Kapittel 8 Mishkin En sterk og voksende økonomi krever et velfungerende finansieringssystem for å allokere kapital fra sparere til selskaper og andre som kan investere pengene i gode prosjekter og på denne måten sørge for at investeringsmulighetene utnyttes på en effektiv måte. Aksjemarkedet er ikke den viktigste finansieringskilden for selskapene slik som de fleste tror, men snarere banklån og andre lån etterfulgt av obligasjoner. Dette viser hvor viktig banksystemet er i finansmarkedene og hvorfor reguleringen er såpass sterk. Siden småsparere står ovenfor høye transaksjonskostnader har det også vokst frem finansielle institusjoner i finansmarkedene som samler kapital fra mange individer med litt kapital hver for så å investere pengene på en mer effektiv og billigere måte en hvert individ kunne gjort på egen hånd samtidig som mer kapital åpner muligheten for å lage en diversifisert portefølje. Ett eksempel på en slik institusjon er mutual funds. Asymmetrisk informasjon Asymmetrisk informasjon vil si at man ikke har nok informasjon om motparten i en transaksjon og som gjør at det blir umulig å ta en korrekt avgjørelse. Asymmetrisk informasjon fører til flere problemer som f. eks adverse selection. Dette er ett problem som oppstår før transaksjonen fordi det er asymmetrisk informasjon mellom to parter. Hvis ett selskap eller individ vet at de ikke kommer til å betale tilbake ett lån er, kan de være mer villige til å ta opp store lån. Dette problemet fører til at ærlige individer og selskaper som har god økonomi og betalingsvillighet kanskje ikke får finansiert sine prosjekter, fordi banken ikke er villige til å risikere sin utlånskapital. Moral hazard er en annen situasjon som kan oppstå av asymmetrisk informasjon som innebærer at lånetakere kan være mer risiko-søkende fordi de investerer med andres penger og ikke kan betale tilbake hvis investeringen går dårlig, men samtidig kan ha en høy avkastning hvis det går bra. Ett annet eksempel på moral hazard er ledere i ett selskap. Det kan oppstå en interesse konflikt mellom lederne og aksjonærene i ett selskap hvis lederen ikke tar del i overskuddet på samme måte som aksjonærene. Da kan det være mer interessant for lederen og øke statusen til selskapet fremfor og maksimere overskuddet. Slike problemer bidrar til å gjøre finansieringssystemet mindre effektivt og mer sårbart og fører til lemon problemet. Dvs. at en investor ikke vet om han kjøper en dårlig eller solid verdipapir og er derfor ikke villig til å betale mer enn gjennomsnittsprisen mellom gode og dårlige verdipapirer. Dersom ledelsen i ett selskap vet at økonomien er dårlig og at verdipapirene i selskapet er en dårlig investering vil de være mer enn villige til å godta gjennomsnittsprisen, mens ledelsen i ett godt selskap ikke vil selge siden de vet at selskapet blir undervurdert. Det gjør at verdipapirmarkedet ikke er den viktigste finansieringskilden.
Interesse konflikter I noen tilfeller vil selskaper eller individer tjene på å skjule eller manipulere informasjon. Det er størst sjanse for at dette kan skje når en institusjon eller individ har flere oppgaver og det vært stort fokus på to områder nemlig rådgivning og revisjon samt salgs og analyseavdelingen hos investeringsbanker. Investeringsbanker har to oppgaver, analysere aksjeselskaper og underwrite aksjene ved å selge dem til sine kunder. De har dermed to kundegrupper som har hvert sitt behov. Selskapet vil ha en positiv analyse som gjør salget av aksjene enklere og hente inn mer kapital, mens aksjonærene vil ha en objektiv analyse for å tjene penger på aksjeoppgang. Dette kan føre til interesse konflikt hos investeringsbanken dersom inntektene fra den ene kundegruppen overgår den andre. Finanskriser Store forstyrrelser i finansmarkedene skapes av økende asymmetrisk informasjon og fører til finanskriser. Mishkin oppsumerer fem hovedårsaker til oppstandelsen av finanskriser. Økende renter: Økende usikkerhet Synkende aksjekurser Problemer i banksektoren Problemer ved nedbetaling av statslån Oppgaver 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Eksportoverskuddet var -11,28 % av BNP Offentlig konsum var 525 mill. kr Privat konsum var 5524 mill.kr Bruttoinvesteringene var 2297 kr Bruker ligningen : BNP = I + C + G + (X - Q) BNP = 2297 + 5524 + 525 0,1128(BNP) 1,1128(BNP) = 8346
BNP = 7500 2) Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du i tillegg får følgende data (BNP etter anvendelse, mill. kr, løpende priser): År: 1925 1930 Privat konsu m 4166 3050 Offentl ig konsu m 434 330 Ekspor t 1693 1300 Import 1712 1308 Netto nasjon alprod ukt 4960 3877 Kapital slit 673 500 Bruker samme ligning som i oppgaven over: 1925: 4960 + 673 = I + 4166 + 434 +(1693-1712) 5633 = I + 4581 I = 1052 1930: 3877 + 500 = I + 3050 + 330 + (1300-1308) 4377 = I + 3372 I = 1005 3) Beregn bruttoinvesteringene i 1920, 1925 og 1930 i faste kroner (1914=100), når konsumprisindeksen (KPI) er År: 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 KPI (1914=100) 300 276,2 231 219 238,1 242,9 202,8 185,7 173,8 166,7 159,5
Bruker følgende formel: Bruttoinvestering / KPI i år t / KPI i basisåret(1914) 1920: 2297 / 300/100 = 765,67 MNOK 1925: 1052/242,9/100 = 433,1 MNOK 1930: 1005 / 159,5 / 100 = 630,1 MNOK 4) Hva synes å ha skjedd i løpet av første verdenskrig (1914-18) og den første etterkrigstiden til 1920? Hva sier utviklingen i bruttoinvesteringene deg om økonomien i 1920-årene? Utviklingen i pengemengden (M2) var (løpende kroner): År: 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 M2 5649 5688 5522 5185 5011 4898 4857 4519 4314 4201 Fra 1914 til 1920 opplevde Norge en tredobling av prisene, mens prisutviklingen roer seg ned og synker mot 1930 tallet. M2 har en synkende tendens fra 1920-1930 og bruttoinvesteringene synker etter 1920. Dette viser at Norge er i en nedgangsperiode i etterkrigstiden. 5) Når syntes paripolitikken ( dvs. politikken for å bringe pengeverdien tilbake til sin førkrigsverdi og gullfeste kronen) å starte for alvor? Hvilken betydning kan den utviklingen vi har avdekket ha hatt for banksektoren?