VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN

VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN PROTOKOLL FRA MØTE 1/2017: Arbeidsutvalget Telefonmøte 3. januar 9.00-9.30 Deltakere: Jørund Båtstad, Torstein Storås, Bjørn Brendbakken (sak 2017/1), Janne Lunaas (sak 2017/2), Bjørn Moastuen (sak 2017/4 og 5) SAKER: 2017/1 FOLLDAL RULLERING AV STI- OG LØYPEPLAN, OFFENTLIG HØRING 2017/2 ALVDAL - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN FOR NY HYTTE 2017/3 ØYER -2. GANGS HØRING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2016-2027 2017/4 RINGEBU DISPENSASJON FOR Å FLYTTE HYTTE 2017/5 RINGEBU DISPENSASJON FOR TILBYGG PÅ HYTTE 2017/1 FOLLDAL RULLERING AV STI- OG LØYPEPLAN, OFFENTLIG HØRING SAKSOPPLYSNINGER Folldal kommune har lagt ut Sti- og løypeplan til offentlig høring. (Sti- og løypeplanen er del B av kommuneplan for anlegg og områder for kulturbygg, idrett og fysisk aktivitet). Planen skal gi en oversikt over eksisterende stier og løyper i kommunen og gi retningslinjer for etablering av nye stier og løyper samt vedlikehold av eksisterende stier og løyper, blant annet merking og skilting, og retningslinjer for motorferdsel. Planen har tidligere vært ute på en foreløpig høring. Villreinnemnda behandlet planen på møte 14. mars i 2016, i sak 2016/8. Den foreløpige høringen omfattet en bruttoliste av løyper. I planforslaget som nå er på høring er det foretatt en prioritering innenfor denne bruttolisten. I dette saksframlegget er derfor kun de løyper nemnda hadde merknader til ved den foreløpige høringen gjennomgått. Øvrige løyper forutsettes tilstrekkelig behandlet ved den foreløpige høringen, med unntak av rute 401. Plandokumentene er i sin helhet lagt ut på: http://www.folldal.kommune.no/17297.horing-sti-og-loypeplan-del-b.html

NEMNDAS VEDTAK VED FORELØPIG HØRING «Villreinnemnda mener at Folldal kommune har gode mål i planen om å unngå at ferdsel forstyrrer villreinen. En sti- og løypeplan er et viktig virkemiddel for å ivareta villreinområdene. Villreinnemnda har et mål om et sammenhengende rolig villreinområde som gjør det mulig å trekke/beite/kalve etter årstid, vindforhold og andre påvirkninger slik at bestanden kan opprettholdes på et nivå som i dag. Noen av vintertraseene ligger inne i nasjonalt villreinområde og dermed i viktige funksjonsområder. Økt ferdsel kan redusere framtidig bruk. Ut fra dette tilrås: Skiløyper: - Skiløypa til Mjovasskletten/Langfjellet i Sølnkletten frarås. - Det anbefales at skiløypa inn til Haustdalen i Sølnkletten ikke går videre østover fra der rundløypa slutter dvs. vest for Åsan. - Skiløyper videre fra Nygruva i Rondane innover til snaufjellet og Grimsdalen frarås. - Skiløype fra sør-øst for Nygruva, videre via Fallet og videre vest for Veslekringla i Rondane frarås. Hundekjøring: - Vinterløype rundt Kollutholen (Sølnkletten) kommer i klar konflikt med nasjonalt villreinområde/trekkområde til Rondane og kan ikke aksepteres. Løype langs veiene på nordsida ned mot dalen kan aksepteres. - Løypa over snaufjellet i Streitkampen i Rondane frarås og anbefales lagt i skogen på nordsida i området ved Nygruva med sammenheng østover til nordsida av Kollutholen, jfr. foregående punkt. Fastsetting av sommerstier må skje via et regionalt samarbeid. En isolert vurdering for en kommune er ikke relevant i forvaltningen av villreinområdet.» ENDRINGER I PLANEN SIDEN DEN FORELØPIGE HØRINGEN Planforslaget omfatter nå 82 fotruter, sykkelruter, skiløyper, hundeløyper (kun vinterløyper) og rideruter. I Vedlegg sti- og løypeplan (excel) er hver løype beskrevet og det er i kolonne to i excelarket en link til et kartutsnitt for hver løype. I saksframlegget diskuterer kommunen forholdet til villreinen: «Nær halvparten av kommunens arealer er vernet i en eller annen form. Blant annet går 3 av de nasjonale villreinområdene inn i kommunen. Dette betyr at Folldal kommune har et spesielt ansvar for å ta vare på villreinen. Det anses derfor ikke ønskelig med løyper som går inn i vinterbeite- og kalvingsområdet til villrein eller som berører/forstyrrer andre sårbare arter/natur. Dette er hensyntatt ved at de fleste løyper er lagt i dalbunnen, og flere er tatt ut. Allikevel er det foreslått å opprettholde enkelte eksisterende løyper som går gjennom områdene, det er gamle innarbeidede løyper som ligger inne i eksisterende sti- og løypeplan. Det samme gjelder noen få nye løyper som går inn mot grensen til nabokommuner, for eksempel kjøre- og rideruter som stort sett går etter eksisterende traktorveger og er ledd i et samarbeidsprosjekt «Hest i Fjellregionen». Dette er en barmarksaktivitet og ses på som et kanaliseringstiltak». 2

I saksframstillingen er det også en oversikt over innkomne merknader og hvordan disse er vurdert. Villreinnemndas merknader er vurdert som følger (nummereringen viser til figur 1): Merknader fra villreinnemnda ved foreløpig høring 1.Skiløypa til Mjovasskletten/Langfjellet i Sølnkletten frarås. 2.Det anbefales at skiløypa inn til Haustdalen i Sølnkletten ikke går videre østover fra der rundløypa slutter dvs. vest for Åsan. 3.Skiløyper videre fra Nygruva i Rondane innover til snaufjellet og Grimsdalen frarås. 4.Skiløype fra sør-øst for Nygruva, videre via Fallet og videre vest for Veslekringla i Rondane frarås. 5.Vinterløype rundt Kollutholen (Sølnkletten) kommer i klar konflikt med nasjonalt villreinområde/trekkområde til Rondane og kan ikke aksepteres. Løype langs veiene på nordsida ned mot dalen kan aksepteres. 6.Løypa over snaufjellet i Streitkampen i Rondane frarås og anbefales lagt i skogen på nordsida i området ved Nygruva med sammenheng østover til nordsida av Kollutholen, jfr. foregående punkt. 7. Fastsetting av sommerstier må skje via et regionalt samarbeid Rådmannens vurdering Løypa er godkjent og stikkes til vinterferie/påskeferie. Blir ikke preparert. En løype som sammenfaller med Alvdal. Løypa mot Grimsdalsgruva er foreslått tatt ut. En gammel løype fra Fallet mot Veslekringla er tatt ut. Nygruva-Fallet opprettholdes. Innspillene her foreslås hensyntatt. Ikke kommentert. 4 1, 2 Figur 1. Skiløyper vist med rødt, andre gangs høring 3

Løype 401 (Hovdagrende Nygruvvegen Nygruva Tollevshaugen) Figur 1b. Foreslått riderute Dette er en løype som villreinnemnda ikke vurderte ved den foreløpige høringen, men som nemnda behandlet (som fotturrute) 29.08.2013. Nemnda pekte da bl.a. på at: «Både vest og øst for det aktuelle områder ligger det store sammenhengende fangstanlegg for rein dvs. opp for Mesetermyrene og ved Fallet/Folldal. Dette viser at området har en viktig funksjon for villrein. I området vil derfor reinen også trekke øst vest. Den lange fangstgroprekka ved Fallet/Folldal viser at området har et potensial for utveksling mellom Rondane nord og Sølnkletten. En slik utveksling er meget viktig i en regional sammenheng. Tiltaksområdet inngår som en del av et større viktig leveområde for villrein. Vurdering av og tilrettelegging for nye ferdselsårer må gjøres helhetlig for et større område ut fra fylkesdelplanens retningslinjer, villreinens arealbruk og menneskelig aktivitet i området, og basert på den kommende kunnskapen via FOU-prosjektet. Vi viser til at det i Grimsdalen er relativt stor menneskelig aktivitet sommerstid, og det fører til forstyrrelser og fortrenging, og gir liten beitetid der. Nye ferdselsårer representerer ytterligere uønsket belastning for villreinen». Villreinnemnda ba ut fra dette om at Rondane-Dovre nasjonalparkstyre endret sitt vedtak om å tillate slik merking. 4

VURDERING Folldal kommune har i det alt vesentlige gjort en grundig og god jobbe med sti- og løypeplanen for kommunen. Løypenettet er konsentrert til dalbotn, noe som er svært positivt for villreinen. Det er også positivt at kommunen har tatt hensyn til flere av merknadene som villreinnemnda hadde ved den foreløpige høringen. Når det gjelder skiløypa fra sør-øst for Nygruva, videre via Fallet og videre vest for Veslekringla, så er løypa fra Fallet mot Veslekringla tatt ut. Løypa fra Nygruva til Fallet og videre sørover til Straumbu er opprettholdt. Denne løypa går nå for en stor del parallellt med rv. 27. Løypa kan forsterke barriereeffekten i et viktig trekk- og utvekslingsområde mellom Rondane og Sølnkletten, men det er uklart hvor stor denne barriereeffekten er, sammenlignet med rv. 27. Skiløypene inn mot Haustdalen og til Breisjøseter fortsetter begge videre inn i Alvdal kommune. Villreinnemnda har tidligere uttalt seg om hundetreningsløyper i kommunen (30.09.14): «Området i nord ved Kvitvola etc. er utsatt for en del ferdsel, og vi er bekymret for at bruken kan være i ferd med å gå ut som følge av dette. En av grunnene kan være økt aktivitet mellom Høstdalen og Kveberg/Grimsmoen som kan føre til at reinen ikke vil trekke over denne aksen». Skiløypene inn mot Haustdalen og til Breisjøseter kan avsnøre Kvitvolamassivet fra resten av villreinområdet og hindre tilgangen til vinterbeiteområder. Kommunen bør derfor ta disse løypene opp til ny vurdering. Når det gjelder riderute 401 har det ikke kommet nye momenter siden nemndas behandling i 2013 som skulle tilsi en endret holdning til merking av denne løypa. Det finnes også en alternativ rideløype til Tollevshaugen langs gammelt vegråk (se figur 1b), noe lengre nord-øst. Dette vil sannsynligvis bli brukt uavhengig av merking, men det er ikke ønskelig å merke flere traséer enn de som allerede er i bruk. I den foreløpige høringen ble det vist bl.a. til villreinnemndas vedtak 26.10.2015. Villreinenmnda utfordret da kommunene i Sølnkletten villreinområde til å lage en helhetlig sti- og løypeplan som tar hensyn til villreinen i det nasjonale villreinområdet. Dette er et prioritert tiltak for Sølnkletten i handlingsprogrammet for Regional plan Rondane-Sølnkletten. Denne henstillingen som ble gjentatt ved den foreløpige høringen, er ikke vurdert av kommunen. GPS-prosjektet i Rondane har avdekket en klar sammenheng mellom ferdsel i sommerhalvåret og villreinens arealbruk. Dette viser behovet for at sti- og løypeplanlegging ses i sammenheng for et villreinområde, på tvers av kommunegrensene. I regionalplanens handlingsprogram er Hedmark fylkeskommune satt som ansvarlig for å utarbeide en slik plan. Det foreslås derfor at nemda sender en oppfordring til Hedmark fylkeskommune om å ta ansvaret for å utarbeide en sti- og løypeplan for Sølnkletten, i samarbeid med de aktører som er nevnt i avsnitt 6.2.3 i regionalplanen for Rondane-Sølnkletten. FORSLAG TIL VEDTAK Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten mener at Folldal kommune i det alt vesentlige har gjort en god og grundig jobb med forslaget til sti- og løypeplan. Det er positivt for villreinen at skiløypenettet er konsentrert til dalbotn, og at flere av nemndas merknader er imøtekommet. Villreinnemnda vil imidlertid be om at kommunene vurderer skiløypene inn mot Haustdalen og til Breisjøseter (skiløyper nr. 213, 214 og 216) på nytt. Disse løypene kan avsnøre Kvitvolamassivet fra resten av villreinområdet og hindre tilgangen til vinterbeiteområder. 5

Nemnda mener også at trasé 401 (Hovdagrende Nygruvvegen Nygruva Tollevshaugen (Dovre kommune) ikke bør merkes av hensyn til villreinen. Hedmark fylkeskommune oppfordres til å igangsette et arbeid med å utarbeide en sti- og løypeplan for Sølnkletten, i samarbeid med de aktører som er nevnt i avsnitt 6.2.3 i regionalplanen for Rondane-Sølnkletten. STYRETS BEHANDLING Det var enighet om at det var viktig å ikke anlegge/merke flere løyper/stier i området ved Streitkampen. Forslaget til vedtak ble enstemmig støttet. VEDTAK Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten mener at Folldal kommune i det alt vesentlige har gjort en god og grundig jobb med forslaget til sti- og løypeplan. Det er positivt for villreinen at skiløypenettet er konsentrert til dalbotn, og at flere av nemndas merknader er imøtekommet. Villreinnemnda vil imidlertid be om at kommunene vurderer skiløypene inn mot Haustdalen og til Breisjøseter (skiløyper nr. 213, 214 og 216) på nytt. Disse løypene kan avsnøre Kvitvolamassivet fra resten av villreinområdet og hindre tilgangen til vinterbeiteområder. Nemnda mener også at trasé 401 (Hovdagrende Nygruvvegen Nygruva Tollevshaugen (Dovre kommune) ikke bør merkes av hensyn til villreinen. Hedmark fylkeskommune oppfordres til å igangsette et arbeid med å utarbeide en sti- og løypeplan for Sølnkletten, i samarbeid med de aktører som er nevnt i avsnitt 6.2.3 i regionalplanen for Rondane-Sølnkletten. 2017/2 ALVDAL - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN FOR NY HYTTE SAKSOPPLYSNINGER Alvdal kommune har oversendt søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for Alvdal 2008-2020, for å bebygge eiendommen gnr 16/bnr 59 i Haustdalen. Tomta er tidligere fradelt, men er avsatt i kommuneplanen som LNF-område. Dvs. at det ikke er gitt tillatelse etter Plan- og bygningslova til å bebygge tomta. Det søkes nå om å bygge en hytte på 20 m 2 og et uthus på 5-6 m 2. Tomta ligger i et område med en rekke hytter fra før. 6

Figur 2. Plassering av omsøkt hytte markert med lilla prikk. Mørkegrønn sone i kartet er nasjonalt villreinområde. Villreinens arealbruk Det er ikke gjennomført GPS-registreringer av villreinens arealbruk i Sølnkletten. I forbindelse med utarbeidelsen av regional plan for Rondane og Sølnkletten ble imidlertid villreinens leveområder kartlagt (se Jordhøy, P. (red.) 2008. Villreinen i Rondane Sølnkletten. Status og leveområde. NINA Rapport 339). Her er områdene nord, vest og sør for Haustdalen vist som vinterbeite/helårsbeite, med trekkvei like øst for Haustdalen. Forholdet til Regional plan for Rondane-Sølnkletten Tomta som søkes bebygd ligger i regionalplanen i buffersonen, nær nasjonalt villreinområde (se figur 2). I retningslinjene for buffersona heter det at «Det skal ikke etableres ny fritidsbebyggelse/ fritidseiendommer ut over de som allerede er godkjent gjennom reguleringsplan eller gjennom områder avsatt for fritidsbebyggelse i kommuneplanenes arealdel». VURDERING Kunnskapsgrunnlaget om villreinens arealbruk i området er rimelig godt gjennom registreringene som er gjennomført siden 2007; NINA Rapport 339 (2008) «Villreinen i Rondane-Sølnkletten. Kunnskapsstatus og leveområde». Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet (jfr. nml 8-9). I henhold til 19-2 i plan- og bygningsloven kan ikke dispensasjon gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene, etter en samlet vurdering. I vurderingen av om det skal gis dispensasjon, skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. De statlige/regionale rammene er her klare, jmfr. omtalen av regional plan for Rondane-Sølnkletten over. 7

Villreinnemnda har ved flere anledninger de siste årene uttrykt bekymring for at området ved Kvitvola er utsatt for en del ferdsel, og at villreinens bruk kan være i ferd med å gå ut som følge av dette. En hytte som omsøkt vil ikke øke tilleggsbelastningen av ferdsel vesentlig. Det vil imidlertid ha svært uheldige presedensvirkninger både for Haustdalen og hele regionalplanområdet dersom en åpner opp for ny hytteutbygging i buffersona utenom allerede godkjente tomter i regulerings- /kommuneplan. Regionalplanen er resultatet av en mangeårig og omfattende prosess, og planen ble sluttbehandlet av det daværende Miljøverndepartementet. Det skal derfor gode grunner til å dispensere fra retningslinjene i planen. Ulempene med å innvilge dispensasjon vurderes i denne saken til å være langt større enn fordelene. Dispensasjon bør derfor ikke innvilges. I og med at dette er en prinsippsak i forhold til regionalplanen, bør nemnda be om å få vedtaket i kommunen oversendt for evt. vurdering av klage. FORSLAG TIL VEDTAK Retningslinjene for buffersona i regionalplan for Rondane-Sølnkletten har forbud mot ny hytteutbygging i buffersona utenom allerede godkjente tomter i regulerings-/kommuneplan. Det vil ha en svært uheldig presedensvirkning både for Haustdalen og hele regionalplanområdet dersom dispensasjonen innvilges som omsøkt. Ulempene med å innvilge dispensasjon vurderes derfor i denne saken til å være langt større enn fordelene. Villreinnemnda frarår ut fra dette at dispensasjon innvilges. Nemnda ber om å få tilsendt kopi av kommunens vedtak i saken. STYRETS BEHANDLING Dette er en type sak der konsekvensene av saken sett som enkeltsak er liten, men der presedensvirkningene er betydelige. Dette er et dilemma som det kan være vanskelig å forstå for den som kun ser saken som en enkeltsak. Retningslinjene for buffersona i regional plan for Rondane- Sølnkletten er imidlertid helt klare på dette punktet, og legger føringer for nemndas behandling. Forslaget til vedtak ble enstemmig støttet. VEDTAK Retningslinjene for buffersona i regionalplan for Rondane-Sølnkletten har forbud mot ny hytteutbygging i buffersona utenom allerede godkjente tomter i regulerings-/kommuneplan. Det vil ha en svært uheldig presedensvirkning både for Haustdalen og hele regionalplanområdet dersom dispensasjonen innvilges som omsøkt. Ulempene med å innvilge dispensasjon vurderes derfor i denne saken til å være langt større enn fordelene. Villreinnemnda frarår ut fra dette at dispensasjon innvilges. Nemnda ber om å få tilsendt kopi av kommunens vedtak i saken. 8

2017/3 ØYER -2. GANGS HØRING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2016-2027 SAKSOPPLYSNINGER Øyer kommune har lagt ut kommuneplanens arealdel på andre gangs høring. Områdene rundt Hafjell alpinanlegg er kommunens hovedsatsingsområde for hytteutbygging. I tillegg legges det til rette for noe ny hytteutbygging i tilknytning til etablerte hytteområder utenom Hafjell, men ikke innenfor planområdet for Regional plan Rondane. Villreinnemnda behandlet planen på møte 26. januar i 2015, i sak 2015/2. Plandokumentene er i sin helhet lagt ut på: http://www.oyer.kommune.no/planer-paa-hoering.331132.no.html NEMNDAS VEDTAK VED 1. GANGS BEHANDLING «Villreinnemnda mener at Øyer kommune har ivaretatt villreininteressene på en god måte i sitt forslag til kommuneplanens areal for 2014 2026». ENDRINGER VED ANDRE GANGS HØRING Ved andre gangs høring ble den indre grensa for ny hyttebebyggelse, «Fjellgrensa», tatt ut av kartet ved kommunestyrets behandling av planforslaget 27.10.16. 93 tomter for fritidsboliger er, etter at konsekvensutredning er gjennomført, lagt ut med arealbruksformål «LNF med spredt fritidsbebyggelse nåværende». Dvs. at det ikke vil være nødvending med dispensasjonsbehandling ved søknader om bygge- og anleggstiltak på tomta. I konsekvensutredningen ble det satt som krav for at ei tomt skal bli lagt ut som «LNF med spredt bebyggelse» at tomta ligger utenfor hensynssone 1 eller 2 for villreinområdet Rondane-Sølnkletten (nasjonalt villreinområde/buffersona). Ved Våsjøen, i sone 3 til regionalplanen for Rondane- Sølnkletten er det foreslått at 7 hytter skal kunne legges ut som «LNF med spredt fritidsbebyggelse nåværende». I tillegg er det flere hytter i 2-300 meters avstand fra buffersona som er lagt ut på samme måte. Selv om det ikke trengs dispensasjonsbehandling ved søknader om bygge- og anleggstiltak, er det ikke fritt fram for utbygging på disse eiendommene. I bestemmelsene for «LNF med spredt fritidsbebyggelse» heter det bl.a. at maksimalt bebygd areal (BYA) er 160 m 2, der to utvendige biloppstillingsplasser på til sammen min. 40 m 2 skal medregnes i grad av utnytting. 9

VURDERING Forslaget til kommuneplanen ivaretar i hovedsak hensynet til villreinen på en god måte. Det foreslås ikke ny utbygging av fritidshus innenfor regionalplanområdet. Det er gjennomført en grundig konsekvensutredning for de hytter som foreslås utlagt ut som «LNF med spredt fritidsbebyggelse nåværende». Kun et fåtall hytter innenfor utviklingssonen i regionalplanen eller i nærheten av regionalplanområdet faller innenfor denne kategorien (hytter i nasjonalt villreinområde eller buffersona er unntatt). Med de bestemmelser som er foreslått, vurderes dette som akseptabelt ut fra villreinhensyn. En «Fjellgrense» ville kunne ha en mer langsiktig virkning i forhold til fritidsbebyggelse sammenlignet med at nye utbyggingsområder vurderes ved hver planrevisjon. Det anbefales derfor at denne tas inn igjen i kommuneplanens arealdel. Ved andre gangs høring er det utarbeidet retningslinjer for hensynssonene som er sammenfallende med sonene i regional plan for Rondane, bl.a.: «Omdisponering av seterbebyggelse til fritidsbebyggelse, er ikke å anse som ny bebyggelse og kan også vurderes godkjent innen sone H560_1.» Sone H560_1 tilsvarer nasjonalt villreinområde. Omdisponering fra seterbebyggelse til fritidsbebyggelse vil kunne utløse ønsker om standardheving, vegadkomst (dersom slik ikke finnes) og dermed økt bruk. Det er derfor viktig at retningslinjene ikke åpner for at en slik endring kan skje uten dispensasjons-/reguleringsplanbehandling. Innen sone (H560_2) Buffersone til villreinens leveområde sone 2 - er det tillatt å føre opp fritidsbebyggelse på eksisterende, fradelte tomter (til fritidsbebyggelse). Det er her noe uklart om det er tilstrekkelig at tomta er fradelt, eller om det også er krav om at det er gitt tillatelse til bygging av fritidshus etter Pbl. I retningslinjene for buffersona heter det at «Det skal ikke etableres ny fritidsbebyggelse/ fritidseiendommer ut over de som allerede er godkjent gjennom reguleringsplan eller gjennom områder avsatt for fritidsbebyggelse i kommuneplanenes arealdel». Retningslinjene bør her klargjøres, og det må stilles krav om at tomta er avklart som byggeområde i reguleringsplan/kommune(del)plan. FORSLAG TIL VEDTAK Forslaget til kommuneplanen ivaretar i hovedsak hensynet til villreinen på en god måte. Det er svært positivt at kommunen konsentrerer utbyggingen til Hafjell og et fåtall andre områder, og at det ikke foreslås ny utbygging innen planområdet for Regionalplan Rondane-Sølnkletten. Villreinnemnda vil likevel anbefale at den såkalte «Fjellgrensa» på østsida av hoveddalføret tas inn på nytt, siden denne signaliserer en mer langsiktig holdning til utbygging av fritidshus i denne delen av kommunen. Villreinnemnda mener også at det er positivt at det er utarbeidet retningslinjer for hensynssonene som er sammenfallende med sonene i regional plan for Rondane. Her foreslår nemnda følgende presiseringer: Retningslinjene for H560_1 (Nasjonalt villreinområde) bør ikke åpne for omdisponering av seterbebyggelse til fritidsbebyggelse uten dispensasjons-/reguleringsplanbehandling. For sone H560_2 (Buffersone til villreinens leveområde) må det før bygging på eksisterende, fradelte tomter stilles krav om at tomta er avklart som byggeområde i reguleringsplan/kommune(del)plan, jfr. retningslinjene for buffersona i regional plan for Rondane-Sølnkletten. 10

STYRETS BEHANDLING Representant i nemnda fra Øyer kommune, Bjørner Killi, hadde meldt forfall til møtet, men sendt skriftlige kommentarer til saken på forhånd. Nemnda framhevet betydningen av å ta inn en «fjellgrense» på nytt, siden denne vil fungere som en langsiktig grense for utbygging i fjellet. Kommunen fikk ellers ros for den strategiske tilnærmingen til hytteutbygging, ved å legge denne mest mulig fram i fjellet. Forslaget til vedtak ble enstemmig støttet. VEDTAK Forslaget til kommuneplanen ivaretar i hovedsak hensynet til villreinen på en god måte. Det er svært positivt at kommunen konsentrerer utbyggingen til Hafjell og et fåtall andre områder, og at det ikke foreslås ny utbygging innen planområdet for Regionalplan Rondane-Sølnkletten. Villreinnemnda vil likevel anbefale at den såkalte «Fjellgrensa» på østsida av hoveddalføret tas inn på nytt, siden denne signaliserer en mer langsiktig holdning til utbygging av fritidshus i denne delen av kommunen. Villreinnemnda mener også at det er positivt at det er utarbeidet retningslinjer for hensynssonene som er sammenfallende med sonene i regional plan for Rondane. Her foreslår nemnda følgende presiseringer: Retningslinjene for H560_1 (Nasjonalt villreinområde) bør ikke åpne for omdisponering av seterbebyggelse til fritidsbebyggelse uten dispensasjons-/reguleringsplanbehandling. For sone H560_2 (Buffersone til villreinens leveområde) må det før bygging på eksisterende, fradelte tomter stilles krav om at tomta er avklart som byggeområde i reguleringsplan/kommune(del)plan, jfr. retningslinjene for buffersona i regional plan for Rondane-Sølnkletten. 2017/4 RINGEBU DISPENSASJON FOR Å FLYTTE HYTTE SAKSOPPLYSNINGER Ringebu kommune har oversendt søknad om dispensasjon for å flytte ei hytte på Nysetra sør for Øksendalen til Gudbrandshaugen nord for Måsåplassen (figur 3). Hytta som ønskes flyttet ligger i sørenden av en seterkve som eies av søkers søster. Hytta var opprinnelig oppsatt av søkers foreldre, men det var meningen at søker skulle arve denne. Søker har seinere kjøpt seg hytte ved Gudbrandshaugen, og ønsker nå å flytte hytta på setra til egen eiendom på Gudbrandshaugen. I matrikkelen er dagens bebyggelse på gnr 49 bnr 1 fnr 24 oppgitt til hytte på 56 m 2 BRA og uthus på 18 m 2 BRA. (I søknaden er bebyggelsen oppgitt til å være hhv 55 m 2 og 10 m 2 ). Bygningen på Nysetra som skal flyttes er oppgitt til 15 m 2 BRA i matrikkelen, men er oppgitt til å være 29 m 2 i søknaden. Avstanden mellom de to eiendommene er 3,3 km i luftlinje. 11

Figur 3. Nåværende plassering av hytte er markert med lilla prikk. Ny, omsøkt plassering er vist med blå prikk. Mørkegrønn sone i kartet er nasjonalt villreinområde. Villreinens arealbruk Både eksisterende og ny lokalitet ligger nær områder som brukes av villreinen (se figur 4). I Jordhøy, P. (red.) 2008. Villreinen i Rondane Sølnkletten. Status og leveområde. NINA Rapport 339, er områder i vel én kilometers avstand fra de to lokaliteten vist som kalvingsområde. Figur 4. GPS-registreringer av simler januar 2010- desember2016 (www.dyreposisjoner.no) 12

Forholdet til Regional plan for Rondane-Sølnkletten Begge lokaliteter ligger i regionalplanen i buffersonen, nær nasjonalt villreinområde (se figur 3). I retningslinjene for buffersona heter det at «Det skal ikke etableres ny fritidsbebyggelse/ fritidseiendommer ut over de som allerede er godkjent gjennom reguleringsplan eller gjennom områder avsatt for fritidsbebyggelse i kommuneplanenes arealdel». VURDERING Kunnskapsgrunnlaget om villreinens arealbruk i området er godt gjennom registreringene som er gjennomført siden 2007; NINA Rapport 339 (2008) «Villreinen i Rondane-Sølnkletten. Kunnskapsstatus og leveområde», NINA Rapport 1013 (2014) «Villrein og ferdsel. Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet 2009-2014» og årsmeldinger fra Rondane Sør villreinutvalg. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet (jfr. nml 8-9). En flytting av hytta som omsøkt vil i seg selv ikke føre til økning av boarealet eller vesentlig øke ferdselen inn i villreinens leveområder. Når det gjelder avstanden til villreinens leveområder, er denne omtrent den samme for eksisterende og ny lokalitet. Avstanden til tilførselsveg inn i nasjonalt villreinområde (Friisvegen) er også ganske lik. Det er også sjelden at det søkes om tillatelse til å flytte en eksisterende hytte fra én lokalitet til en annen. Presedensvirkningen anses derfor som begrenset. Det er imidlertid viktig at evt. flytting av hytta ikke åpner for å erstatte hytta på eksisterende lokalitet på Nysetra. Dette kan sikres ved at det settes vilkår for dispensasjonen, ved at hytta som flyttes ikke skal erstattes av ny hytte eller påbygg på andre eksisterende bygninger på gnr. 58 bnr. 14 på Nysætra. FORSLAG TIL VEDTAK En flytting av hytta som omsøkt vil i seg selv ikke føre til økning av boarealet eller vesentlig øke ferdselen inn i villreinens leveområder. Presedensvirkningen av tiltaket anses som begrenset. Villreinnemnda for Rondane-Sølnkletten har derfor ikke merknad til at dispensasjonen innvilges som omsøkt, forutsatt at kommunen setter vilkår om at: 1. Hytta som flyttes ikke skal erstattes av ny hytte på gnr. 58 bnr. 14. 2. Ved eventuell seinere søknad fra gnr. 58 bnr. 14 om påbygg på eksisterende bygninger, skal arealet på hytta som flyttes (29 m 2 ) medregnes i totalarealet for bygninger på tomta. STYRETS BEHANDLING Ny plassering av hytta vil antakelig være mindre konfliktfylt enn dagens plassering. Dette fordi avstanden mellom dagens plassering og kalvingsområdene på Stormyra er kort. Det er imidlertid viktig at det presiseres at hytta som flyttes ikke skal erstattes av en ny hytte. Forslaget til vedtak ble enstemmig støttet. 13

VEDTAK En flytting av hytta som omsøkt vil i seg selv ikke føre til økning av boarealet eller vesentlig øke ferdselen inn i villreinens leveområder. Presedensvirkningen av tiltaket anses som begrenset. Villreinnemnda for Rondane-Sølnkletten har derfor ikke merknad til at dispensasjonen innvilges som omsøkt, forutsatt at kommunen setter vilkår om at: 1. Hytta som flyttes ikke skal erstattes av ny hytte på gnr. 58 bnr. 14. 2. Ved eventuell seinere søknad fra gnr. 58 bnr. 14 om påbygg på eksisterende bygninger, skal arealet på hytta som flyttes (29 m 2 ) medregnes i totalarealet for bygninger på tomta. 2017/5 RINGEBU DISPENSASJON FOR TILBYGG PÅ HYTTE SAKSOPPLYSNINGER Ringebu kommune har oversendt søknad om dispensasjon for tilbygg på hytte ved Friisvegen, ved avkjøring til Storfjellseter. Dagens bebyggelse på eiendommen består av hytte på 34 m 2 og uthus på 11 m 2 (BRA). Det er søkt om et tilbygg på hytta på 38,4 m 2 (BRA). Figur 5. Plassering av hytte som ønsker tilbygg er markert med lilla prikk. Mørkegrønn sone i kartet er nasjonalt villreinområde. Villreinens arealbruk Hytta som ønskes utvidet ligger svært nær områder som brukes av villrein (se figur 6). I Jordhøy, P. (red.) 2008. Villreinen i Rondane Sølnkletten. Status og leveområde. NINA Rapport 339, er området der hytta ligger vist som barmarksbeite, men med vinterbeiter og trekkområder litt lengre vest. 14

Figur 6. GPS-registreringer av simler januar 2010- desember 2016 (www.dyreposisjoner.no) Forholdet til Regional plan for Rondane-Sølnkletten Eiendommen som ønskes utvidet ligger i Sone 1 Nasjonalt villreinområde i Regionalplanen for Rondane Sølnkletten, som er definert som spesielt viktige områder for villrein. I denne sonen skal det ikke etableres ny fritidsbebyggelse, men tilbygg, uthus og anneks kan vurderes på eksisterende godkjente bebygde fritidseiendommer utenfor regulerte felt. Villreinnemdas behandling av tilsvarende saker tidligere Villreinnemnda (forrige nemnd) behandlet i desember 2015 (2015/28) en sak i nasjonalt villreinområde i Fampenområdet (Stor-Elvdal). Her var det snakk om å rive deler av den eksisterende hytta og oppføre et nytt tilbygg. Total bygningsmasse på eiendommen var i utgangspunktet på 82 m 2 BRA. Hytta ville etter ombygging ha økt BRA med 19m 2. I saksframstillingen ble det vist til at villreinnemnda i tilsvarende saker har hatt en praksis på at gjenoppbygging kan foregå med samme størrelse som tidligere. I tråd med dette vedtok villreinnemnda følgende i sak 2015/28: «Villreinnemnda tilrår at gjenoppbygging kun kan foregå innenfor rammen av dagens areal på hytta. Dette begrunnes med Fampens svært viktige funksjon for villrein, sårbarheten, nærhet og faren for økt forstyrrelse. Presedensvirkningen av saken vurderes som stor». Denne praksisen ble fulgt opp i en tilsvarende sak i Fampen behandlet av nåværende nemnd (AU, sak 2016/26). Her var BRA for eksisterende hytte på ca. 35 m 2. Det ble søkt om en utvidelse på ca. 21 m 2. Her vedtok nemnda at: «Ut fra den betydelige presedensvirkningen det omsøkte tiltaket vil ha for nasjonalt villreinområde i regionalplanen for Rondane-Sølnkletten, tilrår villreinnemnda at bruksarealet på eksisterende hytte på gnr 14/bnr 282 ikke utvides. Eksisterende tilbygg kan rives og erstattes av nytt tilbygg, men hyttas 15

areal bør ikke økes utover dagens areal på BRA 35 m 2.» VURDERING Kunnskapsgrunnlaget om villreinens arealbruk i området er godt gjennom registreringene som er gjennomført siden 2007; NINA Rapport 339 (2008) «Villreinen i Rondane-Sølnkletten. Kunnskapsstatus og leveområde», NINA Rapport 1013 (2014) «Villrein og ferdsel. Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet 2009-2014» og årsmeldinger fra Rondane Sør villreinutvalg. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet (jfr. nml 8-9). Fjellområdet mellom Ringebu og Stor-Elvdal er et viktig beiteområde for delstammen i Rondane sør. Fv. 27 over Venabygdsfjellet er i dag en barriere for utveksling mellom Rondane nord og sør. Det er derfor svært viktig at trekkområdene sør for fv. 27 opprettholdes, og at en unngår en barriereeffekt her, som følge av økt ferdsel. De omsøkte endringene på hytta er såpass begrensa at de isolert sett neppe har vesentlige negative effekter på villreinens arealbruk. Dispensasjoner skal imidlertid også vurderes i forhold til hvilken presedensvirkning de kan ha. Det søkes her om en betydelig arealutvidelse; 38 m 2 og mer enn en fordobling av selve hyttearealet (uthuset holdt utenom). Innenfor nasjonalt villreinområde i Rondane (Sølnkletten ikke inkludert) er det registrert over 1200 fritidsboliger, seterhus og koier. Bare langs Storfjellsetra, Storfjellstua og Imsdalsvegen ligger det i følge saksframstillingen fra kommunen ca. 100 fritidseiendommer: «Det har ikke vært gitt dispensasjoner for påbygg på hytter i dette området siden 2008, i påvente av at Regional plan for Rondane Sølnkletten skulle godkjennes. Det er påregnelig at det kan komme flere søknader om tiltak i tida framover». Å åpne for utvidelser av hytter i nasjonalt villreinområde vil samla sett kunne medføre et økt ferdselstrykk som er uheldig i forhold til villreinens arealbruk, både i det området hytta ligger og generelt i nasjonalt villreinområde (nml 10). Ut fra den betydelige presedensvirkningen tiltaket vil ha både for områdene langs Storfjellsetra, Storfjellstua og Imsdalsvegen og for nasjonalt villreinområde i regionalplanen for Rondane- Sølnkletten, anbefales det at tidligere praksis i villreinnemnda videreføres, dvs. at bruksarealet på eksisterende hytte i nasjonalt villreinområde ikke utvides i forhold til eksisterende areal. FORSLAG TIL VEDTAK Fjellområdet mellom Ringebu og Stor-Elvdal er et viktig beiteområde for delstammen i Rondane sør. Fv. 27 over Venabygdsfjellet er i dag en barriere for utveksling mellom Rondane nord og sør. Det er derfor viktig at trekkområdene sør for fv. 27 opprettholdes, og at en unngår en barriereeffekt her, som følge av økt ferdsel. Den omsøkte utvidelsen på hytta på gnr. 196 bnr. 7 er såpass begrensa at den isolert sett neppe har vesentlige negative effekter på villreinens arealbruk. Ut fra den betydelige presedensvirkningen tiltaket vil ha både for områdene langs Storfjellsetra, Storfjellstua og Imsdalsvegen og for nasjonalt villreinområde i regionalplanen for Rondane-Sølnkletten, frarår villreinnemnda at dispensasjon innvilges. Nemnda ber om å få tilsendt kopi av kommunens vedtak i saken. 16

STYRETS BEHANDLING Dette er en type sak der konsekvensene av saken sett som enkeltsak er liten, men der presedensvirkningene er betydelige. Dette er et dilemma som det kan være vanskelig å forstå for den som kun ser saken som en enkeltsak. I nasjonalt villreinområde generelt og i det aktuelle området spesielt har det vært ført en restriktiv linje mht. tilbygg. Villreinnemnda har en praksis fra tilsvarende saker i Fampen-området på at boarealet ikke skal utvides innenfor nasjonalt villreinområde. I denne saken er det snakk om en betydelig utvidelse, både i kvadratmeter og prosent av boareal. Dette vil ha en uheldig presedensvirkning. Forslaget til vedtak ble enstemmig støttet. VEDTAK Fjellområdet mellom Ringebu og Stor-Elvdal er et viktig beiteområde for delstammen i Rondane sør. Fv. 27 over Venabygdsfjellet er i dag en barriere for utveksling mellom Rondane nord og sør. Det er derfor viktig at trekkområdene sør for fv. 27 opprettholdes, og at en unngår en barriereeffekt her, som følge av økt ferdsel. Den omsøkte utvidelsen på hytta på gnr. 196 bnr. 7 er såpass begrensa at den isolert sett neppe har vesentlige negative effekter på villreinens arealbruk. Ut fra den betydelige presedensvirkningen tiltaket vil ha både for områdene langs Storfjellsetra, Storfjellstua og Imsdalsvegen og for nasjonalt villreinområde i regionalplanen for Rondane-Sølnkletten, frarår villreinnemnda at dispensasjon innvilges. Nemnda ber om å få tilsendt kopi av kommunens vedtak i saken. Lillehammer 03.01.2017 Marit Vorkinn, Sekretær, Sign. Underskrifter for nemnda.................. 17