Oppdragsgiver Grunneierne Rapporttype Planprogram Planid 0532_76 Dato 2017-09-19 DETALJREGULERINGSPLAN FOR FELT 5B, BERGERMOEN PARK FORSLAG TIL PLANPROGRAM
FORSLAG TIL PLANPROGRAM 2 (22) FELT 5B, BERGERMOEN PARK. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsnr.: 1350021968 Oppdragsnavn: Felt 5B, Bergermoen park Dokument nr.: Filnavn: Planprogram Bergermoen.docx Revisjon 00 Dato 2017-09-19 Utarbeidet av Line Bjørnstad Grønlie Kontrollert av Ingfrid Lyngstad Godkjent av Ingfrid Lyngstad Beskrivelse Planprogram Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T +47 61 27 05 00 www.ramboll.no
FORSLAG TIL PLANPROGRAM 3 (22) INNHOLD 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. PLANOMRÅDETS BELIGGENHET... 4 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 4 UTREDNINGSPLIKT... 4 FORSLAGSTILLER... 4 PLANENS GEOGRAFISKE AVGRENSNING... 5 DAGENS SITUASJON... 6 BESKRIVELSE AV TILTAKET... 7 8. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET... 8 8.1 Planprosess... 8 8.2 Medvirkning... 8 8.3 Eksisterende planer og overordna føringer... 8 8.3.1 Kommuneplanens arealdel for Jevnaker kommune 2016-2026... 8 8.3.2 Tilgrensende reguleringsplaner... 9 8.3.3 Nasjonale mål og retningslinjer... 10 8.4 Forholdet til annet lovverk... 11 9. ALTERNATIVER... 12 9.1 0-Alternativet... 12 9.2 Andre alternativer... 12 10. METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER... 12 11. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV... 14 11.1 Miljø... 14 11.1.1 Landskap... 14 11.1.2 Kulturminner og kulturmiljø... 14 11.1.3 Naturens mangfold... 16 11.1.4 Forurensning utslipp til luft, vann og grunn... 17 11.1.5 Avrenning / Overvannshåndtering... 17 11.1.6 Grunnforhold... 18 11.1.7 Landbruk... 19 11.2 Samfunn... 19 11.2.1 Friluftsliv og nærmiljø... 19 11.2.2 Transport og trafikk... 20 11.2.3 Barn og unges interesser... 20 11.2.4 Befolkningens helse... 20 11.2.5 Samfunnssikkerhet og beredskap... 21 12. REGULERINGSPLAN... 22 Ramboll
4 (22) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 1. PLANOMRÅDETS BELIGGENHET Planområdet ligger helt nord på Eggemoen i Jevnaker kommune. Like sør vest for området går fylkesgrensa til Buskerud og kommunegrensa til Ringerike kommune. Kistefoss museet ligger sørøst for planområdet, på nedsiden av elveskråningen mot Randselva. Figur 1 Den røde sirkelen på kartet viser tiltakets plassering 2. FORMÅLET MED PLANARBEIDET Formålet med planarbeidet er å lage en reguleringsplan som tilrettelegger for et boligområde med variert småhusbebyggelse, der fokuset er å lage et godt boligområde der en søker å ta vare på vegetasjon og mest mulig av de eksisterende turveiene. 3. UTREDNINGSPLIKT Kommunen har vurdert at planarbeidet faller inn under planer som alltid skal konsekvensutredes jfr. forskrift om konsekvensutredninger (av 22.06.2017) 6 b) jf. vedlegg I pkt.25. Området ligger inne i kommuneplanens arealdel, men er er ikke konskvensutredet tidligere. Planprogrammet skal være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet og beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets konsekvenser for miljø og samfunn. Det skal også angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. 4. FORSLAGSTILLER Det er grunneierne som er forslagstiller for reguleringsplanen. Grunneierne på gnr/bnr 150/6 er Sven Anders Bjørnstad, Karl Erik Bjørnstad, Ole Johan Bjørnstad, Karl Ivar Blyberg og Berthe Astrid Blyberg.
FORSLAG TIL PLANPROGRAM 5 (22) 5. PLANENS GEOGRAFISKE AVGRENSNING Planområdet dekker et areal på ca. 160 daa. Området grenser inntil eksiterende boligområde i nord og vest om mot elveskråningen ned mot Kistefoss i sør. I øst er planområdet lagt inntill område 3N og 8B i kommuneplanens arealdel. Figur 2 Kartet viser planområdets avgrensning.
6 (22) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 6. DAGENS SITUASJON Planområdet er i dag et mye brukt turområde. Det er flere turstier som ligger i ytterkanten og på tvers av planområdet. Store deler av området har lysåpen skjøttet furuskog med frodig marksjikt av bærlyng. Mot forsenkninger og mot sørøst er det økt innslag av gran og ulike lauvtrær. Her finner vi også lysninger der marksjiktet har engvegetasjon med bregner og urter, bl.a. liljekonvall. Det ligger en gapahuk og sitteplass på en av lysningene. Figur 3 Bilder fra planområdet
FORSLAG TIL PLANPROGRAM 7 (22) Figur 4 Plangrense på ortofoto 1 7. BESKRIVELSE AV TILTAKET Innenfor planområdet skal det tilrettelegges for utbygging av variert småhusbebyggelse med gode bokvaliteter. Området har ingen kraftige terrengsprang, men ligger tilgrenset en kraftig ravine ned mot Randselva. Husenes struktur og vegsystem vil være viktig for å bygge opp kvalitativt gode bomiljøer. Bevaring av grønstruktur med turveiforbindelser vil være et viktig overordna grep i utviklingen av bebyggelsens struktur. Den flate furumoen har lite utsyn i dag. Organisering av bebyggelsen blir derfor et viktig virkemiddel for å tilføre nye romlige kvaliteter i området. Solvendte uteplasser og tilgang til grønnstrukturen fra den ene siden av huset kan videre være et premiss for bebyggelsens struktur. God samordning av adkomst, parkering og fellesfunksjoner kan bidra til å gi området et grønt og hyggelig preg. Sammenhengende grønnstruktur kan kombineres med lokal overvannshåndtering. Det skal tas utgangspunkt i geotekniske forhold når faresonen mot elveskråningen fastsettes. Planarbeidet vil jobbe for å beholde mest mulig av turstiene i planområdet og det er derfor også viktig at sammenhengen videre mot friluftsområdene videre sør og vest på Eggemoen også opprettholdes i forbindelse med andre plan- og utbygningsarbeider. 1 Ortofoto fra www.norgeibilder.no
8 (22) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 8. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 8.1 Planprosess Det legges opp til følgende planprosess med ønsket fremdrift: Oppstartsmøte Utarbeidelse av planprogram Varsel om oppstart og utlegging av forslag til planprogram til offentlig ettersyn Vedtak av planprogram Utarbeidelse av planmateriale 1.gangs behandling i Formannskapet i Jevnaker kommune Offentlig ettersyn av planforslaget 2.gangs behandling i Formannskapet i Jevnaker kommune Sluttbehandling i kommunestyret i Jevnaker kommune 2017 2018 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal 1.kvartal 7.juni 8.2 Medvirkning I denne planen er plan- og bygningslovens bestemmelser om medvirkning planlagt oppfyllt gjennom planprosessen med høringsperiodene (offentlig ettersyn), varsling med brev til de mest berørte parter og annonsering for allmennheten, og ved behandlingen av planen. 8.3 Eksisterende planer og overordna føringer 8.3.1 Kommuneplanens arealdel for Jevnaker kommune 2016-2026 Planområdet ligger i gjeldende kommuneplanens arealdel (2016-2026) som boligområde. Det er krav om reguleringsplan før utbygging, jf. bestemmelsenes 2.1.1.
FORSLAG TIL PLANPROGRAM 9 (22) Figur 5 Utsnitt kommuneplanens arealdel 8.3.2 Tilgrensende reguleringsplaner Det er to gjeldende reguleringsplaner som grenser inntil planområdet: - Bergermotunet vedtatt 16.06.2011 - Detaljregulering Kistefoss vedtatt 22.06.2017 (Jevnaker) og 29.06.2017 (Ringerike). Sørvest for planområdet ligger Detaljreguleringsplan for E16 Eggemoen Olum. Planen regulerer ny trase for E16 og krysser Bergermoen og Randselva ca 250 meter sør for planområdet.
10 (22) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Figur 6 Utsnitt fra InnlandsGIS 2 som viser reguleringsplaner som er digitalisert 8.3.3 Nasjonale mål og retningslinjer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (Kommunal og moderniseringsdepartementet, vedtatt 12.juni 2015) har tre punkter som er spesielt relevante for denne planen: Den regionale og kommunale planleggingen legger til rette for tilstrekkelig og variert boligbygging, lokalisert ut fra hensynet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Kommunene sikrer trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljøer, frie for skadelig støy og luftforurensning. Kommunene tar vare på naturverdiene og legger til rette for fysisk aktivitet og trivsel for hele befolkningen ved å sikre sammenhengende grønne strukturer, åpne vannveier og nær tilgang til områder for lek, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv. To retningslinjer er spesielt aktuelle for planarbeidet: Barn og unges interesser i planlegging, Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, jf. rundskriv T-2/08 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26.september 2014). «Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og 2 open.innlandsgis.no
FORSLAG TIL PLANPROGRAM 11 (22) miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene.» Planforslaget skal også ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder folkehelse, risikoog sårbarhet og utbygging godt tilpasset landskapet. 8.4 Forholdet til annet lovverk Plan- og bygningsloven Det blir utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser blant annet basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Reguleringsplanen vil gi bestemmelser om bruken av områdene, byggegrenser, byggehøyder, utnytting og andre relevante bestemmelser. Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Tiltaket skal vurderes ut fra naturmangfoldloven av 19. juni 2009 7 og 8-12. Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 blir ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdraget i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven. Folkehelseloven Tiltaket skal belyses ut fra Folkehelseloven kap 3 om miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av konsekvensutredningen i så fall vil informere forslagsstiller om dette.
12 (22) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 9. ALTERNATIVER 9.1 0-Alternativet 0-alternativet er at planområdet blir liggende som i dag, som et skogsområde med turstier. Hvilke konsekvenser 0-alternativet vil få, vil bli utredet gjennom konsekvensutredningen. Forslaget til reguleringsplan vil for alle utredingstema bli vurdert opp mot 0-alternativet. 0-alternativets konsekvenser for miljø og samfunn vil bli beskrevet. Det vil si konsekvenser for landskapet, konsekvenser for omgivelsene og samfunnsmessige konsekvenser. 9.2 Andre alternativer Området er avsatt i kommuneplanens arealdel og det antas derfor ikke med aktuelt å vurdere andre alternative lokaliseringer av boligområdet på dette plannivået. 10. METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle kun et hovedalternativ. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet. Det vil i konsekvensutredningen bli benyttet en forenklet metodikk, for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, med utgangspunkt i håndbok V712 fra Statens vegvesen. Utredningen av ikke-prissatte konsekvenser skal bygge på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger håndbok V712: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Verdi angis på en tredelt skala liten, middels og stor verdi. Det er utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innenfor hvert fagtema. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte utbyggingsalternativet medfører for de enkelte fagtema. Omfang angis på en fem delt skala fra stort negativ middels negativt omfang lite/intet - middels positivt stort positivt Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og omfang. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ Konsekvensskalaen er glidende. Etter at verdi og omfang av hvert miljø er bestemt, blir konsekvensen fastlagt ved bruk av matrisen som er vist på figuren. Konsekvensen er et uttrykk for om tiltaket medfører fordeler eller ulemper i forhold til referansesituasjonen. Konsekvensene angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----).
FORSLAG TIL PLANPROGRAM 13 (22) Figur 7 Konsekvensvifte viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang. (Fra SVV sin V712)
14 (22) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 11. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal planprogrammet beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets eventuelle konsekvenser for miljø og samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Nedenfor følger en oversikt over relevante problemstillinger, kjent kunnskap og en vurdering av utredningsbehov knyttet til uttak av masser. Dette gjelder innenfor planområdet, men også i tiltakets influensområde. Avbøtende tiltak blir vurdert gjennom konsekvensutredningen. 11.1 Miljø 11.1.1 Landskap Området ligger helt nord på den store furumoen Eggemoen, og avgrenses mot øst av den bratte elveskråningen mot Randselva, og mot nord av boligfeltet Furumoen. Området har særegen og verdifull skog. Den flate furumoen med lite terrengformer gir lite utsyn og det er derfor skogen i seg selv som oppleves som områdets store kvalitet i dag. Landskapet innenfor plangrensa vil være i kontinuerlig endring i årene fremover etter som området bygges ut. Området ligger godt skjermet i fjernvirkning, slik at utbyggingen vil i hovedsak kun medføre konsekvenser for landskapsbildet innenfor selve uttaksområdet. et vil først og fremst være internt i planområdet og til de omkringliggende omgivelsene. Det gis en beskrivelse av boligområdet i terrenget, lages en illustrasjonsplan med tilhørende profiler, som viser hvordan boligene blir liggende i forhold til omkringliggende omgivelser. Det blir også utarbeidet en fysisk arbeidsmodell som brukes for å utforme området og finne riktig organisering av infrastruktur og bebyggelse samt finne riktig bygningstypologi. Viktige temaer for landskapet vil også være utnyttelsesgrad og byggehøyder. Metodebeskrivelse Håndbok 140. «Metode for landskapsanalyse i kommuneplan» (DN/RA 2011) vil bli benyttet så langt denne passer. 11.1.2 Kulturminner og kulturmiljø Så langt forslagsstiller kjenner til kommer planområdet ikke i berøring med automatisk fredede kulturminner eller nyere tids kulturminner. Det er registert et kullfremstillingsanlegg nordvest for planområdet og flere kulturminner inne på området for Kistefoss. Kistefoss museet ligger nede ved Randselva nedenfor planområdet, den gamle industribebyggelsen er regulert til bevaring gjennom detaljreguleringsplan for Kistefoss.
FORSLAG TIL PLANPROGRAM 15 (22) Figur 8 Utsnitt fra Riksantikvarens Askeladden 3 som viser registrerte automatisk fredete kulturminner Oppland Fylkeskommunes Kulturarvenhet har gjort en forhåndsvurdering av potensiale for kulturminner i området og har avdekket noen mulig uregistrerte kulturminner innenfor planområdet. Kulturminnene utgjør trolig groper, enten i form av kullgroper for framstilling av trekull eller fangstgroper i tilknytning til jakt/fangst. En kulturminneregistrering vil verifiserte/avkrefte om dette er automatisk fredete kulturminner, og eventuelt avdekke andre. For eventuelle automatisk fredete kulturminner som vil bli berørt av inngrepet i området vil det bli vurdert om det skal søkes om dispensasjon etter kulturminnelovens 8, 4.ledd. Oppland fylkeskommune har vurdert at det er behov for å gjennomføre en kulturminneregistrering. Temaet vil bli utredet i konsekvensutredningen og rapport fra kulturminneregistreringen vil bli vedlagt konsekvensutredningen. Metodebeskrivelse Oppland Fylkeskommune oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. 3 https://askeladden.ra.no
16 (22) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 11.1.3 Naturens mangfold I Miljødirektoratets Naturbase er det to registreringer innenfor planområdet. Ytterkanten av et område registrert som svært viktig naturtypen sandfuruskog og en registrering av ansvarsarten gråtrost. Øst i planområdet mot eksisterende boliger på Furumoen er det en dødisgrop. Figur 9 Kart fra Naturbase 4 med planområdets avgrensning. Tiltaket vil få konsekvenser for faunaen i området gjennom direkte arealbeslag. Området og tiltaket er vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni 2009 7 og 8-12. Det vurderes at kunnskapsgrunnlaget er tilfredsstillende og at tiltaket ikke vil gi vesentlig skade for arter, naturmiljøet eller økosystemet. Det anses som ikke nødvendig med utredning av temaet, det vil bli omtalt i konsekvensutredningen. 4 http://kart.naturbase.no/
FORSLAG TIL PLANPROGRAM 17 (22) 11.1.4 Forurensning utslipp til luft, vann og grunn Det er ingen kjent forurensning på området i dag. Mindre deler av planområdet vil bli liggende innenfor gul støysone når ny E16 blir tatt i bruk. Figur 10 Kart fra støyberegningene for ny E16 Eggemoen Olum, reguleringsplan 5 Boligområdet vil ikke bidra til forurensning. Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen, da spesielt forholdet til støy fra E16. 11.1.5 Avrenning / Overvannshåndtering Området er en skogkledd furumo med svært god drenering i grusmasser. Løsmassene i området er en breelvavsetning. Utbyggingen av boligområde vil gi flere tette flater som gir mer overvann og behov for en overvannshåndtering. 5 Statens vegvesen/multiconsult: Støyberegninger ny E16 datert 2014.02.19
18 (22) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Siden området er ligger på en grusrygg vil det meste av avrenningen og overvannet raskt dreneres til grunnen. Det anses derfor ikke som nødvendig med en utredning, men temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen og beregnede flomveier fra Innlandsgis vil bli presentert. 11.1.6 Grunnforhold Planområdet er en furumo som ligger med en bratt skråning ned mot Randselva. Skråningen er registrert som aktsomhetsområde har jord- og flomskred, steinsprang og snøskred. Figur 11 Kart med aktsomhetsområde for jord- og flomskred, steinsprang og snøskred 6 Skråningen kan rase ut, hvis en ikke tar forhåndsregler kan det skade mennesker og bebyggelse. Det gjøres en geoteknisk vurdering av skråningen, basert på kjent kunnskap, som gir en faresone for ras- og skred. Denne legges inn i reguleringsplanen. Metodebeskrivelse Baseres på kjent kunnskap og tidligere undersøkelser av skråningen. 6 http://open.innlandsgis.no/
FORSLAG TIL PLANPROGRAM 19 (22) 11.1.7 Landbruk Det er skogbruksdrift innenfor planområdet. Området for skogbruk vil bli noe mindre. Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen og arealregnskap presenteres. 11.2 Samfunn 11.2.1 Friluftsliv og nærmiljø Området er et mye brukt skogsområde med fine turstier som henger sammen med skogsområdene på Eggemoen. Figur 12 Kart over området som viser eksisterende turstier Tiltaket er i direkte berøring med områder som benyttes til friluftsliv, som nærturområde. Det ønskes opprettholdt områdets funksjon som nærturområde gjennom planarbeidet. Det anses som nødvendig å utrede tiltakets påvirkning på friluftsliv og nærmiljø. Temaet vil bli behandlet i konsekvensutredningen.
20 (22) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Metodebeskrivelse DN-Håndbok 18-2001 og kjent kunnskap. 11.2.2 Transport og trafikk Hovedadkomst til området i dag er fra adkomsten til boligområdet Bergermotunet. For gående og syklende også fra boligområdene rundt og langs sti fra Eggemoen. Adkomsten fra Samsmovegen som er tenkt videreført inn i planområdet er regulert med gang/sykkelveg, men den er pr. i dag ikke bygd. Planen vil regulere et nytt vegnett internt i planområdet som knytter seg til adkomsten til Bergermotunet. Planen vil gi økt trafikk ut i Samsmovegen og ut på dagens E16 ved bensinstasjonen. Transport og trafikk vil bli omtalt i konsekvensutredningen, og utredet etter innspill fra Statens vegvesen og Jevnaker kommune. Hensynet til trafikksikkerhet vil bli vektlagt. Metodebeskrivelse SVV håndbok N100 11.2.3 Barn og unges interesser Selve planområdet er benyttet av barn og unge som leke- og turområde. Dette ser vi spor av blant annet med gapahuken som ligger sentralplassert i området og som bl.a. benyttes av barnehagen nord for planområdet. Skogsområdet vil ikke kunne brukes likt som i dag ved en utbygging, men stinettet skal opprettholdes i størst mulig grad. Det vil også bli avsatt grøntdrag internt i området og mot eksisterende boliger på Furumoen og mot elveskråningen. Det må gjøres en vurdering av tiltakets konsekvenser for barn og unges bruk av området i dag og behovet for å evt. tilrettelegge andre områder. Metodebeskrivelse Baseres på kjent kunnskap. 11.2.4 Befolkningens helse Området er benyttet som turområde og derfor av betydning for folkehelsen som et nærturområde. Ved at det ønskes opprettholdt det meste av stier i området til ikke virkningene for befolkningens helse være store. Det vil fortsatt være et stinett i området.
FORSLAG TIL PLANPROGRAM 21 (22) Det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredninger for temaet. 11.2.5 Samfunnssikkerhet og beredskap Ingen virksomhet innenfor området i dag som har betydning for samfunnssikkerhet og beredskap. Men elveskråningen i ytterkant av planområdet er registerert som aktsomhetsområde for ras og skred, jf. kap. 11.1.6 Grunnforhold. Området er registert med særlig høy aktsomhet for radon. Utbyggingen av boligområde vil gi endret situasjon for samfunnsikkerhet og beredskap. I forbindelse med konsekvensutredningen vil det bli utarbeidet en analyse for risiko og sårbarhet. ROS-analysen vil ligge som vedlegg til planbeskrivelse med konsekvensutredning. Metodebeskrivelse DSB Veileder «Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Metode for risiko- og sårbarhetsanalyse i planleggingen»
22 (22) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 12. REGULERINGSPLAN Det vil bli utarbeidet reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Området foreslås regulert til følgende formål; Bebyggelse og anleggsformål: Boligbebyggelse Lekeplass Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg Gang/sykkelveg Annen veggrunn grøntareal Grønnstruktur: Naturområde Felles og offentlig friområder Turveg Hensynssone: Faresone ras- og skredfare Faresone høgspenningsanlegg Andre nærliggende formål kan også bli aktuelle.