmanharfokuspåblirinteressantåjobbemed.dermedbørsykehjemogsykehusinnføre strengerekravogstørrefokusrundtdettemedkartleggingavernæringsstatus(kunnskapsbasert praksis2012). Sykepleieremåfåopplæringiernæringsscreening,ogeventueltundervisningidetteslikatdeskal kunneforståviktighetenavåscreenepasientene,ogkonsekvenseneavåikkescreenepasientene. Tverrfaglighetvilværeviktig.Kanmankanskjearrangereulikerefleksjonsmøter/etikkmøterhvor mandiskutererogdelermeningerrundtdettemedernæringsproblematikkogernæringskartlegging? Dettekanbidratilatmanendrersynoglærersegnyemetoderåjobbepå.Dettekanigjenbidratil øktmotivasjoniforholdtilåjobbemedernæringskartelling.etiskerefleksjonerkanforeksempel bidratildette.kanskjefinnesdetnoenmederfaringomkartleggingsomkantaansvarforåholde refleksjonsgrupper.samarbeidometiskkompetansehevingeretprosjektsompågårmellomhelsed ogomsorgsdepartementet,helsedirektoratet,arbeidstakerorganisasjoneneinnenhelseogomsorg samtks.hovedmåletmeddetteprosjekteteråstyrkedenetiskekompetansenihelsed,sosialdog omsorgstjenesteneoggjennomføreetiskrefleksjonitjenestene(kommunesektorensorganisasjon). Etiskerefleksjoner/refleksjonsgrupperkanforeksempelbidratiløktmotivasjonogforståelsefor ernæringskartlegging 20

Detkommerfremavresultatetatdokumentasjonenerfordårlig.Dettekanbidratilatscreeningikke blirutført,somigjenmedførerunderprioriteringavernæringsmessigpraksis.dokumentasjoner lovpålagt.ihelsepersonellovenparagraf39 plikttilåførejournaldstårdetnedskrevetat densom yterhelsehjelp,skalnedtegneellerregistrereopplysningerienjournalfordenenkeltepasient. Viderestårdetiparagraf40 kravtiljournalensinnholdm.mat journalenskalføresisamsvarmed godyrkesetikkogskalinneholderelevanteognødvendigeopplysningerompasientenog helsehjelpen,samtdeopplysningersomernødvendigeforåoppfyllemeldeplikteller opplysningspliktfastsattilovellermedholdavlov.detsomstårnedskrevetijournalenskalvære lettåforståforannetkvalifiserthelsepersonell(dahlskaug2011).detstårihelsepersonellovenat dokumentasjonskalføresisamsvarmedgodyrkesetikk(helsepersonelloven,1999, 40).Ide yrkesetiskeretningslinjenestårdetnedskrevetatsykepleiereanvenderdeyrkesetiskeretningslinjeri sittarbeid(norsksykepleierforbund2011).hersermanatdettegårmyeoverihverandre,oger destoviktigere.sykepleierneidennestudienharikkefulgtloven,dadetvisersegat dokumentasjonenerfordårlig.itillegganvenderikkedissesykepleiernedeyrkesetiske retningslinjeneforsykepleierne.somresultatetviserførerdettetilatscreeningikkeblirutført. Dokumentasjonkanogsåtrekkesinnisykepleieprosessen denproblemløsendemetoden.alle punkterisykepleieprosessenskaldokumenteres.detersykepleiernesomharansvarfordenne dokumentasjonen.herskaldetkommefrempasientensreaksjonpåsinsykdomoglidelse.itillegg skaldokumentasjonensykepleiernegjørtydeliggjøresykepleiehandlingerogvurderinger.dette uansetthvadesiktermot;fremmehelse,behandle,forebygge,rehabilitereellerlindrelidelse.deter journalansvarligsomhardetoverordnedeansvaretfordenenkeltejournalihelseinstitusjoner.det skalfremgåavjournalenhvemsomerjournalansvarlig,jf.journalforskriftenparagraf6(dahlskaug 2011). Sommansererdokumentasjonavsykepleieetsværtviktigpunktisykepleien.Dadetkommerfrem atdokumentasjonenerfordårlig,kanetmuligtiltakværeåsettejournalansvarligpåsaken.deter journalansvarligsommåsørgeforatdokumentasjonenblirutførtoggjort(dahlskaug2011).dette kanbidratilåbedredokumentasjonen,ogførervideretilatscreeningblirutført.slikkanman muligenssnudenondesirkelenmanharhavneti.ideyrkesetiskeretningslinjenekommerdetfrem atmansomsykepleierskalanvendedeyrkesetiskeretningslinjerisittarbeid,ogatmanskalbidratil etiskrefleksjonaktivtihverdagen.kanskjeerdetetiskrefleksjonsomskaltil?sykepleiernekan reflektereoveretiskeproblemersomoppstårsomfølgeavfordårligdokumentasjon.kanskjekan etiskrefleksjonbidratilstørrebevissthetrundternæringsproblematikk?burdemansetteavtidhver dag/ukentligtiletiskrefleksjon?detteerforslagtiltiltaksomkanendresykepleiernesoppfatningav ernæringsproblematikkogscreening(norsksykepleierforbund2011). 21

Bedretverrfagligsamarbeidkanmuligensbidratilåbedrescreeningen?Manskalgjøredetmaner pliktettilågjøre,detmansomsykepleierikkekangjøre,kanmansamarbeidemedandreom. Hvordanfådokumentasjonentilåblibedre?Kanskjemåmanpåpekehvorviktigdokumentasjoner, visetilhvalovensier,sliksomnevntovenfor.fårpasientenemedvirkeisinbehandling?funnfra resultatenesierveldigliteomdette.detatpasienteneskalfåmedvirkeisinbehandlingstår nedtegnetipasientdogbrukerrettighetsloven(pasientdogbrukerrettighetsloven,1999, 3d1),i tilleggtilatdeterettavpunkteneikunnskapsbasertpraksis;brukerkunnskap/brukermedvirkning (Kunnskapsbasertpraksis2012).Manskaltahensyntilpasientensønskerogbehov,detteskal sykepleiergjøregjennomkommunikasjonogsamhandlingmeddenenkeltepasientenogmed brukergrupper.somnevntinnledningsvissamsvarerdettemedhelsepersonelloven,pasientog brukerrettighetslovenogdeyrkesetiskeretningslinjeneforsykepleierne.vedåjobbe kunnskapsbasertivaretarmansykepleieprosessen,lovenogdeyrkesetiskeretningslinjenefor sykepleierne. 4.1.4. Holdninger, interesser og kvalifikasjoner påvirker ernæringsmessig kartlegging Kandetværeslikatmangesykepleieresynesernæringskartleggingerkjedeligog/ellerlite interessant?detkommerfremavresultatetathosnoensykepleierespillerholdningeromkring ernæringsmessigpraksisenrolleforomscreeningblirgjortellerikke.hvorforerdetslik?kandette tydepåaternæringskartleggingerkjedeligåutføre?sykepleierekanikkebarevelgebortdetdeselv syneserspennendeogkjedelig.sykepleiereharbådeetfagligogetjuridiskansvar.enhandlingkan værefagligforsvarligogjuridisktillatt,menetiskuakseptabel.idettetilfelletvilikkesykepleierne bevarehverkendetfaglige,juridiskeelleretiskeansvaret.somsykepleierharmanenfundamental plikttilåfremmehelse,forebyggesykdom,lindrelidelseogsikreenverdigdød(norsk sykepleierforbund2011).dettevilsiatmanharenpliktsomsykepleieråforebyggeunderernæring hoseldre ogernæringsscreening/kartleggingerenmetodesomskalsørgeforforebyggelseav underernæring.somsykepleierfremmermanogsåhelsevedåforebyggesykdomoglidelse. Underernæringførermedseguheldigekomplikasjoner,somblantannetøktfarefortrykksår, dårligerelivskvalitet,fareforinfeksjonermedmer.gjennomforebyggelseavunderernæringhindrer mandissetilleggskomplikasjonenesomeruheldigeforpasienten.pådennemåtenkansykepleier bidrailåfremmehelseoglindrelidelse.slikekomplikasjonerkanværesmertefulleoggåutover pasientenslivskvalitet(guttormsenet.al2009). 22

Interesserhossykepleiernespillerogsåenrolleiforholdtilomkartleggingblirutførtellerikke.Har manstorinteresseforernæringsmessigpraksis,blirscreeningutført.fordesomikkeharsærlig interessefordette,blirscreeningunderprioritertogikkeutført.brukerdesykepleieprosessenpåen godmåte,sidendemanglerkunnskapomernæringskartlegging?somsykepleierskalduutføredet duerkompetenttil,ogduskalikkepåtadegoppgaverduikkeerkvalifiserttil.herkanmantrekke inndettemedkvalifikasjoner.somsykepleiererdukvalifiserttilåernæringsscreenepasientenedine, dascreeningogsåtrekkesinnisykepleieprosessenitilleggtilatmankantrekkeinndeyrkesetiske retningslinjene.dettehandleromsykepleierrollen.detkommerfrematmangeavsykepleierne overlaterdetteansvarettilhelsepersonellsomikkeerkvalifiserttilåscreenepasientene.dettekan værehelsepersonellsomhelsefagarbeidereogassistenter.hergjørogsåhelsefagarbeiderneog assistenteneenfeil,daogsådeskalfølgehelsepersonelloven.helsepersonellovensieratmanikke skalpåtasegoppgaverutenforsittegnetkompetanseområde(helsepersonelloven,1999, 4). Dermedkanmansiatsykepleierneharetstortansvarpådetteområdet.Manskalikkeskyveansvar overpåandre,særligikkenårdetteansvarethørermediyrkesrollensomsykepleier. Foråsnudennesirkelenkanmanforeksempelvisetildesomlykkesmedscreeningen,ogdesom synesdetteerspennendeåutføre.resultatetvisergoderesultateravernæringsscreeningpå avdelingerderdetteblirgjort,ogsykepleiernemenerdettegirgoderesultateriforebyggingog behandlingavunderernæring.kanskjemandakanvisetildette,ogtrekkeinnsykepleieprosessen, jobbekunnskapsbasertogpasientfokusert.kanskjemandavilsenyttenogfremgangenmed ernæringsscreening?vedåbrukedisseprosessenekanmanoppnågoderesultater,ogdetkanigjen motiveresykepleiernetilåjobbevideremedscreening.etannettiltaksomkansørgeformotivasjon ogsomkanbidratilåsnudenondesirkelenerreferansegrupperogmotivasjonsgrupper.finnesdet noensomkanunderviseidettetemaetogvisehvorviktigoginteressanternæringsscreeningerfor sykepleieryrket? Foråjobbekunnskapsbasertmedscreeningsomfokusermotivasjonviktig.Detåjobbe forskningsbaserterspennendemensamtidigkandetværeutfordrende.forskningsbasertkunnskap skalintegreressammenmederfaringskunnskap,pasientkunnskapogkontekstførdenkanbrukesfor screening.konteksterdetsomomslutterdetrekunnskapsmodellene.dettekanforeksempelvære etiskeforhold,kulturellesammenhengerogfagligforståelse.oftekandetoppståenbarrierenår kunnskapskaloverførestilpraksis.idettetilfelletsermanatsykepleierneforstårviktighetenavå kartleggepasientenesernæringsstatus,menmanharproblemermedågjøredetteipraksisavulike årsaker.slikebarriererkanværeselveforskningen,egenskaperhosarbeideren,organisasjoneneller profesjonen(kunnskapsbasertpraksis2012).manmåforsøkeåjobbemeddissebarrierene,slikat 23

mankanfåoverførtkunnskapensintilpraksis.dettekanmangjørevedatdenenkeltejobbermed segselv,samarbeidsomskaperforståelseelleratprofesjonen/organisasjonenjobbermedå motiveresineansatte. 5. METODE DISKUSJON Dennelitteraturstudienbelyseretsværtrelevanttemainnenforsykepleie.Forebyggingav underernæringharilengretidværtetsentralttemainnenforsykepleieryrket,ogansessometmeget viktigtema.itilleggerdetettemadettroligvilblisattstortfokuspåifremtiden,dadetvilbliflere eldremennesker.temaetersværtrelevantforsykepleiereifremtiden,noesomstyrkerdenne litteraturstudien. Artiklenesomerblittbenyttetioppgavenervalgtutpågrunnlagavartiklenesrelevans.Detvar genereltenkeltåfinneforskninginnenforscreeningogunderernæring.utfordringenvaråvelgeut artiklersomskulleinkluderesogekskluderesforåkunnegietgodtsvarpåhensiktenmedoppgaven. Detergjortmyeforskningpådettetemaetiforskjelligeland,såmangeavstudieneerfraulike nasjoner.dettekansespåsompositivtdadetteviseratproblemetikkekunliggeriskandinaviske land.detertydeligbehovforbedringiflereland.mangeavartikleneharbruktmnasom screeningsverktøy.dettekantilenvissgradsespåsomnegativt.manfårikkesetthvordanandre screeningsverktøyfungererilikestorgradsommna.etplusseratmanfåretstortinnblikkpå hvordanmnafungerersomscreeningsverktøy,ogihvilkengraddetteverktøyetbidrartil forebygging.mnaergodkjentiflerelandogsespåsomvirkningsfull,sådetteernoknoeavårsaken tilatmnablirbruktideflesteavdeinkludertestudiene. Forskningsartiklenebenyttetidennelitteraturstudienerbygdoppettersykepleieperspektivet.Det varikkesærligproblematiskåfinneartiklerskrevetidetteperspektivet.detatdenneoppgavener basertpåetsykepleieperspektivermerrelevantforåkunnesvarepåhensiktentiloppgaven. Noenavartiklenevarmeraktuelleennandre.Dettevedatnoenartiklertaroppflereogviktige faktorersombelyserhensiktentildennelitteraturstudien.dethaddeværttilstortfordelomalle artiklenevarlikerelevante,menpågrunnavtidsaspektet,samtatenkelteavdeinkludertestudiene belyserviktigetemaersomervesentligeforbesvarelsen,hardeblittinkludert. 24

11av13forskningsartikleridennestudienerskrevetpåengelsk.Deharblittoversatttilnorskpå bestmuligvisførdebleanalysert.dettekanhamedførtmistolkninger,misforståelserog feiltydningeravinnholdet,noesomkansespåsomensvakhetioppgaven. Deterblittbenyttetbådekvalitativeogkvantitativestudieridennelitteraturstudien,noesomkan bidratilåstyrkeoppgavendamanfårfremsykepleierneserfaringerogmeninger,noesom fremheversykepleieperspektivetitilleggtilatkvantitativestudierbelyserantallogtall. Artiklenesierikkenoeompasientenefårmedvirkeisinbehandling,noesomkansespåsomen svakhet.etplusseratstudienetarforsegbådenyutdannedeogeldresykepleiere,slikkanmanse omdeterstoreforskjelleretterantallårsomsykepleier. 6. KONKLUSJON Hensiktenmeddennelitteraturstudienvaråfåkunnskapomernæringskartlegging/screeningsom verktøyforåforebyggeunderernæringhoseldre.dettemedmålomåunngåateldreblirrammetav unødvendigetilleggskomplikasjonersomfølgeavunderernæring,ogmedmålomateldreskalha detgodt. Gjennomtekstanalysenvistedetsegathovedfunnenefraforskningenviseratsykepleiereerfor dårligpååernæringsscreene/kartleggepasienteneforernæringsmessigeproblemer.dettemyepå grunnavaternæringspraksiserunderprioritert,itilleggtilatsykepleiernemanglerkunnskapom kartleggingavernæringsstatus.resultatetviseritilleggaternæringsscreeningharengodvirkningi forebyggelsenavunderernæring.mendetnytterliteatscreeningfungerer,sålengesykepleiernei litenelleringengradbenyttersegavdetteverktøyet.samtidigkommerdetfrematsykepleiere forstårviktighetenavernæringskartlegging,mensykepleiernebenyttersegikkeav sykepleieprosessen,kunnskapsbasertpraksis,yrkesetiskeretningslinjer,itilleggtilatlovverketer rammetavblantannetfordårligdokumentasjon.genereltviserstudieneatdeterstormangelpå ernæringskunnskaperblantsykepleiere. Detseruttilaternæringsscreeningistorgradikkeblirutført,dettepågrunnavmanglendekunnskap samtaternæringsmessigpraksiserunderprioritert.pådeavdelingenedetteblirutført,viserdetseg aternæringsproblematikkersværtvanlig.pådeavdelingenehvorscreeningblirutført,sermanat screeningfungererogeretgodtverktøyforåkartleggeunderernæring.detsomikkekommerfrem, erompasienteneblirinkludertikartleggingsprosessen.detatpasientenfårmedvirkeisin 25

behandlingvilværeviktig,mendetkommerpåingenmåtefrematdetteblirgjort.pasienteneren storkunnskapsressursomdetsomomhandlersegselv,ogsykepleiernemåtahensyntilpasientens ønskerogbehovforåkunnegidenbestebehandlingen.detvirkersommangeavsykepleierneblir bevissthvorviktigernæringsscreeningermensforskningenpågår.forskningenvisertilnoentiltak omhvasombidratilbedreernæringsscreening,mendetseruttilatdissekunblirbelystmens forskningenpågår.ihvilkengradforskningenbidrotilbedreternæringsscreeningetterendt forskning,eruvisst. Funneneidennelitteraturstudienerproblemfokusert,itilleggtilatdeterfunnetforskningsomser påvirkningogeffektavernæringsscreeningsomtiltakforåforebyggeunderernæring. Utifrafunnenefraforskningerdetblittforeslåtttiltakogløsningerpåhvordansykepleiernekan forbedrebrukenavscreeningforåforebyggeunderernæring.foråbenyttesegav ernæringsscreeningpåbestmuligmåte,ogpåenvirkningsfullmåtebørsykepleiernetilegnesegmer kunnskapomhvordanscreeningbørbrukes.foratsliketiltakskalværeoptimalebørmanfølgede yrkesetiskeretningslinjeneiarbeidogutførelseavtiltakene,itilleggtilatdebørbekreftesav forskningforatdetskalbekreftesatdeervirkningsfulle.itilleggmåsykepleiernegjennomerfaring kunneviteattiltakeneervirkningsfulle,slikatdetersamsvarmellomteoriogpraksis.forat tiltakeneskalfungereforhverenkeltpasient,måmaninkluderehverenkeltpasientindividueltom avgjørelsersomomhandlerderesliv.pasientenselverdensomvetbesthvordanhan/hunønskerå hadet,ogeritilleggdensomkjennersegselvbest. Studienshensikterrelevantforsykepleiersarbeidmedeldremennesker,ogmanseratdeterbehov forstoreforbedringspotensialeriforholdtilernæringsmessigpraksisblanteldre.detvilværebehov forvidereforskningsomkartleggerhvorforernæringsmessigpraksiserunderprioritert,slikatman kansetteiverkgodetiltaksomvilforbedreproblemet. 26

LITTERATUR AmirkalaliB,SharifiF,FakhrzadehH,MirarefinM,GhaderpanahiMLarijaniB.(2010).Evaluationof themininutritionalassessmentintheelderly,tehran,iran,public'health'nutrition'13(9),s.1373 1379 AndrésEBekkerG.(2013).Sygeplejepersonaletsoplevelseafernæringsscreeningog kostregistrering,klinisk'sygepleje27(3),s.52d59 BoazM,RychaniL,BaramiK,HouriZ,YosefR,SiagA,BerlovitzYLeibovitzE.(2013).Nursesand Nutrition:ASurveyofKnowledgeandAttitudesRegardingNutritionAssessmentandCareof HospitalizedElderlyPatients,The'Journal'of'Continuing'Education'in'Nursing44(3),s.357 364 BourdeldMarchassonI,RollandC,JutandMdA,EgeaC,BaratchartBBarbergerdGateauP.(2009). UndernutritioningeriatricinstitutionsinSouthdWestFrance:Policesandriskfactors,Nutrition,vol. 25,s.155d164 BrinchmannBS.(2010).Etikk'i'sykepleien.Oslo:GyldendalNorskForlagAS DahlKSkaugEdA.(2011).Kliniskevurderingsprosesserogdokumentasjonisykepleie,i; Grunnleggende'sykepleie' 'Grunnleggende'behov,Bind2.S.15 56.Oslo;GyldendalNorskForlagAS DallandO.(2007).Metode'og'oppgaveskriving'for'studenter.(4.Utg).Oslo:Gyldendalakademisk Forsberg(C((Wengström(Y.((2013).(Att'göra'systematiska'litteraturstudier:'värdering,"analys"och" presentationavomvårdnadsforskning.stockholm:naturochkultur. FossumM,TerjesenS,EhrenbergA,EhnforsMSöderhamnO.(2009).EvaluationoftheNorwegian versionofthemininutritionalassessment(mna)amongoldernursinghomepatients,vård'i'norden 92(29),s.50d52 GaskillD,BlackLJ,IsenringEA,HassallS,SandersFBauerJ.(2008).Malnutritionprevalenceand nutritionissuesinresidentialagedcarefacilities,australian'journal'on'ageing'27(4),s.189d194 27

GraneheimLundman.(2003).Qualitativecontentanalysisinnursingresearch:concepts, proceduresandmeasurestoachievetrustworthiness.nurse'education'today,vol.24,s.105 112 GuttormsenAB,HensrudA,IrtunØ,MoveM,WergelandSL,ThoresenL,ØienH,AlhaugJ SmedshaugGB(2009).Nasjonale'faglige'retningslinjer'for'forebygging'og'behandling'av' underernæring.oslo:helsedirektoratet,avdelingernæring. HolménMS,RobertssonBWijkH.(2006).Toolstoassessthenutritionalstatusofacutelyillolder adults,nursing'older'people18(5),s.31d35 Helsepersonelloven(1999).(2014,01.Januar).Lov'om'helsepersonell(Helsepersonelloven).Hentet 15.mars2014frahttp://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999d07d02d64?q=helsepersonelloven JuulHJFrichJC.(2013).Kartleggingavunderernæringisykehus.Nordisk'sygeplejeforskning,2(3), s.77d89 Kommunesektorensorganisasjon.Lastetned30.04.14,frahttp://www.ks.no/tema/Helsedogd velferd/samarbeiddfordetiskdkompetanseheving/ Kunnskapsbasertpraksis.(2012).Lastetned15.02.14,fra http://kunnskapsbasertpraksis.no/kunnskapsbasertdpraksis/ KristoffersenNJ.(2011).Sykepleie kunnskapogkompetanse,i;grunnleggende'sykepleie' ' Sykepleierens'grunnlag,'rolle'og'ansvar,Bind1,s,161 195.Oslo;GyldendalNorskForlagAS MoweM,BosaeusI,RasmussenHH,KondrupJ,UnossonMIrtunØ.(2005).Nutritionalroutines andattitudesamongdoctorsandnursesinscandinavia:aquestionnairedbasedsurvey,clinical' Nutrition,'25,s.524 532 NorsksykepleierforbunddYrkesetiske'retningslinjer'for'sykepleiere(2011) Pasientdogbrukerrettighetsloven(1999).(2014,01.Januar).Lov'om'pasientP'og'brukerrettigheter (Pasientdogbrukerrettighetsloven).Hentet15.Mars2014fra http://lovdata.no/dokument/nl/lov/1999d07d02d63?q=pasient+og+bruker 28

Personvernombudetforforskning.(2012).Lastetned08.04.14,fra http://www.nsd.uib.no/personvern/om/om_oss.html Regionalekomiteerformedisinskoghelsefagligforskningsetikk.(2014).Lastetned08.04.14,fra https://helseforskning.etikkom.no/ikbviewer/page/forside?_ikblanguagecode=n ShumNC,HuiWWW,ChuFCS,ChaiJ,ChowTW.(2005).Prevalenceofmalnutritionandrisk factorsingeriatricpatientsofaconvalescentandrehabilitationhospital.hong'kong'med'j,vol.11, 234d42 SöderhamnU.(2010).Screening enhjelptilåidentifisereelderifareforunderernæring. DemensAlderspsykiatri,vol.14,s.19d21 Söderhamn,USöderhamn,O.(2008).Asuccessfulwayforperformingnutritionalnursing assessmentinolderpatients.journal'of'clinical'nursing,vol.18,431 439 SuominenM,MuurinenS,RoutasaloP,SoiniH,SuurdUskiI,PeiponenA,FinnedSoveriHPitkalaKH. (2005).MalnutritionandassociatedfactorsamongagedresidentsinallnursinghomesinHelsinki, European'Journal'of'Clinical'Nutrition,vol.59,s.578 583 YoungMA,KidstonA,BanksMD,MudgeAMIsenringEA.(2011).Malnutritionscreeningtools: Comparisonagainsttwovalidatednutritionassessmentmethodsinoldermedicalinpatients, Nutrition,vol.29,s.101d106 29

Vedlegg1Oversiktoversøkestrategier Database Søkeord Avgrensninger Ant.Treff Valgtut Medline (21.01.14) 18 4 SveMed+ (21.01.14) SveMed+ (22.01.14) Medline (24.01.14) Medline (27.01.14) Medline (27.01.14) 1.Malnutrition 2.Aged 3.1OR2 4.Nutrition assessment/orexp nutritionsurveys/ 5.expGeriatrics nursing/ornursing 6.4OR5 7.3AND6 ORnutrition surveys/ ORnursing Ernæringsscreening 1 1 Underernæring 22 1 1.Nutritionsurveys 2.ProteinTenergy malnutrition 3.1AND2 4.Aged 5.3AND4 1.Proteinenergy malnutrition 2.Nursinghomes 3.1AND2 4.Aged 5.3AND4 6.Nutritionsurveys 7.5AND6 1.Malnutrition 2.Nutritionalstatus 3.Massscreening 4.1,2AND3 5.Aged 6.4AND5 ORmalnutrition 44 1 ORmalnutrition 5 1 ORNutrition Assessment 67 2 Manueltsøk 3!

Vedlegg2Oversiktoverinkludertestudier Forfatter( Studiens(hensikt( Design( Deltakere( Hovedresultat( Kommentar( År/Land( NC.Shum WWH.Hui FCS.Chu J.Chai TW.Chow 2005,Hong Kong Måletmedstudienvartredelt: 1:Kartleggeomfangetavunderernæring vedhjelpavantropometriskeog biokjemiskeparameter. 2:Åtestehypotesenomatdenkinesiske MNAeretnyttigscreeningsverktøyforå identifisereunderernæringhos geriatriskepasienterisykehus. 3:Åtestehypotesenomatrisikofor underernæringikkeerøktmed nedstemthet,svekketkognitivfunksjon, funksjonsnedsettelse,polyfarmasi, bostedføropptakellermobilitet. Kvantitativ 120pasienter Underernæringeretsværtvanlig problemhoseldrepasienter, spesielthosdeover80år. Dødelighetenøker.MNAvaret nyttigverktøyforåscreene pasienterforåutelukke underernæring.vesentligefaktorer somøkteforekomstenav underernæringvarstort hjelpebehov,ellerommanvar sengeliggendeog/eller rullestolbruker.desomborpå sykehjemharøktrisikofor underernæring. Etiskgodkjent. Sværtviktigefunn forbesvarelseav oppgaven

Forfatter( År/Land( M.Fossum S.Terjesen A.Ehrenberg M.Ehnfors O.Söderhamn 2008,Norge Studiens(hensikt( Design( Deltakere( Hovedresultat( Kommentar( MåletvaråoversetteMNAfra Kvantitativ 26deltakere Tydeligpositivstøtteforpålitelighet Etiskgodkjent engelsktilnorskforsååteste ogvaliditetavdennorskeversjonen Viktigefunnforbesvarelseav dennorskeversjonenav avmnablanteldre oppgaven.visergode instrumentetforpålitelighet sykehjemspasienter.ytterligere resultatervedbrukavmna oggyldighethoseldre forskningernødvendigiforholdtil somscreeningsverktøy. sykehjemspasienter. eldreiandreinstitusjoner.

Forfatter( År/Land( U.Söderhamn O.Söderhamn 2008,Sverige Studiens(hensikt( Design( Deltakere( Hovedresultat( Kommentar( Studienshensiktvaråfåøkt Kvalitativ 10deltakere 10sykepleierefratoulikesykehus Ensvakhetistudienerat kunnskapogforståelseforhva bleintervjuet.analysenevisteatdet deintervjuede somkanfremmeog somfremmerulikeaspekteri sykepleiernehaddekort tilretteleggeforatsykepleiere utførelsenavernæringsvurderinghos erfaringsomsykepleiere. skalutføreernæringsvurdering eldrevaråfåinformasjongjennom Etplussistudieterat hoseldremennesker dialog,etterobservasjonerog sykepleiernehaddemye kontroller,samarbeidmedandre kunnskapiforholdtil omsorgspersonerogfagfolksamtved vurderingav åutførekontinuerligoppfølging. ernæringsmessigrisiko. Kunnskapogbevissthetom ernæringsmessigeproblemererogså Godkjentavetiskkomite. viktigebetingelser.detåha interesse,lyttetilpasientenshistorie Viktigefunnforbesvarelse ogønsker,samtåværeistandtilå avoppgaven. vurderepasientensmotivasjontilå spise.

Forfatter( År/Land( D.Gaskill LJ.Black EA.Isenring S.Hassall F.Sanders JD.Bauer 2008,Australia Studiens(hensikt( Design( Deltakere( Hovedresultat( Kommentar( Hensiktenmedstudien Kvantitativ 352deltakere Halvpartenvargodt Godkjentavetisk varåfastslå ernært50,5%.43,1% komite.viktigefunn forekomstenav moderatunderernært forbesvarelseav underernæringog og6,4%svært oppgaven undersøke underernært. ernæringsrelaterte Utbredelsenav oppgaverhoseldre underernæringvarhelt menneskeri klarthøyerebland helseinstitusjoner. pasientenemedhøyt hjelpebehov,ogeldre over90år.øktalder blirassosiertmed høyereforekomstav underernæring

Forfatter( År/Land( HJ.Juul JC.Frich 2013,Norge Studiens(hensikt( Design( Deltakere( Hovedresultat( Kommentar( Studienshensiktvaråfinneut Kvalitativ 5deltakere Resultatetviseratavdelingssykepleierekanfremme Viktigefunnfor hvasomhemmerogfremmer godernæringspraksisisykehusvedåredusere besvarelseav sykepleiernesbrukav hemmendefaktorerogstyrkefremmendefaktorerfor oppgaven.belyser screeningsverktøyfor sykepleieresbrukavernæringsscreeningsverktøy. relevantetiltak. identifiseringav Faktorersomkanvirkehemmendeogfremmendeer ernæringsmessigrisiko. engasjement,kunnskap,ansvar,samarbeid,tidog hvilkeutstyrmanhartilgjengelig,dokumentasjon, innføringsmåteogholdningertilernæringsomfag. Ledelsensengasjementsåtilåspilleenstorrollesom hemmendefaktor.destostørrekunnskapmanhar innenforernæringskartlegging,destobedreermanpå åkartleggepasienteneforernæringsmessigrisiko.

Forfatter( År/Land( M.Boaz L.Rychani K.Barami Z.Houri R.Yosef A.Siag Y.Berlovitz E.Leibovitz 2013,Israel Studiens(hensikt( Design( Deltakere( Hovedresultat( Kommentar( Studienshensiktvarå Kvalitativ 106sykepleiere Detkommerfremavresultatetat Ikkebehovforetisk studeresammenhengen sykepleieremenerdeter godkjenning.viktigefunnfor mellom kostholdsekspertersansvarå besvarelseavoppgaven. ernæringskunnskapog gjennomføreernæringskartlegging. holdningerrundt Sykepleiernemenerikkedehardet ernæringsmessigpraksis størsteansvaretmedåernærings blantsykepleierepå kartleggesinepasienter.likevel sykehus. kommerdetfrematendelav sykepleierneutførerkartleggingpå noenavsinepasienter,menikkealle.i tilleggkommerdetfrematikkealle veiersinepasientervedinnleggelse.

Forfatter( År/Land( E.Andres G.Bekker 2013, Danmark Studiens(hensikt( Design( Deltakere( Hovedresultat( Kommentar( Hensiktenmedstudienvar Kvalitativ 8deltakere Ernæringskartleggingbidraråforbedre Alledeltakeresomvarmedi åavdekkesykepleiernes sykepleien,menikkekonsekvent.man studienskrevunderpå opplevelseavarbeidetmed måjobbekonsekventmeddetteforat erklæringominformert ernæringsscreeningog detskalfungere.mangeoppleverat samtykke.deltakerneble utarbeidelseav kostregistreringikkefåroppfølging. informertomatdetvarfrivilligå ernæringsplanermed Tverrfagligsamarbeiderviktig,spesielti væremed,ogatdenårsomhelst formålomåjustereog forholdtillegene.legeneetterspør kunnetrekkederessamtykke bedreinnsatsenfor sværtsjeldenternæringskartlegging. tilbake.devaritillegginformert pasientenesernæring. Ernæringernedprioritert,ogbør omatdetvilleværeanonymt,og likestillespåsammemåtesomandre atdatamaterialetvilleblibrukti medisinskebehandlinger. enartikkel. Viserviktigefunnforbesvarelse avoppgaven.

Forfatter( År/Land( MS.Holmén B.Robertsson H.Wijk 2006,England Forfatter( År/Land( M.Mowe I.Bosaeus HH.Rasmussen J.Kondrup M.Unosson Ø.Irtun 2005,Sverige Studiens(hensikt( Design( Deltakere( Hovedresultat( Kommentar( Hensiktenmedstudien Kvantitativ 40deltakere Eldreersværtsårbarefor Godkjentavetisk varpundersøkeom underernæring.spesieltutsattereldre komité.viktige enklevurderingsverktøy syke.72,5%haddeenbmipåunder24, funnfor egnetforkliniskpraksis ogkanansessomifareforåutvikle besvarelseav kanidentifisereeldrei underernæring.vurderingsverktøykan oppgaven. risikoforunderernæring. bidratilåkartleggedeifarefor underernæring/feilernæring. Studiens(hensikt( Design( Deltakere( Hovedresultat( Kommentar( Hensiktenvaråstudere Kvantitativ 4512legerog Skandinaviskelegerogsykepleiere Godkjentavetisk skandinaviskelegersog sykepleiere manglerinnenforernæringsomfag. komite.svært sykepleierskunnskapsnivåi Detteomfattervurdering,screening viktigefunnfor forholdtilernæringmed ogbehandlingavpasienter.espen besvarelseav fokuspåespen retningslinjenefølgesikkeopp. oppgaven retningslinjermed Helsepersonellmed screening,vurderingog videreutdanningerflinkerepå behandling. ernæringsrelaterteoppgaveri forholdtildemedmindre utdanning.

Forfatter(( År/Land( I.BourdeliMarchasson C.Rolland MiA.Jutand C.Egea B.Baratchart P.BarbergeriGateau 2009,Frankrike Studiens(hensikt( Design( Deltakere( Hovedresultat( Kommentar( Hensiktenmedstudienvarå Kvantitativ 514institusjoner Hovedresultatetviserat19,1 Sværtviktigefunn beskriveernæringsstatusen pasientererunderernærte.de forbesvarelseav hoseldreinstitusjonspasienter somermesthjelpetrengendeer oppgaven. ogstuderehvilkefaktorerpå desomståristørstfarefor institusjonensomassosieres underernæring.dermanbruker medunderernæring. mininutritionalassesmentvar utbredelsenavunderernæring lavere.hvilkehelseproblemer manharseruttilåspillestor rolle.

Forfatter(( År/Land( M.Suominen S.Muurinen P.Routasalo I.SuuriUski A.Peiponen H.FinneiSoveri KH.Pitkala 2005,Finland Forfatter( År/land( B.Amirkalali F.Sharifi H.Fakhrzadeh MiMirarefin M.Ghaderpanahi B.Larijani 2010,Iran Studiens(hensikt( Design( Deltakere( Hovedresultat( Kommentar( Studienshensiktvaråfinne Kvantitativ 2114beboere Beboerneblevurdertvedhjelpavmini Viktigefunnfor uthvilkefaktorersomhar nutritionalassessment.resultatetviser besvarelseav betydningfor atunderernæringersværtvanligblant oppgaven ernæringsmessigeproblemer sykehjem.hvasomerårsakener isykehjemifinland. usikkert,mensykepleierebørværei standtilåkartlegge/vurdere ernæringsstatusogmatinntakhos pasientene.ernæringsomfagbørfå meroppmerksomhet. Studiens(hensikt( Design( Deltakere( Hovedresultat( Kommentar( Hensiktenmedstudien Kvantitativ 221deltakere IfølgeresultatetavMNAvar3.2 Viktigefunnfor varåundersøkeommini %pasienterunderernært,43.3%ifarefor besvarelseav nutritionalassessment underernæringog53.4%vargodt oppgaven. (MNA)kanbrukesforå ernærte.mnaerspesifikkogsensitiv, screeneogdiagnostisere menkaninoentilfellergienfalsk pasienterfor indikasjonpåunderernæring underernæringblant eldreiiran.

Forfatter( År/land( AM.Young S.Kidston MD.Banks AM.Mudge EA.Isenring 2011,Australia Studiens(hensikt( Design( Deltakere( Hovedresultat( Kommentar( Studienshensiktvarå Kvantitativ 134 MNAklareråidentifiseredemestutsatte Etiskgodkjent. sammenlignesjugodkjenteverktøy deltakere pasientene,menssgavarbestpåå Viktigefunnfor foråscreenepasienterfor fangeoppalleredeunderernærte besvarelseav underernæring,samtto pasienter.deflesteverktøyenesomble oppgaven ernæringsmessige bruktvarnøyaktigevedidentifiseringav vurderingsmetoder underernæring. Manmågjøreenvurderingavhver enkeltpasientvedbestemmelseav hvilketverktøymanskalbruke.

Vedlegg3Tabellbrukttilvurderingavforskningsartikler TabellVurdering)av)forskningsartikler)Et)eksempel VurderingavforskningsartikkelArtikkelnr Tittel Hovedområde Forfatter/e Land Språk År Typestudie Original Review Annet Resultater: Kommentarer: Kvalitetsbedømming Viktigestikkord: