Resultatrapport 2008-2010



Like dokumenter
Virkemidler for. regional FoU og innovasjon

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder

VRI Trøndelag. Fornybar energi og miljøteknologi. Innsatsområdet Utfordringer Virkemidlene Forskningens bidrag.

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) Midtveisevaluering tilbudskonferanse 6.januar 2012

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i , samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

FoU-strategi for Trøndelag. Karen Espelund, STFK

Velkommen til søkerkonferanse for VRI- Virkemidler for regional FOU og innovasjon. Gardermoen, 8.mars 2007

STØTTE TIL VRI VIRKEMIDLER TIL REGIONAL FOU OG INNOVASJON

Fylkeskommunens strategiplan og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Årsrapport Hovedresultater av VRI i 2015 VRI-

Regional medfinansiering VRI- Innlandet

Fra OECD via RIS til VRI. Næringsliv

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år?

ALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen

HVA ER PARTSSAMARBEID OG UTVIDET PARTSSAMARBEID?

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Vurderingskriterier for samhandlingsprosjekter i VRI 3

VRI Status og erfaringer så langt. VRI-samling, april 2008

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering

Fagseminar: Sirkulær Økonomi og Framtidens produksjon. Campus Helgeland, 21. januar 2016

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling

Prosjektbeskrivelse. 1 Innledning. referanse Prosjektbeskrivelse - VRI Trøndelag dato , rev. 2.0 forfatter Øyvind Skogvold

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Høgskolenettverket Thomas Brekke

Søker. Prosjektansvarlig. Administrativt ansvarlig. Prosjektleder. Side: 1. Virkemidler for regional FoU og innovasjon i Trøndelag (Annen støtte)

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

prosjektledersamling Forskningsbasert kompetansemegling VRI Innhold og status november Ålesund

Innovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem

Sluttrapport VRI Vestfold samhandlingsprosjekt fase 2

Innovasjonsplattform for UiO

Handlingsplan FoUi-strategi

Arena-programmet. Januar Et samarbeidsprosjekt mellom:

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

Et innovasjonsprogram for landbruket

Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION. Informasjonsmøte om kapasitetsløft Anne Solheim og Marte-Eline Stryken

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Arena-programmets hovedmål

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Første år med regionale forskingsfond iverksetting og resultat Innlegg på regionale forskningsfonds årskonferanse 2011

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Allbio, VRI og forskningssenter Planer for Spørsmål og diskusjon om fokus, innretning og aktiviteter

VRI Finnmark Troms Nordland

Kommu nikasjo nsplan

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Hvordan kan vi samarbeide om å mobilisere bedrifter til forskning og innovasjon?

VRI Finnmark og veien videre. VRI Finnmarks skal bidra til vekst og inovasjon ved å

Regionalt utviklingsarbeid. Næringssamling i Sør-Trøndelag mai 2009 Gleny Foslie

Læring av Næring. Trøndelagsrådet, AU Arve Thorshaug HiNT Ingrid Dahl Furunes UE Trøndelag

Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt

Regional plan for verdiskaping

1 Forankring og rolleavklaringer

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Forskningen i VRI Buskerud. Forskersamling VRI - Ålesund 09 Etty Nilsen 1

Operasjonalisering av SNP Fosen 2016 til prosjektplan

Hovedmål og delmål. Hovedmål: utvikle høgskolens rolle som aktør i forskningsbasert regional næringsutvikling

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Medarbeiderdrevet innovasjon som konkurransefortrinn. presentert av HF Anja K. Gabrielsen (LO) og Laila A. Windju (NHO)

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato. 14/3 Kommunestyret - Bjugn kommune Regionalt næringssamarbeid på Fosen - høring strategidokument

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte

Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

Hvordan utvikle samspill mellom forskning og næringsliv?

VRI Inn landet Innovasjon og vekst gjennom samhandling. Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI

Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune

Status for Allbio og VRI- Innlandets bioenergisatsning. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011

Status for Allbio og VRI- Innlandets bioenergisatsning. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

FOU, innovasjon og trebruk et utviklingsprosjekt i Kystskogbruket

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

Transkript:

referanse Resultatrapport 2008-2010 dato 2010-02-01 forfatter Øyvind Skogvold Resultatrapport 2008-2010 1 VRI-satsingens mål og innsatsområder 1.1 Hovedmål VRI Trøndelag har hatt følgende hovedmål i perioden: VRI Trøndelag skal styrke FoU-basert kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping i og for regionen, særlig gjennom økt samarbeid mellom næringslivet og FoU-institusjonene. 1.2 Samhandlingsprosjektet Samhandlingsprosjektet har arbeidet etter følgende hovedstrategier og delmål: VRI Trøndelag skal forbedre utnyttelsen av det sterke teknologimiljøet i regionen videreutvikle den gode regionale samhandlingen øke bruken av studenter som en viktig ressurs i samspillet mellom næringsliv og FoU-aktører styrke klyngeutvikling og industrialisering, med særlig fokus på eksisterende og potensielle Arena- og NCE-prosjekt styrke internasjonalt samarbeid i næringsliv og hos FoU-aktørene VRI Trøndelag skal i løpet av programperioden 2008-2017 bidra til at det etableres 4 Arena-prosjekter (hvorav minst 1 i løpet av fire år) at antallet SkatteFUNN-prosjekter økes med 20 % i løpet av to år at Trøndelag skal ha 12 Interreg-prosjekter (hvorav minst 3 i løpet av to år) at Trøndelag skal ha 25 bedriftsstyrte innovasjonsprosjekter (hvorav 4 i løpet av to år) at Trøndelag skal ha 7 strategiske høgskoleprogram/strategiske kompetanseutviklingsprosjekt (hvorav 1 i løpet av to år) at Trøndelag skal ha 1 prosjekt i Regions of Knowledge-programmet i løpet av fire år at Trøndelag skal ha økt antall studentoppgaver i samarbeid med næringslivet at flere studenter velger Trøndelag som arbeidssted etter endte studier at innovasjonsforaene innarbeides som en sentral arena for arbeidet med felles fylkesplan i løpet av to år VRI Trøndelag har hatt følgende tre innsatsområder: - Verdikjede mat - Opplevelsesnæringer - Fornybar energi og miljøteknologi Innsatsområdene var i stor grad allerede forankret i regionale planer og strategier, i første rekke Felles fylkesplan for Trøndelag, men også gjennom strategier og handlingsplaner for enkeltområder (for eksempel en marin strategiplan, reiselivsstrategi og kulturnæringsstrategi). 1.3 Forskningsprosjektet Den nye norske samarbeidsmodellen som konkurransefortrinn Hovedmålet med forskningsprosjektet Den nye norske samarbeidsmodellen som konkurransefortrinn har vært å få forskningsbasert kunnskap om hvordan samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte/ansatte på virksomhetsnivå kan bidra til å øke bedrifters konkurransefortrinn som

side 2 (19) omstillingsdyktige, produktive og innovative virksomheter. Gjennom praktisk eksperimentering og kunnskapsutvikling har forskningen altså hatt som mål å modernisere og revitalisere den norske modellen for samarbeidsbasert organisasjon og ledelse, en modell som siden Samarbeidsforsøkene mellom LO og daværende NAF (nå NHO) på 60-tallet (Thorsrud og Emery 1970, Finne og Nilssen 1998), og videre gjennom Tilleggsavtalen om bedriftsutvikling til Hovedavtalen mellom LO og NHO har stått sterkt i deler av norsk næringsliv. Målsettingen har videre vært å bringe samarbeidsmodellen til anvendelse på nye tema både i og mellom bedrifter og bransjer, og innen deler av arbeidslivet som har stått utenfor tradisjonen med partssamarbeid om bedriftsutvikling. Under listes de fem delmålene for forskningsprosjektet opp. Deretter beskrives mer detaljert hvordan disse målsettingene skulle nås. Delmål 1: Utvikle bedrifter og nettverk av bedrifter i Trøndelag som utnytter samarbeidsbasert organisasjon og ledelse som konkurransefortrinn. Delmål 2: Gjøre deler av trøndersk næringsliv til best i klassen mht samarbeidsbaserte modeller for drift og utvikling, Delmål 3: Styrke regionens generelle ferdighet i å utnytte samarbeidsbasert organisasjon og ledelse. Delmål 4: Videreutvikle den norske samarbeidsmodellen på bedriftsnivå. Delmål 5: Anvende den norske samarbeidsmodellen i (for den) nye bransjer. Realisering av disse delmålene skulle gjøres gjennom å utvikle og gjennomføre utviklingsprogrammet Partsbasert Ledelsesutvikling (PALU), et program rettet mot både bedriftsutvikling i deltagende bedrifter og utvikling av det såkalte regionale partnerskapet. Ikke bare skulle bedriftene få tilført ny kunnskap og læring om hvordan de skulle videreutvikle sin praksis med partssamarbeid, men også regionens parter skulle styrke sin aktivitet både som en kunnskapsressurs for medlemsbedrifter og medlemmer i regionen, og også mot samarbeidet LO-NHO sentralt som en lokal forsterkning av partssamarbeidets mål og virkeområde. PALU skulle være en felles faglig arena for dialog og utprøving av konkurransefordelene med den norske samarbeidsmodellen, hvor tillitsvalgte og ledere ( partsteam ) skulle samarbeide om utvikling av hverandres lederpraksis og om utvikling av bedriften. Programmet ble utviklet som 1) felles faglige samlinger for refleksjon rundt tillitsvalgtrollen og bedriftsledelse, 2) at partsteamene skulle bidra aktivt i utvikling av egen bedrift gjennom å designe og gjennomføre en konkret organisasjonsutviklingsaktivitet, og 3) dokumentere erfaringene med programmet slik at en lignende modell kunne brukes som redskap for andre bedrifter og nettverk av bedrifter for å utvikle partenes roller og samarbeid i bedriftsutvikling. 1.4 Forskningprosjektet Innovasjon i nettverk Hovedmålet for forskningsprosjektet Innovasjon i nettverk har vært å styrke kunnskapen om innovasjon i nettverk for å bidra til økt verdiskaping i regionen. Prosjektet skulle ha et særlig fokus på hvordan bedrifter innenfor verdikjede mat, opplevelsesnæringer og fornybar energi og miljøteknologi kunne styrke sin innovasjonsevne gjennom samarbeid med FoU-miljøer og det offentlige virkemiddelapparatet. Følgende forskningsspørsmål ble definert: Hvilke forutsetninger og hindringer finnes for å etablere, utvikle og vedlikeholde innovasjonsnettverk? Hvilke relasjoner og handlingsmønstrestyrker produkt- og markedsutviklingen i innovasjonsnettverk? På hvilke måter kan virkemiddelapparatet i bred forstand samarbeide og intervenere på en effektiv måte i innovasjonsnettverk? I forbindelse med prolongeringen ut 2010 ble prosjektet videreutviklet noe. Det ble definert tre hovedproblemstillinger: utvikling av innovasjonsnettverk generelt produktutvikling i nettverk spesielt virkemiddelapparatets rolle i forhold til innovasjon i nettverk Videre ble følgene delproblemstillinger definert: Rolle: Hva er kjerneegenskaper til en nettverksentreprenør (eks. vert, selger, kobler, gartner)

side 3 (19) Rolle: Hva er nettverksentreprenørens motivasjon og prestasjonskrav (eks. anseelse, gjennomføring, samfunnsbygging) Prosess: Hva er samspillet mellom grunnleggende verdier og former for tillit i brobyggingsaktiviteter, og hvordan overfører aktørene dette videre i eget nettverk Struktur: Hvilke strukturer i nedslagsfeltene, eksempelvis bedriftspopulasjonen og dens samhandlingsmønster og forskningserfaring, er det som avgjør hvilke roller og hvilke prosesser som er mest hensiktsmessig Virkemiddel: Hvilke øvrige betingelser fremmer og hemmer nettverksentreprenørens aktivitet Læring: Hvordan bygge arena for opplæring og erfaringsutveksling mellom nettverksentreprenører der nettverksentreprenørrollen raffineres og optimaliseres som virkemiddel. Det er etterspørsel blant nettverksentreprenørene på dette. 2 Oppsummering av VRI Trøndelag 2008-2010 2.1 Hovedresultater fra VRI Trøndelag 2008-2010 2.1.1 Samhandlingsprosjektet 2.1.1.1 Generelt Fra første programperiode er det viktig å ta med et helt grunnleggende viktig resultat, nemlig igangkjøring og implementering av selve prosjektet. VRI Trøndelag er et omfattende prosjekt på flere måter. Økonomisk har 39 mill av offentlige midler (nasjonalt og regionalt) utløst over 10 mill av annen privat finansiering, samt hele 26 mill av egeninnsats i regionen. Også organisatorisk er prosjektet omfattende. Prosjektet bidrar med aktivitet innenfor et bredt område gjennom de tre innsatsområdene, og har relasjoner til et stort antall andre aktører i regionen. Et prosjekt av dette omfanget kan ikke vedtas, det må iverksettes av de personene som jobber for prosjektet, og gjennom etablering og oppfølging av aktiviteter og relasjoner som disse håndterer. For Trøndelag er det derfor et viktig resultat at prosjektet i seg selv har kommet i gang og er etablert som et verktøy for videre utvikling i regionen. Aktiviteten i VRI Trøndelag kom tidlig i gang, og konkrete resultater ble levert tidlig i perioden. Resultater ble ikke minst levert gjennom bruken av kompetansemegling hvor VRI Trøndelag arvet et apparat fra tidligere program som umiddelbart ble tatt i bruk gjennom VRI-prosjektet. Det samme skjedde til dels innenfor studentmobilitet, men her var aktiviteten fra før i mye mindre grad etablert med et fast apparat og med faste rutiner. Også for prosess- og nettverksrelaterte aktiviteter ble det relativt raskt levert resultater. Et viktig suksesskriterium for disse aktivitetene har vært strategien om å bygge opp under eksisterende fora og prosjekter. Etableringen av VRI Trøndelag har også handlet om å etablere et helhetlig og komplett virkemiddelbilde innenfor rammene av Forskningsrådets programplan. For å skape dette helhetlige bildet valgte Trøndelag å innføre to nye virkemidler, nemlig innovasjonsforum og nettverksentreprenører. Begrunnelsen for dette finnes i prosjektbeskrivelsen fra 2007. Virkemiddelbildet har på overordnet nivå vært uendret gjennom hele perioden, men det har fortløpende vært gjort justeringer innenfor dette bildet. Spesielt har det vært nødvendig med tilpasninger innenfor hvert enkelt innsatsområde. I overgangen mellom første og andre programperiode er det samme virkemiddelbildet i stor grad beholdt, men kunnskapen om virkemidlene og forståelsen av virkemåten har endret seg. Ikke minst har dette skjedd gjennom den kunnskapsbyggingen som er gjort i forskningsprosjektene, både gjennom arbeidet med konkrete forskningsspørsmål og gjennom samhandling mellom forskningsaktiviteter og samhandlingsaktiviteter. Kompetansemegling er allerede nevnt, men omfanget av konkrete FoU-aktiviteter gjennom kompetansemegling er et viktig overordnet resultat fra VRI Trøndelag 2008-2010. I løpet av 34 måneder ble det iverksatt 108 kompetansemeglingsprosjekter. Noen prosjekter involverer flere bedrifter, og noen få bedrifter deltar i to av disse 108 prosjektene. Totalt sett har altså omtrent 110 bedrifter fått støtte til forskningsbaserte innovasjonsprosjekter. 62 av prosjektene er avsluttet i løpet av perioden, og disse prosjektene har ført til 11 konkrete produktinnovasjoner (nytt eller forbedret produkt), 9

side 4 (19) tjenesteinnovasjoner og 10 prosessinnovasjoner, og 15 prosjekter er kjent videreført gjennom andre FoUprosjekter. For kompetansemeglingsprosjektene er det slik at 1 kr fra det offentlige (nasjonalt og regionalt) utløser 1 kr i egenandel fra bedriften selv og 1 kr i egeninnsats. Totalt omfang på kompetansemeglingsprosjektene har vært 25,8 mill kr. 2.1.1.2 Verdikjede mat Det er oppnådd viktige resultater innenfor innsatsområdet verdikjede mat, men resultatene er ganske forskjellige fra blå sektor til grønn sektor. I den blå sektoren har VRI Trøndelag støttet opp under og styrket en allerede etablert innovasjonsarena med representasjon fra både næringsliv, forskning og offentlig forvaltning. I grønn sektor har VRI Trøndelag bidratt sterkt til å etablere en lignende arena, hvor ikke minst den felles stemmen fra næringslivet har manglet. I blå sektor hadde Trøndelag allerede i 2006 vedtatt Marin strategiplan Trøndelag (MST), og arbeidet med oppfølgingen av denne ble lagt til en styringsgruppe med trippel helix representasjon (altså representasjon fra både næringsliv, FoU og offentlige myndigheter/forvaltning) og med politisk ledelse. Ansvaret for operativt oppfølgingsarbeid har ligget hos fylkeskommunene, men ressursene til dette har vært begrenset. VRI Trøndelag etablerte et samarbeid med styringsgruppen for MST slik at denne gruppen fungerte som et innovasjonsforum for VRI Trøndelag i blå sektor. Dessuten ble en nettverksentreprenør for blå sektor koblet tett på denne gruppen. I 2010 ble arbeidet med MST evaluert, og i rapporten fra evalueringen blir nettopp nettverksentreprenøren løftet fram som kanskje det mest positive ved hele arbeidsmetodikken. Modellen som på denne måten ble etablert har vist seg å fungere meget godt, også opp mot de andre virkemidlene i VRI Trøndelag, for eksempel kompetansemegling, studentprosjekter og læringsarenaer. De viktigste elementene i denne modellen er altså et trippel helix forum med operativt fokus, støttet opp av en nettverksentreprenør som kan bygge og styrke nettverk både i næringslivet og mellom næringslivet og FoU-aktørene, og med tett kobling til et sett med virkemidler. Den politiske forankringen (gjennom politisk vedtatte planer, og politisk ledet oppfølging) er viktig for det regionale fokuset. Etableringen av denne modellen er derfor et vesentlig resultat i VRI Trøndelag generelt, og i blå sektor spesielt. Videre har VRI Trøndelags arbeid innenfor blå sektor også vært preget av et godt og tett samarbeid med Arena-prosjekt Teknologi akvarena. Også her har nettverksentreprenøren vært et viktig bindeledd. VRI Trøndelag og Teknologi akvarena har samarbeidet om flere tiltak, ikke minst et lite antall felles utviklingsprosjekter med samfinansiering fra de to prosjektene. Samarbeidet har vært preget av tydelige grenseoppganger og konstruktiv utnyttelse av hverandres muligheter. Flere læringsarenaer har også kommet i stand gjennom dette samarbeidet. I grønn sektor fantes det ingen politisk forankret samhandlingsarena lik det blå sektor hadde, men en viktig nettverksarena gjennom tiltaket Tenkeloft trøndersk landbruk. Fra Tenkeloftet hadde det kommet forslag om en økt satsing på FoU, og jordbruksnæringas samarbeidsråd i Midt-Norge (Midt-norsk samarbeidsråd) tok derfor initiativ til prosjektet Grønn forskning i Midt-Norge som skulle bidra til mer næringsretta forskning innenfor landbruket. Dette prosjektet ble etablert parallelt med VRI Trøndelag og det var åpenbart at VRI Trøndelag skulle være en viktig medspiller for Grønn forskning i Midt-Norge. En bred og grundig prosess nådde et viktig delmål når en rapport om næringas eget behov for FoU ble ferdigstilt våren 2010, og arbeidet med søknader til relevante program kunne starte. Ved utgangen av 2010 har arbeidet direkte bidratt til seks relativt store FoU-søknader, hvorav hele fem er innvilget. Totalrammen på de fem prosjektene er omkring 30 mill kr. Selve arbeidsmetodikken bak disse søknadene er et viktig resultat for VRI Trøndelag, og har blitt lagt merke til i både departement og sentrale organisasjoner. Styringsgruppen for Grønn forskning i Midt-Norge har fungert som innovasjonsforum for VRI Trøndelag, og nettverksentreprenøren for grønn sektor har, på samme måte som for blå sektor, jobbet tett opp mot innovasjonsforumet. På grønn sektor har næringslivet hatt en tydeligere rolle enn i blå sektor. Dette har vært naturlig og nødvendig i og med at hovedfokus har vært på det å mobilisere i næringslivet for å bruke FoU som et viktig verktøy i videre utvikling av sektoren. I neste fase vil det være naturlig og nødvendig å forankre arbeidet mer mot regionalt politisk hold, noe som også henger sammen med fylkeskommunenes utvidete rolle innenfor landbruket. Begge nettverksentreprenørene har bidratt til å ta i bruk læringsarenaene som et viktig verktøy, og har også initiert mange bedriftsprosjekter som har blitt gjennomført som kompetansemeglingsprosjekter i VRI Trøndelag. På blå side har samarbeidet med Teknologi akvarena blitt nevnt, mens det på grønn side

side 5 (19) spesielt må nevnes flere store kompetansemeglingsprosjekter som har blitt koblet sammen i et større samarbeid mellom Bioforsk og HiST med stor andel privat medfinansiering. De to nettverksentreprenørene har også bidratt til en styrking av det blågrønne samarbeidet som tidligere har vist seg vanskelig å implementere. Eksempelvis gjennom Trøndersk matfestival har dette vist seg å fungere godt. VRI Trøndelag har deltatt aktivt i det nasjonale samarbeidet gjennom VRI-programmet innenfor mat. 2.1.1.3 Opplevelsesnæringer Innsatsområdet opplevelsesnæringer er på mange måter et bredt område, men for VRI Trøndelag har dette vært fokusert mot reiseliv og festivaler og mot bruken av teknologi inn mot disse områdene. VRI Trøndelag har hatt to nettverksentreprenører innenfor dette området; én mot reiseliv og én mot festivaler. Arbeidet mot festivaler har dreid seg om nettverksbygging mellom trønderske festivaler et arbeid som i stor grad har blitt utført av festivalene selv. VRI Trøndelag har brukt virkemiddelet læringsarena til å støtte Trøndersk festivalkonferanse som både har bidratt til etableringen av og blir drevet videre av Trøndersk festivalnettverk som i 2009 også fikk nasjonal finansiering gjennom Kommunal- og regionaldepartementets ordning for kulturbasert næringsutvikling. Dette arbeidet har etter hvert fått et bredere fokus når VRI Trøndelag nå er koblet tett til den politisk vedtatte strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag. Innenfor reiseliv har arbeidet vært tett koblet til en tilsvarende politisk vedtatt reiselivsstrategi for Trøndelag. Konkret har arbeidet i VRI Trøndelag blitt planlagt og utført i tett samarbeid med reiselivsorganisasjonen Trøndelag Reiseliv. Her har det mot slutten av treårsperioden vært et stort fokus på nettverksbygging, for eksempel på Røros og på Trøndelagskysten (to av fyrtårnene i trøndersk reiselivsstrategi). På Trøndelagskysten har dette arbeidet som mål å opprette et nytt felles destinasjonsselskap, og mot slutten av 2010 tyder mye på at dette snart kommer i stand. På Trøndelagsmøtet 2011 (januar 2011) ble det gjennom flere foredrag slått fast at videre utvikling av trøndersk reiseliv er avhengig av forskning og utvikling. Fokuset på opplevelsesnæringer handler også om bransjeovergripende arbeid, og ikke bare på reiseliv og kulturnæringer som enkeltbransjer. Dette har helt konkret resultert i nyskapingen PROMOTrøndelag som ble arrangert i 2009 og 2010 gjennom et samarbeid mellom VRI Trøndelag, Næringsforeningen i Trondheim og Midgard Media Lab ved NTNU. Konferansen fokuserte på bruk av teknologi innenfor reiseliv og kreative og kulturbaserte næringer og ble møtt med meget stor interesse. Kompetansemeglingsprosjekter innenfor opplevelsesnæringer handler i stor grad om bruk av teknologi, for eksempel gjennom nye mediatjenester relatert til festivaler. 2.1.1.4 Fornybar energi og miljøteknologi Innsatsområdet fornybar energi og miljøteknologi har hatt fire utvalgte fokusområder: Vindenergi, bioenergi, vannrelatert teknologi og trebasert produktutvikling. Innenfor vindenergi har arbeidet i VRI Trøndelag vært knyttet til forberedende arbeid i forhold til etableringen av Arenaprosjektet Arena Vindenergi. En nettverksentreprenør knyttet til dette arbeidet bidro med ressurser til dette arbeidet og hadde et særlig fokus på kobling av fagmiljøene ved NTNU og SINTEF til industrimiljøet på Verdal. Arena Vindenergi ble etablert høsten 2009 etter et godt og samordnet arbeid fra flere parter, og med et viktig bidrag fra VRI Trøndelag. Arbeidet utføres gjennom bedriftsnettverket Windcluster Mid-Norway, og VRI Trøndelag bidrar nå med tiltak for å understøtte dette nettverket. Siste eksempel er finansiering av et forprosjekt for å utrede behov og muligheter for egne utdanningsløp relatert til vindkraft. Arbeidet med bioenergi har blitt utført i tett samarbeid med initiativet Biogass Ørland ved Fosen Næringshage. Her har det blitt benyttet et sett av virkemidler fra VRI Trøndelag. En læringsarena ble brukt for å mobilisere bedriftene til å søke prosjekter innenfor RENERGI-programmet i Forskningsrådet. Dette resulterte helt konkret i et kompetansemeglingsprosjekt som jobbet videre med grunnlaget for en søknad,

side 6 (19) og et BIP-prosjekt ble etablert i 2009. Arbeidet har blitt støttet gjennom flere læringsarenaer og den største, Biogass09, fikk stor oppmerksomhet med kjente navn som Göran Persson på deltakerlista. Flere kompetansemeglingsprosjekter har blitt knyttet til arbeidet, og flere av disse har blitt videreført gjennom andre programmer. Sent i 2010 fikk arbeidet støtte fra ENOVA med tanke på bygging av et biogassanlegg. Vannrelatert teknologi har i Trøndelag et tyngdepunkt i industrimiljøet i Leksvik, og næringshagen Leksvik Industriell Vekst (LIV) er en viktig samarbeidspartner for VRI Trøndelag her. En nettverksentreprenør er knyttet til LIV og har bidratt til å styrke og utvide vann-nettverket, og initiere forskningsprosjekter. Nettverket står bak et OFU- og et IFU-prosjekt i løpet av de siste to årene. Her har nettverksentreprenøren direkte bidratt til slike prosjekter, men nettverket har også initiert flere kompetansemeglingsprosjekter. Trebasert produktutvikling har vært støttet i et samarbeid med prosjektet Verdiskaping i Trebransjen, og senere nettverket Midt-norsk skog- og tresenter. Arbeidet har resultert i et Interreg-prosjekt, og mange konkrete forskningsbaserte produktinnovasjoner. En nettverksentreprenør er knyttet også til dette området. (Prosjektet Verdiskaping i trebransjen var ett av prosjektene som ga den praktiske forankringen til det nye virkemiddelet nettverksentreprenør.) 2.1.1.5 Kompetansemegling Grovt regnet har ett av to initiativ mot kompetansemegling resultert i bevilgning til forprosjekt (kompetansemeglingsprosjekt). Noen initiativ blir raskt lagt til side, andre blir raskt videreført til andre virkemidler, mens andre blir det jobbet videre med. Det legges vekt på at kompetansemegling i VRI Trøndelag skal være et lavterskeltilbud for bedriftene, spesielt for de prosjektene som mobiliserer nye bedrifter til å ta i bruk FoU-ressurser. En lav terskel for bedriftene betyr ikke lav kvalitet kvalitetskravene er like høye som for andre virkemidler. Men bedriften skal oppleve et minimum av byråkrati (for eksempel skal forskeren skrive prosjektbeskrivelse på vegne av bedriften), og den skal tidligst mulig få nei dersom prosjektet på en eller annen måte ikke egner seg som kompetansemeglingsprosjekt. Bedriftens innsats skal være rettet mot det faglige innholdet i prosjektet. Kompetansemegling har vært drevet gjennom andre programmer tidligere. I Trøndelag hadde kompetansemegling i perioden før 2008 hatt omtrent 45-50 % av prosjektene sine innenfor det som ble valgt ut som innsatsområder for VRI Trøndelag. Virkemiddelet har vist seg fleksibelt og tilpasningsvennlig, og vi ligger nå på omtrent 80-85 % av prosjektene innenfor innsatsområdene. Det var viktig for Trøndelag å kunne tilby et lite antall kompetansemeglingsprosjekter utenfor innsatsområdene, og en andel på 15-20 % er fornuftig. Det ble også definert et mål om at UoH-miljøene skulle ha flere kompetansemeglingsprosjekter enn tidligere. Dette antallet var nærmest null i tidligere programmer hvor instituttene SINTEF og TFoU gjennomførte stort sett alle kompetansemeglingsprosjekter (med unntak av en del prosjekter som hentet kunnskap utenfra Trøndelag). Vi ser nå en vesentlig forbedring av dette bildet ved at NTNU har gjennomført 9 av de 108 prosjektene, HiST 10 prosjekter og HiNT 6 prosjekter. Potensialet er fortsatt stort, men en økning fra nærmere null til 23 % er også et stort skritt i riktig retning. Her må mat-teknoloigmiljøet på HiST nevnes spesielt. 7 av de 10 HiST-prosjektene er relatert til matteknologi. Dette er resultatet av en helt bevisst satsing fra HiST sin side, ved at annen finansiering har blitt brukt strategisk inn mot dette området, men også ved at prosjekter som i utgangspunktet ikke hadde et alt for stort omfang har blitt koblet opp mot et større FoU-prosjekt (ofte i samarbeid med Bioforsk). 2.1.1.6 Mobilitet I første fase ble det fokusert på små støtteordninger til studentprosjekter hvor studentene måtte reise vekk fra campus for å finne bedrifter å samarbeide med, eller andre prosjekter hvor studentene fikk ekstra kostnader i forbindelse med bedriftssamarbeid. Gjennom de første tre årene har 63 studentprosjekter fått støtte innenfor denne ordningen. Mange av disse prosjektene ville ikke blitt gjennomført uten støtte fra VRI Trøndelag. Etter hvert har fokus også dreid seg mot andre mobilitetstiltak, og spesielt tiltak hvor samarbeidet mellom student og næringsliv blir mer programmert, for eksempel gjennom studieplanene. I 2010 ble det for eksempel gjennomført et forprosjekt for en ny ordning kalt bedriftscampus hvor studenter skal flytte fra skolecampus til et industrimiljø og ta dette i bruk som et nytt campus. Kontakten med industrimiljøet skal

side 7 (19) være bredere enn et enkelt utviklingsprosjekt og studenten skal sitte i industrimiljøet minst halve tiden gjennom et semester. Initiativet ble møtt med stor interesse i næringslivet, og i starten av 2011 starter vi et pilotprosjekt for å teste ut ordningen i samarbeid med tre forskjellige industrimiljø i Trøndelag. Flere andre mobilitetstiltak er prøvd ut, både direkte mot studenter og mot faglærere og bedrifter. VRI Trøndelag har initiert et strategiarbeid som har som målsetting å etablere en felles trøndersk strategi for studentrelaterte mobilitetstiltak. Foreløpig er en forstudie gjennomført, og arbeidet vil bli videreført i 2011. Hensikten er å finne felles tiltak som er forankret både hos NTNU, HiST og HiNT, samt i resten av det trønderske partnerskapet. 2.1.2 Forskningsprosjektet Den nye norske samarbeidsmodellen som konkurransefortrinn 2.1.2.1 Videreutvikling og praktisering av den norske samarbeidsmodellen som organisatorisk innovasjon med regional forankring Hovedresultatet av utviklingsprogrammet PALU er at vi har påvist og konkretisert en tredje dimensjon i den norske samarbeidsmodellen, en samarbeidsform som vi har kalt det utvidete representative partssamarbeidet. Denne tredje formen kommer i tillegg til det som allerede er kjent (se f eks NOU 1985:1, NOU 2010:1) av samarbeidsformer i norsk arbeidsliv. Den ene dimensjon i den norske samarbeidsmodellen på virksomhetsnivå, nemlig samspillet mellom et grunnleggende, avtalefestet og i stor grad også lovpålagt, medbestemmelsessystem, kaller vi det grunnleggende, representative medbestemmelsessystemet. Videre er det bred enighet om at vi i Norge ofte kan observere at de ansatte medvirker direkte i både forbedrings- og implementeringsprosesser i den enkelte virksomhet, noe vi kaller den kollektive direkte medvirkningen. Det som skjer i den tredje dimensjonen, og som forskningsprogrammet har påvist og konkretisert, er at tillitsvalgte tillater seg å ta steget ut i et handlingsrom som ikke er avtaleregulert. PALU viser empirisk, gjennom praktiseringen av samarbeidsmodellen i de deltagende bedriftene, at de i praksis er mulig å få til den tredje samarbeidsformen. Den tredje samarbeidsformen er en organisatorisk innovasjon som vil ha betydning for bevisstgjøring av hvordan det lokale partssamarbeidet kan og bør utspille seg. Denne organisatoriske innovasjonen omhandler det representative systemets dirkete medvirkning i bedriftenes daglige drift og utvikling som ikke er dekket av lover og avtaler. PALU har vært vellykket i det å styrke det partbaserte utviklingsarbeidet i de deltakende bedriftene. Deltakerne har lært av hverandre og har våget å ta den tredje veien mellom formalisert medbestemmelse og bred involvering. Videre har PALU vist oss at partssamarbeid i den enkelte bedrift må involvere alle arbeidstakerorganisasjonene for å svare på utfordringene til bedriftenes samlede produksjonssystem. Konkret betyr dette at ved evt. videreføring av et utviklingsprogram ala PALU vil fagforeningene både for operatører og funksjonærer måtte delta på lik linje i møte med den aktuelle ledelsen. Et viktig mål for PALU var å bidra til styrkingen av det regionale partssamarbeidet LO-NHO. Et organisatorisk grep for å realisere denne målsettingen var at PALU ble organisert fra de regionale partenes side ved frikjøp av to 20 % stillinger for hhv LO Sør-Trøndelag og NHO Trøndelag. Gjennom VRIprogrammet ble det mulig å etablere regionale triple helix-nettverk, og de regionale LO-NHOrepresentantene i Trøndelag, som også deltok i PALU, satte mål av seg til å delta i utformingen og styringen av VRI Trøndelag. Dette ble realisert gjennom at LO og NHO ble enige om å dele en posisjon i Arbeidsutvalget for styringsgruppen til VRI Trøndelag. I tillegg deltok begge partene i selve styringsgruppen. På denne måten ble det partsbaserte perspektivet i triple helix-modellen, dvs. at den ene delen i triple helix - næringslivet består av to parter, forsøkt tydeliggjort innenfor VRI Trøndelag. Denne tenkningen ble derimot til dels oppfattet som et fremmedelement innenfor VRI Trøndelag, men insistering og stahet gjorde at aktørene etter hvert aksepterte at næringslivet kanskje var litt mer komplekst sammensatt enn vanetenkningen tilsa. Med tanke på å videreformidle erfaringer fra Trøndelags forsøk på å etablere et regionalt samarbeid LO-NHO, slik at eventuelt andre regioner kan gjøre det samme, er hovedkonklusjonen at partene må delen en motivasjon for å videreutvikle og spre praktiseringen av partssamarbeid, og de må også inneha betydelig kunnskap om bakgrunnen for, og styrken til den norske samarbeidsmodellen. Videre, i utviklingen av det regionale samarbeidet LO-NHO er et tett og forpliktende samarbeid mellom kompetente bedrifter, partene og FoU-miljø avgjørende dersom en skal sikre en varig prosess med spredning og videreutvikling av samarbeidsmodellen. Erfaringene gjennom

side 8 (19) PALU er at fokuset på partssamarbeid som strategi for konkurransedyktig bedriftsutvikling er sterke på lokalt nivå enn hos partene sentralt. For å realisere målsettingene om spredning og videreutvikling av den norske samarbeidsmodellen utviklet vi i forskningsprosjektet et måleverktøy for å måle kvaliteten på, og omfanget av partssamarbeidet på bedriftsnivå. Utviklingen av dette verktøyet det såkalte PALU-metret ble gjort i samarbeid med Hovedorganisasjonenes Fellestiltak, og verktøyet tenkes brukt for å sette bedrifter i stand til å ta temperaturen på sitt eget partssamarbeid, og gjennom dette få en indikasjon på hvor de har utviklingspotensial. Som hovedkonklusjon i vårt forskerprosjekt har vi identifisert en tredje samarbeidsform mellom partene i norsk arbeidsliv. I vår analyse av de tre samarbeidsformene finner vi at hver form er delt i to dimensjoner, med andre ord totalt seks dimensjoner. Det er disse seks dimensjonene som utgjør PALU metret. Hver av de seks dimensjonene består av flere teoretisk definerte indekser. Hver indeks er bygd opp ved hjelp av flere variabler utformet som spørsmål eller påstander som må besvares av respondentene fra den enkelte bedrift. Det har vært et relativt omfattende arbeid å operasjonalisere de seks dimensjonene som den norske samarbeidsmodellen består av, men dette har vært en nødvendig forutsetning for å kunne operasjonalisere de ulike elementene slik at vi kan måle og sammenligne praktiseringen og kvaliteten av partenes samarbeid i den enkelte bedrift. Oppsummer så har vi identifisert disse tre samarbeidsformene: Den grunnleggende, representative medbestemmelsen Den kollektive, direkte medvirkningen Det utvidede representative partssamarbeidet. Disse tre samarbeidsformene består igjen av til sammen seks samarbeidsdimensjoner: Praktiseringen av lov og avtaleverk Håndtering av lokal uenighet og forhandlinger Ansattes involvering i drift og utvikling Organisasjonslæring Lokal samarbeidsevne Innholdet i partssamarbeidet Vi har skaffet oss oversikt over internasjonale fagartikler de siste fem årene som har brukt spørreskjema for å kartlegge partssamarbeidet på virksomhetsnivå. Vi har også gått gjennom alle relevante norske spørreskjemaundersøkelser, det vil si undersøkelser som har helt eller delvis hatt ambisjoner om å kartlegge partssamarbeidet på virksomhetsnivå de siste ti årene i Norge. Som regel har disse undersøkelsene hatt andre primærmål enn partssamarbeid, for eksempel arbeidsmiljøundersøkelser, kartlegging av samarbeidsforhold generelt og for eksempel innovasjonsprosesser. I slike tilfeller har vi sett nærmere på spørsmålsformuleringer knyttet til tematikk med relevans for vårt arbeid. Vårt spørreskjema oppsummerer med andre ord status på dette feltet med hensyn til hva og hvordan det kartlegges. Det betyr også at omfanget på spørreskjemaet er blitt rimelig stort. I vår videre forskning er derfor et mål å få redusert omfanget. For å kunne gjøre dette faglig holdbart, må vi blant annet teste ut spørreskjemaet. En illustrasjon av PALU metret er gitt under:

2.1.2.2 Mislykkete forsøk på spredning av PALU til VRI Trøndelags øvrige innsatsområder Resultatrapport 2008-2010 side 9 (19) Utviklingsprogrammet PALU, hvor deltagende bedrifter med sine tillitsvalgtrepresentanter og ledere deltok, ble gjennomført i fire industribedrifter i Trøndelag. Dette var bedrifter som hadde deltatt i SINTEFs forskningsarbeid i programmene Verdiskaping 2010 (VS2010) og Bedriftsutvikling 2000 (BU2000). Kunnskapen om Tilleggsavtalen og erfaringer med praktisering av partssamarbeid var betydelig hos alle disse virksomhetene. Vi hadde derimot som målsetting å spre PALU til andre bransjer innenfor VRI Trøndelags innsatsområder, bransjer som ikke hadde samme tradisjon for partssamarbeid om bedriftsutvikling. Innenfor innsatsområde Verdikjede mat i VRI Trøndelag startet vi derfor våren 2008 opp rekrutteringsarbeidet mot store næringsmiddelbedrifter i Trøndelag. Der hvor det øvrige fokuset i VRI Trøndelag var rettet inn mot å få mindre matbedrifter og matnettverk til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap, valgte PALU å rette seg inn mot det vi omtalte som lokomotivene, altså næringsmiddelbedrifter som var store, hadde levd lenge, og var i et etablert marked. Gjennom den felles VRI overbygningen tok PALU prosjektet mål av seg til å bidra til erfaringsoverføring fra de store bedriftene til de mindre, nystartede virksomhetene, hvor erfaringsoverføring knyttet til konsolidering, innovasjon, markedsutvikling og arbeidsorganisering ville kunne bidra til styrking av den samlede næringsmiddelindustrien i regionen. I rekrutteringsarbeidet benyttet vi stort sett samme strategi mot potensielle deltagende bedrifter. Etter enten at NHOs eller LOs partsrepresentant hadde tatt kontakt med sin kollega i den aktuelle bedrift over telefon, gjennomførte vi et innsalgsmøte på bedriftene. På disse møtene deltok både et utvalg ledere og hovedtillitsvalgt, i tillegg til partsrepresentantene og én eller to SINTEF forskere. Ved et par anledninger inviterte vi også inn en av de tillitsvalgte fra en deltagerbedrift i PALU Industri for å kunne formidle sine erfaringer med viktigheten av å delta på prosjektet. Møtene opplevdes jevnt over positive, og vi erfarte at de fleste bedriftene hadde betydelige utfordringer knyttet til produktivitet, innovasjon og arbeidsorganisering. På møtene tok vi tak i deres egne beskrivelser av viktige utviklingsbehov fremover og forsøkte å forklare hvordan partssamarbeid kunne benyttes som handlingsstrategi i dette utviklingsarbeidet. Gjennom deltagelse i PALU tilbød vi deltagerne ny kunnskap relatert til det å utvikle egen bedrift, samt veiledning i arbeidet med den såkalte utviklingsoppgaven. De eneste kravene vi stilte til bedriftene var 1) at de skulle velge en utviklingsoppgave som partene i bedriften hadde definert som strategisk viktig (altså: At det var et stykke arbeid de uansett hadde bestemt seg for å gjøre), og 2) at deltagerne skulle involvere flere ansatte i arbeidet med utviklingsoppgaven for å sikre forankring gjennom bred medvirkning. Til tross for iherdige og langvarige forsøk på å rekruttere deltagerbedrifter lyktes vi ikke med å få noen deltagere, og PALU Næringsmiddel ble skrinlagt som mulighet. Selv om alle bedriftene vi tok kontakt med var positive ble resultatet at de ikke kunne prioritere deltagelse på grunn av andre interne prioriteringer eller organisatoriske utfordringer (for eksempel utskiftinger i ledelsen, travelhet i produksjonen, prioritering av teknologisk forskning). PALU teamet har brukt mye tid på å reflektere over mulige årsaker til at vi ikke lyktes med å rekruttere næringsmiddelbedrifter til PALU. En første forklaring tror vi ligger i manglende erfaring med å samarbeide med forskere i bedriftsutviklingsarbeid. Utviklingsarbeid har i mange store bedrifter blitt ivaretatt enten av en HR avdeling eller av eksterne bedriftsutviklingskonsulenter. I vårt rekrutteringsarbeid er det derfor mulig å anta at noen av bedriftene tenkte på oss som selgere av konsulenttjenester, og ikke som tilbydere av forskningsarbeid med tilhørende forskningsbevilgning. Likevel, kravene våre til bedriftsinnsats i form av kapital var svært beskjeden (i størrelsesorden 50 100.000 kr, avhengig av antall deltagere), og vi finner det vanskelig å tro at denne summen var avgjørende for årsakene til manglende interesse. Vi tror også at vi fra PALUs side ikke var flinke nok til å formidle bakgrunnen for, og målsettingene med prosjektet tydelig nok. Til en viss grad handler dette om at det er vanskelig å formidle tydelige mål til et utviklingsarbeid hvor både problemene og løsningene er å finne i bedriften selv. Da vil salgsarbeidet heller handle om å teste ut hvorvidt bedriften ønsker å gå inn i en læringsprosess som krever modenhet og vilje til å lære mer om egen organisasjon. Dette momentet henger sammen med en annen mulig forklaring på hvorfor PALU Næringsmiddel mislyktes. Underveis i forsøket med å etablere PALU Næringsmiddel erfarte vi forskjellen på å motivere bedrifter til partssamarbeid versus bedrifter som allerede var motivert og ønsket forskningssamarbeid om utvikling. I første kohort deltok bedrifter som

side 10 (19) allerede hadde lang erfaring med å samarbeide med forskere, og som hadde praktisert partssamarbeid i bedriftsutvikling over lang tid. Vi ønsket å ha med disse, tilsynelatende ferdiglærte bedriftene, fordi PALU var et innovativt prosjekt som ville utvikle seg underveis i gjennomføringen. Til dét trengte vi tett dialog med erfarne bedrifter og parter. I PALU Næringsmiddel, derimot, tok vi kontakt med disse bedriftene fordi de tilhørte en bransje som var definert som VRI Trøndelags satsningsområde. Etterspørselen etter FoU samarbeid kom altså fra oss til bedriftene, ikke omvendt. Dette er en vanskelig prosess uavhengig av bedrifter og bransjer fordi forskere må generere en etterspørsel etter egenutvikling i en bedrift. I den motsatte situasjonen, som var tilfellet med første kohort ( PALU Industri ), etterspurte bedriftene samarbeid fordi de hadde innsett ønsket om å styrke seg ytterligere på strategisk partssamarbeid i en situasjon med økt konkurranse og krav om omstillingsdyktighet og endringsvilje. Det er i en slik situasjon læringen om, og praktiseringen av partssamarbeid kan gi helt ny innsikt, og dermed fungere som et viktig bidrag til å styrke og modernisere den norske samarbeidsmodellen. Endelig, vi har ingen grunn til å tro at det var store konflikter mellom partene i de aktuelle bedriftene, og at dette var bakgrunnen for at de ikke ville delta. Snarere opplevde vi god dialog med begge parter på innsalgsmøtene, og vi fikk også høre eksempler på hvordan partssamarbeidet fungerte i det daglige. En forklaring på hvorfor de likevel ikke ville delta kan derimot være manglende erfaring i partssamarbeid utover forhandlingssituasjoner, dvs liten erfaring i samarbeid om praktisering av innholdet i Tilleggsavtalen. Fellesforbundet har i årenes løp vært en pådriver i å utvikle partssamarbeid om bedriftsutvikling. NNN har kanskje ikke samme tradisjon på sentralt nivå, og da vil heller ikke bedriftene praktisere Tilleggsavtalen i stor grad. Dessuten har ikke NNN et regionkontor i Trøndelag på samme måte som Fellesforbundet har det. Med utgangspunkt i VRI Trøndelags innsats mot bedrifter innen energi og miljøteknologi forsøkte vi også å utvikle et såkalt PALU Instrumentering med bedrifter som er deltagere i NCE Instrumentation (Norwegian Centre of Expertise Instrumentation) i Trondheimsregionen. Prosjektleder for PALU, Lisbeth Øyum, holdt her en presentasjon for styret i NCEI for å motivere til deltagelse, men også her mislyktes vi. Igjen mener vi å forklare dette ut fra at etterspørselen etter utviklingsarbeid kom fra forskere og VRI, og IKKE bedriftene selv. Samtidig erfarte styret i NCEI at PALU ikke kunne svare på en viktig utfordring, nemlig partssamarbeidets produktivitet : vi hadde ikke gode nok argumenter for hvordan partssamarbeid om bedriftsutvikling kan avleses på bunnlinja. Dette er en utfordring arbeidsforskere innen den norske samarbeidsmodellen må ta på ytterste alvor. Kort sagt handler det om å utarbeide modeller og verktøy for å måle de finansielle gevinstene av partssamarbeid, og herunder kategorisere de ulike delene eller praksisene som inngår i denne samarbeidsmåten. Dette området må bli prioritert fremover både av oppdragsgivere og kunnskapstilbydere. Fra SINTEFs side vil uttesting og videreutvikling av PALU metret kunne bidra til dette. 2.1.2.3 PALU Skole og PALU Reiseliv Tenkningen til grunn i PALU Skole er at dersom skolene skal utvikle mer samarbeid over mot næringslivet, må skolene utvikle bedre forståelse av egne utviklingsmuligheter knyttet til ledelse, organisering av skolehverdagen, undervisning og hvilke samarbeidsrelasjoner som kan styrke deres oppgaver og resultater. Vi har tro på å overføre viktig kunnskap fra partssamarbeidet i industrien over til skolen. Vi snakker altså om partssamarbeid på skolen som arbeidsplass der hensikten er å utvikle hver enkelt skoles samarbeidsevne mellom ledelse, ansatte (lærere) og tillitsvalgte (fagforeningsrepresentanter). De tre videregående skolene som har vært med i et forprosjekt delvis finansiert av VRI men først og frems NHOs OU fond og SINTEF, er gode representanter for ønsket om både å utvikle skolen som arbeidsplass, og å ha en kontinuerlig dialog om hva elevene trenger å lære som fremtidens arbeidstakere. Vår antagelse er at elever som befinner seg i et læringsmiljø som er preget av samarbeid, vil styrke deres preferanser for samarbeid som fremtidige arbeidstakere. Forprosjektet ble avsluttet i desember 2010. En siste knoppskyting fra PALU er det som innledningsvis hadde navnet PALU Hotell, men som nå har fått navnet Partsbasert næringsutvikling i Røros-regionen. Prosjektforslaget fra vår side forsøkte å tilpasse seg ett av innsatsområdene til VRI Trøndelag, nemlig opplevelsesindustri. Vi ønsket å etablere et partsbasert utviklingsprosjekt med deltagere fra flere hoteller i regionen, og var i gode dialoger med Fellesforbundet, tidligere Hotell- og restaurantarbeiderforbundet, som støttet et evt prosjektinitiativ. I forsøket med å

side 11 (19) rekruttere hoteller til deltagelse opplevde vi derimot stor beslutningstreghet knyttet til at hotellkjeden måtte ta beslutninger om evt deltagelse i et forskningsprosjekt. Da vi ikke kom noen vei med kjedehoteller, tok vi kontakt med Røros Hotell som er privat eid. Her erfarte vi en god dialog og interesse om samarbeid, men da vi utfordret de på hvilke hoteller i Norge de kunne tenke seg å lære mer av, fikk vi som svar at det de trengte var enda tettere samarbeid med andre næringslivsaktører på Røros for å øke attraksjonen til Røros som destinasjon. På bakgrunn av dette ble det utviklet et prosjekt som innbefattet følgende aktører: Røros Hotell, Røros Flyservice, Røros Reiseliv og Røros Mat. Det partsbaserte perspektivet er i dette prosjektet ivaretatt ved at vi både jobber med disse bedriftene som parter mot et felles mål, og at vi har startet en intern utviklingsprosess på Røros Hotell med samarbeid ledelse, tillitsvalgte og ansatte om å styrke servicekvaliteten. Vi er også i dialog om lignende utviklingsprosess i Røros Flyservice. Pr. 1. januar 2011 ble dette prosjektet overtatt av innsatsområde Opplevelsesindustri VRI Trøndelag, da aktiviteten hadde mer karakter av regional mobilisering enn av det forskningsprosjektet var innrettet mot. I så måte representerer denne overtagelsen et godt eksempel på at forskningsprosjektet initierte aktivitet som delprosjektene i samhandlingsprosjektet tok over. Et ytterligere eksempel på mobilisering av FoU-aktivitet i samme prosjekt er det såkalte Først på Snø-prosjektet ledet av Røros Hotell. Her har forskerprosjektet til SINTEF i VRI Trøndelag initiert kontakt mellom aktørene ved Røros Hotell opp mot NTNU og teknologiske miljøer i SINTEF som kan bidra med forskningskompetanse innen kuldeteknikk. Samarbeidet tar mål av seg å utvikle en større søknad til Forskningsrådet, og samarbeidet mellom Røros Hotell og NTNU og SINTEF Energi ble finansiert som et Kompetansemeglingsprosjekt i utarbeidelse av en slik større søknad. 2.1.3 Forskningsprosjektet Innovasjon i nettverk Prosjektets viktigste bidrag til VRIs måloppnåelse har vært å styrke forståelsen av innovasjon i lokale, regionale og trans-regionale nettverk, og å bidra til forbedret utforming av virkemidler som er sentrale i VRI Trøndelag, nemlig kompetansemegling, bruk av studenter, nettverksentreprenører, og innovasjonsforum. Det siste året (prolongeringen) har nettverksentreprenører og nettverksentreprenørskap vært et viktig fokus blant annet i studium av etablering og vedlikeholdelse av festivalnettverk Trøndelag samt mat-nettverket Guri Kunna (jfr. vedlegg med formidlings- og publiseringsinfo annet sted i rapporteringen, samt vedlegg med lenker til de mange journalistiske oppslag på TFoU sin hjemmeside, forskning.no, VRI Trøndelag sin hjemmeside samt nt-utvikling.no og kronikker i Trønder-Avisa). SINTEF og TFoU har vært i tett tospann og i praksis følgelig et integrert forskerteam. TFoU har derimot hatt prosjektlederansvar og naturlig nok vært mest i kontakt og inngrep med samhandlingsprosjekt VRI Trøndelag. Egeninnsatsen fra SINTEF/TFoU har samlet sett vært betydelig større enn planlagt, fordi man har prioritert arbeidet med publisering/formidling og sett den store praktiske nyttet av dette for å bidra til utvikling av virkemidlene i VRI Trøndelag og for i noen sammenhenger faktisk bedrive aksjonsforskning, Det gjelder spesielt i forhold til festivalnettverket, der vi også hadde en tett kopling med TFoU sin forskning på et NFR-finansiert strategisk instituttprogram der utvikling av festivalbedriftene og etablering av innovative, lokale og regionale festivalnettverk var satt i fokus. For øvrig har vi holdt oss innenfor rammene av tildelingen fra VRI Trøndelag og NFR. Vi har også sett at egeninnsatsen fra næringslivet har vært betydelig større enn forventet når det gjelder innsatsområdet opplevelsesnæring i VRI Trøndelag. Men vi har også erfart at det har vært mye frem og tilbake i fasen da man skulle rekruttere nettverk innenfor de ulike innsatsområdene for studium. Her gikk det med uforholdsmessig mye mer tid enn forventet, og vi kom derfor i gang senere enn det vi hadde håpet på forskningen innenfor innsatsområdene Verdikjede Mat og Fornybar energi og Miljøteknologi. På sistnevnte område hadde vi et meget stort nettverkscase, som ble terminert underveis pga problemer med å aktualisere forskningen for konsolidering av nettverket, selv om vi deltok blant annet på styremøter og i andre viktige fora, ble vi liksom et vedheng, en slags Johan uten land. Men det er først og fremst her at vi kom i meget godt inngrep med nettverksentreprenørene og at vi fikk samlet inn gode data (utprøvd egenrapportering via sms på mobil) som dannet basis for vår publisering (den som er gjort og den som følges opp i år jfr. vedlegg annet sted i sluttrapporten).

side 12 (19) Innovasjon i nettverk har hatt viktig betydning for forståelsen av nettverksentreprenørens rolle både teoretisk og empirisk. Våre workshops med konsortiet i VRI samt nettverksentreprenørene har ført til erfaringsutveksling, læring og kritisk-konstruktiv selvrefleksjon over egen rolle og betydningen av de kontekstuelle forskjeller til de tre innsatsområdene Verdikjede Mat, Opplevelsesnæring og Fornybar energi og Miljøteknologi. I det nye forskerprosjekt VRI Trøndelag vil den forskningsbaserte kunnskapen om nettverksentreprenører og nettverksentreprenørskap, enten disse er knyttet til private/offentlige organisasjoner, institusjoner eller personer i disse, være svært nyttige samt følges opp med andre og mer spissede problemstillinger. En viss kontinuitet i kunnskapsutviklingen er etterspurt av VRI selv og muliggjort gjennom den tette og gode koplingen som vi har klart å etablere mellom samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. 2.1.4 Utviklingen av samarbeid i den regionale VRI-satsingen Samhandlingen i regionen er forbedret på flere områder. Det tydeligste resultatet er et tettere samarbeid mellom FoU-aktørene i regionen. Gjennom forskningsprosjektene har VRI Trøndelag bidratt til et tettere samarbeid mellom SINTEF og Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU). Arbeidet i samhandlingsprosjektet har bidratt til et tettere samarbeid mellom høgskolene og TFoU. I 2010 etablerte TFoU en avdeling i Trondheim gjennom et samarbeid med HiNT og HiST, og arbeidet i VRI Trøndelag ble pekt på som en vesentlig bidragsyter til dette. Høgskolene har også oppnådd en styrket posisjon i regionen, som regionale utviklingsaktører og som FoU-partnere. Gjennom en bevisst satsing på kompetansemegling har høgskolene vært FoU-partner på til sammen 16 kompetansemeglingsprosjekter. Potensialet er større, men vil kreve en systematisk mobilisering i det enkelte fagmiljø. Gjennom VRI Trøndelag sitt fokus på trippel helix-arbeid, både på strategisk og operativt nivå, har prosjektet bidratt til mer og bedre regional samhandling mellom de ulike aktørene i partnerskapet. Innenfor alle innsatsområder har prosjektet bidratt til å styrke samhandlingen mellom næringsliv og FoUaktører og offentlige aktører. VRI Trøndelags operasjonalisering av trippel helix-arbeidet, gjennom et helhetlig virkemiddelsett med innovasjonsforum og nettverksentreprenører koblet til kompetansemegling og studentmegling, har vist seg å fungere godt når arbeidet blir spisset og fokusert godt nok. Samtidig er det også slik at virkemiddelbruken i VRI Trøndelag medfører et enda større behov for samhandling og samordning internt i det regionale virkemiddelapparatet. Dette vil kreve et fortløpende og kontinuerlig fokus fra alle relevante aktører. Samhandlingen mellom forskningsprosjekt og samhandlingsprosjekt har skjedd gjennom operativ samordning i prosjektledergruppen (prosjektledere og delprosjektledere), og gitt flere konkrete resultater. Ett eksempel er forskningsprosjektet Innovasjon i nettverk sitt arbeid med å følge nettverksentreprenørene i samhandlingsprosjektet. Ett annet eksempel er forskningsprosjektet Den nye norske samarbeidsmodellen som initierte aktivitet i et bedriftsnettverk på Røros som senere ble overtatt av samhandlingsprosjektet gjennom satsingen på reiseliv. Og et siste eksempel er et sett med søkekonferanser som ble arrangert av forskningsprosjektet Den nye norske samarbeidsmodellen på bestilling fra og i samarbeid med samhandlingsprosjektet. 2.1.5 Utviklingen av internasjonalt samarbeid i den regionale VRI-satsingen Arbeidet med internasjonalt samarbeid har vært basert på initiativ fra de enkelte aktørene i VRI-satsingen. Det har vært flere tiltak for internasjonalt arbeid innenfor alle tre innsatsområder. Forskningsprosjektet Den nye norske samarbeidsmodellen har i tillegg hatt en vesentlig internasjonal publisering. Innenfor verdikjede mat er det jobbet fra VRI Trøndelag og fra HiST (mat-teknologi) med kontakter mot Polen, Slovakia, Bosnia og Tyskland. Trøndelag FoU har hatt en polsk gjesteforsker i 2010, og dette er resultatet av VRI Trøndelags kontakter i Polen. Innenfor opplevelsesnæringer er VRI Trøndelag og Trøndelag FoU involvert i flere nordiske samarbeid. Samarbeidspartnere i Danmark (bl.a. Copenhagen Business School, Syddansk Universitet og Dansk Oplevelsesøkonomi) har i mange år vært sentrale i arbeidet med opplevelsesnæringer i Trøndelag. Det er

side 13 (19) et utstrakt samarbeid også mellom TFoU, HiNT og HiST mot Mittuniversitetet. I 2010 ble det jobbet mye med et nytt nordisk samarbeid, kalt Nordiske stafetter, med partnere i Norge, Sverige og Danmark, og hvor Trøndelag og Agder representerer Norge. Innenfor fornybar energi og miljøteknologi har VRI Trøndelag og HiST jobbet med mange kontakter på Balkan. HiST deltar i flere EU-prosjekter på Balkan. Arbeidet med vindenergi er internasjonalt rettet i utgangspunktet. På bioenergi har VRI Trøndelag koblet det lokale trippel helix-partnerskapet på Bjugn og Ørland (som er sentrale i arbeidet med bioenergi i VRI) mot Baltic Sea Solutions på Lolland i Danmark. Dette samarbeidet var viktig for utviklingsprosesser på Bjugn og Ørland. Innenfor trebasert produktutvikling er arbeidet i stor grad bygget på og rundt et Interreg-prosjekt med svenske samarbeidspartnere. Kompetansemegling har i to prosjekter i perioden benyttet utenlandske FoU-miljø; fra Finland og fra England. Kompetansemeglingsarbeidet i VRI Trøndelag har vært tett knyttet opp til arbeidet med Enterprise Europe Network, noe som har resultert i at over 60 trønderske bedrifter er brukere av dette nettverket. 2.1.6 Kjønnsbalanse i den regionale VRI-satsingen For VRI Trøndelag er valget av innsatsområder det mest grunnleggende tiltaket for kjønnsbalanse i prosjektet. Innenfor opplevelsesnæringer og innenfor småskala matproduksjon vet vi at kvinneandelen av bedriftsledere er høyere enn normalt, og disse selskapene får gjennom valget av innsatsområder i VRI Trøndelag tilgang på våre virkemidler. Videre har vi vært bevisste på at kompetansemeglerne og nettverksentreprenørene er viktige personer med tanke på å mobilisere mest mulig balansert mellom kvinnebedrifter og mannsbedrifter. Ved utgangen av perioden var 2 av 4 kompetansemeglere kvinner, og 3 av 8 nettverksentreprenører kvinner. I 2010 var andelen kvinnebedrifter (bedrifter med kvinnelig styreleder og/eller daglig leder) på vår bedriftsliste tett oppunder 20 %. På dette området har vi for dårlig kvalitet på tidligere statistikk, men vi mener at andelen er økende. Tallene må vurderes opp mot innsatsområdene, og vi ser at over halvparten av kvinnebedriftene tilhører innsatsområdet opplevelsesnæringer. Innenfor fornybar energi og miljøteknologi har vi bare unntaksvis prosjekter i kvinnebedrifter. Dette er som forventet, men det er overraskende at det også er svært få kvinnebedrifter innenfor verdikjede mat, og dette må sjekkes ut nærmere. 2.1.7 Formidlingstiltak i den regionale VRI-satsingen VRI Trøndelag satset tidlig i perioden på formidlingsaktiviteter. Formidling fra et program i VRI må balansere mellom det å fokusere på de konkrete resultatene i bedrifter eller i regionen (hvor det er underordnet om VRI eller andre virkemidler står bak) og det å formidle hva VRI sitt bidrag har vært. Det første er det som egentlig er det interessante, men det siste er nødvendig for at tilbudet til for eksempel bedrifter skal bli gjort kjent og dermed bli brukt. Prosjektet definerte en kommunikasjonsstrategi som gikk ut på at VRI Trøndelag som regionalt virkemiddel skulle gjøres mest mulig kjent, men at nyheter fra prosjektet skulle fokusere på de konkrete resultatene som ble oppnådd. I henhold til dette ble det etablert en grafisk profil for å kunne kommunisere prosjektet på en enhetlig måte. Videre ble det opprettet et nettsted (vritrondelag.no) hvor konkrete resultater skulle formidles. Det ble definert et mål om at nettstedet skulle presentere minst én nyhetssak i uka med konkrete resultater fra prosjektet. For å oppnå dette, og sørge for en profesjonell formidling, ble dette arbeidet satt ut til forskningsformidlere ved Trøndelag Forskning og Utvikling (siden sommeren 2009). Nyhetssakene ble også spredt via nyhetsbrev (siden desember 2010). Siden dette arbeidet kom i gang for fullt har nettstedet hatt en jevnt økende trafikk. Ved utgangen av 2010 hadde nettstedet i snitt 44 unike brukere pr dag, 142 oppslag på førstesiden og 190 oppslag totalt pr dag. 149 personer mottok nyhetsbrev pr 31. des 2010. I oktober 2010 fikk VRI Trøndelag VRI-programmets kommunikasjonspris for en systematisk og god gjennomføring av kommunikasjonsarbeidet.

2.1.8 Læring og kommunikasjon Resultatrapport 2008-2010 side 14 (19) Som nevnt tidligere er selve arbeidsmetodikken innenfor flere av innsatsområder et helt sentralt resultat fra første periode av VRI Trøndelag. Virkemiddelbruken er bygget opp rundt en trippel helix-modell hvor det er en grunnleggende forutsetning at utviklings- og innovasjonsprosesser både på bedriftsnivå og regionalt nivå styrkes av at et komplett trippel helix innovasjonssystem bidrar. Forståelsen for hvordan denne arbeidsmetodikken fungerer har økt kraftig gjennom første periode, ikke minst gjennom samarbeidet mellom samhandlingsprosjekt og forskningsprosjekt. For neste periode vil det imidlertid være vesentlig at det jobbes videre med dette, og at vi får forbedret kommunikasjon og læring både mellom ulike bransjer/områder i VRI-prosjektet, fra prosjektet til partnerskapet, og fra prosjektet til andre samarbeidsaktører. Helt konkret har læring og kommunikasjon rundt virkemiddelet nettverksentreprenør vært spesielt viktig i første VRI-periode, og ikke minst i prolongeringsåret 2010 hvor forskningsprosjektet Innovasjon i nettverk har jobbet spesielt med dette. Viktige resultater fra dette er nå publisert 1. En viktig variant av vår trippel helix-modell for virkemiddelbruken i VRI Trøndelag har kommet opp på lokalt (dvs. kommunalt) nivå. Arbeidet i Bjugn og Ørland kommuner har i stor grad bygget på tidligere utført arbeid, forankret i FoU-basert kompetanse ved SINTEF Teknologi og samfunn. Når VRI Trøndelag ut fra en regional (dvs. fylkeskommunal) trippel helix-modell etablerer et samarbeid med aktører som også på lokalt nivå jobber etter samme modell, er erfaringen at samarbeidet kommer raskt i gang og videreutvikles på en effektiv måte. Ved utgangen av 2010 har vi også hatt kontakt med andre prosjekter som til en viss grad jobber i henhold til nettverksentreprenørmetodikken og/eller en komplett trippel helix-modell, blant annet Trondheimsregionens arbeid med felles næringsstrategi, prosjektet Kunnskapsbasert innovasjon i Indre Namdal, og ikke minst NCE Instrumentation. Et evt. videre samarbeid om arbeidsmetodikk, og læring og kommunikasjon i forbindelse med dette, må ta som utgangspunkt at praksis til en viss grad er lik, selv om organisering og andre formelle sider er ulike. Det vil da være mulig å få styrket læring og kommunikasjon vesentlig, også fordi at forskjellene mellom ulike tiltak kan benyttes konstruktivt i en læringsprosess. Her vil det være svært interessant å vurdere muligheter for ytterligere forskning gjennom vårt nye forskningsprosjekt (IVERS) sin følgeforskning. Arbeidsmetodikken til prosjektet Grønn forskning i Midt-Norge må også nevnes her. Her kan det synes som om at en helt ny arbeidsmetodikk har gitt gode resultater, og det er stor interesse for denne metodikken både fra Landbruks- og Matdepartementet, Statens landbruksforvaltning og Norges Bondelag. Viktige resultater fra forskningsprosjektenes læring og kommunikasjon er rapportert fra hvert enkelt forskningsprosjekt, men for VRI Trøndelag er resultatene fra forskningsprosjektet Den nye norske samarbeidsmodellen vesentlige. Gjennom PALU-rapporten (nevnt tidligere) er en tredje dimensjon i den norske samarbeidsmodellen påvist og konkretisert det utvidete representative partssamarbeidet. Denne nye kunnskapen kan nå tas i bruk for å endre praksis, både direkte gjennom bedriftsrettet prosjektarbeid og for eksempel gjennom opplæringsprogrammene i regi av tillitsvalgtapparatet. 2.1.9 Vurdering av prosjektgjennomføring og ressursbruk VRI Trøndelag har hatt stor omsetning i den knappe treårsperioden fra 1. mars 2008 og ut 2010. Dermed skal det også forventes gode resultater. For det første har omfanget gjort det mulig med en signifikant innsats i tre innsatsområder. Og innenfor alle tre innsatsområder har et helhetlig virkemiddelsett blitt tatt i bruk fra analyseaktiviteter og samhandlingsarenaer, til megling og konkrete FoU-prosjekter. Mange virkemidler har blitt tatt i bruk på ulik måte innenfor de forskjellige innsatsområdene en slik skreddersøm har vært helt nødvendig for å kunne oppnå resultater. Men på grunn av at rammeverket har vært det samme har dette gjort det mulig å skape læring mellom innsatsområdene. Spørsmålet om hva en nettverksentreprenør er og skal være, har for eksempel vært et felles tema mellom reiseliv, havbruk og bioenergi. 1 Carlsson, Espen & Niels Arvid Sletterød (2010). En utforskende teoretisering av virkemiddelet nettverksentreprenør i VRI-Trøndelag, i Stene, Morten (red.) Forskning Trøndelag 2010. Trondheim: Tapir akademiske forlag.

side 15 (19) En god syretest på et prosjekt som VRI Trøndelag kan være bedriftenes interesse for prosjektet. Gjennom kompetansemeglingsordninga har et VRI-tilskudd på totalt drøyt 9 mill kr utløst over 8 mill kr i private midler og 8,5 mill kr i egeninnsats. 2.2 Høydepunkter og funn PALU-rapporten Høydepunktet for forskningsprosjektet Den nye norske samarbeidsmodellen var utgivelsen av rapporten PALU Utvikling og praktisering av den norske samarbeidsmodellen (Øyum m.fl 2010), med tilhørende pressekonferanse holdt hos Sandvik Teeness ASA og med flere medieomtaler og gjennomføring av foredrag knyttet til hovedfunnet i forskningsprosjektet. Helt siden forskningsprosjektene BU 2000 og VS 2010 har forskergruppen ved SINTEF Teknologi og samfunn, Gruppe Arbeidsforskning hatt empiri på at det eksisterer en del industrivirksomheter hvor ledelsen og de tillitsvalgte har et mer utstrakt og strategisk samarbeid om bedriftsutvikling enn del lov- og avtaleverket legger til grunn. Denne praksisen for tillitsvalgtes medvirkning har ikke vært identifisert, konseptualisert og analysert inn i det eksisterende medvirkningssystemet og lov- og avtaleverket i norsk arbeidsliv, men gjennom arbeidet i PALU har vi både påvist og konkretisert en tredje dimensjon i den norske samarbeidsmodellen, en samarbeidsform vi har kalt det utvidete representative partssamarbeidet, og vi har bevist empirisk at det i praksis er mulig å få til den tredje samarbeidsformen. Således har vi både påvist og bevist en organisatorisk innovasjon. Se også http://tinyurl.com/67jnrex (vritrondelag.no) og http://tinyurl.com/5stys32 (nho.no). Forskning på nettverksentreprenørene Nettverksentreprenørene skaper fart på kunnskapsbasert næringsutvikling gjennom å være bindeledd og fasilitator. De arbeider som målrettede utviklere i samspill med en pakke virkemidler. Fleksibilitet og evne til å lese situasjonen er viktige trekk ved arbeidet. Forskning på VRI Trøndelags nettverksentreprenører gjennom forskningsprosjektet Innovasjon i nettverk publiseres nå i boka Forskning Trøndelag 2010. Nettverksentreprenører prøves ut som et virkemiddel for å stimulere til regional næringsutvikling i VRI Trøndelag. Fem personer har øremerkede oppgaver for å fremme næringsutvikling innen bestemte områder. - Nettverksentreprenøren har mange «hatter», sier Espen Carlsson og Niels Arvid Sletterød fra Trøndelag Forskning og Utvikling, som forsker på fenomenet parallelt med at det prøves ut. Ordet nettverksentreprenør nytt i norsk sammenheng. Seniorforskerne Espen Carlsson og Niels Arvid Sletterød drøfter begrepet i en nylig publisert artikkel. Her støtter de seg blant annet på intervju med og observasjoner av VRI sine nettverksentreprenører. Se også http://tinyurl.com/6aqdhl3 (vritrondelag.no) og http://tinyurl.com/5vuga6u (tfou.no). Ny arbeidsmetodikk for å sikre behovsstyrt forskning Seks søknader om landbruksretta forskningsprosjekt som Grønn forskning i Midt-Norge har vært involvert i ble avgjort i desember. Fem av disse ble innvilget og vil starte som planlagt fra 2011. Grønn forskning i Midt-Norge og VRI Trøndelag har samarbeidet om å involvere næringa mer i utviklinga av forskningsprosjekt og legge til rette for tettere samarbeid mellom næring, forskning og forvaltning for å videreutvikle landbruket. - I Midt-Norge ser vi en ny metodikk for å få fram prosjektsøknader innenfor landbruket, sier Per Harald Grue, styreleder i Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA). - Dette er et godt utgangspunkt for å utarbeide brukerfokuserte forskningsprosjekt. En slik arbeidsmetodikk vil være et stort pluss i margen når søknadene konkurrerer om finansiering. For eksempel innenfor FFL/JA evalueres søknadene hovedsakelig etter faglig kvalitet og relevans for næringa. Etablerte nettverk med aktivt samarbeid mellom næringsaktører og forskningsmiljø øker muligheten får at prosjektet blir relevant for næringa. Slike søknader prioriteres, mener Grue. Se også http://tinyurl.com/2vpwyqz (oimat.no) og http://tinyurl.com/6jev8jv (vritrondelag.no).

side 16 (19) Biogass Ørland får Enova-støtte Biogass Ørland vil lage ren energi av kuskit og fiskeavfall. Enova har nå bevilget ni millioner kroner til prosjektet, og Biogass Ørland er dermed et langt skritt nærmere realisering. VRI Trøndelag har vært en viktig brikke i arbeidet med prosjektet siden 2008. Daglig leder Ketil Kvam i Fosen Næringshage har koordinert arbeidet med Biogass Ørland, og han er strålende fornøyd med tilliten prosjektet har fått fra statsforetaket Enova. Kvam gir VRI Trøndelag en god del av æren for at biogassanlegget nå nærmer seg realisering. - Fundamentet for Biogass Ørland har VRI Trøndelag bygd sammen med oss. VRI Trøndelag har vært til svært stor hjelp i denne saken, sier Kvam. I august 2008 arrangerte VRI Trøndelag en søkerkonferanse i samarbeid med RENERGI-programmet i Forskningsrådet, der representanter fra Fosen Næringshage deltok. Ideen om et biogassanlegg som gjør bruk av husdyrgjødsel fra de mange gårdene på Ørlandet har eksistert lenge. Kontakten mellom VRI Trøndelag, RENERGI-programmet og næringshagen ble opprettet, og få måneder senere ble Biogass Ørland og SINTEF Teknologi og samfunn koblet sammen i et kompetansemeglingsprosjekt. Dette prosjektet gjorde grunnlagsarbeidet for en søknad til RENERGIprogrammet, som resulterte i at Biogass Ørland fikk fire millioner kroner fra RENERGI til et brukerstyrt innovasjonsprogram (BIP). Omtrent på samme tid hadde VRI Trøndelag et kompetansemeglingsprosjekt med bedriften Scanbio og forskere ved SINTEF Energiforskning. Utfordringen her var hvordan død fisk fra oppdrettsnæringa kunne utnyttes i biogassproduksjon. I 2009 ble kompetansemeglingsprosjektet til Scanbio videreført gjennom midler fra stiftelsen RUBIN, som arbeider for mer lønnsom utnyttelse av biprodukter fra fiske og havbruk i Norge. Mye arbeid både på prosjektering og avtalesida gjenstår ennå. Men med pengene fra Enova og to typer råstoff mener Ketil Kvam at Biogass Ørland kan bli et lønnsomt, kommersielt anlegg og dessuten et veldig godt klimatiltak. Se også http://tinyurl.com/63m7v4v (vritrondelag.no). Viste fram Kystriksveien fra sykkelsetet Forsker Trygve Pløhn hjelper Kystriksveien med å vise publikum de flotte opplevelsene langs ruta. Gjennom et kompetansemeglingsprosjekt i VRI Trøndelag fikk Kystriksveien Reiseliv profesjonell hjelp til å gjøre nettsidene sine interaktive og spennende. Pløhn fotograferte og blogget mens han syklet fra Bodø til Steinkjer. Det gjør han for å hjelpe Kystriksveien med å heve kompetansen sin på opplevelsesteknologi og moderne digitale medier. Kystriksveien Reiseliv AS markedsfører strekningen Bodø - Steinkjer som reisemål. Selskapet samarbeider med 170 reiselivsbedrifter, to fylkeskommuner og 25 kommuner langs ruta. - Markedsføring av opplevelser og aktiviteter er helt sentralt, og Internett er den viktigste kanalen til Kystriksveiens kunder. Nå ønsker vi å ta i bruk flere plattformer og medier for å nå kundene, og skape nettbaserte opplevelser som frister til å prøve Kystriksveien som reisemål, sier daglig leder Frode Lindberg i Kystriksveien Reiseliv. I tilegg til den 17 dager lange sykkelturen, bloggene og videoproduksjonen holdt fagmiljøet i multimedieteknologi ved Høgskolen i Nord-Trøndelag kurs for Kystriksveiens folk. Bruk av sosiale medier, interaktive applikasjoner og levende bilder integrert i nettsidene var viktige stikkord. Det er mange typer teknologi som kan brukes til å framheve opplevelser og aktiviteter på nettsidene. Et produksjonsteam fra Kindergarten Media fulgte Trygve Pløhn og filmet og intervjuet ham mens han besøkte attraksjoner og aktivitetssentre langs ruta. Se også http://tinyurl.com/665kowb (vritrondelag.no).

3 Vedlegg 3.1 Formidlingstiltak Arrangement Arrangør Dato Fra RIS Trøndelag til VRI Trøndelag Partnerskapet 20080403 Samling Trøndernettet Trøndernettet (Næringshagene) 20080408 VRI Trøndelag, Innovasjon Norge, VRI Trøndelag 20080612 fylkeskommune Presentasjon Innovasjon Norge, N-T Innovasjon Norge 20080527 Presentasjon Innovasjon Norge, S-T Innovasjon Norge 20080603 Presentasjon Cleantech Mid-Norway CTMN 20080822 Søkerkonferanse RENERGI VRI Trøndelag/RENERGI 20080828 Biogass-samling STFK 20080909 Presentasjon Trøndernettet Trøndernettet 20081105 Presentasjon mat-nettverk Hitra/Frøya Guri Kunna 20081030 Presentasjon Teknologi akvarena Teknologi akvarena 20081114 Presentasjon Klæbu næringspark Klæbu næringspark 20080325 Presentasjon Fosen næringshage Fosen næringshage 20080410 Presentasjon Proneo Proneo 20080612 Presentasjon Frøya næringsforening Frøya næringsforening 20080606 Presentasjon Innovasjon Norge S-T Innovasjon Norge 20090105 PROMOTrøndelag 2009 VRI Trøndelag med flere 20090122 Presentasjon Leiv Eiriksson Nyskaping Leiv Eiriksson Nyskaping 20090130 Presentasjon Innovasjon Norge, N-T Innovasjon Norge 20090219 Presentasjon Skognæringa i Trøndelag Skognæringa i Trøndelag 20090421 Presentasjon Eco Innovation Eco Innovation 20090429 Presentasjon Gronett Gronett 20090507 Biogass09 Fosen Næringshage 20090511 Presentasjoner TII 2009 TII 20090423 Presentasjon landbruksnæringa Fylkesmannen, landbruksavdelinga 20090526 Presentasjon Innovasjon Norge VRI Trøndelag 20090604 Presentasjon Grønn forskning i Midt- GFMN 20090828 Norge Presentasjon IFU/OFU-konferanse Innovasjon Norge 20090916 Presentasjon Open Innovation Kunnskapsparken Nord-Trøndelag 20090918 Presentasjon Leiv Eiriksson-dag Leiv Eiriksson Nyskaping 20091008 Presentasjon næringslivstreff Partnerskapet 20091101 Presentasjoner, alle innovasjonsselskaper i regionen, 27 møter i 2009 Trøndelagsmøtet 2010 Trøndelagsrådet 20100114 PROMOTrøndelag 2010 VRI Trøndelag med flere 20100120 Seminar Levanger næringsforum Levanger næringsforum 20100211 Frokostseminar Næringsforeningen i NiT 20100217 Trondheim Presentasjon Stjørdalskonferansen Stjørdal næringsforum 20100219 Samling Arena Vindenergi Windcluster Mid-Norway 20100413 Presentasjon regional fagsamling skog 20100415 Presentasjon Cleantech Mid-Norway CTMN 20100430 Presentasjon NCE Instrumentation NCEI 20100831 Presentasjon Slovenia VRI Trøndelag 20101004 Presentasjon Eksportens dager 20101102 Presentasjon Enterprise Europe Network EEN 20101206 Resultatrapport 2008-2010 side 17 (19)

Arrangement Arrangør Dato Presentasjoner innovasjonsselskapene, 11 møter i 2010 3.2 Oppslag i massemedia Her er det også inkludert kronikker som rapporteres under allmennrettede formidlingstiltak. Resultatrapport 2008-2010 side 18 (19) Media Innslag Dato Adresseavisen Ideportalen 20080526 Trønder-Avisa Grønn forskning i Midt-Norge 20080805 Nationen Grønn forskning i Midt-Norge 20080805 forskning.no Grønn forskning i Midt-Norge 20080805 Dagbladet Ideportalen 20080826 Adresseavisen HiST - Nortura, omega 3-pølser 20080902 NRK HiST - Nortura, omega 3-pølser 20080902 Enkelt Ideportalen 20080917 Under Dusken Ideportalen 20080923 Ytringen idebussen 20081003 Namdalsavisa idebussen 20081003 Ytringen idebussen 20081004 Adresseavisen idebussen, fiaskomuseum 20081029 NRK idebussen, fiaskomuseum 20081029 NRK NRK Dagsnytt, idebussen, fiaskomuseum 20081030 TVNorge idebussen, fiaskomuseum 20081030 Adresseavisen idebussen, fiaskomuseum 20081030 Vårt Land idebussen, fiaskomuseum 20081030 VG Reportasje Prampack 20081126 Dagens næringsliv Reportasje Røroshytta 20081208 Fosna-folket Reportasje Campus Fosen 20081211 Steinkjeravisa KultLab 20090101 Fosna-Folket Biogass Trøndelag 20090107 Adresseavisen Kronikk Moen 20090303 Trønder-Avisa Reportasje Tojosiv 20090402 Adresseavisen Festivalkonferanse 20090416 Adresseavisen Festivalkonferanse 20090417 Kreative Trøndelag STFK-bilag DN + Adressa 20090501 NRK Sammenleggbar tilhenger. Tidligere KM-prosjekt. 20090529 Oppdalingen Busstur fra HiST 20091121 Adresseavisen Busstur fra HiST 20091123 Trønder-Avisa Kronikk 20091230 Byavisa Reportasje PROMOTrøndelag 20100112 Namdalsavisa Nyhetssak PROMOTrøndelag 20100112 Namdalsavisa Nyhetssak Miljøsertifisering 20100120 Adresseavisen PROMOTrøndelag 20100121 Fosna-folket Destinasjon Fosen 20100225 Ytringen Nyhetssak 20100226 Inderøyningen Landskamp i tre 20100331 Namdalsavia Nyhetssak KLV kandidatmobilitet 20100410 VG Norsk Navigasjon 20100513 Namdalsavisa Moum laks 20100526 Trønder-Avisa Moum laks 20100526 Avisa Nordland Kystriksveien 20100610 Adresseavisen PALU 20100624

Media Innslag Dato Inderøyningen Grønn forskning i Midt-Norge 20100625 Ytringen Kystriksveien 20100716 Trønder-Avisa Glasshjerte 20100722 Trønder-Avisa Verdikjede mat 20100722 Adresseavisen Miljøledelse 20100727 Verdalingen Vindkraftutdanning 20100821 Trønder-Avisa Vindkraftutdanning 20100823 Trønder-Avisa Vindenergi 20100908 Adresseavisen Miljøledelse Skogmo 20100911 MemfoACT Nyhetsbrev 20100914 Trønder-Avisa TFoU til Trondheim 20100915 Midtpunkt Kompetansemegling 20101001 Namdalsavisa VRI kommunikasjonsspremie 20101007 Høgskoleavisa Vindkraftutdanning 20101007 Stjørdalens Blad Kompetansemegling 20101028 Trønder-Avisa Kronikk 20101109 Trønder-Avisa Grønn forskning i Midt-Norge 20101227 www.vritrondelag.no 107 saker siden oktober 2008 Resultatrapport 2008-2010 side 19 (19) 3.3 Publikasjoner Publiserte foredrag på internasjonale konferanser: Presentasjon av Susanna M. Brynhildsen på TII 2009: Boosting regional competitiveness i Norway at the company level and regional level. Om kompetansemegling. Presentasjon av Henning Neerland på TII 2009: International innovation a network based project model for innovation in smaller companies. Om kompetansemegling og FoU-basert nettverksarbeid med SMB-er.