Velferdssamfunnets utfordringer Høgskolenes rolle Dialogmøte mellom høgskolene og Forskningsrådet 9.2.2012 Jesper W. Simonsen
Forskningsrådets omorganisering 1.1.2011 Gammel organisering Vitenskap Ansvar for fag og forskningssystem, bl.a. Medisin og helse Store satsinger Ansvar for de samfunnsmessige utfordringene Velferd og utdanning Utvikling Ikke helse Innovasjon Ny organisering Vitenskap Ansvar for fag og forskningssystem bl.a. Medisin og helsefag Samfunn og helse Ansvar for de samfunnsmessige utfordringene nasjonalt og globalt innen: Velferd, utdanning, samfunnsorganisering Helse Energi, ressurser, miljø Innovasjon
Divisjonens oppdrag Divisjonen skal fremje forsking og innovasjon for å møte samfunnsutfordringar - globalt og nasjonalt - knytt til helse, velferd, utdanning og samfunnsorganisering Eksempel: Flere aktive og sunne år Kunne være f.eks.: Ulikhet i helse; Utdanning for sosial integrasjon og verdiskaping ; Utvikling av hensiktsmessige infrastruktur osv. osv. Dreier seg om forskning og innovasjon
Flere aktive og sunne år Avgrensning: De samfunnsutfordringene som blir vesentlig viktigere i lys av at vi får et samfunn med flere og en større andel eldre Tre pilarer / delutfordringer: 1. Endring i sykdomsbilde og omsorgsbehov 2. Produktivitet og kompetanse i tjenestene 3. Behovet for økning i samfunnets arbeidsstyrke
1. Endringer i sykdomsbilde og omsorgsbehov Andel «eldre» i befolkningen 25% 21,7 % 20,1 % 20% 15% 12,9 % 11,5 % 13,5 % 10% 7,3 % 5% 0% 2010 2020 2030 2040 2050 2060 >67 >75 Kapasitet og innretning på tjenestene som møter de eldre Sykdommer Bedre tjenester Muligheter for at de eldre kan klare seg lenger eller bedre selv Forebygging Innovasjon
2. Produktivitet og kompetanse i tjenestene I dag går hver 6. elev fra ungdomsskolen inn i helse- og omsorgsarbeid Med samme nivå på tjenestetilbudet, vil vi i 2025 ha behov for at hver 4. elev fra ungdomsskolen blir helseog sosialarbeider. og i 2035 må hver 3. elev velge h/s utdanning.
2. Produktivitet og kompetanse i tjenestene Forskning og ikke minst innovasjon for bedre og mer effektive tjenester Ta vare på og øke kompetansen til arbeidskraften i tjenestene
3. Behov for økning i samfunnets arbeidsstyrke 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Person i «yrkesaktiv alder» per «eldre» 8,7 4,9 5,0 4,2 2,9 2,6 0 2010 2020 2030 2040 2050 2060 19-67/>67 19-67/>75 Forskning om tiltak for å få folk til å stå lenger i arbeid hindre tidlig uførhet hindre frafall i videregående opplæring Forebygging og rask rehabilitering
Hvorfor nødvendig med en særskilt satsing? Finansieringsstrømme ne ikke rettet mot kommune/primærhels etjenesten Hvor pengene kommer fra Kunnskapsdepartementet 1600 mill kr Helse og omsorgsdepartementet 2 600 mill kr - NFR 558 mill kr Foreninger/gaver 262 Andre (bedrifter/utland) 193 Hvor pengene går Universiteter og høyskoler 2 263 mill kr Andre helseforetak: 317 mill. kr Instituttsektoren Kvalitet i forskningen, særlig helsetjenesteforskningen, krever et krafttak Innovasjon i offentlig sektor er krevende Fagevalueringen av biolog, medisin og helsefag Panel 1 Botaniske, zoologiske og økologiske fag Panel 3 Molekylærbiologiske fag Panel 5 Samfunnsmedisin og helsefag Panel 2 Fysiologiske fag Panel 6 Psykologi og psykiatri NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg Panel 4a og b Klinisk medisinske fag
Flere aktive og sunne år En hovedprioritering i Forskningsrådet 1. Stort program Gode og effektive tjenester Forskning Tjenesteinnovasjon Praksisrettet profesjonsforskning 2. Flere handlingsrettede programmer Sykdommer som særlig rammer de eldre, forebygging, rehabilitering, arbeidsmarkedsforskning, sykefraværsforskning 3. Velferdsteknologi 4. Internasjonale programmer
Hvordan er offentlig sektor «annerledes» Offentlig tjenesteyting, forvaltning og politiske prosesser henger ofte nøye sammen Involverer ofte mange og svært forskjellige aktører. Tjenestene som produseres er ikke fritt tilgjengelige Svake eller fraværende insentiver for forbedring Innovasjoner kan skape forventninger som utfordrer det offentlige, kollektive ansvaret
Forskningsrådets innovasjonsstrategi og offentlig sektor Spiss: Stimulere kunnskapsmiljøer for innovasjon i offentlig sektor på prioriterte områder Gjøre profesjonsutdannelse og utøvelse mer forskningsbasert Bredde: Økt satsing på kunnskapsintensiv tjenesteyting. Flere innovasjonsprosjekter i og for offentlig sektor. Nytte: Mer systematisk dialog og samhandling med offentlige utøvere og brukere Økte midler til eksperimentering, pilot-, verifikasjons- og demonstrasjons-prosjekter.
Høgskolenes spesielle rolle i innovasjon Praksis Forskning Utdanning Setter praktiske utfordringer inn i en systematisert og dokumenterbar ramme Spredning gjennom forskningslitteraturen / best practice Spredning gjennom utdanningen De nye yrkesutøverne får en kompetanse om forskning inn i yrket Dyktigere fagfolk Øke kapasitet for nye løsninger