ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling



Like dokumenter
ecampus program ( )

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1

ecampus prosjektplan for 2010 ( )

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT

Strategisk plan. Perioden

Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014

Ekspertgruppe for digital vurdering og eksamen. Tromsø,

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

Resultater fra Gigacampus kartlegging

e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge?

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan

Innledning Workshop NOKIOS Avdelingsdirektør Arne Lunde

Digital eksamen. Brukerforum 28-29/ Geir Vangen

Universitetskommunen Trondheim 3.0

Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp. Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett

GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

IT strategi for Universitet i Stavanger

PROSJEKTMANDAT PROSJEKTBESKRIVELSE. * Prosjektnavn Prosjektnummer. * Tilknytning til andre prosjekt og/eller program

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi

SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige. Rolf Sture Normann CSO, UNINETT

Førstelinjeforum IKT 2015

Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014

Velkommen v/tina Lingjærde

Innhold Introduksjon 5

Budsjettforslag Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

MatematikkMOOC Holmenseminaret

Digitalisering og moderne kommunikasjonsteknologi endrer verktøyene og påvirker metodene.

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Hvorfor er det viktig at vi samarbeider om identitet, data og integrasjoner i UH-sektoren og hva blir tjenesteorganets rolle?

Organiseringsprosjektet. Representantskapsmøte UHR 16.november 2016

Status arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen

Digitalt læringsmiljø

Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Universitets- og høgskolebibliotekene i kunnskapssamfunnet. Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar

Strategisk plan

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Universitetsbibliotekets strategi

Direktørsamling november 2015

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Struktur og arkitektur

Godkjent av: ecampus interimsprogramstye Dato for godkjenning: PROSJEKTINFORMASJON

* Oppdragsgiver * Prosjekteier * Prosjektleder ecampus Ingrid Melve Thorleif Hallén

Strategisk plan. Høgskolen i Nord-Trøndelag Nærhet til kunnskap

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Hva betyr nasjonal IKTstrategi. 20. okt 2016 Tord Tjeldnes IT direktør UiA

Uninett konferansen desember UNINETT- Program. Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur. Konferansen Universitetet i Stavanger

Digital eksamen for UH-sektoren

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv

Temaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

:PULS - virksomhetsrapport fra studieåret Presentasjon på faglig ledermøte 20. september 2016

BOTT ved UiB. 1.april 2019, Christies gt. 18

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/ Claus Wang

Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Utkast til UBs strategi

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter

Forskningsjournalistikk i Adresseavisen

Fagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Lillestrøm

* Oppdragsgiver Prosjekteier Prosjektleder ecampusprogrammet Ingrid Melve Otto Wittner * Seksjon/koststed (gjelder kun mor) * Prosjekttype

Tilgang til forskningsdata. Bjørn Henrichsen NSD Norsk senter for forskningsdata

UNIVERSITETET I BERGEN. Mitt UiB. Innføring av ny læringsplattform ved UiB

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi

Etter gjennomgang og diskusjon av høringsdokumentet ble det formulert et høringssvar (se vedlegg).

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN

Prioriteringer for USIT i IT-direktør Lars Oftedal

Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Prioriteringer for USIT i 2017

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Prosjektstyring UH. Samarbeid for god praksis. Status og nytt fra økonomisystemene. Elin Kristine Olsen, UNINETT Oktober 2015

Anbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling

Mål og målgrupper for ny UiO-web

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan

Mål og prioriteringer i USITs årsplan for

Utdannings- og forskningskomiteen. Budsjetthøringen statsbudsjett 2018

Forslag til IT-strategi for NTNU

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

Utfordringer for HSF: Rekrutteringering økonomi og omstillingsmuligheter ved HSF. Åse Løkeland Rektor

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september

Vedlegg 1. Vurdering av risiko ihht. sannsynlighet og konsekvens Strategi 2020

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi

Agenda. Mulige gevinster ved å samarbeide om løsninger. Tjenesteorientert arkitektur for UH sektoren. Kontekst for arkitekturarbeid

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Strategisk plan

Handlingsplan for utdanning

Åpen fagdag ved Avdeling for IT 30. november 2016

Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling. Seminar i Oslo Ole-Gunnar Søgnen dekan

Transkript:

Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling UNINETT AS 7465 Trondheim Besøksadresse: Abels gt. 5, Teknobyen Tlf: +47 73 55 79 00 Fax: + 47 73 55 79 01 info@uninett.no www.uninett.no Foto: Mattis Daae, UNINETT

Høyere utdanning og forskning har en nøkkelrolle i samfunnsutviklingen. Utdanning er avgjørende for den nasjonale verdiskapingen og er sentral i å fjerne sosial ulikhet og skape et bedre liv for alle. Forskningen skaper den kunnskapsbasen og de ressursene som er nødvendig for å styrke og utvikle velferdssamfunnet. Dette fordrer åpnest mulig tilgang til universitetenes og høgskolenes kunnskapsformidling, tilgang til forskningsressurser på tvers av institusjonsgrenser og en styrking av IKT-støtten til forskningen. Den nye generasjonen studenter, de såkalte digital natives, stiller også nye krav til UH-sektoren. Disse har blitt eksponert for teknologi hele livet, og er vant til å bruke digital teknologi til nær sagt alt; gjøre skolearbeid, bestille varer, sjekke opplysninger, holde kontakten med venner osv. De forventer også å ha tilgang til alle sine ressurser uavhengig av hvilket nett de er tilkoblet. For dem er IKT en helt naturlig del av det å lære. De forventer ikke å sitte som passive mottakere av undervisning, de vil delta.

Overordnet visjon Teknologien gjør at undervisningen nå i praksis kan åpnes for alle, at IKT-støtten til forskning kan styrkes, og at forskere kan gis tilgang til avanserte forskningslaboratorier på tvers av institusjonsgrenser. ecampus har som visjon å sette institusjonene bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag gjennom å bygge ut en nasjonal teknisk løsning med felles overordnet arkitektur, standardisering, felles grensesnitt og felles definisjon av formater. UNINETT vil i samarbeid med institusjonene bygge ut den tekniske infrastrukturen. Institusjonene realiserer de faglige mulighetene som ligger i enklere samarbeid, utveksling av lærestoff og ideer, åpen, tids- og steds-uavhengig tilgang til høgskolenes og universitetenes undervisning og enklere forskningssamarbeid. Målsetting Gjennom mer enn 20 år er det i regi av UNINETT bygget opp en høykapasitets kostnadseffektiv infrastruktur på høyde med det beste internasjonalt. ecampus Norge er et forslag fra UNINETT om å bygge ut denne infrastrukturen til å gi universitetene og høgskolene gode samarbeidsløsninger, retningslinjer for bruk av ulike media, god IT-støtte til forskningen og sette dem i stand til å gjøre all sin undervisning tilgjengelig på nett. UNINETT vil i prosjektfasen ha det overordnete ansvar for den tekniske koordineringen og utbyggingen. Institusjonene vil ha det faglige og pedagogiske ansvaret. Prosjektet bidrar til å oppfylle de nasjonale målsettingene om tilgang til høyere utdanning for alle uavhengig av praktiske hindringer knyttet til bosted, familiesituasjon, arbeid, tidsdisponering etc. Geografisk tilgjengelighet økes uten etablering av nye permanente studiesteder. Ny teknologi og nye tjenester på personlig datautstyr skal samordnes bedre med tilsvarende sentrale løsninger fra institusjonene for mer effektiv og pedagogisk undervisning. Universitetene og høgskolene skal styrkes som akademiske institusjoner og som viktige aktører i samfunnsutviklingen gjennom: mer samarbeid felles bruk av ressurser gjenbruk av undervisning og læringsobjekter åpenhet mot samfunnet rundt

Studentene får en enklere og mer effektiv arbeidsdag og åpen tilgang til alle undervisningstilbud innen sektoren. Valgfriheten og kvaliteten øker for alle, og mest for studenter knyttet til de minste institusjonene. Universitetene og høgskolene bedrer utnyttelsen av de store investeringene som legges ned i utvikling og presentasjon av lærestoff, og kan dermed frigjøre ressurser til FoU. Nært faglig samarbeid vil i mindre grad bli avhengig av organisatoriske løsninger. ecampus vil også styrke IT-støtten til forskning og etablere en infrastruktur som åpner forskningslaboratoriene for flere studenter og forskere. Prosjektgjennomføring I forbindelse med gjennomføringen av prosjektet vil det bli startet opp en rekke pilotaktiviteter. Etter sonderinger i sektoren vil følgende pilot-aktiviteter bli prioritert: Pilot 1: Videoopptak, lagring og gjenfinning av forelesninger Pilot 2: Nasjonal organisering av videokonferanser Pilot 3: Mobile løsninger Ytterligere piloter vil komme etter hvert som sektoren samler seg om nye prioriteringer. Resultater fra pilotforsøkene vil bli operasjonalisert og satt i drift etter hvert som disse stabiliseres. Utrulling vil så bli foretatt til hele sektoren i regi av egne utrullingsprosjekter.

Opplæring Over tid vil 250 000 studenter og ansatte bli berørt av programmet. Det vil bli behov for en omfattende etterutdanning som vil måtte skje i regi av institusjonene selv. Nasjonale og regionale organisasjoner utvikler opplæringstilbud, arrangerer seminarer, utarbeider faktaark, etc. som støtte for den lokale virksomheten. Opphavsrett Opphavsrettslige problemstillinger er ikke et sentralt tema i utviklingen av infrastrukturen. Det vil være UH-sektoren som selv må finne gode løsninger. Programmet bygger imidlertid på prinsippet om fri tilgjengelighet, og avtaler etter mønster av de såkalte «Creative commons» vil naturlig inngå som en del av infrastrukturen for åpen kunnskapsformidling. Organisering ecampus organiseres som et program med en styringsgruppe med representanter fra UH-sektoren, programledelse og et antall prosjektgrupper likt framgangsmåten i GigaCampus programmet:de pedagogiske, forskningsmessige og organisatoriske utfordringene vil være sektorens ansvar, mens UNINETT gjennom programmet vil støtte opp under institusjonenes arbeid med å finne gode organisatoriske rammer for arbeidet. UNINETT styre ecampus programstyre UH rådet og UH institusjoner Arkitektur og integrasjon Illustrasjon: Tor Gjerde, UNINETT Nasjonale og internasjonale samarbeidsparter ecampus prosjekter (medarbeidere fra UNINETT og UH) Åpne ekspertgrupper

Finansiering ecampus Norge kan finansieres gjennom sentrale bevilgninger, eller gjennom en kombinasjon av sentrale og lokale bevilgninger. Når UNINETT foreslår at programmet finansieres ved en sentral bevilgning, har det sammenheng med at: Det sikrer enhetlige utstyrsløsninger Det gir legitimitet for standardisering Det letter arbeidet med fellesforhandlinger for hele sektoren Programmet vil være til fordel også for brukere utenfor institusjonene Programmet vil kreve stor innsats fra medvirkende institusjoner som vil komme hele sektoren til gode Sentrale bevilgninger skal bidra til å dekke: Drift av styre og prosjektledelse Teknologiutvikling Vurdering av utstyr og etablering av standarder Opptaksutstyr, lagringsutstyr, presentasjonsutstyr til pilotinstitusjonene Programvare Drift av teknisk infrastruktur i programperioden Opplærings- og informasjonstiltak Investeringer både i utstyr og arbeidsinnsats vil i hovedsak skje i institusjonene.