Kartlegging av naturverdier i Kabelgata på Økern i Oslo Maria K. Hertzberg og Terje Blindheim BioFokus-notat 2017-22 1
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Ulven Utvikling kartlagt naturverdier i Kabelgata på Økern i Oslo i forbindelse med omregulering av tomta. Det ble ikke registrert noen viktige naturtyper i området. Bortsett fra en gammel eplehage med eldre epletrær og bjørketrær, består planområdet for det meste av gamle industribygg. Selve eplehagen bidrar til å øke det biologiske mangfoldet lokalt, og denne bør bevares i størst mulig grad. Ved bygging av kulverten bør det tas hensyn til trærne i parken. Nøkkelord Naturverdier Biologisk mangfold Rødlistearter Gamle epletrær Gamle bjørketrær Oslo Omregulering BioFokus-notat 2017-22 Tittel Kartlegging av naturverdier i Kabelgata på Økern i Oslo Forfattere Maria K. Hertzberg og Terje Blindheim Dato 26. mai 2017 Antall sider 12 sider Refereres som Hertzberg, Maria K. & Blindheim, Terje 2017. Kartlegging av naturverdier i Kabelgata på Økern i Oslo. BioFokus-notat 2017-17. Stiftelsen BioFokus. Oslo. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Omslag Foto: vanlig messinglav på epletre. Maria K. Hertzberg. ISSN: 1893-2851 ISBN: 978-82-8209-591-4 Oppdragsgiver Ulven Utvikling Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: http://lager.biofokus.no/web/litteratur.htm BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web: www.biofokus.no
Innhold Innledning / Bakgrunn... 4 Metode... 5 Kriterier for utvelgelse av viktige naturtyper... 5 Verdisetting... 6 Naturmangfoldloven... 6 8. (kunnskapsgrunnlaget)... 7 9. (føre-var-prinsippet)... 7 Resultater... 7 Planlagte tiltak og deres omfang... 10 Konsekvenser og avbøtende tiltak... 10 Oppsummering/konklusjon... 11 Litteratur... 11 3
Innledning / Bakgrunn BioFokus har på oppdrag for Ulven Utvikling som eies av Oxer kartlagt naturverdier i et industriområde på Økern i Oslo kommune (figur 1). Selve planområdet består av den Skandinaviske kabel- og gummifabrikk som er vernet etter PBL. Oppdraget ble forespurt av Ole Falk Frederiksen i Civitas. Prosjektkoordinator for oppdraget har vært Terje Blindheim og Maria K. Hertzberg har stått for sammenstilling av dette notatet. Bakgrunnen for oppdraget er planlagt omregulering av området til boligbebyggelse (figur 2). Planområdet er på 75,8 dekar og omfatter for det meste bebygd areal og infrastruktur, men i sydvest er det en gammel eplehage og noen gamle bjørketrær som det skal tas vare på så godt som mulig. Dette arealet er på ca. 1700 m 2. Området grenser til sterkt bearbeidet mark. Figur 1: Rød stiplet linje viser undersøkelsesområdet. Hvit stiplet linje viser området med den gamle eplehagen. 4
Figur 2: Byggeplan for området fra A-lab AS. Metode Planområdet ble befart av Kjell Magne Olsen og Maria K. Hertzberg den 22.05.2017. Det var oppholdsvær og varmt. Arbeidet har omfattet kartlegging av områder som er spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (prioriterte naturtyper) etter DN håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Tilgjengelige naturdatabaser og litteratur er gjennomgått for å samordne eksisterende kunnskap om området. Dette gjelder i første rekke Miljødirektoratet sin Naturbase (Miljødirektoratet 2017) og Artsdatabankens Artskart (Artsdatabanken 2017). Kriterier for utvelgelse av viktige naturtyper Følgende kriterier er viktige ved utvelgelse av viktige naturtyper: Naturtypers sjeldenhet i landskapet Forekomst av viktige nøkkelelementer (Gode) forekomster av signalarter eller rødlistede arter Områdets topografiske og geografiske plassering Områdets evne til å fylle en funksjon for bevaring av biologisk mangfold 5
Verdisetting Verdisetting representerer en innbyrdes rangering av det biologiske mangfoldet. Denne verdien gjenspeiler en vurdering av dagens tilstand. Ut over dette er det også interessant å vurdere det framtidige potensialet for biologisk mangfold under gitte omstendigheter. Disse omstendighetene kan f.eks. være fri utvikling av gammel skog eller videre skjøtsel av slåtteenger eller naturbeitemark; tiltak som vil opprettholde eller ytterligere forbedre betingelsene for et rikt biologisk mangfold i naturtypen. Verdisettingen baserer seg på direkte betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet, og ikke bruksverdier av mangfoldet til forskning, undervisning, friluftsliv, næringsinteresser o.l. Rangeringen bygger på følgende overordnede prinsipper: Naturtyper og arter som er sjeldne er viktigere objekter for forvaltningen enn de som er vanlige. Naturtyper og arter som er i tilbakegang er viktigere objekter for forvaltningen enn de som har stabile forekomster eller er i framgang. Verdisetting av utvalgte områder følger DN-håndbok 13 og brev fra DN av 03.06.1999 om verdisetting av lokalt viktige områder, C-områder. Systemet har tre verdikategorier: Svært viktig - A, Viktig - B og Lokalt viktig - C. DN gir følgende kriterier for rangering av lokaliteter innen en naturtype: Størrelse og velutviklethet Grad av tekniske inngrep Forekomst av rødlistearter Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt). DN-håndbok 13 legger opp til et rigid system der artsfunn i visse rødlistekategorier automatisk skal gi naturtypen A- eller B-status. Rødlistekategorier følger den siste utgaven av den norske rødlista (Henriksen og Hilmo 2015). I tillegg til hovedretningslinjene i håndbok 13, bruker BioFokus erfaring og skjønn i verdisettingen. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven legger føringer for hvordan naturens mangfold skal tas hensyn til ved ulike typer planlagte tiltak (Naturmangfoldloven). Nedenfor er paragraf 8-10 under kap. II (alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk) listet og hver paragraf er kommentert med utgangspunkt i BioFokus sin rolle i planprosjektet. 6
8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Vitenskapelig kunnskap kan være vanskelig å definere, men BioFokus baserer bl.a. sine vurderinger på den norske rødlisten for truete arter (Henriksen og Hilmo 2015), rødlisten for truete naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011), Artsdatabankens oversikt over alle norske arters utbredelse (Artsdatabanken 2017) og Miljødirektoratet sin oversikt over prioriterte og utvalgte naturtyper, informasjon om vilt, samt prioriterte arter (Miljødirektoratet 2017). I tillegg finnes det store mengder informasjon fra biologiske undersøkelser gjennom flere tiår som vi bruker aktivt i våre vurderinger. BioFokus kartlegger artsmangfoldet og dokumenterer dette gjennom Artskart sine løsninger. Vi avgrenser og verdivurderer naturtyper i henhold til DN håndbok 13. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Det vil ikke være mulig i løpet av en enkelt undersøkelse å få en fullstendig oversikt over alle biologiske verdier i et utredningsområde. BioFokus bruker derfor faglig skjønn for å avveie hvor detaljerte undersøkelsene trenger å være, samt bruker vår kunnskap om økologiske sammenhenger ved avgrensning og verdisetting av naturtyper, samt når konsekvensene av konkrete tiltak skal vurderes. Vi angir i rapporten noe om usikkerheten knyttet til registreringene om denne usikkerheten er akseptabel eller ikke. Vi vil foreslå tilleggskartlegginger dersom usikkerheten er for stor. Resultater Det var fra før av ikke avgrenset noen naturtyper eller påvist noen rødlistede arter innenfor undersøkelsesområdet (Miljødirektoratet 2017, Artsdatabanken 2017). Det ble registrert noen karplantearter innenfor planområdet, men dette var trivielle arter uten spesiell forvaltningsmessig interesse. Hovedfokuset for befaringen ble den gamle eplehagen sydvest i planområdet, det eneste av 7
grønnstruktur i området (figur 3). Parken er registrert som kulturminne i Naturbase (Miljødirektoratet 2017) og det ble registrert flere store eller gamle trær av epleslekta (Malus x domestica) og hengebjørk (Betula pendula). Bjørketrærne var generelt av middels til store dimensjoner, hvor den største hadde en omkrets på ca. 210 cm (figur 4). Sprekkebarken var relativt grov på noen av trærne, men det ble ikke registrert noen form for hulhet. Under befaring ble det ikke registrert noen truede arter på trærne, men da trærne var gamle var en del lav tilstede. Det ble registrert vanlige arter som stor lindelav (Parmelina tiliacea), bristlav (Parmelia sulcata), vanlig papirlav (Platismatica glauca) og vanlig messinglav (Xanthoria parietina). Et av epletrærne hadde flere fruktlegemer av den vednedbrytende soppen ildkjuke (Phellinus alni) (figur 5). Eplehagen bestod ellers av vanlig gressplen. Befaringen ble foretatt under blomstringen av frukttrærne og en del bier ble observert i trekronene, både vanlige ville som bla.a. trehumle (Bombus lapidarius) og steinhumle (Bombus hypnorum) og honningbier (Apis mellifera). Figur 3: Den gamle eplehagen sydvest i planområdet. Foto: Maria K. Hertzberg. 8
Figur 4: To av bjørketrærne med litt større dimensjoner. Den bakerste er den med størst omkrets i eplehagen. Foto: Maria K. Hertzberg. Figur 5: Ildkjuke på gammelt epletre. Foto: Maria K. Hertzberg 9
Planlagte tiltak og deres omfang Det meste av den gamle eplehagen sydvest i området skal bevares som parkområde, men det er planlagt en kulvert som vil gå gjennom den delen av parken som vender ut mot Kabelgata. Dette vil medføre at enkelte av de større bjørketrærne i parken vil bli fjernet. Tiltaket vurderes å ha et forholdsvis lite negativt omfang da arealet som blir berørt av det utgjør en forholdsvis liten del av det samlede parkarealet. Det er heller ikke de største og mest verdifulle trærne som berøres. Vurderingen av omfang er basert på at tilstøtende trær nær kulverten ikke berøres av tiltaket f. eks. gjennom ødeleggelse av trærnes rotsone. Konsekvenser og avbøtende tiltak Den gamle eplehagen har forholdsvis små biologiske verdier og de planlagte tiltakene vil ha lite negativt omfang, konsekvensen av tiltaket regnes derfor som liten negativ for det biologiske mangfoldet. All grønnstruktur i så hardt utnyttede områder som de som finnes rundt Økern har en viss funksjon og verdi for biomangfold i et lokalt perspektiv. Selv om slike områder ikke har kvaliteter nok til å klassifiseres som viktige naturtyper eller de har en funksjon for sjeldne og truete arter vil de alltid være viktigere for mange arter enn de ubeboelige habitatene rundt. På sikt vil også trærne kunne utvikle kvaliteter som gjør de attraktive for arter som i dag ikke finnes her. Dersom trærne langs med Kabelgata blir fjernet og det er et ønske om å bevare eplehagen og de gjenværende store gamle bjørketrærne bør det utvises forsiktighet under gravearbeidene. Tiltakene og de forestående gravearbeidene vil kunne påvirke også de trærne som ikke direkte blir berørt av gravingen dersom trærnes rotsoner berøres. Gravearbeider kan gjøre store skader på trerøttene og det anbefales å grave utenfor dryppsonen til trærne og helst slik at røtter får minst mulig skade. Hvis trærne langs med Kabelgata blir fjernet, bør det plantes nye stedegne trær som avbøtende tiltak innenfor planområdet. Fremmede arter bør helst unngås både for å hindre etablering og mulig spredning av fremmede treslag og for å styrke og fremme biologisk mangfold knyttet til våre stedegne treslag. Eik (Quercus petrea), ask (Fraxinus excelsior), alm (Ulmus glabra) eller lind (Tilia cordata, må ikke forveksles med parklind eller storlind) er gode stedegne alternativer. Disse treslagene blir også gamle og har alle et rikt biologisk mangfold knyttet til seg, da spesielt når de på sikt blir gamle. I den sammenheng står gamle eik i en særstilling. Hule- og gamle eiker er en utvalgt naturtype jf. naturmangfoldloven med egen handlingsplan og har en rekke spesialiserte arter knyttet til seg, der flere er sjeldne og rødlistede. Manglende rekruttering er mange steder en kjent utfordring i forvaltningen av denne naturtypen (Direktoratet for naturforvaltning 2012), spesielt er det lite nyplanting av eik i byggesonen i indre Oslofjord, en region der mange flere spesialiserte arter på eik 10
har sin hovedutbredelse. Manglende rekruttering vil dermed på sikt ha en negativ effekt på biologisk mangfold i regionen. Man er avhengig av stor tetthet av trær i alle aldersgrupper og nedbrytningsstadier for å ivareta mange av de sjeldne og truede artene som er knyttet til denne naturtypen. Å plante for eksempel en eik i den gamle eplehagen kan være et alternativ for å øke det biologiske mangfoldet i området. Ved nyplanting av trær i bebyggelse er det svært viktig å ha en langsiktig plan for å hindre at trærne skaper konflikter i fremtiden og blir skadet eller hugget når de øker i alder og omfang. Her er det viktig å planlegge bebyggelsen slik at trærne blir naturlige element i bebyggelsen, og ikke ender opp som en kime til konflikt med beboere i fremtiden f. eks. med tanke på utsikt og lysforhold. På den måten er det størst sannsynlighet for at trærne får stå i fred og ikke skaper unødig konflikt med beboerne. Beskjæring av greiner som et avbøtende tiltak ved konflikt vil alltid være en bedre løsning enn å hugge hele treet. Oppsummering/konklusjon Det ble ikke registrert noen arter eller naturtyper som etter naturmangfoldloven regnes som truet i denne kartleggingen (Lovdata 2017) og ingen viktige naturtyper ble avgrenset. Bortsett fra den eldre eplehagen, består planområdet for det meste av gamle fabrikkbygninger og parkeringsplasser. Ved nyplanting bør stedegne norske arter velges, og fremmede arter unngås. Den gamle hagen med epletrær og store bjørketrær har forholdsvis lav verdi og omfanget av de planlagte tiltakene er vurdert som små negative. Planene har derfor liten negativ konsekvens for biologisk mangfold. Likevel må det poengteres at det innenfor planområdet er lite annet av biologisk verdi. Å bevare eplehagen og de store bjørketrærne vil dermed bidra til å øke det biologiske mangfoldet i et ellers nedbygd område. Hvis det er et ønske om å bevare eplehagen og de store bjørketrærne, bør det utvises forsiktighet under byggeprosessen da denne vil kunne påvirke de gjenværende trærne i hagen. Som avbøtende tiltak for de trærne som eventuelt blir rammet av den planlagte kulverten anbefales det å plante stedegne trær innenfor planområdet. Litteratur Artsdatabanken & GBIF Norge, 2017. Artskart, internettportal for artssøk. http://artskart.artsdatabanken.no/default.aspx Direktoratet for Naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper Verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13. Direktoratet for Naturforvaltning 2012. Handlingsplan for utvalgt naturtype hule eiker. DN-rapport 1-2012. 11
Henriksen, S. og Hilmo, O. (red.) 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim. Miljødirektoratet 2017. Naturbase, internett. http://kart.naturbase.no/ Lovdata 2017. Naturmangfoldloven. Lov av 19. juni 2009 nr. 100. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2009-06-19-100 12
ISSN 1893-2851 ISBN 978-82-8209-591-4 13 BioFokus-notat 2017-22