Bedringsprosesser og arbeid Erik Falkum Klinikk for psykisk helse Aker Universitetssykehus
Arbeidet er inntektskilde sosial arena grunnlag for opplevelse av å være til nytte kilde til opplevelse av personlig verdi grunnlag for utvikling av mestringsevne og selvstendighet identitetsgrunnlag
Selvdefinerende roller Rollen som partner Rollen som mor eller far Yrkesrollen
Yrkesrollens betydning som identitetskilde kan tenkes å øke pga Utdanningseksplosjonen Kvinnefrigjøringen Endringer i samlivsmønstre Individualistisk tidsånd
Arbeidet som Risikofaktor Rehabiliteringsfaktor
Sammenhengen mellom opplevde krav og stress Stress Krav
Ulike mål for jobbkrav Tidspress Rollekonflikt Kompleksitet Grad av regelmessighet Opplevelse av lidelse
Kontroll (autonomi)- indikatorer Innflytelse på eget arbeidstempo Innflytelse på rekkefølgen av arbeidsoppgaver Innflytelse på organseringen av eget arbeid Innflytelse på avgjørelser som gjelder egen arbeidsplan Mulighet til å utsette planlagt arbeid Mulighet til å ta fri eller avspasere en halv eller en hel dag på kort varsel
Krav/kontroll-modellen Krav LAVE HØYE Kontroll HØY LAV Lite stress Passiv Aktiv Mye stress
Støtte i jobben Informasjon om viktige endringer Diskutere problemer Oppmuntring Korrekt vurdering av kompetanse Profesjonell utvikling stimuleres Anerkjennelse for godt utført arbeid Aksept for svakhet
Krav, kontroll og støtte Arbeidsbelastning Krav Autonomi Kognisjon Affekt Adaptasjon Støtte Sykdom Helse Velvære Arbeidsglede Psykososiale problemer
Individuelle forhold Helse Kronisk somatisk sykdom Kronisk psykisk sykdom
Individuelle forhold Personlighet Interpersonlig sensitivitet Disiplin/ordenssans Utad/innadvendt Selvbilde/selvfølelse Mestringsmåter
Individuelle forhold - mestringsmåter 1. Handlingsorientert mestring 2. Akkomodasjon 3. Positiv tenkning 4. Søke sosial støtte 5. Klandre seg selv 6. Forsvarspreget mestring
Individuelle forhold Familieforhold Sykdom hos ektefelle/samboer Sykdom hos foreldre Sykdom hos barn Spesielle omsorgsforpliktelser for øvrig Bosted Spesielle økonomiske forhold
Krav, kontroll, støtte og personlig sårbarhet Arbeidsbelastning Krav Autonomi Kognisjon Affekt Adaptasjon Støtte Individuelle forhold Personlige verdier, holdninger og erfaringer Sykdom Helse Velvære Arbeidsglede Psykososiale problemer
Sosiale og økonomiske rammefaktorer Demografiske forhold Forhold på arbeidsmarkedet Helsekrav i arbeidslivet Arbeidsmiljø Sykdomsoppfatning Holdninger til fravær Trygderegler Forekomst av rehabiliteringstiltak
Endelig helhetlig modell Sosiale og økonomiske rammefaktorer Arbeidsbelastning Krav Autonomi Kognisjon Affekt Adaptasjon Støtte Individuelle forhold Personlige verdier, holdninger og erfaringer Sykdom Helse Velvære Arbeidsglede Psykososiale problemer
Signe, 45 (1) gift, to barn lærer ved videregående skole engasjert, oppofrende, går inn i enkeltelevers problemer økende tretthet siste måneder snakket med leder som sa at hun ikke måtte gjøre så mye for elevene sykmeldt 100% av bedriftslegen
Signe, 45 (2) Rektor ringte henne av og til:. Hvor lenge blir du borte? Hvor lenge må vi ha vikar? Signe ønsket et møte med skolen, møtet satt opp av bedriftshelsetjenesten Sykmelding redusert til 50% I en periode angst for å gå inn i nye klasser. Skjermet for dette den første tiden Etter senere møte i attføringsutvalget ble hun friskmeldt med avtale om å undervise 60% av tiden og gjøre administrativt arbeid 40% av tiden Bedriftshelsetjenesten ordnet med lønnstilskudd for 40%
Signe (45) 3 Vignetten illustrerer betydningen av løpende kontakt med arbeidsplassen åpenhet fleksibilitet hos arbeidsgiver
Endelig helhetlig modell Sosiale og økonomiske rammefaktorer Arbeidsbelastning Krav Autonomi Kognisjon Affekt Adaptasjon Støtte Individuelle forhold Personlige verdier, holdninger og erfaringer Sykdom Helse Velvære Arbeidsglede Psykososiale problemer
Petter (43) 1 skilt, 1 barn formann i produksjonsbedrift, oppfattet som pålitelig, samvittighetsfull og dyktig, men litt var for kritikk overtok jobben etter person som ble flyttet fordi han ikke fungerte, men som ble igjen i samme avdeling motsetninger og klikkdannelse som følge av dette Petter økende plaget, engstelig, deprimert, stresset sykmeldt av egen lege, sendt til behandling ved psykiatrisk poliklinikk bedriftsintern attføring forsøkt uten suksess via bedriftslegekontoret ingen kontakt mellom bedriftslegekontor og behandler
Petter (43) 2 ingen kontakt mellom trygdekontor og arbeidsgiver bedriften preget av autoritær lederstil og mange skjulte konflikter bedriftslegekontoret forsøkte dialog mellom ledelse og pasient, men endte opp med å klandre Petter etter hvert Petter ble etter kort tid anklagende, uforsonlig og bitter han ble etter hvert dypt deprimert og måtte innlegges med selvmordstanker etter sykehusoppholdet gir han opp jobben, går tiden ut på rehabiliteringspenger og deltar i kommunalt aktivitetstilbud Forsøk på yrkesrettet attføring mislykket Ønsker uføretrygd
Petter (43) 3 Vignetten aktualiserer bla følgende spørsmål: Arbeidsmiljøkonflikt blir til individproblem? Anklages offeret? Kan vi påvirke bedriftskulturer som denne? Kunne mer etablerte samhandlingsrutiner mellom trygdekontor, behandler og arbeidsgiver gitt historien en annen retning? Hva med åpenhet i denne sammenhengen?
Endelig helhetlig modell Sosiale og økonomiske rammefaktorer Arbeidsbelastning Krav Autonomi Kognisjon Affekt Adaptasjon Støtte Individuelle forhold Personlige verdier, holdninger og erfaringer Sykdom Helse Velvære Arbeidsglede Psykososiale problemer
Jan, 45 (1) Utdannet elektriker I ordinær jobb til han var 34 år gammel Fra dette tidspunktet tiltakende skyhet og sosial tilbaketrekning Senere rare tanker om Gud og verdensrommet og om et overvåkningssystem som sendte han meldinger gjennom fjernsynet Hørte stemmer som andre ikke hørte
Jan, 45 (2) Symptomer på psykose Behandling i sykehus og ved poliklinikk i flere år Markert bedring med reduserte symptomer, men fortsatt sky og utrygg i situasjoner hvor flere og særlig fremmede er tilstede Gir god kontakt i trygge situasjoner, pålitelig, arbeidsom, dvs relativt godt bevart psykososial funksjonsevne
Jan, 45 (3) Ønsket yrkesrehabilitering Gjennomførte omfattende treningsopplegg Utplassert i større teknologibedrift, hvor han drev med montasjearbeid Meget gode skussmål fra arbeidsleder: pålitelig, presis, arbeidet for to Men: holdt seg for seg selv, arbeidet i lunsjpausen, sa ikke stort
Jan 45 (4) Dessuten: ikke alltid så ren i tøyet som forventet Når det av og til var press på å ta overtid, fikk han problemer Ved to anledninger oppfordret til å søke den stillingen han var utplassert i, men gjorde det angivelig dårlig i intervjusituasjonen Fikk ikke noen av jobbene Nå er yrkesrehabilitering oppgitt, sitter hjemme
To veier i rehabiliteringsarbeidet: 1. Øke pasientens kompetanse 1. Øke omgivelsenes toleranse for pasientens funksjonshemning
Sosiale og økonomiske rammefaktorer Arbeidsbelastning Krav Autonomi Kognisjon Affekt Adaptasjon Helse Velvære Arbeidsglede Støtte Individuelle forhold Personlige verdier, holdninger og erfaringer Sykdom Psykososiale problemer
Som betydningsfulle andre vil ledere og kolleger gjennom sin støtte kunne redusere stress og fremme utvikling av selvfølelse hos brukere under både aktiv behandling og rehabilitering
Mobiliseringen av slik støtte vil kunne ha like stor eller større betydning enn mange tradisjonelle behandlingstiltak
Samhandlingen mellom klinikere og representanter for NAV Arbeid, NAV Trygd og Sosialkontorer har et betydelig utviklingspotensiale
Balansen mellom den biopsykososiale modellens tre akser er ikke tilfredsstillende i vår aktuelle kliniske virksomhet