Gjødsling til potet, grunngjødsling, delgjødsling og bladgjødsling Huggenes, 16. mars 2016 Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge As
Forutsetningen for å få bedre næringsforsyning er å forstå potetplantens behov. Næringsbehov Viktigheten av rett timing Næringsstoffenes effekt Påvirkningen av gjødslingssystem Næringsstoffenes formulering
Mineralnæring er essensielle byggeklosser i potetplanten- og nødvendig for vekst
Hvor mye er det behov for? Grødespesifikk og avlingsavhengig næringsstoffbehov Næringstoffopptak i potetknollene kg/ha Avling t/ha
N kg/ha Rett timing for næringsstoffene er avgjørende Næringstoffopptakskurver gir indikasjoner på behov utover I veksttida 250 200 Opptakskurve: 6% N 5,2 kg N/ha/dag 70% N 95% N 0,5-1,2 kg N/ha/dag Andel N i knollene 67% Totalt N-opptak: 198 kg/ha 150 100 50 Opptak I knollene 1,7 2,1 kg N/ha/dag Omplassering Tuber Stem Leaf 0 II (41) III (55) IV (71) IV (97) V (128) Tid (dager etter setting) REF: acc. to Heard, 2004
Fleksibelt og kunnskapsbasert gjødselsortiment til potet Grunngjødsling: YaraVita Fullgjødsel, Delgjødsling: YaraLiva Nitrabor og Kalksalpeter Bladgjødsling: YaraVita
Potetsortimentet kombinasjoner, 2016 YaraMila Fullgjødsel 12-4-18 mikro OPTI-P 0-20-0 OPTI-START 12-23-0 Grunngjødsling Blad-gjødsling Fullgjødsel 8-5-19 mikro YaraVita Bortrac, Mantrac Pro, Zintrac, Magtrack, Caltrac/Stopit Seniphos, Croplift og Solatrel Delgjødsling YaraLiva Kalksalpeter YaraLiva Nitrabor
3. YaraLiva TM Nitrabor med en kombinasjonseffekt av nitrat, kalsium og bor. Raskt plantetilgjengelig. Kan tilføres i to omganger som delgjødsling siste omgang før slutthypping Kalsiumet vannløst og tilgjengelig rundt stollonene. Bor virker styrkende sammen med kalsium på cellevegger og reduserer risikoen for indre defekter.
Bladgjødslingsprodukter = YaraVita YaraVita Bortrac YaraVita Zintrac YaraVita Seniphos YaraVita Solatrel YaraVita Magtrac YaraVita Mantrac Pro YaraVita Stopit YaraVita Croplift YaraVita Thiotrac YaraVita Gramitrel YaraVita Brasitrel Pro
Balansert gjødsling/gjødslingsnormer Sort Gruppe Innovator 1 Lady Claire 2 Saturna og Kerrs Pink 3 Asterix 4 Tabell 1: Eksempler på inndeling av noen potetsorter som brukes på det norske markedet (Dampney and Collins, 2013).
Gjødslingsnormer :, N, P, K, Ca og Mg Forventet. Avling N-behov, Kg/daa P- behov, kg/daa K-behov, kg/daa 2,5tonn 3 tonn 3,5tonn 4 tonn 9 10 11 12 Ved normal N-min verdier 3,25 3,5 3,75 4,0 P-Al 4-10 14 15,5 17,0 18,5 K-Al 10-16 Ca, kg/daa 1,4-1,6 Ca-Al >80 Mg, kg/daa 0,8-1 Mg-Al >4 Kilde: Bioforsk/Nibio
Figur 6: Hovednæringsstoffer opptatt i avlinga (kg/t potetknoller) - Holland N, K (kg/t) 7 6 0.6 6.5 P, Ca, Mg (kg/t) 0.7 0.6 5 4 3 2 1 0 N P K Ca Mg Norske tall: 3,5 0,6 5 0,5 0,3 Ref: Beukema & Van der Zaag - 1990 4 0.35 0.1 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0
Figur 7: Mikronæringsstoffer opptatt i avlinga (g/t potetknoller) g/t 4 3.5 3 2.5 2 1.5 1 0.5 0 3.4 3 1.7 1.5 B Cu Mn Zn Ref: Flere kilder fra CH, DE
Næringsstoffenes betydning på: Knollantall Knollstørrelse Knollkvalitet Skallkvalitet Lagringskvalitet N P K Ca Mg S Mn B Zn
«Nitratprosjektet» Resultater fra 2014 og 2015 Siri Abrahamsen
Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen til ulike sorter på ulike skifter Mål: Stor avling med god kvalitet god økonomi Sortsvise optimale nitrogenverdier/-kurver etter utviklingstrinn Enkelt, raskt, pålitelig måleutstyr Vurdere gjødselbehov i sesongen
Nitrogen Mineralgjødsel Husdyrgjødsel Denitrifikasjon N 2,N 2 O FOR LITE Tidlig avmodning Lav avling Frigjøring fra jorda Moldinnhold Forgrøde/ vekstskifte Husdyrgjødsel?? FOR MYE Lavt tørrstoff Skallkvalitet Stekekvalitet Lagringsevne? Forsinket modning Miljø Utvasking
Samarbeidspartnere NLR NIBIO YARA Maarud Findus Hoff Kims Totenpotet Bama (14) Produksjonspakkeriet Trøndelag (14) Fjellmandel (14) Sunndalspotet (15) Landbruksdirektoratet FELTVERTER
Forsøk - Nitrogenverdier Riktig N-nivå i potetplanta gjennom sesongen -best mulig økonomi for produsent Kvalitet, avling, miljø 3-28 kg N (75% vår, 25% v/hypping) 22,5 (18) kg K (70% vår, 30% v/hypping) 5 kg P (vår) 12,8 (10) kg S (60% vår) 1,8-4,6 kg Mg (25-45% vår) 4-7,7 kg Ca (ca 90 % vår) 6 ledd, 3 gjentak
Forsøksopplegg 2014 19 gjødslingsforsøk i 7 sorter 6 ledd: 3 8 13 18 23-28 kg N/ daa Nitratmåler 5-7 ganger (alle felt) Petioleanalyse til Megalab 2 ganger (alle felt) Kjemiske jordanalyser (alle felt) Asterix Folva Mandel Fakse Innovator Royal Lady Claire 2015 11 gjødslingsfelt i 7 sorter Samme plan som i 2014 Nitratmålinger 5-7 ganger (alle felt) N-tester 4-7 ganger (6 felt) N-sensor 2-6 ganger (5 felt) Petioleanalyse til Megalab 1 (2) gang (alle felt) Kjemiske jordanalyser (alle felt) N-min i jord høst (alle felt) Asterix Folva Mandel Innovator Peik Lady Claire Bruse
Metodene Horiba Laquatwin målere (N) innhold i plantesaft Bladstilkanalyser tørrstoffanalyser N-tester klorofyllinnhold N-sensor klorofyllets grønnfarge og biomasse i åker verdi = kalkulert kg N i riset
Målinger stilksaft Plantesaft fra petioler (20 blader yngste fullt utvikla) Måling direkte eller etter få timer i en plastpose/ kjølebag Horiba Laquatwin meter elektrokjemi Ioneselektiv elektron membran NO 3 - - høy standard (2000 ppm) - B743 NO 3 - høy standard (5000 ppm) - B741 K + - høy standard (2000 ppm) B731
Siste fullt utvikla blad Blad nr 3 eller 4 fra toppen
Innovator - Viken 11. August 2015
Lady Claire 3 felt i 2014 2 felt i 2015 NLR Nord Trøndelag 2 år Solør-Odal Landbruksrådgiving Bioforsk Apelsvoll 2 år
Avling i kg/ daa Lady Claire Solør - Avling Jordart Leire ph P-AL K-AL Mg-AL Ca-AL Glødetap 7 2 6 6 12 4 41 3,2 7000 6000 5000 Solør - Lady Claire 2014 Kg/ daa <40 40-70 >70 sum 3 kg N 733 2400 0 3133 8 kg N 970 3093 0 4064 13 kg N 684 3839 0 4522 18 kg N 745 4701 0 5446 23 kg N 640 5193 95 5928 28 kg N 712 4876 188 5776 P% 19 0 17 0 4000 3000 2000 1000 0 3kg N 8kg N 13kg N 18kg N 23kg N 28kg N 40-70mm <40mm >70mm Settedato: 28. mai Spiredato: 20. juni Risdreping: 11/9 Reglone Høstedato: 30. sept Vanning: Nei Forgrøde: Havre
Lady Claire Solør bladanalyser Ca (%) Mg (%) Mn (ppm) B (ppm) Zn (ppm) S (%) P (%) K (%) NO3-N (ppm) NO3 (ppm) 1. uttak >0,6 >0,25 >30 >20 >25 >0,25 >0,3 >7 «Normtall» 3 kg N 0,93 0,20 161 33 17 0,20 0,23 12,5 2878 943 8 kg N 0,80 0,17 202 29 18 0,17 0,20 11,7 3537 2633 13 kg N 0,77 0,20 184 30 17 0,20 0,20 12,4 9557 5167 18 kg N 0,80 0,20 205 30 21 0,17 0,23 12,1 12344 5467 23 kg N 0,73 0,20 157 28 14 0,13 0,20 11,6 15273 5967 28 kg N 0,80 0,20 205 29 17 0,13 0,20 11,8 17600 7333 P% i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. 16,40 i.s. i.s. 0 2. uttak 3 kg N 1,1 0,17 226 30 12 0,17 0,20 10,3 1325 440 8 kg N 1,1 0,20 312 28 12 0,17 0,17 11,1 2068 973 13 kg N 1,0 0,27 317 30 14 0,13 0,20 11,1 6021 3400 18 kg N 1,0 0,27 295 29 12 0,10 0,17 10,3 5293 3733 23 kg N 1,0 0,27 274 30 11 0,10 0,17 10,5 9189 5600 28 kg N 1,0 0,33 311 30 12 0,10 0,13 10,8 9454 6633 P% i.s. 0,1 i.s. 16 i.s. 9,0 i.s 0,6 0 0
Avling kg/ daa Nettoverdi kr/ daa Ppm nitrat i stilksaft Lady Claire Solør Økonomi 8000 6000 4000 2000 Lady Claire Solør 2014 Regn 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Lady Claire Solør 2014 3kg N 8kg N 13kg N 18kg N 23kg N 28kg N Nitrogengjødsling per dekar 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 0 3kg N 8kg N 13kg N 18kg N 23kg N 28kg N Settedato: 28. mai Spiredato: 20. juni Risdreping: 11/9 Reglone Høstedato: 30. sept Vanning: Nei Forgrøde: Havre 40-70 mm Nettoverdi
Netto (NOK/daa) Lady Claire 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 N respons kurve (økonomisk NOK/daa) y = -14.783x2 + 639.57x + 2790.3 R² = 0.9726 Max = 21.63 kg N/daa 0 5 10 15 20 25 30 N dose (kg/daa) LADY CLAIRE 2014 Relativt N-krevende Foreløpig ikke kalkulert optimal N- kurve Trolig vil 8-9000 ppm nitrat være optimalt ca en måned etter spiring y = -11.715x2 + 605.51x + 3973.7 R² = 0.9589 Max = 25.84 kg N/daa y = -11.76x2 + 565.67x + 1446.8 R² = 0.9946 Max = 24.05 kg N/daa Field 9 Field 12 Field 7 Poly. (Field 9) Nord-Trøndelag Solør Apelsvoll
2015
ppm nitrat i bladstilk Avling i kg/ daa 10000 8000 6000 4000 2000 0 Laquatwin Lady Claire Apelsvoll 2015 25 32 39 46 60 74 Dager etter spiring 3 kg N 8 kg N 13 kg N 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Lady Claire Apelsvoll 2015 - Avling 1,2 2,7 1,5 8,4 3 kg N 8 kg N 13 kg N 18 kg N 23 kg N 28 kg N >70mm 40-70mm <40mm Over søylene: Kg N/daa i jorda etter høsting 3,2 1,7 Settedato: 14. mai Spiredato: 20. juni Risdreping: 10.sept Høstedato: 29. sept Vanning: Ja Forgrøde: Korn NIBIO Apelsvoll Jordart Leire Mold % ph P-Al K-Al Mg-Al Ca- Al Apelsvoll 6,2 5,9 7,2 10 170 Glødeta p Sink Titb.alk. K- HN03
kg N/daa i riset verdi N-tester ppm nitrat i bladstilk 10000 Laquatwin Lady Claire Apelsvoll 2015 8000 6000 4000 2000 0 25 32 39 46 60 74 Dager etter spiring 3 kg N 8 kg N 13 kg N 14 12 10 8 6 4 2 0-2 N-sensor Lady Claire Apelsvoll 2015 25 32 39 46 60 74 Dager etter spiring 3 kg N 8 kg N 13 kg N 600 550 500 450 400 350 300 250 200 N-tester Lady Claire Apelsvoll 2015 25 32 39 46 60 74 Dager etter spiring 3 kg N 8 kg N 13 kg N
Lady Claire 32 dg etter spiring MegaLab tørrstoffanalyse petiole Mn Ca (%) Mg (%) (ppm) B (ppm) Zn (ppm) S (%) P (%) K (%) >0,2 NIBIO >0,6 >0,25 >30 >20 >25 5 >0,3 >7 NO3-N (ppm) «Normtall» LQTW NO3 (ppm) N- tester senso r Kg N/ daa 3 kg N 1,6 0,27 26 29 34 0,17 0,33 11 2120 1160 442 5,4 8 kg N 1,5 0,27 46 27 28 0,2 0,27 11 8360 2433 476 7,8 13 kg N 1,4 0,27 58 27 32 0,2 0,3 11 17167 5333 504 9,1 18 kg N 1,5 0,3 52 26 30 0,2 0,27 11 19733 6100 506 10,1 23 kg N 1,3 0,27 58 25 29 0,17 0,27 11 27767 7067 534 10,2 28 kg N 1,3 0,3 67 26 34 0,2 0,33 11 30100 7767 535 10,4 P% 4 i.s 0 1,4 7,4 i.s i.s. 0 0 0 0
Kr/daa ppm nitrat i stilksaft Avling 40-70mm kg/daa Netto kr/daa Økonomi Resultat Lady Claire Apelsvoll -15 5000 12000 4500 4000 10000 3500 3000 8000 2500 6000 Settedato: 14. mai 2000 Spiredato: 20. juni 1500 4000 Risdreping: 10.sept 1000 Høstedato: 29. sept 2000 500 Vanning: Ja Forgrøde: Korn 0 0 3 kg N 8 kg N 13 kg N18 kg N23 kg N28 kg N 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Lady Claire Apelsvoll - optimum N kurve y = -12,487x 2 + 543,3x + 4923,6 R² = 0,9913 0 5 10 15 20 25 30 Kg N/daa 5000 4000 3000 2000 1000 0-1000 40-70mm Netto Lady Claire Apelsvoll - 74 dg y = 150,93x - 761,69 R² = 0,8936 Y=1000 gir 11,7 kg N Y=1500 gir 15,0 kg N Y=2000 gir 18,3 kg N 0 10 20 30 Kg N/ daa
kg N/ daa Hvor mye N er ikke tatt opp? 9,00 Kg N/ daa i jorda ved høsting 2015 11 felt 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 3kgN 8kgN 13kgN 18kgN 23kgN 28kgN 0 1 2 3 4 5 6 7 Gjødsling
Gjødslingskonsepter i potet, dokumentasjon gjennom forsøk. 54
Forsøksfelt med delt Fullgjødsel og tilførsel av Kalksalpeter/Nitrabor i Asterix 2011-12 Felter lokalisert til Østlandet og Trøndelag Feltet i Vestfold ble gjødslet med 2 kg N/daa mer enn de andre i form av Fullgjødsel 12-4-18 60 % av 12-4-18 ble gitt ved setting og 40 % ble gitt ved spiring Kalksalpeter/Nitrabor ble gitt ved hypping(15-20cm ris) og 14 d etter hypping I 2011 ble Kalksalpeter benyttet mens Nitrabor ble brukt i 2012
Delt gjødsling til Asterix Ledd 1 = 10(12)kgN/daa i 12-4-18, 84 kg/daa Ledd 2 = 6(7,2) + 4(4,8) kg N/daa i 12-4-18, 50+34 kg/daa Ledd 3 = Ledd 2 + 2 kg N i Nitrabor ved hypping Ledd 4 = Ledd 2 + 2 14 d etter Talla i parentes er på Vestfoldfeltet
Nitrogengjødsling og delgjødsling, Middel av 3 felt 2011. 4600 Avling >42mm kg/daa 4500 4400 4300 4200 4100 Avling >42mm kg/daa 4000 3900 3800 1 2 3 4 5 6 Ledd Gjødsel N P K 1 10 kg N/daa i Fullgjødsel 12-4-18, vår (norm ved forventet 3000 kg i avling) 10,03,4 14,9 2 6+4 kg N/daa i Fgj. 12-4-18, vår, spiring 10,0 3,414,9 3 6+4 kg N/daa i Fgj. 12-4-18, vår, spiring og 2 kg N i kalksalpeter ved hypping 12,03,4 14,9 4 6+4 kg N/daa i Fgj. 12-4-18, vår, spiring og 2 kg N i kalksalpeter 14 dager etter hypping12,03,4 14,9 5 8,5 kg N/daa i Fgj. 12-4-18, vår, (- 15% ref. KLIMAKUR) 8,52,9 12,7 6 6 +2,5 kg N/daa i Fgj.12-4-18, vår, spiring 8,52,9 12,7
Nitrogengjødsling og delgjødsling, Middel av 4 felt 2012. Ny plan! 4700 4653 4600 4576 4500 4400 4412 4472 4300 4200 4100 4000 4249 4241 1 2 3 4 5 6 kg/daa>40mm LEDD 1 10/12 kg N i 12-4-18 vår LEDD 2 6/7,2 kg N i + 4 / 4,8 kg N 12-4-18 ved spiring LEDD 3 " 4 / 4,8 kg N 12-4-18 ved spiring 2kgN Nitrabor ved hypping LEDD 4 " 4 / 4,8 kg N 12-4-18 ved spiring 2kgN Nitrabor 14d etter hypping LEDD 5 8 / 9,3 " 4 / 4,7 " 2kgN Nitrabor ved hypping LEDD 6 8 / 9,3 " 4 / 4,7 " 2kgN Nitrabor 14d etter hypping
YaraLiva Calcinit Vannløselig KalksalpeterTM Kalksalpeter Vanlig Kalksalpeter Nitrabor Borholdig Kalksalpeter
Synergier mellom nitrat og kalsium Nitrater er bærer av kationene Ca, K, Mg Ammonium kan derimot hindre eller redusere opptaket av de samme kationer Nitrat forsterker kationopptaket Ammonium reduserer kationopptaket
Nitrat forsterker opptaket av andre kationer. Nitrat hjelper til ved opptak av kationer Ca+, Mg+, K+, (Fe, Mn, Zn) Ammonium (NH4+) konkurrerer med opptaket av de samme kationer Ca+, Mg+, K+ NO 3 - NO 3 - NO 3 - K + NO 3 - NO 3 - NO 3 - Mg + NH + Mg + 4 NH + 4 Mg + Ca + NH + K + 4 Mg + Ca NH + + 4 NH + 4 NH + 4 Ca + K + Ca + K +
Kalsium
Ca transport er enveis - Ca går i vedvevet (xylem) med vannet til toppen av planta C Ingen vei tilbake Nesten ingen Ca-transport I silvevet tilbake til røtter og knoller a + + C a + + C a + + Akkumulering i transpirasjonsvevet f.eks. Blader og toppen av potetriset Røtter og knoller må sørge for deres Ca-forsyning fra jordvæska C a + + Det meste av Ca tas opp av hovedrøttene og suges med transpirasjonsstrømmen videre opp i vedvevet Plantedeler med lav transpirasjon, f.eks. potetknollene har et lavt Ca-innhold
For å heve Ca-innholdet i knollene må Ca tas opp via stolonene C a + + Peridermen kan ta opp Ca direkte fra jordløsningen, men blir da ikke forflyttet inn i poteten. C a + + Stolon C a + + Vascular ring, karstrengene Periderm Potetknoll
Kalsiumopptaket gjennom strolonene og knollene, USA Ca tilført ppm Ca % TS Stolon/knoll Hovedrot Skallanalyser 100 100 0,09 100 3000 0,09 3000 100 0,27 Felt 0,08 REF: Kratzke & Palta -1986
Allerede 5 dager etter Ca-mangel utvikler det seg tydelige symptomer I riset.
Ca i skallet og knollene påvirker skallkvaliteten Økt motstandsevne mot forskjellige patogener ved forbedret skallkvalitet Mindre skurv og forbedret skallkvalitet ved delgjødsling med Kalksalpeter : Svartskurv Flatskurv Yara finansiert uavhengige forsøk, UK 1998 Sølvskurv Vorteskurv
Kalsium og indre brunflekk, rust Ca styrker toleransen mot sykdomer % IRS 70 60 50 40 30 20 10 0 0 84 252 % Ca in Peel 0.16 0.14 0.12 0.1 0.08 0.06 0.04 0.02 0 Ca Rates (kg/ha) Ref : Tzeng et al., 1986
Kalsium binder samman cellene som ett lim.
Uten kalsium limet kan cellveggene dele på sig. Dette leder till... Sprekker og rustflekker på fruktene Soppsporer Mottaglighet for angrep av sjukdomer
Bor gir fleksibilitet Bor samarbeider med kalsium for å gi cellveggene fleksibilitet. Kombinasjonen mellom kalsium og bor øker plantens styrke og toleranse motstandskraft mot : Mekaniske skader Stress Griffelråte Brunflekker og kolv Diverse sjukdomsangrep
Fordeler ved mikronæringsstoffet bor Tilstrekkelig borgjødsling gir Viktige kvalitetsparametere er forbedret... Reduksjon indre defekter. Bedre skallkvalitet Bedre motstand mot mørkfarging og handteringsskader Mindre problemer med misfarging Bedre kokekvalitet. Ved mangel, gir borgjødsling også meravling
Bor mangel Indre brunfarging kan skyldes bormangel.
Bor (B) i potetdyrkingen En potetavling på 4 ton/daa bortfører ca 14 g B (3,4 g B/tonn poteter). Bor er mikronæringsstoffet som bortføres i størst mengde fra en potetavling. Tillfør aldri mer enn 100 g rent bor/daa og år. Bor vaskes ut på lette sand jordarter, men i langt mindre grad på leirjord. Bor er positivt for tilveksten og samspiller med kalsiumopptaket og er dessuten viktig for celenes styrke. Bor forbedrer lagringsegenskapene, øker motstandskraften mot sjukdommer, innsekter, reduserer plantestress (varme og kulde) og reduserer misfarging i knollen.
Bor (B) i potetavlinga Bor tilføres med en YaraMila NPK-gjødseltype med bor. Del- og tilleggsgjødsling med YaraLiva Nitrabor. Bladgjødsling med Bortrac og YaraVita Caltrac (Ca, B, Zn). Bor påvirkar røttene og skuddenes tilvekst, plantens utvikling og pollinering. Bor och Ca gir friske tillvekstpunkter i toppen av planten og friske hvite rotspisser. Bor påvirker vekstens evne til å ta opp kalsium, synergieffekt.
Bor reduserer risikoen for misfarging i knollene Reduksjon i ensymatisk misfarging (Reflectance Reading) 12 10 Control + Boron 8 6 4 2 0 Year 1 Year 2 REF : Mondy & Munshi - 1993
Vanning med vanningsmaskin i potetåkeren. Et bilde sier mer enn tusen ord! Bild: Lars Bödker, DLBR, DK
Fosformangel: Fosfor
Figur 1: Effekter av jordtemperatur på rotutviklingen Potet har grunt- og lite rotsystem, med optimal rotvekst mellom 15-25 C Krever godt drenert jordsmonn med normal kalktilstand < ph 6,5 Ref: Sattelmacher et al., 1990
Plantetilgjengelighet av en del næringsstoffer Rot Fosfor er svært lite bevegelig i jord! Fosfor må plasseres nær rota Ioner i løsning kan transporteres til rota P 2-4 mm Ca, Mg 8-10 mm NH 4, K, Na 15 mm Løsning av ioner( NO 3, SO 4, Cl) 40mm (etter GERVY) Date: 2007-01-12 - Page: 85
Lave jordtempraturer reduserer P-tilgjengeligheten betydelig.
P2O5 (kg/ha) Knollavling (t/ha) Bladgjødsling for å overkomme flaskehalser I potet vil bladgjødsling av P stoppe nedgangen i riset, noe som gir positiv avlingseffekt YaraVita Solatrel. Knollavlingen øker med 0.6t/ha for hver dag, bladverket holder et fosfornivå over 0.22% 80 60 40 20 Tuber Stem Leaf Omdisponering av P fra riset til knollene 70 60 50 40 0 II (41 ) III (55) IV (71) IV (97) Tid (dager etter setting) Redistribution V (128) 30 10 20 30 40 50 60 Dager fra knollansetting til riset holdt en P-konsentrasjon > 2.2g
Fosfor Avling, knollantall og kvalitet Fosforgjødsling i balansert mengde tidlig Store mengder har gitt positiv respons Viktige punkter: Godt tilgjengelig under knollansettet kan opprettholde knollantallet som ansettes. Plassering er svært viktig, spesielt på jord som lett binder fosfor til Fe-, Al- og Ca-ioner eller på jordarter i lav P-status. Startgjødsling med OPTI-START NP 12-23-0, samspill P og ammonium Bladgjødsling er aktuelt for supplering; knollantall/tilvekst, evt ved dårlig rotopptak.
Høy risiko for avlingstap ved lav P-gjødsling til Potet. Begrensa opptak fra jorda: Dårlig rotsystem 1.100 m/m 2 jord (Havre 10-15.000 m/m 2 jord, Raigras 50.000 m/m 2 jord ) Dårlig mobilitet av P i jord Lavt P-innhold i jordvæska Begrensa opptak ved knolltilvekst,da røttene har stagnert i utvikling, gir redusert opptak fra jordreservene. Frigivelse av P fra lett tilgjengelige former er avhengig av: temperatur kalktilstand, ph organisk materiale og mikrobiell aktivitet
Bladgjødsling med YaraVita Solatrel, tidlig og sein, 2 P-mengder i grunngjødsling, 2,5 kg og 3,5 kg/daa (Innovator i ulike felt på Østlandet.) 5550 5500 5450 5400 5350 5300 5250 5200 5150 Middel av 5 felt 2011-2012 Avling kg/daa, knoller >60 mm
Solatrel økte stivelsesavlingen I flere potetsorter. Snittavling og meravling for 3 år (2005-2007). Kontroll = 100% 93
Fosfor har en nøkkelrolle ved knollansetting P- tilførsel på dette tidspunktet kan gi flere knoller
Knollansetting Varierer med sortene graveprøver er påkrevet, juster med delgjødsling.
Antall knoller og avlingen øker med økende P- tilgjengelighet i jorden, UK 100 75 50 25 0 Totalt antall Total avling (t/ha) Kg P 2 O 5 /ha 0 50 100 200 400 Olsen-P 20mg/l REF: Jenkins & Ali -2000
Kalium Kaliummangel: Balansert kaliumgjødsling
Kalium (K) i potetdyrking Potetplanten tar opp store mengder kalium i hele sesongen, spesielt i knolltilvekstperioden. Ved en avling på 4 tonn bortføres ca 25 kg K (6,3 kg K/tonn poteter). Kalium påvirker vannbalansen og spalteopningene, øker avlingen, reduserer stress som for eksempel frostskader og tørkestress. Kaliumsulfat (K2SO4) er bedre enn kaliumklorid (KCl). K 2 SO 4 øker antallet knoller. KCl reduserer TS-innholdet og reduserer skallkvaliteten.
Kalium (K) i potetdyrkingen Kalium øker mengden antioxidanter i knollene(c-vitamin), minsker mørkfargningen og forbedrer skallkvaliteten. Kalium tilføres hovedsaklig med ett YaraMila NPK-gjødselmiddel ved setting pluss delgjødsling med andre kaliumkilder senere i sesongen. Kalium kan også tilføres gjennom bladgjødsling.
Kaliumkilde Kalisulfat Opp til 10% høyere tørrstoff innhold 12% mere knoller Potash and Dry Matter 38 Hojmark 1972
Magnesiummangel i potet 400 ml Magtrel pr. daa, i 1 eller flere omganger fra 1 uke etter oppkomst. Senere fra 10 dager etter beg. knolltilvekst sammen med tørråtesprøyting. Alternativt kan en nytte dolomitt kalk om det er rom til ph-heving. Magnesiummangel opptrer spesielt senere i sesongen og Saturna er av sortene som viser tydeligst symptomer. Spesielt på sandige jordarter med lav ph. Store nedbørsmengder og kaldt vær
4. Knollansetting: YaraVita TM Magtrac hever avlingen UK Avling (t/ha) 42 41 40 39 38 37 36 35 Kontroll 6kg/ha Magtrac 12kg/ha Magtrac YaraVita Magtrac flytende bladgjødsel med 19,9% magnesium REF: Yara Phosyn - 1980
Skifteplan
Liebigs minimumslov S P K N Zn Fe B Mo Cu Mn Mg Næringsstoffet eller vekstfaktoren som er minst er det begrensede for avlinga.
6. Knollansett og knolltilvekst Bladgjødsling med YaraVita Solatrel sikrer spesielt P-gjødslingen, men gir også K, Mg, Ca og mikro. Høyt P-nivå i bladene (>2,2 g/kg TS ) sikrer avlingen. For å øke antall knoller: 1 liter/daa ved begynnende knollansetting (krokstadiet fram til 50% av stolonspissene sveller 2x stolontykkelsen). For å øke knollstørrelsen: 1 liter/daa ved begynnende knolltilvekst (de første knollene er 10mm tykke) sprøyt igjen 10-14 dager senere. 20 liter vann pr daa.
Avling dt /ha YaraVita TM Solatrel i Waxy Stivelsessort, Sort: Eliane, Ldk. Uelzen, leichter Standort beregnet 2008 450 440 430 420 410 17,9 % Stivelse 10 % større knollavling 13 % større stivelsesavling 439 /ha bedre bidrag* 400 390 380 17,4 % Stivelse Kontroll 10 l /YaraVita TM Solatrel *Versuchsansteller und Berechnung der Marktleistung AVEBE
Avling (dt /ha) YaraVita TM Solatrel in fabrikkpotet Sort: Victoria, Rheinland, 2006 750 740 730 720 741 31 dt/ha meravling av knoller 710 700 711 690 Kontroll 10 l /YaraVita TM Solatrel
YaraVita TM Solatrel i en treårig sortsutprøving. Behandling: 2 x 5 l/ ha Züssow (MV) 2005-2007 Meravling av knoller (%) i sammenligning med ingen behandling. Kontroll (= 100 %) 20 16 15,4 16 16,4 18,9 12 8 10,9 12 4 0 Middelverdi av 33 sorter Albatros Westamyl Komoran Kuras Quadriga
Bladgjødsling med YaraVita Solatrel, tidlig og sein, 2 P-mengder i grunngjødsling, 2,5 kg og 3,5 kg/daa 5550 5500 5450 5400 5350 5300 5250 5200 5150 Middel av 5 felt 2011-2012 Avling kg/daa, knoller >60 mm
Manganmangel i potet 50-70 ml Mantrac Pro pr. daa, i de 3-4 første tørråtesprøytingene med Mn-frie midler. Manganmangel i potet. Manganmangel forekommer ofte flekkvis i åkeren, særlig på lettere jordarter og høye ph-verdier. Symptomene ses som lysegrønne blad med små mørkebrune prikker, spesielt på undersiden.
Figur 58: Mangan (Mn) og avling Storbritania Avling (ton/ha) 70 65 60 55 50 Kontroll 9 kg/ha Mantrac Pro Ref : Yara Phosyn, 1997
Figur 59: Mangan (Mn) og tørrstoffprosent (TS) Storbritania 24.5 TS (%) 23.5 22.5 21.5 Kontroll 8 kg/ha Mantrac Ref : Yara Phosyn, 1997 Mean of 2 trials
Sinkmangel i potet Bladgjødsling med YaraVita Zintrac, 70-100 ml/daa ved høye ph-verdier eller erfaringsmessig sinkmangel på skiftet.
Takk for oppmerksomheten og god våronn! Innovator - Viken 11. August 2015