120 100 102,28 80 85,56 83,6 60 40 51,65 44,49 49,02 63,3939 63,71 Gammel utregning Ny utregning 20 16,64 15,72 20,696 19,04 30,38 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Årsrapport 2016 Forskningsaktivitet og ressursbruk
Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Organisering... 7 Hva forskes det på ved SiV?... 9 Hvordan måles forskningsaktiviteten?... 11 Vitenskapelige publikasjoner... 12 Doktorgrader... 15 Forskningspoeng SiV HF... 16 Vitenskapelige publikasjoner per klinikk... 18 Publikasjonspoeng per klinikk... 19 Helseforetaksdata 2016... 20 Årsverk forskning og utvikling... 21 Kostnader forskning og utvikling... 23 Forskere ved SiV... 25 Videre satsning... 26 Brukermedvirkning i forskning... 27 Vedlegg... 28 Forskning- og innovasjonsavdelingen... 29 3
4
Innledning SiV HF har fortsatt høy forskningsaktivitet Denne årsrapporten presenterer forskningsaktivitet og ressursbruk innen forskning ved Sykehuset i Vestfold (SiV) i 2016. Ifjor publiserte forskere ved SiV hele 110 vitenskapelige artikler i anerkjente tidsskrifter. Dette er samme nivå som 2015, men antallet artikler der forskere samarbeider internasjonalt har økt. 6 forskere avla doktorgrad i 2016, og sykehuset finansierer forskning både med eksterne midler og midler fra eget budsjett. SiV beholder sin posisjon som et av sykehusene med høyest forskningsaktivitet utenom universitetssykehusene. - Sykehuset følger en etablert systematisk satsning på forskning, og over år er det bygget opp sterke miljøer med dedikerte forskere, samt et team som bidrar i støttefunksjoner. Resultatet er høy forskningsaktivitet som holder seg over tid, sier Forsknings- og innovasjonsdirektør Jørn Evert Jacobsen (bilde). Forskningspoeng SiV HF 120 100 80 60 40 20 0 51,65 30,38 20,696 16,64 19,04 15,72 49,02 44,49 63,39 63,71 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 102,28 85,5683,6 Gammel utregning Ny utregning Figur 1: Grafen viser utviklingen i forskningsaktivitet målt i forskningspoeng ved SiV fra 2006-2016 (ny og gammel utregning). Forskningspoengene regnes ut fra bl.a. antall poeng for publikasjoner, doktorgrader og tildeling av ekstern finansiering. 5
Pasientnær forskning Forskning er en av sykehusets lovpålagte kjerneoppgaver, og viktig for kvaliteten og sikkerheten i pasientbehandlingen. De to største forskningsmiljøene ved SiV er Nasjonal Kompetansetjeneste for Aldring og Helse (NKAH) og Senter for Sykelig Overvekt (SSO), som begge driver pasientnær forskning i to store viktige fagområder. -SiV ser på forskning som en viktig del av sin virksomhet både i forhold til kvalitet på pasientbehandling, men også av hensyn til omdømme, rekruttering og fag- og kompetanseutvikling. Størstedelen av forskningen ved SiV er pasientnær forskning, noe som er viktig for å få ny kunnskap som kan gi en bedre pasientbehandling. I dette arbeidet er det viktig at også pasientenes stemme blir hørt, sier Jacobsen, og legger til at SiV ser en positiv effekt av å ha vedtatt en tiltaksplan for økt brukermedvirkning. 6
Organisering Ved Sykehuset i Vestfold foregår det forskning i alle klinikkene som driver med diagnostikk og pasientbehandling. Forskning er en av sykehusets fire lovpålagte oppgaver. Formålet med forskning i helsesektoren er å generere ny kunnskap, og å danne basis for høy kvalitet i diagnostikk og behandling. Forskning har en sentral rolle i all medisinsk utvikling. Det er derfor viktig både å legge til rette for og styrke forskningsmiljøene, i tillegg til å vektlegge god kvalitet på forskningen. Figur 2: Organisasjonskart SiV HF. Det er administrerende direktør ved sykehuset som har det overordnede ansvar for forskningsvirksomheten, og forsknings- og innovasjonsdirektøren er systemansvarlig for forskningen. Direktøren har oppnevnt forskningsutvalget for i hovedsak å koordinere forskningsvirksomheten ved sykehuset og gi råd om forskning og utvikling. Forskningsutvalget er ledet av forskningssjefen og er satt sammen av medlemmer fra hele sykehuset. Forskningsutvalgets medlemmer i 2017 er: Tomm Bernklev, forskningssjef, leder forskningsutvalget Jørn Evert Jacobsen, forsknings- og innovasjonsdirektør Nils Grude, klinikk medisinsk diagnostikk Anika Aakerøy Jordbru, klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Jøran Hjelmesæth, medisinsk klinikk (permisjon) Vidar Ruddox, medisinsk klinikk Svend Andersen, medisinsk klinikk Erik Skaaheim Haug, kirurgisk klinikk Jens Egeland, klinikk psykisk helse og rusbehandling 7
Mona Knudsen, brukerutvalget Rikke Aune Asbjørnsen, forsknings- og innovasjonsavdelingen Helene Johannessen, forsknings- og innovasjonsavdelingen (permisjon) Siri Bråthen, forsknings- og innovasjonsavdelingen (vikar) Ansvar for oppfølging ligger i styringslinjen, som skal bidra til å sikre at forskningen foregår i henhold til gjeldende lover, forskrifter og regler. Klinikksjefene har det overordnede ansvar for at alle forskningsprosjekter i egen klinikk organiseres, ledes og utøves på en forsvarlig måte i samsvar med anerkjente etiske normer og myndighetskrav. Det er prosjektlederen til det enkelte forskningsprosjekt som har det daglige ansvaret for faglig og vitenskapelig forsvarlig gjennomføring. 8
Hva forskes det pa ved SiV? Sykehusene er betydelige forskningsaktører i norsk sammenheng, og det foregår mye interessant helseforskning av høy kvalitet ved SiV. Prosjektene ved sykehuset kan komme av engasjement fra en enkelt medarbeider, være samarbeid med andre institusjoner eller være initiert av klinikkledelsen, men felles for prosjektene er at de ofte er knyttet til pasientnære problemstillinger og klinisk praksis med utgangspunkt i de undersøkelser og den behandling som gis ved sykehuset. Det er et viktig mål at forskningen kan gi noe tilbake til pasientene enten det er ny kunnskap, nye behandlingsmetoder eller nye rutiner. Forskningen skal så langt det lar seg gjøre være forankret i brukermedvirkning. Samarbeid med industrien, som ved utprøving av ny teknologi eller legemidler, skal foregå i åpne og ryddige former. En gjennomgang av sykehusets vitenskapelige publikasjoner i 2016 viser et bredt spekter av ulike tema det forskes på relatert til både barn, voksne og eldre, gjennom hele pasientforløpet, innen både medisin, kirurgi, fysikalsk medisin, psykiatri og rus. Sykehuset har flere aktive, større forskningsgrupper som blant annet Nasjonal Kompetansetjeneste for Aldring og Helse (NKAH), Senter for Sykelig Overvekt (SSO), CP-registeret (CPRN) og grupper som fokuserer på psykiatri og rus, hjerte og kreft. Figur 3: Ordsky basert på nøkkelord fra publiserte vitenskapelige artikler fra Sykehuset i Vestfold i 2016. Kilde: Cristin og Wordart.com 9
Helseforskningsprosjekter registreres gjerne med HRCS (Health Research Classification System) koder, som er et verktøy for å analysere forskningsinnsats på helsefeltet. Sykehuset i Vestfold hadde i 2016 prosjekter klassifisert i HRCS-kodene illustrert i ordskyen under. Figur 4: Ordsky basert på HRCS-koder fra publiserte vitenskapelige artikler fra Sykehuset i Vestfold i 2016. Kilde: Cristin og Wordart.com 10
Hvordan ma les forskningsaktiviteten? Et av målene i sykehusets forsknings- og innovasjonsstrategi (2012-2016) har vært å øke forskningsaktiviteten ved sykehuset. For å kunne dokumentere forskningsaktiviteten i helseforetakene, ble det i 2003 innført et målesystem med indikatorer. Bakgrunnen for målesystemet er behovet for å kunne dokumentere forskningsaktiviteten i helseforetakene og som grunnlag for fordelingen av det statlige resultatbaserte tilskuddet til forskning i de regionale helseforetakene. Måle- og finansieringssystemet skal fungere som et insentiv for å nå overordnede mål for forskning i helseforetakene, som økt produktivitet og kvalitet på forskningen, økt internasjonalt forskningssamarbeid og flere doktorgrader i sykehusene. Indikatorene som ligger til grunn for forskningsmålingen og utregning av forskningspoengene er: Produksjon av vitenskapelige artikler Avlagte doktorgrader Tildeling av ekstern finansiering fra Norges Forskningsråd og EU De vitenskapelige artiklene som helseforetakene publiserer blir talt opp gjennom et poengsystem som tar hensyn til faktorer som vitenskapelig kvalitet og internasjonalt samarbeid. Avlagte doktorgrader kan også rapporteres inn så lenge 25 % eller mer av kandidatens doktorgradsarbeid er utført ved eller finansiert av institusjonen, og gir inntil 3 poeng. Dette er en av grunnene til at vi prioriterer doktorgrader ved søknad om interne midler ved SiV. I tillegg gis det uttelling for tildeling av ekstern finansiering fra Norges forskningsråd og EU, hvor 10 forskningspoeng gis pr. tildelt million av EU-midler og 1 poeng gis pr. tildelte million fra Norges forskningsråd. Målesystemet er basert på helseforetakenes rapportering av vitenskapelige publikasjoner i Cristin, avlagte doktorgrader til NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) og rapportering av eksternt finansiert forskning til NIFU. Resultatene er å finne i Forskningsmålingen 2016 presentert av Helse- og omsorgsdepartmentet. I Forskningsmålingen måles og rangeres alle helseforetakene i Norge etter antall poeng for publikasjoner, doktorgrader og tildeling av ekstern finansiering, som igjen gir uttelling i de resultatbaserte finansieringssystemene for forskning. 11
Vitenskapelige publikasjoner Det er viktig å opprettholde og styrke forskningsaktiviteten og kvaliteten på forskningen i helseforetakene, ved å stimulere til internasjonalt forskningssamarbeid og publikasjoner i internasjonalt ledende tidsskrifter. Mange forskere ved SiV samarbeider med ulike forskere, forskningsgrupper og forskningsmiljøer både i Norge og internasjonalt. Publikasjonspoeng Publikasjonspoeng er en indikator på omfang og kvalitet i vitenskapelig publisering. Publikasjonspoeng fremkommer ved å multiplisere forfatterandeler med vekt for kombinasjonen av publikasjonsform og kvalitetsnivå på publikasjonskanalen, og eventuelt med vekt for internasjonalt samarbeid. I statsbudsjettet for 2016 ble det varslet en endring i beregning av publikasjonspoeng som trådde i kraft for vitenskapelig publisering i 2015. Den nye løsningen er knyttet til beregningen av institusjonenes forfatterandeler i publikasjoner som mer enn én institusjon medvirker til. I slike tilfeller har publikasjonspoeng tidligere blitt multiplisert med en brøk som tilsvarer summen av institusjonens forfatterandeler dividert på totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. I den nye utregningsmetoden skal institusjonens publikasjonspoeng multipliseres med kvadratroten av samme brøk. Denne løsningen demper virkningen av brøkdelingen, men institusjonene må fortsatt dele uttellingen mellom seg. En forfatterandel er enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen. Kvalitetsnivå Systemet med publikasjonspoeng bygger på en inndeling av vitenskapelige publiseringskanaler (tidsskrifter og forlag) i to kvalitetsnivåer etter hvor høy prestisje og kvalitet disse publiseringskanalene har: Nivå 2: Ledende tidsskrifter som utgir omtrent 20 % av publikasjonene (Vekt 3) Nivå 1: Alle andre tidsskrifter som inngår i målesystemet (Vekt 1) Formålet med en kvalitetsinndeling av tidsskrifter er å stimulere til høy kvalitet ved publisering av vitenskapelige artikler. Nivå 1 er det lavere og vanligste nivået, mens nivå 2 er det høyere nivået. Det er en målsetning at volumet av publisering i nivå 2 kanaler skal være rundt 20 prosent av det totale publiseringsomfanget. Publisering i tidsskrifter eller på forlag som er klassifisert som nivå 2 gir tre ganger flere poeng enn en artikkel som er publisert i et nivå 1 tidsskrift og følgelig tre ganger større bevilgning til institusjonen. Internasjonalt samarbeid Det gis ekstra uttelling for internasjonalt samarbeid. Dersom artikkelen blir publisert med internasjonalt medforfatterskap, blir resultatet av poengberegningen til slutt multiplisert med faktoren 1,3. 12
I 2016 har forskere ved SiV 41 publikasjoner med internasjonal medforfatter og samarbeid med forskere fra 27 forskjellige land, noe som er en økning på 20,6% fra de to foregående år. Nesten halvparten av samarbeidspartnerne var lokalisert i Storbritannia, Sverige og USA. Figur 5: Forskere ved SiV samarbeider med forskere fra hele verden. Figuren viser hvilke land SiV hadde samarbeidsprosjekter med i 2016. Kilde: Cristin 4,55 37,27 Internasjonalt Nasjonalt Ikke samarbeid 58,18 Figur 6: Fordeling i prosent av samarbeid internasjonalt og nasjonalt i de vitenskapelige publikasjonene ved SiV i 2016. Kilde: Cristin 13
Åpen publisering (Open Access) Regjeringen har som mål at resultater av offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig og det er stadig økende fokus på publisering i tidsskrifter med åpen tilgang (Open Access). I 2015 ble ca. 16 % av norske vitenskapelige artikler publisert åpent. I 2016 ble 37 % av de vitenskapelige artiklene fra Sykehuset i Vestfold publisert åpent (Kilde: Cristin). Forskningsrådet startet i 2015 ordningen Stimuleringstiltak for åpen publisering (STIM-OA) for å lette overgangen til åpen publisering. Her kan institusjoner få dekket inntil 50 % av kostnadene for åpen publisering for foregående år. Sykehuset i Vestfold fikk dekket 50 % av utgiftene til 4 publikasjoner i 2015, tilsvarende totalt 28 000 NOK, mens det i 2016 ikke ble søkt om slike midler. Ordningrn vil være aktiv frem til 2019. 14
Doktorgrader Det var 6 forskere ved SiV som avla sin doktorgrad i 2016. Tabell 1: Avlagte doktorgrader ved SiV i 2016. Kilde: NIFU rapportering 2016 Kandidat Klinikk Tittel Inge Ringheim Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Dagfinn Skaare Heidi Borgeraas Brit Andenes Blaauw Ingeborg Helene Ulltveit-Moe Eikenæs Elisabeth Wiken Telenius Klinikk medisinsk diagnostikk Medisinsk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk psykisk helse og rusbehandling Klinikk psykisk helse og rusbehandling Postural strategy, lumbar muscle activation and variation related to prolonged standing and sitting in chronic low back pain Non-beta-lactamase-mediated beta-lactam resistance in Haemophilus influenzae - Mechanisms, epidemiology and susceptibility testing Risk Factors And Biomarkers Of Cardiovascular Disease: Prospective observational studies of the associations between trans fatty acids, body mass index and asymmetric dimethylarginine in patients with suspected coronary heart disease. Primary recurrent headache among adolescents. Prevalence and risk factors. Avoidant Personality Disorder (AvPD) and Social Phobia (SP) studies of personality functioning, attachment and childhood experiences. Effects of a High Intensity Functional Excercise Program in Nursing Home Residents with Dementia Med 6 doktorgradavhandlinger, rangerer vi som det 8. beste av alle landets helseforetak i antall avlagte doktorgrader i 2016. Rangering ut fra avlagte doktorgrader: 1. Oslo Universitetssykehus HF 2. Helse Bergen HF 3. St Olavs Hospital HF 4. Helse Stavanger HF 5. Universitetssykehuset Nord-Norge HF 6. Akershus Universitetssykehus HF 7. Sykehuset Innlandet HF 8. Sykehuset i Vestfold HF 9. Diakonhjemmet Sykehus HF, Sørlandet Sykehus HF, Helse Møre og Romsdal 15
Forskningspoeng SiV HF Forskningspoengene fremkommer av publikasjonspoeng, doktorgradspoeng og poeng for ekstern finansering. På grunn av endret utregningsmetode for publikasjonspoeng vil resultatene i denne rapporten presenteres både ved gammel og ny utregningsmetode for å kunne sammenligne resultatene med tidligere år. Stadig flere forskere ved Sykehuset i Vestfold publiserer sine resultater i anerkjente nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Vi ser en reduksjon fra 112 vitenskapelige publikasjoner i 2015, til 110 vitenskapelige publikasjoner i 2016. I samme periode er det en økning i artikkelpoeng grunnet flere publikasjoner i nivå 2 tidsskrift og en større andel av poeng fra disse publikasjonene. I tillegg har det i 2016 vært en økning i antall publikasjoner med internasjonalt medforfatterkskap, som også bidrar til flere publikasjonspoeng. Med 6 avlagte doktorgrader ved SiV i 2016 var dette en oppgang fra 2015. Sykehuset mottok i 2016 flere millioner i eksterne midler, noe som førte til 15,54 poeng for ekstern finansiering. Totalt sett økte forskningspoengene til SiV HF med 16,72 poeng i 2016 sammenlignet med 2015 (ny utregning). Det kan være verdt å merke seg at produksjonen ser ut til å stabilisere seg, men at SiV totalt sett har blitt flinkere til å søke eksterne midler, samtidig som nivået på artiklene og det internasjonale samarbeidet øker. Tabell 2: Oversikt over forskningspoeng ved SiV HF i perioden 2014 2016 og indikatorene som ligger bak. Tabellen viser poengene med gammel utregningsmetode, med poeng fra ny utregningsmetode i parentes. Kilde: NIFU/HoD 2014 2015 2016 Antall vitenskapelige publikasjoner 105 112 110 Nivå 2 publikasjoner 11 13 14 Publikasjoner med internasjonal medforfatter 34 34 41 Artikkelpoeng * 42,78 45,35(67,21) 49,26(67,93) Antall doktorgrader 6,75 4 6 Doktorgradspoeng * 20,25 12 18 Poeng for antologier / monografier * 0,36 0 0,81 Poeng for ekstern finansiering * 0 6,353 15,54 Totalsum forskningspoeng 63,39 63,71(85,56) 83,6(102,28) *Poengverdiene som utgjør grunnlaget for forskningspoengene. 16
Figuren under viser utviklingen i forskningspoeng ved sykehuset fra 2006 til 2016. Det er verdt å merke seg at Psykiatrien i Vestfold HF ble en del av Sykehuset i Vestfold HF i 2011. 120 Forskningspoeng SiV HF 100 80 85,56 102,28 83,6 60 40 20 0 63,39 63,71 51,65 49,02 44,49 30,38 20,696 16,64 19,04 15,72 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Gammel utregning Ny utregning Figur 7: Utviklingen av forskningspoeng ved SiV HF i perioden 2006 2016. Figuren viser forskningspoengene for 2015 og 2016 både med ny og gammel utregningsmetode. 17
Vitenskapelige publikasjoner per klinikk Alle klinikkene ved SiV har forskere ansatt som bidrar til økt forskningsaktivitet gjennom publisering av forskningsresultater i anerkjente tidsskrifter. Av klinikkene som yter pasientbehandling er det medisinsk klinikk som har høyest antall vitenskapelige artikler, mens det er Nasjonal Kompetansetjeneste for Aldring og Helse (NKAH) har høyest antall vitenskapelige artikler totalt sett. Tabell 3: Antall vitenskapelige publikasjoner per klinikk/kompetansetjeneste ved SiV HF i 2015 og 2016. Kilde: Cristin Antall vitenskapelige publikasjoner, 2015-2016 2015 2016 Artikler Antologi Artikler Klinikk Nivå 1 Nivå 2 Totalt Nivå 1 Nivå 1 Nivå 2 Totalt Sykehuset i Vestfold HF * 2 1 3 Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse 41 3 44 2 39 7 48 Medisinsk klinikk 32 3 35 20 5 25 Kirurgisk klinikk 6 2 8 13 1 14 Klinikk for psykisk helse og rusbehandling 13 1 14 13 13 Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering 3 2 5 3 1 4 Klinikk medisinsk diagnostikk 7 1 8 7 1 8 Prehospital klinikk 0 1 1 Administrasjonen 2 2 Total 99 13 112 2 94 14 110 *Artiklene registrert på SiVHF er forskere ansatt i klinikkene som ikke er registrert med klinikktilhørighet i Cristin Tabell 4: Antall vitenskapelige publikasjoner med internasjonalt medforfatterskap per klinikk/kompetansetjeneste ved SiV HF i 2015 og 2016. Kilde: Cristin Antall vitenskapelige publikasjoner med internasjonalt medforfatterskap, 2015-2016 2015 2016 Artikler Artikler Klinikk Nivå 1 Nivå 2 Totalt Nivå 1 Nivå 2 Totalt Sykehuset i Vestfold HF * 1 1 Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse 8 1 9 16 3 19 Medisinsk klinikk 16 1 17 7 2 9 Kirurgisk klinikk 2 1 3 6 6 Klinikk for psykisk helse og rusbehandling 4 4 Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering 1 1 2 1 1 2 Klinikk medisinsk diagnostikk 2 1 3 2 1 3 Prehospital klinikk Administrasjonen Total 28 6 34 34 7 41 *Artiklene registrert på SiVHF er forskere ansatt i klinikkene som ikke er registrert med klinikktilhørighet i Cristin 18
Publikasjonspoeng per klinikk Nasjonal Kompetansetjeneste for Aldring og Helse (NKAH) har høyest antall publikasjonspoeng i 2016, etterfulgt at medisinsk klinikk. På Cristin sin topp 100- liste over forskere i Norge som har bidratt til flest publikasjonspoeng de siste fem år, finner vi forskningssjef på NKAH, Geir Selbæk, som har bidratt med 36,26 publikasjonspoeng de siste fem år. Tabell 5: Antall publikasjonspoeng per klinikk/kompetansetjeneste ved SiV HF i 2016. Kilde: Cristin Publikasjonspoeng 2016 2016* Antologier Artikler Avdeling Nivå 1 Nivå 1 Nivå 2 Totalt Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse 0,81 20,88 10,13 31,82 Medisinsk klinikk 9,49 6,61 16,10 Kirurgisk klinikk 5,66 0,17 5,83 Klinikk for psykisk helse og rusbehandling 7,20 7,20 Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering 1,26 0,83 2,09 Klinikk medisinsk diagnostikk 3,20 1,59 4,79 Prehospital klinikk 0,41 0,41 Administrasjonen 0,50 0,50 Total 0,81 48,61 19,33 68,74 *Verdiene fremkommer av ny utregningsmetode Publikasjonspoeng per klinikk/kompetansetjeneste 0,41 0,50 2,09 4,79 7,20 5,83 16,10 31,82 Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Medisinsk klinikk Kirurgisk klinikk Klinikk for psykisk helse og rusbehandling Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Klinikk medisinsk diagnostikk Prehospital klinikk Figur 8: Publikasjonspoeng per klinikk i 2016. Figuren viser poengene med ny utregningsmetode. Kilde: Cristin 19
Helseforetaksdata 2016 Sykehuset i Vestfold beholder sin posisjon som et av sykehusene med høyest forskningsaktivitet utenom universitetssykehusene. I 2015 så vi at både Sykehuset Innlandet HF og Sørlandet Sykehus HF kommer høyt opp i den nasjonale forskningsmålingen, og i 2016 har også Vestre Viken fått en god økning i antall publikasjoner. Rangering ut fra antall vitenskapelige publikasjoner: 1. Oslo Universitetssykehus HF 2. Helse Bergen HF 3. St Olavs Hospital HF 4. Akershus Universitetssykehus HF 5. Universitetssykehuset Nord-Norge HF 6. Helse Stavanger HF 7. Sykehuset Innlandet HF 8. Diakonhjemmet Sykehus HF 9. Vestre Viken 10. Sykehuset i Vestfold HF Rangering ut fra forskningspoeng: 1. Oslo Universitetssykehus HF 2. Helse Bergen HF 3. St Olavs Hospital HF 4. Akershus Universitetssykehus HF 5. Universitetssykehuset Nord-Norge HF 6. Helse Stavanger HF 7. Diakonhjemmet Sykehus HF 8. Sørlandet Sykehus HF 9. Sykehuset Innlandet HF 10. Sykehuset i Vestfold HF Her finner du hele målingen fra Helse- og omsorgsdepartementet. 20
AÅ rsverk forskning og utvikling De fleste forskerne ved sykehuset jobber både med klinikk og forskning. Av klinikkene som yter pasientbehandling er det medisinsk klinikk som har rapportert flest antall årsverk knyttet til forskning i 2016. Totalt er det Nasjonale Kompetansetjenesten for Aldring og Helse (NKAH), en del av klinikk psykisk helse og rusbehandling, som har rapportert flest antall årsverk knyttet til forskning ved SiV i 2016. NKAH sin hovedoppgave er ikke å drive pasientbehandling, men å bidra til å sikre nasjonal kompetanseoppbygging, kompetansespredning og forskning. Av klinikkene som yter pasientbehandling er det klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering som har rapportert flest antall årsverk knyttet til utviklingsarbeid i 2016, mens det er NKAH som har rapportert flest antall årsverk totalt. Tabell 6: Antall årsverk rapportert per klinikk/kompetansetjeneste knyttet til forskning og utvikling i 2016, og for sykehuset i sin helhet. Kilde: NIFU rapportering 2016 2016 Med Kir KPR NKAH KFMR KMD Annet Totalt Forskning 18,1 4,4 8,6 20,1 4,2 3,5 0,0 58,9 Utvikling 1,2 1,2 0,0 23,6 1,6 0,2 0,5 28,2 Forskning og utvikling 19,3 5,6 8,6 43,7 5,8 3,7 0,5 88,2 Med: medisinsk klinikk, Kir: kirurgisk klinikk, KPR: klinikk psykisk helse og rusbehandling, NKAH: nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, KFMR: klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, KMD: klinikk medisinsk diagnostikk. 100 Årsverk Forskning & Utvikling 80 60 40 20 NKAH Utvikling SiV Utvikling NKAH Forskning SiV Forskning 0 2014 2015 2016 Figur 9: Antall årsverk rapportert knyttet til forskning og utvikling fra nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse (NKAH) og resten av Sykehuset i Vestfold (SiV) i perioden 2014 2016. Kilde: NIFU rapportering 2016. 21
100 Årsverk Forskning & Utvikling 80 21,7 24,1 28,2 60 Utvikling 40 20 60,2 66,7 58,9 Forskning 0 2014 2015 2016 Figur 10: Antall årsverk rapportert knyttet til forskning og utvikling fra hele Sykehuset i Vestfold (SiV) i perioden 2014 2016. Kilde: NIFU rapportering 2016. 100 Årsverk Forskning & Utvikling per klinikk 80 60 40 2014 2015 2016 20 0 Med Kir KPR NKAH KFMR KMD Annet Figur 11: Antall årsverk rapportert knyttet til forskning og utvikling per klinikk i perioden 2014 2016. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse er for tallene i 2014 inkludert i KPR. Kilde: NIFU rapportering 2016. Med: medisinsk klinikk, Kir: kirurgisk klinikk, KPR: klinikk psykisk helse og rusbehandling, KFMR: klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, KMD: klinikk medisinsk diagnostikk. Det har vært en nedgang på 2,8 årsverk innen forskning og utvikling ved SiV i 2016, i forhold til tidligere år. NKAH stod for 49,54 % av antall årsverk knyttet til forskning og utvikling ved SiV i 2016. Tallene som vises i tabellene og figurene over er basert på klinikkenes innrapportering, og inngår i den årlige rapporteringen til både Helse Sør-Øst og NIFU. 22
Kostnader forskning og utvikling Et av målområdene i SiVs forsknings- og innovasjonsstrategi, har vært å sikre finansiering og å styrke håndtering av økonomien for forsknings- og innovasjonsaktiviteten ved SiV. Det har vært et mål at ressursbruken til forskning og innovasjon skulle økes, fra under 1 % i 2010, til minimum 2 % innen 2016. Ressursbruken knyttet til forskning har vært relativt stabil de siste årene. Det har dog vært en økning fra strategien ble vedtatt, da sykehuset lå på rundt 1 % i 2012. De totale driftskostnadene tildelt forskning ved SiV, sank fra 1,7% i 2015 til 1,4% i 2016. Det totale forbruket for forskning og utvikling lå på 2,0% av driftsbudsjettet i 2016, mot 2,2 % i 2015. Av klinikkene som yter pasientbehandling er det medisinsk klinikk som har rapportert mest kostnader knyttet til forskning og utvikling ved SiV i 2016, mens det er Nasjonal Kompetansetjeneste for Aldring og Helse (NKAH) som har rapportert mest kostnader totalt sett. Det har vært en jevn økning i kostnader knyttet til forskning og utvikling, fra 79 millioner i 2013 til 95 millioner i 2016. 2016 var kostnadene innen forskning og utvikling totalt noe lavere enn foregående år. Tabell 7: Kostnader (i hele tusen) rapportert per klinikk/kompetansetjeneste knyttet til forskning og utvikling i 2016, og for sykehuset i sin helhet. Kilde: NIFU rapportering 2016 2016 Med Kir KPR NKAH KFMR KMD Annet Totalt Forskning 22118 5628 9996 21355 4114 4340 0 67551 Utvikling 1408 1568 0 22954 1664 212 534 24053 Forskning og utvikling 23526 7196 9996 44309 5778 4552 534 95891 Med: medisinsk klinikk, Kir: kirurgisk klinikk, KPR: klinikk psykisk helse og rusbehandling, NKAH: nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, KFMR: klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, KMD: klinikk medisinsk diagnostikk. 60 000 Kostnader Forskning & Utvikling per klinikk 50 000 40 000 30 000 20 000 2014 2015 2016 10 000 0 Med Kir KPR NKAH KFMR KMD Annet Figur 12: Kostnader (i hele tusen) rapportert knyttet til forskning og utvikling per klinikk i perioden 2014 2016. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse er her inkludert i KPR for beregningene fra 2014. Kilde: NIFU rapportering 2016. Med: medisinsk klinikk, Kir: kirurgisk klinikk, KPR: klinikk psykisk helse og rusbehandling, KFMR: klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, KMD: klinikk medisinsk diagnostikk. 23
Fordeling av kostnader innen forskning Figurene under viser kostnader rapportert per klinikk knyttet til forskning, inklusiv og eksklusiv nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse (NKAH). FORSKNING Kostnad i hele tusen (inkl NKAH) 4114 21355 4340 9996 22118 5628 Med Kir KPR NKAH KFMR KMD Figur 13: Kostnader (i hele tusen) rapportert knyttet til forskning per klinikk, inkludert NKAH. Kilde: NIFU rapportering 2016 FORSKNING Kostnad i hele tusen (eskl NKAH) 4340 4114 9996 5628 22118 Med Kir KPR KFMR KMD Figur 14: Kostnader (i hele tusen) rapportert knyttet til forskning per klinikk, ekskludert NKAH. Kilde: NIFU rapportering 2016 24
Forskere ved SiV I 2016 var kjønnsfordelingen hos publiserende forskere ved Sykehuset i Vestfold 59 % kvinner og 41 % menn, og gjennomsnittsalderen var 54 år. Publiserende forskere ved SiV 2016 41 59 Kvinner Menn Figur 15: Kjønnsfordelingen av publiserende forskere ved SiV i 2016. Kilde: Cristin 25
Videre satsning Ved SiV har det over flere år vært en målrettet satsning på utvikling av forskningsmiljøet for å øke forskningsaktiviteten, noe som har ført til etableringen av flere sterke miljøer som fører til et stabilt og faglig godt forskningsmiljø. Et av områdene det har blitt satset på er å gi flere mulighet til å ta en doktorgrad eller gå i post doc- stilling. I 2012 ble det tildelt 8 forskerstillinger, doktorgrads- og post doc-stillinger i varierende stillingsprosent, finansiert av interne forskningsmidler. Dette var et tiltak for å stimulere forskning ved SiV. Disse stillingene er nå fullført eller overført til klinikk, og i 2017 har vi igjen hatt mulighet til å tildele midler til nye forskerstillinger, totalt seks personer. Kandidatene vil finansieres i fire år ( i opptil 50%- stilling) av interne forskningsmidler, hvorpå de i de resterende årene av stillingen vil bli overført til klinikk. Forutsetningene for stillingene er at avtalt fremdrift etterfølges, at det årlig søkes ekstern finansiering, og at forskere i post doc stillinger får frem en lokal doktorgradskandidat innen en viss tid. Nasjonal Kompetansetjeneste for Aldring og Helse og Medisinsk Klinikk står for en stor del av forskningen som foregår ved SiV, men det foregår for tiden også stor satsning i andre klinikker. I 2016 ble Dagfinn Skaare tildelt strategisk forskerstipend fra Helse-Sørøst for å forske på utvikling av antibiotikaresistens. Dette er midler som ble utlyst for å styrke forskningen ved de store ikkeuniversitetssykehusene, og vil finansiere Skaares forskning i fire år fra og med 2017. Dette er et prosjekt som nå er i gang, og det er rekruttert en doktorgradsstipendiat til prosjektet. Dette er et spennende prosjekt for SiV, både fordi viktigheten av prosjektet underbygges av Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015-2020 og Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten, men også fordi prosjektet har som ambisjon å videreutvikle mikrobiologisk avdeling ved SiV. Mikrobiologisk avdeling ved SiV ble i 2014 godkjent som en gruppe-1 institusjon, noe som vil si at leger som ønsker å spesialisere seg innen mikrobiologi kan gå hele løpet ved SiV, uten å måtte fullføre utdannelsen på sentrale sykehus. Det er dermed godt forankret i ledelsen hos SiV viktigheten av å ha sykehuset i posisjon som et nasjonalt og europeisk kompetansesenter for resistens hos H.influenzae. Dette vil kunne videreutvikle nasjonale og internasjonale forskningsnettverk innenfor området og etablere et sterkt, tverrfaglig lokalt forskningsinitiativ med fokus på resistens og relaterte problemstillinger. Klinikk for medisinsk diagnostikk ved Sykehuset i Vestfold har også startet opp flere mindre prosjekter innen samme felt og det er god grobunn for dannelse av ett sterkt forskningsmiljø innenfor antibiotikaresistens ved SiV. Det ble i tillegg i 2017 besluttet å anskaffe utstyr for fullgenomsekvensering (Next Generation Sequencing). 26
Brukermedvirkning i forskning Det er et stadig økende fokus på brukermedvirkning i helseforskning. Bakgrunnen for dette er ønske om å skape pasientens helsetjeneste, hvor også forskning i større grad skal ta utgangspunkt i brukernes og pasientenes behov. HelseOmsorg21-strategien som er utarbeidet for å skape en målrettet og helhetlig innsats for det 21. århundre i verdikjeden fra forskning til innovasjon og kommersialisering krever brukermedvirkning i prosjekter som er finansiert av Helse- og Omsorgsdepartementet via Norges Forskningsråd. Her presiseres det at det fra 2017 vil være obligatorisk å informere om brukemedvirkning i søknader om forskningsmidler i de regionale helseforetakene og i de handlingsrettede helseforskningsprogrammene i Norges Forskningsråd. SiV har på lokalt nivå vedtatt en tiltaksplan for økt brukermedvirkning, og det har blitt utført en nullpunktsmåling for brukermedvirkning i forskning, med utgangspunkt i interne søknader om forskningsmidler i 2014-2016. Målingen viste at brukermedvirkning inkluderes i økende grad i forskningsprosjekter ved sykehuset. Brukermedvirkning i forskningsprosjekter 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2014 2015 2016 Søknader med brukermedvirkning totalt (%) Tildelte søknader med brukermedvirkning (%) Figur 16: Nullpunktsmåling for brukermedvirkning i forskning ved SiV i 2014 2016. De mørkeblå søylene viser hvor stor prosentandel av totalt antall mottatte søknader til interne midler som hadde tatt høyde for brukermedvirkning. De lyseblå søylene viser prosentandel som hadde tatt høyde for brukermedvirkning blant søknader som fikk tildelt midler. 27
Vedlegg Tabell 8: Publikasjoner, doktorgrader og poeng for ekstern finansiering i Helse Sør-Øst i 2016. Kilde: NIFU / HoD. Forskningsmålingen 2015 Antall publikasjoner Doktorgrader Publiseringspoeng Finansieringspoeng Sum forskningspoeng Oslo Universitetssykehus HF 1946 109,75 1915,22 420,577 2335,80 Akershus Universitetssykehus HF 363 9 276,92 22,783 299,71 Diakonhjemmet Sykehus HF 136 4 127,03 9,519 136,55 Sykehuset Innlandet HF 155 7 111,62 2,33 113,95 Sørlandet Sykehus HF 106 4 98,33 21,277 119,61 Sykehuset i Vestfold HF 110 6 86,74 15,54 102,28 Vestre Viken HF 127 3,25 85,52 1,459 86,98 Lovisenberg Diakonale Sykehus 65 2 53,87 0 53,87 Sykehuset i Telemark HF 53 0 35,91 0,42 36,33 Sykehuset Østfold HF 79 2 53,29 0 53,29 Sunnaas Sykehus HF 37 3 37,47 0 37,47 Modum Bad 19 1 20,79 0 20,79 Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger 7 0 4,51 0 4,51 Revmatismesykehuset AS 20 0 10,31 0 10,31 Betanien Hospital (Telemark) 2 0 1,01 0 1,01 Sykehusapotekene i Sør-Øst RHF 3 0 1,99 0 1,99 Glittreklinikken 2 0 0,63 1,07 1,70 Martina Hansens Hospital 20 0 12,62 0 12,62 28
Forskning- og inno}vasjonsavdelingen Ansatte Jørn Evert Jacobsen, direktør for forskning og innovasjon Tomm Bernklev, forskningssjef Rikke Aune Asbjørnsen, forsknings- og innovasjonsrådgiver Helene Johannessen, forskningsrådgiver (permisjon) Siri Bråthen, forskningsrådgiver (vikar) Kontaktinformasjon jorn.evert.jacobsen@siv.no tomm.bernklev@siv.no rikke.aune.asbjornsen@siv.no helene.johannessen@siv.no siri.brathen@siv.no Foto: Morten Rakke Photography 29
31
Sykehuset i Vestfold HF Halfdan Wilhelmsens allé 17 Sentralbord: 33 34 20 00 3116 Tønsberg E-post: post@siv.no Postboks 2168 3103 Tønsberg Hjemmeside: www.siv.no SiV grafisk AT august 2017 Illustrasjonsfoto: Morten Rakke Photography