Brandangersundbrua lett og lekker nettverksbuebru



Like dokumenter
Brandangersundbrua utfordrende design og montering

Bru nr Brandangersundet

Storfjordbrua Muligheter, utfordringer, kostnader og gjennomføring. ved Dr. ing. Rolf Magne Larssen Møte på Storfjorden Kulturhus

Vurdering av konstruksjonstyper for ny

Tverlandsbrua. Odd-Magne Rognan Statens vegvesen Reg nord

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1

Brukonferansen Norge rundt - fra region midt

Forprosjektrapport side 1 av 11

Brubygging med prefabrikkerte betongelementer Skanska Norge AS

Statens vegvesen. Konseptvalgutredning (KVU) for E39 Ålesund-Bergsøya og Bergsøya-Liabø Tekniske løsninger for bruer

Harpe bru Byggetid. Brukonferansen 2015 Arne Christensen (Johs Holt AS) & Stig Kjetil Methi (Statens Vegvesen Region Øst)

Forprosjekt Prosjekt: Fv. 279; Støvin - Fetsund sentrum

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd Betongbru i 9 spenn lengde 200 m

Rv. 509 Transportkorridor vest FORPROSJEKT HAFRSFJORDBRUA

Sørum Kommunalteknikk KF NY HAMMEREN BRU

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.

ConTre modellbyggesett

Overskrift Ny rv. 714 Stokkhaugen - Sunde. linje to. linje to. Ve Ressursavdelingen. Region midt Ressursavdelingen Dato:

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)

Rogaland fylkeskommune

Ref: AAJ Notat Konstruksjoner Til : Statens vegvesen Region sør v/ Svein A. Tovslid Fra : Aas-Jakobsen AS v/asmund Sveen Dato : 29.

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

VEDLEGG A3 Brukonstruksjon Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING

Brukonferansen 2011 Fremtidige bruprosjekter RØ. Vika Atrium 7. og 8. november 2011 Jon Prestegarden - Seksjonssjef Bruseksjonen RØ

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

E6 Gardermoen-Biri. FOU Mulighetsstudie for ny 4-felt Mjøsbru i tre

Prosjekt: Fv.707 Gang- og sykkelveg Berg-Høstadkorsen

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

FORPROSJEKT FV. 57 SKODVIN-VÅGSEIDET GANG- OG SYKKELBRU

Ståldagen HERKULESBRUA. Siving Torstein Evensen

Del 2 Bilag 1 Oppdragsgivers kravspesifikasjon:

Mulighetsstudie Sulafjorden

Kvalitetskontroll av BROBER

E 6 Nesbrua i Nord - Trøndelag

Brukonferansen Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato:

Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013

Byggeplan E6 Vindåsliene - Korporalsbrua

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:

NY FASTLANDSFORBINDELSE FRA NØTTERØY OG TØNSBERG, SKISSEPROSJEKT FOR ALTERNATIVE BRUKRYSSINGER. Vedlegg 4, Notat fra Idéseminar

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering

Prosjekt: Ekeberg skole - Flerbrukshall Side 19-1

Rv. 706 Sluppen Sivert Dahlens veg Nydalsbrua. Brukonferansen 2017

Fredrikstad bru Vedlikehold

Hva er en sammensatt konstruksjon?

NYDALSBRUA SLUPPEN, TRONDHEIM. YNGVE OLAV AARTUN PLAN arkitekter

Harpe bru Norges første såkalte extradosed bru Brukonferansen, Oslo nov v/ Arne Christensen

Ny 4-felt Mjøsbru i tre!!?? Hvorfor? En oppsummering av utredningsarbeidet så langt

VEDLEGG: FORPROSJEKT KONSTRUKSJONER REGULERINGSPLAN FV. 17 DYRSTAD - KVARVING. Steinkjer kommune

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering

HAVBROER. Kan vi anvende erfaringer fra maritim- og offshore - industrien? - for den industrielle Møreaksen. Geir L. Kjersem. PonteMar.

E39 - KRYSSING AV SULAFJORDEN MULIGHETSTUDIE

Overskrift. linje Parsell: to Åsnes bru. nr: xxxxxxxxxxx

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM

Vegdirektoratet Ferjekai Standard ferjekaibrutegninger

STATENS VEGVESEN REGION ØST

Dobbeltkrumme duk- & hengekonstruksjoner & duk som byggematerialet

E39 VEIUTVIDELSE. REGULERINGSPLAN Vedlegg 4

BRUKERMØTE GEOSUITE 2009 BRUKERERFARING MED GEOSUITE SPUNT (EXCAVATION) INGER J. M. SØREIDE BRUKERERFARING GEOSUITE SPUNT/EXCAVATION

Klimaoptimal bruk av betong

FORBINDELSESANKER. Forbindelsesanker for sandwichelementer. KVALITET - ingen krumming av yttersjiktet og riss

Konstruksjoner Side: 1 av 10

4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic

Tre som byggemateriale i brubygging, kanskje til og med også ny Mjøsbru i tre. Trond Arne Stensby SVV Reg Øst


Forprosjekt E136 Stuguflåten jernbanebru

Økonomisk og miljøvennlig

Bru over ytre Nordfjord

EKSAMEN TKT 4122 MEKANIKK 2 Onsdag 4. desember 2013 Tid: kl

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Juli Isolight stålpipe

E6 LANGNESBERGA RAPPORT FORPROSJEKT KONSTRUKSJONER

Østre tangent Nordenga bru

C14 FASADEFORBINDELSER 323

e tt b å et p v - Norsk k PEVA 45 SPARER ARBEID, TID OG PENGER

INNLEGG PÅ BRUDAGEN 2010

Tverrforbindelse Losen- Ler

Vanlige arbeidsoppgaver er for eksempel, fundamentering, forskaling, armering og utstøyping av betong.

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

Mulighetsstudie for kryssing av Sognefjorden med flytebru

Inspeksjon av bruer på landbruksveger. Truls-Erik Johnsrud

Praktisk betongdimensjonering

C1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører

AQUAPANEL CEMENT BOARD

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner

05 Betong. Prosjektnummer Prosjektnavn GE20 Lillestrøm hensetting Prosjektfil GE20 Lillestrøm hensetting Beskrivelse

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

State of the art Boreteknikk

Tittel 1 Østre Tangent Nordenga bru

ConTre modellbyggesett. Henge- og skråstagsbroer

Region midt. Brukonferansen Prosjektdirektør Ove Nesje

KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) For enkle stavsystemer kan knekklengden L L finnes ved. hjelp av hvilket som helst egnet hjelpemiddel.

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.

MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BRUKEN AV TRE SOM KONSTRUKSJONSMATERIALE

AGENDA E39. Teknologiske nyvinningar. Grand Hotel Terminus, Bergen, 10. mars Utvikling av bruteknologi for de store fjordkrysningene

Transkript:

Brandangersundbrua lett og lekker nettverksbuebru av dr. ing. Rolf Magne Larssen fra Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS Presentasjon på Norsk Ståldag 2006 12. oktober 2006

Hvor?

Hvor?

Hvor?

Hva? Brukryssing med nettverksbue Hovedspenn 220 m Totalt om lag 300 m brolengde

Nettverksbue, hva er det? Enkel bue Bue med vertikale stag Bue med skrå stag Nettverksbue

Tre utforminger av samme bru

Effekt av nettverksutforming knekkform Knekking av bue Kritisk knekkform endres drastisk For 1.0 egenvekt blir knekkfaktor for de tre nettverkene som følger: 1.57 1.65 6.40 Elastisk knekklast er altså 4 ganger større for nettverksbuen enn for de andre utformingene Systemknekking Vil variere ut fra randbetingelser, både i plan og ut av plan For de to øvre utformingene er knekking i planet dominerende, nettverksbuen har mer likhet mellom knekkfaktorene

Effekt av nettverksutforming Belastning Egenvekt Aksialkraft i bue omtrent lik Momenter i bue hhv. 14 og 9 ganger større for vertikale og skrå stag enn for nettverk Momenter i brubane hhv. 7 og 6 ganger større for vertikale og skrå stag enn for nettverk Punktlast midt i spenn Aksialkraft i bue omtrent lik Momenter i bue 12 ganger større for vertikale stag enn for nettverk, skrå stag av samme størrelsesorden Momenter i brubane 4 ganger større for vertikale stag enn for nettverk, skrå stag gir noe mindre momenter

Historie 1963: Bolstadstraumen og Steinkjer i Norge, Fehmarnsund i Tyskland 1972: Ounoura i Japan

Historie 1980-1994: mer enn11 broer i Japan 1995-nå: broer bygget i Japan, Tyskland, Polen, Tsjekkia broer planlagt i USA, Norge

Brandangersundet

Prosjektoversikt Oppdragsgiver Statens vegvesen Region vest Oppgaver Utarbeidelse av byggeplan for nettverksbuebru over Brandangersundet Videreutvikle de tekniske løsningene fra forprosjektet fram til ferdig byggeplan Hovedkonseptene skal ansees som gitte (nettverksbuer med to dekkeløsninger) Prosjektfaser Ideutvikling Konstruksjonsanalyser Detaljering og utarbeidelse av plandokumenter Tidsforløp Oppstart etter påske 2006 Komplett byggeplan ferdig i løpet av ett år

Prosjekteringsforutsetninger Vegstandard Trafikkgrunnlag er begrenset, ÅDT (årsdøgntrafikk) i dag 128, om 20 år estimert til 270 Gir krav til vegbredde på kun 4 m, inkl 2 x 0.5m skulder, møtesikt 138m, stoppsikt 64m Belastning Vindlast er kanalisert langs fjorden Muligheter for lavturbulent vind virvelavløsning Begrenset skipstrafikk i sundet, seilåpnning på 18x50 m Fundamentering Fast fjell ved alle akser Kraftig fall på fjellet under vannlinjen

Alternativer Forprosjekt utviklet to grunnleggende alternativer: 1. Nettverksbue med bjelkerist i stål og dekke i betong 2. Nettverksbue med oppspent smalt betongdekke I et utvidet forprosjekt ble det utviklet noen varianter av disse bl.a.: Nettverksbue med oppspent bredt betongdekke Nettverksbue med skrått bueplan, bjelkerist i stål og dekke i betong Nå er alternativet Nettverksbue med oppspent smalt betongdekke valgt som foretrukket løsning!

Utforming av brua

Utforming av brua Utforming av bue Spennvidde 220 m, pilhøyde 33 m Avstand mellom buer er 6.8 m Tverrsnitt er rør Ø 600 mm, tykkelse 25 til 45 mm Vindfagverk Tverrsnitt er rør Ø 250 mm, tykkelse 5 mm Vindportal Tverrsnitt er rør Ø 600 mm, tykkelse 40 mm Hengestenger Tverrsnitt er wire Ø 32-36 mm Benytter 48 stenger i hvert bueplan Kjørebane Forspent betong 200-400 mm tykk 5.0 m bred kjørebane, ett spor

Utforming av brua Innfesting av stag i brubane

Utforming av brua Mengder Stål i bue hovedspenn S460N, 173 tonn, Stål i vindfagverk S355N, 12 tonn Stag, om lag 2400 lm Betong i hovedspenn, 470 m 3, LC45, forspent Betong i sidespenn 600 m 3, C45 forspent Betong i underbygning Fundamentert på fjell Vekt av buebru ved installasjon Stålvekt 196 tonn Betongdekke 984 tonn Total løftevekt 1180 tonn

Utfordringer ved konstruksjon av en nettverksbuebru Utforming av hovedspenn Utforming av bue Utforming av vindfagverk Utforming av nettverk Bestemmelse av lastvirkninger Knekking Vindlast og vindrespons Effekt av slakke hengestenger Montasje av hovedspenn Montasje av bue Etablering av riktig form Transport og montasje på brusted

Bestemmelse av lastvirkninger Analysekrav i tilbudsspesifikasjon: Geometrisk ikke-linearitet Beregning av lineariserte knekklaster og knekkformer Formfeil Trinnvis utbygging Utnulling av stag med trykk Etterspenning av stag Stålbue, ikke-lineær materialmodell Betong, ikke-lineær materialmodell Armering, ikke-lineær materialmodell Spennkraft Trafikklast Sammenbruddsanalyse Dynamisk analyse Stokastisk vindanalyse Jordskjelvanalyse

Bestemmelse av lastvirkninger Analyseprogrammer som brukes er en kombinasjon av: NovaFrame ANSYS

Bestemmelse av lastvirkninger Knekkingsanalyse

Bestemmelse av lastvirkninger Deformasjoner Egenvekt: 303 mm Vindlast: 609 mm (gust)

Bestemmelse av lastvirkninger Effekt av slakke hengestenger (dvs. ingen trykk-kapasitet i stag):

Montasje av hovedspenn Produksjon av hovedspenn Brubane forskales og støpes Stillas etableres for montasje av bue Bue settes sammen ut fra passende prefabrikkerte stykker Stag monteres inn

Montasje av hovedspenn Transport og installasjon: Alternativ 1 Hovedspenn settes sammen på veifyllingen på østsiden av brusted Hovedspenn lanseres på plass over sundet ved hjelp av lekter/kranfartøy Alternativ 2 Hovedspenn settes sammen industriområde i Slørvågen (sør for brusted) Hovedspenn løftes ut og transporteres til brusted ved hjelp av to kranfartøy Hovedspenn løftes på plass av de to kranfartøyene

Oppsummering Brandangersundet vil få en lett og lekker nettverksbuebru! Konstruksjonen blir meget slank, 220 m hovedspenn med kun 6.8 m mellom stagplanene og kun 600 mm diameter på buegurt, verdens slankeste? Nettverksbuebruen gir en effektiv kombinasjon av stål og betong som byggematerialer Konseptet gir en optimal løsning basert på kombinasjon av tradisjonelle elementer i en ny sammensetning Et spennende brukonsept med store utfordringer i prosjekteringsarbeidet, som setter høye krav til bruingeniøren