Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt Espen Dahl Høgskolen i Oslo og Akershus KOMPETANSESENTERSAMLING 2014, 22. OKTOBER FARRIS BAD, LARVIK
Mandat gi en analyse av den sosiale fordelingen av helse, og analysere konsekvensene av sosial ulikhet i helse. identifisere de politikkområder og samfunnsinstitusjoner som har størst betydning for sosial ulikhet i helse. diskutere hvordan nye eller endrede tiltak kan bidra til å utjevne de sosiale helseforskjellene og deres sosiale konsekvenser.
Ekspertpanel og forfatterteam Finn Diderichsen, UiK Jon Ivar Elstad, NOVA Astrid Grasdahl, UiB Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Olle Lundberg, CHESS Axel West Pedersen, ISF Petter Kristensen, STAMI Espen Dahl, HiOA Forfatterteam: Heidi Bergsli, Kjetil van der Wel, Espen Dahl Presentasjonens tittel 31.10.2014
11 underlagsrapporter 1. Arntzen, Annett: Sosial ulikhet i spedbarns og barns helse 2. Bergsli, Heidi: Helse og frafall i videregående opplæring. 3. Elstad, Jon Ivar: To analyser for prosjektet Sosial ulikhet i helse: en kunnskapsrapport. 4. Elstad, Jon Ivar: The hierarchical diffusion model and the changing patterns in health-related habits in Norway since the 1970s. 5. Giæver, Øyvind: Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller i teori og praksis. 6. Godager, Geir og Iversen, Tor: Empirisk litteratur om sosial ulikhet i bruk av helsetjenester i Norge. 7. Larsen, Kristian og Hansen, Gro: Social ulighed i sundhed mere vilkår end valg. Indsigter og forklaring på norske forhold 8. Mehlum, Ingrid Sivesind: Betydningen av arbeidsmiljø for sosiale ulikheter i helse. 9. Pedersen, Axel West: Inntekt og helse. 10. Schmidt, Børge: Genetics and socioeconomic inequalities in health in the era of Genome-Wide Association Studies 11. Strand, Bjørn Heine m.fl.: Endringer i ulikheter i dødelighet etter utdanning i Norge en underlagsrapport om mulige forklaringer
Sosial ulikhet i helse: Hva er problemet? 1. Rettferdighetsproblem: brudd på prinsippet om like muligheter. Ulik fordeling av helse gir dårligere muligheter til å realisere livssjanser blant grupper lavere plassert i det sosioøkonomiske hierarkiet 2. Et levekårsproblem: sviktende helse leder til sosial eksklusjon og forhindrer et aktivt, skapende og produktivt liv. 3. Velferds- og livskvalitetsproblem: personer med lav sosial posisjon har dårligere forutsetninger for et godt liv uten lidelse, plager og smerter. 4. Folkehelseproblem: helsepotensialet i befolkningen utnyttes ikke fullt ut. 5. Samfunnsøkonomisk problem, som berører sysselsetting, skatteinntekter, helseutgifter og trygdeutgifter
Sosial ulikhet i helse finnes. og danner en gradient.i alle livsfaser for menn og kvinner.for de fleste sosioøkonomiske indikatorer.for mange, men ikke alle helseindikatorer.og vedvarer over tid, men øker for noen helseutfall og minker for andre. og er ikke nødvendigvis mindre i Norge og Norden enn i andre Vesteuropeiske land
Forventet levealder ved 35 år etter utdanningsnivå. Kilde: Steingrimsdottir m.fl. 2012
Kurvelineær sammenheng mellom inntekt, dødelighet og helse
Figur 8 Dødelighetsrater etter utdanningsnivå for menn i utvalgte populasjoner Kilde: Lundberg mfl. 2012:89
Tre kunnskapsutfordringer Kunnskapsutfordring 1: Vedvarende sosiale helseforskjeller Kunnskapsutfordring 2: Økende utdanningsforskjeller i dødelighet i Norge og i andre nordiske land Kunnskapsutfordring 3: Ikke mindre sosiale helseforskjeller i nordiske velferdsstater enn i mange andre europeiske land
Generelle forklaringsmodeller 1. Årsaksforklaringer: 1. Materielle faktorer 2. Helseatferd 3. Psykososiale faktorer 4. Fundamentale årsaker 2. Alternative kausalmodeller: 1. Direkte seleksjon 2. Indirekte seleksjon 3. Integrerende perspektiver 1. Livsløpsmodellen 2. Kontekstuelle forklaringer
Perspektiv: Helsens sosiale determinanter «Ulikheter i helse blir forårsaket av ulikheter i samfunnet i betingelsene folk er født, vokser opp, lever, arbeider og eldes under. Så tett er forbindelsen mellom bestemte sosiale og økonomiske trekk ved samfunnet og fordelingen av helse blant befolkningen, at graden av ulikhet i helse er en god pekepinn for hvor nær vi er målet om å skape et mer rettferdig samfunn. Handling for å redusere ulikhet i helse trenger ingen separat helseagenda, men heller tiltak rettet mot hele samfunnet.» (vår oversettelse) (Marmot review 2010:16).
Vedvarende ulikheter i Norge 1. Oppvekst og utdanning 2. Økonomiske ressurser 3. Arbeidsmiljø 4. Helsevaner
Sosial ulikhet i bruk av barnehager 2004-2008 Andel barn i barnehage (1 time eller mer per uke) etter husholdningens samlede inntekt før skatt (1.kvartil er lavest), barn i alderen 1-5 år) Kilde: Sæther 2010:15.
Sosial ulikhet i fullført videregående opplæring Fullføring etter foreldrenes utdanningsnivå (med studie- eller yrkeskompetanse, etter fem år), 1994-2007. Kvinner og menn. Prosent. Kilde: Egne analyser, Statistisk sentralbyrå, statistikkbanken.
Vedvarende ulikheter i økonomiske ressurser Ulikhet i husholdsinntektene har økt for så å stabilisere seg Ulikhet i markedsinntekter har økt og er i Norge ikke særlig mindre enn i gjennomsnittet for OECD (0.38 versus 0.41) Ulikhet i lønninger har økt; lønnsforskjeller mellom utdannings - og yrkesgrupper har tiltatt. Formue er skjevt fordelt: 20 prosent tilfaller de 1 prosent rikeste Enkelte grupper er blitt mer økonomisk sårbare: barnefamilier, enslige forsørgere
Sosiale ulikheter i andeler som opplever lav kontroll på jobben (Kilde: SSB, LKU 2009. Figuren er hentet fra NOA (2011), figur 3.2.29).
- og helsevaner, nærmere bestemt røyking Spesielt store utdanningsulikheter i røyking i Norge Veksten i utdanningsulikhet i dødelighet skyldes i stor grad røykerelaterte dødsårsaker (KOLS og lungekreft) Røykeepidemien følger mønsteret til spredning av nyvinninger. Nå ser ulikheten i røyking ut til å avta.
Tre kunnskapsutfordringer: oppsummering En «infrastruktur» av sosial ulikhet i materielle og immaterielle ressurser + stor ulikhet i røyking mellom utdanningsgruppene = forklarer de tre kunnskapsutfordringene
Universalisme som overgripende strategi for å flate ut gradienten Dekker alle Utmålingsprinsipper: - like mye, - etter fortjeneste, - etter behov Mot en differensiell universalisme?
Differensiell universalisme I: Et empirisk eksempel
Differensiell universalisme II. Målretting: Ved å heve de grunnskoleutdannete opp til dødelighetsnivået til dem med utdanning på masternivå, spares 43 300 leveår. Universalisme: Ved å heve dødelighetsnivået i alle fire utdanningsgrupper opp til nivået til de masterutdannete, spares 89 300 leveår.
Fem generelle retningslinjer Fokus på den sosiale gradienten Vi anbefaler at sosial likhet i helse skal gjennomtrenge alt som gjøres i myndighetenes daglige virke og reformvirksomhet i alle relevante sektorer. Politiske tiltak som omfatter alle Fordi helseulikhetene ikke bare er en forskjell mellom topp og bunn i det sosiale hierarkiet, legger vi til grunn at strategier som retter seg mot hele befolkningen universelle tiltak - vil ha størst effekt. Samarbeid på tvers Sosial ulikhet i helse skyldes mange faktorer. Komplekse problemer krever komplekse løsninger. En politikk som kombinerer tiltak på mange områder tiltakspakker- er sannsynligvis mest gunstig. Tidlig innsats Vi anbefaler at tiltak settes inn tidlig i livet og følges opp. Forskning viser at slike tiltak kan ventes å være særlig effektive. Dette fordrer langsiktig planlegging og utholdenhet for den som vil arbeide for å redusere de sosiale ulikhetene i helse. Tilrettelegging for gode valg Mye folkehelsepolitikk handler om å få folk til å treffe de rette valgene. Ved å påvirke handlingsbetingelsene for eksempel ved å regulere hva som er lov og ikke lov, hva som er lett eller vanskelig, dyrt eller billig kan myndigheten legge til rette for at folk kan treffe handlingsvalg som er gunstige for å redusere helseulikhetene.
Takk for oppmerksomheten www.hioa.no/helseulikhet