Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?



Like dokumenter
Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Bærekraftige fôrressurser

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø februar Trond Mork Pedersen

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

Agenda. Hvorfor kan biprodukter fra laks være interessante ingredienser i fiskefôr? Hvilke råstoff vil eventuelt være av interesse?

Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot Bodø 30. august 2010

EPA DHA LEGGER TIL RETTE FOR VEKST I OPPDRETTSNÆRINGEN.

Havet som matfat i globalt perspektiv

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Oppdrettsnæringens behov for fôr

"Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked" Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS

BioSustain BioMar`s program for utvikling av bærekraftig fiskefôr

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Hvordan redusere utslipp av klimagasser. Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Sjømat Norge

Salmon Aquaculture Dialogue og standarder for mer bærekraftig havbruk- heft eller mulighet?

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

FHF : Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?

Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Rammebetingelser - regelverk for mattrygghet

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

PELAGISK FISK - INGEN MARKEDSUTVIKLING. HVA SKJER DE NESTE 5 ÅR?

Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Hvorfor miljømerking? Karoline Andaur, marine team leder WWF-Norge 2. juni 2010 FHF

LAXA FEEDMILL Ltd. Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars PDF created with pdffactory Pro trial version

Tenke globalt, handle lokalt

Kan en klimavinner bli mer klimavennlig?

Matproduksjon og verdiskapning

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, februar. Bergen 2007

Fôrets betydning for fiskens helse; alternative fôrråvarers

Laksenæringen inn i en ny epoke!

Eksponert havbruk - hvilke FoU utfordringer står vi overfor (SFI Exposed)

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Havet som matfat i globalt perspektiv

Mikroalge-biomasse som marint råstoff

Et nytt haveventyr i Norge

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet

Har vi bommet på fett:protein i fôr?

havbruksnæringen Aina Valland, direktør miljø

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Bærekraftig norsk sjømatproduksjon i en global sammenheng. Med fokus på havbruk

Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen

Fôrmangel truer veksten i fiskeoppdrett. Kan høsting av plankton løse problemet?

Ressursregnskap og analyse av fôrråvarer 2012 Sluttrapport

Fôr og ernæring hos ørret

Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen

Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame. griegseafood.com

Fagseminar om biologisk behandling, biogass og kompostering Bergen september 2017

Tilapia-oppdrett i Afrika en potensiell industri, eller bare en bistandsdrevet drøm?

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Production of Atlantic salmon

Mikroalger til fôr i eit miljøperspektiv. Miljøseminar for akvakulturnæring Florø Gabriel Ossenkamp FjordAlg AS

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

BEST ECONOMIC PERFORMANCE

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Vekst og innovasjon i norsk sjømatnæring hva kreves det for at den blå revolusjonen kan forsette?

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Resultater fra forsøk med røye på Island. Dr Jon Arnason Matis/Laxa MSc Ólafur Ingi Sigurgeirsson Holar University-College

1 million tonn laks, - og hva så?

Global Sjømat Et hav av muligheter

TEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK. Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017

Våre forslag og tanker om videre utvikling av havbruksnæringen. Alf-Helge Aarskog

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv

Mikroalger i fiskefôr: - Status og muligheter

NÆRINGSFORUM S&FJ. Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016

Klimautslipp fra den norske fiskeriog havbruksnæringen hvor står vi?

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

Norsk akvakultur i kortversjon. Ole Torrissen

Fett fisk fôring. Påvirkning

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Norske råvarekilder. for Omega-3 oljer. utenlandske råvarer? Odd-Ivar Lekang UMB/Tine

Transkript:

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Anita Viga Markeds Direktør Årsmøte FHL MidtnorskHavbrukslag Bærekraftig utvikling Temamøte "Et bærekraftig Norden" "En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer nåværende generasjoners behov uten å bringe fremtidens generasjoners muligheter til å oppfylle sine behov i fare (...) 1

Overordnet målsetning I Skretting: Bidra til oppdrett av en sunn, bærekraftig og delikat fisk Akvakultur en framtidsnæring Kilde: FAO Ifølge FAO, har høsting av vill fisk møtt dets naturlige restriksjon da 70% av verdens havene er over utnyttet FAO estimerer at kostnadene til å fange vill fisk, på global basis, er 25% høyere enn verdien av fangsten 2

Miljøvernorganisasjoner kritiserer bruken av marine fôr ressurser Fisk bør gå direkte til menneskemat og ikke brukes til å fôre dyr Dette er ikke et spørsmål om bærekraft, men om etikk Vi bruker mer fisk i fôret enn den mengde fisk (laks) som vi produserer (4 til 1, eller hva???) Dette er viktig i forhold til punktet under En voksende akvakultur næring vil legge mer og mer press på verdens fiskerier gjennom sin bruk av fiskemel og fiskeolje Ja hvis ikke tiltak blir gjort, er det grunn til bekymring 1 kg industrifisk : 1 kg laks (Forfaktor FCR=1,1) 22%= 220g 8%= 80g 25%= 250g 1 kg industrifisk = Fiskemel Fiskeolje Alt. olje =76% av tilsatt olje 1 kg laks Fôr 1,1 kg laksefôr (20%FM+7,3%FO) ~ 30% olje=300g (tilsatt) x1,1 (FCR)=330g olje 3

Hva er konsekvensen av å ha 1 < 1 ratio? reduserer avhengigheten av industrifisk laks får et bedre bærekraft-image lavere innhold av uønskede stoffer er ikke nødvendigvis mer bærekraftig avhenger av hva man erstatter med reduksjon i omega-3-fettsyrene EPA og DHA (pr i dag ) fôrpris produksjonskost :forholdet forfaktor og tilvekst Bruk av marine råvarer I laksefôr bruker vi fiskemel og fiskeolje Fiskemel og fiskeolje produseres fra Industrifisk fisk som tradisjonelt ikke nyttes til menneskemat Bi-produkter i forbindelse med bearbeiding av fisk til menneskemat ( for eksempel sild) 4

Økt kunnskap gir resultater Økt kunnskap om å kunne bytte ut fiskeolje med vegetabilske oljer I dag har vi kunnskap til å bytte ut opp til 80% Økt kunnskap om å bytte ut fiskemel med andre proteinkilder I dag kan vi klare oss med 5 15% fiskemel i fôret Dette er den teoretiske kunnskap. Praktiske nivåer i fôret er i tillegg bestemt ut fra økonomi, tilgjengelige råvarer og teknologi Mindre marine råvarer mer fôr Fra 2004 til 2007 økte Skretting laksefôrproduksjonen med 27%. I samme periode gikk forbruket av fiskemel ned med 7 % og forbruket av fiskeolje med 6 %. 5

Oppnådd forhold i 2007 (Skretting Norge): 22%= 550g 8,2%= 205g 147g 2,5 kg industrifisk Fiskemel Fiskeolje Alt. olje = =42% av tilsatt olje 1 kg laks + 250g fiskemel Fôr 1,1 kg laksefôr (30%FM+19%FO) ~ 32% olje=320g (tilsatt) x1,1 (FCR)=352g olje 6

Fokus på ressursavhengighet. Hva med ressursutnyttelse? Mengde fiskeprotein forbrukt og produsert Mengde fiskeolje forbrukt og produsert 7

Netto produsent av fisk, eller mer presist - fiskeprotein Fishmeal 45,00 % 40,00 % 35,00 % 30,00 % 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Historical level fishmeal in diet Projected level fishmeal in diet Når vi kommer under ca. 25% fiskemel i gjennomsnitt for å produsere en kg laks vil vi produsere mer fiskeprotein enn vi forbruker. Avhengighet av villfisk 2007 Summary: Farmed fish produced 1.000 kg Amount wild fish to produce fishmeal 1.248 kg per kg farmed fish Amount wild fish to produce fishoil 2.549 kg per kg farmed fish Wild fish depenendcy is based on Fish oil I 2007 måtte det fanges 2,55 kg villfisk per kg produsert laks for at vi skulle ha nok fiskeolje For å dekke behovet for fiskemel trengte vi 1,25 kg villfisk 8

Hvordan har forholdet utviklet seg: Før 2002 (kun bruk av fiskeolje): 7:1 (forutsatt 5% fiskeoljeutbytte i industrifisk) 4:1 (forutsatt 8% fiskeoljeutbytte i industrifisk) 2002 (erstatning av ca 30% fiskeolje): 5:1 (forutsatt 5% fiskeoljeutbytte i industrifisk) 3:1 (forutsatt 8% fiskeoljeutbytte i industrifisk) 2007 (erstatning av ca 40% fiskeolje): 2,5:1 (erfaringstall: 8,2% fiskeoljeutbytte i industrifisk) 2008 ca (erstatning opp til 60% fiskeolje): 2:1 (forutsatt: 8,2% fiskeoljeutbytte i industrifisk) Fettsyreutvikling i fôr og fisk 20 EPA+DHA % av fettet 15 10 5 0 Fôr Fisk 2004* 2005 2006 2007 9

Ikke feil å bruke fiskemel og fiskeolje så lenge de er basert på bærekraftige fiskerier Leverandørspesifikasjoner 1. Fiskeri regulert av offentlige myndigheter og ha begrensninger på totalfangsten 2. Offentlig kontroll skal baseres på vitenskapelig overvåkning og vurdering 3. Hver leveranse må følges av dokumentasjon på hvilke fiskearter som er brukt 4. Marine råvarer skal ikke være produsert av truede fiskearter. Dokumentere hvilke fiskerier som vi benytter Det viktigste punktet er at de fiskeriene vi høster fra blir bærekraftig forvaltet Her er det ingen konflikt mellom laksenæringen og miljøvernorganisasjoner vi har mye å tape hvis de bestandene vi er avhengige av ikke forvaltes bærekraftig Hvis de forvaltes bærekraftig, vil en i framtiden kunne velge om de skal gå til lakseoppdrett eller direkte til humant konsum 10

Hva med fiskemel og fiskeolje fra Sør Amerika Fiskeriene i Peru er godt forvaltet Vitenskapelig vurdert Kvotesystem er i ferd med å bli innført Fiskemel og fiskeolje fra Peru bidrar til mindre klimautslipp en tilsvarende råvarer fra Nord Atlanteren (etter at de er transportert til Norge) Matproduksjon og utslipp av klimagasser Matproduksjon fører også til klimagass utslipp i form av karbondioksyd og metan Matproduksjon står for ca. 25% av samlede klimagass utslipp i verden Utslipp av klimagasser kan analyseres i en Life Cykle Analyses 11

Lakseoppdrett og utslipp av klimagasser Omtrent 90% av klimagass utslipp kommer fra fôret Dette er summen av alle klimagass utslipp fra råvarene sås i jorden og til råvarene blir bearbeidet Hva forteller dette oss?? Foreløpige data fra LCA prosjekt med SIK Swedish Institute for Food and Biotechnology Lakseoppdrett klimavennlig? Det nyttes lite energi i produksjonen Vannet pumpes ikke vi bruker vind, bølger og kraften i vannstrømmene Laks er et vekselvarmt dyr vi trenger ikke å varme opp vannet i mæren Golfstrømmen sørger for energi 12

Lakseoppdrett og klimagassutslipp i forhold til annen kjøttproduksjon Ut fra foreløpige studier synes lakseoppdrett å gi litt høyere klimagass utslipp enn kylling og noe mindre enn svineproduksjon Økt effektivitet av fôret redusert FCR Impact of changes in dietary digestible energy (DE) content on the biological feed conversion ratio of Atlantic salmon in seawater Progressive changes in the DE content of salmon feeds over 2 decades have reduced the FCR that can be achieved which, coupled with improvements in feeding technology and strategy, have resulted in substantially improved use of the feed resource. Feed conversiion ratio (biological) 1.35 1.30 1.25 1.20 1.15 1.10 1.05 1.00 1.32 1.14 1.10 1980s 1990s 2000s 1980s 1990s 2000s Crude protein (%) 45 42 36 Crude fat (%) 18 32 38 Ash (%) 9 7 6 Crude fibre (%) 2 1 1 NFE (%) 18 12 13 Moisture (%) 8 6 6 DE (MJ/kg) 17 21 22 FCR, biological 1.32 1.14 1.10 13

Havbruksrevolusjonen Denne skal vi sørge for å forvalte!!!!! Kilde: FAO Ifølge FAO, har høsting av vill fisk møtt dets naturlige restriksjon da 70% av verdens havene er over utnyttet FAO estimerer at kostnadene til å fange vill fisk, på global basis, er 25% høyere enn verdien av fangsten Redusert avhengighet av villfisk Villfisk bestander som brukes er bærekraftig forvaltet Øke mengden bi produkter fra fisk Forsette arbeid med å redusere fôrfaktor Økt bærekraft Økt kunnskap om fiskeoppdrett og klimagass utslipp Sikre bærekraftige vegetabilske råvarer Ta i bruk animalske bi-produkt 14

Åpenhet i miljøspørsmål er viktig Skretting informerer om sitt miljøarbeid gjennom Årlig miljørapport SEA - programmet 15