OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER...

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD...5 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER...6.1 Overordnet risiko- og sårbarhetssituasjonen i Bergens vannforsyning...6. Spesifikke forhold knyttet til de enkelte elementene i vannforsyningssystemet...7 3 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET...13 3.1 Giardia-utbruddet i Bergen høsten 004...13 3. Hovedplan for Vannforsyning...13 3.3 Offentlige utredninger og veiledninger...13 3.4 Forskning og utvikling...13 3.5 Tidligere arbeider og rapporter...14 4 INNLEDNING...16 4.1 Drikkevannsforskriften med tilhørende veileder...16 4. Barrierer i vannforsyningssystemer...17 4.3 Generelt om ROS-analyser...18 5 ORGANISERING AV ARBEIDET... 5.1 Tverrfaglig tilnærming... 5. Avgrensning av arbeidet... 5.3 Bruk av en databaseløsning Dynamisk ROS...3 5.4 Klassifisering av sannsynlighet...6 5.5 Klassifisering av konsekvenser...7 5.6 Bruk av spørrerutiner i databasen for å finne ulike poster...8 5.7 Techneau hazard (fare) database og database for risikoreduserende tiltak...8 6 GENERELT OM VANNBÅRNE SYKDOMMER OG HYGIENISKE BARRIERER30 6.1 Vannbårne sykdomsutbrudd: Hvor i vannforsyningssystemet oppstår de?...30 6. Hygieniske barrierer...34 6..1 Barrierer i vannkilde/nedbørfelt...34 6.. Barrierer i vannbehandlingen...35 6..3 Desinfeksjonsbarrierer...49 7 EN OVERSIKT OVER VANNFORSYNINGSSITUASJONEN I BERGEN...50 7.1 Oversikt over vannverkene...50 7. Samkjøringsmuligheter mellom vannverkene...51 8 GULLFJELLET (ESPELAND) VANNVERK...53 8.1 Nedbørfelt og råvannskilde...53 8.1.1 Råvannsledning/tunnel Svartavatn - rørgate fra inntak Osavatn...55 8.1. Fareanalyse...56 8. Vannbehandling...57 8..1 Beskrivelse av anlegg...57 8.. Fareanalyse Espeland VBA...60 8..3 Årsaker og sannsynligheter for svikt i behandlingsbarriere Espeland VBA60 8..4 Vurdering av UV-desinfeksjonsbarriere - Espeland VBA...61 8..5 Konsekvenser av svikt - Espeland VBA...63 8..6 Systematisering av risikovurderinger og andre kartlagte forhold Espeland VBA...64

3 9 JORDALSVATNET VANNVERK...65 9.1 Nedbørfelt og råvannskilde...66 9. Vannbehandlingsanlegget...69 9..1 Beskrivelse av anlegget...69 9.. Fareanalyse Jordalsvatnet VBA...74 9..3 Årsaker og sannsynligheter for svikt Jordalsvatnet VBA...75 9..4 Kartlegging av desinfeksjonsbarrieren for UV - Jordalsvatnet VBA...78 9..5 Konsekvenser av svikt - Jordalsvatnet VBA...79 9..6 Systematisering av risikovurderinger og andre forhold Jordalsvatnet VBA80 10 SVARTEDIKET VANNVERK...86 10.1 Nedbørfelt og råvannskilde...86 10. Vannbehandling...90 10..1 Beskrivelse av anlegget...90 10.. Fareanalyse Svartediket VBA...93 10..3 Årsaker og sannsynligheter for svikt Svartediket VBA...95 10..4 Konsekvenser av svikt - Svartediket VBA...97 10..5 Systematisering av risikovurderinger og andre forhold Svartediket VBA..98 11 SÆDALEN VANNVERK...105 11.1 Nedbørfelt og råvannskilde...105 11. Vannbehandling...106 11..1 Beskrivelse av anlegget...106 11.. Fareanalyse Sædalen VBA...108 11..3 Årsaker og sannsynligheter for svikt Sædalen VBA...110 11..4 Konsekvenser av svikt - Sædalen VBA...119 11..5 Systematisering av risikovurderinger og andre forhold Sædalen VBA...10 1 KISMUL VANNVERK...13 1.1 Nedbørfelt og råvannskilde...13 1. Vannbehandling...14 1..1 Beskrivelse av anlegget...14 1.. Fareanalyse Kismul VBA...18 1..3 Årsaker til og sannsynligheter for svikt Kismul VBA...130 1..4 Konsekvenser av svikt - Kismul VBA...13 1..5 Risikovurderinger og andre forhold Kismul VBA...134 13 VANNDISTRIBUSJON...139 13.1 Beskrivelse vanntransportsystemet...139 13.1.1 Tilstand på ledningsnettet i Bergen...140 13. Fareanalyse på nettet...141 13..1 Situasjoner/hendelser som forårsaker svikt i hygienisk barriere...14 13.. Prosesser som foregår inne i ledningsnettet...149 13..3 Kritiske og sårbare abonnenter...150 Sårbare abonnenter...15 13..4 Vurdering av langsiktig rehabiliteringsbehov og prioritering av rehabiliteringsprosjekter...153 13..5 Leveringssikkerhetsanalyse for å identifisere ledninger som har størst konsekvenser ved ledningsbrudd...156 13..6 Brannvannsanalyse for å identifisere sårbare punkter på nettet/kritiske ledninger for brannvannkapasitet...158 13..7 Ny hovedvannforsyning 030...159

4 14 ANDRE FORHOLD...160 14.1 Forhold knyttet til strømforsyning (nødstrømskapasitet og spenningskvalitet)...160 14.1.1 Eksisterende og planlagt nødstrømskapsitet...160 14.1. Spenningskvalitet/leveringssikkerhet på strømnettet i Bergen...163 14. Analyse av organisatoriske forhold...164 14.3 Rekruttering av VA-personell...164 14.4 Adkomstsikring...165 14.5 Utvidet bruk av kundemeldinger for å forebygge uønskede hendelser...167 15 ANALYSE OG RESULTATER...168 15.1 Sammenstilling av uønskede hendelser i vannforsyningen i Bergen...168 15. Oversikt over registrerte uønskede hendelser i vannforsyningen i Bergen...170 16 REFERANSER...197 VEDLEGG...00 Vedlegg 1: Dynamisk ROS database beskrivelse, kodebeskrivelse...01 Vedlegg : Varighetskurver turbiditet for Sædalen vannverk for mai 006 - april 007 og januar 007...04 Vedlegg 3: Utfyllende notat UV-anlegg...14

5 1 FORORD Denne rapporten dokumenterer arbeidet med en Risiko- Og Sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av Bergen kommunes vannforsyningssystem. Arbeidsmetoden som er benyttet er befaringer i felt og diskusjoner/samtaler med sentrale fagansvarlige og driftspersonell. Arbeidet med fare-analysen av vannverk har i hovedsak vært basert på tilgjengelige og innhentede data fra Bergen kommune og Bergen Vann KF, samt på: 1) informasjonsinnhenting fra befaring i nedbørfelt, ) befaring i vannbehandlingsanlegg, og 3) grundige diskusjoner med driftspersonell vedrørende de ulike prosesser i vannbehandlingsanleggene. Representanter fra Bergen kommune har vært med på alle befaringer og har i tillegg informert om status og mulige/planlagte tiltak. Følgende befaringer er foretatt: Vannverk (nedbørfelt, kilde og vannbehandlingsanlegg) Espeland Vannverk (Gullfjellet) Jordalsvatnet vannverk Nye Svartediket vannverk (med utgangspunkt i situasjonen etter igangsettelse av nytt vannverk, sommer 007) Kismul vannverk Sædalen vannverk Transportsystem/andre elementer Tunnel system/basseng i fjell (Ulriken/Landås og Glasskardåsen) Store vannpumpestasjoner (Stamskaret) Driftskontrollsentral Grøneviksøren Ventiler (lufteventiler, brannventiler) Ledningsbrudd ROS- analyse er en kontinuerlig prosess og foreliggende rapport legger derfor opp til at Bergen kommune selv kan modifisere og oppgradere grunnlagsdata og analyser.

6 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER.1 Overordnet risiko- og sårbarhetssituasjonen i Bergens vannforsyning Den gjennomførte ROS-analysen viser at den storstilte utbyggingen av samkjøringsmulighetene i vannforsyningsnettet i betydelig grad har redusert konsekvensene av uønskede hendelser som kan inntreffe i vannforsyningen i Bergen. Med visse forbehold kan man etter juni 007 koble enkeltvannverk ut og inn av den totale forsyningen etter behov. Dette innebærer at en ved uønskede eller planlagte hendelser/tiltak på de enkelte vannverk har minst -3 måneder på seg til å utbedre forholdet. En har også mulighet for å stenge av anlegg for å utføre omfattende vedlikeholdsarbeid. Bruk av samkjøringsmuligheten som et konsekvens- og risikoreduserende tiltak forutsetter selvsagt eksistensen av gode kontrollsystemer og god styrbarhet/alarmer som fungerer når en uønsket hendelse inntreffer. Det er liten tvil om at samkjøringsmulighetene stiller Bergen kommune i en ganske unik situasjon i forhold til de fleste andre vannverk i Norge hva gjelder robusthet og mulige risikoreduserende tiltak. ROS-analysen ville utvilsomt ha gitt andre resultater dersom samkjøringsmulighetene ikke hadde vært bygget inn i vannforsyningssystemet. Kommunen har også iverksatt andre tiltak, bl.a. som en følge av Giardia-hendelsen, som ytterligere har bidratt til å øke sikkerheten i vannforsyningen. Det vurderes også som et positivt element i en risko- og sårbarhetssammenheng at Bergen bevisst har satset på samme type vannbehandlingsprosess ved Jordalen, Nye Svartediket, Kismul og Sædalen (koagulering, filtrering og UV-desinfeksjon). Dette innebærer fordeler i forhold til drift, kompetanse, erfaringsutveksling, reservedeler, osv. Den foreliggende ROS-analysen, som er en relativt grovmasket analyse, gir et overordnet bilde av risiko- og sårbarhetssituasjonen for drikkevannsvannforsyningen i Bergen kommune fra kilde til tappekran. Analysen identifiserer og diskuterer en rekke mulige uønskede hendelser og preventive og/eller avbøtende tiltak som kan iverksettes for å redusere sannsynligheten for at slike hendelser skal inntreffe og/eller redusere konsekvensene av slike uønskede hendelser. ROS-analysen er basert på de klassifiseringsnivåer for sannsynlighet og konsekvens som Mattilsynets Risikoveileder av 006 legger opp til, med illustrasjon av risikonivå med grønn, gul eller rød fargekode (Mattilsynet 006). Denne klassifiseringen tar blant annet utgangspunkt i 4 ulike nivåer for sannsynlighet basert på forventede frekvenser/gjentaksintervaller for uønskede hendelser, og på 4 ulike nivåer for forventede konsekvenser av de uønskede hendelser. Analysen er ikke utarbeidet for å vurdere risikonivået i Bergen i forhold til andre kommuner, men primært for å bidra til å identifisere og diskutere: 1) mulige uønskede hendelser/trusler mot vannforsyningssystemet, og ) preventive og avbøtende tiltak som kan redusere sannsynligheten for og/eller konsekvensene av slike uønskede hendelser. Det er opp til kommunen selv å fastlegge hvilket risko- og ambisjonsnivå man vil legge seg på.

7 I ROS-analysen lanseres et nytt og nyttig verktøy for vurdering av de innebygde vannbehandlings- og desinfeksjonsbarrierer. Vurderingen er basert på bruk av varighetskurver for utløpsturbiditet og UV-dose fra enkeltfiltre/aggregater, der man tar utgangspunkt i de indikatorverdier, henholdsvis 0. NTU og 40 mj/cm som er angitt i Mattilsynets Veileder til Drikkevannsforskriften. Foruten en direkte angivelse av sannsynlighet for svikt i barrierene og andel av levert vannmengde som ikke oppfyller barrierekravene, er slike varighetskurver et nyttig verktøy for identifikasjon av enkeltfiltre og enkeltaggregater som tidvis ikke oppfyller barrierekravene og som derved bør undersøkes nærmere med hensyn til status og forbedringstiltak. Vi antar at også for Mattilsynets tilsyns- og kontrollfunksjon vil slike varighetskurver representere et nytt og nyttig verktøy. Dette vil bli fulgt opp mot Mattilsynet med tanke på neste revisjon av Drikkevannsforskriftens veileder. Selv om vannforsyningen i Bergen i dag fremstår som robust, finnes det likevel systemkomponenter og anleggsdeler hvor man bør vurdere tiltak for ytterligere å forbedre sikkerheten i vannforsyningen, og den foreliggende ROS-rapporten identifiserer og spesifiserer en rekke slike forhold. For å systematisere resultatene fra ROS-analysen og skape et godt grunnlag for videre bruk i kommunens egen regi, er ROS-analysene lagret og systematisert i en egen database. En ROSanalyse er en kontinuerlig prosess og foreliggende rapport legger derfor opp til at Bergen kommune (VA-etat og Bergen Vann KF) etter at dette prosjektet er avsluttet, selv kan modifisere og oppdatere/oppgradere grunnlagsdata og analyser (f.eks. korrigere og supplere basen med nye uønskede hendelser, foreta nye vurderinger og identifisere nye aktuelle tiltak). På denne måten skapes et dynamisk og oppdatert/ajourført ROS-analyseverktøy. En detaljert oversikt over alle uønskede hendelser som er identifisert/registrert er også vist på tabellform i Tabell 14.1. Bergen kommune bes om å gå igjennom de ulike risikoreduserende tiltak og eventuelt supplere med nye tiltak som ikke er vurdert i denne analysen. ROS-analysen er et verktøy som danner basis for kommunens egen tiltaksvurdering og prioritering. Foreliggende ROS-analyse er i første rekke en tilbakemelding til kommune/va-etat om hvilke tiltak som er aktuelle for ytterligere å forbedre sikkerheten i vannforsyningen i Bergen. Den foreliggende ROS-analysen bør i utgangspunktet ikke anvendes for kommunevise sammenligninger/rangeringer av risko- og sårbarhetsnivå. Den er, som nevnt over, primært å betrakte som et grunnlag og et verktøy for ytterligere risiko- og sårbarhetsreduserende tiltak og forbedringer i Bergen. På bakgrunn av det overordnede risiko- opg sårbarhetsbildet som er presentert over, skal man i det følgende kommentere en del spesifikke forhold knyttet til vannforsyningselementene nedbørfelt/- kilde, vannbehandlingsanlegg og vanndistribusjon.. Spesifikke forhold knyttet til de enkelte elementene i vannforsyningssystemet Nedbørfelt/kilde Analysene viser at det for alle vannverkene kan oppstå ulike uønskede hendelser i nedbørfelt og vannkilde, som kan medføre svikt i kildebarriere/og/eller uheldige vannkvalitetsendringer. Hvilke

8 konkrete uønskede hendelser som kan oppstå og omfanget av disse, varierer fra vannverk til vannverk. Felles for alle vannverkene er viktigheten av å ha god oversikt og kontroll på potensielle forurensningskilder og eventuell forurensing av nedbørfelt/vannkilde. For alle vannverkene er det derfor behov for klausulering og begrensninger på den allmenne ferdsel 1. Alle vannverkene i Bergen har i dag klausuleringsbestemmelser som legger begrensinger i rettighetene til grunneiere og rettighetshavere. Lokale forskrifter for å regulere allmenn ferdsel må etableres av Mattilsynet. Selv om Bergen kommune i stor grad har bygget inn hygieniske barrierer i vannbehandling og desinfeksjon (ytterligere forbedringer er under utførelse/planlegging) i alle sine vannbehandlingsanlegg, vil det være ønskelig at råvannskvaliteten er så god som mulig siden alle behandlings- og desinfeksjonsbarrierer kan og vil svikte til tider. Arbeidet i ROS-prosjektet med å kvantifisere og sannsynlighetsvurdere barrieresvikt (ved bruk av bl.a. varighetskurver) i vannbehandling og desinfeksjon, demonstrerer med stor tydelighet at den hygieniske barriereeffekten i vannbehandlingsanlegget ikke er 100 % hele tiden. Tiltak for å redusere sannsynligheten for, og varigheten av, eventuelle uønskede hendelser i nedbørfeltet/kilden er derfor viktig. Viktigheten av begrensning og kontroll med eventuell forurensende virksomhet i nedbørfelt/kilde var også blant hovedkonklusjonene til det eksterne Giardia-utvalget (Eikebrokk et. al, 006), der det også ble advart mot at den positive effekten av forbedret vannbehandling ikke måtte brukes som argument for å tillate forurensende aktiviteter, bygninger og installasjoner i nedbørfeltet. De enkelthendelser i nedbørfelt/kilde som har høyest risiko, er mikrobiell forurensing for Gullfjellet/Espeland og Jordalsvatnet. Årvisst måles det høye verdier av mikrobiell forurensing i Svartavatn/Espeland VBA. Dette kan være kritisk dersom en samtidig har svikt i desinfeksjonsbarrieren. Vurderingen av risikoen som høy må ses i sammenheng med vannbehandlingsprosessen ved Espeland (ingen koagulering) og i lys av periodene med barrieresvikt i UV-anlegget som ble identifisert i analyseperioden. Gullfjellet har også en viktig rolle i forsyningen til hele Bergen. Mulige tiltak foruten utvidet klausulering/etablering av lokal forskrift vil være utvidet vannbehandling og/eller forbedring av barrierestabiliteten (oppetiden) for UV-anlegget. For Jordalsvatnet VBA er det særlig brudd/lekkasje på offentlige/private ledningsanlegg eller overløp fra pumpestasjon i forbindelse med strømstans, etc. som har høy risiko. Risikoen her er særlig knyttet til tapet av omdømme som en slik hendelse vil medføre. Konsekvensene ved et eventuelt utslipp vil være størst dersom utslippet skjer under sirkulasjonsperiodene. Vannmangel/tørke kan forekomme, selv i Bergen. Mulighetene for samkjøring mellom vannverkene har redusert sårbarheten for hvert enkelt vannverk i betydelig grad. En del tiltak er allerede satt i verk (ny dam Gullfjellet, rehabilitering ledningsnett for å redusere lekkasjer, etc.). Forhold knyttet til vannmangel i Bergen vil kunne påvirkes negativt av eventuelle fremtidige klimaendringer som kan medføre reduserte snømagasiner i høyere områder av nedbørfeltene. Eksempelvis kan våren bli en mer kritisk periode på grunn av redusert tilrenning av smeltevann. 1 Utvidede klausuleringsbestemmelser vedtatt for Svartediket og Sædalen sommeren 007. Utvidet klausulering under utarbeidelse for Jordalen, Kismul og Gullfjellet.

9 Vannbehandling Nedbørfelt og vannkildene i Bergen representerer i deler av året ikke en hygienisk barriere. Følgelig er det svært viktig at barrierene som er etablert i vannbehandlings- (koagulering/ filtrering) og i desinfeksjonstrinnene (UV/klor) er effektive og stabile. Bergen kommune har valgt koagulering/filtrering og/eller UV for parasittfjerning, m.m. ved alle sine vannbehandlingsanlegg. Parasitter som Giardia og ryptosporidium representerer generelt en betydelig risiko for drikkevannforsyning og representerer et svært aktuelt og følelseladet risikoelement, særlig i Bergen. Dette tilser at fjerning av patogene mikroorganismer (inklusive parasitter) og inaktivering av slike ved desinfeksjon er svært viktig. I prosjektet har vi utviklet bruken av varighetskurver for å vurdere sannsynlighet for - og kvantifisere - svikt i så vel vannbehandlings- (koagulering/filtrering) som desinfeksjonsbarrierer. Slike analyser er tidligere ikke foretatt i Norge. Analysene er basert på de indikatorverdiene for behandlings- og desinfeksjonsbarrierer som er angitt i Drikkevannsforskriftens Veileder. Det er laget varighetskurver for følgende barriereindikatorer (Kfr Veilederen til Drikkevannsforskriften): - Turbiditet fra enkeltfiltere og samlestokk (tidsandel (%) med svikt i turbiditetsindikatoren, dvs turbiditet > 0. NTU) - UV-dose fra enkeltaggregater (tidsandel (%) eller andel av levert vannmengde (%) med svikt i krav til UV-dose, dvs UV-dose < 40 mj/cm ). De konkrete analyseeksemplene viser at svikt kan forekomme i såvel behandlings- som desinfeksjonsbarrierene. Vi anbefaler at tilsvarende regneøvelser gjøres for alle aktuelle vannverk og for begge parametere (turbiditet og UV-dose). For vannverk hvor klorering inngår i vannbehandlingen (Espeland), bør en også etablere varighetskurver for rest-klor i henhold til indikatorkravene i Drikkevannsforskriftens veileder. Informasjonen fra slike varighetskurver vil kunne være et nyttig hjelpemiddel for både VAetaten, Bergen Vann KF og Mattilsynet i arbeidet med å sikre trygt drikkevann i Bergen. Resultatene vil videre kunne benyttes blant annet i forbindelse med prosessbenchmarking internt i kommunen. ROS-analysen viser at det periodevis kan oppstå svikt i behandlingsbarrieren (dvs. turbiditet > 0. NTU ut fra filterenheter) bl.a. på grunn av ukjent/dårlig filtertilstand for flere av vannverkene. Slamakkumulering i filtrene over tid kan medføre driftsproblemer i form av dannelse av slamklumper (mudballs), økt trykktap, redusert filtersykluslengde og raskere gjennombrudd av så vel turbiditet som patogener og andre substanser. Særlig Jordalsvatnet og Kismul peker seg ut. Her har en også observert dannelse av mudballs og filtermassene er blitt skiftet ut ved et av anleggene som en følge av dette. Økt turbiditet kan i tillegg påvirke desinfeksjonsbarrieren negativt via Bergen kommune har allerede i samarbeid med leverandøren av driftsovervåkningsystemet for vannbehandlingsanleggene startet arbeidet med å kunne generere varighetskurver direkte i driftsovervåkningsystemet.

10 uheldige skyggeeffekter i redusert UV-dose. Ulike tiltak for kartlegging av filtertilstand er foreslått og bør gjennomføres. I risikoanalysen pekes det særlig på UV-desinfeksjonstrinnet ved Espeland VBA. I analyseperioden som varte i ett år, viste resultatene lengre perioder med sviktende hygienisk barriereeffekt i UV-anlegget, noe som i langt mindre grad var tilfellet for anlegget ved Jordalsvatnet VBA. For Espeland er det spesielt viktig å ha en stabil og god desinfeksjonsbarriere, siden dette anlegget ikke har noe koaguleringstrinn og følgelig ingen effektiv fjerning av mikroorganismer (ingen effektiv behandlingsbarriere). I tillegg er råvannskvaliteten tidvis dårlig. Det anbefales derfor at Bergen kommune nøye følger opp anlegget på Espeland og sjekker hvorvidt tendensen til sviktende desinfeksjonsbarriere vedvarer, eller om dette skyldtes en ekstraordinær situasjon der UV-anlegget av kapasitetsmessige grunner ikke kunne stenges ved svikt i UV-dosen fordi Nye Svartediket VBA ennå ikke var satt i produksjon (før juni 007). Alle vannbehandlingsanleggene i Bergen vil i løpet av 008 inneha UV-desinfeksjon. Kvaliteten på strømforsyningen (dvs omfang av spenningsdip, kortvarige og langvarige avbrudd i strømforsyningen) er viktig for å sikre stabiliteten på denne type desinfeksjonbarriere. Kartlegging og dokumentasjon av spenningskvalitet inn til hvert enkelt anlegg og iversetting av tiltak for å redusere avbrudd/nedetid vil derfor være nyttig for å sikre driftsstabiliteten på UVanlegg. Samtlige vannbehandlingsanlegg i Bergen produserer mot et rentvannsbasseng, dvs at strømutfall vil være mindre kritisk for vannleveranse, men kan være uheldig i forhold til varighet lamper, mange utløste alarmer etc. Driftoptimalisering av vannbehandlingsanlegg utgjør et viktig element i en prosess for å sikre vannforsyningen, siden optimalisering har som mål å sikre effektivitet og stabilitet i både behandlings- og desinfeksjonsbarrierene. Følgelig er driftsoptimalisering en viktig aktivitet for å redusere risiko og sårbarhet (dvs. i ROS-analysen), og ikke bare en aktivitet med formål å redusere ressursforbruk (kjemikalier og energi), slamproduksjon og driftskostnader. I løpet av ROS-prosjektet har en derfor også diskutert behovet for en gjennomgang av de enkelte vannbehandlingsanlegg med tanke på driftsoptimalisering. Feil på styring/overvåking (brann i tavler, etc.) kan forekomme ved alle vannverkene. Ved en eventuell omfattende brann i et vannbehandlingsanlegg, vil ikke vannverket være funksjonsdyktig på lang tid. Mulighetene Bergen kommune har for samkjøring mellom de enkelte vannverk, har i betydelig grad redusert konsekvensene av slike hendelser, siden forsyningen fra et vannverk kan erstattes med forsyning fra et annet vannverk. Bergen kommune har lagt seg på et høyt nivå når det gjelder kapasitet for nødstrømsanlegg for de enkelte vannbehandlingsanlegg. Målet er at en skal kunne ha normal produksjon fra vannbehandlingsanleggene også under perioder med strømutfall, dvs. med strømforsyning fra nødstrømsaggregatene.

11 Vanndistribusjon Bergen kommune/bergen Vann KF har selv via de etablerte rutinene for drift (IK Mat) allerede identifisert en rekke kritiske punkter/hendelser. Rutinene virker solide og dekker de fleste driftssituasjoner. Det er identifisert en del hendelser som kan oppstå på nettet, og som kan medføre forringelse av vannkvaliteten på nettet og/eller svikt i vannleveransen (helt eller delvis bortfall av vann). Forurenset vann fra områder over rentvannsbassenger/høydebasseng i fjell kan lekke inn i bassengene (for eksempel fra private/offentlige avløpsanlegg eller fra oljetanker, etc.). De aktuelle tunnelene i Bergen har blitt kontrollert av geologer som har vurdert sannsynligheten for at forurenset vann skal trenge i rentvannstunnelen til å være liten. For ytterligere å forbedre sikkerheten har Bergen kommune etablert tilsvarende rutiner for tilstandskontroll av ledningsanlegg som en også utfører i nedbørfeltene til vannkildene (f.eks. tetthetsprøving av avløpsanlegg hvert 5. år). Selv om en slik hendelse for Bergens vedkommende representerer et forhold med høy konsekvens og liten sannsynlighet, er det kjent at innlekking av fremmedvann til rentvannsbassenger/tunneler forekommer (f.eks. i Trondheim). Arbeid på trykkløst nett (reparasjon, rehabilitering og nyanlegg) er betydelig fokusert i kommunens IK-Mat rutiner. I forbindelse med arbeid på nettet kan det lekke inn forurenset vann (avløp, overvann, etc.) via åpen ledning, korrosjonshull, utette skjøter eller ventiler. En må her arbeide videre med å redusere sannsynligheten for at slike hendelser kan oppstå (redusere antall hendelser med trykkløst nett, økt andel reparasjoner med trykksatt nett, etc.) og redusere konsekvensene av eventuelle hendelser (fjerne lekkasjer, rehabilitere, skifte ut brannventiler, fornye ventiler som står under vann/områder med forurensing, etc.). Analysene peker på at uheldige vannkvalitetsendringer (også hygieniske) kan oppstå som følge av utilsiktet tilbakestrømning fra bygninger/installasjoner med egne vannforsyningssystemer. Når trykket på slike interne vannledningssystemer overstiger trykket på offentlig nett, vil vann strømme ut på det kommunale nettet. I Bergen er det om lag 150 kritiske abonnenter som har tilbakeslagssikring. Slike hendelser kan være vanskelig å oppdage dersom/når de oppstår. Konsekvensene vil være avhengig av type forurensning. Tilbakestrømning på nettet fra private installasjoner kan også være tilsiktede hendelser (sabotasje), men slike forhold er det ikke fokusert på i denne analysen. Svikt i vannleveransen pga brudd i store hovedledninger hender fra tid til annen og noen ledninger er mer kritiske enn andre ved slike hendelser. ROS-analysen peker på ledningsanleggene som forsyner Åsane og Fyllingsdalen. I disse områdene er det ikke er etablert et fullstendig to-sidig forsyning/ringsystem. Det er behov for å utføre systematiske analyser av leveringssikkerheten på nettet hvor en i ettertid følger opp med tiltak slik som forsterkning av nettet/bygging av ringledninger, og økt kontroll/fokus på nettets strukturelle tilstand.

Hovedplan Vann for 005-015 legger opp til at 1 % av ledningsnettet rehabiliteres årlig. Politikerne har bedt administrasjonen vurdere konsekvensene av en økning til %. Det er ikke angitt hvor stor del av fornyelsen som er bundet til de store samferdselsprosjektene i Bergen. Dette bør synliggjøres for å vurdere fornyelsesnivået basert på ledningsnettet tilstand. SINTEF har ikke foretatt detaljerte analyser av det langsiktige rehabiliteringsbehov for vannledningsnettet i Bergen, men fornyelsesnivået synes fornuftig sammenlignet med mange andre norske kommuner. For detaljert analyse av hvilke prosjekter som skal prioriteres, anbefales det å utføre en systematisk analyse for å prioritere/rangere hvilke prosjekter som skal utføres. 1

13 3 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3.1 Giardia-utbruddet i Bergen høsten 004 Giardiautbruddet i 004 har satt et sterkt fokus på vannforsyningen i Bergen. Rapporten fra det eksterne utvalget ble lagt frem i mai 006, og saken var til politisk behandling høsten 006. Det eksterne utvalget som evaluerte Giardia-hendelsen høsten 004, hadde bl.a. følgende anbefaling knyttet til risiko og sårbarhetsarbeidet i kommunen: Utvalget anbefaler at Bergen kommune viderefører sitt arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) basert på elementer fra WHOs Water Safety Plans og bruk av HAP (Hazard Analysis and ritical ontrol Points). Det bør herunder legges vekt på en helhetlig risikohåndtering av alle elementer i vannforsyningssystemet, fra kilde til tappekran. 3. Hovedplan for Vannforsyning Bergen kommune vedtok høsten 006 ny Hovedplan for vannforsyning 005 015. Hovedplanen gir klare signaler om ytterligere satsing på økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen, både for nedbørfelt, vannbehandling og transportsystem. Tidligere hovedplaner har fokusert mye på utbygging av nye vannbehandlingsanlegg for å bedre vannkvaliteten og muligheter for samkjøring av anleggene for å øke leveringssikkerheten. 3.3 Offentlige utredninger og veiledninger Forskrift om drikkevannforsyning m.m. (Drikkevannsforskriften) stiller krav om blant annet hygieniske barrierer og ROS-analyser. Dette er beskrevet i kapittel 4.1. Fra nasjonalt hold har en i NOU 006:6 vurdert vannforsyningen som en sentral del av samfunnets sikkerhet og beredskap, og sikring av vannforsyningen ønskes høyt prioritert. Mattilsynet har nylig utgitt en veileder for Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen veiledning. 3.4 Forskning og utvikling For tiden pågår det også et stort EU-prosjekt innen drikkevann: Techneau (www.techneau.org) med norsk deltakelse og hvor en blant annet fokuserer på nye teknologier og metoder for sikker vannforsyning. SINTEF leder et arbeidsområde som går på drift og driftsoptimalisering av eksisterende vannbehandlings- og distribusjonsanlegg. Prosjektet ledes av KIWA i Nederland og et 30-talls forskningsmiljøer fra store deler av Europa deltar. SINTEF deltar i flere arbeidspakker, bl.a innen risiko og sårbarhetsanalyse og drift av vannforsyningssystemer. I prosjektet legges det

14 vekt på en helhetlig risikohåndtering hvor en ser på hele vannforsyningssystemet under ett. Bergen kommune er med som case i ulike deler av Techneau prosjektet. ROS-analysen av vannforsyningssystemet i Bergen inngår bl.a som et case i risikodelen av Techneau. 3.5 Tidligere arbeider og rapporter I det følgende gis en kort oversikt over en del nyttige ROS-analyser som danner bakteppe og til en hvis grad også mer detaljerte analyser relevant for vannforsyningen i Bergen kommune. FylkesROS Hordaland Fylkesmannen i Hordaland har utarbeidet FylkesROS (Fylkesmannen i Hordaland, 006). Rapporten er blitt oppdatert senest 006. FylkesROS Hordaland har vært et samarbeidsprosjekt der over 60 personer frå ulike offentlige og private etater har medvirket. Prosjektet dekket følgende hovedtema hvor flere er relevant for vannforsyning: - Svikt i energiforsyning - Fiskeoppdrett, dyresykdommer og landbruk - Epidemier og helseberedskap - Naturulykker - Masseskade og transportulykker - Akutt forurensing Langvarig strømbrudd (flere dagers varighet) i sentrale strøk (Bergen) må en regne med oppstår 1 gang pr 0-50 år. FylkesROS har fokus på strømbrudd med varighet inntil 4 timer. Slike hendelser må en regne med skjer årlig (sannsynlig). I disse periodene må vannverket kunne levere vann fra alle vannverk. Lengre strømavbrudd som dekker større områder må en regne med opptrer en gang hvert 0-50 år i tettbygde strøk (Bergen kommune må regnes som dette). Et av tiltakene som foreslås i FylkesROS er: Vassverkseigar, som i dei fleste tilfelle i Hordaland er kommunen, må i større grad bu seg på lengre straumbrot og utarbeide planer for vassrasjonering, utkjøyring av vatn og liknande. Langvarige straumbrot aukar dessutan behovet for straumaggregat, så vassverkseigar må vurdera innkjøp av aggregat der dette ikkje allereie er på plass. ROS- analyse i kommuneplanens arealdel for Bergen kommune. owi As og Opus Bergen AS gjennomførte en ROS-analyse for kommuneplanens arealdel i Bergen kommune. (owi AS og Opus Bergen AS, 006). Rapporten ser på risiko i forhold til arealbruk og geografi i kommunen og dekker utbygging i et vidt perspektiv. Behovet for spesielle tiltak i kommuneplanens arealdel er vurdert ut i fra ROS analysen. I arbeidet har en sett på hendelser knyttet til naturrisiko (flom, ras etc.), virksomhetsrisiko (transport av farlig gods inn i nedbørfeltet, utslipp fra industri etc.), beredskapstiltak (brann etc), sårbare objekt (f. eks byggeforbud i nedbørfeltet til drikkevannskilder) og infrastruktur (trafikkutbygging). Som en del

15 av prosjektet er det utarbeidet en sjekkliste for risiko og sårbarhet i forbindelse med plan og byggesaker i Bergen kommune. Risiko- og sårbarhetsanalyse for vannforsyningen fra Svartediket. Rapporten er utarbeidet av VA-etaten i samarbeid med Bergen Vann KF. (Bergen kommune, 005). Analysen som vi har fått tilgang til er ikke ferdigstilt, men inneholder en analyse av en del utvalgte uønskede hendelser: - Forurensing i nedbørfeltet - Svikt i vannbehandlingen - Strømsvikt - Svikt i Svartedikets leveranse - Akutt forurensing - Dambrudd - Bemanningssvikt - Andre risikosituasjoner Analysen viser ikke til behov for anleggstekniske tiltak for Svartediket VBA. Som vedlikeholdstiltak er behovet for eget reservedelslager nevnt. Under driftstiltak er det pekt på behovet for å ha jevnlige beredskapsøvelser. Risikoanalyse og beredskapstiltak for Nye Svartediket vannbehandlingsanlegg. Rådgivende konsulent for Nye Svartediket vannbehandlingsanlegg har laget en detaljert ROSanalyse av anlegget (Asplan Viak AS, 006). Analysen dekker hendelser fra kilden, inntaksarrangement og selve vannbehandlingsanlegget. Det er en detaljert analyse med fokus på tekniske detaljer i anleggsutformingen. For de enkelte uønskede hendelser er tidligere vedtatte risikoreduserende tiltak listet opp i tillegg til nye foreslåtte tiltak. ROS analysen i dette prosjektet er komplementær i forhold til analysen utført av Asplan Viak.

16 4 INNLEDNING 4.1 Drikkevannsforskriften med tilhørende veileder Forskrift om drikkevannforsyning m.m. (Drikkevannsforskriften) stiller krav om blant annet hygieniske barrierer og ROS-analyser, og sier følgende om dette: I Drikkevannsforskriften 3 defineres begrepet Hygienisk Barriere: Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv, og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko. 14 Vannkilde og vannbehandling. Videre sier Drikkevannsforskriften i 14 følgende om Vannkilde og vannbehandling: Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden(e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. Vannbehandlingsprosessene skal være tilpasset den aktuelle råvannskvalitet, forholdene i tilsigsområdet, materialene i og utformingen av transportsystemet. For å sikre hygienisk betryggende drikkevann, skal eier av godkjenningspliktig vannverk gjennom valg av vannkilde(r), beskyttelse av denne (disse) og etablering av vannbehandling sørge for at det til sammen finnes minimum hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. En av disse skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Veilederen (Mattilsynet 005) sier i 11 følgende om Leveringssikkerhet og beredskap: Også forskrift av 3. juli 001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap gjelder ifølge dens 1 for vannverk. I følge nevnte forskrift skal virksomhet, herunder vannverk, gjennom å vurdere risiko og sårbarhet skaffe oversikt over hendelser som kan føre til ekstraordinære belastninger for virksomheten. Vurderingen av risiko og sårbarhet skal ta utgangspunkt i og tilpasses virksomhetens art og omfang. Risiko og sårbarhet skal alltid omfatte selve virksomheten, virksomhetens ansvarsområde og lokale forhold som innvirker på virksomhetens sårbarhet. Et eksempel på slike lokale forhold kan være mulig forurensning av vannforsyningssystem. Avdekket risiko og sårbarhet reduseres gjennom forebyggende og skadebegrensende tiltak. I Henhold til forskriftens 7 skal virksomheten sørge for at personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen, være øvet og ha nødvendig beskyttelsesutstyr og kompetanse. Veilederens 14 sier følgende om Vannkilde og vannbehandling: Når vannkilden inneholder bakterier som indikerer mulig fekal forurensning, er det en indikasjon på at den hygieniske barrieren kan være utilstrekkelig. Hvorvidt den er det, må vurderes i forhold til aktiviteten i tilsigsområdet og vannkilden, vannverkets størrelse, type abonnenter, hyppighet av forekomst av tarmbakterier og hvilke tarmbakterier det er tale om. Dersom nedbørfelt og vannkilde skal betraktes som én hygienisk barriere for et større vannverk, bør det for eksempel ikke påvises E.coli eller et kontinuerlig innhold av termostabile koliforme bakterier i råvannet. Dersom ikke en konkret vurdering av risiko for det enkelte vannverk tilsier noe annet, vil vi inntil videre anbefale overfor godkjennings- og tilsynsmyndigheter at nedbørfelt og vannkilde kan anses å ha akseptabel hygienisk barriere mhp fekal forurensning dersom man i råvannet bare har sporadiske funn av parasitter av typen Giardia eller ryptosporidium i antall på 1 eller mindre pr. 10 liter. Likeledes kan sporadiske funn av termotolerante koliforme bakterier i et antall på 3 pr. 100 ml aksepteres. Et slikt funn bør resultere i at det umiddelbart tas ny prøve. Hva man skal legge i sporadisk og kort varighet, vil være avhengig av hvilken risiko som kan aksepteres, og derfor vil overskridelsenes hyppighet og størrelse måtte vurderes i forhold til vannforsyningens størrelse, jo større vannverk, jo mindre overskridelse kan aksepteres.

17 14 krever at vannbehandlingsprosessene skal være tilpasset forurensningsfaren og råvannskvaliteten. 14 tredje ledd presiserer videre at godkjenningspliktige vannforsyningssystem skal ha to hygieniske barrierer. Dersom det ikke er mulig å etablere tilfredsstillende hygienisk barrierevirkning i tilsigsområde/vannkilde, må dette kompenseres for ved å bygge inn minimum to hygieniske barrierer i vannbehandlingen. Den enkelte vannbehandlingsmetode bør inaktivere bakterier og virus med minimum 99.9 % (3-log) og eventuelle parasitter med 99 % (-log) for å bli betraktet som en hygienisk barriere. Dersom man ønsker å benytte kjemiske eller fysiske indikatorer på at anlegget fungerer som en hygienisk barriere, kan følgende parametere i tabell, med tilhørende indikatorverdi, anvendes som driftsparametere. Det foreligger klare signaler om at den neste revisjon av EUs Drikkevanndirektiv vil kreve implementering av Water Safety Plans (WSP). Dette vil sannsynligvis skje i perioden 008-010. Se nærmere omtale av WSP i kapittel 4.3. 4. Barrierer i vannforsyningssystemer Drikkevannsforskriften av 001 krever altså at det skal være minst hygieniske barrierer i vannforsyningen. Dette gjelder i utgangspunktet også for parasitter som ryptosporidium og Giardia. De hygieniske barrierene kan ligge i kilden, i vannbehandlingsprosessen eller i desinfeksjonstrinnet. For at en prosess skal kunne betraktes som barriere mot rypto eller Giardia kreves det at den gir minst log (99 %) fjerning eller inaktivering av den aktuelle parasitten. Figur 4.1 illustrerer ulike barrierer i et vannforsyningssystem fra kilde til tappekran. Figur 4-1 Ulike barrierer i vannforsyningssystemer - fra kilde til tappekran (SA Water - Drinking water quality report 004-005).

18 Bergen har i stor grad basert sin vannbehandling på koagulering og filtrering. Slik vannbehandling vurderes generelt å utgjøre en barriere, herunder at den gir minst log-fjerning (99 %) av rypto og Giardia. Barriereeffekten kan derved dokumenteres ved direkte måling av logreduksjoner, eller man kan anvende indikatorverdiene i tabell 4- for vurdering av oppnådd barriere-effekt. Tabell 4-1 angir utdrag av de generelle krav til fysisk/kjemiske parametere i drikkevannsforskriften som anses mest relevante for koagulerings- og filtreringsanlegg, mens tabell 4- (tilsvarer overnevnte tabell i forskrift/veiledning) angir indikatorverdier fra drikkevannsforskriftens veileder for at koagulering-filtrering skal kunne anses å utgjøre en hygienisk barriere. Tabell 4-1 Utdrag av Drikkevannsforskriftens generelle krav til noen sentrale vannkvalitetsparametere som anses spesielt relevante for Bergen. Parameter Grenseverdi Kommentar Farge (mg Pt/L) 0 Turbiditet (FNU) 1 Ut fra behandlingsanlegg 4 Hos abonnent Aluminium (mg Al/L) 0, Jern (mg Fe/L) 0, ph 6,5 9,5 Vannet skal ikke være korrosivt TO (mg /L) 5.0 Tabell 4- Indikatorverdier for hygienisk barriereeffekt for vannbehandling med koagulering og filtrering (Identisk med tabell i Drikkevannsforskriftens veileder). Parameter Verdi Kommentar Farge (mg Pt/L) < 10 Bør normalt være < 5 Turbiditet (FNU) < 0, Utløp fra hvert enkelt filter TO (mg /L) < 3.0 Aluminium (mg Al/L) < 0,15 Jern (mg Fe/L) < 0,15 Ved vannbehandling med klorering: Fritt restklor > 0,05 Gjelder etter minst 30 min. kontakttid 4.3 Generelt om ROS-analyser Risiko- og sårbarhetsanalyse dekker vannforsyningssystemet fra kilde til forbruker og er basert på elementer fra WHOs Water Safety Plans (WSP) og bruk av Hazard Analysis and ritical ontrol points (HAP). WSP baserer seg på HAP prinsippene. Figur 4- illustrerer konseptet og de sentrale elementer i WHOs Guidelines for Drinking Water Quality (Water Safety Plans) og kan oppsummeres med at følgende elementer må være på plass for å oppnå en sikker vannforsyning fra kilde til tappekran:

19 kunnskap om nedbørfeltet og tilhørende forurensningskilder og -potensial kunnskap om vannkilden kunnskap om vannbehandlingen kunnskap om ledningsnettet kunnskap om driften av anleggene Sist, men ikke minst er det viktig å ha kunnskap om samvirket mellom disse elementene. Figur 4- Illustrasjon av konsept for Water Safety plans. HAP er en forkorting av Hazard Analysis and ritical ontrol Points, som kan oversettes med fareanalyse og kritiske kontrollpunkter. HA står for Hazard Analysis, dvs. analyse av farer eller uønskede hendelser. En HA går i korthet ut på at en systematisk vurderer alle elementer i vannforsyningssystemet og kartlegger mulige farer/uønskede hendelser og hvordan en kan fjerne eller kontrollere disse. Gjennom dette arbeidet skapes grunnlaget for å finne fram til de kritiske kontrollpunktene (P), dvs. punkter hvor en kan kontrollere leveringssikkerhet og kvalitet i vannforsyningen. Eksempler på kritiske kontrollpunkter i vannforsyning kan være overvåking av råvannskvalitet, on-line turbiditetsmåling på utløpet fra en filterenhet, etc. Selv om HAPanalyser tar utgangspunkt i fysiske kontrollpunkter, mener vi at det er helt nødvendig å definere kontrollpunkter som refererer til både sted og tid. Opprinnelig er HAP-konseptet utviklet av NASA. Det har funnet stor anvendelse innen næringsmiddelindustrien. Konseptet er allerede for en stor del innarbeidet i norsk forvaltningspraksis på drikkevannsområdet, og IK-Mat blir således ofte sett på som en HAP light. I forhold til en standard ROS-analyse legger HAP mer fokus på overvåkning og kontroll med basis i en pro-aktiv styring, dvs. man søker å ligge i forkant og derved unngå uønskede hendelser. Arbeidet med ROS analysen har tatt utgangspunkt i en standard ROS-analyse slik den typisk anvendes i Norge (ROS-analyse er et norsk begrep). I tillegg har en benyttet elementer fra Water Safety Plans (WSP) og HAP prinsippene. I forhold til WSP prinsippene er det valgt en noe bredere tilnærming enn den tradisjonelle fokuseringen på vannkvalitet alene. Dette betyr at foruten vannkvalitet har en også satt fokus på levering og kvantitet (mengde/trykk). Bruk av

0 kritiske kontrollpunkter, P (kritiske styringspunkter) har tradisjonelt sett hatt størst anvendelse på vannbehandlingsanlegg, men i dette prosjektet dekkes også andre elementer i vannsystemet (kilde, distribusjon etc.). Når det gjelder mulige avbøtende tiltak har en også sett på andre tiltak som kan settes i gang utover de såkalte P, dvs også preventive/pro-aktive tiltak. Norsk drikkevannsforvaltning har allerede implementert elementer av Water Safety Plans og prinsippene i HAP via Drikkevannsforskriften, ROS-analyser, IK-Mat forskriften, HMS forskrifter, m.v.. ROS-veilederen for vannforsyning som kom i 006 (Mattilsynet, juni 006-11- 7) er imidlertid ikke basert på HAP prinsippene, men har en mer tradisjonell ROS-analyse vinkling. EUs Drikkevannsdirektiv (Drinking Water Directive, EU) planlegges revidert og implementert i perioden 008-010. Det antas at det nye drikkevannsdirektivet (og dermed også den norske drikkevannsforskriften) da vil inkludere betydelige elementer fra Water Saftey Plans (WSP) og HAP prinsippene. HAP kan inndeles i følgende sju aktiviteter: 1. Identifikasjon av farer som må forebygges, fjernes eller reduseres til et akseptabelt nivå (fareanalyse). (Hva kan gå galt og hvorfor?). Identifikasjon av kritiske styringspunkter for å forebygge eller fjerne en fare eller redusere den til et akseptabelt nivå (Hvordan redusere sannsynlighet/konsekvens?) 3. Fastsette kritiske grenseverdier (akseptgrenser) for styring/kontroll for å skille det som kan aksepteres fra det som ikke kan aksepteres (Når går det galt?) 4. Etablere overvåkning/ps (Hvor/hva skal styres/overvåkes og hvordan?) 5. Fastsette korrigerende tiltak når overvåkningen viser at et kritisk styringspunkt ikke er under kontroll (Hva gjøres når det går galt?) 6. Etablere evaluering og verifisering av tiltakene 1-5. (Virker tiltakene?) 7. Etablere dokumentasjonssystem av tiltakene 1-6 (Hva er beviset på at det virker?) De kritiske styringspunktene (P) er således viktig punkter/steder hvor det er fare for at noe kan gå galt slik at vannet ikke lenger er hygienisk sikkert eller på annet vis ikke oppfyller de angitte krav til kvalitetog/eller kapasitet og/eller tillit hos brukerne. Hensikten med P punktene er således å gjøre tiltak på forhånd og/eller underveis/online, slik at avvik ikke oppstår. Våre analyser dekker følgende elementer/analyseobjekter for de 5 hovedvannverkene i Bergen: Nedbørfelt/kilde (inklusive råvannsinntak og transportsystem for råvann) Vannbehandlingsanlegg Transport- og distribusjonssystem for rentvann (inkl overføringsledninger/tunneler, hovedledningsnett, høydebasseng, pumpestasjoner, rørledninger, utstyr) Analysen har som mål å kartlegge eventuelle farer og svakheter som kan få alvorlige konsekvenser den dagen marginene er på feil side. Kjennskap til slike svakheter vil - når de først er identifisert - kunne snus til styrke i form av bedre muligheter for kontroll/styring.

1 Prosjektet søker i hovedsak å gi svar på følgende spørsmål: Hva kan gå galt i vannforsyningen i Bergen? Hvilke barrierer/tiltak kan redusere sannsynligheten for at noe går galt? Hvilke barrierer/tiltak kan redusere konsekvensene hvis noe går galt? Innholdet i en risiko- og sårbarhetsanalyse er forsøkt illustrert i Figur 4-3. Man har ulike trusler som kan forårsake en uønsket hendelse. En slik uønsket hendelse kan igjen ha uønskede konsekvenser. Ulike former for barrierer og sikkerhetsfunksjoner kan anvendes for å redusere sannsynligheten for at truslene forårsaker uønskede hendelser eller for å redusere konsekvensene av slike hendelser. Et kritisk kontrollpunkt kan representere en slik barriere. Følgelig kan sikkerhetsbarrierene enten redusere sannsynligheten (S) for den uønskede hendelsen (venstre siden av figuren) og/eller konsekvensene (K) av hendelsen (høyre siden av figuren). Trusler Krisehåndtering gjenoppbygging, oppstart Ny stabil tilstand Figur 4-3 Illustrasjon av en risiko- og sårbarhetsanalyse med trusler (farer), uønskede hendelser, årsaks- og konsekvenskjeder, barrierer og sikkerhetsfunksjoner (Rausand, 006). Eksempler på tiltak som kan iverksettes for å redusere sannsynligheten for - og konsekvensen av - uønskede hendelser kan være følgende: Fastsettelse av styringspunkter for sikker vannforsyning (P), med fastsettelse av aksept-/alarmgrenser i vaktsentral/prosesskontrollsystem Kursing/trening Nye driftsrutiner Fysiske tiltak/planer En beredskapsplan vil kunne identifisere mange uønskede hendelser, men ikke alle tenkbare og ikke-tenkbare hendelser/scenarier. Det er imidlertid viktig at organisasjonen er øvet og så vant med å tenke i slike baner og takle ulike forhold at man også evner å håndtere nye hendelser. Håndteringen av Giardia- utbruddet viste at Bergen kommune hadde en robust organisasjon i så måte.

5 ORGANISERING AV ARBEIDET 5.1 Tverrfaglig tilnærming For å utføre fareanalysen ble det satt sammen et tverrfaglig team bestående av representanter fra VA-etaten, Bergen Vann KF, SINTEF Vann og miljø og SINTEF Sikkerhet og pålitelighet. I tillegg har man etablert en uformell referansegruppe bestående av ressurspersoner fra Mattilsynet avd Hordaland, fra Etat for Samfunnssikkerhet og Beredskap i Bergen kommune, og fra Helsevernetaten. Fra SINTEF har et tverrfaglig team deltatt i prosjektet: Forsker Jon Røstum, SINTEF Vann og Miljø Sjefsforsker Bjørnar Eikebrokk, SINTEF, Vann og Miljø Seniorforsker Per Hokstad, SINTEF, Sikkerhet og pålitelighet Professor Jørn Vatn, NTNU De enkelte personer har i ulik grad vært innvolvert i prosjektet, men en har på alle arbeidsmøter/ befaringer hatt en tverrfaglig gruppe fra SINTEF til stede. 5. Avgrensning av arbeidet Det har innenfor rammen av prosjektet ikke vært mulig å fysisk besøke/befare alle elementer i et så stort system som vannforsyningen i Bergen. En har derfor måttet foreta en prioritering, noe som har skjedd i samarbeid med kommunen. En har imidlertid prøvd å dekke alle hovedvannverk og de viktigste systemelementer/driftssituasjoner. Prosjektet og analysene har tatt utgangspunkt i situasjonen etter at det nye Svartediket vannverk ble satt i drift (sommeren 007). Ferdigstillelsen av det nye vannverket med tilhørende tunnelsystem har stor betydning for samkjøringsmulighetene av nettet/vannverkene i Bergen, Dette påvirker i betydelig grad konsekvensvurderingene for mange av de uønskede hendelsene som kan oppstå. I prosjektet har en ikke inkludert de to små frittstående vannverkene Risnes og Tunes som til sammen forsyner omkring 30 innbyggere, men mange av vurderingene som er gjort for de andre vannverkene antas også å være nyttige for disse små vannverkene. Rapporten dekker bare i liten grad bevisste handlinger som sabotasje, terrorhandlinger, m.v..

3 5.3 Bruk av en databaseløsning Dynamisk ROS For å systematisere resultatene fra ROS-analysen og skape et godt grunnlag for videre bruk i kommunens egen regi, er ROS-analysene lagret og systematisert i en egen database (MS Access), kfr. figur 5.1. I databasen er det for hvert enkelt vannverk samlet informasjon om ulike uønskede hendelser, med sannsynlighetsvurderinger, konsekvensvurderinger og identifikasjon av mulige tiltak. Etter at prosjektet er avsluttet/rapportert er planen at Bergen selv skal vedlikeholde og revidere databasen ved behov (f.eks. korrigere og supplere basen med nye uønskede hendelser, foreta nye vurderinger og identifisere aktuelle tiltak). På denne måten skapes en dynamisk ROS-analyse. I tillegg til ROS analysen lagret i den overnevnte databasen, er de enkelte poster/elementer også prsentert på tabellform i rapporten. ROS-verktøyet er i stor grad basert på Mattilsynets ROSveileder for vannforsyning (Mattilsynet 006), men tiltakene som anbefales kan være av styrende/kontrollerende natur (P). Figur 5-1 Registreringsverktøy/risikoregister for farer/uønskede hendelser