LESING OG SKRIVING NÅR NORSK ER ANDRESPRÅK



Like dokumenter
LESING OG SKRIVING NÅR NORSK ER ANDRESPRÅK

Å SKRIVE FAGTEKSTER PÅ ANDRESPRÅKET MONICA FJELD. Andrespråkselevers arbeid med skriving i yrkesfag i videregående skole

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Lesing i alle fag også for flerspråklige elever. Tromsø 4. september 2013

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen

Fra terskel til oversikt - fra B1 til B2 -

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli

Valgfaget Innsats for andre syv undervisningsopplegg om språk, fag og inkludering

Første skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklig pedagogisk praksis

Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål:

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015

Selsbakk skole 5. september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

Studieplan 2016/2017

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

GOD OVERGANG FRA UNGDOMSSKOLE TIL VIDEREGÅENDE

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

14.september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

9. KLASSE ÅRSPLAN

Studieplan 2017/2018

Kartlegging av norskkompetansen til elever som har et annet førstespråk morsmål enn norsk MED FORSLAG TIL TILTAK

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår. Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Organisering av innføringstilbud Skole-hjemsamarbeid Hva trenger man å vite?

LokaL LærepLan LærepLan 2012

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring

RØNVIK SKOLE. 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole

22.september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2016/2017

Flerspråklige barn på vei inn i lesekunsten på et andrespråk. TOBANO, tirsdag 17.april 2012 Tabeller og utregninger v/ Ali R Ludvigsen

tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole

Tospråklig assistanse i barnehagen

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Fagdag minoritetsspråklege. Molde Dag Fjæstad

Høgskolen i Oslo og Akershus

FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO KURS 5: OM KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE HOS FLERSPRÅKLIGE ELEVER

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

SNO HVA ER LUREST Å JOBBE MED? HVORDAN JOBBE?

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 9. trinn, 2017/2018

ÅRSPLAN. Fag: Spansk, Hanne. Klasse: 9. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Nordlandet ungdomsskole Kjennetegn på måloppnåelse i engelsk 10.trinn etter revidert plan 2013

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord

Barnehagen som en ressurs i et flerkulturelt samfunn

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

Nygård skole, grunnskolen

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk er viktig gjør det riktig!

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2017/2018

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Inntak og overgang til videregående skole

NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole

FAGSAMLING FOR LÆRERE SOM UNDERVISER NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER PÅ 1. OG 2. TRINN 5.FEBRUAR 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

8. KLASSE Læreverk: Amigos Uno Lærer: David Romero

Innhold. Forord... 11

Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging

VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE SKOLEBARN

FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO

Om læreplan for innføringsklassene i Hordaland. Prosessen og erfaringer så langt. Petter de Presno Borthen Oslo

Læreplan i fremmedspråk

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

KOMBINASJONSKLASSEN ET SAMARBEID MELLOM PORSGRUNN VIDEREGÅENDE SKOLE OG PORSGRUNN VOKSENOPPLÆRINGSSENTER

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 8. trinn, 2016/2017

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

Kompetanseplan i migrasjonspedagogikk for skoler med innføringsklasser

Språk- og kunnskapsutviklende undervisning

Språk- og kunnskapsutviklende undervisning

NAFO og Telemark. Kontaktmøte

Tilpasset opplæring og minoritetsspråklige elever

Studieplan 2017/2018

Kombinasjonsklassen. Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl vgs og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig)

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål:

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Språklæring utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk

9. KLASSE ÅRSPLAN

Transkript:

LESING OG SKRIVING NÅR NORSK ER ANDRESPRÅK Veien fra innføringsklasse til ordinære fagtimer MONICA FJELD

Lese- og skriveopplæring for andrespråkselever Hvem er elevene? Skape kontekst for lesing og skriving. Arbeid med læringsstrategier, ord og begreper Muntlig interaksjon Skape et diskursfellesskap Andrespråkslæring mellomspråket Elevtekster postkort Dagligspråk vs fagspråk Læreforutsetninger på andrespråket Lesing og skriving på andrespråket parallelt med fagopplæringen - også etter avsluttet innføringstilbud Kritisk sone i læringsarbeidet Om samarbeid mellom norsklærer, tospråklig lærer og faglærer. Kort presentasjon av NAFO

NAFO

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Skal bistå målgruppene i å gi førskolebarn, elever og lærlinger fra språklige minoriteter bedre kunnskaper, økt mestring og motivasjon for læring Skal bidra til at flerkulturelle perspektiver ivaretas i barnehage og grunnopplæring Arbeider med kompetanseheving, nettverksbygging og utviklingsprosjekter for å fremme inkludering og likeverdig opplæring i barnehager, skoler og voksenopplæringsinstitusjoner.

Elever fra hele verden Elever i innføringstilbud n Heterogen gruppe n Ulik språkbakgrunn n Ulik landbakgrunn n Ulik skolebakgrunn n Ulik alder n Ulike motiv for å reise til Norge n Ulik kulturell og religiøs bakgrunn n Flerspråklig, tospråklig, andrespråkselev, minoritetsspråklig elev

Elevportretter Elevenes navn er fiktive, men bakgrunnen gjenspeiler virkeligheten Kali enslig mindreårig gutt, asylsøker uten skolebakgrunn fra Nord-Irak. Kan ikke lese og skrive på morsmålet. Kan ikke engelsk. Elev på 10. trinn. Følger innføringsklassen i 2 år Anita jente fra Polen. Skolebakgrunn, kan lite engelsk. Elev på 8. trinn. Foreldre er arbeidsinnvandrere. Følger innføringsklassen i 1 år Emilio gutt fra Argentina. Kan ikke engelsk. Elev på 9. trinn. Familiegjenforening Ibrahim gutt fra Somalia. Har vært flyktning i et annet land før han kom til Norge. Har avbrutt skolegang. Snakker en del engelsk. Phu jente fra Vietnam. Skolebakgrunn fra engelsk privatskole. Overføres til ordinær klasse i noen fag, f.eks engelsk og matte etter et halvt år. Rukiya jente fra Senegal. Skolebakgrunn fra fransk privatskole. Følger fransk med franskgruppa på skolen. Maria jente fra Serbia. Skolebakgrunn. Kan kommunisere med lærerne på engelsk og tysk. Følger innføringsklassen i 6 mnd

Å skape kontekst for lesing og skriving Hvilke språk finnes i klassen? Hvilke tospråklige lærere er knyttet til klassen? Hvilke språk har elever og lærere felles? Tospråklighet, kodeveksling, anerkjennelse, Hvilke erfaringer har elever med språklæring, lesing og skriving: simultan og suksessiv tospråklighet

Hjelpemidler i å bygge ordforråd Hvilke hjelpemidler kan bygge opp bakgrunnskunnskapen og ordforrådet rundt et tema? Bilder? Film? Praktiske erfaringer? n For en elev som er nyankommen n For en elev som har vært i innføringstilbudet en tid n For en elev som følger fagopplæring i noen fag i tillegg Læringsstrategier på norsk -hvordan lære språk/fag, forventninger i nytt skolesystem Muntlig integrert med lesing og skriving på flere språk. Hvilke språk kan lærerne samlet? Et eksempel: Nyheter

Muntlig interaksjon Det er meget viktig for læring å delta i muntlig kommunikasjon med andre elever og lærere (konstruktivistisk syn på læring) n For å bearbeide kunnskap n For å prøve ut språket lingvistisk/grammatisk n For å teste ut og bearbeide ordforråd n For å lære uskrevne regler/strategier i det nye samfunnet man har kommet til n For å få venner og føle seg trygg n Masteroppgave: to jenter: Leila og Xu. Stille mekanisk, forsto, men læringsstrategiene var de andres Muntlighet på denne måten kan gjøres uformelt i samtaler, eller inngå i en pedagogisk ramme: føraktiviteter, underveis i arbeidet, etterarbeid

Verdien av diskursfellesskap Arbeid med ordforråd i samlet gruppe Viktig for læring å ta del i et diskursfellesskap Grunnlag for videre læring Eksempel: Hjerterått n Arbeid med ord n Hjelp på flere språk n Lese spørsmål til episodene n Skrive svar til spørsmålene n Arbeide med språkregler Inkludere alle n I innføringsklassen n I ordinær klasse

Andrespråkslæring - mellomspråket Andrespråkstilegnelse: lære et nytt språk etter at førstespråket er etablert Mellomspråket, innlærerspråket n Individuelt eget tempo, eget språk, egne regler n Påvirkning fra morsmål og målspråk n Felles trekk hos innlærere universelle læringsganger (som førstespråk) n Danner hypoteser om reglene i språket, endring ettersom hypoteser blir testet ut For å kunne lese- og skrive stadig mer avansert, må innlærere prøve ut hypoteser om regler i språket, og reformulere språkreglene

Analyse av en mellomspråkstekst Hvordan kan vi analysere en mellomspråkstekst? Som innlærertekst i et andrespråksperspektiv Sjangernivå Tekstnivå: n Hva slags type tekst? Fortellende? Argumenterende? n Innhold relevant? n Tekstoppbygging overskrift, avsnitt etc n Ulike typer setninger? Leddsetninger? - hvilke? n Ordforrådet dagligspråk? Fagspråk? n Tekstbinding? Relevant for faget? Språknivå: n Morfologi verb, substantiv n Syntaks n Ord - innhold Nyttig for elev og lærer-grunnlag for diskusjon om språk Elevtekst

Elevtekst A Hei! Jeg er i Serbia. Det er fint vær. Sola skiner. Jeg besøke venner mine o snakker med de. I går var jeg på fotballbanen sammen med vennene mine. I dag skal jeg kjøre til svømmehall. Jeg skal tilbake etter to uker. Hilsen V

Elevtekst B Hei! jeg er i Iran jeg er sammen med more mi,vi ha bra,vær er veldi fint har nesten altid sol,vi spisser god mat,jeg har vært opp på fjeld det var morsm og gøy.og jeg skal komme til bake,da vi ses,

Elevtekst C Hello lære. ^^ Hvordan går det med deg i Paris, like du turen? Hvor har du vært? Jeg er bare hjemme på vinterferie. Det er ikke bra. :( Gratulerer med dagen igjen. Ha det gøy!

Elevtekst D Hei, Jeg er tromsø besøker men venn fra Irak, tromsø snakker deialog dialog også tomsø er en fint. Jeg snakke med mange gutter fra Irak også vi spille sammen fotball. tromsø har en stor og veldig fint fotball stadion. Jeg vil kommer til bake på lørdagen. Jeg sovner for dere.jeg fikk mange bilder sammen med venn og andere gutter fra Irak. og tromsa er varmt bedre fra oslo og X. hadde bra fint venter ferie for deg : Hilse fra M

Elevtekst E Hei M Hlsen S Jeg er i Syria jeg har snakket med mamma men Jeg helt bra dar med mamma min. Jeg skal komme i morgen til bake vi snakkes.

Hva med lesing? I innføringsklassen n Integrert med muntlig n Forstå og avkode teks beherske språkregler Bakgrunnskunnskap tekstkunnskap n I praksis Snakke om temaet Snakke gjennom teksten Sjekke forståelse veldig viktig-på et språk eleven forstå n Gjenta n Sammendrag n Diskusjon

Overgang til ordinær klasse Hvorfor er det vanskelig i fagene? Dagligspråk vs fagspråk Hva er fagspråk? Hva er lesing og skriving i fagene? n Fagets ordforråd n Tekstbinding som er relevant for faget n Sjangrene som er relevante for faget Å bearbeide kunnskap kognitivt n Best på et språk man behersker Å beherske lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter for andrespråkselever vil si: n Å beherske språket som system n Å kunne bruke språket i læring av fagene

Læreforutsetninger på andrespråket Fra Tospråklighet og tenkning av Thor Ola Engen og Lars Anders Kulbrandstad (2004) Hvordan fungerer læring på flere språk? Hvordan er språk lagret i hjernen? Bearbeide kunnskap kognitivt uavhengig av språk The Developmental Interdependence Hypotesis: Cummins 1978 Et barns andrespråk er delvis avhengig av den kompetansen som allerede er utviklet i førstespråket Jo mer utviklet førstespråket er, jo lettere vil det være å utvikle andrespråket

Isfjellmodellen-tospråklighet Cummins (1980,1981) Cup: The common underlying proficiency model: n Isfjell med to topper over vannflaten n Felles basis under n Topp: språk i utadrettet tale n Basis: operativsystemet uavhengig av hvilket språk som snakkes (en og samme tankekilde) n Tale, lytting, lesing og skriving på første- eller andrespråk: utvikler hele det kognitive systemet n Tvinges til å operere på et svakt utviklet andrespråk dårlige skoleprestasjoner og kognitiv funksjon.

Klassifisering av skoleoppgaver Kontekstavhengige og kognitivt enkle oppgaver (konkret vokabular, visuell støtte, klasseromssamtale: her og nå) Kontekstavhengige og kognitivt vanskelige oppgaver (utvikle abstrakt, fagrelatert ordforråd, gi korte muntlige presentasjoner, løse regneoppgaver etc) Kontekstuavhengige og kognitivt enkle oppgaver (skrive svar på enkle spørsmål, skrive personlige brev, notater, lister, grunnleggende leseferdighet: avkoding) Kontekstuavhengige og kognitivt vanskelige oppgaver (følge fagundervisning uten visuell støtte etc se neste bilde)

Arbeid i skolen kan være krevende på andrespråket Kontekstuavhengige og kognitivt vanskelige oppgaver n følge fagundervisning uten visuell støtte n holde lengre, mer formelle foredrag n utviklet leseforståelse: trekke slutninger, lese kritisk n lese og forstå mer komplekse fagtekster n Skrive fagstiler og rapporter n Løse verbale matematikkproblemer uten illustrasjoner n Delta i diskusjoner om temaer en ikke har erfaring med

To typer kunnskapsbearbeiding BICS: basic interpersonal communicative skills: Kognitive overflateprosesser som kunnskap, forståelse og anvendelse: over vannflaten Uttale, ordforråd, grammatikkferdigheter Dagligspråk Kontekstavhengig språkbruk CALP: cognitive, academic, language proficiency: Kognitive komponenter under vannflaten : meningsdanning, analyse og vurdering: Skolespråk: kompliserte uttrykksformer, ord og begreper som kun brukes i skolen Kontekstuavhengig språkbruk Tar lang tid å utvikle (5? 7? individuelt)

Når oppstår vanskene i fagopplæringen? Elever mestrer BICS-overflateprosesser: (dagligspråk), men mestrer ikke oppgaver som forutsetter CALP. Den felles underliggende kognitive komponenten kan være utviklet godt nok for hverdagssamtaler, men ikke for å bearbeide faglige begreper. Ofte overvurderer man elevene når de bedømmes ut fra generelle kommunikasjonsferdigheter Lærere kan også undervurdere elever ved å tro at svake kommunikative ferdigheter på andrespråket gjenspeiler like svakt utviklete kognitive evner.

Kritisk sone i læringsarbeidet Masteroppgave om skriving på andrespråket i vgs Oppstår en krise i arbeidet med fagskriving/samtale Skjer i overgangen mellom arbeid med førkunnskaper og læringsstrategier til det selvstendige arbeidet (skrive, snakke) Eleven får ikke vist hva han/hun kan Må ha hjelp/støtte i denne fasen Hvorfor skjer det? Det har å gjøre med: n Usikkerhet rundt språkregler (ordforråd og grammatikk) n Lite praksis (har snakket lite, skrevet lite i faget) n At eleven fremdeles har begrensede språkkunnskaper n Usikker rundt sjanger n Usikkerhet rundt tekstoppbygging

Hvordan motvirke dette? Forsterke stillaset rundt eleven Ta hensyn til hele læringskonteksten. Hva kan gjøres? n Forklaringer på morsmål av tospråklig lærer? n Eleven gjengir innhold på morsmål? n Velge andre arbeidsmåter? Film? Sammenligninger med noe eleven er kjent med? n Forsterke muntlig og skriftlig forarbeid Fortsette med å gi muntlig og skriftlig veiledning i språkregler

Lesing og skriving parallelt med fagopplæring for andrespråkselever Viktig å fortsette språkopplæringen etter endt innføringstilbud Å lese og skrive på andrespråket forutsetter: n Bakgrunnskunnskap - begrepsinnlæring n Lingvistisk kompetanse n Tekst- og sjangerkompetanse n Fagkompetanse Lettere å hjelpe med fortellende tekster, vanskeligere å kjenne igjen argumentasjon/diskusjon/refleksjon i enkle tekster skrevet av elever som er nybegynnere i norsk Elever trenger derfor hjelp med å utvikle det faglige ordforrådet og setningskonstruksjoner som brukes i f.eks drøftinger/ argumentasjoner (Årsakene til at riket falt...) Og lære å kjenne igjen dette i lesestykkene Ekstra norsktimer? Arbeide med språk og begreper i alle fag? Fortsette samarbeidet med tospråklige lærere

Samarbeid på skolen Samarbeid på skolen om den samtidige fag- og språkopplæringen Også etter endt innføringstilbud Samarbeid med tospråklige lærere Hvem har ansvaret? Telnes skole : alle er norsklærere: n Alle lærere ved skolen har ansvar for å hjelpe minoritetsspråklige elever med språkopplæringen/norskopplæringen n Alle lærere må forklare begreper i sine fag n Alle lærere må jobbe med tekstoppbygging og forklare sjanger i sine fag

Referanser Barton, David: Literacy. An introduction to the ecology of written language. Blackwell Publishing Berge, Kjell Lars: Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve ideologi og strategier (2005) Berggreen og Tenfjord: Andrespråkslæring (1999) Engen, Thor Ola og Kulbrandstad, Lars Anders: Tospråklighet og tenkning. I Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetssundervisning (2004) Fjeld, Monica: Å skrive fagtekster på andrespråket. Andrespråkselevers arbeid med skriving i yrkesfag i videregående skole (Masteroppgave 2012)