CCS kostnader. Nils Henrik Eldrup 08-01-2015



Like dokumenter
Hva er årsakene til de høye investeringskostnadene for CO2- fangst i Norge?

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

KRAFTMARKEDSANALYSE

STATKRAFT 27. MAI 2019 ULF ERIKSEN, VP HYDROGEN, NEW BUSINESS

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Mo Industripark GRØNN INDUSTRIPARK I VERDENSKLASSE. Jan I. Gabor. Markedsdirektør

Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

LOs prioriteringer på energi og klima

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Offshore Strategikonferansen 2008

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Framtiden er elektrisk

14. Desember Direktør Bjørn-Erik Haugan

Vindkraft. LA NATUREN LEVE Faktaark nr. 2 Om vindkraftens lønnsomhet og om energikostnader. Revidert april 2016

Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik

Bellonakonferansen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Produksjon av bioenergi i Telemark

Klimatiltak: CO 2 -lagring

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET?

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

HYDROGEN SOM ENERGIBÆRER

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte

Vannkraft i et klimaperspektiv

Regulering av fjernvarme

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Behov for (elektrisk) energilagring

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

INNOVASJON I LOKALE RESSURSER

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Varme i fremtidens energisystem

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

1. Elkraft fra varmt vann i oljebrønner.

Elkem Thamshavn- Verdens mest energieffektive anlegg for Silisiumproduksjon

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Derfor er energibransjen en del av klimaløsningen!

BIOS 2 Biologi

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

CLIMIT seminar om bioenergi og bio-ccs 28 november Introduksjon Tore Hatlen

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Myter og fakta om «alternative» energikilder

ASKO er en del av NorgesGruppen

Hvorfor er Norge en klimasinke?

Status for Hydrogenveien, - fordeler ved hydrogenbasert system

Energisparing i industrien med vekt på Midt Noreg

Karbonfangst, transport og lagring

1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Transkript:

CCS kostnader Nils Henrik Eldrup 08-01-2015

Hva koster CCS? Fangst og komprimering: 50 EURO Transport 20 EURO Lagring 7 EURO Totalt 77 EURO

Hva koster CCS 1. Er dette sant/riktig?? 2. Er alternativenes tall riktige? 3. Er det noe vi ikke har kostnadsatt Svar 1. Nei 2. Nei 3. Ja

Kan CCS konkurrere Hva konkurrerer CCS med/mot Energisparing Energiomlegging (fossilt til fornybart) Atomkraft Nye fornybare Vind Sol Bølger tidevann Bioenergi

Kraftproduksjon Alternativer til CCS Nye fornybare (Vindkraft, Solenergi, Bølge og tidevannsanlegg) Atomkraft Nye fornybare leverer kraft i «klumper» og trenger enten svingprodusenter (kullkraft) eller lagringsalternativer for elektrisk kraft (pumpekraftverk?). Svingprodusenter kommer i andre rekke når det gjelder kraftleveranse noe som medfører redusert tid med full last. Dette vil gjøre fangst- og transportkostnadene høyere (fordeler faste kostnader og kapitalkostnader på lavere leveranse «Kraftproduksjonen kan ikke stikke av til lavkostland»

Alternativer til CCS Transportsektoren Bioenergi går dette ut over matproduksjon? Elektriske biler korte reiseavstander? 130 km i 365 dager er ca 47000 km/år Vind (seilskip) Skifte fra vei til skip? (1 til 0,13 MJ/tonnkm) Industri «ingen» (er avhengig av industritype) CSS kostnader vil/kan forrykke konkurranseforholdene, Tollmurer? De fleste industrier kan flytte til Kina Industrien har normalt høy utnyttelsesgrad

Alternativer til CCS Oppvarming av bygninger Vedfyring Redusere gjengroingen? Økt forurensing i byer? Fjernvarme Kort driftssesong Flisfyring kontra oljefyring

CCS kostnader Presenterte data er for det meste for fangst fra varmekraftanlegg Kullkraftverk Gasskraftverk Ofte brukte referansedokumenter IEA with Ed Rubin- White paper NETL Global CCS institute Det er lite om transport og lagring

White paper

Estimeringsteknikker TOC er typisk 2,3 x BEC

BEC????? grunnlaget for alt hvor kommer det fra?

Mongstad fullskalaprosjektet 1,5 millioner tonn CO 2 Stoltenberg sier fullskalaprosjektet ble skrinlagt fordi kostnadene økte fra om lag 5 til nærmere 25 milliarder kroner samtidig som CO2-utslippene ved Mongstad er halvert.

Formidling av omfang Alle andre Hjelpesystemer CO2 fangst CO2 Kompresjon CO2 transport CO2 Lagring Mongstad

Flue gas CO2 absorptions Clean flue gas Pump X heat exchanger Pump Steam CO2 Stripper Cooler Knock out drum MEA anlegg før omfangsanalyse CO2 drier CO2 compressor CO2

Flue gas DCC cooler Flue gas fan CO2 absorptions Wash water Clean flue gas cooler Pump Pump Pump Cooler Cooling water Cooler X heat exchanger Corrosion inhibitor Pump Bleed Filter Amine storage Pump Pump Reclaimer Steam producer Steam Reboiler CO2 Stripper Storage Pump Cooler Knock out drum MEA anlegg etter omfangsanalyse CO2 drier CO2 compressor CO2 pump CO2 liquefaction CO2 storage CO2

CO 2 fangstanlegg for et 800 MW kullkraftverk Investering (CAPEX): 2679 Millioner kroner Driftskostnader(OPEX): 1055 Millioner kroner/år Fangstkostnader : 366 kroner/tonn CO 2 NOK/tonn CO 2 NOK/tonn CO 2

Kostnadsfordeling Innsatsfaktorer (NOK/tonn CO 2 ) NOK/tonn CO 2

Ekstra fangstkostnader ved 50% oppe-tid (NOK/tonn CO 2 ) NOK/tonn CO 2 250,00 200,00 Ekstra kostnader ved 3500 timers drifstid 7000 timers driftstid 150,00 100,00 50,00 - Kostnadene øker med 15 til 20%

Kostnadsfordeling på systemer (NOK/tonn CO 2 ) NOK/tonn CO 2

Kostnadsfordeling Absorber (NOK/tonn CO 2 ) NOK/tonn CO 2

Kostnadsfordeling Sirkulasjon (NOK/tonn CO 2 ) NOK/tonn CO 2

Kostnadsfordeling Stripper (NOK/tonn CO 2 ) NOK/tonn CO 2

Kostnadsfordeling Kompressor (NOK/tonn CO 2 ) NOK/tonn CO 2

CAPEX POLSTRING Gode materialer Høyere kapasitet/størelse Mer instrumentering Læringskurve (CAPEX) Første bygget eller FOAK (First of a kind) Læring Optimalisering av materialer Redusere utstyrstørrelse Forenkle instrumentering Kostnadsnivå for NOAK (Nth of a Kind) Forskernes kostnadsestimater Kumulativt bygd kapasitet

Lokaliseringskostnader Redusert effektivitet Kaldt vær Nedbør Fare for eksplosjon under anleggsarbeidet Ventetid (utstyr, kraner materiell) Ekstra kostnader Reise og oppholdsutgifter Eksplosjonssikkret elektrisk utstyr Interne høyere krav (bedriftstype/ eier) Lokaiseringskostnadene i Norge er 1,02 til 1,7 i forhold til Rotterdam

Lokaliseringskostnader Dersom lokaliseringsfaktoren er mer enn 1,15 er det ikke det samme anlegget Driftskostnadene stiger ikke (går ofte ned) sammenlignet med Rotterdam

Hvor er det billigst å bygge?? Foto: Hydro.com Foto: Kurt Inge Dale / NRK

Omfanget øker Eksisterende industriområde Renseanlegg Kompresjonsanlegg Nytt område Renseanlegg Kompresjonsanlegg Veier og plasser Kontorbygg, Verksteder og velferdsanlegg Kjølevannsanlegg Strømtilførsel Ferksvannsystemer Dampsentral etc

Andre tanker Fastpris er feil på nye prosesser (EPC er ikke alltid riktig valg) Det er driftskostnadene som er problemet Hva skal komme først (fangst eller lagring) Les og forstå Forutsetningene Les og forstå Hva er inkludert Les og forstå Hva er ikke med Bygg halv kapasitet - deretter debottlenecking

Norge versus andre land Norge har tilnærmet 100% fornybar energi Vi har kun el-nett for distribusjon av energi Vi reduserer el-forbruket vårt Lavenergi hus Nedleggelse av industri Vi ser på varme som energi, andre ser på varme som et problem. Det som virker lurt i andre land er ikke nødvendigvis lurt i Norge.

Konklusjoner El-kraftproduksjon kan erstattes delvis av nye fornybare CCS kostnadene går opp ved at varmekraftverkene skal være svingprodusenter Ny fornybare kilder har få driftstimer (full-last) pr år og ofte er energiprisen regnet ut fra gunstigste forhold Varmekraftverk med CCS har lavere energipris enn nye fornybare ved kontinuerlig drift (ødelegges ved forkjørsretten til nye fornybare)

Konklusjoner For deler av industrien finnes det ikke alternativer for CCS Transport Overgang til elektrisitet Lagring av ny fornybar i batterier CCS ved varmekraftverk Bygninger Isolasjon Bruk av bioenergi