Utredning. Resultat av forprosjekt 01.08.08-15.02.09

Utredning Resultat av forprosjekt 01.08.08-15.02.09

INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: INNLEDNING Innledning Oppbygging av dokumentet DEL 2: BAKGRUNN Kulturnæring som basis for verdiskapning og innovasjon Prosessen i forkant av forprosjektet Mandat Organisering Arbeidsform Begrepsavklaring kulturnæring Andre definisjoner DEL 3: BEHOV INNEN SATSNING PÅ KULTURNÆRINGER I TROMSØ-REGIONEN Eksisterende virkemiddelapparat i regionen Behov innen satsing på kulturnæring i Tromsø-regionen Tromsø kulturnæringsfonds rolle i virkemiddelapparatet DEL 4: MODELL FOR TROMSØ KULTURNÆRINGSFOND Formål Målgruppe Modell Hvorfor todelt modell? Geografisk virkeområde Overordnet strategi for Tromsø kulturnæringsfond Satsningsområder for Tromsø kulturnæringsfond 1. Innovasjon og kommersialisering 1.1 Innovasjon 1.2 Kommersialisering 2. Attraktivitet, infrastruktur og stimulering 2.1 Attraktivitet 2.2 Infrastruktur og stimulering Mål 2009-2013 Tromsø kulturnæringsfond som utviklingsaktør Utdyping av Tromsø kulturnæringsfonds proaktive virksomhet Anbefaling til tiltak som bør prioriteres i første fase Forprosjekter og hovedprosjekter Hva skal Tromsø kulturnæringsfond IKKE være? Organisering av Utviklingsenheten og Investeringsselskapet Utviklingsenheten Investeringsselskapet DEL 5: JURIDISKE ANBEFALINGER Tromsø kulturnæringsfond i lys av EØS-regelverket Investeringsselskapet i lys av EØS-regelverket 4 4 5 6 6 7 7 8 8 8 9 10 10 12 14 15 15 15 15 17 17 17 20 20 20 20 21 21 22 24 26 27 27 27 27 29 29 33 35 35 35

DEL 6: FINANSIERING Forslag til finansiering for Tromsø kulturnæringsfond 2009-2013 Merknader i forhold til videreføring av Tromsø kulturnæringsfond etter 2013 Forslag til finansiering av Investeringsselskapet ved oppstart DEL 7: RISIKOANALYSE DEL 8: KONKLUSJON Konklusjon Prosessen videre Møtevirksomhet i forprosjektet DEL 9: VEDLEGG Tallgrunnlag for målsetningene til Tromsø kulturnæringsfond - utarbeidet av Bedriftskompetanse VINN AS Kommunale planer Andre utredninger/prosjekter Teori som har inspirert utviklingen av prosjektet Utviklingsenheten Overordnet aktivitetsplan 2009-2013 Forslag til budsjett for Tromsø kulturnæringsfond 2010 Forslag til Tildelingskriterier for Tromsø kulturnærings fond og krav til rapportering Forslag til Tildelingskriterier for Talent Forslag til vedtekter for Tromsø kulturnæringsfond Forslag til design av forskningsprosessene knyttet til Tromsø kulturnæringsfond Retningslinjer for Tromsø kulturnæringsfond - dersom det opprettes som kommunalt kulturnæringsfond Investeringsselskapet Hvordan fungerer Investeringsselskapet i forhold til Tromsø kulturnæringsfond og andre aktører? Forslag til vedtekter for Investeringsselskapet AS Forslag til budsjett for Investeringsselskapet ved oppstart Næringsstøtte/-programmer som kulturnæringsinitiativ kan falle inn under Litteratur Juridiske vurderinger - Kommuneadvokaten 36 36 36 36 38 44 44 45 46 47 49 55 58 59 61 62 63 64 67 68 70 76 79 80 81 82 84 86 89

DEL 1: INNLEDNING Innledning Denne utredningen er resultatet av et 6-måneders forprosjekt med intensjon om å etablere et Tromsø kulturnæringsfond. En av de største vekstnæringene i Tromsø-regionen de siste årene er kulturnæring og kulturbasert næring. For å sikre denne utviklingen og verdiskapningen trengs det nå en massiv satsning på kulturnæring og kreativ industri i regionen. En slik satsning krever politisk vilje, kapital og felles innsats fra både næringsliv, reiseliv og kulturaktører. Sammen kan vi bringe Tromsø mange steg videre på dette området! Tromsø kulturnæringsfond vil være en helhetlig satsning som gjennom kompetanse og kapital skal bidra til nye etableringer innen kulturnæring og økt verdiskapning i allerede eksisterende virksomheter. Denne satsningen vil være viktig for å utvikle Tromsø som en modig og fremtidsrettet kulturby og for å øke Tromsøs evne til å tiltrekke seg talenter og nye etableringer. Tromsø kulturnæringsfond skal være en motor for nyskapende kulturnæring og kreativt talent! Tromsø, 15.februar 2009 Interimstyret for forprosjektet Tromsø kulturnæringsfond : Vibeke Ek Tore Andreassen Gøril Bertheussen leder Harald Bredrup Roar Dons Lisa Therese Hoen Britt Kramvig 4

Oppbygging av dokumentet Mandatet for forprosjektet har vært å utvikle et konsept for Tromsø kulturnæringsfond og konkretisere de ulike delene i organiseringen og administreringen av enheten. De to første delene av dokumentet består av en innledning og informasjon om bakgrunnen for forprosjektet, deriblant organiseringen av forprosjektet, mandatet og en begrepsavgrensning i forhold til kulturnæringer og kulturbasert næring. Del 3 i dokumentet tar for seg behovet innen kulturnæring i Tromsø-regionen, det eksisterende virkemiddelapparatet i regionen, og argumenter rundt forprosjektets konklusjon om at en satsning på kulturnæring bør symboliseres gjennom en selvstendig enhet fremfor å legges til det eksisterende virkemiddelapparatet. I Del 4 presenteres modellen for Tromsø kulturnæringsfond med første periode 2009-2013. Her konkretiseres modellen, formålet, målgruppe, geografisk virkeområde, overordnet strategi, satsingsområder, samt organisering av de to foreslåtte enhetene under Tromsø kulturnæringsfond. I tillegg følger en anbefaling av tiltak som bør prioriteres i første fase og tanker rundt hva Tromsø kulturnæringsfond ikke skal være. I Del 5 er de juridiske vurderingene i forhold til begge enhetenes berøring med EØS-regelverket ytterligere utdypet og i Del 6 følger forslag til finansiering av de to enhetene (merk: forslag til budsjett for begge enhetene er vedlagt i Del 9: Vedlegg). Del 7 er en risikoanalyse som tar opp ulike problemstillinger i forbindelse med opprettelsen og videreføringen av Tromsø Kulturnæringsfond. Videre følger Del 8 med konklusjon, prosessen videre og en oversikt over møtevirksomheten i forprosjektet. Til slutt, i dokumentets Del 9, følger ulike vedlegg. Først følger en kvalitetssikring av tallmaterialet bak målsetningene i Tromsø kulturnæringsfond. Vurderingen er gjort av Bedriftskompetanse VINN AS. I de øvrige vedleggene følger mer om bakgrunn for prosjektet, deriblant kommunale planer, andre utredninger, prosjekter og teori som har inspirert utviklingen av prosjektet. Videre følger det forslag til overordnet aktivitetsplan, forslag til budsjett, vedtekter, tildelingskriterier, retningslinjer, og forslag til design av forskningsprosesser knyttet til Tromsø kulturnæringsfond. Det er også lagt ved en oversikt over næringsstøtte/-programmer som kulturnæringsinitiativ kan falle inn under og en oversikt over litteratur brukt i utredningen. Helt til slutt i vedleggene følger juridiske vurderinger fra Kommuneadvokaten. 5

DEL 2: BAKGRUNN Kulturnæring som basis for verdiskapning og innovasjon I Nærings- og handelsdepartementets handlingsplan Kultur og næring heter det: En bevisst satsning på kultur og kulturnæringer er sentralt i arbeidet med å skape attraktive lokalsamfunn, tettsteder og byer. Et mangfoldig kunst- og kulturtilbud bidrar til å styrke livskvaliteten, øke kjennskapen til stedet, bygge identitet og er viktig for profilering og merkevarebygging. 1 En undersøkelse utført av Østlandsforskning i 2004 basert på tall fra 2001 viser at kulturnæringer da sto for 3,5% av Norges BNP og at de skapte verdier for 33,6 milliarder kroner brutto per år (ØF-rapport 10/2004: Kartlegging av kulturnæringene i Norge)). Kulturnæringene sysselsatte i 2001 rundt 76 000 personer i Norge. Det finnes foreløpig lite tallmateriale for utviklingen i de siste årene, men tall fra andre land som har undersøkt kulturnæringenes betydning viser at næringen utgjør i dag rundt 5% av BNP og at vekstraten er på om lag 5% i året. Dette er mer enn i de tradisjonelle industriene, og kulturnæringer og kreativ industri er blant de næringene som har sterkest vekst innen den globale økonomien i dag sysselsettingen i kulturnæringene i Norge vokste med drøyt 26% fra 1995-2005, mens veksten i alle andre næringer i landet var på om lag 17% i samme tidsperiode. Kulturnæringene har også en stor andel av nyetableringene i Norge sammen-liknet med deres andel av bedrifter, sysselsetting og BNP. Den enorme veksten og verdiskapningen innen kulturnæringer må sees i lys av et økende marked for kultur og kreative produkter og tjenester. Denne veksten har oppstått som et resultat av langvarige sosioøkonomiske trender slik som teknologiske forandringer, økt internasjonal handel, økt velstand, mer fritid og høyere grad av utdanning blant befolkningen. Flere nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at kulturnæringer har og vil få en stor betydning for videre vekst og utvikling i økonomien. Kulturnæringer og kulturbaserte næringer innehar: et betydelig verdiskapingspotensial både direkte gjennom egen produksjon og indirekte gjennom produksjon av innsatsfaktorer til samfunnet en rekke av de egenskaper som andre vare- og tjenesteproduserende næringer i dag etterstreber, dvs. de betraktes som innovative og lærende næringer en sentral rolle innen innovasjon, gjennom å produsere nye ideer, design/uttrykk, forretningsmodeller og metoder for arbeid. en representasjon av mange unge, kreative, innovative utøvere som gjennom sin aktivitet og interesse representerer et stort verdiskapingspotensial mulighet for å øke et steds attraktivitet både i forhold til befolkningen, næringslivet og tilreisende. en stor betydning for samfunnet, samfunnets utvikling og for mangfold og toleranse Tromsø har i dag en positiv befolkningsutvikling med en vekst over landsgjennomsnittet. Byen har Norges høyest befolkingsandel av gruppen under 30 år og det er rundt 10 000 studenter i Tromsø. I næringers andel av sysselsatte har primær-, industri- og servicenæringer alle gått ned siden begynnelsen av 90-tallet, og i samme periode har kreative yrker økt i sin andel av de sysselsatte. Tromsø er en ung, høyt utdannet og kreativ by. I Tromsø har kulturlivet fått økt betydning over en lang periode. Det offentlige har satset langsiktig på å bygge opp det frie kulturlivet i regionen med stor suksess og man har i dag et kulturtilbud som dekker hele spekteret fra barnehage til voksenliv. Kunstnerisk virksomhet, frivillige kulturaktiviteter, kulturskolen med mer er også grunnlaget for utvikling av kultur som næring. Byen profilerer seg også som en kulturby for å tiltrekke seg studenter og arbeidskraft, og Tromsø er blitt internasjonalt kjent for festivaler slik som Tromsø Internasjonale Filmfestival, Nordlysfestivalen, Bukta-festivalen o.l.. Både befolkingen, politikerne og næringslivet i byen har innsett at kultur og kreativ industri er viktig for fortsatt vekst i regionen. Samtidig har både Nordlysfestivalen, Bukta-festivalen og Tromsø Internasjonale Filmfestival gjennomført undersøkelser som beviser det positive forholdet mellom omsetningen i disse festivalene og omsetningen i byens næringsliv for øvrig. Og ikke minst, et aktivt og spennende kulturliv gjør Tromsø til en mer attraktiv by å bo i. Kultur er en lønnsom samfunnsøkonomisk investering som alle tjener på. Det er likevel ofte et stort løft å få kulturnæringen til å bli en lønnsom næring. Til det kreves startkapital, kompetanse og markedsgrunnlag. I Tromsø har det vært en utfordring å få dette realisert. Det er blant annet en utfordring at Tromsø i dag mangler kompetanse på kommersialisering av kultur. Det er nå behov for flere aktive, utfordrende og profesjonelle miljø i Tromsøs kulturliv, i tillegg til å opprettholde og videreutvikle den kulturaktiviteten som allerede finner sted i byen. For å bidra til en fortsatt positiv utvikling innenfor kreative og kulturrelaterte næringer i regionen, er det nødvendig at det nå fokuseres på kommersialisering og innovasjon innen kulturnæringer. 1 Handlingsplan for kultur og næring, s.6 http://www.regjeringen.no/upload/nhd/vedlegg/handlingsplaner2007/kulturognaering_handlingsplan_070625.pdf 6

Per i dag ser vi også en lekkasje av talenter ut fra regionen på grunn av manglende rammevilkår og infrastruktur. For å unngå å eksportere dyktige mennesker må tiltak her ha ambisjoner ikke bare om beholde og få tilbake lokale talenter, men også om å lage miljø som er så attraktive at unge utenfor landet og landsdelen søker seg til regionen. Prosessen i forkant av forprosjektet Kultur og kulturnæringer har hatt stor betydning for Tromsø-regionen over lang tid og i løpet av de siste årene har det blitt satt spesielt fokus på kulturnæringenes positive betydning for økt attraktivitet i regionen, økt overrislingseffekt til det lokale næringslivet, økt antall etableringer og arbeidsplasser, i tillegg til økt trivsel blant befolkningen. Ideen om et fond for kulturnæringer ble først lansert i 2005, og ble deretter diskutert i ulike fora over et par år. Ideen kom også frem i en rekke prosesser slik som den åpne prosessen rundt Utviklingsprogram Tromsø 2013, og ble etter hvert også forankret i kommunens planer. Tilsvarende tanker ble også trukket frem i Troms Fylkeskommunes Årlig nærings- og utviklingsprogram Tromsø 2007, hvor større kultursatsninger er et av seks overordnede programområder. Under Programområde 5b i utviklingsprogrammet heter det: Stimulere til gründervirksomhet innen kultur- og opplevelsesnæringene, hvor et konkret eksempel innenfor dette programområdet er Kulturfond som skal bidra til tilrettelegging og utvikling av store og nyskapende arrangement. Parallelt med dette har også behovet for en satsning innenfor kulturnæringer blitt uttrykt gjennom ulike andre studier og initiativ i Tromsø-regionen. I 2007 tok daværende ordfører Herman Kristoffersen initiativ til å nedsette en uformell arbeidsgruppe bestående av representanter fra byens reiseliv og næringsliv. Arbeidsgruppen utarbeidet en konseptskisse som dannet grunnlag for å iverksette et forprosjekt som skulle utrede muligheten til å etablere Tromsø kulturnæringsfond. Initiativet ble behandlet i Formannskapet og Kommunestyret i Tromsø kommune i februar og mars 2008, og en forprosjektsøknad til RDA II ble sendt i løpet av våren 2008. Etter et positivt tilsagn til forprosjektet fra RDA II ble interimstyret for forprosjektet nedsatt og prosjektledelsen startet 1.august 2008. Mandat Formålet med forprosjektet var å utvikle et konsept for Tromsø kulturnæringsfond og konkretisere de ulike delene i organiseringen og administreringen av enheten. Initiativet til forprosjektet ble behandlet av Formannskapet i Tromsø kommune 18.februar 2008 og i Kommunestyret 26.mars 2008 med følgende vedtak: 1. 2. 3. 4. Tromsø kommune anbefaler at det etableres et innovasjonsfond for kulturnæringer i Tromsø-regionen i samarbeid med Troms fylkeskommune, aktører i kultur- og næringslivet og andre samarbeidspartnere. Det etableres et interimsstyre for innovasjonsfondet slik skisse til forprosjektet anbefaler. Interimsstyret får i oppgave å utarbeide et forprosjekt for utvikling av innovasjonsfondet, i tråd med vedlagte beskrivelse. Anbefalingene i forprosjektet legges fram for politisk behandling når disse foreligger. Det søkes om midler fra RDA II til forprosjektet, i henhold til vedlagte prosjektsøknad. Vedtaket legger til grunn at forprosjektet skal arbeide frem et beslutningsgrunnlag i forhold til innhold, organisering og finansiering av et innovasjonsfond for kulturnæringer. Resultatet av forprosjektet skal legges frem til politisk behandling i Tromsø kommune. Initiativet ble også behandlet i Formannskapet 3.mars 2008 i forbindelse med saken RDA Programstyret for næringsrettede midler til regional utvikling Orienteringssak med følgende vedtak: 1. Årlig nærings- og utviklingsprogram 2008 tas til orientering 2. Tromsø kommune mener at RDA-midlene må prioriteres til de store prosjekter med langsiktig betydning for regionen. 3. I første omgang vil Tromsø kommune peke på følgende prosjekter: 1. Internasjonal skole 2. Tønsnes industrihavn 3. Kulturinnovasjonsfondet i Tromsø 4. Tromsø 2018 7

Organisering Forprosjektet er initiert og eid av Tromsø kommune. Etter tilsagn om midler fra RDA II til forprosjektet ble det opprettet et interimstyre bestående av: Vibeke Ek (leder for kultur-, oppvekst og idrettskomiteen i Tromsø kommune) som ble valgt til leder for interimstyret Gøril Bertheussen (Rådmann Tromsø kommune) Tore Andreassen (partner Pronord AS) Harald Bredrup (adm.dir Macks Ølbryggeri) Roar Dons (eier og styreleder A/S Pellerin, styreleder Visit Tromsø og Nordlysfestivalen) Lisa Therese Hoen (markeds- og informasjonssjef Hålogaland teater, i permisjon fra samme stilling hos Tromsø Internasjonale Filmfestival) Britt Kramvig (forsker Norut Samfunnsforskning). Sif Vik fra kultur- og idrettsavdelingen i Tromsø kommune var prosjektleder for forprosjektet (100%). Karl Kristian Hansen fra samme avdeling var prosjektmedarbeider (50%). Forprosjektet varte i perioden 1.august 2008 til 15.februar 2009. Arbeidsform Prosjektledelsen har først analysert lokale, regionale og nasjonale utredninger og handlingsplaner innenfor feltet kulturnæring og identifisert mangler/behov innen kulturnæringen og i virkemiddelapparatet i regionen. Det er gjennomført tre halvdagssamlinger, en heldagssamling og et infomøte med interimstyret for Tromsø kulturnæringsfond hvor man har avklart formål, mål, innhold, satsningsområder, modell, organisering, juridisk og økonomisk kvalitetssikring m.m. Prosjektledelsen har hatt møter med aktører innen kulturnæringen, næringsliv, reiseliv, politikk, virke-middelapparatet, forskning og andre. Gjennom møtene har vi fått innspill til prosjektet, avdekket behov og også startet arbeidet med å forankre prosjektet hos de berørte aktørene. Prosjektledelsen har gjennomført to besøk hos to ulike fond som opererer innenfor det samme nedslagsfeltet som Tromsø kulturnæringsfond er tenkt å gjøre. Disse to fondene er Cultiva i Kristiansand og Origo Kultur i Alta. Formålet med besøkene var å innhente kunnskap, erfaringer og innspill til utviklingen av Tromsø kulturnæringsfond. Det har i forprosjektet vært en utfordring at det finnes få tall rundt behov og resultater innen kulturnæringen i regionen, da virkemiddelapparatet i liten grad har ført statistikk over dette temaet og man generelt ligger langt bak innenfor forskning på kulturnæring. Begrepsavklaring kulturnæring Det finnes flere definisjoner på og avgrensninger av kulturnæringene. I dette forprosjektet har man lagt til grunn definisjonen som ble lansert i Handlingsplanen for kultur og næring, utgitt av Nærings- og 2 handelsdepartementet i 2007 : Kulturnæringene - definisjon Ifølge Haraldsen et al (2004) er en av de mest sentrale egenskapene ved kulturelle produkter at de fremstilles for å kommunisere med/til konsumenten, dvs. de har et budskap. Å definere kulturelle produkter som produkter med formål å kommunisere med/til konsumenten, innebærer at kulturnæringene defineres som næringer som fremstiller slike produkter for salg. Kulturnæringene består i første rekke av private bedrifter som fremstiller og selger kulturelle produkter i form av varer eller tjenester i markedet. Kulturnæringene - operasjonalisering Med basis i definisjonen av kulturelle produkter og gjennomgang av næringskodene i offisiell statistikk kan følgende næringer betegnes som kulturnæringer. Annonse- og reklamevirksomhet Arkitektur Bibliotek, museum, etc. Bøker, aviser, blader, etc. Design Film, foto, video Kunstnerisk virksomhet (utøvende og skapende kunst, kunsthåndverk) Musikk TV, radio Med unntak av bibliotek, museum, etc., er dette næringsgrupper som tas med i de fleste internasjonale kartleggingene. Det er imidlertid en glidende overgang mellom det som her defineres som kulturnæringer og kulturbaserte næringer. 2 http://www.regjeringen.no/upload/nhd/vedlegg/handlingsplaner2007/kulturognaering_handlingsplan_070625.pdf Handlingsplanen baserer sin definisjon på resultater fra Østlandsforsknings rapport Kartlegging av kulturnæringene i Norge, ØF-rapport 10/2004 8

SMÅSKALA MAT RESTURANTER Kulturbaserte næringer Kulturbaserte næringer er næringer der den kunstneriske og kulturelle dimensjonen er fremtredende. Dette er i første rekke næringer som er svært avhengig av innsatsfaktorer (varer og tjenester) fra kulturnæringene. Kulturnæringene er svært viktige for verdiskapingen i de kulturbaserte næringene og omvendt. Det er dette samspillet som gir de største mulighetene for å utløse kulturnæringenes verdiskapingspotensial. Samtidig gir det muligheter for å øke verdiskapingspotensialet i både kulturbaserte næringer og andre næringer. Samspill med andre næringer Kommunikasjon med/til konsumenten har fått økt betydning for salg og kjøp av nesten alle typer produkter, noe som gir kulturnæringene et stort vekstpotensial. Dette har sammenheng med at kulturnæringene fremstiller produkter som tilfører andre produkter et innhold, en form og/eller symbolverdi, og får dem til å fremstå som spesielle. Utløsing av kunst- og kulturnæringenes påvirkning forutsetter samspill innen de ulike kunst- og kulturnæringene, de kulturbaserte næringer og evt. andre næringer (figur 1). INDUSTRI ANDRE NÆRINGER TJENSESTER KULTURBASERTE NÆRINGER REISELIV OG REKREASJON KULTURNÆRINGER FILM,VIDEO, FOTO BØKER, AVISER, BLADER, ETC. KUNSTNERISK VIRKSOMHET BIBLIOTEKER, MUSEER, ETC. (IVARETAKELSE AV KULTURARV) ARKITEKTUR MUSIKK DESIGN ANNONSE- OG REKLAMEVIRKSOMHET TV OG RADIO ARRANGEMENTER LANDBRUK OG FISKERI Andre definisjoner: Kulturarbeidsplass Finnmark fylkeskommune har utviklet følgende forslag til definisjon: Inntektsbringende arbeid med det formål å betjene et privat eller offentlig marked med opplevelser (varer eller tjenester) som bidrar til å gi innsikt i oss selv og verden omkring oss, og som kjennetegnes av kreativ originalitet. Tromsø-regionen I sin inndeling av næringsregioner definerer NHO Tromsøregionen som kommunene Tromsø, Balsfjord og Karlsøy. Denne definisjonen er derimot i utvikling, og det er stadig flere direkte samarbeid med Nord-Troms, jevnfør Strategisk næringsplan for Tromsø-regionen hvor både Tromsøregionen og Nord-Troms er involvert. Det er meget mulig at det geografiske virkeområdet til Tromsø kulturnæringsfond vil utvides med tiden. 9

DEL 3: BEHOV INNEN SATSNING PÅ KULTURNÆRINGER I TROMSØ-REGIONEN Eksisterende virkemiddelapparat i regionen Det finnes ikke støtteordninger eller et virkemiddel-apparat i regionen som er spesielt rettet mot eller tilrettelagt for kulturnæringene. Kulturnæringene kan falle inn under mange ulike tilskuddsordninger og fond, både som offentlig kulturstøtte og som næringsinitiativ (se også Del 9: Vedlegg hvor det er inkludert en oversikt over næringsstøtte/-programmer som kulturnæringsinitiativ kan falle inn under). De ordningene i regionen som kulturnæringene kan falle inn under er ikke tilrettelagt for kulturnæringene, men har et annet hovedfokus som f.eks kulturstøtte, generell næringsutvikling, stedsutvikling eller annet. Virkemiddelapparatet som er relevant for utviklingen av kulturnæring i Tromsø-regionen er i hovedsak de ulike kommunene i regionen, Troms Fylkeskommune og Innovasjon Norge. Flere deler av virkemiddelapparatet har begynt å interessere seg for kulturnæring og ser viktigheten i en videre satsning innenfor dette område. Et problem i dag er at en satsning på kulturnæring faller mellom flere stoler og foreløpig har ingen deler av virkemiddelapparatet i regionen hovedansvar for kulturnæring. De eksisterende virkemidlene som kulturnæringene kan falle inn under er heller ikke helhetlig eller koordinert. Innovasjon Norge har som mål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet innenfor ulike bransjer og har ikke hovedfokus på kulturnæring, men har kulturnæring som et av sine satsningsområder. Kommunene og Troms Fylkeskommune har i hovedsak det frivillige kulturlivet som sitt ansvarsområde. Tromsø kommune har fokusert på kulturnæring i flere av sine kommunale planer (se Del 9: Vedlegg i dette dokumentet), men så langt har ikke kommunen fått på plass en egen kunst- og kulturnæringsplan slik formannskapet tidligere har vedtatt. Tromsø Fylkeskommune har satt i gang arbeidet med å utarbeide en egen handlingsplan for kultur og næring, men denne er foreløpig uferdig. I tillegg har Tromsø Fylkeskommune inngått et samarbeid med Innovasjon Norge hvor Innovasjon Norge saksbehandler rene bedriftsrettede søknader på vegne av fylkeskommunen. Arbeidsfordelingen går ut på at Innovasjon Norge behandler søknader fra bedrifter mens fylkeskommunen behandler søknader om tilrettelegging for næringsutvikling. I regionen er det i hovedsak Innovasjon Norge som har ansvaret for næringsetablering. Dette har så langt hatt liten effekt for satsningen på kulturnæring, og flere kulturnæringsaktører gir uttrykk for at Innovasjon Norges virkemidler ikke er tilpasset kulturnæringens behov. Riksrevisjonen (2008-2009) har gjennomført en undersøkelse av Innovasjon Norge som statlig nærings-utviklingsaktør. I dokumentet heter det blant annet: Undersøkelsen viser at de virkemidlene som Innovasjon Norge rår over, er uoversiktlige og kompliserte å forvalte. Dette kan føre til at tilbudet ikke blir godt nok tilpasset kundenes behov, og at tjenestene blir lite tilgjengelige. Riksrevisjonen påpeker at en begrenset del av Innovasjon Norges støtte går til innovasjon, og i undersøkelsen stilles det spørsmål ved om Innovasjon Norge i større grad burde støttet mer risikoutsatte prosjektet (Riksrevisjonen 2008-2009:9). I tillegg trekker Riksrevisjonen frem at Innovasjon Norge i liten grad oppfattes som en proaktiv aktør og at organisasjonen er for lite utadrettet i sin virksomhet for å skape gode prosjekter og nettverk for næringsutvikling. Denne undersøkelsen understøtter de resultatene som har kommet frem i regionale utredninger og de tilbakemeldingene som har kommet fra kulturnæringsaktører i Tromsø-regionen vedrørende Innovasjon Norges virkemidler. Dette viser også behovet for en selvstendig aktør som kan bidra til endring og som også kan være med på å gjøre det eksisterende virkemiddelapparatet samordnet og mer hensiktsmessig for kulturnærings-aktører. Erfaringer viser at det er viktig å ha spesialkompetanse på kulturnæring for best å kunne dekke behovene innenfor denne bransjen. Det er i dag et problem både i regionen og på landsbasis at det er manglende forståelse og kompetanse for kulturnæringen i virkemiddelapparatet. Dette kommer frem i utredninger og i samtaler med både virkemiddelapparatet selv og kulturnæringsaktører. Arne-Wilhelm Theodorsen påpeker i sin rapport Kulturnæringen ei mangfoldig næring mellom mange stoler at det er for lite kompetanse i virkemiddelapparatet vedr. kultur og kulturprodukter, bl.a innen forståelse for produkter og tjenester, arbeidsprosesser, hvordan produkter anvendes, hvilke utviklingsprosesser og videreutviklingsprosesser som gjøres gjeldende osv. I tillegg trekker flere aktører både innefor virkemiddelapparatet og kulturnæringene frem kulturkollisjoner og kommunikasjonsproblemer som en viktig faktor til frustrasjon og manglende forståelse. Disse problemene kan skyldes en kombinasjon av manglende 10

kompetanse om kulturnæring fra virkemiddelapparatets side og manglende forståelse og erfaring med forretningsutvikling og dets tilhørende språk hos kulturnærings-aktører. Kommunal- og regionaldepartementet tok i 2006 initiativ til et forprosjekt innenfor kulturbasert næringsutvikling i perioden 2006-2007 og Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA hadde ansvaret for aktivitetene innenfor forprosjektet. I evalueringsrapporten av satsningen kommer det frem at: Selv om Innovasjon Norge oppgir at de har forholdsvis lang erfaring med kulturnæringene, er dette likevel et relativt nytt område innenfor æringsutvikling. Vårt inntrykk er at kompetansen om denne delen av næringslivet varierer ganske mye mellom de forskjellige distriktskontorene til Innovasjon Norge. Det er viktig at Innovasjon Norge arbeider med å styrke kompetansen til de ansatte i sitt apparat på dette området. (Devoteam davinci 2008:46). Det er i dag også stor mangel på kapital til utvikling av kulturnæring i regionen. Den offentlige kapitalen skal i hovedsak gå til det frie kulturlivet og Innovasjon Norges kapital eller ordninger har vist seg vanskelig tilgjengelig for kulturnæringsaktører 3. Innen offentlig støtte til det frie kulturlivet har støttegiverne over flere år sett en stor økning i antall søknader og initiativ, men har ikke hatt en tilsvarende økning i sine budsjetter. Tall fra Tromsø kommune innenfor tre sentrale støtteordninger til kulturformål viser en nedgang i sum bevilget til kulturinitiativ. Det er viktig å presisere at dette er støtte til det frie kulturlivet og ikke til kulturnæringsinitiativ, men at dette er et relevant eksempel pga kulturnæringens vesen som gjør at det i enkelte tilfeller også kan falle inn under offentlig kulturstøtte. Troms fylkeskommune ved kulturetaten gir også signaler om at deres virkemidler har blitt redusert over tid, noe som spesielt rammer det frivillige kulturlivet og lag og foreninger. Det som derimot er nytt fra og med 2008 er at kulturetaten har fått tilgang til midler som er knyttet opp til regionalt utviklingsprogram (RUP), og i 2008 har størstedelen av denne delen av RUP (som kulturetaten deler med Næringsetaten) gått til kultur. Dette er derimot tilretteleggingsmidler og ikke midler til enkeltbedrifter. Kulturetaten melder at et hovedproblem i forhold til dette er at disse midlene ikke kan benyttes til driftsstøtte eller produksjonsstøtte og det er spesielt produksjonsstøtte som oppleves som et stort behov hos kulturnæringene. Flere av studiene både på lokalt og nasjonalt nivå fremhever også behovet for en kompetent oppfølging eller et støtteapparat rundt kulturnæringsinitiativer. I Tromsø-regionen er det både behov for enkle støttefunksjoner slik som søknadsskriving og rapportering, forretningsutvikling, oppfølging og evaluering, men også mer krevende inkubatorfunksjoner som skal bidra til å utvikle innovasjonsbedrifter i en tidlig fase. Diverse kunstformål: År 2005 2006 2007 2008 Søknadsbeløp 893.000 1.827.000 1.679.000 2.214.000 Innvilget beløp 175.000 189.000 410.000 55.000 Prosent innvilget 20% 10% 24% 2,5% Diverse kulturformål: År 2005 2006 2007 2008 Søknadsbeløp 998.000 1.516.000 1.179.000 1.757.000 Innvilget beløp 250.000 268.000 259.000 149.000 Prosent innvilget 25% 18% 22% 8% År 2005 2006 2007 2008 Søknadsbeløp 798.000 1.055.000 1.660.000 1.242.000 Innvilget beløp 350.000 280.000 530.000 285.000 Prosent innvilget 44% 27% 32% 23% 3 Det har i forprosjektet vært vanskelig å fremskaffe tall på behov, antall søknader, søknadsbeløp og avslag da det innen virkemiddelapparatet i liten grad har vært ført statistikk på dette temaet og det har også vært gjort veldig lite forskning rundt kulturnæringer både på landsbasis, men spesielt i regionen. Tromsø kulturnæringsfond må i løpet av sine første leveår igangsette utredninger med fokus på behov, overrisling, samfunnsregnskap, levekår, attraktivitet, skatteinngang og lignende. 11

Behov innen satsing på kulturnæring i Tromsø-regionen Behov for kapital til utvikling av kulturnæringene (bl.a. produksjonsmidler og presåkornkapital) Behov for en aktør med spesielt fokus på kulturnæring Behov for spesialkompetanse på kulturnæring Problem med manglende erfaring og kompetanse for kulturnæringen i virkemiddelapparatet Behov for støtteordninger som er spesielt tilrettelagt for kulturnæringene Behov for koordinering i virkemiddelapparatet De esisterende virkemidlene som kulturnæringer kan falle under er ikke helhetlig eller koordinert Behov for en kompetent oppfølging eller et støtteapparat rundt kulturnæringsinitiativ Behov for å øke innovasjonsevnen innen kulturnæring - nyskapningspotensialet i kulturnæringer i regionen blir ikke utnyttet eller utviklet (Det kommer få nye produkter eller produksjonsfellesskap og nye markedsmuligheter blir ikke kartlagt) Cultiva i Kristiansand har utarbeidet en modell for kommersialisering og kapitaltilførsel hvor de beskriver utviklingsforløpet for en bedrift, hvilken type kapital som er nødvendig i de ulike stadiene og hvor kapitalen bør komme fra (offentlige eller private finansieringskilder). Generell modell Støttefunksjoner Utviklingsforløp for en bedrift Kunnskaps utvikling Innovasjon Implementering Bedriftsetablering / knoppskyting Ung bedrift Etablert bedrift Børsnotert selskap Kompetent kapital Presåkorn Såkorn Venture kapital Oslo Børs Kapital kilde Private investorer Livselskaper, Pensjonskasser og stiftelser Modellen er hentert fra modell for kommersialisering og kaptialtilførsel fra Cultiva og bearbeidet av Sif Vik til forprosjektet for Tromsø kulturnæringsfond 12

Dersom man bruker denne modellen for Tromsø vil man også se hvilke områder vi har store mangler i Tromsø i dag (markert med rødt): Kunnskapsutvikling Innovasjon Bedriftsetablering presåkornkapital Koordinering for hele kulturnæringen Støtteapparat/inkubatorer/oppfølging Venturekapital Behov i Tromsø Inkubator Tromsø/Norinnova Utviklingsforløp for en bedrift Kunnskaps utvikling Innovasjon Implementering Bedriftsetablering / knoppskyting Ung bedrift Etablert bedrift Børsnotert selskap Kompetent kapital Presåkorn Såkorn Venture kapital Oslo Børs Kapital kilde Innovasjon Norge Norinnova Private investorer Private investorer Livselskaper, Pensjonskasser og stiftelser Modellen er hentert fra modell for kommersialisering og kaptialtilførsel fra Cultiva og bearbeidet av Sif Vik til forprosjektet for Tromsø kulturnæringsfond 13

Tromsø kulturnæringsfonds rolle i virkemiddelapparatet Behovet for en selvstendig utviklingsaktør for kulturnæringen Tromsø har i dag behov for en tydelig satsning innenfor kommersialisering av kultur. Offentlige virkemidler er i liten grad tilpasset kulturnæring og skal heller ikke ha kulturnæringsutvikling som sitt ansvarsområde. For å få til en synlig og virkningsfull satsning innenfor dette temaet bør det etableres et Tromsø kulturnæringsfond som kan bidra med kapital og kompetanse til utvikling av kulturnæringen, har fokus på nytenkning og kommersialisering av kultur og mulighet for å stille investeringskapital til kulturbedrifter. Tromsø kulturnæringsfond bør opprettes som en selvstendig enhet, fremfor å legge denne nye satsningen til eksisterende virkemiddelapparat. Som en selvstendig enhet vil satsningen få en større signaleffekt. Tromsø kulturnæringsfond vil være det synlige beviset på Tromsøs modige satsning på kulturnæring en satsning som inneholder både kapital og kompetanse. Tromsø har her muligheten til å skape gode rammevilkår og fremstå som en proaktiv by som satser tydelig innenfor dette feltet, og en slik synlig satsning vil gjøre Tromsø attraktiv for talenter som vil komme hit for å gjennomføre prosjektene eller etableringene sine. Tromsø kulturnæringsfond vil ha mulighet til å være en viktig aktør innenfor utvikling av kulturnæringer både regionalt og nasjonalt. En slik aktør må ha handlefrihet, må kunne sette agenda, utfordre og ha mulighet til å provosere både politikere og andre aktører for å sette utviklingen av kulturnæring på dagsorden. Dette er vanskelig for det eksisterende virkemiddelapparatet å gjøre da de er bundet i mye større grad enn et selvstendig Tromsø kulturnæringsfond vil være. I Tromsø i dag er det behov for en ekstern pådriver og tilrettelegger for utvikling og samordning av virkemidlene og kulturnæringen. Eksisterende virkemiddelapparat fungerer ikke optimalt og kulturnæringsaktørene selv er heller ikke samordnet i sine initiativ og satsninger. Tromsø kulturnæringsfond vil påta seg rollen som en koordinerende og samordnende enhet som har som mål å gjøre alle bedre innenfor dette området, både virke-middelapparatet og næringen selv. Det et selvstendig Tromsø kulturnæringsfond vil bidra til er å dekke de behovene som virkemiddelapparatet i dag ikke dekker, identifisere nye behov, bidra med kapital og kompetanse til kulturnæringer i regionen og over tid skape endring gjennom sitt virke. Kulturnæring er i konstant utvikling og det er i dag vanskelig å forutse hvilke initiativ som dukker opp i fremtiden. Tromsø kulturnæringsfond vil ha en fleksibel og fremtidsrettet struktur selskapet må være fleksibel for nye behov og for nye initiativ. Det er nærliggende å tro at det vil være lettere for en selvstendig enhet å inneha en slik fleksibilitet, fremfor det virkemiddelapparatet som eksisterer i dag. Tromsø kulturnæringsfond skal bidra med kapital til innovasjon og kommersialisering av kultur kapital som er vanskelig tilgjengelig for kulturnæringen i Tromsø i dag. Et av hovedtiltakene for Tromsø kulturnæringsfond er å være pådriver for utvikling og etablering av et investeringsselskap som investerer direkte i kulturbedrifter. Disse to delene henger sammen og er gjensidig avhengig av hverandre for å skape utvikling og kommersialisering. Kapital til Tromsø kulturnæringsfond er tenkt å komme fra RDA II og annen offentlig finansiering, mens Investeringsselskapet er tenkt finansiert primært gjennom annen kapital. Med en slik organisering vil det være vanskelig å legge selskapet inn under RDA II eller andre deler av virkemiddelapparatet, da finansieringen kommer fra ulike hold, deriblant fra private investorer. Et viktig mål for Tromsø kulturnæringsfond er å skape varig verdi utover 2013 når RDA IIs virkeperiode er over. Det blir viktig allerede fra starten å utvikle en strategi for videreføring og videre finansiering etter 2013 og det antas at dette arbeidet vil være lettere dersom selskapet er en selvstendig enhet. Konklusjonen fra sammenlikningen med andre deler av virkemiddelapparatet er at Tromsø kulturnæringsfonds arbeidsmåte og virkemidler skiller seg fra det eksisterende virkemiddelapparatet i regionen. Tromsø kulturnæringsfond som selvstendig organ, Utviklingsenhetens proaktive virksomhet, satsningsområdene, tiltak og opprettelsen av et investeringsselskap for kulturnæring gir en helhetlig satsning på utvikling av kulturnæring som ikke eksisterer i Tromsø-regionen i dag. 14

DEL 4: MODELL FOR TROMSØ KULTURNÆRINGSFOND Formål Tromsø kulturnæringsfond skal være en aktiv pådriver for videreutvikling av Tromsøs attraktivitet gjennom å skape vilje, evne og mulighet for innovasjon og kommersialisering med basis i kulturvirksomhet. Målgruppe Kulturnæringsaktører og initiativ med kommersielt eller nyskapende potensial og produksjonssted i Tromsø-regionen. Modell Tromsø kulturnæringsfond er en helhetlig satsning på utvikling av kulturnæring i Tromsø-regionen som gjennom en Utviklingsenhet og et Investeringsselskap for kulturnæringer skal tilrettelegge for næringsutvikling, verdiskapning og innovasjon gjennom innovasjonstilskudd til utvikling av kulturnæringene og gjennom direkte investering i kulturnæringsbedrifter. Første fase gjelder for perioden 2009 til 2013. Utviklingsenheten har ansvar for å gjennomføre målsetningene i Tromsø kulturnæringsfond, skal bidra med kapital, kompetanse og koordinering for å utvikle kulturnæringen i Tromsø-regionen og opprette et investeringsselskap for kulturnæringsvirksomhet i løpet av programmets 2 første leveår. Forprosjektet anbefaler at Utviklingsenheten og Investeringsselskapet opprettes som to selvstendige juridiske enheter, henholdsvis en stiftelse og et aksjeselskap. Enhetene har felles virksomhetsfelt og felles overordnet formål. PROGRAM FOR UTVIKLING AV KULTURNÆRING 2009-2013 TROMSØ KULTURNÆRINGSFOND Ansvarlig styre KULTURINVEST Investeringsselskap Investering i kulturnæring Eget styre Aksjeselskap Privat/annen kapital Aktivt eierskap Oppstart 2011 UTVIKLINGSTILTAK Stimulere eksterne aktører innenfor: 1. Innovasjon og kommersialisering 2. Attraktivitet, infrastruktur og verdikjeder 15

Utviklingsenheten og Investeringsselskapet har ulike styrer og finansiering. Tromsø kulturnæringsfond er en utviklingsaktør som har fokus på utvikling og styrking av kulturnæring i Tromsøregionen. Enhetens virkemidler er kompetanse, kapital og koordinering. Satsningen vil primært være offentlig finansiert. Investeringsselskapet er et ventureselskap som investerer i kulturnæring og har fokus på å utvikle nye bedrifter, arbeidsplasser og lønnsomme etableringer. Investeringsselskapet har avkastningskrav og krever aktivt eierskap i investeringsobjektene. Investeringsselskapet har spesialkompetanse på kulturnæring og er et aksjeselskap finansiert av privat kapital. Før oppstart må det vurderes hva som skal til for å få Investeringsselskapet realisert, bl.a om Utviklingsenheten skal gå inn med kapital som eier eller gjennom lån, og om Utviklingsenheten skal bidra til driften av investeringsselskapet enten på administrativ side eller med kompetanse. Det er viktig å være oppmerksom på at ett enkelt prosjekt/ initiativ ikke kan dekke alle behovene innen kulturnæring i Tromsø-regionen. Utviklingsenheten og Investeringsselskapet vil ha ulike virkeområder i forhold til f.eks utviklingsløpet for en bedrift, og gjennom den helhetlige satsningen i Tromsø kulturnæringsfond vil man ha mulighet til å dekke de områdene hvor det er mangler i Tromsø i dag og hvor det vil komme mangler i fremtiden. Inkubator Tromsø/Norinnova/ Stimulere samarbeid med Næringshager / Forskningsparker. Stimulere opprettelsen av nye initiativ til støtteapparat Utviklingsforløp for en bedrift Kunnskaps utvikling Innovasjon Implementering Bedriftsetablering / knoppskyting Ung bedrift Etablert bedrift Børsnotert selskap Kompetent kapital Presåkorn Såkorn Venture kapital Oslo Børs Kapital kilde Utviklingsenhet Innovasjon Norge Norinnova Private investorer Investeringsselskap Private investorer Livselskaper, Pensjonskasser og stiftelser Tromsø Kulturnæringsfond Modellen er hentert fra modell for kommersialisering og kaptialtilførsel fra Cultiva og bearbeidet av Sif Vik til forprosjektet for Tromsø kulturnæringsfond 16

I tillegg vil Tromsø kulturnæringsfond være en viktig pådriver for at andre initiativ blir satt i gang og etablert, slik som initiativ innen støtteapparat, kulturinkubator eller oppfølging av prosjekter. Over tid vil Tromsø kulturnæringsfond bidra til at flere eller alle hullene i virkemiddelapparatet i Tromsø-regionen blir tettet. Hvorfor todelt modell? Forprosjektet har endt opp på en todelt modell for Tromsø kulturnæringsfond med en Utviklingsenhet og et Investeringsselskap da denne modellen er mest hensiktsmessig for å få dekt de behovene som finnes innen kulturnæring i Tromsø-regionen, men også for på best mulig måte å utnytte de mulighetene som eksisterer innenfor dette feltet. I tillegg har ulike juridiske begrensninger ført til en deling i to separate juridiske enheter, henholdsvis en stiftelse og et aksjeselskap (jevnfør utredning fra Kommuneadvokaten i Del 9: Vedlegg som tilhører dette dokumentet). Den todelte modellen gjør det også mulig å få en større kapitaltilførsel til kulturnæringer i regionen, gjennom både offentlig kapital i Utviklingsenheten og primært privat kapital i Investeringsselskapet. Geografisk virkeområde Tromsø kulturnæringsfonds geografiske virkeområde er Tromsø-regionen. Det er naturlig å ha fokus på et større område enn kun Tromsø kommune, da man i Tromsø er avhengig av talenter, kompetanse og initiativ fra hele regionen. Dersom det etter Tromsø kulturnæringsfonds første fase blir aktuelt å invitere inn andre finansieringskilder, f.eks Troms fylkeskommune eller staten, kan man se på muligheten for å utvide det geografiske virkeområdet til å gjelde større deler av Nord-Norge. Investeringsselskapet har etter oppstart et nasjonalt og internasjonalt virkeområde, men har et spesielt fokus på regionale kulturnæringsinitiativ dersom tilfanget av potensielle investeringsobjekter er stort nok. Overordnet strategi for Tromsø kulturnæringsfond: Tromsø kulturnæringsfond skal være en helhetlig satsning for å utvikle kulturnæringen i Tromsø-regionen og skape lønnsomme etableringer gjennom å: 1.1 Stille kapital til utvikling av kulturnæring Det finnes i dag lite kapital til kulturnæringer eller kommersialisering av kultur i regionen utover det som finnes av offentlige tilskuddsordninger til allmenn kultur, og det som ligger innefor rammene til Innovasjon Norge. Tromsø mangler kapital til innovasjons- og 4 kommersialiseringsprosjekter, presåkornkapital og til investering i kulturbedrifter. Gjennom ulike utredninger i regionen og intervjuer med kulturnæringsaktører blir spesielt behovet for presåkornkapital trukket frem mangelen på kapital til etablerings-/tidligfasen rammer de kulturbaserte næringene spesielt hardt, da prosjekter i disse næringene som oftest ikke oppfattes som attraktive av banker og andre private finansieringsinstitusjoner. I tillegg er det få venturefond som investerer innen kulturnæringer, da tradisjonelle venturefond i stor grad mangler erfaring og kompetanse innenfor dette området, og kulturnæringsaktører har hittil vært lite markedsorienterte og har liten erfaring med å selge seg inn til investorer. Tromsø kulturnæringsfond vil bidra med kapital til utvikling av kulturnæring i regionen i form av innovasjonstilskudd og presåkornkapital gjennom Utviklingsenheten og gjennom opprettelsen av et investeringsselskap for kulturnæringsvirksomhet. 1.2 Bidra til innovasjon og nye initiativ Innovasjon kan forstås som et nytt produkt, en ny tjeneste, ny produksjonsprosess, ny anvendelse eller ny organisasjonsform lansert i markedet eller tatt i bruk. Innovasjon bygger på ny kunnskap og nye kombinasjoner av kjent kunnskap (St.meld nr.20, 2004-2005:83). I tillegg til disse har det blitt introdusert flere dimensjoner av innovasjon, blant annet introduksjon av nye eller forbedrede forretningsmodeller og inntektsmodeller, samt nye eller forbedrede kundeopplevelser og/eller leveranser. Nyskapningspotensialet i kulturnæringer blir i liten grad utnyttet eller utviklet i Tromsø i dag det kommer få nye produkter eller produksjonsfellesskap frem og nye 4 Med presåkornkapital menes vekstmidler til en tidlig idéutviklingsfase eller etableringsfase (før såkornfasen). 17

markedsmuligheter blir ikke kartlagt. Tromsø kulturnæringsfond har som mål å bidra til innovasjon innenfor både nye og eksisterende kulturbedrifter. 1. 3 Bidra til kommersialisering Tromsø har i dag behov for at flere kulturaktører prioriterer kommersiell vekst og det er et stort marked for kulturbedrifter som er i stand til å kommersialisere sin produksjon og ikke ser en konflikt mellom kreativ utvikling og kommersiell suksess. Tromsø kulturnæringsfond har som mål å øke kommersialiseringen i nye og eksisterende kulturbedrifter gjennom Utviklingsenheten og Investeringsselskapet, dvs gjennom tilskudd, presåkornkapital, kompetanse eller investering. 1. 4 Utfylle det eksisterende virkemiddelapparatet Utviklingsenheten vil være en selvstendig og fleksibel enhet med spesialkompetanse på kulturnæring. En viktig arbeidsoppgave for Utviklingsenheten under Tromsø kulturnæringsfond vil være å bidra på områder hvor eksisterende virkemiddelapparat ikke strekker til overfor kulturnæringer og Utviklingsenheten vil også identifisere og dokumentere nye behov og områder innen næringen (se nærmere beskrivelse av Tromsø kulturnæringsfond som utviklingsaktør senere i dokumentet). 1.5 Bidra til samordning/helhet innen kulturnæringen Mange av virksomhetene innenfor kulturnæringer har behov for mer enn ett virkemiddel. Det er derfor viktig å se den offentlige virkemiddelbruken i sammenheng. Det er også et behov for å samordne de ulike aktørene innen kulturnæring i regionen. En av konklusjonene i evalueringsrapporten for forprosjekt kulturbasert næringsutvikling er at man trenger større samordning innenfor virkemidlene for kulturnæringer og at det bør legges økt vekt på erfaringsutveksling mellom de ulike delene av virkemiddelapparatet. På denne måten vil man kunne unngå en fragmentering av innsatsen og man kan oppnå en bedre samlet effekt. (Devoteam davinci 2008:52) virkemiddelapparat er tilpasset det gjeldende behovet. Utviklingsenheten under Tromsø kulturnæringsfond vil stimulere og koordinere initiativ, identifisere behov gjennom forskning, henvendelser og evaluering, og stimulere til nettverksbygging og kompetanseutveksling internt i virkemiddelapparatet og mellom virkemiddelapparatet og næringen. Investeringsselskapet vil på sin side stille med kompetent kapital til sine porteføljebedrifter og på den måten legge til rette for utviklingen av konkurransedyktige kulturbedrifter i regionen. 1. 6 Bidra til at initiativ som dekker behov blir iverksatt Gjennom å ha helhetlig oversikt over kulturnæringen i Tromsø-regionen og gjennom å bidra med kapital innen innovasjon og kommersialisering av kulturnæringer eller direkte investering i kulturbedrifter, vil Tromsø kulturnæringsfond være en viktig pådriver for at initiativ som dekker behov innen kulturnæringen blir igangsatt og etablert. Over tid kan det medvirke til at flere eller alle hullene i virkemiddelapparatet i Tromsø-regionen blir tettet. Tromsø kulturnæringsfond vil bidra til at andre aktører iverksetter tiltak som kommer hele næringen og verdikjedene til gode det er ikke tenkt at Tromsø kulturnæringsfond selv skal sette i gang slike tiltak, men heller bygge på andre aktører, initiativ og kompetanse som kommer utenfra. 1.7 Stimulere til kompetent oppfølging eller støtteapparat rundt kulturnæringsinitiativ I Tromsø i dag er det et stort behov for oppfølging og støtteapparat rundt kulturnæringen. Det er behov for ulike initiativ både bransjespesifikke og mer generelle. Tromsø kulturnæringsfond vil stimulere til kompetent oppfølging og støtteapparat gjennom å identifisere behov og støtte initiativ som kan dekke disse behovene. Tromsø kulturnæringsfond bør ikke selv bygges opp som et støtteapparat, da dette er meget ressurskrevende, men heller støtte eksterne initiativ som har som mål å dekke slike behov. Tromsø kulturnæringsfond vil være en aktør som kan dekke behov enten gjennom egen aktivitet eller styre henvendelsene til riktig sted dersom eksisterende 18

1.8 Utvikle virkemiddelsynergier og utløse annen finansiering Innenfor kulturnæringer får man sjelden fullfinansiert prosjekter hos en enkelt tilskuddsordning og det er i tillegg ofte krav om egenkapital i prosjekter. Gjennom tilskudd, presåkornkapital eller investering kan Tromsø kulturnæringsfond bidra med egenkapital eller toppfinansiering som er nødvendig i mange prosjekter og som kan utløse andre regionale eller nasjonale midler. Et mål vil være at flere nasjonale midler skal komme kulturnæringsaktører i Tromsø-regionen til gode toppfinansiering fra Tromsø kulturnæringsfond er en måte å få dette til på. Dette er særlig relevant innenfor bransjespesifikke tilskuddsordninger, slik som innenfor film og musikk. For at Norsk Filmfond skal støtte produksjonen av en norsk langfilm, må produksjonsselskapets egenfinansiering utgjøre minimum 25% av filmens godkjente kalkyle (Eksempel: Spillefilmen Varg Veum Falne Engler som hadde premiere i 2008 hadde et totalbudsjett på 19,5 millioner og fikk tildelt et produksjonstilskudd fra Norsk Filmfond på 7,5 millioner.) De resterende midlene må skaffes enten gjennom investering eller toppfinansiering fra andre aktører 5. 1.9 Utvikling og videreutvikling av verdikjeder Utvikling av verdikjeder er avgjørende for utviklingen av kulturnæring i Tromsø-regionen og for å stimulere bedrifter til å etablere seg i Tromsø. For å sikre utviklingen av gode produkter og et levedyktig kulturnæringsliv i Tromsø, vil et viktig mål for Tromsø kulturnæringsfond være å stimulere verdikjeder og produksjonsnettverk innenfor ulike kreative bransjer. I tillegg vil stimulering og oppbygging av verdikjedene også ha en økonomisk 6 motivasjon; Jo mer av verdikjeden som finnes i Tromsø, jo mer av verdiene rundt produksjonen blir lagt igjen i Tromsø istedenfor i andre deler av landet eller i utlandet. Tromsø kulturnæringsfond må prioritere hvilke bransjer eller verdikjeder som bør bygges opp med bakgrunn i hvilke fortrinn og behov som finnes i Tromsø-regionen. Spesielt innenfor film og musikk er det store mangler i verdikjedene i Tromsø, men også et stort potensiale dette er verdikjeder og produksjonsnettverk som Tromsø kulturnæringsfond bør prioritere i fondets første fase. I tillegg vil nye forretningsmodeller skape nye verdikjeder og behov, og Tromsø kulturnæringsfonds fokus på å øke innovasjonen innen kulturnæring i Tromsø vil også kunne føre til nye behov innen verdikjeder (jamfør utviklingen av digital distribusjon av musikk o.l.). 1. 10 Skape varig verdi ut over 2013 Et mål med Tromsø kulturnæringsfond er å skape varig verdi utover 2013, det vil si utover RDA IIs virkeperiode. Utvikling innen kulturnæringene i Tromsø krever kompetansebygging, erfaringsutveksling, holdningsendring og kapital. Satsningen må være langsiktig for å oppnå dette og for å sikre stabilitet! Tromsø kulturnæringsfonds satsningsområder er innovasjon og kommersialisering, og attraktivitet, infrastruktur og stimulering. Et eksempel på verdikjede innen musikk er: Låtide Innspilling og miksing av låt Mastring av låt Produsering av fysiske produkter Salg / markedsføring Distribusjon Salg til sluttbrukerne I Tromsø har vi mange talenter og scener, det er nettopp åpnet et profesjonelt lydstudio i regi av Kompetasesenter for rock, men de andre delen av verdikjende slik som management, plateselskap, konserbookingbyrå, distribusjonsledd m.m. mangler i Tromsø. 5 I Bergen er det opprettet et eget investeringsselskap for film, kalt Filmfondet FUZZ AS. Dette investeringsfondet toppfinansierer kinofilmer og større tv-produksjoner i regionen med mulighet for positiv avkastning. FUZZ eies av Bergen kommune, og lokal prosjekttilknytning er en betingelse for investering. Det kan tenkes at Investeringsfondet for kulturnæringer, på samme måte som FUZZ AS, kan gå inn i slike prosjekter og dermed også utløse andre offentlige og private midler. 6 En verdikjede er en serie sammenhengende forretningsprosesser som skaper verdi i produktene eller tjenestene som er presentert for en kunde. En verdikjede fungerer på mange måter som en stafett der hver enkelt aktør har ansvar for sin etappe. Andy Pratt (2004) identifiserer 4 nøkkelfaktorer i verdikjeder innen kreativ industri: creation/content origination; manufacture (of prototypes and production instruments); distribution and mass production; and exchange (exhibtion and retailing). 19