MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 3 2005 39. ÅRGANG uristkontakt Jurister og nye politiroller: Hvem får hovedrollen? Utvikling av de ansatte: Må ta mest ansvar selv Kommer svenskene? Jus over disk Lønnsstatistikk 2004: Fortsatt fetest i privat sektor
REISESTIPEND TIL DET 37. NORDISK JURISTMØTE REYKJAVIK 18. 20. AUGUST 2005 De nordiske juristmøter ble stiftet i 1872 i København. Bakgrunnen for initiativet var ideen om meningsbrytninger mellom nordiske dommere, rettsvitenskapsfolk, forvaltningsjurister og advokater. Møtene går på omgang og holdes hvert tredje år i et av de nordiske hovedsteder. Språket er nordisk. Deltakerantallet på møtene har gjennom de senere tiår vært om lag 1000-1200. Emnene som behandles spenner over hele det juridiske fagområdet, eller som det heter i vedtektene: rätts- och lagstiftningsfrågor, som äro av vikt för de nordiska rikena. Hvert av de nordiske land har et eget lokalstyre. Lokalstyret står ansvarlig for gjennomføringen av møtet i sitt land hvert 15. år. Det norske lokalstyret til De nordiske juristmøter deler ut 30 reisestipender á inntil kr. 10.000 for deltakelse i årets nordiske juristmøte i Reykjavik. Stipendet er forbeholdt yngre jurister som er ansatt i offentlig virksomhet. Jurister født i 1970 eller senere kan søke. Informasjon om møtet og møteprogrammet finnes på www.congress.is/njm2005. I søknaden skal navn, fødselsår, arbeidsgiver og kontaktinfo oppgis. Utbetaling skjer via nettbank slik at bankkontonummer må oppgis. Det vil ved avgjørelse om tildeling bli lagt vekt på å oppnå spredt representasjon fra hele landet. Søknader må være innkommet til lokalstyret med e-post, faks eller postombæring senest fredag den 15. april. Søknad sendes: eileen.andersen@wiersholm.no eller De nordiske Juristmøter, c/o Eileen Andersen, adv. firma Wiersholm, Mellbye & Bech, Postboks 1400 Vika, 0115 Oslo, telefaks 210 210 01
Juristkontakt 3/05 6 Jus over disk? Det svenske Fonus-konsernet driver rettshjelp over disk som supplement til gravferdstjenester. Kommer de til Norge? 5 6 10 NJ-kommentaren: Lønnsoppgjøret Selger kister, gravstener og juridiske tjenester: Jus over disk til trøst Siden sist 28 Eget ansvar? Utvikling av de ansatte, faglig og som medarbeidere er det den ansattes eget ansvar? Eller må lederen ta ansvaret? 16 20 22 27 Bonus, lønn og rettsikkerhet: Bonussystem i staten vekker oppsikt Bedre enn å kjøre pizza Riktig jobb gir jobb Politirollen og nye metoder: Hovedroller, politiroller og biroller Ny stilling eller adresse? Annonseinformasjon 28 Juristkontakts lederskole: Utvikling av medarbeiderne: Mer enn bare kurs 22 Hovedrolle? Justisdepartementet lager stortingsmelding om den nye politirollen. Og foreslår nye rammer for politimetoder. Men hvem får hovedrollen? 31 32 36 Studieopphold i utlandet: Etterlyser utsyn ved utreise Sivilombudsmannen: Taushetsplikt etter dødsfall i rusinstitusjon: «Begrunnet tvil» om fylkesmannens vurdering av innsynsspørsmålet Rettshjelpsprosjekt truet: Gatejuristen mangler penger 32 Innsynsrett? Et foreldrepar ble nektet innsyn i behandlingen etter datterens overdosedødsfall. Sivilombudsmannen tvilte på begrunnelsen. 38 43 44 Meninger Politiadvokat Sjak R. Haaheim: Politiarrest og andre menneskerettigheter Avdelingsdirektør dr.med. Håkon Aune m.fl: «Påvirket» i veitrafikklovens forstand Journalist Christian Kråkenes: En henrettelse? Høyesterettsadvokat Terje Herrem: Saketing og retterting i HR Forskerne og prestene ut av Akademikerne Bokhyllen 47 Stilling ledig 52 Hva skjer i NJ? 56 Lønnsgap? Jurister i det private tjener mye mer enn kolleger i staten. Mannlige jurister tjener mye mer enn kvinnelige. Kan det kalles et lønnsgap? 55 56 Klart svar Nye retningslinjer for jobbskifte i staten: Karantene kan ikke presses inn i gamle kontrakter Lønnsstatistikk 2004: Fortsatt fetest i privat sektor 72 Jurister 75 What s in it for me?
NORGES JURISTFORBUND Kr 250,- Nicolay Skarning Rettsmøtene skritt for skritt Fremgangsmåten for rettsmøtene i tingretten, vielser og partnerskapsinngåelser Endelig i salg igjen! Nicolay Skarning: Rettsmøtene skritt for skritt Kr 250,-, fritt tilsendt Bestilling hos Oddvar Larsen i Norges Juristforbunds sekretariat: ol@jus.no tlf 22 03 50 53
NJ-kommentaren Lønnsoppgjøret Vi står foran et mellomoppgjør i offentlig sektor, og forhandlingene startes opp i løpet av kort tid. Tradisjonelt begrenses mellomoppgjøret til forhandling om rene lønnstillegg. De øvrige bestemmelsene gjøres det ikke noe med før hovedoppgjøret. Nå har det vist seg at skillet mellom hovedoppgjør og mellomoppgjør ikke alltid er like tydelig. Hvis partene er enige kan man snakke om det meste. Men denne gangen tyder lite på noe annet enn et helt tradisjonelt lønnsoppgjør. Totalrammen vil heller neppe komme som noen stor overraskelse når den etter hvert foreligger. På mange måter kan mellomoppgjøret vi står overfor, karakteriseres som avslutning av en periode preget av forutsigbare og lite dramatiske oppgjør. Hovedoppgjøret 2006 vil ha betydelig mer krutt i seg. Akademikerne vil da på nytt gå inn for omfattende systemendringer, og man vil være villig til å strekke seg langt for å få til dette. Som kjent er offentlig sektor nå todelt mht forhandlingsmodell. I kommunal sektor er forhandlingene fullt ut desentralisert, og det finnes ingen rammer eller begrensninger. I statlig sektor, derimot, videreføres et rigid sentralisert system som fremstår som stadig mer uhensiktsmessig. Det vil i lengden være umulig å operere med to helt ulike system innenfor den samme offentlige sektor. I tillegg vil forslagene om pensjonsreformer og endring av offentlige tjenestepensjoner kunne bidra til å gi oppgjøret en ekstra dimensjon. Før 2006 oppgjøret skal vi også gjennom et valg. Valget vil få betydning for hvilken strategi som velges både mht videre utvikling av offentlig sektor og hvilken modell for lønnsdannelse man ser for seg i fremtiden. Det kan se ut til at de to regjeringsalternativene trekker i ulik retning, uten at de foreløpig er helt tydelige på hva de mener. M en selv om 2006 blir mer spennende, skal vi ikke glemme det oppgjøret vi nå skal inn i. Selv med en moderat ramme er det store midler som skal fordeles. Igjen vil spørsmålet om størrelsen på den lokale potten bli et sentralt tema, og ikke minst hvilken profil man velger å gi de generelle tilleggene. Akademikerne vil arbeide for at en størst mulig andel av midlene legges til lokale forhandlinger. Arbeidsgiversiden ønsker langt på vei en tilsvarende utvikling. Entusiasmen for lokale forhandlinger deles derimot ikke av de øvrige hovedsammenslutningene. Fra dette holdet vil det som vanlig komme krav om betydelige generelle tillegg med utjevnende profil, omfattende justeringer og minimalt til lokale forhandlinger. Det blir spennende å se hvordan disse problemene turneres denne gangen. Vi håper det beste og ønsker forhandlingsledelsen i Akademikerne lykke til med jobben. Vi benytter også anledningen til å sende en tilsvarende lykkeønskning til alle våre tillitsvalgte som skal forhandle på lokalt nivå både i statlig og kommunal sektor. Dere gjør en viktig jobb, og fra sekretariatets side skal vi støtte dere som best vi kan. Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund Juristkontakt 3 2005 5
Selger kister, gravstener og juridiske tjenester: Jus over disk til trøst I Sverige ble det en umiddelbar suksess. I Danmark måtte de stenge da advokatene anmeldte dem til politiet. Men nå får de forandret loven og regner med å åpne kontorer også der. Et begravelsesbyrå driver kjedebutikker med juridiske tjenester som presser priser og provoserer. Står Norge for tur? Av Ole-Martin Gangnes Vi opplever at det er stort udekket behov for juridisk hjelp. På et begravelsesbyrå, plassert i et kjøpesenter i Oslo, sitter Marita Eikenes og snakker om juridiske tjenester. Hun er administrerende direktør i den norske delen av Fonus, et kooperativt konsern med hovedkontor i Sverige og byråer i Norge og Danmark. Konsernet har 700 medarbeidere og en omsetning på 700 millioner. Datterselskapet i Norge eier og driver 17 begravelsesbyråer på Østlandet. Men hva har et begravelsesbyrå med juridiske tjenester å gjøre? Ikke så mye i Norge. I alle fall ikke foreløpig. Vi må til Sverige. Der har Fonus i årevis vært et begravelsesbyrå som også har gitt juridisk rådgivning i forbindelse med dødsfall. For fire år siden lanserte byrået imidlertid et nytt selskap kalt «Familjens Jurist», et navn som signaliserer noe langt mer enn bare død og begravelse. Og selskapet tok raskt markedsandeler fra advokatene. Stikkord er pris og tilgjengelighet. Juridiske tjenester leveres over disk. Snart regner de med å være på plass også i Danmark. Men eventuelle planer for Norge vil ikke Eikenes si noe om. Stort marked for jusråd Det dreier seg om en kjede av juridiske butikker hvor en kan gå rett inn fra gaten og få juridisk rådgivning. Og det til en lavere pris enn det som hadde vært vanlig. I tillegg tilbys juridisk hjelp gjennom de ordinære kontorene til begravelsesbyrået. Den første juridiske butikken ble etablert i Göteborg. Det ble veldig raskt en suksess. I dag er det 200 ansatte i den juridiske delen av konsernet. De 5 butikkene og 54 Fonus-kontorene påtar seg 24.000 oppdrag i året Dette er en helt annen form for juridisk tjenesteyting. Noe som var helt nytt i Sverige den gang. I begynnelsen dreide det seg om enklere familiejuss, men i dag er feltet mye bredere, forteller Marita Eikenes til Juristkontakt. I begynnelsen dreide det seg om enklere familiejuss, men i dag er feltet mye bredere, forteller Marita Eikenes om erfaringene fra Sverige. (foto: Ole-Martin Gangnes). 6 Juristkontakt 3 2005
Familjens Jurist driver en rekke juridiske butikker over hele Sverige. Dette var noe helt nytt da den første avdelingen åpnet i Göteborg for fire år siden. Konsernets jusskonsept er ganske nytt, men begravelsesbyrået Fonus har holdt på i 60 år. Det kooperative foretaket begynte som et alternativ til private virksomheter. I dag er vi eid av tre tusen organisasjoner, og overskuddet genereres til vekst og tilskudd, forklarer Eikenes. I Sverige har det alltid vært tradisjon for å bruke juridisk bistand i forbindelse med et dødsfall. Systemet er nemlig ikke det samme som i Norge, med privat skifte osv. Men behovet for juridisk bistand også på andre måter har bare økt med årene. Den utviklingen er den samme også her i Norge. Familiekonstellasjonene er helt andre, og det er f.eks. ikke alltid like selvfølgelig hvem som er de «etterlatte». Det har dukket opp en del kompliserte juridiske spørsmål etter hvert, sier Eikenes. Dette var altså bakgrunnen da selskapet bestemte seg for å starte «Familjens Jurist». Antakelsen var at markedet for juridisk rådgivning var langt større enn det som var dekket med nødvendig hjelp. Noe av det nye den gangen var måten de juridiske butikkene ble markedsført på. På busser og t-baner kunne man lese store plakater med tekst som gikk rett på sak. Det var en veldig direkte markedsføring som viste til helt konkrete problemstillinger. For to år siden skulle man åpne tilsvarende butikker i Danmark. Men der ble nettopp markedsføringen et problem. Ikke lovlig å fortelle om det Da man forsøkte å lansere «Familjens Jurist» i Danmark, ble man stoppet av en lov fra 1943. Det dreide seg om den såkalte vinkelskriverloven, en lov som skal beskytte borgerne mot juridiske kvakksalvere. Loven sier bl.a. at det er forbudt å annonsere for juridiske tjenester hvis du ikke er advokat. Det skapte problemer for juristene i Fonus. Danske advokater politianmeldte det nye selskapet for å annonsere. Virksomheten var ikke forbudt; det var bare ikke lovlig å fortelle folk om det, sier Marita Eikenes. Man hadde lokaler og ansatte. Men det ble veldig vanskelig å drive et konsept Juristkontakt 3 2005 7
man ikke kunne annonsere for. Dermed måtte man legge ned før man kom i gang. Fonus viste til at slike bestemmelser overhodet ikke er nevnt i noen av EUkommisjonens rapporter. Fonus løftet derfor saken opp på ministernivå. En svensk minister ringte til sin danske kollega. Bakteppet var sterke krav til liberalisering i hele Europa. Nå foreligger det et lovforslag som opphever forbudet mot reklame for også andre enn advokater. Fonus regner med å kunne starte opp på nytt. Og går det som i Sverige, vil prisene bli lavere enn det som har vært vanlig for slike tjenester. Prisbildet i Danmark er ugjennomsiktig, og det tyder på at det er gode muligheter, sa konsernsjef Ulf Helsing til det danske DJØF-Bladet i februar. Omsetningen er god. Vi klarer å holde lave priser, bl.a. fordi volumet er stort, sier Eikenes om erfaringene fra Sverige. Om lønnsnivået sier hun at det er «normalt». Det satses også på nett. Dette er et ganske nytt tilbud, der det tilbys juridiske tjenester 24 timer i døgnet. Arbeidsoppgavene kan være mange for juristene i de mange jussbutikkene. Hovedoppgaven er noe vi kaller «midt i livet»-juss. Saker tilknyttet ekteskap, skilsmisse, separasjon, huskjøp, testamente, arv, skifte, adopsjon osv. Men vi beveger oss også inn mot småbedriftsmarkedet, der det er et stort behov, sier Eikenes. Næringsdrivende får råd om avtalerett, kjøp, skatt osv. Hun er ikke redd for å konkurrere på kvalitet. Vi driver kvalitativt godt. Vi er gode på spisskompetanse og vet når vi eventuelt må innhente andre spesialister. Men de som jobber disse stedene, er dyktige mennesker. Det ansettes relativt yngre personer som helt klart kunne fått jobb i et tradisjonelt advokatfirma. Jeg spurte en av dem, med en veldig god eksamen, hvorfor hun hadde valgt å jobbe i Familjens Jurist. Hun svarte at «det forventes så stor dedikasjon til jobben slike steder. Jeg vil ha et liv også utenom jobben», svarte hun, forteller Eikenes. Det tilbys standardpriser på oppdragene. Men også timeprisene er lavere enn det som har vært vanlig i Sverige. Man skal vite sluttsummen på det man har bestilt, sier Marita Eikenes. Advokater peker på uavhengighet I Norge er det regler om eierskap som har hindret aktører som Fonus. Den som tilbyr juridiske tjenester, skal selv være med på eiersiden. Dette ble behandlet i utvalget som så på konkurranseforhold i den norske advokatbransjen, et utvalg som ble splittet mellom advokatene og de andre medlemmene. Men siden den gang har mye skjedd, også med synet på det såkalte advokatmonopolet. Konseptet går ut på å skape nærhet og avdramatisere jussen. Folk skal føle at det er behagelig å få juridisk rådgivning, sier Stefan Liljeskog, juridisk sjef i Fonus til DJØF-Bladet. Marita Eikenes mener behovet finnes også i Norge. Kundemessig sett burde vi nok ha vært her. Vi opplever at det er et stort udekket behov for juridisk hjelp. Til tross for stor advokattetthet i Norge er det avdekket behov for juridiske tjenester på flere områder. I Sverige har advokattradisjonene vært andre. Landet har færre advokater enn i Norge. Det til tross for at landet er større. Juridisk rådgivning fra jurister uten advokatbevilling har ikke virket fremmed. Antakelsen var at markedet for juridisk rådgivning var langt større enn det som var dekket med nødvendig hjelp. Det viste seg å stemme. (illustrasjonsfoto: Pang Pang). I Sverige har det vært tradisjon for å bruke juridisk bistand i forbindelse med et dødsfall. Men behovet for juridisk hjelp har stadig økt. (ill.foto: Pang Pang). 8 Juristkontakt 3 2005
Det var en liten gruppe prester som dro i gang Fonus i 1945. De hadde sett at det var behov for å hjelpe mennesker som befant seg i en sårbar situasjon etter dødsfall i familien. Juss var det siste pårørende ville tenke på, selv om det ofte var nødvendig. Dermed vokste tilbudet om juridisk hjelp i forbindelse med dødsfall fram. Siden den gang har det bare vokst. I dag har firmaet tre tusen eiere, med svenske LO som den største med tretti prosent. Resten eies av pensjonistforeninger og en rekke kooperative organisasjoner. I Norge er Fonus kun et begravelsesbyrå. Det gjenstår å se om selskapet vil utfordre norske regler om eierskap. Vi registrerer at det generelle synet på advokatmonopol er i endring. Det er også krav til tilnærming til EU, sier Marita Eikenes. Da Fonus kom til Danmark, ble det altså bråk. Men stadig flere bastioner faller. Prosessmonopolet kan være på vei bort både i Norge og Danmark. I Sverige eksisterer det ikke noe monopol for advokater. Erfaringene viser at en rekke rådgivere melder seg på banen når markedet åpner seg. I Sverige er det flere aktører i tillegg til Fonus. Advokatene selv peker på at de har et sterkt kort på hånden: Uavhengighet. Hva skjer hvis man gir råd til to motparter? Vi har etisk regelverk på samme linje som advokatene, sier Eikenes. Fonus kommer på Norges Juristforbunds årskonferanse i Gamle Logen i Oslo tirsdag 19. april kl 10.00-15.00. Her vil konsernet bl.a. fortelle om konseptet «Familiens Jurist» og hvordan de ser på sin rolle i rettshjelpsmarkedet. Etterpåmelding til årskonferansen (fri adgang) sendes e-post aw@jus.no. Sterke krav til liberalisering i Europa Da danske advokater forsøkte å stanse «Familiens Jurist», trakk Fonus fram en på EU-rapport som peker på at konkurransen innen liberale yrker er hindret av flere begrensende regler. Danske advokater pekte på den såkalte vinkelskriverloven da svenskene kom på banen med store annonser og lav timepris. Rettssikkerheten for borgerne kan være i fare hvis andre ikke-uavhengige aktører får stadig større innpass, mener de. Men samtidig er det vanskelig å motsette seg de sterke kravene til liberalisering som går gjennom Europa. Det var i fjor EU-kommisjonen, i den såkalte Monti-rapporten, gjorde det klart at konkurransen innen liberale yrker var hindret i mange land. Investorens interesser Det er nettopp Monti-rapporten Fonus trekker fram i saken om vinkelskriverloven. Rapporten handler om konkurranseforholdene for tjenesteytere, også advokater. EU-kommisjonen oppfordrer i rapporten medlemsstatene til å reformere eller fjerne konkurransebegrensende reguleringer. Unntaket er hvis begrensningene kan begrunnes i tungtveiende hensyn. I Norge vil en aktør som Fonus kunne få problemer på grunn av forbud mot eksterne eiere. I NOUen «Rett til rett» går utvalgets flertall inn for at eksterne ikke skal kunne ha eierinteresser. Begrunnelsen er «at advokaters uavhengige stilling blir svekket, og styrt av investorenes interesser», hvis andre enn partnerne slipper til på eiersiden. Et mindretall i utvalget mener på sin side at eierbegrensningene stikker kjepper i hjulene for konkurransen og ønsker å åpne for dette til en viss grad. Bred krets av eiere Men hva med investorenes interesser i et selskap av typen Fonus? I forbindelse med etableringen i Danmark uttalte Fonus konsernsjef Ulf Helsing at konsernet ser på seg selv som en folkebevegelse. Det ønsker vi å bli i Danmark også, hvor vi inviterer en bred krets av organisasjoner og foreninger til å bli medeiere. I Norge befinner justisminister Odd Einar Dørum seg i tenkeboksen med hensyn til advokatrollen, prosessmonopol osv. To utvalgsrapporter har kommet på Dørums bord: Tvistemålsutvalget og Advokatkonkurranseutvalget har lansert flere forslag til forandringer. I tillegg har Advokatforeningen selv foreslått at prosessmonopolet skal falle. Juristkontakt 3 2005 9
Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff eg@jus.no Redaktør: Jan Lindgren jl@jus.no Frilans journalist: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Tjente 3,5 mill på en halvtime En tysk advokat tjente over 3,5 millioner kroner på en halvtimes jobb. Det var advokat Juergen Graefe som tjente summen etter å ha sendt et standard klagebrev til tyske skattemyndigheter på vegne av en klient. Klagen ble tatt til følge, og advokaten kunne i henhold til tysk lov beregne salæret etter hvor stor skattereduksjonen ble for klienten. Det er skattemyndighetene som må betale regningen. Klienten besøkte likningskontoret for å få satt opp skatten noe. På forventet inntekt fylte han inn 1700 euro. Det ble registrert i datasystemet som 1.100.017.000 euro. Skattereduksjonen etter klagen ble dermed gigantisk, og advokatens salær likeså. Salæret er stadfestet av en domstol, skriver nyhetsbyrået Ananova. Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 5. april 2005 Forsidefoto: Stein J. Bjørge/Aftenposten Plata-aksjon gir feil fokus Aksjonen mot narkomiljøet på Plata i Oslo bygget på feilaktig informasjon fra politiet, sier forskerne Willy Pedersen og Sveinung Sandberg til Aftenposten. Politiet gikk ut med at 537 unge ble «hentet» fra miljøet på Plata. Men ifølge forskerne ble personene ikke bare påtruffet ved Plata, men også i andre deler av sentrum. Anslag viser at bare 20 hendelser kan knyttes til rekruttering av mindreårige, hevder forskerne. De mener aksjonen har uheldige konsekvenser. Slike aksjoner trekker lett fokus bort fra de stedene rekrutteringen virkelig skjer, mener de. FN-topp måtte gå Nederlandske Ruud Lubbers besluttet å trekke seg som sjef for FNs flyktningsekretariat UNHCR etter anklager om sextrakkasering. 65 åringen begynte som flyktningkommissær i 2001. Sexanklagene kom fra en kvinnelig ansatt i fjor, men FN-sjef Kofi Annan lot da være å sette i gang undersøkelser. Det interne kontrollorganet OIOS anbefalte at det ble truffet «nødvendige tiltak», uten at noe skjedde. Men nylig publiserte den britiske avisen The Independent detaljer fra kvinnens anklager. Da ble Annan tvunget til å konsultere jurister som kom fram til at saken kunne rulle videre rent juridisk. USAs høyesterett omgjør dødsstraff USAs høyesterett har vedtatt at henrettelse av personer som begikk forbrytelsen da de var under 18 år, er i strid med landets forfatning. Dermed ble 72 menn nylig sluppet ut fra «deathrow» i 20 amerikanske stater. Alle har automatisk fått omgjort dødsdommene til livsvarig fengsel. Vi oppfatter avgjørelsen som en viktig seier og et gjennombrudd mot dødsstraff generelt, sier fungerende generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International Norge til NTB. Det er spesielt gledelig at høyesterett slår fast at det nå er konsensus i det amerikanske samfunn mot å dømme mindreårige til døden, sier Egenæs.
Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Siden sist Etterlyser jurister ved innkjøp Lokalpolitikere i Follo-regionen mener kommunene i distriktet bør opprette et felles innkjøpskontor for offentlige anskaffelser, der det bl.a. skal inngå juridisk ekspertise. Kontoret må bestå av jurister, økonomer og forhandlere. Med andre ord en profesjonell organisasjon som kan det offentlige regelverket som stadig blir mer komplisert, sier høyrepolitiker Lars Henrik Bøhler til Østlandets Blad. Ifølge Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) sto kommunene for over halvparten av bruddene på loven om offentlige anskaffelser som nemnda behandlet i fjor. Sekretariatsleder Robert Myhre i KOFA har uttalt at dersom kommunene kunne spart to prosent ved å følge regelverket, ville dette utgjøre mellom fem og seks milliarder årlig. Voksne barn frykter for arven 40-50 år gamle «barn» kontakter advokat i et forsøk på å stoppe foreldre som har begynt å bruke store penger på seg selv. Eldre nordmenn har nemlig fått øynene opp for at de sitter på en pengebinge; det nedbetalte huset. Nå takker de ja til tilbud fra banker om å låne på huset for å frigjøre hundretusener til forbruk på sine eldre dager, skriver Vårt Land. Svært mange henvender seg nå til oss med spørsmål om de kan stoppe foreldre som har begynt å bruke penger på seg selv. Det kan være at foreldrene er blitt pensjonister og har fått tid og mulighet til oppdage verden, at den ene av foreldrene dør og den gjenlevende får seg ny kjæreste som han legger ut på dyre turer sammen med, eller de legger om til et nytt forbruksmønster, sier advokat Carl Terje Strømberg til avisen. Vil ha turban på svensk politi Politifolk med turban. Det ønsker den svenske integrasjonsministeren Jens Orback. Det synes jeg ville vært hyggelig. Hvorfor skulle det ikke det? Jeg ser ingen problemer så lenge det ikke er til hinder for yrkesutøvelsen, sier han til Expressen. Den svenske politidirektøren sier han vil se på det med positive øyne. Leder av fagforeningen Svensk Polis er litt mer skeptisk. Det er mye som skal avveies. Uniformen må være begripelig for allmennheten, sier han. Advokatene mener gebyrer truer rettssikkerhet På bare to år har statens gebyrinntekter fra rettsvesenet økt med en halv milliard. Tall fra Domstolsadministrasjonen viser at rettsvesenet i 2004 dro inn mer enn 1,5 milliarder kroner i gebyrer, skriver aftenposten.no. Gebyrøkningen har vært så kraftig at det norske rettsvesenet nå går med et solid overskudd. Anders Ryssdal i Advokatforeningen mener domstoler som går med overskudd, er uheldig i en rettstat. Dersom de som ikke kan betale høye rettsgebyrer stenges ute, oppstår det sosial urett, sier han til aftenposten.no. Hemmelige jurister myrdet i Bagdad Hemmelig identitet hjalp ikke. To irakiske jurister ved den spesialdomstolen som etterforsker Saddam Hussein og hans menn, ble skutt og drept da de var på vei til jobb. De skal ha blitt skutt av tre menn i en passerende bil. Det er rundt 400 tjenestemenn ved spesialdomstolen. Hundre av dem er dommere og andre jurister. De har et omfattende sikkerhetsopplegg rundt seg, skriver Göteborgsposten. Navnene deres blir også holdt hemmelig. Krever 6000 jobber ut av Oslo Flytting av statlige etater har bare så vidt begynt, håper Senterpartiet. Partiet ønsker å flytte 6000 statlige arbeidsplasser ut av Oslo. Vi vil flytte 15 prosent av de statlige arbeidsplassene ut av Oslo. Dette utgjør i underkant av 6000 arbeidsplasser. Er dette mye? Mitt svar er nei, sier Sp-leder Åslaug Haga til TV2 Nettavisen. Juristkontakt 3 2005 11
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Spekepølse som advokatmat En senterpartiordfører var nylig i hardt vær etter beskyldninger om at han stod bak både sexsjikanering og trusselbrev. En fredagskveld skal han ha lusket rundt i hagen til en kvinne, med det vitner har trodd var et våpen i hånden. Generalsekretær i Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø, opplyser til VG at det ikke var et våpen mannen gikk rundt med. Det var en stor spekepølse. Pølsa skulle være en gave til den 30-årige kvinnen. Men han fant det hensiktsmessig å forlate eiendommen da han så at fornærmede hadde besøk av andre, forklarer mannens advokat. Det er uklart hva som skjedde med den våpenliknende pølsa. Brysom jusstjerne om hjemfall Eierskap over vannkraftressursene i Norge, med EU som bakteppe, er en het politisk potet. Redaktør Kjell Rønningsbakk i Kraftnytt.no, hevder i et debattinnlegg i Ny Tid at hele flertallssynet i det såkalte Hjemfallsutvalgets innstilling er basert på synspunktene til én eneste jurist: Førsteamanuensis Olav Kolstad ved Universitetet i Oslo. Helt siden EØS-avtalen ble undertegnet i 1992, har staten hardnakket vært overbevist om at hjemfallsretten ikke er berørt av EØS-avtalen. Det er påfallende at alle jurister gjennom 12 år med ett har tatt feil mens en hittil ukjent jusstjerne fra Universitet i Oslo skal få slippe til og snu opp ned på all jussen på området med en enkelt utredning. Han snur ikke bare opp ned på rettsoppfatningene om EØS og hjemfall, men hundre års norsk rett og regler for eierskap av kraftverkene går i søppelbøtta samtidig, mener Rønningsbakk. Åpner for gruppesøksmål Forslaget til ny tvistelov åpner for at gruppesøksmål skal kunne reises både av enkeltpersoner, organisasjoner og offentlige organer. Det foreslås også at saker med lavere tvistebeløp enn 125 000 kroner som hovedregel skal følge småkravprosessen. Småkravprosessen er en enklere og kortere prosess, som legger større vekt på muntlighet. I den nye loven legges det også vekt på mekling før sak reises for tingretten. Også under selve domstolsbehandlingen skal det fokuseres på muligheten til mekling. Forsøksordningen med rettsmekling foreslås som en fast ordning i alle domstoler. Spionen som kom inn fra søpla Beboere i Croydon, sør for London, har fått mikrochips satt inn i søppelbøttene sine, slik at kommunen kan se om de kaster for mye søppel. De som fyller opp søppelkassa med for mye uønsket søppel, vil få besøk fra kommunen og få råd om «hvordan de kan håndtere søppelet sitt mer effektivt», skriver Guardian. Overvåkningssystemet skal også sjekke hvor mange av søppelkassene som blir tømt. Kommunen og miljøvernere jubler, men kritikere mener overvåkningen går for langt. Tar dyden på nordisk politikk Apparatet rundt politikerne av informasjonsfolk og såkalte spin doctors, folk som plasserer historier hos journalister for å oppnå en villet politisk utvikling, blir stadig mer profesjonelt, sier danske Niels Krause- Kjær til Dagsavisen. Han var informasjonssjef for det danske konservative partiet på slutten av 90-tallet og har skrevet boka som filmen «Kongekabalen» er basert på. Filmen har fått stor oppmerksomhet og skapt debatt i hjemlandet. Den viser den skitne kampen om toppvervet i et fiktivt politisk parti og hvordan journalister manipuleres og brukes som brikker i det politiske spillet. I Danmark har filmen vært en øyeåpner for mange. Vi har nok en idé i Norden om at snøen er litt renere, uskylden litt større og at ærligheten varer litt lenger her. Sånn er det ikke, sier han. Norsk inkasso 25 x dyrere Skyhøye inkassokostnader er ingen naturlov. Aftenposten har sammenliknet Norge og Sverige. I Norge er salæret på en middels stor inkassosak nemlig 25 ganger høyere enn det svenske. Og mens den norske staten krever mer enn 6000 kroner i gebyrer for en sak som går helt til utlegg og trekk i lønn, nøyer svenske myndigheter seg med 800 kroner, melder avisen. Inkassobyråene er blitt tvunget til å være uhyre effektive, sier administrerende direktør Mats Bolinder i Svenske Inkassoforeningen. Navneforvikling for private etterforskere Privatetterforskerne klarer ikke å holde sammen i samme forening; det høres bare sånn ut på navnene. Det er to foreninger som organiserer private etterforskere i Norge. Men det er ikke lett å skille navnene på de to fra hverandre, de høres nesten like ut. Foreningen som tidligere het «Private etterforskeres forening» heter nå «Norsk forening for privat etterforskning og sikkerhet», melder Romerikes Blad. Dermed har de tatt et nesten likelydende navn som sin konkurrerende forening «Norsk forening for etterforskning og sikkerhet». De to foreningene har ikke noe med hverandre å gjøre, bortsett fra at begge organiserer personer som jobber i samme bransje. Foreningene har tidligere kranglet om hvem av dem som organiserer de mest seriøse aktørene. 12 Juristkontakt 3 2005
Vil ha omvendt bevisbyrde i mobbesaker Offer for mobbing på arbeidsplassen mangler rettsvern, mener advokat Nils Storeng. Dette skyldes mobbeofferets bevisbyrde og at rettsreglene for å kreve erstatning mot arbeidsgiver er svært kompliserte. Rettspraksis viser etter min mening at for mange dommere har vist liten innsikt i problematikken. Typisk er det uttalt i en av dommene at det er vanskelig å trenge inn i faktum i mobbesaker. Bevisspørsmålet blir nærmest for vanskelig for retten, sier Storeng til magasinet Personal og ledelse. Etter mitt syn viser rettspraksis at det må lovendringer til for å komme mobbeofferet i møte. Regjeringen må fremlegge lovforslag om innføring av de samme bevisbyrdereglene for mobbesaker, som for diskriminering av ansatte, med såkalt omvendt bevisbyrde. Det betyr at det er arbeidsgiver som må bevise at trakassering ikke har funnet sted, i tilfelle mobbeofferet påstår det, sier Storeng. Kun 39 % har stor tiltro til rettsvesenet 1 av 4 menn har mistillit til norsk rettsvesen, viser en undersøkelse. En av fem kvinner mener det samme. Det viser en undersøkelse analysebyrået InFact har gjort for VG. Av de 1028 spurte svarer mindre enn fire av ti, 38,7 %, at de i stor eller svært stor grad har tillit til rettsvesenet. Særlig er skepsisen stor i Trøndelag, der 34,7 % av de spurte oppgir at de ikke har tro på systemet. Skepsisen til rettssystemet er størst i den yngste aldersgruppen (15-24 år) og i den eldste (60-99). Jeg ville ikke blitt overrasket om vi hadde fått dette resultatet i en undersøkelse blant straffedømte, eller blant folk som selv har tapt i en sivil sak, men som utsagn fra en representativ befolkning er dette høyt, sier førstelagmann Kjell Buer i Frostating lagmannsrett til VG. når vi skal ut å røve Store jakker med superelastiske lommer er butikktyvenes nye våpen, melder VG. Bruken av disse jakkene har eksplodert, sier Jørn Cato Olsen i sikkerhetsfirmaet Skankontroll. Overvåkningsopptak viser hvor effektive jakkene er: En tyv bruker bare 14 sekunder på å fylle opp de elastiske lommene med 24 bokser øl. I tillegg til «Jakkebanden» etterforsker politiet «Norgespakkeligaen», «Skjørteligaen» og «Ryggsekkbanden», melder VG. Sinnsyke fartsbøter fra Norge Dansk politi er sjokkert over norsk bøtenivå. Mange danske bilister er tatt av fotobokser under skiferie i Norge, og dansk politi får oppgaven med å kreve inn pengene. Det velter inn med fartsbøter fra Norge. Bøtene er sinnsykt store i forhold til nivået her i Danmark, sier visepolitimester Søren Nielsen i Fredrikssundpolitiet til Fredriksborg Amts Avis. Vi sitter f.eks. her med en bot hvor bilisten kjørte i 102 km/t et sted hvor grensen var 85 km/t. Det utløser en bot på 6800 norske kroner, sier han vantro. Må ikke bli Norges største venteværelse Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten har presentert sitt forslag til den nye felles organiseringen av arbeids- og velferdsforvaltningen. Én felles førstelinjetjeneste (NAV) må ikke bli en dør inn til Norges største venteværelse, sier leder i Akademikerne Christl Kvam. Hun tror det blir krevende å nå målsettingen om et enklere og bedre system for alle brukerne. Dessuten står både ansatte og strukturer står foran store utfordringer. Det er viktig at ansatte med nye oppgaver og ansvar får tilegnet seg nødvendig kompetanse. Jeg forutsetter at statsråd Høybråten ivaretar at ansatte får tilstrekkelig tid og ressurser til å gjennomføre omstillingen. Det må bli klare ansvars- og arbeidsforhold for alle, selv om de er ansatt i henholdsvis stat og kommune, sier Christl Kvam. Feig forskning I Sverige kommer innvandrere dårlig ut i alle ledd i det juridiske systemet, sier den svenske professoren i prosessrett Christian Diesen til SVT. De anmeldes oftere, de arresteres oftere, tiltales oftere, dømmes oftere, de dømmes hardere og får dårligere behandling i kriminalomsorgen, hevder han. Han etterlyser forskning på hvorfor. Man holder på med feig forskning, og vil ikke peke på dette fordi man tenker at: Hvis det er sånn at de begår mer kriminalitet, får de fremmedfiendtlige vann på mølla. Og det vil vi absolutt ikke. Det man da kanskje skjuler er at politiet hele tiden er fokusert på innvandrergutter, sier han i forbindelse med fremleggingen av en ny rapport. Gravid hushjelp fikk 150 piskeslag Arbeidsgiveren i De Forente Arabiske Emirater anmeldte hushjelpen fordi hun ble gravid, uten å være gift. Hun ble derfor dømt til 150 piskeslag, som gis henne i to omganger med 75 slag. Hushjelpen kommer ikke fra Emiratene, men fra et ikke navngitt asiatisk land. Etter at hun er blitt pisket, vil hun bli sendt ut av landet. Dommen er offentliggjort av en sharia-domstol, melder dagbladet.no Kvinner får like god lønn Det er kun små lønnsforskjeller mellom kvinner og menn med samme type jobb, viser en undersøkelse Hartmark Consulting har gjennomført på oppdrag av Barne- og familieminister Laila Dåvøy, skriver TV2 Nettavisen. 15 bedrifter innenfor privat og offentlig sektor er satt under lupen i årene 2002, 2003 og 2004. Det ble innad i virksomhetene funnet lite systematiske forskjeller i lønn mellom kvinner og menn i stillinger av lik verdi, fastslås det i rapporten. Men i gjennomsnitt tjener kvinner i det norske arbeidslivet 84 prosent av menns gjennomsnittsinntekt. Yrker som tradisjonelt har flest kvinner har i gjennomsnitt lavere lønn enn de yrkene som tradisjonelt velges av menn, sier Dåvøy. Juristkontakt 3 2005 13
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Bare rettslig statsborger Det er blitt stilt spørsmål ved det norske statsborgerskapet til mannen som var siktet for drapet på sin norske kone i Irak, og som ble dømt til døden i Irak. Utlendingsdirektoratet (UDI) har vurdert å tilbakekalle statsborgerskapet på grunn av mistanke om at han har gitt falske opplysninger. Carl I. Hagen mener det ikke er nødvendig å vente med juridisk behandling av saken. Jeg snakker politikk. Muligens er han rettslig norsk statsborger, men ikke reelt. For meg er han ikke det. Hvis du svindler til deg et hus eller en bil, betyr ikke det at det er rettmessig ditt, sier han til Dagbladet. Dørum skal kartlegge lillebrødrene Justisminister Odd Einar Dørum setter av 100.000 kroner til et prosjekt som skal skaffe oversikt over de elektroniske sporene vi legger fra oss hver dag. Alt fra kasseapparatet på butikken, bombrikken i bilen, mobiltelefonen, heiskortet fra vinterferien og den trådløse bredbåndsforbindelsen gir muligheter for å lagre personlig informasjon. Mange aktører kan ha mye å tjene på å få tilgang til denne typen informasjon, ikke minst reklamebransjen, skriver Aftenposten. Det er Justisdepartementet, Moderniseringsdepartementet og Datatilsynet som skal skaffe oversikt over sporene. Dørum sier den gamle frykten for «storebror» nå vel så mye handler om alle «lillebrødrene». Jaget sjakkmester vil til Island Den amerikanske sjakklegenden Bobby Fischer har fått islandsk pass og oppholdstillatelse. Men han nektes å forlate Japan fordi USA vil ha ham utlevert. 62-årige Fischer ble arrestert av japanske myndigheter i fjor sommer da han forsøkte å forlate landet. USA vil ha han utlevert fordi de mener han brøt internasjonale sanksjoner mot det tidligere Jugoslavia da han spilte sjakk der i 1992. Det skal også være i gang etterforskning av Fischer for skatteunndragelser. Fischers advokater og tilhengere mener utleveringskravet er politisk motivert. Island har tilbudt opphold, bare han slipper ut av fengsel. Passet venter ham på ambassaden, sier den islandske politikeren Gudmundur Thorarinson til CNN. Bobby Fischer ble sjakkverdensmester da han vant mot sovjetiske Boris Spassky på Island i 1972. 80 000 etter natt på glattcelle Advokat Håkon Ø. Schiong ble tilkjent 80 000 kroner i oppreisning etter en natt på glattcelle, melder dagbladet.no. Det var i forbindelse med en rettssak på Romerike for to år siden at Schiong ble arrestert, fordi han angivelig skulle ha truet vitner i saken. Saken ble henlagt, og Schiong saksøkte staten for urettmessig straffeforfølging. I Eidsvoll tingrett ble han tilkjent 500 000 i erstatning eksklusiv merverdiavgift samt 300 000 kroner i oppreisning for såkalt tort og svie. Statsadvokaten godtok ikke oppreisningsbeløpet, og i Eidsivating lagmannsrett er Schiong i en dom, som nå er rettskraftig, tilkjent 80 000 i oppreisning Ansatte får varsle anonymt via advokat IT-selskapet EDB Business Partner verner såkalte «whistleblowers», ansatte som varsler om mulige ulovlige forhold i bedriften. Selskapet vil gjøre det risikofritt å varsle om ting som er i strid med selskapets etiske retningslinjer eller er ulovlig. Ansatte kan derfor ta kontakt med advokat Frode Sulland hvis de har mistanke om etiske brudd og ulovligheter i selskapet. Alle som tar kontakt, blir garantert anonymitet, skriver Aftenposten. Vi bruker ikke advokatkontoret han jobber ved i noen annen sammenheng. Dette sikrer uavhengighet, sier finansdirektør Tore Valderhaug. 12-åringer møter i konfliktrådene Over 1.700 barn under kriminell lavalder møtte i de statlige konfliktrådene i fjor. 183 av dem var under 12 år gamle, skriver Dagsavisen. Det er en økning i forhold til året før. Skadeverk, nasking, vinningslovbrudd, vold og mobbing er de vanligste årsakene. Reaksjonen man får står alltid i sammenheng med det man har gjort galt. Vanligvis består det av at man betaler et mindre beløp eller at man gjør en jobb for å bøte på skaden. Noen ganger er en unnskyldning nok, sier direktør for konfliktrådene, Per Andersen. Men kriminolog Jane Dullum ved Universitetet i Oslo er kritisk. I praksis betyr det at konfliktrådene senker den kriminelle lavalder, mener hun. Det eldste barnet blir jurist De eldste barna tar lengre utdannelse og tjener bedre enn sine yngre søsken, viser en studie. Jo lengre bak i søskenflokken du er, jo større er sjansene for at du får mindre utdannelse og vil tjene mindre, skriver VG. Det er professor Kjell Gunnar Salvanes ved Norges Handelshøyskole som står bak undersøkelsen. Generelt kan vi si at de eldste blir jurister, de yngste kunstnere, sier Salvanes. Sammen med andre forskere har han vurdert tallmateriale fra Statistisk Sentralbyrå for barn som er født så langt tilbake som fra 1912 og frem til barn født i 1975. Vi har ikke studert på hvorfor det er slik. Men vi har absolutt spekulert. En teori er at de eldste barna har en stor fordel av å lære opp yngre søsken, sier han. I små familier får også barna mer oppmerksomhet og oppfølging. 14 Juristkontakt 3 2005
Svenskekongen krever erstatning Svenskekongen setter hardt mot hardt og krever økonomisk erstatning fra tyske kjendisblader han hevder sprer løgnhistorier og oppspinn, skriver Expressen. Tyske blader har tidligere bedt om unnskyldning for publisering av usanne historier, men det svenske hoffet gir seg ikke med det. Dette kommer til å gå videre til domstolen, sier pressesjef Ann-Christin Jernberg. Hoffets advokat, Matthias Prinz, har fått jobben med å drive prosessen videre. Advokaten har gått gjennom en stor mengde artikler hoffet mener er usanne. De unnskyldningene som er gitt, gjelder bare enkelte spesifikke artikler. Hoffets pressesjef sier det er umulig å si noe om hvor store pengekravene vil bli, men at pengene eventuelt går til veldedighet. Skattekiste for enhver nynazist Den kristne avisen Vårt Land nektet å trykke en annonse for en religionskritisk bokserie utgitt av Human-Etisk Forbund. Redaktør Jon Magne Lund, som også er leder av Oslo redaktørforening, sier til dagbladet.no at avgjørelsen ble tatt av hensyn til norske muslimer. Ettersom de færreste har lest Koranen, kan disse tekstene bli en skattkiste for enhver nynazist, innvandrerfiendtlig politiker og fundamentalistisk predikant, sier han. Bokserien består av titlene «Guds lille brune», «Allahs lille brune» og «Luthers lille brune», tre sitatbøker som gjengir det religionskritikerne mener er Bibelen og Koranens mest totalitære og autoritære tekster. Det er et morsomt paradoks at hellige tekster blir for sterke for Vårt Land, sier informasjonssjef Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund. Frustrert over kronglete paragraf Det ikke mulig å omgjøre en dom på samfunnsstraf, og sende den dømte i fengsel, dersom personen begår ny kriminalitet før soning av samfunnsstraff er påbegynt. Det hele skyldes en «lovteknisk feil», skriver adressa.no. Straffelovens 28b forutsetter at den dømte ikke begår kriminalitet «i gjennomføringstiden» av samfunnsstraffen. Men ordene «i gjennomføringstiden» skaper problemer. Flere dømte venter nemlig i mange måneder før samfunnsstraffen offisielt tar til. Dermed oppstår det et slags tomrom. Den lovtekniske feilen gjør at vi ikke har mulighet til å be om en samlet dom på alle de straffbare forholdene, sier politiadvokat Per Morten Brobakke. Han har nå sendt et brev til Justisdepartementet for å få en avklaring av om noen jobber med å få endret paragrafen. Ja til sjef i kontorlandskap Stemningen og trivselen på arbeidsplassen blir bedre hvis sjefen sitter i kontorlandskapet. Det svarer tusen kontoransatte i en undersøkelse konsulentselskapet Vasakronan har gjort i Sverige, skriver Ukeavisen ledelse. Det er flere som opplever at stemningen er god og som trives, enn om sjefen sitter for seg selv. Færre er stresset, og strukturen oppleves som mindre hierarkisk. Dessuten fremmes dialogen på arbeidsplassen. Undersøkelsen viser også at de fleste av sjefene, 73 prosent, sitter for seg selv. EUs lovdatabase med norsk hjelp Det EU-støttede prosjektet Caselex utvikler en database over domsavsigelser i alle EUland. Basen på Internett skal inneholde både nasjonale og internasjonale domsavgjørelser knyttet til EU-rett. Tjenesten skal lanseres til neste år, og målsettingen er at den skal bli et viktig verktøy for jurister over hele Europa. Det er ventet at basen vil gjøre tilgjengeligheten til domsavsigelser innen EU dramatisk bedre. Databasen vil ha over en million brukere. Nylig halte det Schibsted-eide selskapet Retriever, i samarbeid med Fast Search & Transfer, i land en kontrakt med Caselex. Selskapene skal levere teknologiløsninger. Totalmarkedet for Caselex-tjenestene er av EUkommisjonen anslått til å ligge på 4 milliarder i året. At et så stort marked skal innordnes norsk teknologi er unikt, sier Retrievers Knut Magne Midtbø i en pressemelding. Vil ha id-brikker i flere biler Forsikringsbransjen ønsker at det installeres flere id-brikker, såkalte trackere, i båter og biler. Trackeren aktiveres hvis båten eller bilen flyttes av uvedkommende, og det blir sendt beskjed til en alarmsentral. Trackeren er koblet opp mot posisjonssystemet GPS og mobilsystemet GSM. Det gjør at alarmsentralene kan følge med hvor den befinner seg. I Sverige har ingen biler med tracker blitt stjålet, sier Trygve Huus i If til Newswire. Blodig markering av kvinnedagen Kvinner som markerte kvinnedagen 8. mars i Tyrkia, ble sparket og slått av politiet. Demonstrasjonen i Istanbul startet fredelig, men endte i blod og tårer, melder dagbladet.no. Det var mellom 150 og 300 demonstranter som ropte slagord mot regjeringen og krevde like rettigheter for kvinner og menn. De krevde dessuten slutt på volden mot kvinner. Etter at mengden nektet å flytte seg, kom politi med batonger mot demonstrantene og slo løs på både kvinner og menn. EU har krevd en forklaring. ap ro pos [translatørbyrå] oversetter juridiske dokumenter for over 50 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet og for Justisdepartementet Apropos Translatørbyrå AS Postboks 266 Sentrum 0103 Oslo Telefon: 22 47 44 00 Telefaks: 22 47 44 01 E-post: anne@apropos-translator.no Internett: www.apropos-translator.no Juristkontakt 3 2005 15
Bonus, lønn og rettsikkerhet: Bonussystem i staten vekker oppsikt Bonusordninger har lenge vært vanlig i det private næringsliv. I offentlig sektor brukes det blant ledere, men nå kommer det helt ned på medarbeidernivå. Også blant saksbehandlere som behandler trygdesaker. Trygdeetaten i Oppland satser på bonusordninger for å nå målene Rikstrygdeverket setter. Men kan bonus komme til å styre saksbehandlingen og true rettssikkerheten? Det er avhengig av hvilke kriterier man legger inn i systemet, sier assisterende fylkestrygdedirektør Ulf Holberg. Av Ole-Martin Gangnes Assisterende fylkestrygdedirektør Ulf Holberg ønsker at resultatmålinger brukes også ved lønnsfastsettelse. I dag er systemet veldig uforutsigbart. Baserer vi det heller på måloppnåelse, kan alle posisjonere seg inn, sier han. Trygdetaten i Oppland har i et par år brukt et bonussystem for å belønne ansatte som har klart å nå målene den sentrale ledelsen har satt. Pengene går inn i en felles pott hos det aktuelle trygdekontoret som har levert best. Derfor kan nå de ansatte ved ett av kontorene sette seg på flyet til London for å arrangere internseminar. Ledelsen i Oppland er så fornøyd med resultatene at de ønsker å utvikle systemet videre til bruk også ved lønnsfastsettelse. Det skal lønne seg å være god, sier assisterende fylkestrygdedirektør Ulf Holberg ved Oppland fylkestrygdekontor til Juristkontakt. Han er en av arkitektene bak ordningen, som er laget med hjelp fra bl.a. Bedriftsøkonomisk Institutt (BI). De tillitsvalgte har også stilt seg bak. De har vært med i prosessen hele veien, sier han. Systemet vekker oppsikt hos både statsråder og i andre etater. Men bonusordninger i offentlig virksomhet kan være kontroversielt. Særlig når det gjelder for en myndighetsforvalter som trygdeetaten. Kan saksbehandlingen styres av bonushensyn på en måte som er rettspolitisk betenkelig? Med scenarioer som: Så og så mange avslag på trygd gir så og så mye bonus? Eller er det heller slik at bonus bidrar til å gjøre hele systemet, og dermed avgjørelsene, bedre? Holberg vil da heller ikke kalle systemet som er innført i Oppland, for bonusordninger. Vi kaller det for et stimuleringssystem. Dessuten må man være oppmerksom på hvilke kriterier man legger inn i målene, sier han. Utfordrer monopolsituasjonen Tillitsvalgt fra Norges Juristforbund ved Oppland fylkestrygdekontor, Kristin Teigen, er godt fornøyd med ordningen så langt. Hun er ikke bekymret for at bonustenkning skal påvirke avgjørelser. Jeg er ikke urolig for det, sånn som dette fungerer i dag. Men man skal være oppmerksom på det, sier hun. Hun synes målene har gjort det lettere å forholde seg til spesifikke krav. Det har gjort lederne våre klarere på hvilke forventninger som stilles, sier hun. 16 Juristkontakt 3 2005
Trygdeetaten i Oppland bruker et bonussystem for å belønne de ansatte. Men kan bonus brukes for å påvirke saksbehandlingen? I Sverige har bonuser til saksbehandlere ført til debatt om rettssikkerheten (foto: Ole-Martin Gangnes). Bonusordningen innebærer i dag ikke direkte utbetalinger til hver enkelt, men det er planer om å bruke bonusmodellen også ved de lokale lønnsforhandlingene. Hun stiller seg i utgangspunktet positiv. Vi har ikke diskutert dette i detalj, men det vil i så fall fordre en skikkelig prosess i forkant. Sjefen og den ansatte må være enige om hvilke krav som er stilt og hvordan de kan nås, sier Teigen. Ulf Holberg sammenlikner Trygdeetaten med en bedrift uten konkurranse. Trygdeetaten befinner seg i en monopolsituasjon. Incitamentene for å være god finnes ikke. Det er altfor enkelt å være en middelhavsfarer. I dagens situasjon spiller det ingen rolle om du er god, halvgod eller dårlig. Dette systemet utfordrer monopolsituasjonen og skaper incitamenter for å være god. Det skal lønne seg å være god, og vi vil skape flere som er gode, sier han begeistret. Mer lokal lønnsdannelse Hvert år får Fylkestrygdekontoret tilsendt kravene fra Rikstrygdeverket. Dette er en tjukk lefse vi ikke kan sende videre rett ut på de lokale kontorene. Derfor utvikler vi en del krav som Meyer på besøk Dette er det andre året systemet er i bruk i Oppland. Før det hele ble tatt i bruk, ble det brukt et halvt år på å utvikle systemet. Blant annet i samarbeid med en BI-professor. Ordningen bryter med det som tidligere har vært det vanlige i staten. Holberg har fått reaksjoner. Det er jo ikke alle som liker slike ting. Når det gjelder akkurat dette med rettssikkerhet og fare for bonusstyrte avgjørelser, så kommer det helt an på hva som legges inn i resultatmålene. Og vi har altså de tillitsvalgte, inkludert NTL, med oss på dette, sier han. Systemet har fire hovedgrupper av belønning. Hundre prosent oppnåelse av målene gir full utbetaling til kontoret. Deretter går det trinnvis ned til 25 prosents oppnåelse som gir tilsvarende uttelling. Dette skal gi alle mulighet til å være med, selv om man ikke skulle klare å nå helt til topps. Målene som skal nås, kan være mange. Både det som går på interne forhold og det som dreier seg om brukerne av trygdekontorene. Vi baserer oss på historiske tall som skal forbedres. Det kan være ting som svartid eller engasjement blant de anmå oppfylles akkurat det aktuelle året. Det er disse kravene som ligger til grunn når vi skal belønne de kontorene som har vært gode, forklarer Holberg. Alle kontorene har ulike mål. Dette er mål som skal være realistiske for det enkelte sted. Deretter får kontoret utbetalt penger avhengig av om de har klart målene. Disse pengene skal ikke gå til lønn, men til velferdsmessige tiltak. Derfor kan f.eks. ett av kontorene reise på et internseminar til London, forteller Holberg. I fjor ble det utbetalt 300.000 kroner i bonus til de 26 trygdekontorene i fylket. På mindre kontorer med et par ansatte kan det dreie seg om et par tusen kroner, mens det på større kontorer med 30-40 ansatte kan dreie seg om 35-40 000 kroner, sier han. I dag går utbetalingene altså ikke direkte til den enkelte ansatte. Det er gjort bevisst. Alle undersøkelser viser at det er gruppebonuser som motiverer best. Men nå ønsker Holberg likevel å bryte systemet ned på medarbeidernivå i rene lønnsforhandlinger. Ledernes lokale lønnsforhandlinger baserer seg allerede i dag på samme system om måloppnåelse. I dag er systemet veldig uforutsigbart. Baserer vi det heller på måloppnåelse, kan alle posisjonere seg inn. Dette gir en større mulighet for å få til mer lokal lønnsdannelse, sier han. Holberg tror systemet kan lages for alle. Men det må ikke bære preg av såkalt trynefaktor. Vi vil lykkes hvis vi klarer å skape troverdighet rundt dette med at det er resultatene som skal telle. Juristkontakt 3 2005 17
satte. Eller kvaliteten på det som leveres til brukerne. Systemet har vakt oppsikt langt utenfor Oppland. Jevnlig får Holberg henvendelser fra kolleger eller andre som er nysgjerrige på det som skjer i Oppland. Både trygdeetaten og andre etater tar kontakt. Og moderniseringsminister Morten Meyer og statens personalsjef Jørn Skille har vært på besøk. Kontroversielt bonussystem i Sverige I Sverige bruker trygdeetaten bonus til saksbehandlere for å få halvert sykefraværet. Saksbehandlerne får ekstra betalt for å få folk over på en «billigere» pensjonsordning. Bonussystemet har vakt sterke reaksjoner. Færre saker i bunken Vi har i Oppland opplevd en voldsom resultatutvikling. Både på svartid og antall ubehandlede saker. I fjor hadde vi tre tusen saker liggende ubehandlet. Nå er antallet syv hundre. Dette har vi klart uten å bruke en eneste krone ekstra, skryter Holberg. Han mener det viser at det er et enormt potensial for resultatforbedring i staten. Og han tror bonusordninger bidrar til å trekke til seg flinke folk. Medarbeidere som er gode, skal få faglig anerkjennelse. I tillegg til utbetalinger til flinke kontorer, har vi også stor oppmerksomhet rundt de ansatte. Vi trekker fram og skryter av enkeltmedarbeidere som fortjener ros. Det var nok litt uvant for mange i begynnelsen. Alle får ikke skryt hele tiden, men dette er noe som jevner seg ut etter hvert. Vi ønsker å trekke fram den ene som klarer å trekke de andre med seg. Det at vi får med de tillitsvalgte, tyder på at de har tillitt til at vi gjør dette på riktig måte, sier han. Ulf Holberg kommer på Norges Juristforbunds årskonferanse i Gamle Logen i Oslo tirsdag 19. april kl 10.00-15.00. Her vil han fortelle mer om bonusordningen i trygdeetaten i Oppland. Etterpåmelding til årskonferansen (fri adgang) sendes e-post aw@jus.no. Det var tidligere i år at TV-programmet «Uppdrag granskning» på Sveriges Televisjon avdekket at Försäkringskassan, den svenske trygdeetaten, hadde et bonussystem som trakk juridiske avgjørelser i en helt bestemt retning: Saksbehandlerne får bonus for avgjørelser som passer sjefen best. 700 kroner hver gang De siste årene har antallet personer på langtidssykemeldinger minket i Sverige. Samtidig har flere kommet over på ordninger som koster langt mindre. Bare i fjor gjaldt det 75.000 personer. For disse blir utbetalingene langt mindre, bare 64 prosent av det man hadde i inntekt. Avgjørelsen kan innklages til et klageorgan, men avgjørelsen opprettholdes i drøyt 84 prosent av tilfellene. Den svenske regjeringen har også som mål å halvere antall sykmeldte fram mot 2008. Men man vil ikke forandre reglene. I stedet brukes bonuser til ansatte i trygdeetaten som et virkemiddel. Jus er ikke alltid jus når avgjørelser skal tas. Det kommer fram i et dokument som ikke var beregnet for offentligheten. Dokumentet er skrevet av en sjef i Försäkringskassan og forteller at hver saksbehandler skal få fire personer over på den billigere ordningen hver måned. Hver saksbehandler får 700 kroner i bonus for hver «riktig» avgjørelse over tre personer i måneden. Saksbehandlerens avgjørelse er grunnlaget for beslutningen som senere tas i en nemnd. Rettssikkerhet på akkord Ifølge «Uppdrag granskning» gjaldt det aktuelle dokumentet et område, Vestre Götaland, der statistikken ser stadig bedre ut. Det er planer for hele landet for hvordan man skal få ned trygdekostnadene; enkelte steder ligger man også foran tidsskjemaet. Det har kommet sterke reaksjoner på ordningen. Også politiske. Medlemmer av sosialkomiteen i Riksdagen er bekymret. Jeg vil ha svar på spørsmål om rettssikkerheten. Hvis det brukes bonuser, er da rettssikkerheten ivaretatt?, spør opposisjonens Mona Jönsson. Det har også kommet beskyldninger om ulovlig myndighetsutøvelse. Ansvarlig statsråd, arbeidslivsminister Hans Karlson, mener han ikke kan legge seg opp i ordningen. Det blir en sak mellom arbeidstakerne og arbeidsgiver, sier han. Trygdesjefen som har skrevet dokumentet om bonus, vil ikke kalle det bonusordning, men en slags overtidsbetaling for ekstra arbeid. Tillitsvalgte bekrefter imidlertid at det dreier seg om ekstra utbetalinger som belønning. SVT har snakket med flere personer som har kommet i en vanskelig økonomisk situasjon etter å ha blitt plassert over på andre ordninger. Jeg skulle like å vite hvorfor saksbehandleren trenger disse pengene mer enn meg, sier en av dem. Å jobbe på akkord for sette folk i økonomiske bekymringer høres jo helt barokt ut, sier bygningsarbeiderforeningens tillitsvalgte Per-Olof Blixt. 18 Juristkontakt 3 2005
Gruppebonuser kan øke innsatsen Det skal ikke være dokumentert at ledere gjør en bedre jobb på grunn av bonus. Derimot er det dokumentert at gruppebonuser kan øke innsatsen, sier seniorkonsulent Arne Selvik i Administrativt forskningsfond (AFF). Gruppebonuser kan virke gunstige, enten det gjelder ledergrupper eller grupper av vanlig ansatte, sier Selvik til Aftenposten. Han understreker imidlertid at det er vanskelig å si noe helt bombastisk om dette. Signaler om å bruke bonusordninger kommer helt fra toppen. Toppsjefene elsker det. Det er en internasjonal trend som nå skyller inn over Norge, med en vrimmel av bonusordninger. Men Selvik mener lederne ikke blir bedre av bonusordninger. De blir ikke bedre av høyere lønn. Men det blir attraktivt for flere å prøve seg i slike posisjoner, sier han. Juristkontakt 3 2005 19
Bedre enn å kjøre pizza Riktig jobb gir jobb En ny rapport viser at en relevant jobb ved siden av studiet øker studentenes jobbmuligheter etter avsluttet utdanning. Jeg har fått positive tilbakemeldinger i intervju med arbeidsgivere på at jeg har jobbet ved siden av, sier jusstudent Eivind Kluge. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes Kvalitetsreformen skulle gjenreise heltidsstudenten. Men fortsatt er det vanlig å jobbe ved siden av studiet. Det utfordrer intensjonene bak reformen. For det kan lønne seg å jobbe ikke bare økonomisk. Vinnerne er dem som klarer å kombinere studier med jobb. I firmaet Easyfind jobber flere jusstudenter med elektroniske rettskildedatabaser. Firmaet leverer et system for elektronisk tilgang til norske rettskilder. I lokalene i Oslo sentrum er det hektisk aktivitet. Kunder kurses over telefon, og det legges inn store mengder juridisk informasjon i databaser. Mye av arbeidet gjøres av jusstudenter. Og det er ettertraktede jobber de har. Dette er mye bedre enn å kjøre pizza, noe jeg også har gjort, sier Eivind Kluge. En runde blant studentene viser at de har hatt jobber i butikker og kafeer. For studentene er det ikke en nyhet at relevant jobb i studietiden gir bedre jobbmuligheter etterpå. De er bare ikke så lette å finne. Arbeidserfaring øker nemlig sannsynligheten for å jobb, særlig hvis noe av arbeidet har vært relevant for utdanningen. Slik konkluderer en undersøkelse utført av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning og Senter for innovasjonsforskning (Nifu Step). Knytter kontakter Studentene Audun Samnøen, Synnøve Ugelvik, Lars Marius Holm, Maria Gangsaas Sogn og Eivind Kluge har stor tro på konkusjonene i undersøkelsen. Det er nok viktig å kunne vise til en relevant jobb når du kommer i jobbsøkersituasjonen. Holder du på med noe som er relevant for faget, blir du også oppdatert. Og det gjør ikke noe når man først skal bruke tid på å jobbe under studiet. Det virker som arbeidsgivere tar det med i vurderingen, sier de til Juristkontakt. I et intervju om en trainee-stilling ble det trukket fram som positivt, forteller Eivind Kluge. Det er også veldig motiverende å ha relevant arbeid. På denne arbeidsplassen jobber vi ut mot det juridiske miljøet og snakker med mange jurister og advokater i løpet av dagen, sier studentene. De fleste jobber 40-50 timer i måneden. Det er nok ikke fornuftig å jobbe særlig mer enn det. På denne arbeidsplassen er det ganske fleksibelt, også med hensyn til når på døgnet man kan jobbe. Det er også en fordel at det er fleksibelt i forhold til eksamen, sier de. De tror arbeidserfaring er nyttig også i selve studiet. Man lærer å være effektiv, noe man tar med seg i studiesituasjonen. En relevant jobb kan lære deg gode studievaner. Normert studietid «Ved å gi studentene betingelser som gjør det mulig å konsentrere seg om studiene på heltid, kan det stilles krav til at studenten utnytter studietiden effektivt og bruker mer tid på studiene», heter det i Kvalitetsreformen. Men undersøkelsen fra Nifu Step viser altså at det også kan lønne seg å bruke tiden på jobb. Hovedkonklusjonene er at relevant arbeidserfaring øker sannsynligheten for å få jobb og reduserer sannsynligheten for å få irrelevant arbeid. Også arbeid som ikke er relevant, ser ut til å kunne øke mulighetene. Samtidig viser undersøkelsen at det å bruke for lang tid på studiet, slår negativt ut hos arbeidsgiver. Da hjelper det ikke å ha jobb ved siden av. Ifølge rapporten mister studentene bare fem minutter lesetid for hver time de jobber. En kombinasjon av jobb og studier kan derfor være god. Leder i Studentenes Landsforbund, Anne Marte Klubbenes, er i utgangspunktet kritisk til at det jobbes mye ved siden av studiet. Særlig hvis timetallet kommer opp i 30 timer i uka. Men hun ser fordeler hvis det ikke tar overhånd. Da kan det virke strukturerende, tror hun. Hvis jobben er relevant for studiet, kan det være strategisk i forhold til å knytte kontakter, sier hun til Dagsavisen. Mange henvendelser Det har vært et helt bevisst valg fra oss å ta inn studenter, sier Thomas Vikanes, daglig leder i Easyfind. I 1998 startet det med én student. Nå er det ti jusstudenter tilknyttet selskapet. De jobber med både kursing av kunder og produksjon av databasene. Også vi har stor nytte av dette. Vi tar bl.a. studentene med i diskusjoner om funksjonalitet. 20 Juristkontakt 3 2005