Skredtyper og skredsikring Drift og vedlikeholdskurs for byggherrer og entreprenører Gunne Håland (Vegdirektoratet)
Innhold Skred - Hva er skred? - Hvilke skredtyper sorterer vi på? - Vanlige utløsningsmekanismer - Oppførsel og ødeleggelse potensial Skredproblem for sommer - og vinterdrift - Hvilke problemer utgjør skredene for veg og trafikanter? - Hvor i landet har man størst problemer med skred? Hvordan sikrer vi i mot de ulike skredtypene? - Sikringsfilosofi - Overvåking og varsling - beredskap - Permanente tiltak - Aktiv skredsikring(nedsprengning)
http://www.bt.no/nyheter/lokalt/ulykkessjaforen---et- voldsomt-trokk_-sa-skjonte-jeg-at-jeg-hadde-vart-heldig- 1259b.html E16 Bergen - Voss
Hva er skred? Naturlige skred er hurtig massetransport av snø, stein og jordmasser. De fleste skredtypene har et stort vanninnhold. Steinsprang Stein og jord Steinskred Jordskred Overflateskred Kvikkleireskred Flomskred Massetransport i elver Masseførende sørpeskred Flom Isras Vann Sørpeskred Våtsnøskred Tørre snøskred Snø og is
Skred hvilke typer sorterer vi på? Steinskred fjellskred, steinskred, steinsprang Jordskred (løsmasser) Flomskred (stein/jord + vann) Snøskred Sørpeskred (snø + vann) Isnedfall Rv 48, Hardanger, 2003
Steinskred Utløsning av stein oppstår som et resultat av geologiske prosesser som er med på å bryte ned fjell Utløsning og nedfall skjer vanligvis: o I Perioder med kraftig nedbør eller snøsmelting o Når temperaturen varier rundt frysepunktet (tine og fryseprosesser ) o Når røtter fra vegetasjon gror i bergsprekker (rotsprengning) kombinert med vind! Bergartstype, lagdeling, oppsprekkingsgrad påvirker også stabiliteten til fjellet.
Test! Hvilke faktorer kan i dette tilfelle ha ført til utløsning? Svar: Regn og snøsmelting Is som smelter i sprekkene Bergartstype Lagdeling Skredet begynte med Utløsing av en enkel blokk som blandet seg med Eksisterende ur/morene i skredbanen
Jord og flomskred Jordskred: Et jordskred er masser av stein, grus, sand som er i bevegelse, med varierende innhold av vann. Utløsning av jordskred skjer vanligvis: - I terreng som er brattere enn 25-30 grader, og der det er løsmasser som kan gli ut - Når et lag i løsmassene har fått redusert fasthet(ugunstig lagdeling, poretrykk) Ekstra utsatte områder for jordskred: - Innsynkninger i terrenget der vann samles opp - Skråninger med stort innhold av finere masser Jordskred kan vokse seg store der fastheten på løsmassene er liten og mektigheten er stor store skader på veg om bebyggelse Foto: NGI
Jord og flomskred Flomskred: Et flomskred er flomlignende skred utløst av stor vannføring og erosjon langs eksisterende vannveier Utløsning av flomskred skjer vanligvis: - I sammenheng med at små jordskred løsner langs små bekker og drensløp, og deretter utvikler seg til flomskred - Der terrenget i skredløpet er > 15 grader - Der det er stor massetransport i vassdrag Stort vanninnhold i flomskred høyere hastighet og utløpsdistanse enn jordskredene Stor turbulens og høy hastighet flomskred har stort ødeleggende potensial på veg og bebyggelse
Jord og flomskred Vanlige årsaker til utløsning av jord og flomskred: Skredtypene utløses oftest i perioder med intens regn eller snøsmelting Erfaringer viser at mange jord og flomskred har sin årsak i menneskeskapte inngrep som: - Snauhuggging av skog - Vegbygging som endrer de naturlige drensforholdene(eks skogsbilveger) Foto: NGU
Snøskred Snøskred: en felles betegnelse på snø som av naturlige eller kunstige årsaker har kommet i bevegelse Typer av snøskred - Løssnøskred og flakskred(disse skredtypene kan oppstå både i tørr og våt snø) - Sørpeskred(når snøen er så gjennommettet av vann at den nærmest blir flytende)
Snøskred Løssnøskred: - Får ofte en pæreform - Løsner ofte i heng > 45 grader blir ofte ikke store skred, men store nok til å utgjøre en fare for veg og bebyggelse - Løsner ofte før store nysnømengder rekker å sette seg, eller rett etter et mildværomslag når bindingene mellom krystallene begynner å smelte - Løsner ofte om våren p.g.a kraftig solinnstråling (fjellsider som vender mot sør er ekstra utsatt) Flakskred: - Et sammenhengende snøflak som utløses langs et underliggende svakt lag(rennsnø, rim, sprøhagl) - Utløses i helninger mellom 27 45 grader - Denne skredtypen blir størst(100000m 3 vanlig) - Store flakskred kan få en trykkbølge foran skredet utgjør den største faren for veg og bebyggelse
Snøskred Spørsmål: Hvilke faktorer påvirker snøskredfaren? Nedbør: Avhenger normalt av hvor mye nedbør som har kommet i løpet av de siste 3 5 dager - 30 50 cm på 3 dager skredfare. - 80 120 cm på 3 dager kan gå store hyppige skred - Høy nedbørintensitet Vind - Vind transporterer snø ut i leområdene akkumelering av snø skredfaren øker Temperatur - Omslag til mildere vær etter et snøfall vanninnholdet i snøen øker, og bindingene mellom snøkrystallene smelter skredfaren øker - Omslag til kaldere vær bindingene mellom snøkrystallene fryser skredfaren minker - Stor temperaturforskjell mellom snøoverflate og bakke(>10 grader/m) dannelse av rennsnø(begerkrystaller) skredfaren øker Terrengformasjoner: Formasjoner som samler opp mye snø i terrenget. - Eks skålformer, markerte skar, elvegjel - Større flakskred løsner gjerne i slike terrengformasjoner(se bilde)
Snøskred Skredtypen med størst ulempe for vinterdrift: - Vegen ofte stengt inntil det er forsvarlig å starte opprydningsarbeid ved en skredhendelse lang stengningstid - Vegen blir også stengt p.g.a fare for snøskredskred - Driftspersonell som har ansvar for å rydde ekstra utsatt for å bli tatt av nye skred Foto: geoextreme
Isras og kjøving Isras: Isblokker som faller ned fra skråninger eller skjæringer(størrelse fra noen liter flere kubikk). Iskjøving: Svuller av is som vokser nedover skjæringene Issras skjer vanligvis i mildværsperioder om vinteren eller om våren da isen begynner å smelte Gjerne små nedfall, og vegen blir delvis stengt. Skredtypen skaper likevel store problemer for vinterdriften flere steder i landet. Mannskapet som har ansvar for opprydning er ekstra utsatt for nye nedfall. Foto: NGI
Isras og kjøving Hvilke faktorer fører til isdannelse i skjæringene? - Sigevann som blir presset ut i dagen langs svaberg/fjellskjæringer som der fryser til is(når temp<0 grader) - Får stor isdannelse i områder med jevnt tilsig av grunnvann - Grunnvann i store vannførende sprekker i fjellet som kommer ut i skjæringen stor isdannelse og isskjøving.
Kvikkleireskred Kort fortalt: Langvarig utvasking av salt i marin avsatt leire(f.eks ved gjennomstrømning av grunnvann) redusert styrke øyeblikkelig kollaps når det utsettes for påkjenninger. Kvikkleire har et stort vanninnhold får en flytende oppførsel når den kollapser skredene får en rask utvikling store områder kan bli forvandlet til en skredgrop på kort tid Foto: NVE Foto: Adressa.no
Skredproblem for drift og vedlikehold Fare for trafikanter Fare for vegarbeidere Risiko for materielle skader o På kjøretøy o På vegutstyr Stengte veger Kostbare permanente sikringstiltak E6
Skredproblemet: Hva kan vi gjøre for å løse disse utfordringene? Noen forslag?
Sikring mot skred Ulike metoder Overvåking og varsling Aktiv skredsikring Permanente tiltak
Sikringsfilosofi Sikringstiltakene skal gi en sikker og god vegforbindelse for både trafikanter og driftspersonell for en så liten investering som mulig Løsningene skal være vedlikeholdsvennlige og ikke medføre ny farer for trafikanter Vi skal unngå kostbare og langvarige vegstenginger
Overvåking og varsling Finnes i dag varslingstjenester for snøskred, jord og flomskred og flom(varsom.no) Hvorfor varsle? hjelpemiddel for vurdering når vegen bør stenges/åpnes pga stor skred/flomfare Blir brukt for å varsle om skredfare for anleggsarbeid i skredutsatte områder
Byggherrens beredskapsplan for Naturfare Flere planer lages i år Omlegging til aktsomhetsnivå (trinnvis beredskap) for å drifte veger med hensyn på naturfare Viktig å kombinere regionalt varsel med lokalkunnskap(som finnes i beredskapsplanene) Mål: Bruke varselet og beredskapsplaner til å være forberedt!
Permanente tiltak - Terrengtiltak Fangvoll Ledevoll Kjegler
Permanente tiltak - Terrengtiltak Sedimentasjonsbasseng Bred grøft Terrenggrøfter
Permanente tiltak Tunnel og overbygg Utlegging av veg
Permanente tiltak - Andre typer Fanggjerde Isnett Bolting
Aktiv skredsikring fjell og jord Spettrensk Sleggerensk Spylerensk
Aktiv skredsikring snø Daisybell Wyssen snøskredtårn Gazex
Drift og vedlikehold av sikringstiltak Vedlikehold av sikringstiltak er å sette eksisterende konstruksjoner tilbake til sin opprinnelige tilstand Ofte undervurdert i driftskontraktene, men er viktig for at tiltakene hele tiden skal fungere etter hensikten Dårlig vedlikehold av skredsikring skred kan komme på veg selv om skredløpet er sikret
Takk for meg! Spørsmål?