Fornying av fysikk i videregående skole. Per Morten Kind, Inst. for fysikk NTNU



Like dokumenter
Innhold. Forord Prolog Del 1 HVA ER FYSIKK?... 23

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Læreplan i fysikk 1. Formål

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018

Studieplan 2014/2015

Studieplan for Fysikk 1

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 ( trinn) Studieåret 2015/2016

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Studieplan 2016/2017

Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Realfagsstrategi Trones skole

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Studieplan 2016/2017

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Hva kjennetegner god undervisning i Newtonrommet?

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Men hvorfor trenger vi et didaktisk verktøy og hvorfor skulle vi endre eller lage oppgaver?

Beregningsperspektiv i ingeniørutdanningen? Knut Mørken Institutt for informatikk Senter for matematikk for anvendelser Universitetet i Oslo

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

Studieplan 2019/2020

Matematisk kompetanse en aktivitet

Faglig råd elektro. Inger Vagle Svein Harald Larsen

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

2MA Matematikk: Emne 3

Arbeidsplan. Lokale læreplaner forslag til verktøy. Kompetansebegrepet. Kompetansebegrepet

Studieplan 2011/2012

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38

GRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3. FIRST Scandinavia Partner: LEGO Education:

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2018/2019

NOLES februar Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

Energi for framtiden Gründercamp

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Studieplan 2016/2017

Matematikk 1-10 trinn

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna

Studieplan for KJEMI 1

Hva, hvorfor, hvordan

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

1. Bruk av kvalitetsvurdering

Studieplan - KOMPiS Lærerspesialistutdanning i matematikk (8-13)

Studieplan 2011/2012

Tips og triks i it s learning

Læreplan i fysikk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 2 for trinn, videreutdanning

2MNF171-2 Naturfag 1, emne 2: Begynneropplæring i naturfag

Studieplan 2017/2018

Ellingsrudåsen skole

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Dannelse som element i teknologutdanningene

OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram jf læreplanendring fra aug 2010

2MA171-1 Matematikk: Emne 1

Strategi 2024 Høringsutkast

2MA Matematikk: Emne 2

Matematikk trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 ( trinn) med vekt på trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

MATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1

2MA Matematikk: Emne 3

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Ellingsrudåsen skole

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

2MA Matematikk: Emne 4

Forskning om digitalisering - en innledning

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 DESIGN OG UTVIKLE MED LEGO MINDSTORMS EV3 (DEP)

Transkript:

Fornying av fysikk i videregående skole Per Morten Kind, Inst. for fysikk NTNU

Fornying av fysikk i videregående skole Grimstad møtet: Stimulere til diskusjon og FOU virksomhet for kommende læreplanrevisjoner Denne presentasjonen: Utfordringer Ideer for nytenking Hvordan arbeide med FOU?

Utfordringer Rekruttering Fornye og videreutvikle fysikkfaget i skolen: tilpasse til dagens ungdom, deres interesser og behov tilpasse til behovet i høyere utdanning inkludere moderne teknologi (IKT) tilpasse til ny utvikling innen fysikk innføre aktuelle faglig-pedagogiske ideer: prosjektarbeid akademiske/intellektuelle ferdigheter (key skills) allmenndannelse

Ideene... Fysikk og IKT IKT som læringsressurs: Datalogging Beregnings- og presentasjonsverktøy Web-ressurser Animasjoner/simuleringer

Spørsmål: Hvordan kan IKT-hjelpemidler best utnyttes i fysikkundervisningen? På hvilken måte kan IKT inngå som obligatorisk del av fysikkfaget?

Den historisk-filosofiske dimensjon Spenningsfelt: Lære om fysikk vs. lære fysikk Viktig metakunnskap: Hva kjennetegner fysikk som kunnskapsform? Hva skiller astronomi fra astrologi? Vet fysikere om mobiltelefoner er farlige? Hvordan har fysikkunnskap blitt utviklet? Hva søker fysikere etter i dag? Hvilken fysikk er viktig for samfunnet? (Norge?)

Spørsmål: Hvilken rolle skal hist-filo. dimensjon spille i fysikk? Hva ønsker vi at elevene skal vite om fysikk? Hvordan kan denne type lærestoff integreres med fagstoff?

Fysikk og allmenndannelse? To ulike mål: Utvikle allmenndannelse Forberede for videre studier

Spørsmål: Hva er fysikk allmenndannelse? Hva trenger folk flest å vite av/om fysikk? Hvordan kan allmenndannelse kombineres med faglig fordypning?

Fornye (modernisere) innholdet i fysikk Eksempler (Eng. A-level): Fysikk for kommunikasjon og kontroll Ledere, halvledere, superledere, dielektrisk materiale.. Modulering av radiosignaler (AM/FM) Digital kommunikasjon (omdanning fra analoge til digitale sign.) Multiplexing Sending av signaler (satellitt kommunikasjon, kabler, optiske fibre..) Moderne elektronikk Medisinsk fysikk Geofysikk og atmosfærefysikk

Spørsmål: Kan (bør?) pensumet i fysikk moderniseres og oppdateres? Hva bør inn og hva bør ut? Kan modernisering kombineres med at vi ivaretar grunnleggende ferdigheter/kunnskaper i fysikk?

Dagliglivets fysikk - temaorganisering Fagstoff kan settes inn i ulike kontekster Eks.: Biler og trafikksikkerhet Bil i bevegelse, sikkerhetsseler: Akselerasjon, friksjon, krefter Newtons lover Kollisjoner: Newtons 1. Lov og bevegelsesmengde Kontrollert stopp: Arbeid, energi, effekt Fjellklatring Fysikk og mennesker Teknologi i verdensrommet

Spørsmål: Hvordan bør fagstoffet i fysikk organiseres? Hvilke temaer og kontekster er mest attraktive for elevene? Kan/bør læreplanen temaorganiseres, eller bør dette være opp til lærebøker og lærerne selv? På hvilke måter kan kunnskap om fysikk integreres i faglige temaer?

Evaluering i fysikk Evaluering i fysikk skal omfatte alle læringsmålene praktiske ferdigheter og kreative evner evnen til å finne, drøfte og vurdere informasjon evnen til å argumentere for egne meninger/standpunkter innblikk i etiske problemstillinger Evaluering skal ikke bare være kontroll Vurdering underveis: informere, motivere, lære Avsluttende vurdering

Spørsmål: Hvilke evalueringsformer skal vi bruke i fysikk? Hva testes gjennom de ulike evalueringsformene? Hvordan virker evalueringen tilbake på undervisningen og elevenes arbeid med fagstoffet?

Lærings- og undervisningsformer Prosjektarbeid og problembasert læring utvikle generelle ferdigheter Klargjøre/utvikle problemstilling Organisere gjennomføre selvstendig arbeid Hente/tolke informasjon Drøfte data/informasjon opp mot teori Presentere og argumentere faglig fordypning i spesielle områder Praktisk arbeid lære (om) vitenskapelige arbeidsmåter lære fagstoff gjennom praktiske eksperimenter

Spørsmål: Hvilken plass og rolle skal prosjektarbeid spille i fysikk? Er dette en aktuell læringsform i fysikk? Hva lærer (lærer ikke) elevene? Hvilken plass og rolle skal praktisk arbeid spille i fysikk?

Fysikk og matematikk Matematikk gjør fysikk abstrakt! Matematikk er et nødvendig verktøy i fysikk! Matematikk er fysikkens språk! IoP: Arbeide med et bevisst forhold til matematikk i fysikk elevenes startgrunnlag, bindinger til matematikkfaget hva er viktig matematikk i fysikk? ta opp bruk av matematikk som eget tema i fysikk være bevisst på opplæring i probl. løsning og matem. forståelse

Spørsmål: Hvilken rolle og plass skal matematiske ferdigheter spille i fysikkfaget? Hvilken matematikk er viktig? Hvordan kan vi lære elevene opp til å anvende matematikk i fysikk og forstå fysikk gjennom matematikk? Hvordan kan fysikkopplæringen koordineres med matematikkfaget?

Overgang til høyere utdanning Elvene skal være best mulig rustet for å starte videre studier i fysikk ved høgskoler og på universitetet. Opptaksgrunnlag til videre studier er 2Fy

Spørsmål: Hvordan passer 2 og 3 Fy overens med fysikkstudier ved univ. og høgskoler? Hvilke problemer møter elevene ved overgang til fysikkstudier ved univ. og høgskoler? Hvilke forutsetninger ønsker univ. og høgskoler at elevene skal ha fra videregående skole?

Arbeid med FoU i fysikk Noen viktige utfordringer: Engasjement Alt avhenger av interesse og engasjement for forsknings- og utviklingsarbeid blant fysikklærere. Hvordan? Kvalitet Gode ideer for endring og fornyelse Tydelig og klar dokumentasjon på hva som er gjort Nøktern og saklig drøfting av hva vi har lært Spredning Lesbar informasjon med et noe enhetlig preg (maler?) Oppsummering på tvers av flere forsøk/utprøvinger Sentralt spredningsorgan

Hvordan? Idegrunnlag/teori: - drøfte i grupper - finne relevant bakgrunnsinfo. - velge bestemte ideer Rapportering: - idegrunnlag/teori - hva som er gjort - erfaringer/resultater Gjennomføring: - samarbeide med kollegaer - være konsekvent - dokumentere