VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN

Transkript

1 VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN Protokoll fra møtet Venabu fjellhotell Til stede: Elin M. K. Nyvoll, Hilde N. Fischer, Arne Hagetrø, Else M. Bjørke, Arne Vadet, Anne K. Tina Lyslo, Andreas Karlsen, Jørund Båtstad, Torstein Storaas, Bjørner Killi, Bjørn Moastuen (vara), Andreas Karlsen og Ole Erik Hørstad. Forfall faste medlemmer: Janne Lunnaas og Laila Bårdsløkken. Andre møtende: Morten Liebe, sekr. SAKER: 2016/06 REFERATSAKER 2016/07 BUDSJETT OG AKTIVITET /08 FOLLDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN ANLEGG OG OMRÅDER FOR KULTURBYGG, IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2016/09 RENDALEN KOMMUNE HØRING TRAKTORVEI 2016/10 STOR-ELVDAL KOMMUNE BYGGING UTHUS/FASADEENDRING 2016/11 DOVRE KOMMUNE HØRING KOMMUNEPLANEN 2016/06 REFERATSAKER 1. Undertegning av protokoll fra møtet Runde rundt bordet hva har skjedd i kommunene siden sist? 3. Miljødirektoratet tilbakeførte fellingsavgiftsmidler. 4. Plan/prosess for hundeløpet Femundløpet. 5. Uttalelser til sykkelvei ved Formokampen i Sel. Vedtak i nasjonalparkstyret. 6. Rondane nasjonalpark skadefelling jerv bruk av motorisert kjøretøy 7. Nord-Fron kommune vedtatt to utvidelser av hytteområder på Kvamsfjellet. 8. Kiting i Ringebufjellet omfang. 9. Nytt sekretariat fra 1. mai. FORSLAG TIL VEDTAK Referatsakene tas til etterretning. VEDTAK Referatsakene tas til etterretning.

2 2016/07 BUDSJETT OG AKTIVITET 2016 Vedlegg: Budsjett 2016 SAKSOPPLYSNINGER Miljødirektoratet har tildelt nemnda kr ,- i driftsmidler for Dette er en nedgang med kr ,- fra Nemnda må fastsette et aktivitetsopplegg tilpasset denne rammen. VURDERING Nemnda kan diskutere alternative opplegg ut fra noen nøkkeltall for de siste årene. De ser slik ut: - Tjenestekjøp sekretariat % av totalen - Reiser sekretær 10000,- - Kostnad regulært møte Kostnad todagers møte Arbeidsgiveravgift Diverse kostnader Andre forutsetninger: - Nemndsmøtet i desember samt kjøp av bøker til gammel og ny nemnd blir kostnadsført på 2016, kr ,-. Grunnen til dette er at regninger må leveres fylkesmannen tidlig i desember. - Sekretariatet har brukt en del tid på etablering av ny nemnd, forberedelser to nemndsmøter, en samling, ett nemndsmøte og saker til nå, kr. 560,- pr time eks. mva, totalt kr ,- eks. mva (NB: denne momsen belaster ikke regnskapet pga. nettobudsjetteringen i staten) - Sekretæren deltar for nemnda i fire prosjekter: Registrering i Tjønnseterfjellet/Kuva i Fron/Dovre, registrering i Fampen (oppfølging regional plan dekkes via eksterne midler), flytting Gråhøgdbu i Ringebu og følgeprosjekt GPS med mer i Rondane. Reduksjonen i budsjettet kan medføre redusert aktivitet fra sekretariatet herunder deltagelse i færre prosjekter Nemnda bør prøve å få til et todagers møte med befaringer enten i annen halvdel av juni eller i aug/sept. Dette vil styrke kompetansen og oversikten over områdene. Alternativt må et todagers møte droppes pga. økonomien. Jeg har satt opp to alternativer til diskusjon der ett dagsmøte i begge tilfeller belastes budsjettet: Alternativ 1 5 møter inkl. ett todagers møte todagers møtet og ett dagsmøte på høsten: Sekretær 158 (35 %) * Reiser sekretær 10 4 dagsmøter 105 (3 første halvår, ett på høsten) Todagers møte 60 (ett høst) Arb. Giveravgift 17 Diverse 17

3 Des. møte forrige nemnd 53 + div. utgifter SUM 420 Underskudd 20 *Restkapasitet pr kr ,-, tilsvarende 157 timer. Alternativ 2 5 dagsmøter 3 første halvår 2 annet halvår: Sekretær 158 (35 %) Reiser sekretær 10 5 dagsmøter 140 (3 første halvår, to på høsten) Arb. Giveravgift 15 Diverse 17 Des. møte forrige nemnd 53 SUM 393 Overskudd 7 Dette viser at budsjettet er svært stramt. Det er vanskelig å holde oppe både en rimelig møteaktivitet og samtidig et tilfredsstillende omfang for sekretariat. Jeg mener det er viktig å ha to møter på høsten med tanke på kontinuitet og saker. Omfang av sekretariat bør bestå i skissert omfang ut fra oppgavene. Uten det blir det vanskelig å følge opp saker og prosjekter. Jeg foreslår at nemnda så langt går inn for alternativ 2, men at budsjettet revideres ved jevne mellomrom for å se om det er mulig å få til et todagers møte. Alternativt kan et noe lengre dagsmøte med en befaring være en viss erstatning. FORSLAG TIL VEDTAK Villreinnemnda fastsetter følgende utgiftsbudsjett for 2016: Sekretær 158 Reiser sekretær 10 5 dagsmøter 140 Arb. Giveravgift 15 Diverse 17 Des. møte mm forrige nemnd 53 SUM 393 VEDTAK Villreinnemnda fastsetter følgende utgiftsbudsjett for 2016: Sekretær 158 Reiser sekretær 10 5 dagsmøter 140

4 Arb. Giveravgift 15 Diverse 17 Des. møte mm forrige nemnd 53 SUM /08 FOLLDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN ANLEGG OG OMRÅDER FOR KULTURBYGG, IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Vedlegg: Se Kulturbygg-idrett-og-fysisk-aktivitet html. Skiløyper vist med rødt og hundeløyper med blått. SAKSOPPLYSNINGER For Villreinnemnda er det den delen av kommuneldelplanen som omfatter sti- og løypeplan som er interessant. Nedenfor er det gitt et kortfattet utdrag av denne delen av høringsdokument. Fullstendig høringsdokument finnes på Kulturbygg-idrett-og-fysisk-aktivitet html. For å få en oversikt på kartet kan dere gå inn på velg Folldal kommune øverst til venstre og kryss av for visning av de forskjellige stier, løyer etc. Sti- og løypeplanen er utarbeidet som et vedlegg til kommunedelplan for Kulturbygg, idrett og fysisk aktivitet. Planen skal gi en oversikt over eksisterende stier og løyper i kommunen og gi retningslinjer for etablering av nye stier og løyper samt vedlikehold av eksisterende stier og løyper,

5 blant annet merking og skilting, og retningslinjer for motorferdsel. - Turstier: Tilrettelegging av turstier skal samordnes gjennom kommunen. Kommunen vil gjøre en vurdering av hvordan tilrettelegging eventuelt vil påvirke viktig naturmangfold og kulturminner og kan fraråde etablering av stien eller anbefale at den legges om for å minske negativ påvirkning. - Sykling: Det er ønskelig med merking av veier som egner seg for sykling, spesielt lite trafikkerte veier og stier som også byr på naturopplevelser. - Riding: Det er ønskelig med merking av stier og veier som egner seg for riding. - Hundekjøring: Den økende interessen for hundekjøring gjør også at det er ønske om flere godkjente hundekjørerløyper. Det er ønskelig med hundekjøringsløyper som holdes nede i dalbunnen. Det er ikke ønskelig med løyper i vinterbeite- og kalvingsområder til villrein. - Skiløyper: Opprettholde de løypene- og standarden som er i dag. Det er ikke ønskelig med løyper som går inn i vinterbeite- og kalvingsområder til villrein. - Femundløpet: I januar/februar prepareres en løype for Femundløpet. Traseen varierer noe fra år til år, etter snøforholdene. Løypa skal kun trakkes til dette løpet, og merker/stikker der den ikke følger godkjent hundeløype, skal fjernes kort tid etter at løpet er avviklet. En stikka skiløype i Langglupdalen i Rondane nasjonalpark er godkjent i hht. forvaltningsplanen. Denne løypa kommer ikke med på kartet over. Villreinnemnda uttalte seg til noen hundetreningsløyper : Området der løypene ligger er kartlagt som helårs beiteområder for villrein også med vinterbeite. Områdenes bruk varierer over tid ut fra reinens naturlige roterende arealbruk. I de siste årene har områdene vært relativt lite brukt, men bruken vil normalt komme tilbake. I forhold til regional plan ligger løypene dels innenfor nasjonalt villreinområde, dels innenfor utviklingssonen i dalføret. Planen legger rammer for ulike typer arealbruk og total arealbruk ut fra disse kategoriene. I planarbeidet har det også lagt mye vekt på å sikre muligheter for villreinen kan trekke mellom Sølnkletten og Rondane. I nord er det et sammenhengende nasjonalt villreinområde med Rondane, og over Atndalen er det videre sørover et markert et viktig trekk- og utvekslingsområde. Dette er også dokumentert ved den lange fangsgroprekka ved Fallet og nordover. Tiltak som kan påvirke denne arealbruken for villrein må vurderes nøye. Området i nord ved Kvitvola etc. er utsatt for en del ferdsel, og vi er bekymret for at bruken kan være i ferd med å gå ut som følge av dette. En av grunnene kan være økt aktivitet mellom Høstdalen og Kveberg/Grimsmoen som kan føre til at reinen ikke vil trekke over denne aksen. Ut fra ønsket om å unngå forstyrrelser av villrein i viktige beiteområder, og for å ivareta muligheter for trekk og utveksling over til Rondane har vi følgende merknader til traseene: - Høstløypene over Grimsmoen kan aksepteres, men de innskrenkes i Kvebergområdet til å gjelde utviklingssonen. Det må ikke etableres en sammenheng til Alvdal/Sølndalen - Vinterløype rundt Kollutholen kommer i klar konflikt med nasjonalt villreinområde/trekkområde til Rondane og kan ikke aksepteres. - Øvrige traseer i Sølnkletten har vi ikke merknader til Villreinnemnda har i møte gjort følgende vedtak:

6 1.Villreinnemnda utfordrer kommunene i Sølnkletten villreinområde til å lage en helhetlig sti- og løypeplan som tar hensyn til villreinen i det nasjonale villreinområdet. Det henvises til regional plan der dette behovet er poengtert. 2. Villreinnemnda kan delta aktivt i et slikt planarbeid. VURDERING Forholdet til regional plan Flere traseer ligger i nasjonalt villreinområde i hht. regional plan. Retningslinjer for friluftsliv og ferdsel i dette er området er: Med ferdsel menes allmenn ferdsel etter friluftsloven. Type ferdsel og omfang av ferdselen må vurderes konkret i forhold til villreinens bruk av områdene til ulike tider av året. Merkede stier og løyper legges utenom de mest sårbare områdene. All ferdsel bør unngås nær villrein i kalvingstid. I områder uten vinterbeite for villrein er tilrettelegging for ferdsel og aktiviteter vinterstid uproblematisk i forhold til villrein. Tilsvarende gjelder mer perifere sommerområder med lite tilhold, sjelden eller avgrenset bruk som beiteområde for villrein. Kunnskap om områdebruken legges til grunn i vurderingene. Større arrangement, konkurranser, aktiviteter og lignende skal legges til områder, trasèer og tider der de kommer i minst mulig konflikt med villrein, og der de kan skape størst mulig ringvirkninger for lokalsamfunnet. Sykling bør fortrinnsvis skje etter seter- og utmarksveger og stier, framfor i terreng. Organiserte aktiviteter og opplevelser bør i størst mulig grad benytte eksisterende vegnett og godt merkede stier og løyper. For Sølnkletten har nemnda savnet en samlet sti- og løypeplan. Det er positivt at Folldal kommune prioriterer dette arbeidet som en del av denne problemstillingen. Nemnda har ikke fått noen tilbakemelding på vedtaket gjort Nedenfor er gjengitt mine vurderinger i forbindelse med dette initiativet: Det er stor usikkerhet knyttet til omfanget av ferdsel i Sølnkletten og i hvilken grad det påvirker villreinen. I kommunikasjon med villreinområdet er det imidlertid kommet fram at det er behov for en slik plan av hensyn til villrein. Sølnkletten har ikke vært med på GPS-prosjekter og det er heller ikke plassert ut ferdselstellere i området. På den annen side foreligger det mye god erfaringskunnskap om villreinens arealbruk og mulige kritiske områder i forhold til ferdsel. Det skulle således være mulig å utvikle en sti- og løypeplan på et visst nivå i forhold til villrein og selvsagt i forhold til friluftsinteresser. På den måten kan viktige funksjonsområder for villrein sikres. GPS- prosjektet i Rondane har avdekket at ferdselen i villreinområdet er meget viktig faktor for hvordan villreinen bruker og ikke bruker arealene. Omfanget av ferdsel er i noen områder på et slikt nivå at villreinen ikke bruker området. Tettheten av stier og løyper er også viktig i den sammenhengen. Dette viser behovet for sti- og løypeplanlegging.

7 Forholdet til naturmangfoldloven 8. Kunnskapsgrunnlaget vurdering basert på vitenskap og erfaringer Kunnskapen om villreinens arealbruk i det aktuelle området ansees som relativt godt mht. villreinens arealbruk over tid. Det henvises til eget temakart og grunnlagsrapport (NINA) i forkant av regional plan. Det er nå mangelfull kunnskap om utviklingen i områder i Sølnkletten der den menneskelige ferdselen er størst og i spesielt sårbare områder. I Rondane er kunnskapsgrunnlaget betydelig hevet via prosjektet Villrein og ferdsel i Rondane Føre-var-prinsippet forholdet til kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget er av en slik kvalitet at det er mulig å vurdere visse konsekvenser over et større område. Samtidig er kunnskapsgrunnlaget mangelfullt mht. utviklingen i noen områderi Sølnkletten. Det betyr at prinsippet kommer til anvendelse fram til ny kunnskap foreligger og dermed muligheter for å gjøre nærmere vurderinger. Det henvises også til vurderingen av den samlede belastningen nedenfor. Det er nødvendig å ta forvaltningsmessige grep for å: - Ikke øke belastningen i enkelte områder - Kanalisere ferdsel bort fra høyfjellsområder og områder ferdelspresset er for høyt. 10. Påvirkning økosystemtilnærming og samlet belastning Jeg henviser til vurderingene i forhold til villreinens arealbruk ellers i saken. I noen områder er det fare for at funksjoner har gått ut av bruk, eller kan gå ut av bruk i relativt nær framtid. Grunnen er at den samlede belastningen høyst sannsynlig er for høy, jfr. vurderingene under 9 over. Planen inneholder gode målsettinger gjengitt innledningsvis, og disse må følges opp når det gjelder konkret lokalisering av forskjellige typer stier- og løyper. Planen er for øvrig fremmet uten en helhetlig vurdering/sammenheng i forhold til de andre kommunene i villreinområdet. Forholdet til villreinens arealbruk Forholdet til villreinens arealbruk framgår av vurderingene nedenfor. Jeg mener det er særlig viktig å sikre følgende funksjoner: - Sammenhengende rolig villreinområde som gjør det mulig å trekke/beite/kalve etter årstid, vindforhold og andre påvirkninger slik at bestanden kan opprettholdes på et nivå som i dag. Jeg mener at ferdsel i følgende områder i Sølnkletten kommer i konflikt med denne langsiktige målsettingen: - Ferdsel sommer- og vinterstid langs aksen Haustdalen Grimsmoen/Kvebergsøya (Alvdal kommune og Folldal kommune) pga. at dette kan avsnøre Kvitvolamassivet fra resten av villreinområdet for både sommer og vinterbruk med vekt på sistnevnte. - Ferdsel inn Sølndalen mot Breisjøseter (Alvdal og Folldal kommuner) pga. at dette kan redusere trekk- og beiteaktivitet videre nordover. - Ferdsel til Kvislåseter og Vesleseter (Alvdal kommune) dvs. inn i det sentrale viktige helårs høysfjellsområder for villreinen. Jeg mener at ferdsel i følgende delområder i Rondane kommer i konflikt med denne langsiktige målsettingen:

8 - Ferdsel i og ved Streikampen sommers- og vinterstid siden området er en del av et helårs beiteområde og samtidig inngår i nasjonalt villreinområde. - Ferdsel ved Veslekringla sommers- og vinterstid siden området er en del av et helårs beiteog trekkområde og samtidig inngår i nasjonalt villreinområde. Det er svært viktig å opprettholde et mulig trekkområde mellom Sølnkletten og Rondane. En omfattende fangstgroprekke er dokumentert fra Veslekringla, via Fallet og nordover nesten til Folldal sentrum. Periodevis har det her i seinere tid krysset mindre flokker fram og tilbake mellom de to villreinområdene. Konsekvensen av disse vurderingene mener jeg er følgende for Sølnkletten: Skiløyper: - Det anbefales at løypa til Mjovasskletten/Langfjellet (mot Alvdals grense sentralt i kartet) tas ut. - Det anbefales at løypa inn til Haustdalen (i Alvdal- sentralt i kartet) ikke går videre østover fra der rundløypa slutter dvs. vest for Åsan. Hundekjøring: Jeg viser til nemndas brev av (gjengitt over) og har ikke endret syn i denne saken: - Vinterløype (blå vest i kartet) rundt Kollutholen kommer i klar konflikt med nasjonalt villreinområde/trekkområde til Rondane og kan ikke aksepteres. Løype langs veiene på nordsida ned mot dalen kan aksepteres. Konsekvensen av disse vurderingene mener jeg er følgende for Rondane: Skiløyper: - Skiløyper videre fra Nygruva (nord-vest i kartet) innover til snaufjellet og Grimsdalen frarås. - Skiløype fra sør-vest for Nygruva, videre via Fallet (sør for Streitkampen) og videre vest for Veslekringla frarås. Hundekjøring: - Løypa over snaufjellet i Streitkampen (vest i kartet) frarås og anbefales lagt i skogen på nordsida i området ved Nygruva med sammenheng østover til nordsida av Kollutholen, jfr. foregående punkt. Turstier Ut fra kartgrunnlaget går flere stier inn i nasjonalt villreinområde og videre inn i nabokommuner. Dette understreker behovet for en samlet sti- og løypeplan for regionen. Det er ikke mulig å vurdere forholdet til villrein ut fra en plan for bare denne kommunen.

9 FORSLAG TIL VEDTAK Villreinnemnda mener at Folldal kommune har fremmet gode målsettinger i planen til grunn for lokalisering av ferdsel i forhold til villrein. En sti- og løypeplan er et viktig virkemiddel for å ivareta villreinområdene. Villreinnemnda legger til grunn en målsetting om et sammenhengende rolige villreinområder som gjøre det mulig å trekke/beite/kalve etter årstid, vindforhold og andre påvirkninger slik at bestanden kan opprettholdes på et nivå som i dag. Noen av vintertraseene ligger inne i nasjonalt villreinområde og dermed i viktige funksjonsområder. Samtidig er det knyttet en del usikkerhet knyttet til langsiktig funksjon for disse og tilgrensende områder. Ut fra dette tilrås: Skiløyper: - Det anbefales at skiløypa til Mjovasskletten/Langfjellet i Sølnkletten frarås. - Det anbefales at skiløypa inn til Haustdalen i Sølnkletten ikke går videre østover fra der rundløypa slutter dvs. vest for Åsan. - Skiløyper videre fra Nygruva i Rondane innover til snaufjellet og Grimsdalen frarås. - Skiløype fra sør-øst for Nygruva, videre via Fallet og videre vest for Veslekringla i Rondane frarås. Hundekjøring: - Vinterløype rundt Kollutholen (Sølnkletten) kommer i klar konflikt med nasjonalt villreinområde/trekkområde til Rondane og kan ikke aksepteres. Løype langs veiene på nordsida ned mot dalen kan aksepteres. - Løypa over snaufjellet i Streitkampen i Rondane frarås og anbefales lagt i skogen på nordsida i området ved Nygruva med sammenheng østover til nordsida av Kollutholen, jfr. foregående punkt. Fastsetting av sommerstier må skje via et regionalt samarbeid. En isolert vurdering for en kommune er ikke relevant i forvaltningen av villreinområdet. VEDTAK Villreinnemnda mener at Folldal kommune har gode mål i planen om å unngå at ferdsel forstyrrer villreinen. En sti- og løypeplan er et viktig virkemiddel for å ivareta villreinområdene. Villreinnemnda har et mål om et sammenhengende rolig villreinområde som gjør det mulig å trekke/beite/kalve etter årstid, vindforhold og andre påvirkninger slik at bestanden kan opprettholdes på et nivå som i dag. Noen av vintertraseene ligger inne i nasjonalt villreinområde og dermed i viktige funksjonsområder. Økt ferdsel kan redusere framtidig bruk. Ut fra dette tilrås: Skiløyper: - Skiløypa til Mjovasskletten/Langfjellet i Sølnkletten frarås.

10 - Det anbefales at skiløypa inn til Haustdalen i Sølnkletten ikke går videre østover fra der rundløypa slutter dvs. vest for Åsan. - Skiløyper videre fra Nygruva i Rondane innover til snaufjellet og Grimsdalen frarås. - Skiløype fra sør-øst for Nygruva, videre via Fallet og videre vest for Veslekringla i Rondane frarås. Hundekjøring: - Vinterløype rundt Kollutholen (Sølnkletten) kommer i klar konflikt med nasjonalt villreinområde/trekkområde til Rondane og kan ikke aksepteres. Løype langs veiene på nordsida ned mot dalen kan aksepteres. - Løypa over snaufjellet i Streitkampen i Rondane frarås og anbefales lagt i skogen på nordsida i området ved Nygruva med sammenheng østover til nordsida av Kollutholen, jfr. foregående punkt. Fastsetting av sommerstier må skje via et regionalt samarbeid. En isolert vurdering for en kommune er ikke relevant i forvaltningen av villreinområdet. 2016/09 RENDALEN KOMMUNE HØRING TRAKTORVEI Vedlegg: Kart x 2 oversiktskart øverst fylt blått punkt viser endepunkt vei

11 SAKSOPPLYSNINGER Erling Øvergaard søker om å bygge en traktorvei i klasse 7. Veien er omsøkt tidligere og ble godkjent (vår ref. 13/1376). Det viser seg at trasevalget ble feil og at traseen må legges om, derfor søkes det på nytt. Nyanlegget gjelder 2000 meter i veiklasse 7, traktorvei. Endepunktet på veien er vist med blå sirkel. Veien er tilknyttet nettet nord-østover. VURDERING Veien går inn i sommerbeiteområde til villreinstammen i Sølnkletten og samtidig rett innenfor grensen til nasjonalt villreinområde. Den ligger i sin helhet i skog og opp mot et eksisterende seterområde, Atnkjølen, 800 moh. Det er svært lite sannsynlig at ferdselen vil endre seg mye i det aktuelle området. Jeg mener at slik traktorvei i skog ikke vil øke belastningen på villreinstammen. Jeg finner derfor ikke grunn til å gjøre mer detaljerte vurderinger i forhold til villrein. FORSLAG TIL VEDTAK Villreinnemnda har ingen merknader til planen for endret trase for traktorvei. VEDTAK Villreinnemnda har ingen merknader til planen for endret trase for traktorvei.

12 2016/10 STOR-ELVDAL KOMMUNE BYGGING UTHUS/FASADEENDRING Vedlegg: Kart som viser Myklebysetra SAKSOPPLYSNINGER I søknad datert søker Arne Ingar Pedersen på vegne av Ragnhild Krog dispensasjon til bygging innenfor nasjonalt villreinområde, sone 1, på eiendom med gnr 10 bnr 389 på Myklebysetra i Stor-Elvdal. Søker ønsker fasadeendring av eksisterende hytte, samt oppføring av vedskåle. Total bygningsmasse på eiendommen i dag består av en hytte og anneks med et samlet bruksareal på 84 m2. Eiendommen ligger i følge kommuneplanens arealdel i LNF-område der ny eller vesentlig utvidelse av bebyggelse som ikke har direkte sammenheng med stedbunden næring ikke er tillatt. I henhold til Regionalplan Rondane-Sølnkletten ligger eiendommen i sone 1 der det kan vurderes tilbygg, uthus og anneks på eksisterende godkjente bebygde fritidseiendommer utenfor regulerte felt. Søknader behandles som dispensasjon uansett størrelse på tiltaket, og saken må behandles som en dispensasjon fra planen i medhold av plan- og bygningsloven kap. 19. VURDERING Tiltaket vil ikke øke ferdselen i villreinområdet forutsatt at sengekapasiteten ikke økes. Jeg finner ikke grunn til å gjøre detaljerte vurderinger. FORSLAG TIL VEDTAK Villreinnemnda har ingen merknader til planen for fasadeendring og bygging av uthus forutsatt at det ikke benyttes til overnatting.

13 VEDTAK Villreinnemnda har ingen merknader til planen for fasadeendring og bygging av uthus forutsatt at det ikke benyttes til overnatting. 2016/11 DOVRE KOMMUNE HØRING KOMMUNEPLANEN Vedlegg: Kartutsnitt regional plan nedenfor nasjonalt villreinområde vist med grønt, buffersone med gult og utviklingssona med grått. Med skrå skravur på begge sider av E6, er vist Fokstugu landskapsvernområde. Inne i dette området ligger Fokstumyra naturreservat. Dombås er til nederst til venstre på kartet. SAKSOPPLYSNINGER Kommunen har sendt ut kommuneplanen på høring. Det er lagt ut et forslag til boligområde ved Hjellsetra, se kartet over vest i det grå området. Følgende utdrag er hentet fra bestemmelser med mer i planen: Bestemmelser for bevaring av naturmiljø jf.pbl. 11-8c): I disse områdene(h560_1 til H560_15) skal naturverdiene vektlegges og nydyrking, beitekultivering, masseuttak, råstofftvinning og lignende tiltak/inngrep er ikke tillatt. Ved skogsdrift skal det tas hensyn til naturinteressene i disse områdene og etablering av nye skogsbilveger bør unngås, jf. pbl 11-8 c).

14 Hensynssoner for båndlegging etter naturmangfoldloven og lov om kulturminner. (PBL 11-8 d). I plankartet er angitt områder som er båndlagt etter naturmangfoldloven som eksempelvis nasjonalparkene og andre naturvernområder. Fylkesmannen i Oppland har uttalt: Fylkesmannen savner en omtale av hvordan kommuneplanen skal forholde seg til vedtatt regional plan for Rondane-Sølnkletten og hvilke konsekvenser føringene her har for planforslaget. VURDERING Bevaring av villreinområdet er både en nasjonal og internasjonal forpliktelse. Jeg merker meg følgende: - Villrein er ikke nærmere omtalt i planen. Det samme gjelder resultatene fra prosjektet Villrein og ferdsel i Rondane., - Regional plan for Rondane og Sølnkletten er ikke omtalt, og heller ikke hvordan kommunen skal forholde seg til den. Kommunen har vært en aktiv deltager i utformingen av planen. - Villrein er nevnt under konsekvensvurderingen for boligfeltet ved Hjellsetra. - Villrein er ikke tatt inn avgrensningen av hensynssonene. - Utmarksområdene er lagt ut som landbruk-, natur- og friluftsområde. I regional plan er det forutsatt at kommunene nedfeller soner og retningslinjer i sine kommuneplaner. Jeg mener derfor at kommunen må omtale villrein og regional plan som en del av planforutsetninger og dessuten klargjøre hvordan de vil forholde seg til planen, jfr. også delplanen nedenfor. Boligfeltet ved Hjellsetra Feltet ligger nær opp til Fokstugu landskapsvernområde. Hensikten med landskapsvernområde var å binde sammen verneområdene i Rondane og på Dovrefjell og dermed en gang framtida kunne reetablere det tidligere villreintrekket og helheten i villreinområdet. Av sistnevnte grunn har villreinnemnda tidligere frarådd irreversible inngrep langs E6, for eksempel i forbindelse med etablering av sykkelveien over fjellet. Et boligfelt i dette området representerer et nytt inngrep og fast aktivitet. Dette kommer i tillegg til den aktiviteten som allerede er på Hjellsetra som turistsenter og hyttefeltet i nærheten. Videre faste etableringer i utviklingssonen kan også føre til presedens for hvordan utviklingssonen over Dovrefjell vil bli benyttet framover. Jeg vil frarå at man øker aktiviteten av hensyn til villrein både i forhold til eksisterende villreinområde og i forhold til mulighetene for å reetablere trekkområdet. FORSLAG TIL VEDTAK 1. Kommunen oppfordres til å omtale de nasjonale interessene knyttet til bevaring av villreinområdet og føringene i regional plan for Rondane og Sølnkletten. 2. Kommunen oppfordres til å klargjøre hvordan de vil forholde seg til regional plan herunder fastsetting av arealformål i kommuneplanen herunder hvordan utviklingssonen skal brukes. 3. Etablering av boligfelt ved Hjellsetra frarås siden det representerer en fast og irreversibel aktivitet sett opp mot eksisterende villreinområde og framtidige muligheter for å reetablere trekket mellom Rondane og Dovrefjell.

15 VEDTAK 1. Kommunen oppfordres til å omtale de nasjonale interessene knyttet til bevaring av villreinområdet og føringene i regional plan for Rondane og Sølnkletten. 2. Kommunen oppfordres til å klargjøre hvordan de vil forholde seg til regional plan herunder fastsetting av arealformål i kommuneplanen herunder hvordan utviklingssonen skal brukes. 3. Etablering av boligfelt ved Hjellsetra frarås siden det representerer en fast og irreversibel aktivitet sett opp mot eksisterende villreinområde og framtidige muligheter for å reetablere trekket mellom Rondane og Dovrefjell. Morten Liebe Sekretær Sign. Hjerkinn Underskrifter for nemnda Gjennomgang, jfr. referatsakene, sak 2016/06: 1. Protokoll fra møtet undertegnet. 2. Runde rundt bordet hva har skjedd i kommunene siden sist? Ringebu: Bekymringsmelding vedr. økt kiteaktivitet ut fra FV 27 og i Fampen. Bør løses ved aktiv tilrettelegging og informasjon. Sel: Kommuneplan kommer på 3-gangs høring. Åmot: Kommuneplan skal ut på høring. Nord-Fron: Skal revidere arealdelen i kommuneplanen, sti- og løypeplan blir en del av den. 3. Miljødirektoratet tilbakeførte fellingsavgiftsmidler kr ,-, skal annonseres av oss for søkere. Tildelingssak i nemnda etterpå. 4. Plan/prosess for hundeløpet Femundløpet kommer opp som sak i regionalt planforum i Oppland fylkeskommune 19. april. 5. Uttalelser til sykkelvei ved Formokampen i Sel. Vedtak i nasjonalparkstyret om at de ikke har hjemmel til å gi dispensasjon. 6. Rondane nasjonalpark skadefelling jerv i lisensjaktperioden i Vulufjell (Rondane nord) tillatelse bruk av motorisert kjøretøy for grovlokalisering jerv gitt av fylkesmannen. 7. Nord-Fron kommune vedtatt to utvidelser av hytteområder på Kvamsfjellet, jfr. pkt. 2 over. 8. Kiting i Ringebufjellet omfang. Se over under pkt Nytt sekretariat fra 1. mai. Mari Vorkinn hos fylkesmannen i Oppland overtar.