Innkalling til AU-møte onsdag 3. mai 2017

Ordfører Johnny Hagen Ordfører Hans Vintervold Ordfører Norvald Illevold Ordfører Hilde Frankmo Tveråen Ordfører Runa Finborud Ordfører Merete Myhre Moen Ordfører Jan Håvard Refsethås Fylkesrådsleder Per Gunnar Sveen, Hedmark FK Leder i Fjellregionen rådmannsforum, Arild Einar Trøen Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg, Hedmark FK Leder i Ungdomsrådet for Fjellregionen, Erlend Nytrøen Fylkesrådmann Knut Aspås, Sør-Trøndelag FK (observatør) Fylkespolitiker Rune Krogh, Sør-Trøndelag FK (observatør) Fylkespolitiker Anita Gilde, Sør-Trøndelag (observatør) Dato: 26.04.2017 Arkiv: B-2017 Jnr.: 9628 Innkalling til AU-møte onsdag 3. mai 2017 Det innkalles med dette til møte i arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen onsdag 3. mai 2017, kl. 11.00-14.10 i Kommunehuset, Os Før saksbehandlingen gis det en orientering om boligutviklingsprosjektet på Sundmoen og serveres lunsj før saksbehandlingen starter. Det gjøres oppmerksom på at etter endring av vedtektene på møte i Regionrådet for Fjellregionen 25.mai 2016 har Sør-Trøndelag status som observatør. Ev. forfall varsles til mariann.streitlien@hedmark.org eller tlf. 91 39 39 89 eller rune.jorgensen@hedmark.org eller tlf. 95 11 05 77. Med vennlig hilsen Ragnhild Aashaug regionrådsleder Rune Jørgensen regionrådgiver

SAKSLISTE AU-MØTE 03.05.2017 Dato: onsdag 03. mai 2017 Tid: kl. 11.00-14.10 Sted: Kommunehuset i Os Sak 18/2017: Godkjenning av protokollen fra møte 01. mars 2017 Sak 19/2017: Regnskap 2016 Sak 20/2017: Årsmelding/årsberetning 2016 Sak 21/2017: Strategisk plan 2017-2021- rullering Sak 22/2017: Framtidig sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet HF høring Sak 23/2017: Vurdering av foretakstilhørighet for Kongsvinger sykehus - høring Sak 24/2017: Orienteringer Sak 25/2017: Eventuelt Vedlegg: Protokoll fra AU-møtet 01. mars 2017 Regnskap 2016 Forslag til årsmelding/årsberetning 2016 Forslag til strategisk plan og handlingsplan

Sak 18/2017: Godkjenning av protokollen fra møte 1. mars 2017 Utkast til protokoll etter møtet i arbeidsutvalget 1. mars ble sendt ut på vanlig måte. Det kom ingen ønsker eller forslag til endringer. Protokollen fra AU-møtet 01. mars godkjennes. Sak 19/2017: Regnskap 2016 Regnskapet for Regionrådet for Fjellregionen for 2016 omfatter driften av arbeidsutvalget og selve regionrådet og alle prosjektene rådet er økonomisk involvert i. Regnskapet omfatter ikke administrasjonen (regionrådgiver, regionkoordinator og konsulent) som er finansiert av og inngår i det ordinære regnskapet til Hedmark fylkeskommune. For denne delen av virksomheten er det for 2016 et regnskap på om lag 2,0 millioner kroner. Driften av regionrådets virksomhet er basert på inntektene fra kommunene (kr 35 til prosjekter og tiltak og kr 15 til drift av arbeidsutvalget), som i 2016 utgjorde totalt 1.136.050 kroner hvorav kr 350.739 gikk til drift av arbeidsutvalget og resten til prosjekter og tiltak. I 2016 bidro kommunene med ytterligere om lag 1,3 millioner kroner til finansiering av arbeidet til de regionale næringssjefene og på noen andre områder. Det totale bidraget fra kommunene i Fjellregionen til virksomheten i regi av regionrådet var derfor på over 3 millioner kroner. De totale driftsinntektene inkludert tilskudd til prosjektene var 11.025.388 kroner, en reduksjon på vel 1,9 millioner kroner fra året før. De totalene driftsutgiftene var 13.366.076 kroner, en økning på i underkant av 1,2 millioner kroner i forhold til året før. Inntektene var over 4 millioner kroner lavere enn budsjettert, mens utgiftene er vel 2,4 millioner kroner lavere enn budsjettert. Disse variasjonene har sammenheng med hvilken fase prosjektene befinner seg i og i en del tilfeller begrensninger i når vi kan be om delutbetalinger. I tillegg er det også budsjetterte inntekter og utgifter som først vil bli regnskapsført i 2017. Tallene viser også at dagens aktivitetsnivå er helt avhengig av bidrag fra fylkeskommunene og staten. At de regnskapsførte inntektene fra disse samarbeidspartnerne er betydelig lavere enn budsjettert, har direkte sammenheng med de forhold det er redegjort for tidligere om ulike faser for prosjektene og muligheter for delutbetalinger. Regnskapet viser et brutto driftsresultat på minus 2.340.688 kroner og et netto driftsresultat på minus 2.295.474 kroner, mens regnskapet for 2015 viste store plusstall. Dette har sammenheng med de samme forhold som det er redegjort for over. Det regnskapsmessige merforbruket er 698.449,80 kroner, mens det i 2015 var et mindreforbruk på 1.197.774,97 kroner. Det foreslås at dette merforbruket dekkes av disposisjonsfondet og overskudd i 2017. Egenkapitalen er i balansen på grunn av de forhold det er redegjort for over redusert fra 4.495.497 kroner til 2.200.023 kroner. Den kortsiktige gjeld er noe lavere enn fjoråret, nesten 1,9 millioner kroner. Denne gjelden skyldes i hovedsak at fakturaer for lønnsrefusjon fra kommuner, som har ansatte medarbeidere som arbeider i tilknytning til regionrådet (Tynset, Tolga og Røros), forfalt på nyåret. Utestående fordringer er redusert fra vel 3,3 millioner kroner til i underkant av 2,5 millioner kroner. Dette har i hovedsak sammenheng med prosjekter som ble

avsluttet ved nyttår og fakturaer/ utbetalingsanmodninger som er sendt i denne forbindelse med forfall på nyåret. Det foreslås at kr 8.800 i utestående fordringer fra 2015 og 2016, som gjelder studieavgift for studenter som har avbrutt sine studier ved Tynset Studie og Høgskolesenter, avskrives. Regionrådet for Fjellregionen har ikke langsiktig gjeld og likviditeten er tilfredsstillende. Disposisjonsfondet var ved utgangen av 2016 på i overkant av 2,8 millioner kroner. I budsjettet for 2017 er det lagt opp til at 2,2 millioner kroner benyttes for blant annet drift av de to regionale næringssjefene og et tilskudd på 500.000 kroner til Femundløpet på TV2. Dette betyr at handlingsrommet i 2017 er redusert og er avhengig av svar på leverte søknader om regionale utviklingsmidler. Under følger en oversikt over regnskapene for de enkelte prosjekter/tiltak med resultat både for 2016 og totalt for de som ble regnskapsmessig avsluttet i fjor. Regionrådgiver vil orientere nærmere om detaljer og kunne svare på spørsmål under behandlingen av saken. REGIONRÅDET FOR FJELLREGIONEN Rev Budsjett 2016 Sum utgifter 2016 inkl mva Resultat 2016 Avsluttede prosjekter res. alle år Drift av arbeidsutvalget 343 000 350 739 1 956 VIL-senteret 1 420 000 1 971 251 351 840 351 840 Forsterket innsats entreprenørskap i skolene 2016 200 000 200 000 97 000 Skapende ungdomsmesse 2016 566 000 560 413 154 945 155 766 Skapende ungdomsmesse 2017 0 85 392 974 Integrering av tilflytter og markedsføring 0 9 895 9 895 Etablering av datasentre i Fjellregionen 1 000 000 1 164 725 166 855 Næringsprosjekter 2 500 000 1 731 917-930 292-1 975 635 Tynset og Røros som motor i regional utvikling fase 2 3 394 100 1 683 792 566 322 Fjellhelse 50 000 47 630-2 370-80 145 Bevilgningsprosjekter, Vilje til vekst 0 0 0 SH Business Improvement 2 566 000 2 748 524 1 214 018 Utredning bosetting av flyktninger 550 000 724 572-302 497-91 547 Næringsutvikling med fritidsboligene i sentrum 1 100 000 627 033 411 477 Markedsføringsstrategi 0 0 0 Grønne jobber 800 000 590 345 280 272 Kompetanseheving og rekruttering i kommunene 675 000 334 914 55 894 Forprosjekt arbeidsretting introprogrammet 600 000 552 464-56 736-56 736 Onner Invest 0 0-66 438-66 438 Regionrådets disposisjoner 1 834-1 254 667 Fordelte utgifter/internsalg -5 000-19 150 Sum utgifter 15 759 100 13 366 290 698 449-1 762 895 Sum inntekter 2016 Mer/mindre enn budsjett Overføringer fra staten 3 110 000 1 344 091 1 765 909 Refusjon fra fylkeskommuner 4 068 000 1 699 676 2 368 324 Refusjon fra kommuner 3 414 150 3 093 736 320 414 Refusjon fra andre 1 544 600 1 233 578 311 022 Egeninnsats prosjekter 3 223 100 3 152 400 70 700 Bruk av disposisjonsfond 399 250 399 250 0 Moms 0 501 908 501 908 Sum inntekter 15 759 100 11 424 639 4 334 461 I denne tabellen er utgiftene 13.366.290 kroner, mens i regnskapsskjema er driftsutgiftene 13.366.076. Denne forskjellen skyldes at renteutgifter føres under finansposter. I denne

tabellen er inntektene 11.424.639 kroner, mens i vedlagte regnskapsskjema er driftsinntektene 11.025.388 kroner. Denne forskjellen skyldes at bruk av disposisjonsfond kr 399.250. Bruken av disposisjonsfond og tidligere års mindreforbruk føres under finansieringstransaksjoner i regnskapsskjemaet. Alle fem prosjektene som ble regnskapsmessig avsluttet i 2016, gikk med overskudd. Overskuddet for næringsprosjekter skyldes at lønnskostnadene til de to regionale næringssjefene er dekt gjennom flere prosjekter. VIL-senteret, som dreier seg om høyskoletilbudet, har et negativt resultat på vel 350.000 kroner og er noe lavere enn varslet. Skapende Ungdomsmesse fikk et underskudd på om lag 150.000 kroner, som varslet. Disse negative resultatene skyldes svikt i inntekter som følge av manglende kapasitet til å arbeide for større inntekter. Forslaget til vedtak innebærer at disse resultatene dekkes opp av positive resultater i andre prosjekter og som en del av det totale regnskapet. 1. Arbeidsutvalget vedtar årsregnskapet for 2016. 2. Styret legger fram følgende forslag til Regionrådets møte i mai under forutsetning av revisors godkjennelse: «Regnskapet for 2016 godkjennes» 3. Det regnskapsmessige merforbruket på 698.449 kroner dekkes 666.473 kroner av disposisjonsfondet, resterende 31.977 kroner dekkes inn ved budsjettrevidering i 2017. 4. Utestående fordringer fra 2015 og 2016, kr 8.800, avskrives. Sak 20/2017: Årsmelding/årsberetning 2016 Forslag til årsmelding for 2016 følger vedlagt. Årsmeldingen forteller om en omfattende virksomhet med full drift i alle de store prosjektene regionrådet har iverksatt. Aktiviteten i rådet er meget omfattende på en rekke saksfelter. Regionrådsleder Ragnhild Aashaug og regionrådgiver Rune Jørgensen vil kommentere enkelte kapitler og svare på spørsmål under gjennomgangen av årsmeldingen. 1. Arbeidsutvalget vedtar årsmeldingen for 2016, som også er årsberetning for 2016. 2. Styret legger fram følgende forslag til Regionrådets møte i mai under forutsetning av revisors godkjennelse av regnskapet: «Årsmelding 2016 godkjennes som årsberetning for 2016.» Sak 21/2017: Strategisk plan 2017-2021- rullering Rullering av Strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen og Strategisk næringsplan startet med en drøfting i arbeidsutvalget i desember 2015. Etter strategisamling for ordførere og rådmenn i januar 2016 vedtok AU på sitt møte i februar en plan for det videre arbeidet med mer omfattende involvering enn noen gang tidligere. Denne planen ble fulgt opp av administrasjonen. Kort oppsummert var de viktigste innspillene etter administrasjonens vurdering på forsommeren 2016 følgende: Arbeidet med næringsutvikling med vekst i sysselsettingen som et resultat, må fortsette Arbeidet for befolkningsvekst må fortsette Regionen må bli bedre på kommunikasjon og markedsføring på mange plan Arbeidet til regionrådet og andre samarbeidspartnere må forankres bedre med sterkere involvering Innsatsområdene må spisses

Alle hensynene ble forsøkt ivaretatt i forslaget til «Strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen 2017-2021», som ble vedtatt sendt på høring av arbeidsutvalget 26. september med frist 1. februar 2017. Det ble gjennomført et arbeidsmøte for regionrådet 29. mars 2017, der høringsuttalelsene som kom inn fra alle åtte kommunene og Sør-Trøndelag fylkeskommune ble lagt fram og oppsummert. Regionrådgiver la i sin gjennomgang etter høringsrunden vekt på følgende hovedstikkord fra uttalelsene: Ingen endringsforslag til visjon Flere støttet forslagene til hovedinnsatsområder, men noen ville ha færre Interessepolitikk må løftes fram og synliggjøres langt bedre Mer konkrete mål etterlyses Organisering og oppgavefordeling for næringsarbeidet må avklares Høringsuttalelsene ga ikke grunnlag for å foreslå en navneendring for Regionrådet for Fjellregionen Med basis i høringsuttalelsene og gruppediskusjonene på arbeidsmøtet i mars, har administrasjonen arbeidet videre med høringsforslaget. Det endelige forslaget til «Strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen 2017-2021» med «Handlingsplan 2017-2018» følger vedlagt. Her er det gjort følgende nye hovedgrep: Interessepolitikk erstatter infrastruktur som hovedinnsatsområde Mål og strategier fra de tre øvrige hovedinnsatsområdene (næringsutvikling, kompetanseutvikling og kommunikasjon) som klart dreier seg om interessepolitikk, er flyttet til dette hovedinnsatsområdet Enkelte mål og strategier er forsøkt spisset og konkretisert Den innledende teksten er kortet ned Dokumentet er delt i mål og strategier i del 1 og handlingsplan i del 2 I høringsrunden kom det forslag fra Holtålen kommune om å ta ut Handlingsplanen. Administrasjonen foreslår altså i stedet at dokumentet deles i to, slik at det blir helt tydelig hva som er strategiplan og hva som er handlingsplan. Det ble også foreslått å utsette sluttbehandlingen av den strategiske planen til spørsmålet om regionale næringssjefer er avklart. Dette forslaget følges ikke. Begrunnelsen er at etter regionrådgivers vurdering vil strategier og mål kunne gjelde uavhengig av organisering av arbeidet på dette feltet. I hvilken grad målene kan nås, vil være et spørsmål om hvor store ressurser som settes inn etter at organiseringen er avklart. Dette arbeidet pågår. Arbeidet med hovedaktivitetene i handlingsplanen for næringsutvikling er i all hovedsak iverksatt og skal gjennomføres i løpet av 2017. Eventuelle nye tiltak, som arbeidsutvalget kan vedta å iverksette, vil først være aktuelt etter at spørsmålet om organisering av arbeidet er avklart. Det er utarbeidet omfattende grunnlagsdokumenter og presentasjoner gjennom prosessen. Disse legges ikke ved denne saken, siden de er sendt ut tidligere, er tilgjengelige på www.fjellregionen.no eller hos administrasjonen. Dokumentene kan selvsagt oversendes ved forespørsel eller eventuelt legges fram under behandlingen av saken. Det er derfor bare det endelige forslag til plan som følger som vedlegg. Med den omfattende prosessen som er gjennomført gjennom flere møter i arbeidsutvalget, kommunene og arbeidsmøtet i regionrådet i mars, velger regionrådgiver heller ikke å gå nærmere inn på hvert enkelt mål og tilhørende strategier i denne saksutredningen. Begrunnelser kan eventuelt redegjøres nærmere for under behandlingen av saken.

Regionrådgiver vil i utgangspunktet anbefale at det gjennomføres en enklere rullering av planen høsten 2018 med hovedfokus på Handlingsplan 2019-2020 og en ny omfattende rullering i 2020. Arbeidsutvalget legger fram følgende forslag til vedtak på Regionrådets møte i mai: 1. Regionrådet for Fjellregionen endrer ikke navn. 2. Strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen 2017-2021 med Handlingsplan 2017-2018 vedtas som framlagt. 3. Det gjennomføres en enkel rullering med hovedfokus på Handlingsplan 2019-2020 høsten 2018 og en ny hovedrullering i 2020. Sak 22/2017: Framtidig sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet HF høring Sykehuset Innlandet HF sendte 1. februar formelt på høring idefaserapporten om fremtidig sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet HF. Divisjonsdirektør Stein Tronsmoen orienterte allerede på AU-møtet i desember både om denne rapporten og status for sykehuset på Tynset. Idefaserapporten anbefaler en modell med hovedsykehus ved Mjøsbrua. Høringsbrevet, som inviterer til synspunkter på en lang rekke spørsmål, og rapporten kan i sin helhet leses på følgende link: https://sykehuset-innlandet.no/seksjon/fremtidig-sykehusstruktur Regionrådgiver har ikke kompetanse til å besvare alle de faglige utfordringene som er berørt, og holder fokus på de punktene som vi mener har størst betydning for innbyggerne i Fjellregionen og Hedmark og Oppland som helhet. For Fjellregionen er det svært viktig at vi har et robust og komplett helsetilbud. Dette inkludere blant annet et lokalsjukehus som leverer god kvalitet året rundt. Dette innbefatter et lokalsjukehus med akuttfunksjon både innen kirurgi og indremedisin. Divisjonen på Tynset har vist evne til kontinuerlig omstilling og endring gjennom mange år med svært gode resultater. Et viktig moment i denne sammenheng har vært og vil være en aktiv og framtidsrettet lokal ledelse! For å kunne opprettholde et slikt tilbud nå og i fremtiden er man avhengig av en rekke faktorer. Felles er at rammevilkår og ressurstilgangen må være på plass. Her snakker vi om kompetanse, økonomi, infrastruktur, rekruttering, pasientgrunnlag osv. I dette bildet er Fjellregionens befolkning avhengig av at vårt sjukehus er en del av et robust og helhetlig helseforetak. Det er derfor av avgjørende betydning at Sykehuset Innlandet beholder og videreutvikler en posisjon hvor de kan forvalte og utvikle sine helsetjenester i hele sitt nedslagsfelt. I nasjonal helse- og omsorgsplan står det: «Lange avstander gjør det nødvendig med fortsatt akuttkirurgi på Tynset. Videreføring av akuttkirurgi på Tynset forutsetter nært samarbeid med de øvrige sykehusene i Sykehuset Innlandet om tiltak for å utdanne og rekruttere fagfolk, ambulering, hospitering og overføring av planlagt kirurgi. Tynset beholder akuttkirurgi. Øvrig struktur avhenger av resultat av pågående utredninger.» Rollen og posisjonen til divisjon Tynset er den samme i alle scenariene som er beskrevet i Idefaserapporten. De ulike modellene berører ikke divisjon Tynset direkte. Imidlertid mener vi at valg av modell vil ha stor betydning for Sykehuset Innlandets fremtid og dermed også divisjon Tynset sin fremtid. Som beskrevet over vil Fjellregionen vær avhengig av at Sykehuset Innlandet klarer å videreutvikle og befeste en robust og bærekraftig rolle både faglig og ressursmessig i fremtiden.

Hvilken av modellene som best kan sikre en slik utvikling er svært komplisert og påvirkes av en nesten utømmelig liste med faktorer. Vi ønsker derfor ikke å gå i detalj i dette, men støtte en tankegang hvor man i en eller annen modell må styrke og i en eller annen grad samle fagkompetanse innenfor de fagområdene der dette er nødvendig. Vi støtter altså en hovedsykehusmodell uten å konkludere med hvilken av disse modellene som er best. Uavhengig av hvilke samlingsmodell som velges blir det svært avgjørende for Sykehuset Innlandet å klare å skape et godt desentralisert helsetilbud for alle. For å få til dette må en del forutsetninger være på plass. Hvilke rammevilkår og ressurs tilganger som er nødvendig er eksemplifisert over. Et viktig moment er at Sykehuset Innlandet må ha klare ambisjoner om hva som ønskes av utvikling, oppgradering og utnyttelse av den mere perifere delene av helseforetaket. Dette inkluderer både distriktmedisinske sentere, DPS er, de perifere sykehusene (Kongsvinger og Tynset) og andre. For at disse enhetene skal kunne drifte rasjonelt med god kvalitet i fremtiden er de blant annet avhengig av at det blir lagt en plan for, og avsatt midler til, nødvendige oppgraderinger av utstyr, bygningsmasse og annen infrastruktur. Gjøres ikke dette vil tjenestene disse enhetene kan levere forvitre og bli både urasjonelle og potensielt kvalitetsmessig dårligere. En viktig ting som savnes som må med i det videre utredningsarbeidet rundt en fremtidig sykehusstruktur i innlandet, er hvilke utfordringer en hovedsykhusmodell gir. For eksempel vil en modell med et stort hovedsykehus ved Mjøsbrua etter all sannsynlighet støte på de samme utfordringene som andre store sykehusenheter i Norge sliter med. Dette dreier seg om stort trykk i akuttmottak, kapasitetsutfordringer på sengeposter og ikke minst på intensivavdelinger, turnover på personell etc. Det videre utredningsarbeidet bør inneholde beskrivelser av hvordan man tenker å kompensere for disse utfordringene. Dette blir avgjørende for å klare å dra de driftsmessige fordelene ut av en hovedsykehusmodell. Regionrådgiver vil også minne om det arbeidet som ble startet opp for å utvikle et samarbeid mellom Sykehuset Innlandet HF og St. Olavs Hospital HF for noen år siden, et arbeid som etter det vi forstår har hatt lite framdrift. Det er muligheter for å utvikle et bedre samarbeid mellom divisjon Tynset og avdelingen på Røros, også sammen med øvrige aktører i Fjellregionen, og dette arbeidet bør gis ny kraft. 1. Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen vil understreke at den framtidige sykehusstrukturen i Sykehuset Innlandet HF må innebære at divisjonen på Tynset består som et lokalsykehus med akuttfunksjon både innen kirurgi og indremedisin med lokal ledelse. 2. Forslaget om en hovedsykehusmodell støttes, men det er nødvendig med ytterligere avklaringer før det kan tas stilling til hvilken modell dette skal være. 3. Modellen må tydelig beskrive ambisjoner for de desentraliserte delene av foretaket både i forhold til investeringer, drift og satsinger for å utvikle enhetene videre. 4. Det vises for øvrig til vurderingene i saksutredningen. Høringsuttalelsen sendes Sykehuset Innlandet HF med kopi til helse Sør-Øst RHF og St. Olavs Hospital HF og andre aktuelle mottakere. Sak 23/2017: Vurdering av foretakstilhørighet for Kongsvinger sykehus - høring Helse Sør-Øst RHF har sendt prosjektrapporten «Vurdering av foretakstilhørighet for Kongsvinger sykehus» på høring. Rapporten kan i sin helhet leses på linken under: https://www.helse-sorost.no/nyheter/foretakstilhorighet-for-kongsvinger-sykehus For Fjellregionen er det svært viktig at vi har et robust og komplett helsetilbud. Dette inkludere blant annet et lokalsjukehus som leverer god kvalitet året rundt. Dette innbefatter et lokalsjukehus med akuttfunksjon både innen kirurgi og indremedisin.

Divisjonen på Tynset har vist evne til kontinuerlig omstilling og endring gjennom mange år med svært gode resultater. Et viktig moment i denne sammenheng har vært og vil være en aktiv og framtidsrettet lokal ledelse! For å kunne opprettholde et slikt tilbud nå og i fremtiden er man avhengig av en rekke faktorer. Felles er at rammevilkår og ressurstilgangen må være på plass. Her snakker vi om kompetanse, økonomi, infrastruktur, rekruttering, pasientgrunnlag osv. I dette bildet er Fjellregionens befolkning avhengig av at vårt sjukehus er en del av et robust og helhetlig helseforetak. Det er derfor av avgjørende betydning at Sykehuset Innlandet beholder og videreutvikler en posisjon hvor de kan forvalte og utvikle sine helsetjenester i hele sitt nedslagsfelt. Dette bør slik regionrådgiver vurderer det også inkludere Kongsvinger sykehus. Kongsvinger sykehus har i tiår levert gode tjenester til sine pasienter, både lokalt og for befolkningen i Innlandet. De representer derfor en viktig ressurs for Sykehuset Innlandet, dermed også Tynset sykehus og befolkningen i Fjellregionen. En overføring av Kongsvinger sykehus til et annet foretak vil, slik vi oppfatter det, tappe Innlandet både for kompetanse, erfaring, penger, pasienter og kvalitet. Dette vil få ringvirkninger i hele Sykehuset Innlandets opptaksområde. Man vil på alle måter bli mindre robust, få mindre handlingsrom og tape både kvalitets- og ressursmessig. De økonomiske utfordringene støttes blant annet i ROS analysen som er vedlagt. Der står det blant annet: «Det kan, både for Akershus universitetssykehus og Sykehuset Innlandet, bli utfordrende å tilpasse drift og kostnader til endringen. Det vil dreie seg om engangs-/pukkelkostnader og mer langsiktige utfordringer med kostnadsstyring og -tilpasning. Risikoen er størst for Sykehuset Innlandet.» Det går også frem av ROS analysen at det er stor risiko for betydelige omstillingskostnader. Disse er både av ukjent størrelse og med fare for at noen av de kan bli permanente. Det oppsummeres også i rapporten blant annet med at: «Den viktigste konklusjonen er at det er behov for styrking av faglig tilbud og mer arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet. Det er behov for å endre kompetansesammensetningen på legesiden med flere overleger og antagelig færre turnuskandidater. Faglig samarbeid må inkludere at fagfolk beveger seg mellom sykehusene i helseforetaket, og dersom Kongsvinger sykehus forblir som en del av Sykehuset Innlandet kan man også styrke samarbeidet over foretaksgrensen til Akershus universitetssykehus.» Dette er et syn og en tilnærming som vi støtter. Forpliktene avtaler om hva Sykehuset Innlandet vil med Kongsvinger i fremtiden, og utvikling av samarbeidsløsninger med Akershus universitetssykehus bør være løsningen. Dette sikrer kapasitetsutnyttelsen av Kongsvinger sykehus og robustheten til Sykehuset Innlandet og dermed alle divisjonene som helhet. 1. Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen vil understreke at dersom Sykehuset Innlandet HF skal kunne fremstå som et robust helseforetak i fremtiden til det beste for alle i Hedmark, Oppland og naboer, må Kongsvinger sykehus beholde sin tilhørighet til dette foretaket. Nødvendig utviklings- forbedringsarbeid må gjennomføres. 2. Det vises for øvrig til vurderingene i saksutredningen. Høringsuttalelsen sendes Helse Sør-Øst RHF med kopi til Sykehuset Innlandet HF og andre aktuelle mottakere. Sak 24/2017: Orienteringer Det vil bli orientert om arbeidet i Tynset og Røros som motorer i regional utvikling i Fjellregionen, vårmøte i Ungdomsrådet for Fjellregionen og andre aktuelle saker. Sak 25/2017: Eventuelt Det vil bli reist spørsmål om flytting av dato for AU-møte i juni.