Hvordan fremtidig energibruk påvirker fornybarbrøken

Like dokumenter
Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Energiframskrivning mot 2050

Hvordan påvirker begrenset fremsyn investeringer i norsk vindkraft?

CenSES-energiframskrivinger mot 2050

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

TRANSES Final Workshop Energiprognoser til Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS

Energisystemmodellering av Norge

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

En vei mot et karbonnøytralt Skandinavia i 2050

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Analyser av elsertifikatmarkdet

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Energiscenarioer og energisystemmodellering

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Verdiskaping, energi og klima

Krafttak for riktig kraftbruk

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Optimal plassering av fornybar kraft

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Energi, klima og marked Topplederkonferansen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON?

Energy policy and environmental paradoxes

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Vår dato: Vår ref.: NVE er/mhg Arkiv: 520 Saksbehandler: Deres dato: Mari Hegg Gundersen Deres ref.: 08/

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Elsertifikater. CenSES Position paper. CenSES årskonferanse, 5-6. desember Kari Aamodt Espegren Institutt for energiteknikk

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

KRAFTMARKEDSANALYSE

Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng

Fornybare energisystemer. Møte med Equinor, 26. april 2019 v/ Avdelingsleder Arne Lind

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Robuste strategier for usikker framtid - Trade-off mellom miljø og kostnad

Energimeldingen og Enova. Tekna

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen

Fornybardirektivet et viktig redskap

Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Energi og klima politikkens store utfordring

LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD

Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april Nettpolitikk. Einar Westre, EBL

Energimøte Levanger kommune

Fornybar etter direktiv fornybar for velferd eller fornybar som etisk imperativ?

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

EUs energi- og klimapolitikk: Mulige konsekvenser for lønnsomheten av norsk vindkraft i 2030

Utviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter.

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Fjernvarme i norsk energiforsyning

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

SOL I KRAFTSYSTEMET EFFEKTER AV SATSINGEN PÅ FORNYBAR ENERGI I TYSKLAND

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!

Klimafrokost 9. mai, Kunsthall Trondheim

Eierseminar Grønn Varme

Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

KONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern

Grunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

Transkript:

Hvordan fremtidig energibruk påvirker fornybarbrøken CenSES årskonferanse 9. 10. desember 2013 Eva Rosenberg, Arne Lind og Kari Espegren Institutt for energiteknikk

Artikkelens innhold Metodikk Energiframskrivninger mot 2050 Industri Husholdninger Service Transport Energisystemmodell (TIMES-Norway) Struktur Antagelser og scenarier Basisscenario Etterspørselsscenarier Sensitiviteter Modellresultater Produksjon og eksport av elektrisitet Vindkraft Fornybarandel Bygninger: Energitjenester, energibærere og energiteknologier Konklusjoner

TIMES-Norway Nasjonal, tekno-økonomisk optimaliseringsmodell Høy tidsoppløsning Modellhorisont: 2006 til 2050 Norge er inndelt i 7 regioner Utveksling av elektrisitet mellom regioner og naboland Modellen antar perfekt konkurranse og forutseenhet Energietterspørsel er eksogen input til modellen 75-78 etterspørselskategorier i hver region Mer informasjon: A. Lind et al. / Energy Policy 60 (2013) 364 377

Antagelser og scenarier

Basisscenario Inkluderer alle nasjonale virkemidler El sertifikatmarkedet Investeringer mulig fra 2012 til 2020 Sertifikatkostnader til 2035 Virkemidler fra Enova Gyldig fra 2006 til 2020 (grunnet usikkerhet) CO2-skatt Øvrige skatter (holdes konstant på 2010-nivå) Fremtidige energipriser er identiske med «Current Policy Scenariet» fra ETP 2012 Priser på importerte bioenergiprodukter er satt noe høyere enn prisen på tilsvarende fossilt brensel Priser på eksport/import av elektrisitet er gitt eksogent Basert på Nordisk ETP 2013 Prisprofilene er basert på historiske priser

Etterspørsels-scenarier Scenario 1: Høy befolkningsvekst Basert på høy befolkningsvekst (HHMH-alternativet til SSB) Scenario 2: Lav energietterspørsel i industrien Basert på en betydelig lavere aktivitet innen kraftintensiv industri Effekten av høye elpriser, lave produktpriser og/eller høye materialkostnader analyseres Scenario 3: Elektrifisering av sokkelen Dette scenariet ser på konsekvenser av redusert bruk av gassturbiner på offshore-installasjoner Scenario 4: Høy etterspørsel i én region (industriklynger) Region 5 (Midt-Norge) er valgt for å analysere sterk vekst i én region

Endringer i stasjonær energietterspørsel mot 2050 S4 S3 S2 Service & andre S1 Husholdninger Industri Base 12 17 2006-40 -20 0 20 40 60 80 100 [TWh/år]

Endringer i stasjonær energietterspørsel mot 2050 S4 S3 S2 Service & andre S1 24 31 Husholdninger Industri Base 12 17 2006-40 -20 0 20 40 60 80 100 [TWh/år]

Endringer i stasjonær energietterspørsel mot 2050 S4 S3 S2 S1-22 12 17 24 31 Service & andre Husholdninger Industri Base 12 17 2006-40 -20 0 20 40 60 80 100 [TWh/år]

Endringer i stasjonær energietterspørsel mot 2050 S4 S3 6 12 17 S2 S1-22 12 17 24 31 Service & andre Husholdninger Industri Base 12 17 2006-40 -20 0 20 40 60 80 100 [TWh/år]

Endringer i stasjonær energietterspørsel mot 2050 S4 6 14 19 S3 6 12 17 S2 S1-22 12 17 24 31 Service & andre Husholdninger Industri Base 12 17 2006-40 -20 0 20 40 60 80 100 [TWh/år]

Sensitivitetsanalyser Bygningsforskrifter (f eks TEK10) begrenser bruken av elektrisitet til oppvarming Effekten er analyser ved å tillate direkte elektriske oppvarmningsteknologier mot 2050 Import/eksport-priser på elektrisitet blir gitt eksogent til TIMES-Norway Eksport/import-volumet er svært avhengig av prisene Effekten er analysert med 25% høyere elektrisitetspriser Et høyere fornybarmål i 2050 Norges 2020-mål er 67.5% Effekten av et mål på 80% i 2050 er analysert

Resultater fra TIMES- Norway

Bruk og produksjon av elektrisitet (2050) 160 135 Elektrisitet [TWh/år] 110 85 60 35 Vindkraft Vannkraft Industri Husholdninger Service Primærnæringer Transport Energisektorer og tap Nettoeksport 10-15 Prod. Bruk Prod. Bruk Prod. Bruk Prod. Bruk Prod. Bruk Base S1 S2 S3 S4

Bruk og produksjon av elektrisitet (2050) 160 135 Elektrisitet [TWh/år] 110 85 60 35 Vindkraft Vannkraft Industri Husholdninger Service Primærnæringer Transport Energisektorer og tap Nettoeksport 10-15 Prod. Bruk Prod. Bruk Prod. Bruk Prod. Bruk Prod. Bruk Base S1 S2 S3 S4

Bruk og produksjon av elektrisitet (2050) 160 135 Elektrisitet [TWh/år] 110 85 60 35 Vindkraft Vannkraft Industri Husholdninger Service Primærnæringer Transport Energisektorer og tap Nettoeksport 10-15 Prod. Bruk Prod. Bruk Prod. Bruk Prod. Bruk Prod. Bruk Base S1 S2 S3 S4

Bruk og produksjon av elektrisitet (2050) 160 135 Elektrisitet [TWh/år] 110 85 60 35 Vindkraft Vannkraft Industri Husholdninger Service Primærnæringer Transport Energisektorer og tap Nettoeksport 10-15 Prod. Bruk Prod. Bruk Prod. Bruk Prod. Bruk Prod. Bruk Base S1 S2 S3 S4

Bruk og produksjon av elektrisitet (2050) 160 135 Elektrisitet [TWh/år] 110 85 60 35 Vindkraft Vannkraft Industri Husholdninger Service Primærnæringer Transport Energisektorer og tap Nettoeksport 10-15 Prod. Bruk Prod. Bruk Prod. Bruk Prod. Bruk Prod. Bruk Base S1 S2 S3 S4

Fornybarbrøken Fornybar kraftproduksjon Fornybar varmeproduksjon + + Direktebruk av bioenergi Total, innenlands sluttbruk av energi

Fornybarbrøken 74 72 70 Fornybarandel (%) 68 66 2020-mål 64 62 60 2005 2020 2035 2050

Fornybarbrøken 74 72 70 Fornybarandel (%) 68 66 Base 2020-mål 64 62 60 2005 2020 2035 2050

Fornybarbrøken 74 72 70 Fornybarandel (%) 68 66 Base S1 2020-mål 64 62 60 2005 2020 2035 2050

Fornybarbrøken 74 72 70 Fornybarandel (%) 68 66 Base S1 S2 2020-mål 64 62 60 2005 2020 2035 2050

Fornybarbrøken 74 72 70 Fornybarandel (%) 68 66 64 Base S1 S2 S3 2020-mål 62 60 2005 2020 2035 2050

Fornybarbrøken 74 72 70 Fornybarandel (%) 68 66 64 Base S1 S2 S3 S4 2020-mål 62 60 2005 2020 2035 2050

Sensitivitetsanalyser (2050) Endringer i elektrisitetsproduksjon fra Base [TWh/år] 20 15 10 5 0-5 Energisekt. og tap Bygninger Industri Nettoeksport Vindkraft -10 Prod Bruk Prod Bruk Prod Bruk RES 80% Eksportpris +25% Elektrisk oppvarming

Sensitivitetsanalyser (2050) Endringer i elektrisitetsproduksjon fra Base [TWh/år] 20 15 10 5 0-5 Energisekt. og tap Bygninger Industri Nettoeksport Vindkraft -10 Prod Bruk Prod Bruk Prod Bruk RES 80% Eksportpris +25% Elektrisk oppvarming

Sensitivitetsanalyser (2050) Endringer i elektrisitetsproduksjon fra Base [TWh/år] 20 15 10 5 0-5 Energisekt. og tap Bygninger Industri Nettoeksport Vindkraft -10 Prod Bruk Prod Bruk Prod Bruk RES 80% Eksportpriser +25% Elektrisk oppvarming

Konklusjon

Hovedbudskap: Concluding remarks Betydningen av fremtidig etterspørsel etter energitjenester på investeringer i energiproduksjonsteknologier og på politiske fornybarmål er demonstrert De fleste studier fokuser på hvordan man kan oppfylle fornybarmål med forskjellige teknologier ved konstant fremtidig etterspørsel etter energitjenester Usikkerhet knyttet til fremtidig etterspørsel etter energitjenester bør ikke neglisjeres i analyser Forskjellen mellom fremtidig etterspørsel etter energitjenester og bruken av forskjellige energibærere er også demonstrert Mer informasjon: Rosenberg, Lind, Espegren / Energy 61 (2013) 419-431