Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

Like dokumenter
Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Næringssalter i Skagerrak

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Tidspunkt for våroppblomstring

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Kolmule i Norskehavet

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Makrell i Norskehavet

Blåkveite. Innholdsfortegnelse

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Indikatorer for Norskehavet publisert på Miljøstatus våren 2012

Klappmyss i Norskehavet

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Temperatur, saltholdighet og næringssalter i Barentshavet

4.1.2 Temperatur, saltholdighet og næringssalter i faste snitt

Bunndyr i Barentshavet

Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll

Primær- og sekundærproduksjon. Francisco Rey

Rapport for tokt 23. april 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord

Fisken og havet, særnummer 1b Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010

2.2 Plankton og næringssalter

Rapport for tokt 20. mai 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord

Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll Mona Kleiven

«Marine ressurser i 2049»

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Planteplankton og støtteparametere

Overvåkingsgruppens statusrappporter

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Økosystemet i Norskehavet

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Oseanografi og klima i Barentshavet

Bærekraftig bruk av kystsonen. Einar Dahl Havforskningsinstituttet

Svalbard hvordan står det til her? Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva

Plankton i norske havområder

Miljøtokt. April - Mai 2006 Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen. Lars-Johan Naustvoll

Fisken og havet, særnummer 1b Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Bjørnar Ellertsen Webjørn Melle

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

April: Det spirer i den blå åker - Alger

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Bunntråling i Barentshavet

Faglig strategi

3.3 Primær- og sekundærproduksjon

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren

Sjøbunn i Nordsjøen påvirket av hydrokarboner (THC) og barium

Klassifisering av planteplankton,

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Menneskene har fra tidenes

ØKOKYST Delprogram Nordland - Årsrapport 2013

- Raudåtebestanden er så stor at menneskehjernen ikke kan fatte det

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet

Overvåking av Ytre Oslofjord. Marine undersøkelser for Borregaard AS i Hvalerestuaret

Økosystemet i Barentshavet

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Edderkoppen. Gresshopper

Primær- og sekundærproduksjon. Francisco Rey

Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark

3.3 Primær- og sekundærproduksjon

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Klimavariasjon og konsekvenser for fiskebestandene våre

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?

Forvaltningsplan Barentshavet - 1. rapport fra overvåkingsgruppen

Olje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Miljøtilstand i kystvann

4.2 Plankton og næringssalter

Merdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet

MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Forvaltningsplan Barentshavet - 1. rapport fra overvåkingsgruppen

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT

Klimaendringer og biologiske konsekvenser

HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Vanndirektivet - Kystvann

Transkript:

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Publisert 08.02.2013 av Miljødirektoratet ja Planteplankton er grunnlaget for det meste av livet i havet. Om vinteren er mengden planteplankton i Norskehavet ekstremt lav. I løpet av våren og tidlig på sommeren øker den. Pterosperma moebii er et plankteplankton som finnes i Norskehavet. I store, åpne havområder er planteplankton den viktigste primærprodusenten. Planteplanktonet beites av hoppekreps, som igjen beites av fisk. Foto: Havforskninsginstituttet Algelaboratoriet Side 2 / 5

Kiselalgen Thalassiosira nordenskioeldii. I april/mai skjer det en dramatisk endring i mengden av planteplankton: våroppblomstringen. Oppblomstringen domineres av kiselalger, Chaetoceros og Thalassiosira. Foto: Havforskningsinstituttet Algelaboratoriet Ceratium bucephalum. Foto: Havforskningsinstituttet - Algelaboratoriet FAKTA Fakta om planteplankton Planteplanktonet er hovedprimærprodusentene i havet, og er grunnlaget for det meste av livet i havet. De er frittsvevende mikroskopiske alger som ved hjelp av pigmentet klorofyll a kan fange opp solenergi. Via fotosyntesen kan de omdanne uorganiske forbindelser (som CO2 og næringssalter) til organiske forbindelser, som er næringsgrunnlaget for alle dyr i havet, fra bakterier til hval. Alle planteplanktonarter som utfører fotosyntese har pigmenter, hvor klorofyll a er et av de viktige. STATUS OG TREND Status og trend for planteplankton i Norskehavet Side 3 / 5

Det er store variasjoner i planteplanktonmengdene både i tid og rom. Tidspunktet for når våroppblomstringen av planteplankton skjer varierer, og mengden planteplankton varierer både gjennom året og fra år til år. Tidlig i vekstsesongen er planteplanktonveksten normalt betydelig større enn det som går tapt gjennom beiting fra dyreplankton Om vinteren er mengden planteplankton i Norskehavet ekstremt lav. Klorofyllverdiene er som regel under 0,05 mg m 3. I løpet av våren og tidlig på sommeren øker mengden. Denne økningen, som kalles våroppblomstringen, er viktig for all produksjon i havområdet. Oppblomstringen kommer først i gang i kystvannet og opp til 5 6 uker senere i de atlantiske vannmassene i åpne havområder. I 2010 var forholdene relativt normale ved snittene Svinøy og Gimsøy. Våroppblomstringen fant sted omtrent på det tidspunktet den normalt skjer. Mengden klorofyll i de atlantiske vannmassene var litt høyere en gjennomsnittsverdiene, men de var innenfor den normale variasjonen. Etter våroppblomstringen avtar planktonmengden og er mer stabil og lavere om sommeren. Sommeren varer ofte lenger i de kystnære farvannene enn i åpne havområder, og de kystnære farvannnene har en gjennomsnittlig lavere planktonmengde. Dette mønsteret så vi også i 2010. Om høsten kan det registreres en ny oppblomstring, men denne oppblomstringen skjer ikke hvert år og kan variere betydelig. Det ble ikke registrert noen høstoppblomstring ved snittene Svinøy og Gimsøy i 2010. Etter høstoppblomstring blir det mindre planktonmengder fram mot vinteren. Mengdene reduseres langsommere i kystnære og sørlige deler av Norskehavet enn i de nordlige delene og i åpne havområder. Høsten 2010 var situasjonen omtrent som normalt. ÅRSAKER Årsaker til trendene Planteplanktonveksten avhenger av en rekke forhold, herunder temperatur og saltholdighet. Også næringssaltforholdene vil kunne påvirke veksten. Økt tilførsel av næringssalter vil kunne bidra til vekst i planteplanktonmengen. OM INDIKATOREN Mer om overvåkingen Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: Overvåking av planteplankton i Norskehavet Indikator for Norskehavet > Dette er en av mange indikator for miljøtilstanden i Norskehavet. Det finnes indikatorer for havklima, plankton, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, samt forurensning. Vi kan ikke overvåke alt. Overvåkingsgruppen for de norske havområdene har derfor valgt ut et sett indikatorer, som gir viktig kunnskapsgrunnlag om miljøtilstanden i Norskehavet. Side 4 / 5

Side 5 / 5