Agdenes kommune Lokal energiutredning 2013
Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6 1.4. GENERELT OM INNHOLDET...6 1.5. FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...7 2. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...8 2.1. KORT OM AGDENES KOMMUNE...8 2.2. NÆRINGSVIRKSOMHET...11 2.3. MILJØ I AGDENES KOMMUNE - KLIMAGASSUTSLIPP...12 3. ENERGIPRODUKSJON...12 4. ENERGITRANSPORT...12 4.1. DET ELEKTRISKE KRAFTSYSTEMET I AGDENES KOMMUNE...13 4.1.1. Distribusjonsnettet...13 4.1.2. Regionalnettet...15 5. ENERGIBRUK...16 5.1. ELEKTRISITETSFORBRUK...16 5.2. FORBRUK ANDRE ENERGIBÆRERE...17 5.3. FORBRUK I ALT...19 5.4. ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG...19 6. ENERGITEKNOLOGIER...21 7. ENERGIRESSURSER...21 7.1. BIOENERGI...21 7.2. SMÅ KRAFTVERK...23 7.3. VINDKRAFT...26 7.4. KILDER FOR VARMEPUMPER...29 7.4.1. Sjøvann...29 7.4.2. Berggrunn...29 7.4.3. Grunnvann...30 7.4.4. Jordvarme...31 7.4.5. Luft...31 7.5. ANDRE ENERGIRESSURSER...31 7.5.1. ENØK...31 7.5.2. Solenergi...31 7.5.3. Naturgass...31 7.5.4. Spillvarme...31 8. ENERGISYSTEMET I AGDENES FRAM MOT 2022...32 8.1. AGDENES KOMMUNE...32 8.1.1. Målsettinger...32 8.1.2. Befolkningsvekst og utbygginger...32 2
8.2. FORVENTET UTVIKLING I ENERGIETTERSPØRSELEN...33 8.2.1. Forbruk, produksjon og mulige ressurser frem mot år 2022...37 8.3. OMRÅDER FOR ALTERNATIVE VARMELØSNINGER...37 9. EPILOG TIL LOKAL ENERGIUTREDNING I AGDENES...38 9.1. LOKALE ENERGIRESSURSER VS. FORBRUKSØKNING...38 9.2. KILDEHENVISNINGER...39 3
Forord I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1.1 2003. Etter denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første energiutredning forelå pr. 31.12.2004. Lokal energiutredning (LEU) skal etter 2007 oppdateres hvert andre år. 1 januar 2013 trådte ny forskrift om energiutredninger i kraft, og denne erstatter tidligere forskrifter. Arbeidet med lokale energiutredninger videreføres imidlertid som tidligere. Denne versjonen av LEU er omarbeidet og en del forenklet sammenlignet med tidligere versjoner. Alle kommuner har utarbeidet en "Lokal klima- og energiplan", og er pålagt å drive kommunal klima- og energiplanlegging. Kommunal klima- og energiplan er et viktig kommunalt styringsverktøy, og det er dette dokumentet som vil beskrive konkrete mål og tiltak innenfor disse temaområdene. Lokal energiutredning vil være et grunnlagsdokument for kommunale klima- og energiplaner. Dette er en oppdatering av tidligere energiutredninger. Det betyr at en vil finne opplysninger i tidligere utredninger som nødvendigvis ikke er med i denne utredningen. En oppdatering vil i hovedsak ta for seg de endringer som er skjedd siden siste oppdatering. I denne utgaven av LEU er det i første rekke vektlagt å finne en god prognose for framtidig stasjonært energiforbruk i kommunen. 4
1. Generell beskrivelse av utredningsprosessen En "grønn" satsing på energisiden i Norge innebærer i første rekke: 1. 3 TWh vindkraft innen 2020 (nasjonalt mål) 2. 14 TWh økt utbygging av bioenergi innen 2020 (nasjonalt mål) 3. Bevisst satsing på hydro småkraft. Småkraftforeningen har som mål 10 TWh med ny småkraft innen 2020 4. Bevisst satsing på ENØK. Potensialet her er usikkert, det er antydet inntil 25 TWh Samlet vil dette kunne bedre den nasjonale energibalansen med i overkant av 50 TWh. Forskriften om energiutredninger er et av de politiske virkemidlene for å oppnå de overordnede målsetninger for energipolitikken i Norge. Energiutredningene skal dessuten bidra til å bedre samarbeidet mellom kommune og nettselskap. Fra 1 januar 2012 innfører Norge Grønne elsertifikater. Dette er et markedsbasert virkemiddel som har til hensikt å stimulere til økte investeringer i ny fornybar kraftkapasitet. I et system med pliktige grønne sertifikater, fastsetter myndighetene hvor mye ny kapasitet som skal bygges ut over en bestemt periode, og pålegger strømkundene å kjøpe en tilsvarende mengde grønne sertifikater. Produsenter av fornybar energi får tildelt grønne sertifikater for den mengden (godkjent) fornybar elektrisitet de produserer, for eksempel ett sertifikat per MWh. Strømleverandørene kjøper den fastsatte andelen sertifikater og selger disse videre til forbrukeren. På denne måten har produsenten inntekt fra den vanlige strømprisen pluss forbrukerens avgift til grønne sertifikater. Energiprodusentene vil motta sertifikater i et bestemt antall år, for eksempel 15 år som i Sverige. Markedet avgjør prisen på elsertifikatene. Dersom det produseres mye fornybar kraft vil prisen bli lav, men dersom det bygges ut for lite kapasitet i forhold til de politiske målsettingene, vil etterspørselen etter grønne sertifikat bli større enn tilbudet. Det vil medføre økt pris og dermed gjøre det mer lønnsomt å investere i fornybar elektrisitetsproduksjon. 1.1. Aktører, roller og ansvar Det er områdekonsesjonær med ansvar for den alminnelige elektrisitetsdistribusjon i en kommune som er pålagt å utarbeide lokal energiutredning. TrønderEnergi Nett har ansvar for å utarbeide lokale energiutredninger i 13 kommuner i Sør-Trøndelag. Disse er Tydal, Malvik, Osen, Roan, Åfjord, Frøya, Hitra, Agdenes, Skaun, Melhus, Meldal, Klæbu og Trondheim. De lokale energiutredningene er lagt ut på TrønderEnergis hjemmeside: www.tronderenergi.no 5
1.2. Samarbeid med kommunen Det er viktig at kommunen blir involvert i arbeidet. Kommunale planer er selvsagt et sentralt kildedokument i denne sammenheng. Reguleringsplaner og eventuelle kommunedelplaner kan inneholde konkrete opplysninger av betydelig nytte i energiutredningsarbeidet. Kommunen er en betydelig byggeier og -forvalter. Opplysninger om energibruk i kommunens egne bygg både når det gjelder forbruk, energibærere, planer for rehabilitering og utbygging osv. blir derfor viktig input til energiutredningen. For netteier er det av stor betydning å få tidlig informasjon om planlagte utbygginger, slik at eventuelle nødvendige forsterkinger av nettet kan planlegges i en tidlig fase. I et mer helhetlig perspektiv, vil en vurdering av energiløsninger i forkant av en utbygging, bety at det er større sjanse for at utbyggere velger den mest optimale løsningen. 1.3. Formell prosess Plikten til å utarbeide lokale energiutredninger gjelder kommunevise utredninger, og konsesjonær med konsesjon som dekker flere kommuner må dermed utarbeide flere utredninger. Offentliggjøring av den lokale energiutredningen er ivaretatt ved å legge den ut på TrønderEnergis websider på Internett (www.tronderenergi.no). Hver områdekonsesjonær skal oversende den lokale energiutredningen til den som er utpekt som ansvarlig for den regionale kraftsystemutredningen for området. I Sør-Trøndelag er det TrønderEnergi Nett som er utredningsansvarlig. Områdekonsesjonæren er pålagt å gjennomføre et energiutredningsmøte i kommunen. Hensikten med møtene er å få i gang dialogen om videre utbygging av energiløsninger lokalt. Utredningsansvarlig: Tibor Szabo, TrønderEnergi Nett AS Tlf.: 07 250 E-post: tibor.szabo@tronderenergi.no. 1.4. Generelt om innholdet Hovedinnholdet i energiutredningen er en beskrivelse av eksisterende energisystem, både produksjon, transport og forbruk, videre en beskrivelse av tilgjengelige lokale energiressurser og til slutt en beskrivelse av energisystemet framover i et 10-årsperspektiv. Innhenting av data utgjør en sentral del av arbeidet med lokale energiutredninger. I størst mulig grad er det her benyttet offentlig tilgjengelig statistikk, supplert med konkrete data fra den enkelte kommune. 6
1.5. Forutsetninger for utredningsarbeidet Fra 2012 sluttet SSB å publisere statistikk for kommunal energibruk og klimagassutslipp. Dette fordi man vurderte kvaliteten på det statistiske grunnlagsmaterialet fra kommunene som for upresist. En var redd for at statistikken vil bli brukt til «å måle» parametre den ikke er egnet for å måle. Et viktig prinsipp er at jo mere statistikken kan påvirke viktige beslutninger for brukerne, jo viktigere er det at statistikken er presis. Likeledes er det viktig med god statistikk når den skal brukes til å analysere måloppnåelse. Den kommunale energistatistikken består av underlag som er hentet inn på makronivå, og deretter brutt ned til kommunalt nivå. Dette fører til at mange av endringene som fanges opp i nasjonal- eller fylkesstatistikk vil fordele seg på kommuner til dels uavhengig av i hvilke kommuner det faktisk har skjedd endringer. Med bakgrunn i dette og flere andre forhold har derfor SSB vurdert det som hensiktsmessig at kommunefordelte tall ikke publiseres som en offentlig statistikk. SSB er i dialog med Miljøverndepartementet, Klif og NVE om hvordan en bør rapportere regionale energi- og utslippstall. De siste publiserte verdier for energibruk på kommunalt nivå er fra 2009. Når det gjelder rapportering av salg/forbruk av elektrisitet og fjernvarme er det de enkelte energiselskap som rapporterer direkte til NVE. De siste årene har dette blitt en kommunefordelt rapportering. Det har ført til at kvaliteten på kommunale forbrukstall for disse energibærerne anses som gode. I arbeidet med LEU vil vi inntil SSB igjen publiserer kommunefordelte tall for den totale energibruken ta utgangspunkt i endringene i forbrukstallene for elektrisitet. Dette vil ikke gi et helt korrekt bilde av energibruken i kommunen, men vil likevel være en indikator på endringer i energibruken som finner sted på kommunalt nivå. 7
2. Beskrivelse av dagens lokale energisystem Energibruk og energiressurser i et område er avhengig av geografi, klima, befolkning og næringsstruktur. Beskrivelsen av Agdenes kommune danner derfor basisgrunnlaget for energiutredningen. 2.1. Kort om Agdenes kommune Agdenes kommune ligger, som vist i Figur 2.1, i Sør-Trøndelag fylke ytterst i Trondheimsfjorden. Kommunen deles gjerne inn i områdene Ytre Agdenes m./leksa, Lensvik og Ingdalen (fra nord til syd). Agdenes har landgrenser mot Orkdal og Snillfjord kommuner og grenser i sjø mot Rissa, Ørland og Hitra kommuner. Strandlinja er på vel 60 km. Agdenes har en vekslende natur med kystlinje, landbruksområder, skog og myrområder og fjellområder. Klimamessig er kommunen delt i to, med typisk kystklima i ytre deler og et tilnærmet innlandsklima i den indre delen. Figur 2.1 Kart over Sør-Trøndelag [1] Kart over Agdenes er vist i Figur 2.2. 8
Figur 2.2 Kart over Agdenes kommune [2] Kommune har et spredt bosettingsmønster, selv om tyngden av nye boliger de senere år har blitt etablert i kommunesenteret Selbekken (Lensvik), samt i boligfeltene i Selva og Mølnbukt (Vassbygda). Innbyggertallet pr. april 2013 var 1712. Det er et betydelig antall fritidseiendommer i kommunen, noe som bidrar til å øke folketallet i perioder av året (særlig i sommerhalvåret). Figur 2.3.1 viser befolkningsutviklingen i kommunen i perioden 1999 2013. Det framgår av figuren at denne har vært negativ, med en reduksjon på ca. 4,6 %. Flere av de kommunene der TrønderEnergi Nett har områdekonsesjon har historisk sett hatt negativ utvikling i folketall. 9
Figur 2.3.1 Befolkningsendring i perioden 1999 2013 [3] Figur 2.3.2 Forventet befolkningsendring i perioden 2013 2022 [3] Figur 2.3.2 viser forventet befolkningsvekst/reduksjon i perioden 2013 2023. Det forventes færre antall innbyggere i Agdenes kommune. 10
2.2. Næringsvirksomhet Kommunen har få større virksomheter og arbeidsgivere utenom i offentlig virksomhet. Statistisk sentralbyrå har endret sin presentasjon av sysselsatte etter næring, og vi har ikke nyere tall en 2010. Det er liten grunn til å anta at fordelingen har forandret seg vesentlig de siste tre år. Sektoren helse- og sosial har ca 18 % av de sysselsatte, mens jordbruk- skogbruk og fiske utgjør 19 %, som vist i Figur 2.4 (2010) [3]. Figur 2.4 Oversikt over sysselsatte innen kommunen (Kilde: SSB) Figur 2.4.a Oversikt over sysselsatte innen kommunen, fordelt på yrker (Kilde: SSB) Som vist i figur 2.4.a er det flest sysselsatte innen salgs- og serviceyrker. 11
2.3. Miljø i Agdenes kommune - klimagassutslipp Agdenes kommune ferdigstilt i 2011 en energi- og klimaplan, med bl.a. følgende mål: 30 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2020 i forhold til 1990-nivået. Reduksjonsmålet må ses i forhold til energiforbruk kommunen reelt kan påvirke, dvs. rundt 25 prosent av de totale klimagassutslippene. Mål for energieffektivisering og konvertering i egne bygg: 10 prosent innen 2015. Mål for energibruk i kommunen forøvrig: 10 prosent reduksjon av kommunens energibruk innen 2015. Mål for energiforsyning og energiproduksjon: Etablering av 10 GWh fornybar energiproduksjon innen 2020. Mål for holdningsskapende arbeid: Gjennomføre planlagte tiltak innen 2015. For å lese mer om Agdenes sin energi- og klimaplan kan du finne denne på www.klimakommune.enova.no 3. Energiproduksjon Det finnes pr. i dag ingen produksjonsanlegg for energi i kommunen. 4. Energitransport Energi kan transporteres gjennom ledningsbundet og ikke-ledningsbundet distribusjonssystem. Ikke-ledningsbundet transport er frakt av energi via etablert infrastruktur som vei og jernbane. Ledningsbundet distribusjonssystem er system som er bygget for å distribuere energi. Eksempel er elektrisitetsnett, fjernvarmenett og gassrørledninger. Ledningsbundene distribusjonssystemer har høye investeringskostnader. Utbygging av ledningsbundne system setter derfor krav om langsiktige og stabile energileveranser. Det eneste ledningsbundne energisystem i kommunen er elektrisitetsnettet. Dette eies og drives av TrønderEnergi Nett AS. Oppbyggingen av det elektriske kraftsystemet er vist skjematisk i Figur 4.1 [5]. I lokal energiutredning er det distribusjonsnettet som blir beskrevet. I tillegg vil også de deler av regionalnettet som har betydning for kommunen bli omtalt. 12
Figur 4.1 Skisse av det elektriske kraftsystemet i Norge fra kraftproduksjon til forbruker 4.1. Det elektriske kraftsystemet i Agdenes kommune 4.1.1. Distribusjonsnettet Distribusjonsnettet i kommunen forsynes fra to transformatorstasjoner, Agdenes som ligger i Agdenes kommune og Gjølme (som ligger i Orkdal kommune) via Geitastrand, i hovedsak fram til og med Ingdalen. Det høyspente distribusjonsnettet er vist i figur 4.2. Tabell 4.1 Oppsummering av de viktigste nettdataene i distribusjonsnettet Luftledning [km] Nettdata Kabel Nettstasjoner [km] [Antall] Energiforbruk 2012 [MWh] Forbruksdata Maksimallast [MW] Ikke levert energi 2012 [kwh] Osen 77 32 90 20 456 4,1 5 612 Roan 81 41 85 23 003 5,4 5 612 Åfjord 173 62 250 57 724 10,6 12 204 Frøya 175 85 190 126 260 21,3 7 156 Hitra 273 57 270 101 781 19,8 32 905 Agdenes 162 20 200 39 713 7,0 3 029 Skaun 105 46 210 97 780 20,5 11 622 Melhus 233 68 450 237 298 39,6 49 184 Meldal 97 33 185 70 251 13,5 14 678 Trondheim 110 905 1800 3 110 971 604 80 491 Klæbu 67 37 185 70 977 14,0 14 604 13
Figur 4.3 gir et bilde på alder på de viktigste nettkomponentene i distribusjonsnettet. NB! ca. ¾ av nettstasjonene har ukjent fabrikasjonsår. Figur 4.3 Alder på nettkomponenter i distribusjonsnettet i Agdenes 14
TrønderEnergi Nett har gjennomført beregninger for å kartlegge forsyningskvaliteten i distribusjonsnettet. I Agdenes-nettet gjelder dette enden av Tøndelradialen (mot Selbekken/Lensvik). Nettdelen har begrenset ledig kapasitet for nyetableringer (industri, mv.), før det eventuelt må gjennomføres forsterkningstiltak her. Distribusjonsnettet som forsyner Selva har god kapasitet, mens nettdelen som forsyner mot Vassbygda og videre mot Agdenes har betydelig mindre ledig kapasitet. Ingdalen blir forsynt fra Gjølme transformatorstasjon, og i denne nettdelen er det god kapasitet. TrønderEnergi Nett har for tiden ingen planer for større nettforsterkninger i distribusjonsnettet. 4.1.2. Regionalnettet Etter pålegg fra NVE er det utarbeidet Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag 2011 2026 [6]. Denne beskriver forholdene i det elektriske nettet i fylket på regionalnettsnivå. TrønderEnergi Nett har pr. i dag ingen planer for utbygging av regionalnettet som vil berøre Agdenes kommune. Imidlertid planlegger Statnett ny sentralnettsledning Namsos Roan Storheia Snillfjord Trollheim/Orkdal. Dersom denne blir bygget, vil kommunen berøres siden traséen er ført gjennom Agdenes. Tabell 4.2 gir en oversikt over ledig nettkapasitet i eksisterende regionalnett med tanke på utbygging av ny produksjon. Tabell 4.2 Ledig nettkapasitet for ny produksjon i eksisterende regionalnettet Kommune Transformatorstasjon Mulig produksjon [MW] Fullastet ledning Ledig kapasitet bak transformator [MVA] Frøya Vikstrøm 14,0 Snillfjord Fillan 43,0 Hitra Fillan 14,0 Snillfjord Fillan 26,0 Agdenes Agdenes 68,0 Orkdal - Snillfjord 12,5 Åfjord Hubakken 0 1 Straum - Bratli - Osen Straum 0 2 Straum - Bratli - Roan Meldal Meldal 43,0 Svorkmo - Orkdal 18,0 Løkken 50,0 Svorkmo - Orkdal 13,0 Skaun Buvika 48,5 Sagberget - Buvika 22,0 Sagberget 64,0 132/66 kv transf. I Orkdal 20,0 Melhus Gimse 68,0 Sagberget - Gimse 36,0 Lundamo 36,0 Sagberget - Sokna 22,0 Tabellen viser at det p.t. ikke er ledig nettkapasitet for etablering av ny produksjon i Osen, Roan og Åfjord, mens det er begrenset kapasitet på Frøya og Hitra. Når det gjelder kommunene Agdenes, Meldal, Skaun og Melhus er det en betydelig ledig nettkapasitet, og det ligger derfor godt til rette for å kunne bygge ut ny produksjon her. Det må imidlertid understrekes at distribusjonsnettet som regel har klare begrensninger når det gjelder ledig kapasitet, slik at en tilknytning av ny produksjon på dette nettnivået kan initiere behov for omfattende og kostbare nettforsterkninger. 1 Det overføres allerede p.t. > 50 MW i perioder, som er grenseverdien mot nettet til NTE i Brattli. Det har da også vært tilfeller der Bessakerfjellet vindkraftverk har måttet redusere produksjon. 2 Det overføres allerede p.t. > 50 MW i perioder, som er grenseverdien mot nettet til NTE i Brattli. Det har da også vært tilfeller der Bessakerfjellet vindkraftverk har måttet redusere produksjon 15
5. Energibruk I det følgende er energibruken i Agdenes kommune fordelt på ulike energibærere og forbrukskategorier presentert. Data for energibruken i kommunen er basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og TrønderEnergi Nett. Samlet energiforbruk i Agdenes kommune er angitt i to underkategorier. Forbruk elektrisitet og forbruk andre energibærere. 5.1. Elektrisitetsforbruk Tallene for elektrisitetsforbruket er hentet ut fra erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE). Figur 5.1 viser utviklingen i elektrisitetsforbruket etter forbrukskategorier i Agdenes kommune for perioden 2003 2012. Tallene er ikke temperaturkorrigerte. Figur 5.1 Historisk utvikling av ikke-temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i Agdenes kommune Kategoriene husholdninger/fritidshus og tjenesteyting har de største andelene av det samlede elektrisitetsforbruket. Dette illustreres for år 2012 i figur 5.2. Agdenes er dessuten en betydelig hyttekommune, og forbruk fritidsboliger utgjorde således 31,2 % av samlet forbruk innenfor forbrukskategorien husholdninger/fritidshus. Totalforbruket har variert en del fra år til år gjennom perioden, men forbruksøkningen har vært nær 39 % fra 2003 til 2012. Størst forbruk var i 2012 med 31,0 GWh. Det bemerkes at temperaturene varierer noe fra år til år (se figur 5.3), og noe av den tilsynelatende sterke forbruksøkning skyldes at forbruket ikke er korrigert til normalår og dermed ikke tar hensyn til variasjoner i utetemperatur. Som figuren viser var året 2010 vesentlig kaldere enn de andre, noe som vil gi et høyere energiforbruk.
Figur 5.2 Forbrukskategorienes andel av totalforbruket i 2012 Figur 5.3 Årsmiddeltemperatur i Trøndelag Elektrisitetsforbruket innenfor offentlig sektor utgjør en betydelig andel av totalforbruket. Kommunen eier selv flere bygg som er blant de største enkeltforbrukerne. I kommunen ligger blant annet to skoler, to barnehager, sykehjem, rådhus samt flerbrukshall med svømmehall. Lensvik skole, Agdenes sykehjem og rådhus/kommunehus tilhører de største forbrukerne. Kommunens elektrisitetsforbruk utgjør i underkant av 3 GWh, altså 9 % av hele elektrisitetsforbruket i Agdenes. Det er derfor selvsagt viktig at kommunen har fokus på effektiv energibruk i sine eiendommer. 5.2. Forbruk andre energibærere Figur 5.4 viser utviklingen i det stasjonære forbruket av andre energibærere enn elektrisitet i Agdenes kommune. Det er også her foretatt en inndeling i forbrukskategorier, og i tillegg vises totalforbruket. Husholdninger/fritidsboliger er den forbrukskategorien som har desidert størst forbruk når det gjelder andre energibærere enn elektrisitet, og her brukes selvsagt mye biobrensel. Størst forbruk var i 2005 med 9,4 GWh. Forbruket av andre energibærere utgjør ca 26 % av elektrisitetsforbruket. 17
Primærnæringer: Stasjonært energiforbruk utenom elektrisitet [GWh] Industri, bergverk: Stasjonært energiforbruk utenom elektrisitet [GWh] 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Tjenesteyting: Stasjonært energiforbruk utenom elektrisitet [GWh] Husholdninger: Stasjonært energiforbruk utenom elektrisitet [GWh] 4,0 8,0 3,0 6,0 2,0 4,0 1,0 2,0 0,0 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 0,0 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut I alt: Stasjonært energiforbruk utenom elektrisitet [GWh] 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Figur 5.4 Utviklingen i stasjonært forbruk [GWh] utenom elektrisitet i Agdenes (Kilde: SSB) 18
5.3. Forbruk i alt Samlet energiforbruk i Agdenes er vist i figur 5.5 Figur 5.5 Totalt energiforbruk i Agdenes i perioden 2005 2012 Som nevnt tidligere publiserer ikke SSB statistikk for andre energibærere enn elektrisitet etter 2009 (se kapittel 1.5). For å illustrere sammenhengen mellom elektrisitetsforbruk og øvrige energibærere, har vi satt sammen figur 5.5. Det er liten grunn til å anta at forbruk av øvrige energibærere har gått vesentlig ned etter 2009. I perioden 2005 2009 har samlet energiforbruk ligget på 35-36 GWh. De stiplede linjene er beregnet forbruk av andre energibærere med bakgrunn i elektrisitetsforbruk samme år og dennes andel av totalt energiforbruk tidligere år. Forbruket av elektrisitet har i snitt utgjort 74 % av totalforbruket. 5.4. Energiforbruk i kommunale bygg Kommunen med sine bygg og tjenester er i utgangspunktet regnet som en del av sektor for tjenesteyting. Kommunen er en stor byggeier i Agdenes, og i tillegg har kommunen en del anlegg som for eksempel veilys, pumpestasjoner m.m. Agdenes kommune sitt forbruk på egne bygg utgjør ca 8 % av alt stasjonært forbruk i kommunen. Agdenes kommune har flere bygg, men de 11 største har til sammen et areal på ca 14 500 m2. Til sammen hadde byggene et forbruk på ca 2,7 GWh i 2009, som vist i figur 5.6. (inkludert to bygg ferdigstilt i 2011 og 2010) 19
Bygg Byggeår Areal Forbruk 2009 kwh/m2 Lysheim skole og barnehage 1962 1 450 169 400 117 Lensvik skole/samf.hus/barnehage 160+64+97 4 980 858 500 172 Flerbrukshall 2010 1 415 169 800 120 estimat Mølnhaugan alderspensjonat 1982 500 107 700 215 Hamnahaugan alderspensjonat 1982 500 119 600 239 Agdenes helsesenter 1997+99 2 650 787 250 297 Omsorgsboliger 2011 980 196 000 200 estimat Agdenes rådhus 1994 2 100 304 400 145 Totalt 14 575 2 712 650 Figur 5.6 Forbruk i kommunale bygg Samlet energiforbruk i tilknytning til kommunale bygg i Agdenes kommune var 2,7 GWh i 2009. Nedenfor er forbruket i et utvalg av kommunens bygg sammenliknet med normtall for gitt bygningstype og byggeår i Midt-Norge kyst. Normtallene er hentet fra Enova håndboken Manual for enøk normtall fra 2004. Faktisk forbruk Normatall Avvik i % Bygg kwh/m2 Lysheim skole og barnehage 117 144-19 % Lensvik skole/samf.hus/barnehage 172 144 20 % Flerbrukshall 120 120 0 % Mølnhaugan alderspensjonat 215 220-2 % Hamnahaugan alderspensjonat 239 220 9 % Agdenes helsesenter 297 265 12 % Omsorgsboliger 200 200 0 % Agdenes rådhus 145 164-12 % Totalt 186 Figur 5.7 Forbruk i kommunale bygg sammenlignet mot normtall Sammenligningen i tabellene over er tatt med utgangspunkt i at bygningsmassen har en standard tilsvarende byggeår fra 1987. Er byggene av eldre standard, vil byggene komme bedre ut fordi sammenligningsgrunnlaget ikke stiller like strenge krav. De siste tre år har KS og Enova tatt til orde for å få til energireduksjon i kommunale bygg ved hjelp av EPC (Energy Performance Contracting). Dette innebærer at kommunen utlyser en tilbudskonkurranse og finner en tredje part (en energi entreprenør) som garanterer både kostnader og besparelser ved gjennomføring av energisparetiltak i kommunens bygg. KS har utarbeidet malverktøy og kontrakter kommunene kan bruke, og Enova har holdt informasjonskurs i hele Norge. Frem til sommeren av 2013 har det blitt inngått 39 slike kontrakter i Norske kommuner (ca 1,5 mill m2 bygg), og de garanterte energireduksjoner er i gjennomsnitt 29,6 %. Om resultatene ble overført til Agdenes kommune sine bygninger ville garantert energireduksjon vært ca 700 000 kwh (ca 550 000 kr pr år). Investeringen ville ha kostet ca 6 millioner og forventet Enovastøtte ville vært ca 500 000 kr. Det er viktig at kommunen har fokus på effektiv energibruk i sine eiendommer. 20
6. Energiteknologier Energiteknologier har vært gjennomgått relativt grundig i tidligere versjoner av lokal energiutredning, og dette vil ikke bli gjentatt her. I stedet henvises til en meget bra Web-side som Enova, NVE, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge står bak. Denne heter Fornybar.no, og hjemmesidens adresse er www.fornybar.no. Web-sidene er en informasjonsressurs for fremtidens energisystemer, der teknologier som solenergi, bioenergi, vindenergi, vannkraft, energi fra havet, geotermisk energi samt andre typer teknologi presenteres på en oversiktlig og grei måte. 7. Energiressurser I dette kapittelet gis det en oversikt over ikke utnyttede energiressurser i kommunen. Økt bruk av lokale og diversifiserte energikilder vil få stor betydning i framtiden. Kommunene bør allerede nå begynne å rette sterkere fokus på lokal energibalanse (dvs. at det lokalt helst skal produseres like mye energi som det forbrukes). Det er ikke lengre et alternativ helt og holdent å overlate ansvaret for lokal energibalanse til regionale og/eller sentrale energiaktører. I denne sammenheng er det nok å nevne den økende motstand slike aktører møter når det skal bygges ut større, nye produksjons- og/eller overføringsanlegg. Behovet for bl.a. nettutbygginger vil bli redusert dersom energi ikke må transporteres over lengre avstander, men i stedet blir produsert lokalt. I Agdenes er det i første rekke følgende energikilder som det kan være aktuelt å utnytte til lokal energiproduksjon: Bioenergi Vannkraft (små kraftverk) Vindkraft Varmepumper basert på sjøvarme eventuelt grunnvarme 7.1. Bioenergi Bioenergi er energi bundet i biomasse. Biomassen omdannes til energi ved forbrenning, og denne prosessen er CO 2 -nøytralt. Dette vil si at det ved forbrenning av biomasse ikke slippes ut mer CO 2 enn det som bindes i skogen. Bioenergi er derfor en viktig energikilde for å nå Norges målsetninger om å redusere utslipp av klimagasser. Når det gjelder husdyrgjødsel, kan det produseres biogass av dette. Gassen består av 60 70 % metan, som også er hovedbestanddelen i naturgass. Biogass vil derfor kunne nyttes til samme formål som naturgass. Siden biogass også dannes naturlig fra husdyrgjødsel under anaerobe forhold (altså uten tilførsel av oksygen), vil man med innfanging og anvendelse av biogassen oppnå en viktig miljøgevinst. For å beregne bioenergipotensialet for kommunen er det sett på følgende mulige energiressurser: Restavfall (Volumdata fra SSB) [3] Halm (Volumdata fra Jordbrukstelling 1999, Sør-Trøndelag. SSB.) [3] Hogstavfall (Volumdata fra Virkestatistikk 2009. SKOG-DATA AS.) [9] 21
Husdyrgjødsel (Energimengdedata fra BioKom rapport 2/2009 Distribusjon av biogassressurser i Sør-Trøndelag. BioKom.) [10] Energimengden i restavfall, halm og hogstavfall er hentet fra NVE rapport 7/2003 Bioenergiressurser i Norge. Avfallsmengden pr. person har økt betydelig i Norge. Samtidig går en stadig større andel av avfallet til avfallsforbrenning der energien gjenvinnes til varme. Restavfallet fra Agdenes blir levert til forbrenningsanlegget på Heimdal i Trondheim. Sammenlignet med total kapasitet i dette forbrenningsanlegget, er Agdenes kommunes bidrag minimal. Det synes derfor uaktuelt å etablere anlegg for å utnytte energien fra avfallet lokalt. Restavfall kan imidlertid også utnyttes til biogass-framstilling. Bioenergi fra jordbruket kan være bruk av energi fra jordbruksvekster som halm, oljevekster, energigress, energiskog, poteter og andre jordbruksvekster. Halm er et biprodukt ved produksjon av korn og oljevekster. I dag utnyttes denne ressursen til dyrefôr eller den pløyes tilbake i jorda. Imidlertid er det også mulig å utnytte halmen til varmeproduksjon. I dag går mesteparten av biomassen fra skogbruk i Norge til videreforedling. Restproduktene fra denne produksjonen og ved, vil være de viktigste kildene for økt uttak av bioenergi fra skog. Det ligger et stort potensial i å øke bruken av hogstavfall og tynningsvirke til energi. I dag blir ofte 30 % eller mer av ressursene liggende tilbake i skogen som hogstavfall. Hogstavfallet er en viktig næringsressurs for skogen, men ved å la de grønne delene av hogstavfallet bli igjen i skogen opprettholdes den økologiske balansen. Uttaket av rundvirke i kommunen benyttes til sagtømmer og massevirke og ikke til energiformål. Når det gjelder hogstavfall, finnes det ingen tilgjengelig informasjon om hvor stor andel som eventuelt utnyttes til energiformål. Tabell 7.1 gir en sammenstilling av bioenergipotensialet [GWh/år] i kommunen. I Agdenes utgjør dette 7,8 [GWh/år]. Tabell 7.1 Utnyttbart bioenergipotensial [GWh/år] i kommunen Det teoretiske potensialet Osen Roan Åfjord Frøya Hitra Agdenes Skaun Melhus Meldal 305 259 1067 56 829 751 1211 2817 1784 Restavfall 0,3 0,3 1,4 3,3 3,4 1,4 4,8 9,7 2,8 Halm 0 0 1,7 0 0 1,5 16,3 46,0 5,2 Hogstavfall 1,5 0,4 1,5 0 0,1 1,5 12,0 17,0 5,8 Husdyrgjødsel 1,5 1,8 6,1 1,4 1,8 3,4 3,3 13,0 6,2 Totalt utnyttbart potensial 3,3 2,5 10,8 4,6 5,4 7,8 36,4 85,7 20,1 Andel av det teoretiske potensialet [%] 1,1 0,9 1,0 8,2 0,6 1,0 3,0 3,0 1,1 22
7.2. Små kraftverk Etter dereguleringen av det norske kraftmarkedet i 1992 ble adgangen til å levere kraft lettere. Dette har medført en opprusting og økt utbygging av små kraftverk. Små kraftverk defineres som vannkraftverk med ytelse inntil 10 MW, og man opererer gjerne med følgende inndelinger, j.fr. NVE: Småkraftverk Minikraftverk Mikrokraftverk 1000 kw - 10000 kw 100 kw - 1000 kw - 100 kw NVE kartla i 2004 potensialet for små kraftverk i Norge (vernede vassdrag holdes her utenfor). Disse beregningene viser at det i Agdenes kommune kan være aktuelt å utvikle totalt 10 prosjekter, med en samlet installert effekt på 2,3 MW og produksjon på 9,6 GWh, j.fr. tabell 7.2. Dette potensialet er relativt beskjedent sammenlignet med en del andre kommuner i Sør- Trøndelag, j.fr. figur 7.1. Det er ingen kjente prosjekter med småkraftverk i Agdenes kommune. 23
Tabell 7.2 Potensialet for små kraftverk i sørtrønderske kommuner (Kilde: NVE) Samlet Plan 1000-9999 kw 50-999 kw < 3 kr 1000-9999 kw < 3 kr 50-999 kw 3-5 kr 1000-9999 kw 3-5 kr SUM potensial Kommune Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Trondheim 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 2 0,4 1,7 0 0,0 0,0 2 0,4 1,7 Hemne 2 11,5 39,7 10 5,3 21,5 0 0,0 0,0 24 7,2 29,3 0 0,0 0,0 36 23,9 90,4 Snillfjord 1 2,4 9,7 12 7,6 31,2 2 2,3 9,4 24 5,6 22,8 0 0,0 0,0 39 17,9 73,1 Hitra 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 0,3 1,3 0 0,0 0,0 3 0,3 1,3 Frøya 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Ørland 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Agdenes 0 0,0 0,0 1 0,4 1,8 0 0,0 0,0 9 1,9 7,7 0 0,0 0,0 10 2,3 9,6 Rissa 2 6,5 23,6 14 6,5 26,6 0 0,0 0,0 21 4,2 17,0 0 0,0 0,0 37 17,1 67,1 Bjugn 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 0,4 1,5 0 0,0 0,0 3 0,4 1,5 Åfjord 1 4,0 15,0 6 2,8 11,3 5 6,6 26,8 27 9,5 38,9 1 1,2 5,0 40 24,1 97,0 Roan 0 0,0 0,0 4 2,1 8,5 0 0,0 0,0 11 2,8 11,4 0 0,0 0,0 15 4,9 19,9 Osen 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 1 0,2 0,7 0 0,0 0,0 1 0,2 0,7 Oppdal 1 4,5 13,4 8 5,3 21,5 3 9,8 40,0 21 5,9 24,2 0 0,0 0,0 33 25,4 99,1 Rennebu 2 7,1 24,0 1 0,5 2,1 2 3,5 14,1 12 3,7 15,2 1 1,0 4,2 18 15,8 59,5 Meldal 2 9,8 39,1 6 4,0 16,3 4 6,6 26,9 14 4,8 19,8 0 0,0 0,0 26 25,2 102,1 Orkdal 1 2,1 8,6 3 1,4 5,7 0 0,0 0,0 12 2,5 10,2 0 0,0 0,0 16 6,0 24,5 Røros 1 1,2 7,6 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 11 2,1 8,6 0 0,0 0,0 12 3,3 16,2 Holtålen 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Midtre Gauldal 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Melhus 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Skaun 1 2,7 9,1 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 1,0 4,0 0 0,0 0,0 4 3,7 13,1 Klæbu 0 0,0 0,0 8 4,4 18,1 0 0,0 0,0 3 0,8 3,3 0 0,0 0,0 11 5,2 21,4 Malvik 1 4,7 17,5 0 0,0 0,0 1 2,1 8,4 7 1,2 4,8 0 0,0 0,0 9 7,9 30,7 Selbu 1 2,5 9,2 4 3,3 13,6 1 1,1 4,6 18 4,5 18,6 0 0,0 0,0 24 11,5 46,0 Tydal 0 0,0 0,0 9 4,7 19,4 3 4,4 17,8 19 6,7 27,4 0 0,0 0,0 31 15,8 64,7 SUM: 16 59,0 216,5 86 48,3 197,6 21 36,2 148,1 245 65,6 268,3 2 2,2 9,2 370 211,4 839,7
Figur 7.1 Samlet potensial [GWh] for små kraftverk i kommunene i Sør-Trøndelag (Kilde: NVE) 25
Figur 7.2 Lokalisering av potensielle prosjekt for små kraftverk i kommunen (Kilde: NVE) Figur 7.2 viser lokaliseringen av mulige prosjekt for små kraftverk. I Agdenes er det ingen prosjekt som er konsesjonssøkt eller under bygging. 7.3. Vindkraft Vindkart for Norge, som Kjeller Vindteknikk har utarbeidet på oppdrag fra NVE, viser at kommunen flere steder har gode vindressurser, j.fr. figur 7.3. Gode vindressurser betyr en middelvindhastighet fra ca. 8 m/s og høyere (fargetoner i kartet fra lys grønn/gul mot brunt). Dersom det finnes større arealer som kan være egnet til å etablere vindparker, kan dette være interessant for de store aktørene (energiselskaper, kraftselskaper, mv.). Det kan også være interessant for grunneiere med gode vindforhold å sette opp en eller noen få vindmøller. Selv om investeringskostnadene er relativt høye, kan det likevel være lønnsomt å bygge ut dersom tilskuddsordningene fra det offentlige blir gode nok. Statkraft har tidligere vurdert å bygge en større vindpark i kommunen i området Hestgrovheia/Geitholheia/Landrøsheia (et høydedrag nord/nordvest for Lensvik). Grunnet bl.a. betydelig lokal motstand mot planene, har Statkraft trukket prosjektet. Det kan slås fast at det finnes et betydelig potensial for vindkraft i kommunen, som i dag ikke blir utnyttet. TrønderEnergi kraft AS har sendt melding til NVE angående Kallursdalsbrottet vindkraftverk i Agdenes kommune. Meldingen er til behandling hos NVE, og omfatter en installert effekt på 63 MW og en produksjon på 203 GWh.
Figur 7.3 Kart over vindressursene i kommunen (Kilde: NVE) 27
Figur 7.3 (fortsetter) Kart over vindressursene i kommunen (Kilde: NVE) 28
7.4. Kilder for varmepumper Varme fra omgivelsene kan utnyttes til oppvarming ved bruk av varmepumper. I Agdenes kommune finnes flere aktuelle varmekilder for bruk til varmepumper. 7.4.1. Sjøvann Sjøvann er en god energikilde for varmepumper. Temperaturen på sjøvann er stabil gjennom fyringssesongen og det er ubegrenset tilgang på sjøvann. Agdenes har en lang strandlinje, og alle områdene med tettere befolkning ligger langs fjorden (Ingdal, Selbekken, Lensvik, Selva og Vassbygda). Det er spesielt Selbekken, med i første rekke Fylkets Fellesvaskeri og de kommunale byggene, som er lokalisert i nærheten av mulig opptakssted for sjøvann og som har et energibehov av en viss størrelse. Her kan det derfor være interessant å vurdere et nær-/fjernvarmenett tilkoblet en varmesentral bestående av varmepumpe med sjøvannsinntak. 7.4.2. Berggrunn Berggrunnens varmeledningsevne er avgjørende for muligheten til opptak av varme fra energibrønner i fjellet. For å benytte energien i berggrunnen til varmepumper må det borres dype brønner. Kostnadene for denne boringen, samt å legge opptakssystem i brønnene, er avhengig av tykkelsen på løsmassene over berggrunnen. Boring og rørlegging i løsmasser er dyrere enn for fast fjell. Berggrunnen i Agdenes antas å ha middels god til god varmeledningsevne 3, j.fr. kartdata hos NGU [7]. Det er usikkerhet knyttet til hvor egnet berggrunnen er til bruk som varmekilde, da boringer i tilsvarende områder i Sør-Trøndelag viser at det er store variasjoner i de ulike lagene i bergrunnen. Berggrunnen kan være uegnet som varmekilde. Kartdata hos NGU viser løsmassetykkelsen i kommunen [7]. I områder med tykt og sammenhengende løsmassedekke er det lite aktuelt å borre energibrønner. Dette gjelder bl.a områder ved Ingdalen, Selbekken, Lensvik, Selva og Vassbygda gjerne i områder i tilknytning til elver/vassdrag. I områder som ikke ligger i tilknytning til slike vassdrag kan energibrønner være en mulig varmekilde. Det er registrert en energibrønn i fjell i kommunen (på Agdenes) [8]. 3 Beskriver bergrunnens evne til å lede varme, gitt i [W/mK] 29
7.4.3. Grunnvann Grunnvann utnyttes pr. i dag ikke som varmekilde i Agdenes, j.fr. figur 7.4 [7]. For tiden finnes en energibrønn (boret i fjell) i kommunen. Kartdata hos NGU [8] viser at grunnvann er aktuelt som varmekilde bl.a. i Ingdalen, Selva og Vassbygda. Figur 7.4 Brønner i Agdenes (Kilde: NGU) 30
7.4.4. Jordvarme Varmepumper med jordvarme som varmekilde utnytter energien som bindes i bakken av solenergi. Det finnes ingen oversikt over eventuelle varmepumper med jordvarme som varmekilde i kommunen. For å utnytte jordvarme kreves et større areal for å legge rør for opptak av varmen. Jordvarme er derfor aktuelt som varmekilde for bygninger lokalisert i områder med store arealer med fuktig jordsmonn (for eksempel i tilknytning til gårdsbruk). 7.4.5. Luft Luft-til-luft og luft-til-vann varmepumper brukes til punktoppvarming i boliger. Det finnes ingen oversikt over antall installasjoner i kommunen, men spesielt luft-til-luft varmepumper har blitt relativt utbredt i senere år. Det viser seg imidlertid at reduksjonen i strømforbruket ofte er begrenset. Det er i første rekke forbruket av ved som går ned. I tillegg økes gjerne komforten innendørs som følge av varmepumpeinstallasjon. 7.5. Andre energiressurser 7.5.1. ENØK Samlet elektrisitetsforbruk i den kommunale eiendomsmassen er rundt regnet 2,7-3 GWh. ENØK-potensialet i offentlige bygg ligger gjerne i området 20 50 %. Dersom det forutsettes et ENØK-potensial på 25 % i de kommunale byggene, vil det være mulig å redusere energibruken med rundt regnet 750 000 MWh Ordningen med krav om energimerking av bygg, gir insitament til å ha skjerpet fokus på ENØK. 7.5.2. Solenergi Solenergi kan benyttes til oppvarming eller produksjon av elektrisitet. Så langt har det vært vanskelig for solceller å konkurrere med prisen på elektrisitet, men teknologien er under stadig utvikling og prisene er på vei ned. Ved bygging av nye hus kan det være av interesse å benytte solenergi til oppvarming. Ved å benytte solvarmen direkte, eller indirekte ved bruk av solfangere, kan det oppnås store reduksjoner i oppvarmingsbehov for boliger. 7.5.3. Naturgass I regionen finnes det utvinningsanlegg for naturgass. Avstanden fra anlegget på Tjeldbergodden til Agdenes er knapt 150 km langs landevei. Transport med skip kan også være et alternativ. 7.5.4. Spillvarme Det finnes ingen produksjon av spillvarme i kommunen som er aktuell for bruk til oppvarming i større skala. 31
8. Energisystemet i Agdenes fram mot 2022 En energiutredning skal ikke presentere en plan for energibruken i kommunen, den skal heller ikke konkludere med konkrete løsninger. Utredningen skal snarere peke på områder for videre arbeid og undersøkelser, slik at kommunen selv kan velge retningen for det framtidige energiarbeidet. Dette kapittelet viser framskrivinger av energiforbruket i kommunen til 2022. I tillegg presenteres det/de mest aktuelle området/områdene for eventuell utbygging av nær- /fjernvarme. 8.1. Agdenes kommune 8.1.1. Målsettinger Seneste kommuneplan gjelder for perioden 2009 2020 [2]. I kommuneplanen fokuseres det bl.a. på viktigheten av å stabilisere folketallet. Videre rettes også fokus mot Lensvik sentrum (Selbekken) som kommunesenter, og det er et mål å videreutvikle området med nye servicetilbud og ny boligbygging. 8.1.2. Befolkningsvekst og utbygginger Forventet befolkningsvekst er også vist i figur 2.3.2 (kapittel 2), og da i sammenheng med øvrige kommuner i fylket. Energibehovet framover vil avhenge av befolkningsvekst, ny bebyggelse og næringsstruktur. SSBs befolkningsprognose (alternativ MMMM = middels nasjonal vekst) forventer en reduksjon i folketallet framover, j.fr. figur 8.1. I henhold til denne prognosen forutsettes et folketall i 2022 på 1674, noe som gir en reduksjon på ca 2,2 %. Figur 8.1 Folkemengden i kommunen framskrevet 2013 2025, alternativ MMMM. (Kilde: SSB) Dersom innbyggertallet stabiliserer seg på dagens nivå eller faktisk reduseres, vil det ikke være behov for å bygge mange nye boliger i kommunen. 32
Agdenes er en betydelig hyttekommune, j.fr. kapittel 5.1. Det er forventet at det vil bli bygget en del nye hytter. Utbyggingen foregår først og fremst langs kysten. Primærnæringen er et viktig virksomhetsområde i kommunen, og det råder et positivt syn på framtiden innenfor næringen. Det antas derfor stabile forhold innenfor landbruk framover, ikke nedgang som mange steder Agdenes har en del ledige områder regulert til næringsformål. Det er usikkert om og eventuelt når det vil komme etableringer på områdene. Når det gjelder tjenesteytende sektor kan det forventes en viss økning i energibehovet. 8.2. Forventet utvikling i energietterspørselen Prognoser for elektrisitetsforbruk var i forrige utgave av lokal energiutredning hentet fra Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag 2011 2026 [6]. Kraftsystemutredningen forutsatte en gjennomsnittlig økning i alminnelig forbruk i Sør-Trøndelag lik: Trondheim og Klæbu: 0,7 % økning pr. år Gjennomsnitt i de andre kommunene: 0,9 % økning pr. år Frøya: 1,0 % pr år I denne utgaven av lokal energiutredning benytter vi en datamodell til simulering av fremtidig energibruk. Det er flere faktorer som er av betydning når det gjelder utvikling av lokalt stasjonært energibruk 4. Noen av disse faktorene kan være: Befolkningsutvikling Strukturelle endringer i lokal virksomhet, både offentlig og privat. Endring i bebyggelse og nyetableringer/nedleggelse av arbeidsplasser Energiøkonomisering/effektivisering av energibruken Prisutvikling og holdninger til bruk av energi. Vedtatte planer om etablering av fjernvarmeanlegg eller distribusjonssystemer for naturgass, eventuelt vedtatte planer om utvidelser av eksisterende anlegg. Endringer i offentlige rammevilkår Med mer Prognosene for den framtidige utvikling i energibruk frem mot 2022, bygger på punktene over. Den totale energibruk i kommunen deles opp i brukergrupper. Dette er: Husholdning Tjenesteytende sektor (offentlig og privat) Primærnæring (jordbruk, skogbruk) Fritidsboliger Industri og bergverk Fjernvarme 4 Med energibruk menes alle former for energibruk, ikke bare elektrisitet. 33
For å lage en god prognose for framtidig forbruksutvikling, hensynstatt den usikkerhet som finnes, benytter vi en modell som simulerer opp til 1000 mulige utfall for hver av de 7 brukergrupper det totale stasjonære energiforbruket er bygd på. Jo mer en vet om framtidige planer og de siste års trender i forbruksutviklingen på de enkelte områder, desto bedre prognoser gir modellen. Det er to hovedgrupper input i modellen. En generell del som gjelder for alle brukergrupper, og en spesifik del som kan være forskjellig for de forskjellige brukergrupper. Modellen lager prognoser/utfallsrom for de enkelte brukergrupper og selvfølgelig for alle kategorier totalt. Figur 8.2 viser historisk forbruk og resultatet av 1000 simuleringer av utviklingen av stasjonært energiforbruk. Forbruket er ikke temperaturkorrigert. Grafen viser prognosen for mulige utfallsrom for forbruksutviklingen. 50 % prosentilen viser det scenarioet (forbruk) hvor halvparten av simuleringene for gjeldende år ligger høyere enn dette scenarioet og den andre halvparten lavere enn dette scenarioet. 900 av 1000 simuleringene ligger mellom 95 % og 5 % prosentilen. Figur 8.2: Forbruksutvikling totalt alle kategorier, 1000 simuleringer Som en ser er det forventet en svak økning i det stasjonære energiforbruket de kommende år. Fra ca. 39,7 GWh i 2012 og opp til ca. 41,3 GWh i 2022. Dette er en økning på ca. 3,9 % eller ca 0,4 % pr. år i gjennomsnitt. Økningen kommer i hovedsak i brukerkategoriene tjenesteyting og primærnæring. Prognosen er laget ut fra de opplysninger vi har om framtidige planer i kommunen, og forutsetter at det ikke blir noen større avvik. Som utgangspunkt for prognosen er det i hovedsak benyttet tall fra SSB og NVE. I tillegg er det innhentet opplysninger fra kommunen, det lokale nettselskapet samt de største energiforbrukerne i kommunen i forbindelse med framtidige planer som kan medføre vesentlige endringer i energiforbruket. Prognosen viser at forbruket vil øke med ca 1,6 GWh, til ca 41,3 GWh i år 2022. 34
Tabellen under viser mer detaljert forventet energibruk de neste 10 år, fordelt på ulike brukergrupper. Vist som MWh. Kategori Prosentil 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 95 % 9 500 10 515 10 591 10 577 10 637 10 643 10 652 10 638 10 668 10 706 10 695 Husholdning 50 % 9 500 9 490 9 532 9 546 9 528 9 527 9 538 9 547 9 573 9 573 9 569 5 % 9 500 8 454 8 522 8 553 8 501 8 555 8 506 8 468 8 457 8 523 8 376 95 % 13 200 14 719 14 870 14 968 15 067 15 191 15 261 15 283 15 462 15 451 15 515 Tjenesteyting 50 % 13 200 13 267 13 386 13 483 13 578 13 622 13 636 13 665 13 751 13 791 13 845 5 % 13 200 11 817 11 997 12 089 12 123 12 120 12 045 12 129 12 167 12 340 12 158 95 % 7 600 8 743 8 696 8 735 8 755 8 848 8 896 8 954 9 030 9 135 9 250 Primærnæring 50 % 7 600 7 579 7 608 7 613 7 625 7 597 7 609 7 602 7 671 7 630 7 623 5 % 7 600 6 012 6 158 6 138 6 045 6 134 6 116 6 057 6 146 6 144 5 925 95 % 4 100 4 715 4 955 5 163 5 400 5 646 5 684 5 834 5 919 5 949 6 017 Fritidsboliger 50 % 4 100 4 273 4 460 4 637 4 840 5 034 5 077 5 112 5 179 5 185 5 237 5 % 4 100 3 765 3 950 4 146 4 251 4 425 4 440 4 471 4 485 4 593 4 450 95 % 5 300 5 893 5 891 5 946 5 971 6 059 6 164 6 282 6 348 6 430 6 392 Industri/bergv 50 % 5 300 5 296 5 304 5 292 5 287 5 291 5 277 5 264 5 266 5 265 5 212 5 % 5 300 4 100 4 249 4 175 4 119 4 192 4 170 4 082 4 122 4 063 4 018 95 % 39 700 44 503 44 840 45 223 45 604 45 903 46 097 46 102 46 512 46 557 46 572 TOTALT 50 % 39 700 39 911 40 360 40 565 40 774 41 036 41 136 41 248 41 396 41 515 41 571 5 % 39 700 34 533 35 374 35 611 35 525 35 947 35 764 35 898 35 973 36 502 35 572
Endringen i forbruk frem mot år 2022 vil fordele seg slik som vist i figur 8.3. Som vi ser forventes det størst endring innen tjenesteyting og fritid. Figur 8.4 og 8.5 viser sammensetningen av forbruket i 2012 og 2022. Figur 8.3: Stasjonært energibruk, forventet endring 2012-2022 Figur 8.4: Fordeling av stasjonært forbruk, 2012 Figur 8.5: Fordeling av stasjonært forbruk, 2022
8.2.1. Forbruk, produksjon og mulige ressurser frem mot år 2022 Figur 8.6 viser produksjon og forbruk av energi i kommunen i 2012, og hva som forventes i 2022. I dag brukes det mer energi i kommunen enn det som produseres, og kommunen har på den måten en negativ energibalanse. Dersom ingenting endres vil dette være tilfelle også i 2022. Allikevel finnes det flere muligheter for å ta i bruk andre ressurser, som på sikt kan erstatte bruk av elektrisitet. Det er f.eks betydelige muligheter fra småkraftverk, i tillegg til vindkraft. Realisering av enøkpotensialet anses som en selvfølge. For mer detaljer om de enkelte ressurser viser vi til kapittel 6. Den grønne stolpen i øverste figur er summen av de grønne stolpene i nederste figur. På den måten kan man se hvor de største potensialene er, og hvor mye de utgjør av totalen. For å bli "selvforsynt" er det nødvendig å bygge ut vindkraft. Figur 8.6: Energiforbruk, produksjon og mulige ressurser i Agdenes kommune 8.3. Områder for alternative varmeløsninger Det er i dag ikke gitt eller søkt om fjernvarmekonsesjon for noen områder i kommunen. I Agdenes kan nærvarmeanlegg/fjernvarmeanlegg være en interessant varmeløsning i de mest befolkningstette delene av kommunen, dvs. Lensvik sentrum (Selbekken). Selbekken er administrasjonssenteret i kommunen. I området er det samlet forretninger, div. servicefunksjoner og kommunale bygg. Her kan det derfor være interessant å vurdere et nær- /fjernvarmenett tilkoblet en varmesentral bestående av varmepumpe med sjøvannsinntak. 37
9. Epilog til Lokal energiutredning i Agdenes Det er ikke sterke forventninger om vekst av betydning i kommunen de nærmeste år, men eventuell vekst vil sannsynligvis skje i Lensvik sentrum (Selbekken). 9.1. Lokale energiressurser vs. forbruksøkning Ressurskartleggingen i kommunen viser at det er mulig å utnytte lokale ressurser i betydelig større grad enn i dag. Tabell 9.1 viser ressurspotensialet i Agdenes kommune. Tabell 9.1 Ressurspotensialet i Agdenes kommune Energiressurs Mengde Kommentar og energiforbruk [GWh/år] Restavfall 1,4 Forbrennes ved fjernvarmeanlegget på Heimdal, Trondheim Halm 1,5 Lokal bruk på gård kan være interessant, men utnyttes ikke i dag Hogstavfall 1,5 Utnyttes ikke Husdyrgjødsel 3,4 Utnyttes ikke. Sentral og/eller lokal utnyttelse aktuelt. Små kraftverk 9,6 Totalt 10 prosjekter ingen er konsesjonssøkt Vindkraft 203 Har så langt vært uaktuelt pga. lokal motstand Varmepumper Betydelig Sjøvann gir mulighet for større anlegg ENØK 0,75 Tallet gjelder kommunalt eide bygg Totalt 221 ++ Ikke utnyttet Forbruk i dag 39,7 Totalforbruk alle energibærere Forbruksvekst 1,6 Samlet vekst fram til 2022 Totalt ca. 41,5 Energibalanse i kommunen er et realistisk mål Kommunen kan legge til rette for/ha målsetting om mer aktiv bruk av lokale energiressurser. Tabell 9.1 viser at det på sikt vil være et realistisk mål for kommunen å oppnå balanse mellom energiforbruk og energiproduksjon basert på utnyttelse av lokale energiressurser. 38