Lærerveiledning MESTERMØTE MED MAHLER Konserter for videregående skoler fredag 4. februar 2011 kl.10.00 og 11.30
Om konsertbesøket hos Oslo-Filharmonien Veiledningen Formålet med veiledningen er å forberede elevene på skolekonserten med Oslo-Filharmonien: å gjøre dem godt kjent med orkesteret, dirgenten, instrumentene og konsertens innhold, slik at de får et godt grunnlag for en vellykket konsertopplevelse. Veiledningen inneholder forslag til for- og etterarbeid. Ankomst konserthuset Gå inn hovedinngangen til Konserthuset. Det blir ikke trykket billetter til skolekonsertene. Konserthusets ansatte krysser dere av ved inngangen, og veileder dere videre. Vaktene setter pris på om hele klassen kan gå inn SAMLET. Konsertene starter presis. Det er fint om dere kan komme 20-30 minutter før konsertstart. Dette gir dere god tid til å finne plassene deres, gå på toalettet, osv. Det er ikke tillatt med mat, drikke eller tyggegummi i konsertsalen. Husk å SLÅ AV mobiltelefonen. I konsertsalen Konserten varer i ca. 40 minutter. Det er ikke pause. På klassiske konserter er det vanlig å sitte i ro gjennom hele konserten. Like før konserten skal begynner reiser konsertmesteren seg, og orkesteret stemmer instrumentene. Deretter kommer dirigenten på scenen, og konserten kan begynne. Gi oss gjerne tilbakemeldinger etter at dere har vært på konsert, slik at vi kan evaluere prosjektene våre på et godt grunnlag. Hva dere som publikummere mener, er veldig viktig for oss. Hvis dere vil vite mer om orkesteret og våre konserter, gå inn på www.oslofilharmonien.no Under fanen UNG ARENA finner dere informasjon om vår satsing på det unge og moderne publikummet. Concertogrosso har mange «back stage» videoer med artister og musikere. Vi ønsker alle en flott konsertopplevelse!
Historien om symfoniorkesteret Oslo-Filharmonien Historikk: Orkesteret fikk navnet sitt i 1919, men orkesterets historie går helt tilbake til 1870-årene, da Edvard Grieg og Johan Svendsen stiftet Christiania Musikkforening. Musikkforeningen ble senere slått sammen med Christiania Theaters Orkester, og fikk fra 1889 kommunal støtte. I 1899 ble Nationalthatret åpnet og nå besto orkesteret av 44 faste musikere, med Johan Halvorsen som kapellmester. Under 1. verdenskrig ble orkesteret oppløst, men i 1918 ble det gjenopprettet og arbeidet med å lage en egen stiftelse ble påbegynt. Stiftelsen Filharmonisk selskap ble dannet i 1919, med åpningskonsert i Gamle Logen. De spilte bl.a «Ja, vi elsker» av Rikard Nordraak, Griegs klaverkonsert i a-moll, og Johan Svendsens «festpolonaise» I 1923 startet radiosendingene fra Tryvann, og ikke lenge etter sendte de den første radiokonserten. Nrk og Filharmonisk Selskap hadde etter kort tid fast konsertoverføring hver fredag kl 20.00. Topp internasjonal anerkjennelse fikk orkesteret under ledelse av Mariss Jansons. Han var sjefsdirigent fra 1979-2002. Orkesteret reiser jevnig på turnéer, både i Norge og til utlandet. Orkesteret har spilt konserter i alle land i Vest-Europa. I tillegg har de spilt i Canada og USA, Brasil og Argentina; Japan, Kina, Hong Kong, Taiwan og Sør-Korea. Oslo-Filharmonien har spilt inn over 40 CDer, som selges over hele verden. For noen av disse innspillingene har orkesteret fått priser. De har fått den norske Spellemannsprisen ni ganger, og er dermed den «artisten» som har vunnet denne prisen flest ganger. Oslo-Filharmonien er idag Norges største orkester, med 109 fast ansatte musikere. Hverdagen i orkesteret: Orkestermusikerne øver sammen kl. 10.00-14.00 hver dag. Da er dirigenten på plass, og alle er godt forberedt. For å kunne stille på øvelsen mandag kl 10.00 må musikerne ha øvd mye på forhånd, hver for seg. Parallellt med det som spilles på dagtid, må altså musikerne øve på det som skal spilles i de neste ukene. Denne selvøvingen foregår på ettermiddag/kveld eller kanskje i helgen. De som får jobb i orkesteret har som regel studert musikk lenge. I tillegg har noen spilt mye helt fra de var ganske små. Hvis vi sammenligner med idrettsutøvere: de har en tommelfinger-regel som sier at de må trene i 10 000 timer for å bli skikkelig god i sin idrett. De fleste musikere øver mer enn det idrettsutøvere trener...
Hvordan få jobb: Det er svært vanskelig å få jobb i Oslo-Filharmonien. Man må vinne et prøvespill (= audition) som blir utlyst når det er en ledig stilling. Orkesteret bestemmer hva som skal spilles på prøvespillet, og kandidatene får bl.a tilsendt orkesterutdrag som de må forberede. Prøvespillet foregår bak en skjerm, slik at juryen ikke kan se hvem som spiller. Dette forhindrer at vi plukker ut musikerne vi kjenner, synes er pene osv. På prøvespillet er det bare det musikeren spiller der og da som har noe å si. Karakterene teller ikke i det hele tatt. Det kan være 30-40 musikere som konkurrerer om en jobb, så det sier seg selv at sjansene ikke er store. Konsertene: Oslo-Filharmonien spiller konserter hver torsdag kl 19.30 og fredag/onsdag kl. 19:30 i Konserthusets Store Sal. Publikum får høre ny musikk hver uke. En orkestermusiker må derfor lære seg et nytt musikkprogram for hver eneste uke - gjennom hele året. Orkestermusikerne jobber på kvelden også: når de spiller konserter. Den største utfordringen for musikerne er kanskje at uansett hva slags form eller humør de er i, må de alltid være på topp når det er konsert. Det nytter ikke å utsette jobben til litt senere, for konserten er jo akkurat der og da, og 1400 mennesker sitter i konsertsalen og hører på. Dessuten får man ingen second chance...!
Programbeskrivelse «Mestermøte med Mahler» Mahler: symfoni nr 1 og dirigent: Marin Alsop. Gustav Mahler (1860-1911) Han ble født i den bøhmiske byen Kalischt i det som den gang var et Østerisk-ungarsk keiserdømme. Gustav Mahler sier om seg selv: «jeg er rammet av trefoldig landflyktighet: som Bøhmer blandt østerrikere, som østerriker blandt tyskere, -og som jøde overalt i verden!» På tross av dette ble han en av de fremste dirigenter som har levd, og en av de siste store komponister i den tysk-østeriske symfoniske tradisjon. Mahler som ung Mahler hadde 13 søsken, hvorav 7 døde som barn. Han barndom var ikke spesielt lykkelig: familien var fattig, moren ble dårlig behandlet av faren, og mye av oppveksten var preget av sykdom og død. Særlig døden til hans yngre bror Ernst, som skjedde da Mahler var 14 år, gjorde sitt til å forsterke hans innadvendte fremtoning. Mahler som dirigent Mahler studerte piano og komposisjon ved musikkonservatoriet i Wien. For å finansierer sitt opphold i musikkbyen, underviste og dirigert han. Særlig om sommeren dirigerte han ved små landsbyteatre, og etter noen års engasjementer ble han overbevist om sitt kall som dirigent. I 1885 hadde han opparbeidet seg erfaring nok til å tiltre som dirigent ved nasjonalteateret i Praha, og 3 år senere fikk han tilbud om den gjeve oppgaven som dirigent ved operaen i Budapest. Mahler var vel ansett i disse miljøene, men han hadde en veldig perfeksjonistisk arbeidsmåte: han krevde det ytterste av seg selv, viet seg betingelsesløst til kunsten, og kunne ikke forstå at ikke alle andre gjorde det samme. Dette resulterte i at han fikk endel uvenner. Høydepunktet som dirigent nådde han under sin ledelse av operaen i Wien. Etter 10 år her måtte han trekke seg tilbake etter påtrykk fra offentlige instanser. Det hersket nemlig en stadig sterkere antisemittisk holdning i Europa, og Mahler følte en ubehagelig stemning. Etter dette jobbet han for det meste i USA, bl.a i N.Y Philarmonic orchestra og ved Metropolitan. Mahler som person Mahler var en alvorlig mann, med en stor kjærlighet til naturen. Han hadde en religiøs legning, men fant seg ikke helt til rette i noen bestemt trosretning. Han var som kjent født i en jødisk familie, men var ikke praktiserende jøde, og konverterte senere til katolisissmen. Dette var nok mer et resultat av praktiske grunner, ettersom det ikke ville vært mulig å inneha de dirigentjobbene han hadde, dersom han skulle bekjenne seg til jødedommen. Han ble tilbudt stillingen som direktør for operaen i Wien 37 år gammel, og dette var en såkalt «keiserlig post» som ikke jøder kunne inneha. Han hadde få, men nære venner. 41 år gammel giftet han seg med den 23 år gamle Alma. De fikk to barn, Anna som ble skulptør, og Maria Anna som senere døde av skarlagensfeber. Samtidig med denne tragiske hendelsen, fikk Mahler konstatert en alvorlig hjertelidelse, samt at han mistet sin stilling i Wien. Disse tre hendelsene veltet om på Mahlers liv. Ettersom det var en stigende antisemittisk stemning i Europa, takket Mahler ja til et engasjement som dirigent i USA. Under sitt siste opphold der ble han alvorlig syk, og etter eget ønske ble han brakt hjem til Wien. Her døde han den 18. mai 1911.
Mahler som komponist På grunn av det tidkrevende arbeidet som dirigent, kunne han bare komponere i sommermånedene, når han trakk seg tilbake til landbylivet i Østerrike. Hver sommer komponerte han, iblant kunne det resultere i en hel symfoni. Han var misfornøyd med at tiden til komposisjon var så knapp, og dette dobbeltarbeide skulle også ende med å ta livet av ham i 50 års alderen. Mahler ble ikke anerkjent som noen stor komponist mens han levde, det var dirigentgjerningene sine han ble hyllet for. Allikevel fortsatte han å komponere, og hadde tilslutt et betydelig antall verk. De meste kjente er hans 9 symfonier, sangsyklusen Das Lied von der Erde, samt en rekke lieder, deriblant Des Knaben Wunderhorn. Mahler hadde en kompositorisk stil som for noen var vanskelig å svelge: symfoniene hans var betydelig lengre enn det som var vanlig. Gjennomsnittlig spilletid er mer enn en time (vanligvis 45 min), noen satser er så lange som 30 min. Han anvender en rekke ganger en uvanlig stor besetning: symfoni nr 2 krever 10 horn og 6 trompeter (vanligvis 4-5 horn og 3-4 trompeter) I tillegg brukte han mye folkemusikk og kjente sangstrofer, deriblant Fader Jacob i sin 1. symfoni. Symfoni nr 1 ble i starten kalt et symfonisk dikt, ettersom han til da hadde skrevet mest sanger. Noen kritikere mente han burde fortsette å skrive for sangere, og at han forgjeves prøvde seg på et så stort ensemble som et symfoniorkester. Det tok også ca 50 år før disse symfoniske verkene ble anerkjent. Alle Mahler 4 første symfonier inneholder sangsoloer, eller melodier fra sanger som allerede var komponert og fremført. Dette underbygde kritikken mot han, om at han burde forbli ved sin lest og fortsette å komponere for sangere. Symfoni nr 1 begynte han på i 1885, etter at han hadde avsluttet sangsyklusen Lieder eines fahrenden Gesellen. Disse sangene ble imidlertid ikke fremført før i 1896, syv år etter symfonien. Sannsynligvis var Mahler redd for å bli anklaget for kopiering, ettersom slektskapet til sang nr 1 og 3 er ganske tydelig i symfonien. I tillegg kan man også høre en sørgemarsj med Fader Jacob-temaet som kanon. Hele symfonien hadde en periode tittelen Titan (etter en roman) men dette gikk Mahler bort fra, ettersom han ville understereke at symfonien kunne stå for seg selv, og ikke var noe programmusikk laget over en spesifikk handling eller historie. Symfoni nr 1 har blitt omarbeidet flere ganger, og det endelige verket får dere høre fredag 4. februar med Marin Alsop som dirigent.
Den anerkjente dirigenten Marin Alsop skal lede oss igjennom dette mestermøtet. Vi kan trygt si at Marin Alsop er en mesterdirigent, og det er heller ingen tvil om at Mahler er en av de store mestrene innen den klassiske musikktradisjonen.
Marin Alsop Amerikanske Marin Alsop har gjort en fabelaktig karriere som dirigent og blir betraktet som en usedvanlig karismatisk personlighet innen samfunn og musikkliv. Hun skrev historie i september 2007, da hun tiltrådte som musikksjef ved Baltimore Symphony Orchestra, som første kvinnelige leder for et betydelig orkester i USA. Fra 2002-2008 var hun 1. dirigent ved det britiske Bournemouth Symphony Orchestra og innehar nå ærestittelen Conductor Emeritus. Alsop er ellers en hyppig gjest ved spissorkestrene i bl.a. New York, Chigago, Boston, LA, London, Amsterdam, Paris og München. I april 2008 debuterte hun som første kvinnelige dirigent noensinne ved Orchestra Filarmonica della Scala i Milano. Hun har gjort flere kritikerroste innspillinger for Naxos (bl.a. samtlige symfonier av Dvorak og Brahms, samt verk av Bartok, Bernstein og Weill). Marin Alsop kan også høres som programleder ved NPR radio Marin on Music og ved BBC Radio 3. Hun var i 2006, som eneste klassiske musiker, invitert til å delta ved World Economic Forum i Davos, hun har vært profilert i Time og Newsweek, opptrer i talkshows og fjernsynsprogrammer og var bl.a. ABC New s Person of the Week. Marin Alsop har en egen evne til å engasjere sitt publikum, og har fått gode tilbakemeldinger på sin tilnærming til musikken og kommunikasjonen med ungdommene. Det er en stor ære for oss å ha fått henne til Norge, og vi håper hun vil gi dere et interessant innblikk i Mahlers symfoni nr 1 3 år gammel, med sin første fiolin. Sammen med sin mor, Ruth Alsop, cellist i New York City Ballet Orchestra «I wanted to be a conductor from the time I was nine or 10 years old - I saw Leonard Bernstein conduct and told my parents: that's what I wanted to do. But from deciding that to actually becoming a conductor is an incredible journey.»
Generellt om dirigentrollen En dirigent bruker et partiur. Der står alle stemmene til alle i orkesterer nedskrevet. Dirigenten må kunne musikken ut og inn, og har gjerne brukt lang tid på å sette seg inn i hvordan de skal tolke musikken. Dirigentene er jo formidlere av musikk de ikke selv har skrevet, og det krever at man har et godt innsyn i komponistens meninger og ønsker. I tillegg er ofte komponisten død (!) så det hviler et stort ansvar på dirigenten når det gjelder å følge opp komponistens intensjoner. Oslo-Filharmonien har ofte utenlandske dirigenter: ca 70% av tiden. Vi engasjerer ny dirigent hver uke, som fremfører nye konserter. Ofte har dirigentene en ekstra interesse for en musikalsk epoke, eller har fordypet seg i studier av en spesiell komponist. Noen dirigenter har lange ventelister, og vi må da vente i flere år før vi får engasjert dem. Selv om dirigentene er utdannet fra forskjellige skoler, og har ulik kulturell ballast, så finnes det mange fellestrekk. Selve takteringen har visse «regler» å følge, men hver dirigent legger mange personlige trekk inn i arbeidsstilen sin. Mange synger mye, for å vise frasering osv. Noen snakker mye når de vil forklare, andre bruker få ord. De fleste bruker italienske termer på hvordan de vil ha det. Særlig verbene og adverbene står gjerne notert på italiensk i notene. F. eks sterkt (forte) bløtt/mykt (dolce) slutt (fine) hoppende/kort (staccato) Dette fordi vi i europa bruker italiensk som et fellesspråk i musikksammenheng. Derfor har det liten betydning hvilket land dirigenten opprinnelig er fra, ettersom man sjelden forklarer de musikalske ønskene på morsmålet. Sammensettingen i orkesteret består jo også av musikere fra mange land, og et fellesspråk i musikksammenheng gjør dette samarbeidet enklere. Marin Alsop i aksjon
Instrumentene i symfoniorkesteret Ordet symfoni er gresk og betyr å lage lyd sammen. Strykeinstrumentene er den største gruppen av instrumenter i orkesteret. De er veldig nært beslektet, og jo større instrumentet er, jo dypere toner kan man spille. Instrumentene er alle laget av tre, og er hule inni, slik at de har et ressonansrom. De har fire strenger i ulik tykkelse som vibrerer når de strykes på med en bue. Buen er en bunt hestehalehår som er spent mellom endene av en trestang. Buen smøres med harpiks (størknet kvae) for at strengene skal vibrere ekstra godt. Fiolin er det instrumentet det er flest av i orkesteret. Fiolinene er delt i 1. og 2. fiolin. Lengst frem blant fiolinene sitter konsertmesteren, som er dirigentens "nestkommanderende". Bratsj ser ut som en fiolin, men den er større. Bratsjen har en mørkere tone enn fiolinen.den lyseste strengen er borte, mens det derimot har tilkommet en mørkere, slik at strengerekkefølgen har forflyttet seg. Cello er det nest største strykeinstrumentet og spiller mørkere toner enn bratsjen. Cellister sitter på stol når de spiller, og støtter celloen mot gulvet med en metallstav som vi kaller pigg. Kontrabassen er størst, og veier ca.15 kilo. Kontrabassen lager mørkest toner av alle strykerne. Kontrabassistene må sitte på høye stoler, ettersom dette er et av orkesterets størst instrumenter. Også kontrabassen støttes mot gulvet med en pigg. Treblåseinstrumentene De er bygget som rør av forskjellig lengde, og med unntak av fløyten er de alle laget av tre. Fløyten er laget av metall, som regel sølv. Den regnes likevel som treblåser fordi den ble laget av tre i gamle dager, og fordi den har mye musikalsk til felles med de andre treblåserne. Fløyten spiller lysest av alle treblåserne. Man blåser gjennom et lite hull på fløytens overside (omtrent som på en flaske). Fløyten er det mest lettbevegelige treblåseinstrumentet, og kan derfor spille utrolig raske noter. Obo har et munnstykke som er laget av 2 stive rørblader fra en sivplante (bambus). Rørbladene er snittet meget tynne og bundet sammen. Når man holder dem mellom leppene og blåser, oppstår det en vibrasjon som lager lyden. Klarinetten har kun ett rørblad av bambus, som er festet til et munnstykke. Når man blåser i munnstykket oppstår det vibrasjon som danner tonen. Den dype utgaven av klarinetten kalles bassklarinett. Fagott er det største treblåseinstrumentet. Om vi folder ut fagotten blir den ca. 2,5 meter lang. Den er laget av brunt tre. Fagotten blåser også gjennom to rørblad, og den kan spille meget dypt. Om fagottisten ønsker å spille dypere brukes kontrafagotten. Vi har ingen saxofoner i symfoniorkesteret. Messinginstrumentene Messinginstrumentene er blant de kraftigste i orkesteret, og brukes ofte når musikken skal være sterk. Alle instrumentene i denne familien er laget av lange, bøyde messingrør, hvorav de fleste er
koniske. Munnstykket er skålformet, og også av messing. Jo lengre røret er, desto lengre vei blir luftstrømmen ført, - og man får dypere toner. Rørlengden kan derfor forandres hos det enkelte instrument bl.a ved hjelp av ventiler. Når en ventil trykkes ned går luften gjennom et ekstra stykke rør, og ved å forandre luftstrømmens lengde, forandrer man tonehøyden. Horn: Hornets rør er omtrent 5 meter langt. Røret er rullet sammen i sirkel for at det skal være mer praktisk å holde. Hornet har ventiler til å endre lengden på røret hvor luftstrømmen føres. Det er praktisk for hornistene å holde høyre hånd inni hornet når de spiller. Med hånden inni hornet kan de bl.a endre klangen. Trompet: Også trompeten er rullet sammen, og har ventiler som brukes til å endre lengden på messingrøret som luften føres igjennom. Trombonen har ingen ventiler. I stedet har trombonen en bøyle som skyves inn og ut for å endre lengden på røret. Tubaen i orkesteret legger alle merke til. Det er det største blåseinstrumentet, med den dypeste klangen. Det er bare 1 tubaist i orkesteret. Harpen er et strengeinstrument som består av en ramme med strenger. OsloFilharmonien eier tre harper. Harpene har 47 strenger. I tillegg har de 7 pedaler slik at harpisten kan endre tonehøyde på strengene med føttene. Det er som regel kun én harpist som spiller i orkesteret, men det kan være flere. På det meste har vi hatt fire harper på podiet Piano/klaver er et tangentinstrument. Lyden produseres av strenger strukket i et stivt rammeverk. Disse strengene vibrerer når de blir slått på av hammere dekket med filt. Hammerne slås mot strengen når pianisten trykker på tangentene. Symfoniorkesteret har én pianist. Slagverk i symfoniorkesteret I løpet av de siste hundre årene har antall slagverkinstrumenter i orkestermusikken økt enormt. Denne instrumentgruppen er blant de største, men vi har plukket ut et lite utvalg: Melodiske slagverkinstrumenter (bilde viser vibrafon). De består av staver med fast tonehøyde og slås på med køller. Under stavene finnes det resonansrør som forsterker lyden. Vibrafon er en amerikansk oppfinnelse fra begynnelsen av 1900-tallet. I tillegg har man i denne gruppen bl.a klokkespill, xylofon, marimba, chimes. Pauker består av en metallgryte med et trommeskinn av plast eller kalveskinn. Paukene har en pedal som brukes for å lage forskjellig tonehøyde. For å lage lyd slår paukisten på skinnet med køller. En paukist har alltid et helt lager av køller. De fleste er av filt, men de kan også være av tre. Jo bløtere køllene er, jo bløtere blir lyden. Som oftest blir det brukt to eller flere pauker samtidig så man har flere toner å velge mellom. I Oslo-Filharmonien bruker vi som regel fire pauker i forskjellige størrelser. Paukene varier i størrelse mellom ca. 45 80 cm i diameter. Instrumentet kom til Europa fra Tyrkia.
Skarptromme er laget av metall eller tre, med et skinn på topp og bunn. Skarptrommen blir montert horisontalt på et stativ og man bruker to stikker til å slå på trommen med. På undersiden av trommen er det montert spiraliserte metalltråder som kan kobles på eller av. Når disse trådene er påkoblet får trommen en karakteristisk "smatrende" lyd. Skarptrommen ble oppfunnet i Europa, og først brukt i militæret som signalinstrument. I dag blir skarptrommen brukt i nesten all type vestlig musikk. Gong er stor rund metallplate (som regel i bronse) festet til et stativ. En slår på gongen med ei kraftig filtklubbe. Gonger i alle størrelser blir brukt i asiatisk musikk: kinesisk, thailandsk og vietnamesisk musikk. Opprinnelig ble det ofte brukt mange gonger med forskjellige toner. I symfoniorkesteret blir det vanligvis bare brukt én stor gong. Lyd og lydbølger Lydbølger: Lyd farer gjennom luften i lydbølger. Lydbølger er egentlig ørsmå forandringer i lufttrykket forårsaket av luftmolekyler som spretter mot hverandre. Forandringene i lufttrykket utgjør lydbølgene. Se for deg en rekke med dominobrikker som faller ned. Den første brikken som faller rekker ikke så veldig langt, men effekten av denne første bevegelsen merkes langt unna. Slik er det også med lydbølgene: luften nær lydkilden/instrumentet rekker ikke helt frem til øret ditt, men bevegelsene pirrer nabomolekylene og lydbevegelsen spres ut i bølger. Mye likt en motorbåt som kjører forbi på en sjø: den lager bølger i vannet som spres ut og når frem til land etter hvert. Når lydbølgen treffer øret ditt settes et intrikat system seg i beveglse. Lyden treffer trommehinnen og går deretter videre til stigbøylen, hammeren og sneglehuset som befinner seg i ditt indre øre, og du vil få en beskjed av hjernen din om at en lyd har oppstått.
Produksjonen: Mestermøte med Mahler For at en orkesterproduksjon skal bli vellykket, er det mange detaljer som må på plass. OsloFilharmonien har en stor administrasjon hvor hver enkelt har spesifikke oppgaver i forbindelse med de forskjellige produksjonene. Orkesteret har 109 fast ansatte musikere, men som tidligere nevnt så skrev Mahler ofte for ekstra store besetninger. Derfor må vi i denne uken leie inn ekstra musikere, samt at vi kan ha behov for vikarer for de som er i permisjon, er sykemeldt o.lign. Vi har en regissør som ser til at det er riktig antall musikere på jobb til enhver tid. Når en dirigent kommer fra utlandet, må det bookes hotellrom, vedkommende må følges opp i løpet av uken osv. Vi har en produksjonskoordinator til å følge opp dette, og som også tar seg av booking av Konserthuset, og oppfølging av koret (denne spesifikke uken skal Oslo Filharmoniske kor + en guttesopran medvirke på kveldskonsertene) Vi har enorme mengde med noter, og det holder notebiblioteket rede på. Forberedelsesmateriell til skolekonsertene skal utarbeides, og det gjør orkesterpedagogen. Orkesteret har en veldig lang planleggingshorisont, og vi har allerede booket dirigenter og solister for de nærmeste årene. De beste dirigentene er selvfølgelig veldig etterspurt, de har egne agenter og kontrakter, og vi har en programkoordinator som arbeider med dette. Hver uke har vi nye konserter, forskjellige sceneoppsett og ulikt antall musikere. Derfor har vi en podieinspisient som holder orden på scenen. Videre trenger vi kanskje lys, lyd, sceneteppe osv og en regissør har ansvaret for å leie inn det vi trenger av teknisk personell. Vi har en orkestersjef, som har det overordnete ansvaret for musikerne og produksjonen, og en administrerende direktør som har ansvaret for hele bedriften. De stillingene som er nevnt ovenfor har direkte tilknytning til produksjonene. Utover dette har vi også en stab ansatt i markedsavdelingen og i økonomiavdelingen.
Her ser du en utskrift av ukens prøveplan Vi kaller det daglige samspillet for en «prøve» Musikerne har som oftest fellesprøve fra 10.00-14.00 hver dag i Konserhusets Store Sal. I denne aktuelle uken er imidlertid prøvetiden flyttet til kl 15.00-19.00. Dette er fordi koret skal medvirke, og de som synger i koret har vanlig arbeid ved siden av. Orkesteret møter da til prøve kl 15.00, og koret kommer kl 17.00-19.00. Vi har gjerne 1-2 uker i semesteret med såkalte ettermiddagsprøver. Våren 2011 skjer dette i uke 5 og uke 15.
Hvordan bruke prøveplanen Ved å analyseree prøveplanen kan vi finne ut hvor mange musikere som er på scenen i de forskjellige stykkene. Rett under tabellen står det 4 4 4 3 betyr: 4 fløyter, 4 oboer, 4 klarinetter, 3 fagotter 7 5 4 1 betyr: 7 horn, 5 trompet, 4 trombone, 1 tuba 2 7 2 0 betyr 2 paukister, 7 slagverkere, 2 harper, 0 klaver Dette er maksbesentningen for konsertkvelden. Så må vi gå inn på det aktuelle stykket for å finne ut hva som trengs på Mahlers 1. symfoni. Da går vi enda mer detaljert til verk, og det står spesifisert Dette kan leses slik: 4 (2pfl): 4 fløyter, hvorav 2 piccolofløyter 4 (ca): 4 oboer, hvor det også skal spilles engelsk horn (core anglais) 4 (3(bcl)+ebcl)4 klarinetter, hvor det også spilles bassklarinett, og essklarinett. 3 (cbn): 3 fagotter, hvor det også skal spilles kontrafagott (contrabasson) 7: 5(4+1): 4(3+1): 1: 7 horn 4 trompet + 1 hvis dirigenten vil forsterke hornstemmen på siste satsen 3 trombone + 1 hvis dirigenten vil forsterke hornstemmen på siste satsen 1 tuba 2: 3: 1: 0: 2 paukister 3 slagverkere 1 harpe ingen klaverstemme Oslo-Filharmonien kommer mest sannsynlig til å velge å spille med 8 hornister, slik at vi ikke trenger noen ekstra forsterkning i trompet og trombone på sistesatsen.
Det er ikke en forutsetning å ha gjort alle aktiviteter for å få en god konsertopplevelse Tverrfaglige aktiviteter kan også gjøres som etterarbeid. Tverrfaglige aktiviteter/refleksjon Utvikling eller bevaring av kulturelle uttrykk Reflekter over at sammenfletting av ulike kulturer ikke er noe nytt, men har foregått kontinuerlig siden menneskets tilblivelse. Det som var fremmede musikalske uttrykk tidligere, er idag helt vanlig. Det som ansees som «fremmed» i dag vil bli dagligdags etter hvert. I denne settingen er det klassiske symfoniorkesteret er konservativ institusjon. Vi spiller mye utenlandsk musikk, vi har for det meste utenlandske dirigenter, vi bruker utenlandsk terminologi på vår kunst, men vi har en standardbesetning som har vært uforandret i årevis, vi spiller flere hundre år gammel musikk, og vi har en tendens til å ville spille autentisk; det vil si mest mulig likt det de gjorde på den tiden det aktuelle musikkstykket ble skrevet! Vi har egne instrumenter som vi kan bruke, dersom vi mener at moderne instrumenter ikke gir et riktig lydbilde. Dette er jo veldig konservativt. Eller bør det kalles bevarende? Bør det forbli slik? Har vi et ansvar for å holde historien levende, eller bør vi ta opp i oss samtiden på en bedre måte? Er det mulig å gjøre begge deler, altså både bevare og utvikle, eller er det to motstridende elementer? Kjønnsfordeling I samme gate dukker spørsmål om kjønnsfordeling opp. Hvordan kan det ha seg at det nesten ikke finnes profesjonelle kvinnelige dirigenter? Hvorfor søker fremdeles jenter og gutter til ulike instrumenter når de begynner å spille? Bør vi påvirke dette? På Oslo musikk-og kulturskole spiller over 100 elever klarinett, hvorav 70 % av dette er jenter. På Norges musikkhøgskole studerer 10 stykker klarinett, 80% jenter. I orkesteret er det ansatt 4 klarinettister: 100% menn! På obo er tallene OMK: 80% jenter, NMH: 50% jenter, i OF: 0% jenter. Diskuter viktigheten av: gode forbilder/rollemodeller viktigheten av å få uttrykke seg utfordringene ved å gå mot strømmen iht yrkesvalg kulturelle tradisjoner hva gjelder kvinnens og mannens plass i samfunnet Vårt «hvite» orkester Reflekter over sammenflettingen av forskjellige kulturer, og hva som er bra/dårlig ved det. Kunst og musikk kan ofte være en brobygger mellom forskjellige kulturer: Er orkesteret en brobygger? Mellom alle kulturer, eller kun noen? Hvordan henger det sammen at vi ikke speiler samfunnets befolkningssammensetning? Spiller det noen rolle?
Samspill og samarbeid i klassen Symfoni betyr å lage lyd sammen; samspill i symfoniorkesteret er samarbeid uten ord. Diskuter i klassen: Hva er likheter og forskjeller mellom orkesterets dirigent og klassens dirigent (læreren)? Kan klassen samarbeide som orkesteret: uten ord? Dersom du som musiker er uenig i dirigentens disposisjoner, skal du allikevel følge dirigentens bestemmelser. Hvorfor kan ikke musikerne få legge frem sine personlige tolkninger av musikken? Finnes det andre arbeidsplasser hvor det er et slikt frivillig diktatur? Hva gjør du når du er uenig med sjefen? Musikk og følelser Når du hører klassisk musikk kan du ofte merke musikkens humør. Hvis musikken er veldig trist, kan det være at du selv får triste tanker. Hvis musikken er glad kan det hende at du selv blir glad. Tempo, lydstyrke, tonehøyde, klang, instrumentsammensetting Dette er elementer som kan avgjøre hvordan musikken oppfattes. Spill forskjellig type orkestermusikk. Hva får denne musikken deg til å føle, og hva tenker du på? Er det store forskjeller i hvilke assosiasjoner dere får? Følelser som f.eks. sinne, glede og frykt kan formidles ved hjelp av musikk. Velg en av disse følelsene og snakk om hvordan tempo, lydstyrke, klang og tonehøyde kan frembringe denne spesielle følelsen. Hva gjør deg sint, glad eller redd? Diskuter hvorfor noen blir sint/glad/redd for bestemte ting, mens andre ikke blir det. Filmmusikk Filmmusikk og ballettmusikk skal understreke handlingen og forsterke stemningene. Ofte er det historiens handling som bestemmer hvordan musikken skal være. Musikkens funksjon i film/teater/ballett er viktig når det gjelder å forsterke stemningen: skumle filmscener har "skummel musikk, kjærlighetsfilmer har romantisk musikk. Har dere sett en film der det ikke ble spilt musikk en eneste gang? Ofte har gode filmer også god musikk. Hvilke filmer har musikk dere liker/kan huske? Spill filmmusikken til Harry Potter og Føniksordenen for klassen. Diskuter hvordan musikken understøtter de forskjellige scenene i filmen (sjekk særlig klippet med Desperantene i undergangen. Skummelt?) Om filmmusikk: http://foreninger.uio.no/boygen/film.html Harry Potter filmmusikk: http://www.harrypottersoundtrack.com/
På konserten. Sjekk ut scene og lys. Er det spesielle retningslinjer som bør følges på en klassisk konsert? Følg med på konsertmesteren. Merk deg hvordan han/hun reiser seg for å vise at orkesteret skal stemme instrumentene sine. Hvilke andre oppgaver har en konsertmester? Følg med på dirigentens bevegelser. Kan du tolke noe av kommunikasjonen? Se etter sammenhengen instumentgruppe & plassering. Hvorfor er de plassert der de er? Er det tilfeldig? Prøv å være oppmerksom på hvordan lydbølgene til de forskjellige instrumentene treffer. Hvordan kan det ha seg at man fysisk kjenner lydbølgene? Jamfør med en rockekonsert: Hvorfor treffer dype klanger (f.eks bassen) andre steder på kroppen enn lysere klanger? Etter konserten. 1. Skriv en konsertanmeldelse. 2. Bearbeid konsertanmeldelsen: De forskjellige grupperingene i samfunnet leser og tyder ulike medier. Skriv anmeldelsen på nytt, og rett denne gangen henvendelsen mot en samfunnsgruppe langt fra ditt første utkast. Hvem skriver du til? Hvilken språkstil velger du? Hva utgjør forskjellene? 3. Diskuter språkets makt. Hvilke konsekvenser kan det ha for utøverne dersom de får en dårlig anmeldelse? Hvem bestemmer hva som er bra/dårlig? Hvor viktig er gode anmeldelser for deg, dersom du skal kjøpe billetter til teater/konsert? Håper dere har hatt en fin konsertopplevelse! Velkommen tilbake!