Innkalling til AU-møte onsdag 2. november 2016

Transkript

1 Ordfører Johnny Hagen Ordfører Hans Vintervold Ordfører Norvald Illevold Ordfører Hilde Frankmo Tveråen Ordfører Runa Finborud Ordfører Merete Myhre Moen Ordfører Jan Håvard Refsethås Fylkesrådsleder Per Gunnar Sveen, Hedmark FK Leder i Fjellregionen rådmannsforum, Arild Einar Trøen Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg, Hedmark FK Leder i Ungdomsrådet for Fjellregionen, Erlend Nytrøen Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen, Sør-Trøndelag FK (observatør) Fylkespolitiker Rune Krogh, Sør-Trøndelag FK (observatør) Fylkespolitiker Anita Gilde, Sør-Trøndelag (observatør) Dato: Arkiv: B-2016 Jnr.: 9477 Innkalling til AU-møte onsdag 2. november 2016 Det innkalles med dette til møte i arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen onsdag 2. november 2016, kl på Kompetansesenteret Aumliveien, Tynset. Det vil bli servert lunsj ca. kl Det gjøres oppmerksom på at etter endring av vedtektene på møte i Regionrådet for Fjellregionen 25.mai 2016 har Sør-Trøndelag status som observatør. Ev. forfall varsles til mariann.streitlien@hedmark.org eller tlf eller rune.jorgensen@hedmark.org eller tlf Med vennlig hilsen Ragnhild Aashaug regionrådsleder Rune Jørgensen regionrådgiver

2 SAKSLISTE AU-MØTE Dato: onsdag 02. november 2016 Tid: kl Sted: Kompetansesenteret Aumliveien, Tynset Sak 58/2016: Godkjenning av protokollen fra møte 26. september 2016 Sak 59/2016: Budsjett 2016 revisjon Sak 60/2016. Budsjett 2017 rullering av Økonomiplan Sak 61/2016: Nærpolitireformen uttalelse Sak 62/2016: Regionreformen - uttalelse Sak 63/2016: Næringsarbeidet i Fjellregionen status Sak 64/2016: Tilbudsstrukturen videregående opplæring uttalelse Sak 65/2016: Orienteringer Sak 66/2016: Eventuelt Vedlegg: Protokoll fra AU-møtet 26. september 2016 Forslag til revidert budsjett 2016 Forslag til budsjett 2017 og rullering av Økonomiplan

3 SAKSUTREDNING AU-MØTE Sak 58/2016: Godkjenning av protokollen fra møte 26. september 2016 Saksbehandler: Rune Jørgensen Utkast til protokoll etter møtet i arbeidsutvalget 26. september ble sendt ut på vanlig måte. Det framkom ingen merknader, men i vedlagte forslag er noen skrivefeil rettet opp. Forslag til vedtak: Protokollen fra AU-møtet 26. september godkjennes. SAKSUTREDNING AU-MØTE Sak 59/2015: Budsjett 2016 revisjon Saksbehandler: Rune Jørgensen Det vises til vedtatt budsjett for 2016 på møte i Regionrådet for Fjellregionen 23. november Det vedtatte budsjettet, som ikke omfatter kontordriften finansiert av Hedmark fylkeskommune, er på 11,9 millioner kroner. I løpet av året er det vedtatt og iverksatt flere nye prosjekter/tiltak med varierende prosjektperiode, som i hovedsak er finansiert av fylkeskommunene, staten samt kommunene. Samlet dreier det seg om prosjekter/tiltak som gir en økt omsetning på 3,8 millioner kroner i år. Forslaget til revidert budsjett økes derfor til 15,7 millioner kroner, som det framgår av tabellen under. I vedtatt budsjett er det brukt kroner fra disposisjonsfondet for å finansiere virksomheten i år. Forslaget til revidert budsjett innebærer at dette reduseres med kroner til kroner. Dette skyldes at kroner avsatt til utarbeidelse av markedsføringsstrategi ikke benyttes, siden dette arbeidet ikke vil kreve innkjøp av tjenester før neste år. I tillegg var det avsatt kroner til Fjellhelse, som det ble benyttet om lag kroner til. Dette gir totale innsparinger på kroner, som foreslås omdisponert til følgende: kroner til prosjektet «Grønne jobber med unge ideer og ny kunnskap», kroner til prosjektet «Kompetanseheving og rekruttering av fagfolk med riktig kompetanse i kommunene i Fjellregionen», hvor kroner benyttes i 2016 og kr tilbakeføres til disposisjonsfondet og budsjetteres i kroner til forprosjektet Forprosjekt for arbeidsretting av introduksjonsprogrammet i Fjellregionen» Fra regionrådets disposisjoner var det satt av kroner som bidrag til konferansen Vilje & Vekst, som Næringsforum i Fjellregionen ikke gjennomførte i kroner tilbakeføres til regionrådets disposisjoner kroner benyttes til å dekke opp skolepris på SUM 2016 som ikke var budsjettert. «Grønne jobber med unge ideer og ny kunnskap» er iverksatt for å følge opp to av tiltakene i Handlingsplan : - Fortsette den forsterkede innsatsen for entreprenør-skap i skolene, vurdere nye tiltak og arrangere Skapende Ungdomsmesse - Utvikle samarbeidet mellom næringsliv og skole Det vises til flere orienteringer om dette arbeidet i arbeidsutvalget tidligere i år. Arbeidet skal gå over to år og krever bidrag fra regionrådets budsjett både i 2017 og Dette ivaretas i budsjettforslaget for «Kompetanseheving og rekruttering av fagfolk med riktig kompetanse i kommunene i Fjellregionen» er det ene av de to prosjektene som det ble søkt om midler til for å følge opp tidligere arbeid i Fjellhelse. Det ble også søkt fylkesmennene om midler til å iverksette et arbeid med velferdsteknologi, men dette oppnådde bare støtte fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag og kunne ikke iverksettes. Det vises til flere orienteringer og drøftinger om dette i arbeidsutvalget tidligere i år. Det er foreløpig gitt tilskudd til det første året av den toårige prosjektperioden, og et videre arbeid vil

4 kreve bidrag fra regionrådets budsjett både i 2017 og 2018 om arbeidet skal gjennomføres som planlagt. Dette ivaretas i budsjettforslaget for «Forprosjekt for arbeidsretting av introduksjonsprogrammet i Fjellregionen» er et resultat av konklusjonen i arbeidsutvalget i januar om blant annet å iverksette et arbeid på dette området i forbindelse med utredningen om omfattende bosetting av flyktninger. Dette arbeidet gjennomføres i Eventuelle videre tiltak er avhengig av oppfølgingen av utredningen om omfattende bosetting av flyktninger, som har vært på høring. Det er foreløpig ikke lagt inn midler i budsjettforslaget for 2017 til et slikt arbeid. Det reviderte budsjettforslaget inneholder også et fjerde prosjekt, «Næringsutvikling med fritidsboligene i sentrum». Dette arbeidet påfører ikke regionrådet nye kostnader, fordi noe allerede er dekt opp av kommunene og det er budsjettert med inntekter fra næringslivets deltakelse i arbeidet. Det opprinnelige budsjettforslaget inneholdt heller ikke «Etablering av datasentre i Fjellregionen», siden det ikke var avklart hvordan dette arbeidet skulle fortsette i kombinasjon med etableringen av selskapet Nordavind Sites DC. Løsningen ble at regionrådet er prosjekteier uten at dette påfører oss kostnader utover egeninnsats utført av næringssjef Arild Løvik som daglig leder. De direkte kostandene dekkes av de opprinnelige eierkommunene Alvdal, Tynset og Rendalen samt nye kommuner som nå er på vei inn i selskapet (Hamar, Elverum, Grue og Nord-Odal). Det pågår et arbeid for å avklare hvordan dette skal gjøres i 2017, og det legges foreløpig ikke inn i budsjettforslaget for neste år. I det opprinnelige budsjettforslaget var arbeidet med forsterket innsats med entreprenørskap i skolene, som utføres av Ungt Entreprenørskap Hedmark, lagt inn i budsjettet for VIL-senteret. Regionrådgiver har i ettertid konkludert med at dette ikke var klokt, og har derfor splittet opp dette budsjettet igjen. VIL-senteret, som i praksis så langt vil si høyskoletilbudet, har dermed et budsjett på 1,4 millioner kroner. Det knytter seg fortsatt noe usikkerhet til hvordan regnskapet vil bli. Arbeidsutvalget vedtok 25.mai mai at tilbudet skulle fortsette som planlagt og at «Regionrådgiver får fullmakt til å legge til grunn at nødvendige driftsmidler for 2016/2017 hentes fra disposisjonsfondet, og dette innarbeides i sak om budsjettjusteringer.» Regionrådgiver velger ikke å foreslå noen budsjettjustering, siden det fortsatt arbeides med å avklare noen finansieringsmuligheter. Om nødvendig vil det fremmes forslag om dekning av underskudd fra disposisjonsfondet ved behandlingen av regnskapet for Regionrådgiver gjør videre oppmerksom på at Skapende Ungdomsmesse 2016 ble gjennomført med et underskudd på om lag kroner. Dette skyldes at det ikke var kapasitet til å arbeide for større inntekter fra næringslivet etter at Runa Finborud sluttet som regionkoordinator som følge av valget høsten 2015 og at Aina Winsvold var på plass i stillingen i februar 2016, samt at Sør-Trøndelag fylkeskommune kort tid før messa ble gjennomført avslo en søknad om tilskudd på kroner. Ved behandlingen av regnskapet for 2016 vil det bli foreslått at dette dekkes opp fra disposisjonsfondet på om lag 4,5 millioner kroner med om lag en halv million kroner knyttet til pågående prosjekter. I tabellen under som viser totaloversikten, er driftsinntektene kroner, mens i vedlagte regnskapsskjema er driftsinntektene kroner. Denne forskjellen skyldes at bruken av disposisjonsfondet føres under finansieringstransaksjoner i regnskapsskjemaet.

5 BUDSJETT Budsjett 2016 Revidert budsjett 2016 Totalt budsjett 2016 Drift av arbeidsutvalget VIL-senteret Forsterket innsats entreprenørskap i skolene Skapende ungdomsmesse Utredning bosetting av flyktninger Næringsutvikling i Fjellregionen Scandinavian Heartland Fjellhelse Vilje til vekst Etablering av datasentre i Fjellregionen Markedsføringsstrategi Regionsentre fase Næringsutvikling med fritidsboligene i sentrum Forprosjekt arbeidsrettet introprogram Grønne jobber Kompetanseheving og rekruttering i kommunene Totale utgifter Overføringer fra staten Refusjon fra fylkeskommuner Refusjoner fra kommuner Refusjoner fra andre Internsalg Egeninnsats prosjekter Bruk av disposisjonfond Total inntekt Forslag til vedtak: Forslaget til revidert budsjett for 2016 vedtas og legges fram for regionrådet til behandling (godkjennelse). SAKSUTREDNING AU-MØTE Sak 60/2016: Budsjett 2017 rullering av Økonomiplan Saksbehandler: Rune Jørgensen Regionrådet for Fjellregionen driver sin virksomhet med utgangspunkt i den faste staben for øyeblikket 2,8 årsverk finansiert av Hedmark fylkeskommune og bidrag fra kommunene. Den totale aktiviteten fra år til år er avhengig av regionale utviklingsmidler og tilskudd fra andre samarbeidspartnere. For øyeblikket er det åtte årsverk tilknyttet virksomheten gjennom ulike prosjekter med medarbeidere også ansatt i Tynset, Tolga og Røros kommuner. Kommunenes bidrag til fellesarbeid gjennom regionrådet er i Økonomiplanen for , som skal rulleres nå, fortsatt satt til 50 kroner per innbygger. 15 kroner skal benyttes til drift av regionrådet og 35 kroner til prosjekter og tiltak. Dette utgjør for 2016 om lag 1,1 millioner kroner ( kroner til prosjekter/tiltak og kroner til drift av regionrådet) om ikke befolkningstallet endrer seg i vesentlig grad.

6 Alle aktivitetene i budsjettet og Økonomiplanen tar utgangspunkt i forslaget til «Strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen » med Handlingsplanen med hovedaktiviteter for , som nå er på høring. Det er foreslått fire hovedinnsatsområder: Kommunikasjon Næringsutvikling Kompetanseutvikling Infrastruktur BUDSJETT 2017 I forslaget til handlingsplan for er det lagt til grunn at det arbeidet som allerede pågår skal gjennomføres som planlagt. I tillegg kommer kommunikasjons- og markedsplan med konkrete tiltak, nødvendig evaluering og avklaringer i forhold til næringsarbeidet og opprettelsen av referansegrupper for hvert hovedinnsatsområde. For 2017 legger regionrådgiver fram et budsjettforslag på kroner, som framgår av tabellen under. I det vedlagte regnskapsskjemaet er driftsinntektene kroner. Denne forskjellen skyldes at bruken av disposisjonsfondet føres under finansieringstransaksjoner i regnskapsskjemaet. Regionrådet for Fjellregionen har en solid egenkapital, som etter regnskapet for 2015 var på 4,5 millioner kroner. Budsjettforslaget innebærer at i overkant av 1,7 millioner kroner av disposisjonsfondet benyttes i tillegg til de årlige overføringene fra kommunene på om lag kroner. Dette er etter regionrådgivers vurdering en forsvarlig løsning. Regionrådet vil fortsatt ha et solid disposisjonsfond. Som det er redegjort for i saken om revidert budsjett for 2016 kan det bli nødvendig å dekke opp noen underskudd ved behandlingen av regnskapet for 2016, men det er også prosjekter som vil gå med overskudd. Kommunene har de siste årene i tillegg blant annet bidratt med 1,3 millioner kroner per år til prosjekter som finansierer arbeidet til de to regionale næringssjefene. Budsjettforslaget for 2017 med et fjerde år med to regionale næringssjefer, som arbeidsutvalget vedtok i mai, innebærer ikke et slikt bidrag fra kommunene. Større bidrag fra samarbeidspartnere og prosjektregnskaper for næringsarbeid med overskudd i 2014 og 2015, gjør at disposisjonsfondet er tilført over 1 million kroner fra næringsarbeidet. Det foreslås at 1,3 millioner kroner fra disposisjonsfondet benytter til fortsatt arbeid på dette hovedinnsatsområdet. Det er budsjettert med 2,2 millioner kroner til «Næringsutvikling i Fjellregionen», og i tillegg til 1,3 millioner kroner fra disposisjonsfondet er det er lagt til grunn kroner fra fylkeskommunene og kroner i egeninnsats. Med regjeringens forslag til ytterligere kutt i de regionale utviklingsmidlene, vil det bli utfordrende å få den samme drahjelp som tidligere fra fylkeskommunene. Regionrådgiver har likevel tro på at det skal være mulig å oppnå et slikt bidrag til noe av det arbeidet næringssjefene skal gjennomføre i Det er ikke budsjettert med midler til videre arbeid med etablering av datasentre i Fjellregionen. Dette har sammenheng med at det pågår et arbeid for å avklare hvordan dette arbeidet skal videreføres, slik det er kommentert i forslaget til revidert budsjett for Regionrådgiver legger til grunn at en eventuell organisering av arbeidet gjennom regionrådet må finansieres av selskapet Nordavind Sites DC/de deltakende kommunene. Det er budsjettert med kroner ( fra disposisjonsfondet og kroner fra de ordinære midlene) til arbeidet med Kommunikasjon, som er det nye hovedinnsatsområdet. Administrasjonen starter dette arbeidet i høst, men må komme tilbake til en plan og budsjett for dette hovedinnsatsområdet etter en avklaring om hvorvidt Regionrådet for Fjellregionen skal skifte navn eller ikke. Kommunene er bedt om å ta stilling til dette innen nyttår. Til kompetanseutvikling er det budsjettert med midler til flere tiltak. Til VIL-senteret (høyskolearbeidet) er det lagt inn kroner fra de interne overføringene. Om det totale budsjettet på 1,4 millioner kroner kan økes, som det bør, er helt avhengig av resultatet av det arbeidet som pågår for å få flere med på lage for at høyskoletilbudet skal kunne videreføres fra høsten Leieavtalen for dagens lokaler i Kompetansesenteret på Tynset går ut til våren og gjeldende samarbeidsavtaler er på ingen måte tilstrekkelig til fortsatt drift.

7 I budsjettforslaget er det også lagt inn kroner fra disposisjonsfondet til «Kompetanseheving og rekruttering i kommunene» og kroner til arbeidet med «Grønne jobber med unge ideer og ny kunnskap». I tillegg deltar kommunene med kroner til forsterket innsats av entreprenørskapsarbeidet i kommunene, som gjennomføres av Ungt Entreprenørskap Hedmark og administreres av regionrådet. Det er i budsjettet satt av kroner fra de ordinære midlene som tilskudd til Vilje & Vekst, som Næringsforum i Fjellregionen planlegger å gjennomføre i Det er i budsjettforslaget ikke satt av midler til hovedinnsatsområdet Infrastruktur, fordi dette er et arbeid som trolig kan gjennomføres som en del av ordinær drift og i stor grad dreier seg om politisk arbeid. Regionrådgiver gjør imidlertid oppmerksom på at i samarbeid med Ungdomsrådet for Fjellregionen, som ble etablert høsten 2015, er søkt om midler fra Miljødirektoratet til prosjektet «Flere unge kjører mer kollektivt med nye løsninger i Fjellregionen». I skrivende stund er det ikke mottatt svar på denne søknaden, og det kan bli aktuelt med noe delfinansiering om det kan startes et slikt arbeid med sterk involvering av ungdommen. Det er nå som tidligere en god del usikkerhet knyttet til budsjettet, slik det er redegjort for her, men på denne bakgrunn legges det fram forslag om følgende: BUDSJETT Reg budsjett 2016 Budsjett 2017 Drift av arbeidsutvalget VIL-senteret Forsterket innsats entreprenørskap i skolene Skapende ungdomsmesse Utredning bosetting av flyktninger Næringsutvikling i Fjellregionen Scandinavian Heartland Fjellhelse Vilje til vekst Etablering av datasentre i Fjellregionen Kommunikasjon og markedsføringsstrategi Regionsentre fase Næringsutvikling med fritidsboligene i sentrum Forprosjekt arbeidsrettet introprogram Grønne jobber Kompetanseheving og rekruttering i kommunene Totale utgifter Overføringer fra staten Refusjon fra fylkeskommuner Refusjoner fra kommuner Refusjoner fra andre Internsalg Egeninnsats prosjekter Bruk av disposisjonfond Total inntekt

8 Økonomiplan Forslaget til Økonomiplan inneholder kun de midler Regionrådet for Fjellregionen selv disponerer gjennom overføringer fra kommunene, og er basert på de forhold det er redegjort for innledningsvis i saksutredningen. Dette betyr at budsjettforslagene for de enkelte årene vil bli betydelig høyere med finansiering fra flere samarbeidspartnere om aktiviteten skal holdes oppe. Økonomiplanen innebærer både reduserte midler til drift av regionrådet og ressurser til prosjekter og tiltak, siden bidraget fra kommunene ikke er indeksregulert. Disposisjonsfondet kan eventuelt benyttes til å regulere dette. Det nærmeste året vil det komme viktige avklaringer i forhold til næringsarbeidet i Fjellregionen de kommende årene, og dette vil få betydning for den økonomiske driften gjennom regionrådet. Det samme gjelder i forhold til videre arbeid som følge av kommunereformen og det fokus som er på interkommunale samarbeidsløsninger. Regionrådgiver mener at det med dette bakteppet er riktig å avvente behandling av Økonomiplan for årene etter 2018 til disse prosessene er gjennomført. Det faktiske bidraget fra kommunene vil i 2016 utgjøre kroner basert på folketallet ved årsskiftet. Regionrådgiver velger å legge til grunn en liten vekst med bakgrunn i flere positive meldinger i det siste om ny næringsvirksomhet i flere kommuner og etablering av arkiv på Tynset, og legger derfor fram følgende forslag for 2017 og 2018: Økonomiplan BUDSJETT Drift av arbeidsutvalget Møter Reiser Gaver Domener ol Kurs/seminarer Kontingenter Frikjøp Andre utg Totalt Bidrag prosjekter/tiltak Totale utgifter Kommunale bidrag Forslag til vedtak: 1. Forslag til årsbudsjett 2017 og Økonomiplan vedtas og legges fram for regionrådet til behandling (godkjennelse). 2. Kommunene anmodes om å bevilge kr 50 per innbygger til Regionrådet for Fjellregionen i 2017, hvorav kr 15 benyttes til drift av arbeidsutvalget og kr 35 brukes til prosjekter og tiltak. 3. Økonomiplanen rulleres høsten 2018.

9 SAKSUTREDNING AU-MØTE Sak 61/2016: Nærpolitireformen uttalelse Saksbehandler: Rune Jørgensen Arbeidet med gjennomføringen av den såkalte Nærpolitireformen pågår for fullt i de nye politidistriktene. Politimestrene har sendt på høring forslag til organisering med lokalisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, som innebærer at en rekke lensmannskontorer blir lagt ned. Politimesteren i Innlandet har foreslått en løsning med 9 tjenesteenheter med 17 tjenestesteder. Totalt foreslås 24 lensmannskontorer nedlagt. Tynset er foreslått som en tjenenesteenhet med ett tjenestested. Dette innebærer at kontorene i Alvdal, Rendalen og Tolga, som i dag har noen timers åpningstid i uka, stenges. Politimesteren i Trøndelag har foreslått 7 tjenesteenheter med 13 tjenestesteder, men det er også lagt fram et alternativ med 16 tjenestesteder. Totalt foreslås 26 lensmannskontorer nedlagt. Røros og Oppdal foreslås beholdt som tjenestesteder i begge alternativene, underlagt en tjenesteenhet styrt fra Heimdal i Trondheim. Den løsningen som politimesteren i Innlandet har foreslått for kommunene i Fjellregionen, betyr i virkeligheten i stor grad en videreføring av den løsningen man har i dag. Regionen har lange avstander til andre enheter og må basere seg på å være mest mulig selvhjulpne både operativt, innen forebygging og etterforskning. Regionen blir en formell enhet med kommuner samlet innenfor én og samme rettskrets; Nord-Østerdal tingrett. Forslaget vil gi en forenklet ledelsesstruktur og mindre administrasjon med færre tjenestesteder. Organiseringen er i stor grad en videreføring av dagens ordning, og publikum har i flere år forholdt seg til politiet på Tynset, skriver arbeidsgruppa i rapporten som danner grunnlaget for forslaget fra politimesteren. I forhold til situasjonen i Trøndelag, har både Holtålen og Røros signalisert at de aksepterer løsningen med tjenestested på Røros underlagt en tjenesteenhet for området. Men i likhet med nabokommunene er de opptatt av at tjenesteenheten får tilhold på Støren ikke på Heimdal i Trondheim. Regionrådgiver legger til grunn at reformen skal gjennomføres, selv om den i en del politiske miljøer omtales som en sentraliseringsreform og det tviles på om det er mulig å nå målsettingene om at Politiet skal komme når det trengs oftere og raskere Et politi som er synlig og tilstede i lokalmiljøene Bedre forebygging, etterforskning og beredskap der folk bor Det viktige nå er at tjenesteenhetene tilføres midler som gjør at de er i stand til å oppnå de målene som er satt for reformen. Dette er regjeringens og Stortingets ansvar, som må følge opp med bevilgninger over statsbudsjettet som er nødvendige. Det må forventes at det blir en god dialog med kommunene om rammebetingelsene for tjenesteenhetene i tiden som kommer. Samtidig er det viktig at de to politidistriktene med ansvar i Fjellregionen oppretter et samarbeid som gjør at befolkningen sikres at politiet kommer så raskt som mulig når det trengs uavhengig av grensen mellom politidistriktene. Dette har det vært arbeidet med i mange år uten at man har klart å etablere gode nok løsninger. Politidistriktene må selv - gjennom sine egne ansatte med god lokalkunnskap og kommunene - finne svarene på hvordan dette skal gjøres for å gi befolkningen nødvendig trygghet. Det skal etter planen opprettes politikontakter i kommunene, og det er viktig med en god samhandling ikke minst i forhold til beredskapen. Dette er spesielt utfordrende i Fjellregionen både på grunn av store avstander og gjennomfartsårer som RV3 og FV30. Innholdet i så gode løsninger som mulig må drøftes grundig med den enkelte kommune. -Tilstedeværelse, lokalkunnskap og en bred kontaktflate utfordres når det blir færre tjenestesteder. Et forpliktende samarbeid gjennom politiråd, SLT-samarbeid (Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet), og politikontakt skal være med på å utvikle nærhet, lokalkunnskap og en bred kontaktflate med kommunen, aktuelle samarbeidspartnere og publikum. Politikontakt er en nyetablert funksjon, og hver kommune i Innlandet politidistrikt

10 skal ha sin faste kontakt. Denne skal være fysisk tilgjengelig for den enkelte kommune minst èn dag i uken. Vedkommende skal ha myndighet til å ta beslutninger innenfor sitt ansvarsområde på vegne av politiet. Politikontakten skal ha god kunnskap om den aktuelle kommunen, og kontakten skal bli systematisk og forpliktende, skriver politimester Johan Brekke i Innlandet politidistrikt i sitt høringsbrev. Med politimesterens forsikring om at politikontaktene skal være «fysisk tilgjengelig for den enkelte kommune minst èn dag i uken», vil dette faktisk kunne bety mer tilstedeværelse i de kommunene hvor lensmannskontor stenges og for kommuner som i dag ikke har lensmannskontor (Os og Folldal i Hedmark). Med de føringer som ligger til grunn fra sentralt hold, anbefaler regionrådgiver at løsningen i Innlandet med tjenesteenhet/tjenestested på Tynset aksepteres. I forhold til Trøndelag anbefales det å støtte opp om at lokaliseringen av tjenesteenheten flyttes fra Heimdal i Trondheim til Støren. Forslag til vedtak: Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen støtter opp om forslaget om Tynset som tjenesteenhet/tjenestested i Innlandet politidistrikt i forbindelse med gjennomføringen av politireformen. Videre støttes forslaget om at lokalisering av tjenesteenhet i Trøndelag politidistrikt endres fra Heimdal til Støren. Begge politidistriktene bes om å sørge for et samarbeid som gir befolkningen i Fjellregionen trygghet for politibistand raskest mulig uavhengig av distriktsgrensene. Uttalelsen sendes til Innlandet politidistrikt og Trøndelag politidistrikt. SAKSUTREDNING AU-MØTE Sak 62/2016: Regionreformen - uttalelse Saksbehandler: Rune Jørgensen Hedmark fylkeskommune sendte 18.oktober utredningen «En ny region - Hedmark og Oppland?» på høring med sju spørsmål det ønskes svar på. Høringsbrevet og utredningen kan leses her: Med høringsfrist 10. november har det ikke vært mulig for regionrådgiver å involvere mange i arbeidet med vurderingen av utredningen og om dette dokumentet gir et tilstrekkelig grunnlag til å anbefale et eventuelt prinsippvedtak om sammenslåing på fylkestingene i desember. Regionrådgivers vurdering er at det er vanskelig å se at denne utredningen alene kan gi grunnlag for å treffe en slik beslutning. Hovedbegrunnelsen for denne konklusjonen er at utredningen ikke skisserer en plattform for hva en sammenslåing skal bygge på. En slik plattform kan eventuelt utarbeides etter modell fra Trøndelagsutredningen, som lå til grunn for beslutningen om å samle Sør- og Nord-Trøndelag fra 1. januar Utredningene inneholder en rekke faktainformasjon om de to fylkeskommunene, som omtales som ganske like på en god del områder, men unnlater i stor grad å beskrive de store forskjellene innad i dagens to fylker. Ett eksempel er at det vises til at primærnæringene utgjør 5 prosent av arbeidsplassene i både Hedmark og Oppland uten å kommentere den sterke betydningen jord- og skogbruk har i deler av fylkene. Forskjellene innad i de to fylkene er så store at det kreves grundige vurderinger av ulike strategier. Dette sies også ganske direkte i utredningen (side 34), der det heter: «En større region medfører økt kompleksitet i arbeidet med de regionale planene og kan utløse behov for regionale delplaner» Det omfattende samarbeidet som allerede er mellom de to fylkeskommunene omtales, mens det ikke er vist til samarbeid med andre fylkeskommuner som også må ivaretas på en god måte og er viktige for de områdene dette gjelder. Eksempler for Fjellregionens del som ikke er nevnt, er Regional plan for Røros bergstad og Circumferensen, Regional plan Forollhogna villreinområde og Snøhetta og Knutsø, som omfatter Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. I utredningen pekes det gjennomgående på de store utfordringene geografien og avstandene vil ha, dersom en ny region skal bygges med dagens 48 kommuner med mennesker

11 spredd over mer enn kvadratkilometer. Dette er mer enn det samlede arealet av Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder fylke. I utredningen heter det (side 33) at «En stor region vil bety mer reisevirksomhet og/eller bruk av digitale møter. Ressursfordeling på mange flere kommuner kan gjøre at tett kontakt, samarbeids- og tillitsforhold blir vanskelige å opprettholde. Dette kan eventuelt kompenseres med regionvise team plassert sentralt og/eller ute i regionene. (vår utheving) Desentraliserte medarbeidere kan imidlertid svekke den totale kapasitet-/kompetanseressursen og muligheten til jobbing på tvers i en stor region». Det er etter regionrådgivers vurdering sentralt å finne svar på hvordan de utfordringene det her pekes på, skal håndteres. Det er også mulig å tenke seg løsninger som innebærer at oppgaver flyttes ut i distriktene. Med dagens teknologi er det eksempelvis fullt mulig å se for seg at budsjett-, regnskapsog fakturafunksjoner lokaliseres et helt annet sted enn ved Mjøsa. De interne utrederne i fylkeskommunene har lagt stor vekt på å finne fram til mulige merverdier av en sammenslåing. I stor grad dreier dette seg om «større og mer robuste fagmiljøer, som kan medføre høyere kvalitet og bedre effektivitet», slik det for eksempel heter i oppsummeringen om de videregående skolene (side 64). I utredningen pekes det på en rekke oppgaver nye regioner kan overta fra staten, samtidig som det pekes på at staten må bli bedre på samordning både sentralt og regionalt. I høringsbrevet stiller Hedmark fylkeskommune spørsmålet om oppgaver skissert av regjeringen og Stortinget, som ikke omtales som konkrete og mange så langt, ikke kan overføres dersom det ikke blir større regioner. Regionrådgiver er enig i at dette er et godt spørsmål. En plattform bør klargjøre hvilke oppgaver det er ønskelig å overta med særlig vekt på overføringer fra direktorater. De sju spørsmålene Hedmark fylkeskommune har stilt i høringsbrevet er vanskelige å besvare, siden det i stor grad er avhengig av hvilke svar man finner på de ulike utfordringene som etter regionrådgivers vurdering må framgå av en felles plattform. Regionrådgiver velger likevel å knytte noen kommentarer til hvert enkelt spørsmål under, der ordlyden i hvert spørsmål er uthevet. I dag er det 22 kommuner i Hedmark og 26 kommuner i Oppland. Hedmark har fire regioner og Oppland er inndelt i seks regioner. Hvilke vurderinger gjør din kommune/region seg når det gjelder kvaliteten og prioritering av tjenestetilbudet ved en endret regionstørrelse innenfor: Samferdsel (fylkesveger, gang- og sykkel, kollektivtilbud) Næring og samfunnsutvikling Kultur, bibliotek og kulturarv Samfunnsplanlegging, areal og plan Internasjonalt arbeid Folkehelse og tannhelse Videregående opplæring Regionrådgivers kommentar: Det er videregående opplæring og samferdsel som står for brorparten av driftsutgiftene til fylkeskommunene, og det er relativt små forskjeller i pengebruken i Hedmark og Oppland. Det er ikke mulig å svare på om en sammenslåing av fylkene vil gi et bedre eller dårligere skoletilbud. Oppland fylkeskommune har 10 videregående skoler, og det er gjort vedtak om at strukturen ligger fast i denne valgperioden. Hedmark fylkeskommune har 14 videregående skoler, og både skole- og tilbudsstrukturen er nå til vurdering. I utredningen omtales noen mulige merverdier av en sammenslåing. Samtidig pekes det på at dette kan bidra til «utfordringer når det gjelder skoleeiers mulighet til å følge opp den enkelte skole, både administrativt og faglig» (side 26). Videre heter det: «Ser en på distriktene i de to fylkene, er ikke funksjonalitet et argument som taler for sammenslåing. Nord og sør i de to fylkeskommunene er det snarere argumenter som taler for et tettere samarbeid med andre nabofylker». (side 26) En plattform for eventuell sammenslåing må gi svar på hva man vil med de videregående skolene, slik at den enkelte kommune kan vurdere om dette er positivt eller negativt.

12 I forhold til samferdsel pekes det på flere positive resultater om fylkeskommunene slås sammen, blant annet i forhold til koordinering. Det heter blant annet: «En samlet region vil kunne prioritere enda sterkere i sitt høringsinnspill på fylkeskryssende veger og jernbanestrekninger. En samlet region vil også kunne bidra med mer tyngde i høringsrunden til etatenes handlingsprogrammer» (Side 45). Regionrådgiver deler disse betraktningene, men det store spørsmålet er selvsagt hva som blir prioritert. I utredningen pekes det eksempelvis i forhold til busstilbudet på at «Trenden er at rutetilbudet i distriktene reduseres på grunn av liten trafikk, og at by og regiontrafikken styrkes i og rundt de større byene» (side 42). Noen sentrale ubesvarte spørsmål er: Hva vil en ny region gjøre for at kollektivtrafikken i distriktene skal få mulighet til å snu trenden? Vil elektrifisering av Røros- og Solørbanen bli prioritert? Vil fortsatt utbygging av RV3 og FV 30 bli prioritert? Vil en ny region si ja eller nei til bompengefinansiering av fylkesveier? Vil flytilbudet på Røros få nødvendig politisk støtte? En plattform for en eventuell sammenslåing må i det minste belyse noen av disse og andre viktige samferdselsspørsmål, som har stor betydning for vurdering av helheten. Regjeringen har i sitt arbeid med region- og kommunereformen lagt opp til at ansvaret for tannhelsen kan bli overført fra fylkeskommunene til kommunene. Kommunene har vært klare på de ikke ønsker å overta denne oppgaven, og at ansvaret fortsatt bør ligge i fylkeskommunene (eventuelt regionene). I forhold til nærings- og samfunnsutvikling er det to forhold som etter regionrådgivers vurdering er helt sentrale. Strategier for en eventuell sammenslått region må ta hensyn til de ulike behovene i de ulike distriktene, slik det er omtalt tidligere i denne saken. Innlandsutvalget la eksempelvis fram et dokument sterkt preget av en rekke tiltak i Mjøsområdet, mens det ikke pekte på et eneste tiltak i de nordlige deler av Hedmark og Oppland. Det nærmeste man kom var å uttale at Innlandets satsting på lokalmat må drives fram av aktørene i markedet og stimuleres av en aktiv bruk av virkemidler gjennom Innovasjon Norge. Det andre forholdet er at et fortsatt stort fokus på rollen som regional utviklingsaktør har sammenheng med de regionale utviklingsmidlene, som eksempelvis Fjellregionen er helt avhengige av om aktiviteten skal holdes oppe. Det må derfor arbeides for at trenden med stadige kutt fra den sittende regjering snus, og at det gjennom økte rammer vises vilje til å ta hele landet i bruk. En plattform for eventuell sammenslåing bør avklare hvilken politikk som skal føres i forhold til rollen som regional utviklingsaktør og hvordan man kan oppnå bedre resultater for alle deler av dagens fylker. Regionrådgiver velger ikke å kommentere de øvrige områdene utover det som er nevnt innledningsvis. Oppland har i dag en annen skolemodell enn Hedmark. De har færre videregående skoler og har i tillegg innført fritt skolevalg. Ut fra din kommunes/regions perspektiv hvordan vil fritt skolevalg og et evt. mer sentralisert skoletilbud bidra til et bedre tilbud til deres innbyggere? Regionrådgivers kommentar: For ungdommen i Fjellregionen vil en slik omlegging av politikken som til nå har vært ført i Hedmark, utvilsomt gi et dårligere tilbud, med sannsynlighet for at flere elever må reise ut av regionen for å ta utdanning også på dette nivå. Det vises videre til kommentaren til det første spørsmålet og til uttalelsen fra arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen i forbindelse med Norconsult-rapporten om skole- og tilbudsstrukturen i Hedmark. Vedtaket lød: «Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen krever at det legges til grunn for det videre arbeidet med skole- og tilbudsstrukturen i Hedmark at Nord-Østerdal videregående skole og Storsteigen videregående skole består. Det bes om at Hedmark fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune samarbeider tett om å gi ungdommen i Fjellregionen et bredest mulig tilbud med samordning av tilbudene ved NØVGS og Røros VGS. Det vises for øvrig til vurderingene i saksutredningen.»

13 Etter din kommune/regions synspunkt, vil en sammenslåing av Hedmark og Oppland føre til større vekst i kommunene enn det er i dag? Gi en begrunnelse. Regionrådgivers kommentar: Regionrådgiver oppfatter ikke at det i utredningen framheves noen tro på at en sammenslåing av Hedmark og Oppland vil gi noen vekst verken i arbeidsplasser eller befolkning. Det kan bli mer kraft til å bidra til en vekst, men det er igjen helt avhengig av hvilken politikk som føres både fra stat og en eventuell ny region. Hvordan vurderer din kommune/region demokratiperspektivet opp mot større regioner (større valgdistrikt, færre representanter). I utredningen heter det blant annet (side 57): «Et større valgdistrikt bestående av færre politikere enn Oppland og Hedmark har per i dag, vil bidra til større konkurranse politikerne og partiene imellom. Dette kan bidra til større interesse for valg til folkevalgt regionalt nivå blant befolkningen, idet større konkurranse kan synliggjøre partiene, og kandidatene i valgkampen. Samtidig vil færre politiske representanter bety en reduksjon av politikere fra de ulike distriktene. En ny Innlandsregion vil bestå av mange distriktskommuner som opplever sterkere konkurranse om å få satt den politiske dagsorden, og innbyggerne vil dermed oppleve at færre av deres lokale saker blir gjenstand for politisk debatt. Avstanden mellom velger og representant kan oppleves som større. På bakgrunn av ovennevnte kan en ikke konkludere med at det å etablere en større region vil styrke demokratiet. En kan snarere se argumenter for at det vil svekke det lokale/regionale demokratiet.» Regionrådgivers kommentar: Vurderingene som er gjengitt over deles. Regionrådgiver ser en stor fare for at det blir enda vanskeligere å nå fram med synspunkter fra distriktene, og det bør derfor vurderes hvilke tiltak som eventuelt kan iverksettes. På den annen side kan distriktene styrke sin posisjon gjennom andre samarbeidskonstellasjoner enn i dag. I utredningen er det pekt på at det administrativt «kan plasseres regionvise team plassert sentralt og/eller ute i regionene» (side 33). I denne sammenheng vil regionrådgiver påpeke at i utredningen vises det til at man har regionråd med ulik inndeling og organisering (side 30), mens det ikke nevnes at Hedmark fylkeskommune i motsetning til Oppland finansierer den ordinære administrative driften av regionrådene. En plattform bør avklare om man vil styrke regionrådene eller gjennomføre andre tiltak som motvirker demokratiutfordringene som er påpekt. Er din kommune/region for eller imot sammenslåing av Hedmark og Oppland? Begrunn standpunktet. Påvirkes dette standpunktet av om nye regioner får, eller ikke får, tilført nye og større oppgaver? Regionrådgivers kommentar: Med bakgrunn i de forhold det er redegjort for i denne saksutredningen, er det etter regionrådgivers vurdering ikke mulig å gi noe klart svar. Avklaringer om nye oppgaver både til regionene, regionråd og kommuner vil selvsagt påvirke vurderingen av dette spørsmålet. Vil en sammenslåing av Hedmark og Oppland endre din kommune/ regions oppfatning av regiontilhørighet? Regionrådgivers kommentar: Kommunene må selv besvare dette spørsmålet, men regionrådgiver er kjent med at dette er et spørsmål i flere kommuner i Fjellregionen på samme måte som i andre deler av de to fylkene. Dersom Hedmark og Oppland slår seg sammen, kan det derfor være flere av kommunene i Fjellregionen som vil vurdere tilknytning til Trøndelag. Regionrådgiver vil for øvrig påpeke at uansett om Hedmark eller Oppland slår seg sammen eller ikke, bør samhandlingen med Trøndelag utvikles videre både i forhold til en rekke av spørsmålene som er berørt bi denne saken og på andre områder.

14 Har din kommune/region synspunkter og vurderinger når det gjelder regionreform og eventuell sammenslåing av Hedmark og Oppland fylker som ikke har kommet frem så langt? Regionrådgivers kommentar: De få dagene som har vært til disposisjon til å lese og tenke gjennom innholdet i utredningen, har ikke gjort det mulig å konferere om andre viktige spørsmål knyttet til en eventuell sammenslåing. Men det vil selvsagt for eksempel være av interesse å få avklart hvilken styringsform som skal velges. Dagens løsning med parlamentarisme i Hedmark har sine klare utfordringer for eksempel i forhold til politisk involvering. Det er også av stor interesse at det blir svart på hvor administrasjon og politikere i en ny region skal holde hus. For kommunene i Fjellregionen vil det ha betydning for eksempel i forhold til tidsbruk og muligheter for å kjøre til dels kollektivt som i dag. En plattform må derfor avklare styringsform og lokalisering av viktige funksjoner. Regionrådgiver vil også vise til en annen sak som ikke er omtalt i utredningen det desentraliserte høyskoletilbudet som blant annet drives på Tynset, Røros og flere steder i Oppland. Statsråd Isaksen signaliserte i et brev til Stortinget i sommer at ansvaret for denne type tilbud vil bli lagt til de nye regionene. I Fjellregionen er det nå 130 studenter som benytter seg av det desentraliserte tilbudet på Tynset, og det er helt nødvendig å finne raske avklaringer om finansiering om dette viktige tilbudet ikke skal bli avviklet. Oppsummering I vedtakene i fylkestingene i Hedmark og Oppland i juni heter det at «Basert på vurderingene i utredningen, legges det i desember frem et vedtak for fylkestinget i Hedmark og i Oppland om å inngå et eventuelt prinsippvedtak om sammenslåing, eller videreføre dagens fylkeskommuner.» Politikerne i de to fylkeskommunene må selvsagt selv vurdere om de har et tilstrekkelig grunnlag for å gjøre et eventuelt prinsippvedtak. Etter regionrådgivers vurdering, slik det redegjøres for innledningsvis, er det altså slik at det er vanskelig å se at denne utredningen alene kan gi grunnlag for å treffe en slik beslutning. Hovedbegrunnelsen for denne konklusjonen er at utredningen ikke skisserer en plattform for hva en sammenslåing skal bygge på. En slik plattform kan eventuelt utarbeides etter modell fra Trøndelagsutredningen, som lå til grunn for beslutningen om å samle Sørog Nord-Trøndelag fra 1. januar Dersom politikerne deler denne vurderingen, må de selv vurdere om det er mulig å arbeide fram en slik plattform på den korte tiden fram til planlagt vedtak eller om endelig vedtak kan utsettes. Regionrådgiver er fullt klar over at en eventuell utsettelse vil være i strid med regjeringens tidsplan, og at det kan skje sammenslåinger andre steder enn i Trøndelag som vil påvirke situasjonen. Men samtidig kan ikke tidspress føre til at svært sentrale spørsmål ikke er avklart. Forslag til vedtak: Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen mener det er vanskelig å se at utredningen «En ny region - Hedmark og Oppland?» alene kan gi grunnlag for å treffe en beslutning om eventuell sammenslåing av Hedmark og Oppland. Hovedbegrunnelsen for denne konklusjonen er at utredningen ikke skisserer en plattform for hva en sammenslåing skal bygge på. En slik plattform må eventuelt utarbeides for eksempel etter modell fra Trøndelagsutredningen, som lå til grunn for beslutningen om å samle Sør- og Nord-Trøndelag fra 1. januar Dersom Hedmark og Oppland ønsker å gå videre med spørsmålet om en sammenslåing, må en plattform med avklaring også av viktige lokaliseringsspørsmål utarbeides og sendes på høring til kommunene og andre. Det vises for øvrig til vurderingene i saksutredningen. Uttalelsen sendes både til Hedmark og Sør-Trøndelag fylkeskommuner, slik at den også kan fungere som innspill til det videre arbeidet i Trøndelag.

15 SAKSUTREDNING AU-MØTE Sak 63/2016: Næringsarbeidet i Fjellregionen status og dialog Saksbehandler: Rune Jørgensen Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen gjorde på sitt møte 25. mai følgende vedtak: 1. Prosjektet «Næringsutvikling i Fjellregionen» forlenges til ut 2017 og de to regionale næringssjefene tilbys forlenget engasjement. 2. Næringssjefene legger fram en egenevaluering og forslag til videre drift innen utgangen av mai En permanent løsning med regionale næringssjefer vurderes på nytt sommeren/tidlig høst På grunn av kutt i de regionale utviklingsmidlene i regjeringens forslag til statsbudsjett, flere initiativ i Hedmark fylkeskommune om større satsinger og ønsker om raskere avklaringer fra flere hold i Fjellregionen, kan det være grunnlag for å gjennomføre denne prosessen raskere. Rørosregionen Næringshage og regionrådet har startet en dialog med sikte på å komme fram til et omforent forslag til løsning(er), og det vil bli orientert om dette fra de regionale næringssjefene Bjørn Frydenborg og Arild Løvik samt daglig leder Sigrid M. Jansen i næringshagen. Det arbeides i skrivende stund for å avklare om fylkesråd Thomas Breen også kan stille for å orientere om status for arbeidet i Hedmark fylkeskommune. Det legges ikke fram forslag til vedtak i saken, og dette vil eventuelt bli utarbeidet under behandlingen av saken. SAKSUTREDNING AU-MØTE Sak 64/2016: Tilbudsstruktur videregående opplæring uttalelse Saksbehandler: Rune Jørgensen Hedmark og Sør-Trøndelag fylkeskommuner arbeider for tiden med tilbudsstrukturen i videregående skoler både på kort sikt ( ) og lengre sikt med behandling av Skolebruksplan 4 i Sør- Trøndelag og den framtidige skole- og tilbudsstrukturen i Hedmark. Planen i begge fylkeskommunene var ferdigbehandling av de overordnede planene i desember. I et notat om Skolebruksplan 4, som er på høring, legges det opp til at Røros videregående skole skal ha 220 elever og at det må kuttes i tilbud på grunn av nedgang i elevtallet. Planen om vedtak om framtidsplanen i desember står fast. Nå har Fylkesrådet i Hedmark bestemt at de vil be om at deres eget forslag, som etter alt å dømme ikke vil inneholde noen av forslagene omtalt i Norconsult-rapporten tidligere i år, til skole- og tilbudsstruktur skal vedtas sendt på høring i desember. Dette medfører at en avgjørelse blir utsatt til april neste år. Rapporten utløste et stort engasjement i alle deler av fylket, og det ble sendt inn 90 høringsuttalelser. Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen gjorde i september følgende vedtak: «Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen krever at det legges til grunn for det videre arbeidet med skole- og tilbudsstrukturen i Hedmark at Nord-Østerdal videregående skole og Storsteigen videregående skole består. Det bes om at Hedmark fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune samarbeider tett om å gi ungdommen i Fjellregionen et bredest mulig tilbud med samordning av tilbudene ved NØVGS og Røros VGS. Det vises for øvrig til vurderingene i saksutredningen.» - Slik det ser ut nå vil fylkesrådet neppe legge fram et forslag til fylkestinget som er identisk med noe av det Norconsult la fram, sa fylkesråd Aasa Gjestvang da hun orienterte Fylkestinget 24. oktober om at det vil komme forslag om en ny høringsrunde. Hun la til at

16 det er viktig for fylkesrådet å ivareta muligheten for engasjement og muligheten til å uttale seg i en så viktig sak for hele Hedmark. Regionrådgiver vil bemerke at Fylkesrådet må legge fram et forslag som på en bedre måte enn det som framkom i Norconsult-rapporten, ivaretar det brede samfunnsansvaret fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør. Selv med erklæringer og vedtak om samkjøring av tilbudene, medfører denne nye situasjonen utfordringer i forhold til tilbudet for skoleåret Sør-Trøndelag har i sitt høringsutkast vurdert flere forslag til kutt i tilbudet ved Røros videregående skole: Alt I: Ta bort design og håndverk Alt II: Ta bort Service og samferdsel Alternativ III: Ta bort Vg1 Teknikk og industriell produksjon Det er redegjort nærmere for alle tre forslagene i høringssaken, der man har konkludert med å anbefale at Vg1 Teknikk og industriell produksjon strykes. Dette tilbudet finnes også ved Nord- Østerdal videregående skole i dag. Det heter i høringssaken at «Uansett hvilket av alternativene ovenfor som blir valgt er det tenkt at Vg2 skal gå som normalt skoleåret selv om videregående trinn 1 tas bort». Ved Røros Vgs vurderes det likevel som at en konsekvens trolig vil være at Industriteknologi (PIN) ved Vg2 dermed vil bli borte. Hedmark fylkeskommune har i sin invitasjon til innspill gjort det klart at man ikke vil ikke åpne for nye tilbud for skoleåret 2017/2018, siden hele skole- og tilbudsstrukturen nå er til vurdering. Det er regionrådgivers vurdering at det vil være klokt å la tilbudsstrukturen i Hedmark ligge fast dette året om det ikke er nødvendige endringer som tvinger seg fram. Det er viktig at fylkeskommunene nå sammen får lagt på plass en struktur som er forutsigbar og framtidsrettet for ungdommen og resten av samfunnslivet i Fjellregionen. I og med at situasjonen nå er som den er i Hedmark, vil regionrådgiver anbefale at Sør-Trøndelag fylkeskommune vurderer å avvente avklaringene i Hedmark før det gjøres vedtak om tilbudet på Røros. Det forutsettes i tilfelle at det opprettes enda tettere kontakt mellom skoleeierne for å finne løsninger og ikke ramme ungdommen unødvendig. Det er mulig dette kan skape noen utfordringer i forholdet til byggeprosjektet som gjennomføres på Røros, som selvsagt er beklagelig, men forhåpentligvis løsbart. Forslag til vedtak: Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen mener det er klokt å la tilbudsstrukturen ved Nord-Østerdal videregående skole, Røros videregående skole og Storteigen videregående skole ligge fast i 2017/2018 i påvente av nødvendige avklaringer i begge fylkeskommunene om den framtidige skole- og tilbudsstrukturen i fylkene. Det vises for øvrig til vurderingene i saksutredningen. Uttalelsen sendes til Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner. SAKSUTREDNING AU-MØTE Sak 65/2016: Orienteringer Det vil bli orientert om plan for gjennomføring av møte i Regionrådet for Fjellregionen 23. november, status for høringsuttalelser til utredning om omfattende bosetting av flyktninger og andre aktuelle saker. SAKSUTREDNING AU-MØTE Sak 66/2016: Eventuelt