Statsbudsjettforslaget 2012 Tiltak for forutsigbare vilkår for ideelle leverandører

Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 34/2011 Fredag 14. oktober 1. Tiltak for forutsigbare vilkår for ideelle leverandører 2. Vei- og banekontrakter under lupen 3. Størst risiko for sosial dumping i teknisk sektor 4. Ikke forbudt med lengre avtaleperioder 5. Etatstyring, fristutsettelse og konferanse 6. Vil ha sosialt ansvar inn i kvalifiseringa 7. Fant 400 mulige ulovlige direkteanskaffelser 8. Redd for følgjene av langdryg klageprosess Statsbudsjettforslaget 2012 Tiltak for forutsigbare vilkår for ideelle leverandører Regjeringen har besluttet å gjennomføre 16 til dels omfattende tiltak som skal bidra til best mulige anskaffelser i helse- og sosialsektoren og mer forutsigbare rammevilkår for leverandørene. Det fremgår av forslaget til statsbudsjett for 2012. Det er de ideelle organisasjonene som skal tilgodesees, ikke de kommersielle aktørene. Tiltakene kommer som svar på en dialog disse organisasjonene har hatt med Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Tiltakene er: Regjeringen vil: videreføre dialogen med ideelle organisasjoner som tjenesteleverandør med sikte på å inngå en samarbeidsavtale om overordnede prinsipper for et godt samarbeid oppfordre kommunene til å inngå tilsvarende samarbeid med ideelle organisasjoner arbeide for å opprettholde krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Regjeringen ønsker at dialogen om en samarbeidsavtale blant annet skal munne ut i etablering av et kontaktforum mellom regjeringen og de ideelle organisasjonene. Departementene og deres underliggende virksomheter vil: bidra til videreutvikling av gode kvalitetskriterier og -krav identifisere hvordan konkurransegrunnlaget kan utformes slik at leverandørenes reelle fortrinn og kvaliteter blir verdsatt i de enkelte anskaffelser Departementet har gitt Direktoratet for forvaltning og IKT i oppdrag å: 1

utarbeide en veiledning for offentlige anskaffelser av helse- og sosialtjenester. Veiledningen skal omhandle temaer som blant annet kontraktenes lengde, fornuftig bruk av rammeavtaler, særtrekk ved ideelle organisasjoner og handlingsrommet for fastsettelse av kvalitetskrav. De ideelle organisasjonene blir invitert til å medvirke i dette arbeidet. Departementene vil: aktivt følge opp at det gjennomføres gode anskaffelsesprosesser i underliggende etater i samsvar med regjeringens politiske prioriteringer og de prinsippene som blir nedfelt i samarbeidsavtalen mellom regjeringen og de ideelle organisasjonene gjennom styringsdialogen med underliggende etater, vurdere tiltak som bidrar til gode anskaffelser og forutsigbare rammevilkår for leverandørene i sin sektor stille krav til gode innkjøpsstrategier i sine underliggende virksomheter Departementene skal sørge for at: innkjøpsstrategiene til underliggende virksomheter skal bidra til forutsigbare rammevilkår for tjenester der stabilitet over tid er viktig skal virksomhetene vurdere å benytte lengre kontraktsperioder oppdragsgivere også vurderer når det er hensiktsmessig å inngå rammeavtaler og hvordan slike rammeavtaler skal utformes for at de ideelle organisasjonene skal få tilstrekkelig forutsigbarhet Departementene vil gjennom styringsdialogen: stille krav om at underliggende etater har gode rutiner for god kontraktsoppfølging Departementene skal i styringsdialogen stille krav om at: underliggende etater sikrer at de har god innkjøpsfaglig kompetanse som er tilpasset særtrekkene ved de ulike tjenestene virksomhetene gjennomfører kompetansehevende tiltak som for eksempel kurs og seminarer, videreutvikling av innkjøpsnettverk og styrking av dialogen med leverandørmarkedet Statsbudsjettforslaget 2012 Vei- og banekontrakter under lupen Økt volum innenfor samferdselssektoren og andre deler av anleggsmarkedet gjør det nødvendig å legge til rette for en mer differensiert strategi for å sikre effektiv gjennomføring og dermed større kapasitet. Dette skriver Samferdselsdepartementet i sitt forslag til budsjett for 2012. Det kan skje gjennom å bedre de tradisjonelle kontraktformene, og å øke bruken av andre kontraktformer. En mer differensiert strategi må legge til rette for mindre, mellomstore og større nasjonale og internasjonale aktører, og gjøre utviklingen av leverandørmarkedet forutsigbar. Departementet rapporterer at interessen for utbyggingsoppdrag økte i 2009 og 2010, både for store og små entrepriser. Det er flere entreprenører i mellomsjiktet som konkurrerer med de store entreprenørene. Etatene registrerer dessuten en stigende interesse fra utenlandske entreprenører. De vil stimulere denne utviklingen ved å legge til rette for at oppdrag blir så attraktive at 2

utenlandske entreprenører vil delta i konkurransen. I en slik strategi vil det være naturlig å vurdere størrelsen og innholdet i oppdraga. I tillegg må man vurdere hvilke fagdisipliner som skal inkluderes, bl.a. om prosjektering, bygging, drift og vedlikehold bør inngå i samme oppdrag. Svekket konkurranse i år Mens interessen for utbyggingsoppdrag i regi av Statens vegvesen økte i 2009 og 2010, har det i 2011 vært en utvikling med dårligere konkurranse, særlig på mindre oppdrag, fremholder departementet. Konkurransen i 2011 er svekket sammenliknet med 2010. For mindre oppdrag nærmer konkurransen seg flere steder et kritisk lavt nivå. På Jernbaneverkets område er det generelt god konkurranse når det gjelder anleggsarbeid, med unntak av enkelte mindre lokale oppdrag. Kostnadene for nye driftskontrakter med helårsvirkning for årene 2009 2011 økte med henholdsvis 41 pst., 44 pst. og om lag 80 pst. sammenliknet med de kontraktene som de erstattet. Kontraktene med helårsvirkning fra 2012 viser en gjennomsnittlig kostnadsøkning på vel 60 pst. sammenliknet med de kontraktene som de erstatter. I de nye kontraktene er det gjort endringer som gir en mer balansert risikodeling mellom byggherre og entreprenør. Samferdselsdepartementet regner med at dette er hovedårsaken til at kostnadsøkningen har stagnert. Antall tilbydere har økt siden 2010, fra 2,8 til 3,7 i gjennomsnitt for hver kontrakt. Det er også satt i gang forsøk med å dele driftskontraktene i rene fagkontrakter. Asfaltkonkurransen Etter at Statens vegvesen inngikk kontraktene for 2011 har det skjedd endringer i eierstrukturen i entreprenørmarkedet for asfalt. Etter sammenslåingen av to sentrale entreprenører har disse nær halvparten av det totale asfaltvolumet for Statens vegvesen i 2011. Dette vil kunne svekke konkurransesituasjonen i asfaltmarkedet. Den store økningen på vei- og jernbaneområdet gjør at flere rådgivningsfirma satser sterkere på samferdsel. Derfor kan man vente tre til fem tilbud i konkurranser om store prosjektertingsoppdrag i tiden fremover. Innenfor prosjektering av jernbaneanlegg opplever Jernbaneverket at det fremdeles er manglende ressurser i flere jernbanetekniske fag. Størst risiko for sosial dumping i teknisk sektor Tillitsvalgte i kommune-norge mener risikoen for sosial dumping er større enn hva ledere og innkjøpere i sine kommuner tror. De tillitsvalgte mener dessuten i større grad enn ledere og innkjøpere at sosial dumping har forekommet. Dette er trender i en ny undersøkelse som er gjort på oppdrag av KS. Risikoen for sosial dumping vurderes som minst i undervisning og barnevern, størst i teknisk sektor i kommunene. Undersøkelsen er ledd i et forsknings- og utviklingsprosjekt (FoU-prosjekt) i regi av KS. Prosjektet gjennomføres av KPMG og skal være ferdig i desember. KS planlegger utvikling av en veiledning på bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget fra FoU-prosjektet. Blant problemstillingene som skal utredes i prosjektet er: Hva legges i begrepet sosial dumping, i hvilken grad skjer sosial dumping ved anskaffelser/innkjøp av tjenester i 3

kommunal sektor, og hvordan følger kommunesektoren opp lov- og regelverk ved anskaffelser for å hindre sosial dumping hos leverandører og underleverandører? De foreløpige funn i undersøkelsen viser at risikoen for sosial dumping ved anskaffelser av tjenester vurderes som størst i renhold, bygg og anlegg, renovasjon og avfall. Men også i helse og omsorg og ved innleie av personell er det risiko. Denne vurderes som minst i undervisning og barnevern. Ulik risikovurdering En generell trend er at ledere og innkjøpere i kommuner, fylkeskommuner og kommunale bedrifter vurderer risikoen som mindre enn tillitsvalgte. På spørsmål om det har forekommet sosial dumping de siste 2-3 år svarer både ledere, innkjøpere og tillitsvalgte at de er kjent med at dette har forekommet ved anskaffelser i egen kommune i helse og omsorg, bygg og anlegg samt ved innleie av personell. Andelen som på spørsmålet svarer at de ikke vet, er stor. En trend er likevel også her at tillitsvalgte i større grad enn ledere og innkjøpere svarer at det har forekommet sosial dumping. Undersøkelsen viser at kommunesektoren totalt sett bruker mer ressurser for å avdekke sosial dumping nå enn de siste 2-3 år. Drøye 30 prosent av ledere og innkjøpere svarer at ressursbruken er økt. Drøye 20 prosent av de tillitsvalgte svarer det samme. En stor andel svarer at det brukes om lag samme ressurser som tidligere år for å avdekke sosial dumping, men ingen bruker mindre ressurser. Forbehold knyttet til sosial dumping Det store flertallet av ledere og innkjøpere tar inn forbehold knyttet til sosial dumping ved anskaffelser. Det er først og fremst i kontrakten det tas inn forbehold, men også i kvalifikasjonskrav og kravspesifikasjon. En mindre andel svarer også at det tas inn forbehold i tildelingskriteriene. Om lag 30 prosent av innkjøpere, ledere og tillitsvalgte bekrefter at klausuler om lønns- og arbeidsvilkår også tas inn i kontrakter med verdi under 1,6 millioner, det vil si for kontrakter under EU/EØS-terskelverdiene i anskaffelsesregelverket. I hovedsak tas forbehold om lønns- og arbeidsvilkår inn i kontrakten ved å henvise til forskrift om lønns- og arbeidsvilkår, og ikke ved å peke på en bestemt tariffavtale. Svarene fra spørreundersøkelsen viser videre at det er et potensial for å få på plass bedre kontrollrutiner i oppfølgingsfasen av anskaffelser, for å kunne fange opp uregelmessigheter og kontraktsbrudd. Det som i dag i størst grad kontrolleres hos tjenesteleverandører er arbeidstid og lønnsnivå. Ikke forbudt med lengre avtaleperioder Anskaffelsesregelverket setter ikke noe generelt forbud mot å inngå løpende avtaler (tidsubegrensede avtaler). I en del tilfeller bør det vurderes å benytte lengre kontraktsperioder enn vanlig eller om det kan være hensiktsmessig med bruk av løpende avtaler. For eksempel vil det for visse tjenester på helse- og omsorgsfeltet være et velbegrunnet behov for kontinuitet i ytelsene. Dette fremgår av et svar som innkjøpsstatsråden, Rigmor Aasrud (bildet), forleden gav til Stortinget. 4

Det var stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide (krf) som grep fatt i at Helse Sør- Øst har varslet at de vil inngå løpende avtaler med ideelle aktører innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Innebærer dette, undret representanten, at alle offentlige innkjøpere nå kan benytte denne formen for avtaleinngåelse i alle deler av landet og på alle områder i helse- og sosialsektorene, inkludert områder som barnevern, sykehjem, rehabilitering og psykiatri? Fornyings-, administrasjons- og fornyingsminister Rigmor Aasrud understreket at hun ikke kjente denne saken spesielt, men svarte på generell basis: Bør vurderes - Hensynet til langsiktige relasjoner og stabilitet over tid er viktig for mange tjenester i helse- og sosialsektorene både for brukerne og for å få samfunnsøkonomisk sett riktige investeringer. Jeg mener derfor at det i en del tilfeller bør vurderes å benytte lengre kontraktsperioder enn det som i dag er vanlig, samtidig som det bør vurderes om det kan være hensiktsmessig med bruk av løpende avtaler. Anskaffelsesregelverket setter ikke noe generelt forbud mot å inngå løpende avtaler (tidsubegrensede avtaler). Det er således i utgangspunktet ikke et rettslig hinder for å inngå slike avtaler. Anskaffelsesregelverket gir heller ikke noen generelle regler om kontraktens lengde. Hun fremholdt at når det gjelder rammeavtaler, inneholder regelverket en særlig bestemmelse om at disse ikke kan inngås for mer enn fire år. Denne hovedregelen kan imidlertid fravikes når det er særlig berettiget ut ifra det rammeavtalen gjelder. Begrensningen på fire år gjelder derimot ikke ved kontrakter om enkeltstående anskaffelser eller der rammeavtalen bare er omfattet av forskrift om offentlige anskaffelser del I for eksempel ved kontrakter om utførelse av helse- og sosialtjenester med ideelle organisasjoner. Visse føringer - Regelverket gir likevel, poengterte statsråden, visse føringer med hensyn til hvor lange kontrakter som kan inngås og hvor lenge tidsubegrensede avtaler kan løpe: De grunnleggende prinsippene om konkurranse, forholdsmessighet og forretningsmessighet tilsier at man ikke kan omgå anskaffelsesreglene ved å inngå kontrakter med uforholdsmessig lang varighet, og at oppdragsgiver uansett har en plikt til med jevne mellomrom å konkurranseutsette løpende avtaler. Er kontraktsperioden for lang, kan dette både virke konkurransebegrensende og være i strid med anskaffelseslovens formål om å oppnå effektiv ressursbruk. Hvor ofte kontrakten må konkurranseutsettes vil i utgangspunktet være lik vurderingen av hva som ville utgjort en passende kontraktslengde, dersom oppdragsgiver i stedet hadde valgt å inngå en tidsbegrenset avtale. Dette må vurderes på bakgrunn av blant annet hva kontrakten gjelder og dens kompleksitet. For eksempel vil det for visse tjenester på helse- og omsorgsfeltet være et velbegrunnet behov for kontinuitet i ytelsene, ikke minst av hensyn til brukere som har behov for trygghet og stabilitet, konstaterte statsråd Aasrud i sitt svar. 5

Kort og aktuelt om offentlige innkjøp Etatstyring, fristutsettelse og konferanse Påmeldingsfristen til Anskaffelseskonferansen er forlenget, og: Departementene må gjøre rede for hvordan de håndterer anskaffelsesområdet i etatstyringen, og EFTAs overvåkingsorgan har gitt Norge utsettelse i striden om sosial dumping -forskriften. Det skal arrangeres konferanse om etiske /sosiale krav, Klima- og forurensingsdirektoratet har fått pris for beste innkjøper, og Asker har fått KOFA-gebyr for ulovlig direkteanskaffelse. I Danmark koster det nå 10 000 kroner å klage til Klagenævnet for Udbud, i Sverige er det åpnet helpdesk for spørsmål knyttet til anskaffelsesprosessen. Forlenget påmeldingsfrist til Anskaffelseskonferansen Det er nå over 300 påmeldte til Anskaffelseskonferansen 3. november. Et variert program og svært viktige anskaffelsesfaglige utfordringer venter de som kommer til konferansen. Påmeldingsfristen er forlenget til 25. oktober. Påmelding her. Departementene må redegjøre Innen 1. november må de ulike departementer redegjøre for hvorledes anskaffelsesområdet er behandlet i etatsstyringsdialogen med underliggende virksomheter. Det gjelder tildelingsbrevene og andre formelle styringsdokumenter, risikovurderinger, resultatrapportering og etatsstyringsmøter. Det er statsråd Rigmor Aasrud i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) som har bedt sine kollegaer sørge for slik rapportering. Det er resultatene av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon knyttet til offentlige anskaffelser som er bakgrunnen for FADs ønske om en slik oversikt. Utsettelse i forskriftsstrid Som følge av de dramatiske hendelsene 22. juli har EFTAs overvåkingsorgan, ESA, innvilget Norge utsettelse i en rekke saker som de to har gående seg imellom. Blant disse er fristen for å svare på overvåkingsorganets begrunnede standpunkt i striden om den norske, nåværende forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. I tillegg har norske myndigheter bedt om utsettelse av sitt svar av andre årsaker, slik at det nå er først 14. oktober Norge skal besvare overvåkingsorganets påstand. Konferanse om sosiale krav Initiativ for etisk handel, i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Helseforetakene i Norge ved Helse Sør-Øst og Stavanger kommune, inviterer til konferanse onsdag 7. desember på Litteraturhuset i Oslo fra 09.00-15.30. Temaet er Etiske/sosiale krav i offentlige anskaffelser - Utfordringer, muligheter og veien videre. Fikk pris som beste innkjøper Stiftelsen Miljømerking har delt ut Svaneprisen 2011, der Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) fikk prisen for beste innkjøper. Direktoratet har kjøpt svanemerket i alle produktgrupper der det er lett tilgjengelig (trykksaker, rengjøring, kontorrekvisita) og i tillegg innenfor flere utfordrende produktgrupper som rengjøringstjenester, kontormaskiner og møbler, heter det i begrunnelsen for tildelingen. KLIF har gått foran som et godt eksempel for andre offentlige etater. Dette er viktig fordi 6

mange i det offentlige er usikre på både om, og hvordan, man kan benytte miljømerkingskrav ved innkjøp. Her har KLIF fulgt regelverket, og brukt Svanens krav som sine krav. KOFA-gebyr til Asker KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) har ilagt Asker kommune et gebyr på 77 000 kroner for ulovlig direkte anskaffelse av saksbehandlertjenester til barnevernet i kommunen. Gebyret utgjorde ca. 12 prosent av anskaffelsens verdi (KOFA-sak 2011/19) Koster 10 000 å klage Dersom det skal klages en sak inn for danske Klagenævnet for Udbud, må klageren ut med 10 000 kroner. Det går fram av en bekjentgjørelse fra regjeringen, og den nye satsen trådte i kraft 15. august. Hvis klagen avvises, tilbakebetales gebyret. Betales ikke gebyret, avvises klagen. Til sammenlikning: For å få en sak til behandling i KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) må et gebyr på 860 kroner betales. Helpdesk for innkjøpsspørsmål Upphandlingsstödet i svenske Kammarkollegiet har nå åpnet en ny tjeneste, en helpdesk. Hit kan offentlige innkjøpere og leverandører henvende seg for kostnadsfri rådgivning i anskaffelsesspørsmål, heter det. Helpdesken er åpen tre dager i uken, to timer hver gang. For å komme i kontakt med hjelperne, kan man ringe, sende e-post eller benytte et spesielt webformular. Rådgiverne svarer bare på spørsmål om prosessen, de går ikke inn i enkeltsaker. Vil ha sosialt ansvar inn i kvalifiseringa Leverandørar som ikkje er gode nok på sosialt ansvar, må kunne avvisast allereie i kvalfiseringsfasen i ein innkjøpsprosess. Dessutan må ein offentleg oppdragsgjevar òg kunne avvise ein leverandør etter at kontrakten er gjort dersom han ikkje på nokon måte lever opp til fastsette krav om sosialt ansvar. Berre å stelle såkalla kontraktkrav om sosialt ansvar er ikkje godt nok. Dette skriv ei internasjonal, løyst samansett arbeidsgruppe med interesse for og kunnskap om sosialt ansvar i ei høyringsfråsegn til EU-kommisjonen. Mellom dei som har gjeve ei høyringsfråsegn til innbydinga frå EU-kommisjonen til å kome med røynsler og innspel som grunnlag for utforming av nye direktiv for offentlege innkjøp, er ei særeigen arbeidsgruppe. Ho er eit løyst samansett nettverk som er svært interessert i å fremje sosialt ansvar i offentleg innkjøp. Frå Noreg er Initiativ for etisk handel og dei regionale helseføretaka representerte, og elles er det organisasjonar og offentlege verksemder frå Danmark, Sverige, Italia og England. Gruppa legg i fråsegna si ikkje skjul på at dei har fått innspel og synspunkt òg frå styresmakter som ikkje finn det rett å skrive under. Gruppa har i hovudsak tre framlegg å kome med, og det er røynslene som er samla i gruppa, som er grunnlaget for desse. 7

Kvalifikasjonskrav I dag er krav og kriterium som er knytte til sosialt ansvar, gjerne ein del av dei såkalla kontraktkrava. Det er ikkje nok for gruppa, som ønskjer at slike krav og kriterium skal høyre heime i sjølve kvalifikasjonsprosessen, det vil seie anten som kvalifikasjonskriterium eller som tekniske spesifikasjonar. Det er mogeleg å få til, skriv gruppa, som her mellom anna viser til lovkunnige som meiner det. Fleire og fleire offentlege oppdragsgjevarar ønskjer leverandørar som er opptekne av sosialt ansvar, og det å avgrense slike kriterium til berre å være kontraktkrav, er å senke den mogelege verknaden ein kan ha av å nytte offentlege innkjøp til føremålet, heiter det. Lie eins vert det peika på at kontraktkrav ikkje er eigna i kontraktar som har ei stutt levetid eller berre gjeld einsklide leveransar. Då har krav om sosialt ansvar lite å seie når det gjeld å påverke, ettersom produkta allereie er laga. Avvisingsgrunn Gruppa kjem òg med framlegg om at det skal vere mogeleg å avvise ein leverandør som har ei dårleg merittliste når det gjeld sosialt ansvar, eller som gong på gong har gjort alvorlege brot på krav om sosialt ansvar i andre offentlege kontraktar. Det tredje kravet frå denne gruppa gjeld såkalla verifikasjonsverktøy. Det har samanheng med ønsket om å sjå om krava vert etterlevde i praksis. Ei løysing kan vere å krevje medlemskap i eit godkjend forsyningsinitiativ, det vil seie organisasjonar eller liknande som syter for at medlemmene følgjer opp bestemde krav til handelsåtferd. EUkommisjonen kan til dømes, heiter det, finne fram til kriterium for godkjenning av slik organisasjonar, og dei kunne òg lage eit register over sertifiserte leverandørar. Eit alternativ er å tilfelle kontrakten ikkje berre til den eller dei utvalde, men òg til reserveleverandørar. Desse skulle då gå inn i kontrakten dersom den eller dei utvalde gjere alvorlege brot på krava om sosialt ansvar. På den måten vert det enklare å avslutte ein kontrakt etter slike brot, skriv arbeidsgruppa til EU-kommisjonen. Fant 400 mulige ulovlige direkteanskaffelser I Sverige ble konkurransemyndighetene overrasket over omfanget av ulovlige direkteanskaffelser. De fant 400 slike gjennom egne undersøkelser. 60 av disse gås nå nærmere etter i sømmene. Fire er sendt til behandling i domstolen med påstand om ileggelse av bøter. Det svenske regelverket setter 10 millioner som maksimalt bøtenivå. Det liker Konkurrensverket lite. Det betyr at en oppdragsgiver som gjorde en ulovlig direkteanskaffelse i en milliardkontrakt, slipper ganske billig unna. For et år siden fikk Sverige en lovgivning som åpnet for at konkurransemyndighetene kunne trekke en offentlig oppdragsgiver for retten og kreve at han skal betale bøter for alvorlige brudd på innkjøpsregelverket. Fire saker verserer nå for ulike forvaltningsdomstoler, og tre av disse gjelder kontraheringer innenfor bygg og anlegg. Det samlede bøtekravet for de tre er noe over 16 millioner kroner. I et foredrag forleden beklaget generaldirektør Dan Sjöblom i svenske Konkurrensverket seg over at det nye regelverkets rammer for ileggelse av bøter. Man kan ilegge opp til 10 8

prosent av kontraktens verdi, men aldri over 10 millioner kroner. I en av sakene som for tiden behandles i rettsapparatet dreier det seg om en kontrakt på over en milliard kroner, og Konkurrensverket har nedlagt påstand om bøter på maksimalbeløpet, ti millioner kroner. Men, sa generaldirektøren, det tilsvarer bare en prosent av kontraktverdien og viser tydelig ulempen med et maksimalbeløp. Fra Konkurrensverkets side skulle vi gjerne ha sett at det maksimalt tillate bøtebeløpet var uttrykt i form av en prosentsats, ikke et beløp, sa han. Normalbøter Sjöblom antok for øvrig at det normale ville være bøter i størrelsesorden sju-åtte prosent av kontraktverdien. Siden håndhevingsloven trådte i kraft i Sverige, har Konkurrensverket funnet nær 400 tilfeller der det foreligger mistanke om ulovlig direkteanskaffelse. Omfanget er større enn hva konkurransemyndighetene forutså. I sin behandling prioriterte man bort 300 av disse sakene, men valgte å gå nærmere inn i 100. Etter hvert ble 40 av disse også avskrevet, og for tiden utreder man på om lag 60 saker der det foreligger mistanke om ulovlig direkteanskaffelse. Utvelgelseskriterier Tre kriterier bestemmer utvelgelsen av saker: Hvor alvorlig problemet eller foreteelsen er, og hvor viktig det er å få en avgjørelse som kan virke veiledende. Dersom en annen myndighet eller aktør er bedre egnet til å reagere, eller dersom saken bedre kan håndteres ved hjelp av et annet regelverk, prioriterer ikke Konkurrensverket saken. Det at spesielt bygg og anleggssektoren er i søkelyset når det gjelder ulovlige direkteanskaffelser, skyldes, ifølge generaldirektøren, ofte at det ofte dreier seg om manglende kunnskap. Konkurransemyndighetene har gransket et tretti-talls statlige og kommunale bygg- og anleggsprosjekter, og de fant fire ulovlige direkteanskaffelser. Redd for følgjene av langdryg klageprosess I det svenske forsvaret er ein uroa for at militære avdelingar skal verte ståande og vente på kritisk materiell fordi sjølve innkjøpet er hamna i ein langdryg klageprosess. Derfor ønskjer dei seg ei rekkje tiltak som skal hindre at dette skjer, går det fram av ei utgreiing som ligg føre. Det er særskilt følgjene av dei nye, komande reglane for forsvarskjøp som fører til at svenskane er uroa. Svenskane har hatt ei vidfemnande utgreiing gåande i samband med at forsvaret i landet skal tilpassast ei ny tid. Utgreiinga gjaldt støtteverksemda, og oppgåva var å kome med framlegg til frigjering av to milliardar kroner. Av utgreiinga (SOU 2011:36) Försvarsstrukturutredningen går det fram at støtteverksemda må leggjast om særskilt innanfor material- og logistikkforsyninga. Utgreiinga låg føre for stutt tid sidan. Det vert teke til orde for at innkjøpsverksemda vert samla inn under ei langsiktige, strategisk eining, som har den naudsynte oversikt over kva forsvaret treng i åra framover. I dag er det tre einingar som har innkjøpsansvar innanfor støtteverksemda. 9

Nye reglar for forsvarskjøp Samstundes vekkjer dei nye reglane for forsvarskjøp uro. Allereie under dei noverande innkjøpsreglane er det høve til å gjere unntak for kjøp av utstyr til forsvaret, dersom til dømes nasjonale tryggleiksårsaker kan trekkjast fram. Men i praksis har det ofte vore slik at unntaksreglane òg har vore nytta for mange andre forsvarskjøp. No er nye reglar på veg inn i dei nasjonale lovgjevingane for å dekkje kjøp som ikkje heilt ut må haldast utanfor vanlege innkjøpsprosessar. Desse nye reglane skal setjast ut i livet i Sverige i haust, og det vert streka under i utgreiinga at den nye stoda gjer at den juridisk kompetansen hos dei som har ansvaret for forsvarskjøp, må styrkjast. Allereie no, under dei eksisterande reglane, ser dei nemleg at talet på klager på forsvarskjøp er markant aukande i Sverige. Slik er det ikkje i europeiske land elles, går det fram av utgreiinga. Ulukke med lange ventetider Ventetida fram til klagemålet vert handtert i dei svenske forvaltingsdomstolane aukar òg. For forsvaret er det ei ulukke om ein lang klagehandsamingsprosess skal stå i vegen for at dei militære einingane får forsyningane sine til rett tid. I utgreiinga kjem det derfor fleire framlegg for å hindre noko slikt. Eit av desse er eit krav om auka spesialisering på domstols-, dommar- og sakshandsamingsnivå. Eigentleg ville ein spesialdomstol ha vore det beste, men så langt går ikkje utgreiinga. Eit anna framlegg er kravet om at ei klage på forsvarskjøp skal drøftast raskt, og dersom det gjeld monalege tryggingsinteresser skal særskilte tidsfristar for handsaminga gjelde. Dersom det vert klaga eit forsvarskjøp etter den nye lova inn for domstolane, må ei eiga avgift betalast, heiter det, og det må setjast opp fristar for når ein part ikkje lenger kan finne fram nye prov eller omstende som grunn for ei klage. Like eins bør ein leverandør som klagar på eit forsvarskjøp og som tapar saka i domstolane, betale dei kostnadene domstolsprosessen har kosta oppdragsgjevaren. 10