- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no
1. Ingen virkemidler uten mål Hva menes med energi i utredningen? Meldingen tar ikke opp hele energisektoren Utelater olje- og gassektoren Fokuset er på kraft Men ikke gasskraft Fornybar kraft står igjen som hovedfokuset Ulike mål for energi/fornybar kraft Forsyningssikkerhet Verdiskapning Miljøvennlig energisystem: Redusere kraftforbruket og klimagassutslipp
1. Ingen virkemidler uten mål (forts.) Målene er ikke helt klare i denne meldingen, noe som gjør det vanskelig å kommentere virkemidlene: Hvor stor grad av forsyningssikkerhet ønsker vi? Hvilke fornybare ressurser er det vi bør satse på, hvor er det vi har et fortrinn? Vannkraft Vind? Ikke lønnsom uten subsidier Bør kraften eksporteres eller brukes hjemme? Er det slik at kraftintensiv industri er det vi bør satse på? Klimautfordringene ligger som en føring i meldingen, men det er vanskelig å diskutrere klimapolitikk når man bare ser på kraftsektoren. Meldingen blir litt diffus på mål og virkemidler
2. Noen eksempler på mål Styre mot Norge som et lavkarbosamfunn på langsikt (2050) Infrastruktur Næringsstruktur Energiinvesteringer Teknologiutvikling Redusere klimagassutslipp som er billigere enn en viss pris per tonn CO2 Anta for eksempel en kvotepris på lang sikt Teknologimålsettinger Satse på å bli ledende på en fornybar teknologi Vind, bølgekraft, CCS eller noe annet?
3. Målet om redusert kraftetterspørsel og klimagassutslipp Utvalget fokuserer på at det er viktig å se virkemidler i sammenheng (avsnitt 8.3 og 10.7, men dette følges ikke helt opp. Vi har en del bindinger internasjonalt som legger føringer på vår energi- og klimapolitikk Se på Elektrifisering av sokkelen Effektivitetsstandarder
4. Elektrifisering Eksempel: Elektrifisering av sokkelen Elektrifisering vil redusere norske utslipp (men er dyrt: Kan koste mer enn 1000 kroner per tonn reduserte utslipp på noen felt): Men den norske petroleumssektoren omfattes av EUs kvotesystem: Petroleumssektoren trenger færre kvoter og selger dem til andre som dermed kan øke sine utslipp. Samlet utslipp innen EU/EØS blir uendret Kraftforbruket i Norge øker, men dette er også regulert gjennom kvotemarkedet Utslippsvirkningene kommer utenfor EU/EØS: Den gassen som ville blitt brukt på sokkelen til internt bruk blir antagelig eksportert. Noe antagelig til land utenfor EU/EØS. Det er uklart om dette reduserer eller øker utslippene i disse landene.
5. Effektivitetsstandarder Effektivitetsstandarder (biler, hus etc.) Vil føre til at mindre energi brukes for å oppnå samme konsum som før Vil likevel ikke være like effektivt som avgifter som virkemiddel for å oppnå utslippsmål; konsumet kan øke Mer effektivitet gjør bilen eller huset billigere i bruk (eksempel: det blir biligere å kjøre en mil noe som øker bruken av biler) Hva kan gjøres? Effektivtetsstandarder kan fungere der etterspørselen er mer eller mindre gitt (for eksempel energikrav til bolig) Bør suppleres med andre virkemidler som en karbonavgift der etterspørselen vil variere med prisen (for eksempel effektivitetskrav til biler)
5. Effektivitetsstandarder Men effektiviseringsstandarder i bygg reduserer kraftetterspørselen og kraftsektoren er regulert gjennom EU ETS. Likevel: Effektivitetsstandarder i bygg er billig. Lønnsomt å foreta slike tiltak hjemme Konklusjoner Hvis sektoren er inkludert i EU-ETS så gjennomfør tiltak som er billigere enn en forventet langsiktig kvotepris Kan være smart å satse på tiltak i sektorer som er utenfor EU-ETS, for eksempel transportsektoren (El-biler: Redusert oljeforbruk (utenfor), økt kraftforbruk (innenfor)) Vi kan også sette oss et langsiktig mål og styre mot dette
6. Teknologiutvikling Utvalget peker på økt teknologiutvikling gjennom styrking av FoU, innovasjon og kompetanse innenfor en del temaer (10.6.5) Viktig: Offentlig satsing på teknologiutvikling bør foregå der den samfunnsøkonomiske gevinsten er større enn den bedriftsøkonomiske Hvor er det gevinstene på teknologutvikling er størst og hvilke virkemidler bør settes inn? Meldingen er uklar på virkemiddelbruk her
7. Noen mindre kommentarer Det gir ikke noe kvalitetsstempel på meldingen at faguttrykk brukes feil og at det må særmerknader til for å korrigere dem (verdiskapning). Dette burde blitt rettet opp. Forskere har i liten grad blitt brukt i utformingen av meldingen. Overraskende da det har blitt opprettet 11 FME-er til å jobbe med relaterte problemstillinger
Takk for oppmerksomheten! www.frisch.uio.no www.cree.uio.no