Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet



Like dokumenter
Nasjonale tilrådingar for mat- og drikketilbod i arbeidslivet

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Attføringsmessen Delseminar kl 10-12

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i barnehagen

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Retningslinjer for skolemåltidet

Kosthold Barnas hus barnehage

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

POWER-POINT PRESENTASJON OM MAT OG HELSE I ARBEIDSLIVET

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Kantineundersøkelse 2017

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

Kosthold ved overvekt

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

Vanlig mat som holder deg frisk

Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018

Kostrådene i praksis

Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15.

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!

KROPP, BEVEGELSE, MAT OG HELSE

Norsk kosthold

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA

Rett bruk av Nøkkelhullet

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 18.november 2017

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Retningslinjer. IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Din guide til. Matvalg for god helse. Din mat skal være din medisin!

BRA MAT I VIDEREGA ENDE SKOLE. Utkast ( ) som sirkuleres for innspill fra 26. februar til 25. mars 2015

Påbudt merking av matvarer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Planer for #meravkampanje

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

HJEMMEBOENDE. Menyen går over 7 uker og vil variere etter årstider

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Kantinesamling

Barnehagen bør legge til rette for minst tre faste måltider om dagen med medbrakt eller servert mat

Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold

Kostholdsplan Hammerdalen barnehage

Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

Ernæring i Nordland fylke

Folkehelsekonferansen

3. Nøkkelhullets utforming Nøkkelhullets grafiske utforming fremgår av vedlegg 1. Symbolet skal etterfølges av merket.

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

RIKTIG LIVSTIL FOR BEDRE TRIVSEL

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015

Ledelse, kosthold, fysisk aktivitet, arbeidstid og gode rutiner i maskinførerens hverdag - mine erfaringer. Lasse Stensbøl, skogsentreprenør

Sunn og økologisk idrettsmat

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!)

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

PLAN FOR KVALITET I SFO. Lunner kommune Utkast

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

Hvordan øke forbruket av grove kornprodukter med 20 % innen 2021?

Mat før og etter trening

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

Transkript:

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst ett måltid i løpet av arbeidsdagen. Å tilrettelegge for sunne måltider er positivt for ansattes trivsel og helse og for virksomheten. Arbeidsmiljølovens 1-1 vektlegger et arbeidsmiljø for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon. IA-avtalens forebyggings- og tilretteleggingstilskudd åpner for helseopplysning, innsats for sunnere levevaner og annet folkehelse arbeid knyttet til forebyggende HMS-arbeid og via bedriftshelsetjeneste. Folkehelsemeldingen (2012-13) fastslår: «..Arbeidsplassen er en arena som er godt egnet for helseopplysning, livsstilsendring og annet folkehelsearbeid. Arbeidslivet kan for eksempel være en arena for å tilrettelegge for sunne kostvaner, fysisk aktivitet og tobakksavvenning..». Verdens helseorganisasjon (WHO) fremhever tiltak for sunt kosthold på arbeidsplassen som viktige for å bedre befolkningens kosthold. Anbefalingene er beregnet for ledere og de som jobber med mat/ måltider, helse, personalpolitikk/hms i arbeidslivet og aktuelle utdanningsinstitusjoner. 2

Mat- og måltidstilbud påvirker valg, trivsel og helse Det vi spiser og drikker påvirker helsen, og god og sunn hverdagsmat kan forebygge sykdom. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt, sukker og mettet fett. Kostrådene bygger på systematiske kunnskapsoppsummeringer og ligger til grunn for anbefalingene for mat- og drikketilbud i arbeidslivet. Felles måltider og matglede kan ha en positiv effekt på miljø og trivsel på arbeidsplassen. Mange arbeidsplasser har erfart dette, men flere kan fortsatt gjøre noe for å tilrettelegge for sunne måltider enten de har kantine eller ikke. Erfaring viser at anbefalinger for og arbeid med mat-/måltidstilbud bør forankres i HR- og HMS-politikk, planer og målsettinger. Tydelig ansvar, egnet kompetanse, bredt eierskap og kvalitetssikring av arbeidet er sentralt. 3

Arbeidsplasser med kantine eller annen form for mat- og/eller drikketilbud Anbefalt daglig grunnsortiment, suppleres ut fra behov Grønnsaker, frukt og bær. Hele, oppskåret, som pålegg, som egne retter, salat og/eller tilbehør. Brød- og kornvarer med mye fullkorn og fiber og lite fett og lite tilsatt salt og sukker, jfr Nøkkelhullet og Brødskalaen. Fet og mager fisk og annen sjømat. Som pålegg, i varme og kalde retter og i salater. Ost, yoghurt og andre meierivarer med lite fett, spesielt mettet fett, og lite tilsatt salt og sukker. Fjørfekjøtt og annet magert kjøtt. Som pålegg, i varme og kalde retter og i salater. Bønner, linser og andre belgvekster i varme og kalde retter og i salater. Sauser og dressinger med lite fett, spesielt mettet fett og lite salt. Sauser basert på grønnsaker eller jevning og dressinger av olje- eddik eller magre meieriprodukter er gode alternativer. Bruk av matoljer eller flytende/myk margarin i tilberedning og myk margarin til brødmat. Bruk av ingredienser og krydder med lite salt, lite salt i tilberedning samt urter (friske/tørkede). Drikke: Kaldt vann, skummet, ekstra lett og lett melk, juice. Eventuelt kaffe/te. 4

Forslag til mengdeforhold på tallerken eller i varme/kalde retter Gryter, supper o.l. kan også baseres på disse mengdeforholdene: 1/3 grønnsaker, 1/3 poteter, fullkornsris eller -pasta og 1/3 fisk, kjøtt og/eller belgfrukter. Øk gjerne mengden grønnsaker. Andre viktige forhold Tilby grønnsaker og frukt til alle måltider/retter. Grønnsaker kan gjerne utgjøre større andel av måltider ut fra hensyn til økonomi, helse og miljø. Frihet for kundene til å velge: porsjonsstørrelse, type og mengde saus/dressing, type og mengde fett på brødmat og salt/krydder på maten. Mindre tallerkener kan bidra til at kundene bare forsyner seg med det de orker og redusere svinn. Plasser sunne alternativ lettest tilgjengelig, markedsfør aktivt og pris dem gjerne lavere enn annet. Sett ernæringskrav ved innkjøp og anbud, spesielt til lavt innhold av mettet fett, til lite tilsatt salt og sukker og til høy grovhetsgrad på brød- og kornvarer. Se etter Nøkkelhullet og Brødskalaen. Ha kunnskap om allergihygiene og allergivennlig mat. Tilby allergivennlig mat, godt merket og plassert slik at den ikke forveksles med øvrig tilbud. Informer kundene om allergener også i uemballert mat. Se www.naaf.no og www.matportalen.no 5

Arbeidsplasser uten kantine På arbeidsplassen bør det være egnet spiserom, kjølemulighet, vann og gjerne kaffe/te der ansatte spiser. Noen tilbyr enkel buffet med brød, pålegg og frukt/grønt for selvsmøring eller har retter for oppvarming i mikrobølgeovn tilgjengelig. Andre gode grep er å ha automater med ferdigsmurt grov brødmat, salater i porsjonspakker, eller frukt/grønt. Tilbud om subsidiert/gratis grønnsaker eller frukt/ bær daglig eller noen dager i uken kan være et viktig trivselsog helsetiltak. Bevertning ved møter og arrangementer Grønnsaker, frukt/bær, gjerne oppskåret, og kaldt vann bør alltid inngå. I tillegg er salat, grove brødvarer og retter med mye grønnsaker gode tilbud, se anbefalingene over. Frukt og bær i ulike former og hvetebakst som boller, er bedre alternativ enn matvarer med mye fett og sukker som wienerbrød og sjokoladekake. 6

Om regelverk for produksjon og salg av mat Alle virksomheter som produserer eller selger matvarer skal registreres hos Mattilsynet. Eier/driftsansvarlig har ansvaret for at det produseres og serveres helsemessig trygg mat. Ansatte må ha god basiskunnskap om regelverket, som krav til temperatur, rengjøring av lokaler og utstyr, rutiner for oppbevaring, merking, håndtering og omsetning av mat, samt personlig hygiene. Mattilsynet fører tilsyn. Les mer om regelverk, Matinformasjonsforordningen og annet på www.mattilsynet.no. Mat på farten som del av arbeidsdagen For de som ikke har fast arbeidssted eller av andre grunner må spise på farten, er grove bagetter, salat, frukt og grønnsaker og matvarer merket med Nøkkelhullet bra alternativer. Flere tips finnes her: www.helsedirektoratet.no. 7

Mer om sunt kosthold og kantinetilbud På www.helsedirektoratet.no finnes mer fakta om kosthold og helse, Helse direktoratets kostråd og oppslagsverket Kosthåndboken. Nedlastbart materiell og presentasjoner om mat og måltider i arbeidslivet til bruk i opplæring og planlegging finnes også her og utfyller disse anbefalingene. Med www.kostholdsplanleggeren.no kan mat og måltider næringsberegnes. Foto: Aina Hole, Bengt Wilson, Lisa Westgaard/Tinagent og Helsedirektoratet. Opplag: 20.000, 2014. IS-2259. Trykk: Andvord Grafisk «Å tilrettelegge for sunne måltider på arbeidsplassen er positivt for den enkeltes trivsel og helse og for virksomheten»