GRISEFINE LUNGER. Din hjelp er uvurderlig. Takk for at du ønsker å bidra til innsamlingsarbeidet i «Grisefine lunger».

Like dokumenter
Laboratoriediagnostikk ved luftveislidelser

Prinsipper for helseovervåkning og besetningsdiagnostikk av fjørfe

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen mai 2015

Smittebeskyttelse av grisehus

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

MRSA hvor står vi i dag?

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus

Årsrapport Helsetjenesten for svin

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA

Småfe og varslingsplikt

Innsamling av kjever og hoder i jakta 2016

Er du dyreeier og har hund, hest, storfe, småfe eller gris?

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Miljøundersøkelse ved tuberkulose - erfaringer fra en kommune

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene

Årsrapport Helsetjenesten for svin

Retningslinjer for prøvetaking og laboratoriediagnostikk ved aktuelle sjukdommer hos gris

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2012

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2013

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av to bekjempelsessoner og overvåkningssone i Frøya kommune i Sør-Trøndelag.

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Saneringsnytt nr

Innsamling av skrantesjuke-prøver fra jakt

Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge

a) Hvordan kan alkoholbruk i svangerskapet skade fosteret? (2 poeng)

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.

Preanalyse -den viktigste analysen? PMU 2014 Kari van den Berg Noklus Hedmark

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2011

Rutiner for uttak av dopingprøver DNT mars 2014

Helsetjenesten for svin

Bekjempelsessonen for lokalitetene Gamskjæran og Æsøya avgrenses som følger:

Sykdomssituasjonen i Agder Hvilke restriksjoner gjelder - Åpen yngelråte. Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Retningslinje for helseovervåkningsbesøk - høstperioden for driftsenhet med gruppehold av mink

SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater?

Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke

Til ansatte i Overhalla kommune

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge

Laboratoriediagnostikk ved luftveislidelser

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4.

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker

Smittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland

Innsamling av skrantesjuke (CWD)-prøver fra jakt

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT PORCINE REPRODUCTIVE AND RESPIRATORY SYNDROME (PRRS)

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge

Prosedyrer for rusmiddeltesting

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon

Anbefalinger for smittesikker omsetning av storfe. 1. september 2019

Forskrift om velferd for småfe

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

PASIENTMAPPE BIOBANKSENTRE

Påviste og mistenkte tilfeller av Pancreas disease (PD) januar - desember 2009

med mistanke om klassisk svinepest Side 1

I.7. Opprinnelsesland ISO-kode I.8. Opprinnelsesregion Kode I.9. Bestemmelsesland ISO-kode I.10. Bestemmelsesregion Kode. Adresse. Postnr. I.17.

Pasientveiledning Lemtrada

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret

Følgeskjema PCR analyser

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar til desember 2015

CWD-Skrantesjuke. Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål

Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter

Årsrapport Helsetjenesten for svin

NRRs karantenereglement

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.

«Digitial dermatitt hos norske melkekyr en smittsom klauvsykdom som truer dyrevelferden»

Preparat Mottak og Forsendelse / Behandling av remisse kopiene og Statistikk. LAB SSA Dokumentplassering: II.MSK.Lab SSA.PRE.2.8-4

Smittefritt oppdrett

RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE

SERTIFIKAT av TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV LEVENDE STORFE TIL NORGE

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?

Veiledning Stikkprøvekontroll ved bruk av EVA Skanning

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram verpehøns Versjon 1 Anbefalt av Animalia AS sitt styre

Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA. Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Emballering og merking

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Strategi for norsk svinehelse

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø

Nr. 3/62 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. september 1999

Villsvin i Norge. Synspunkter fra svinenæringa. Peer Ola Hofmo Overveterinær, Norsvin SA

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar - desember 2014

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

Transkript:

GRISEFINE LUNGER INFORMASJONSSKRIV TIL PRØVETAGNINGSPAKKE Din hjelp er uvurderlig. Takk for at du ønsker å bidra til innsamlingsarbeidet i «Grisefine lunger». Målet med dette prosjektet er å øke forståelsen av mekanismene bak luftveissykdommer ved å studere forekomsten av patogene agens og relevante risikofaktorer. Vi trenger mer kunnskap om forekomsten av smittestoffene og relevante risikofaktorer. Med mer kunnskap kan vi sammen nå målet om å komme frem til korrekte forebyggende tiltak, optimalisere behandlingsregimene og få bedre kontroll over utbredelsen av luftveissykdommer hos gris. Prosjektet ledes av NMBU med næringsdeltakelse fra Animalia, Nortura, KLF og Norsvin. Veterinærinstituttet er samarbeidspartner i prosjektet. Her følger informasjon om det arbeidet som ligger foran oss. Vi ønsker at dere tar en prat med aktuelle besetninger i deres praksisområde for å være på utkikk etter tidlige symptomer. For å kunne kartlegge årsaksforhold er det viktig at vi kommer i gang med prøveinnsamling tidlig i sykdomsforløpet. For å kunne se på relevante risikofaktorer, er det nødvendig å ta prøver av syke dyr så tidlig som mulig i kasusbesetninger, og samtidig vil vi gjøre de samme undersøkelsene i kontrollbesetninger som velges ut underveis. I prøvepakken vil du finne vedlagt utstyr til prøvetagning. 1. KRAV TIL KASUSBESETNING Slaktegris- og kombinertbesetninger der 2 eller flere griser har hoste og/eller dyspné samt feber (>40.0 C) og redusert fôropptak. Ring oss når du skal ut til griser med luftveissymptomer (Miriam 90021106/ Birgit 92883452). På den måten kan vi snakkes etter besøket ditt vedr en mer detaljert anamnese. Det er ønskelig å intervjue både deg og gårdbruker om utbruddet. Mer informasjon om hva som skjer etter prøvetagning under punkt 8. 2. KLINISK UNDERSØKELSE KARTLEGGE OMFANGET Hvor lenge er det siden symptomene i dette innsettet ble oppdaget? Hvor mange dyr er så langt henholdsvis syke og døde (antall)? Dette skal skrives ned i rekvisisjonsskjemaet (vedlegg B) som medfølger pakken.

REGISTRERING AV KROPPSTEMPERATUR Mål kroppstemperaturen hos de 10 dyrene som velges ut til blodprøver, samt de syke som avlives i forkant av obduksjon for lungeprøver. Registreringene føres på anvist plass i rekvisisjonsskjemaet (vedlegg B). 3. PRØVETAGNING Det skal tas prøver både av levende og døde dyr. Levende dyr i avdelingen hvor det forekommer sykdom skal det samles inn oral fluids (oralt sekret) og blodprøver. Det skal tas parprøver av blod fra de samme dyrene 2-3 uker etter det første besøket, derfor må disse dyrene merkes slik at de kan kjennes igjen. Røkter skal også holde et øye med de merkede dyrene for å registrere om de utvikler sykdom og eventuelt blir behandlet mellom det første besøket og oppfølgingsbesøket. Dyr som har dødd i forbindelse med sykdomsutbruddet kan benyttes til prøvetagning. Til sammen ønsker vi lunge og hjertesekk fra 3-5 griser. Dersom det ikke er 3 eller flere selvdøde dyr, skal dyr med relevante symptomer avlives og tas prøve av. NB! Griser som inngår det her tas prøver av skal ikke være behandlet med antibiotika de siste 14 dagene. ORAL FLUIDS METODE: Trinnvis veileder for oppsamling, ekstrahering og innsending av oralsekretet er vedlagt i prøvepakken og kan tas med inn i fjøset (vedlegg D). MATERIELL: Utstyr for oppsamling, ekstrahering og innsending av oralsekretet er vedlagt i prøvepakken. Det forventes at prøvetagende veterinær stiller med egne engangshansker for håndtering av prøvematerialet. SKAL BRUKES TIL: PCR-analyser for påvisning og eventuelt typing av svineinfluensavirus. BLODPRØVER 10 dyr skal tas prøve av ved første besøk, og deretter merkes tydelig. 2-3 uker senere vil det bli tatt parprøver av de samme dyrene. Individene skal velges ut fra hver sine binger i det affiserte dyrerommet. Bingenummer brukes som blodprøvens ID, derfor er det viktig at det kun plukkes ett dyr fra hver binge. Dyrene må merkes (se punkt 4). METODE: jfr. Temaheftet «Helse og sjukdom hos gris». Hos slaktegris er det lettest og sikrest å ta blod fra v jugularis externa. Grisen fikseres med trynetom, og må stå på alle fire beina med hodet godt strukket opp. Nåla stikkes i det dypeste av jugularisfuren, 90 graders vinkel på huden. Hos store griser må nålen ofte føres inn i hele sin lengde. Prøven skal inneholde minst 5 ml fullblod (rød kork). MATERIELL: blodprøveglass uten tilsetning (rød kork), vacuutainer og nåler til å ta prøve av 10 dyr er vedlagt i prøvepakken. Det forventes at veterinær stiller med trynetom. 2

SKAL BRUKES TIL: serologisk undersøkelse for antistoffer mot blant annet A. pleuropneumoniae og influensavirus. ORGANER: Hele dyr kan sendes inn dersom dyr kan sendes inn i tide til at de blir obdusert hos Veterinærinstituttet i Oslo samme dag. De øvrige prøvene (oralsekret og blodprøver) må allikevel innhentes og sendes med, nedkjølt. METODE: 3-5 selvdøde eller avlivede syke dyr fra hver besetning skal undersøkes. Instruksjon for uttak av lunger med mediastinum, inkludert hjertesekk, er vedlagt i prøvepakken og kan tas med inn i fjøset (vedlegg C). MATERIELL: Det forventes at prøvetagende veterinær stiller med eget utstyr for avliving og seksjonering. Innsendelsesmateriale er vedlagt i prøvepakken. SKAL BRUKES TIL: bakteriologisk dyrkning og antibiotikaresistenstesting av agens, samt makro- og histopatologi for å avdekke agens og forandringer i forbindelse med luftveissykdom. Tilse at dyrene som plukkes ut til organuttak ikke har vært behandlet med antibiotika de siste 14 dagene 4. MERKING AV DYR Det er viktig at de dyrene som blir tatt prøve av ved det første besøket blir merket. Dyrene må være mulige å identifisere som gruppe for parprøver 3 uker senere, spraymerker må derfor tegnes opp igjen dersom de slites av. Dersom dyrene som er merket blir syke, behandles eller dør i perioden frem til oppfølgingsbesøket skal dette noteres. 5. REKVISISJON Fyll inn informasjon om rekvirent og dyreeier i VIs rekvisisjonsskjema (vedlegg B). Det er viktig at opplysninger om prøvene fylles ut fullstendig og korrekt for at de skal kunne inngå i prosjektet. Prosjektet betaler for analysene, feltene for betaler er derfor forhåndsutfylt av oss. Årsak til innsendelse og ønskede undersøkelser er også forhåndsutfylte da analysene som inngår i prosjektet er forhåndsbestemte. 6. FORSENDELSE 3-5 organprøver, 10 blodprøver og 1 oralsekretprøve skal sendes sammen. Benytt vedlagte merkelapper og vær nøye med at dato, produsentnummer, bingenummer og et individuelt nummer for enkeltdyr som obduseres stemmer. Blodprøver og oralsekret merkes med bingenummer. Pakk godt inn alt prøvematerialet i vedlagte operasjonsunderlag med den absorberende overflaten inn. Fryseelementer må være klargjort til forsendelse, og fordeles i kassen for å sikre god nedkjøling. Fyll inn rekvisisjonsskjema slik at det er mulig å identifisere prøvene, hver prøve på en linje for seg. I feltet for Anamnese skal utbruddet beskrives, og annen forespurt informasjon fylles inn. Rekvisisjonen skal legges i en tett plastpose for seg selv, og legges ved prøven. 3

Steng isoporkassen på et forsvarlig vis så den ikke åpnes under forsendelse. Materiale til organundersøkelse må sendes som «Ekspress-over-natt». Dersom prøven er tatt ut på en fredag må den ikke sendes før påfølgende mandag, ettersom det hverken er postgang eller bemannet postmottak hos VI i helgen. Prøvene må oppbevares kjølig frem til sending. 7. KONTROLLBESETNINGER Parallelt med besøkene i kasusbesetningene vil prosjektmedarbeidere besøke aktuelle kontrollbesetninger, hvor det ikke forekommer klinisk sykdom, og foreta prøveinnsamling etter metoden som er beskrevet i dette brevet. Dette gjøres for å kunne trekke slutninger om forekomst av sykdomsfremkallende agens og kartlegge risikofaktorene forbundet med utviklingen av sykdom Vi vil på forhånd informere praktiserende veterinær om hvilke besetninger vi benytter som kontroller, og det vil muligens bli behov for et praktisk samarbeid. 8. HVA SKJER VIDERE Når undersøkelsessvar foreligger sendes dette fra VI til rekvirent, og vil i første rekke avdekke agens som forårsaker luftveissykdom i enkeltbesetningene. Da noen prøver vil samles opp og analyseres i større partier, må man påregne noe tid før endelig prøvesvar foreligger. Det blir behandlende veterinær sin oppgave å orientere om aktuelle forebyggende tiltak i enkeltbesetninger. Prosjektet vil forsøke å besøke så mange besetninger som mulig etter sykdomsutbrudd. Vi tar kontakt med deg i forkant for å samarbeide om videre utredning. Alle besetninger som inkluderes i studien vil etter 2-3 uker få besøk av en prosjektmedarbeider for oppfølgende undersøkelser og innsamling av parprøver til serologisk undersøkelse av de samme 10 individene som ble tatt prøve av under første besøk. Produsentene som inkluderes i studien vil gjennomgå et standard intervju for å registrere forholdene i besetningen rundt sykdomsutbruddet. I samme tidsrom vil prosjektet utføre de samme undersøkelsene i et tilsvarende antall kontrollbesetninger uten alvorlig luftveissykdom i forbindelse med en kasus kontrollstudie av risikofaktorer. Studien innebærer også gjennomgang av USR-data og slakteridata fra de samme besetningene. Det skal innhentes informasjon om morbiditet og mortalitet i innsett som har gjennomgått alvorlig luftveissykdom. 9. KOMPENSASJON Prosjektet dekker analysekostnadene. Prisen for patologisk undersøkelse er normalt 1000 NOK per dyr. Utgifter til veterinær i forbindelse med utbrudd av luftveissykdom inkludert tid som medgår til prøvetagning skal faktureres dyreeier. Prosjektet kjøper også ut friske dyr som tas ut i kontrollbesetningene, og vil kompensere for arbeidet med prøveinnsamling fra kontrollbesetningene dersom det blir aktuelt. 4

10. KONTAKTINFO Hold deg oppdatert på prosjektet gjennom vår prosjektside: https://www.nmbu.no/prosjekter/node/32302 Stipendiat Miriam Cohen, e-post: liza.miriam.cohen@nmbu.no, tlf. arbeid: 67 23 21 48, mobil: 90 02 11 06 Prosjektleder Birgit Ranheim, e-post: birgit.ranheim@nmbu.no, tlf. arbeid: 67 23 22 75, mobil: 92 88 34 25 Hovedveileder Camilla Kielland, e-post: camilla.kielland@nmbu.no Fagansvarlige: Carl-Andreas Grøntvedt(Veterinærinstituttet), Stine Gulliksen (Helsetjenesten for Svin), Jens Petter Nielsen (Universitetet i København), Peer-Ola Hofmo (Norsvin), Karl Kristian Kongsted (KFL), Odd Magne Karlsen (Nortura). 5