STYRETS ÅRSBERETNING Ved inngangen til 2009 øynet finansbransjen en lysning i tunnelen etter en svært turbulent høst. Det var fortsatt stor usikkerhet om hvor mye som var unnagjort av den generelle økonomiske nedturen, men de akutte likviditetsutfordringene var over. Vi kan nå konstatere at norsk økonomi synes å ha kommet seg gjennom krisen på en måte som har gitt langt mildere konsekvenser enn først antatt. Selv om situasjonen i Norge nå synes enklere enn for vel et år siden, er forholdene i den globale økonomien langt mer uklare. Med Norges svært åpne økonomi og dermed store avhengighet av det som skjer internasjonalt, er det trolig klokt å avvente den endelige friskmelding av økonomien. Spesielt den eksportorienterte delen av næringslivet vil fortsatt kunne oppleve usikre tider en lang stund. Den regionale økonomien i Vestfold er heller ikke upåvirket av nedgangskonjunkturen. Antall konkurser har i 2009 vært betydelige høyere enn i årene før, men vi registrerer også at mange bedrifter er optimistiske og vil ansette flere personer. Boligomsetningen har gjennom 2009 tatt seg kraftig opp, og fortsatt synes det som om sentrale Vestfold er et meget attraktivt tilflytningsområde. Virksomheten i 2009 Bankdriften i SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg har også i 2009 vært positiv. Banken opplevde fortsatt stor etterspørsel etter kreditt i privatmarkedet, og aktiviteten ble opprettholdt på normalt vis. Det sterkt fallende rentenivået fram til høsten 2009, bidro til å holde kredittetterspørselen oppe. Etterspørselen etter kreditt fra næringslivet bar preg av den usikre økonomiske situasjonen og var dermed noe lavere enn tidligere. Banken ønsket også selv å være noe mer tilbakeholdende. Det samlede resultat for banken i 2009 er meget godt. I kroner utgjør resultatet 53,1 millioner før skatt mot 9,7 millioner året før. Det svake resultatet i 2008 skyldtes imidlertid store nedskrivninger på verdipapirer, mens den underliggende bankdriften var meget god. Resultatet for 2009 bærer preg av marginfall, betydelige reverseringer av tidligere nedskrivninger på verdipapirer og økte tap på næringsengasjementer. På grunn av marginfallet ble resultatet før tap svakere i 2009 enn året før, men dette ble oppveid av betydelige reverseringer av tidligere nedskrivninger. Størstedelen av tapene i kredittporteføljen er ikke konstaterte tap, men følger av et forsiktighetsprinsipp og av bankens policy med hensyn til individuelle og gruppevise nedskrivninger. Kostnadsveksten var meget moderat gjennom 2009, og til sammen innebærer dette at banken får et resultat etter skatt som gir grunnlag for et tilfredsstillende utbytte til egenkapitalbeviseierne samtidig som bankens soliditet opprettholdes. SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg har fortsatt til hensikt å bygge på nøkternhet og tradisjonelle sparebankverdier som nærhet til kunden, korte beslutningsveier, god rådgivning med kunden i fokus og et klart ønske om å bidra til lokaløkonomisk utvikling med en moderat samlet risikoprofil. Det er fortsatt styrets oppfatning at samarbeidet i SpareBank 1 Alliansen er nyttig og viktig for bankens videre utvikling og drift.
2 Disponering av årets resultat Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik: Avsetning til utbytte på egenkapitalbevis kr. 6 988 150 Avsetning til utjevningsfond kr. 4 075 292 Overført til bankens grunnfond kr. 14 445 205 Avsatt til gaver til allmennyttige formål kr. 14 446 000 Sum disponert kr. 39 954 647 Styret mener årsberetningen gir et rettvisende bilde av virksomheten for 2009. Utbytte til egenkapitalbeviseierne Disponeringen av overskuddet følger styrets policy for utbyttepolitikk: SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg har som mål å oppnå en inntjening som gir eierne god og sikker avkastning på investert kapital. Utbyttet avhenger av det resultat banken oppnår hvert år. Avsetninger til eller trekk på et utjevningsfond vil bli vurdert i forhold til resultatet av driften hvert år og egenkapitalbeviseiernes langsiktige interesser. Det er ønskelig at utbyttet over tid avspeiler egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen. Som hovedregel skal egenkapitalbeviseierne gis fortrinnsrett ved emisjoner. SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg ønsker at ansatte og tillitsvalgte skal være eiere av egenkapitalbevis. RESULTATUTVIKLINGEN (fjorårets tall i parentes) Netto rente- og provisjonsinntekter Netto rente- og provisjonsinntekter utgjorde 77,8 millioner kroner (93,3) som er en reduksjon med 16,6 prosent sammenlignet med året før. Reduksjonen skyldes et lavere rentenivå enn året før, økte fundingkostnader og overføring av lån til SpareBank 1 Boligkreditt. Inntektene fra Boligkreditt føres som provisjonsinntekter. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital falt rentenettoen med 50 punkter gjennom året til 1,43 prosent ved utgangen av 2009. Rentemarginen (kundemarginen) som er forskjellen mellom gjennomsnittlig veide utlåns- og innskuddsrenter, endte på 2,10 prosent som er 32 punkter lavere enn ved inngangen til året.
3 Netto andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter, dvs. provisjonsinntekter fra betalingsformidling og SpareBank 1 Boligkreditt, salg av fond, forsikring m.v. samt utbytte, endte på 38,4 millioner kroner (28,2). Årsaken til den positive utviklingen er høyere utbytte fra SpareBank 1, økte provisjonsinntekter fra Boligkreditt, EnterCard, forsikring og betalingsformidlingen, samt verdiregulering på derivater. Driftskostnader Samlede driftskostnader i 2009 var 69 millioner (68,8). Det er kun 0,3 prosent høyere enn året før, og under budsjett. Driftskostnadene utgjorde 1,27 prosent (1,42) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Driftskostnader i prosent av inntekter var 59,4 prosent (56,7). Bakgrunnen for den svakere kostnadsprosenten, er fallet i rentenettoen. Lønn og generelle administrasjonskostnader ble redusert med 1,6 millioner kroner (-2,9 %). På grunn av tilpasning til internasjonal regnskapsstandard har banken lagt til grunn en reduksjon i avkastningen på oppsparte pensjonsmidler og tilsvarende diskonteringsrente for å beregne nåverdi av fremtidige pensjonsforpliktelser i den ytelsesbaserte delen av pensjonsordningen. Generelle administrasjonskostnader ble redusert med 1,1 millioner kroner (5,6 %), mens lønnskostnader ble redusert med 0,5 millioner kroner (1,4 %). Tap og nedskrivninger Styret legger vekt på at Sparebank 1 Nøtterøy Tønsberg skal ha en moderat risikoprofil. Låne- og garantiporteføljen er gjennomgått og vurdert i samsvar med retningslinjer fra Finanstilsynet. Bankens administrasjon gjennomgår fire ganger årlig låneporteføljene innen henholdsvis privat- og bedriftsmarkedet med konkret vurdering av tapsutsatte engasjementer med etterfølgende innstilling overfor styret når det gjelder tapsføring og nedskrivninger. Låneporteføljene risikoklassifiseres i henhold til risikoklasser og godhetsklasser som viser tæringsevne. Prinsippene for behandling av misligholdte lån og tilhørende nedskrivninger fremgår av note 2. Det er etter styrets oppfatning etablert tilfredsstillende interne kontrollrutiner. Banken hadde i 2009 netto tap på utlån og garantier på 15,4 millioner kroner (7,7). Styret har vurdert at det ikke er behov for ytterligere nedskrivninger på nåværende tidspunkt gitt den utlånsportefølje banken har. Gruppenedskrivninger utgjør 16,5 millioner kroner (13,7) som er 0,34 prosent av brutto utlån (0,30). Individuelle nedskrivninger var ved utgangen av 2009 på 14,2 millioner kroner (4,6). Samlede nedskrivninger utgjør dermed 30,6 millioner kroner. Styret kjenner for øvrig ikke til at banken har andre utsatte engasjementer som det er sannsynlig vil påføre banken store tap de nærmeste år. Det vises for øvrig til note 2. Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger på verdipapirer Bankens nedskrivninger på verdipapir er reversert/tilbakeført med netto 21,2 millioner kroner (-35,2) i løpet av 2009. Det er spesielt bankens beholdning av obligasjoner/ansvarlige lån som har hatt en god verdiutvikling i løpet av året. 18,1 millioner kroner (-26,4) er inntektsført i 2009. Dette skyldes at risikospreadene på obligasjoner har blitt mye lavere i løpet av året.
4 Også bankens beholdning av aksjer/aksjefond/egenkapitalbevis har hatt en positiv verdiutvikling i 2009 og 3,1 millioner kroner (-8,8) er inntektsført. Egenkapitalavkastning Egenkapitalavkastingen endte på 9,3 prosent (1,4). Bankens styre er tilfreds med årets avkastning på egenkapitalen. Eierandeler i felleskontrollert virksomhet Banken har eierandeler i Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS. Investeringene er i regnskapet vurdert til kostpris. I SpareBank 1 Gruppen AS forventes et resultat etter skatt i 2009 på 881 millioner kroner. Samarbeidende Sparebanker har en eierandel i SpareBank 1 Gruppen på 19,5 %, mens bankens eierandel i Samarbeidende Sparebanker AS utgjør 6,25 %. Dette ville for banken medført en resultatandel på 10,7 millioner kroner. I forbindelse med overtakelsen av Glitnir Bank ASA, nå BN Bank ASA, er det vurdert en badwill på 415,4 mill. kroner i Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS. Bankens eierandel i dette selskapet er 4,5 %, slik at bankens andel av badwill er 18,7 millioner kroner. En inntektsføring av badwill fordelt over 3 år, samt andel av resultatet i selskapet, ville i 2009 tilsi en inntektsføring på 8 millioner kroner. Siden investeringene i Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS er vurdert til kostpris, blir bankens resultatandel i disse selskapene ikke konsolidert inn i bankens regnskap. BALANSEN Forvaltningskapital Bankens forvaltningskapital ved utgangen av 2009 var 5 520 millioner kroner (5 212). Det er en økning på 308 millioner kroner eller 5,9 prosent. Økningen skyldes både utlånsvekst og innskuddsvekst. Innskudd Ved årets slutt utgjorde innskudd fra kunder 2 845 millioner kroner (2 707). Det er 137 millioner kroner mer enn ved utgangen av 2009 som tilsvarer en økning på 5,1 prosent. Innskyterne er i 2009 godskrevet renter med 65,3 millioner kroner (121). Banken har ved årsskiftet 48,8 millioner kroner i fastrenteinnskudd. Restløpetid på innskudd er vist i note 8. Øvrige innlån Ekstern finansiering skjer hovedsakelig gjennom opptak av sertifikat- og obligasjonslån i markedet. Banken benytter også låneordningen i Norges Bank. Dessuten har banken noen lån i andre finansinstitusjoner. Den eksterne finansieringen utgjorde ved slutten av året 2 173 millioner kroner (2 018) inkl. fondsobligasjoner. Av fremmedfinansieringen er 1 620 millioner kroner obligasjonsgjeld med varierende løpetid og forfallstidspunkter (1 588). F-lån i Norges Bank utgjør 260 mill hvor 135 millioner kroner forfaller høsten 2010. 153 millioner kroner er direkte lån i andre banker og
5 kredittinstitusjoner, mens sertifikatlån utgjør 100 millioner kroner med under ett års løpetid. Fondsobligasjoner utgjør 39,7 millioner kroner. Veksten i ekstern finansiering er i 2009 på 155 millioner kroner (275). For øvrig henvises til note 8 som beskriver nærmere fremmedfinansieringen med forfallsstruktur. Utlån Brutto utlån økte i 2009 med 228 millioner kroner i bankens balanse eller 5,1 prosent. Den reelle veksten er imidlertid større. Netto 429 millioner kroner av godt sikrede boliglån er overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS i løpet av 2009. Hensyntatt dette er veksten i total utlånsportefølje 657 millioner eller 13,5 prosent i 2009. Inklusive lån overført til kredittselskapet er den prosentvise veksten lavere enn året før (15,3). Utlån fordelt på privat- og bedriftskundemarkedet holder seg stabilt. Av samlede utlån på 4 754 millioner kroner (4 526), utgjorde lån til privatkundemarkedet 3 616 millioner kroner (3 457) eller 76,1 prosent (76,4). Utlån til bedriftskundemarkedet utgjorde 1 116 millioner kroner eller 23,5 prosent (23,4). Andre sektorer utgjør 22 millioner kroner (11,1). Ved utløpet av 2009 hadde banken fastrentelån for 252 millioner kroner (70,7) i egne bøker. Fastrentelån er delvis sikret gjennom rentebytteavtaler. Utlån og garantier fordelt på sektorer er beskrevet i note 2.8. Verdipapirer Bankens plasseringer i verdipapirer var ved utgangen av 2009 på 582 millioner kroner (431). Av dette var 115 millioner kroner plassert i egenkapitalbevis aksjer og aksjefond, 50 i sertifikater, 40 i obligasjoner med fortrinnsrett, 279 i bank-/finansobligasjoner, 71 i industriobligasjoner og 27 i ansvarlige lån. Markedsverdien av bankens beholdning av obligasjoner og ansvarlige lån var 1,5 millioner kroner høyere enn bokført verdi. For nærmere beskrivelse av sammensetningen av finansporteføljen, henvises til note 3 og 4. Soliditet kapitaldekning Ved utgangen av 2009 hadde banken en netto ansvarlig kapital på 420 millioner kroner (426). All tellende ansvarlig kapital er kjernekapital. Fra 1. januar 2008 er nye kapitaldekningsregler benyttet. Banken bruker standardmetoden for kredittrisiko. (Basel II EUs nye direktiv for kapitaldekning) Rapport vedrørende Basel II, pilar III, kommer som egen rapport. 8 prosent kapitalkrav i forhold til risikovektet beregningsgrunnlag var på 255 millioner kroner (240). Bankens kapitaldekning ved årsskiftet var 13,19 prosent (14,21). Overdekning i forhold til kapitalkravet var dermed 165 millioner kroner.
6 I henhold til regnskapslovens 3 3 er forutsetningen om fortsatt drift til stede, og årsregnskapet for 2009 er satt opp under denne forutsetning. RISIKOFORHOLD Risikoprofil Styret har vedtatt prinsipper for risikostyring som er nedfelt i bankens instruksverk, policy for internkontroll med etablerte nøkkelkontroller på sentrale risikoområder samt overordnet policy beskrevet i bankens strategiplan. Internkontrollen løper gjennom hele året og med halvårlig rapportering til styret. Det er styrets overordnede policy at banken skal ha en lav til moderat risikoprofil. FINANSIELL RISIKO Banken har definert finansiell risiko som sammensatt av kredittrisiko, likviditetsrisiko, renterisiko, valutarisiko og legalrisiko. Kredittrisiko Kredittrisikoen er knyttet til utlån, garantier og verdipapirer ekskl. statsgaranterte papirer. Den overveiende delen av utlånene er fortsatt innenfor godt sikrede boliglån. I løpet av 2009 har banken bevisst dempet den offensive aktiviteten mot bedriftsmarkedet. Policyen er fortsatt å konsentrere satsingen på bedriftsmarkedet til bankens primære markedsområde som er Nøtterøy, Tønsberg og Tjøme. Utlånsporteføljen er ved årsskiftet fordelt med 76,8 prosent til personmarkedet og 23 prosent til bedriftsmarkedet samt 0,2 prosent på øvrige sektorer. 78,5 prosent av den samlede porteføljen er knyttet til lån i bankens primære markedsområde, og det er bare enkeltstående næringslån utenfor dette området. Pr. årsskiftet er 82,1 prosent av personmarkedsporteføljen klassifisert som middels til svært lav risiko. For bedriftsmarkedslån, er 83,2 prosent klassifisert som middels til svært lav risiko. Styret vurderer kredittrisikoen i verdipapirporteføljen som lav. Med bakgrunn i Finanstilsynets forskrifter og interne retningslinjer gjennomgår banken hvert kvartal utlånsporteføljen med henblikk på å identifisere mulige tapsutsatte engasjementer. Samlede nedskrivninger utgjør til sammen 30,6 millioner kroner. Det er foretatt gruppenedskrivninger i 2009 med 2,8 millioner kroner, som i sin helhet er knyttet til privatmarkedsporteføljen. Likviditetsrisiko Styret i Nøtterø Sparebank er tilfreds med likviditetssituasjonen. Banken har ikke hatt problemer med å refinansiere sine lån i løpet av 2009. Banken har en moderat likviditetssrisiko. Finanstilsynets likviditetsindikatorer benyttes for å måle likviditetsrisiko. Ved årsskiftet har banken 93,7 i likviditetsindikator 1 og 108,3 i likviditetsindikator 2.
7 Banken har kommiterte trekkrettigheter og andre likviditetsreserver som gjør at banken kan dekke alle kjente forfall minimum 10 måneder fram i tid. Banken har størstedelen (66,4 %) av sin fremmedfinansiering som langsiktige lån med gjenstående løpetid på over 1 år. Renterisiko og valutarisiko Norges Bank endret styringsrenten 6 ganger i 2009. Som følge av finanskrisen falt styringsrenten og pengemarkedsrentene kraftig i 4. kvartal 2008. Styringsrenten og pengemarkedsrentene fortsatte å falle i årets første 9 måneder, før styringsrenten igjen ble hevet 2 ganger i 4. kvartal 2009. Som følge av konkurransesituasjonen har banken ikke klart å opprettholde sin kundemargin gjennom 2009. Høye risikomarginer i første halvår av 2009 bidro også til ekstern funding ble dyrere. Dette sammen med at banken har overført netto 429 millioner kroner til SpareBank 1 Boligkreditt, gjorde at rentenettoen falt betydelig gjennom 2009 og endte på 1,43 (1,93). Fastrentelån i egne bøker har et moderat volum og renterisikoen knyttet til disse anses som forholdsvis lav. Styret anser at renterisikoen har økt noe i 2009. Banken har liten beholdning av fremmed valuta og ikke egne valutalån. Styret anser valutarisikoen som minimal. Legalrisiko Banken har solid margin i forhold til det lovbestemte kravet om kapitaldekning (8 prosent). Banken styrer etter en forsvarlighetsnorm for likviditet og vil utvikle måling og oppfølging av denne videre. Andre krav knyttet til regnskapslov, sparebanklov, finansavtalelov, personopplysningslov m.v. samt retningslinjer fra Finanstilsynet følges løpende. Styret anser legalrisikoen i banken som lav. STRATEGISK RISIKO Strategisk risiko utgjøres blant annet av markedsrisiko, organisasjonsrisiko, kompetanserisiko. Konkurransen i bankmarkedet i Tønsbergområdet er fortsatt meget sterk. Styret anser likevel ikke at bankens konkurranseposisjon er svekket gjennom året. Det har vært arbeidet kontinuerlig med organisasjonsjusteringer for å oppnå en mest mulig effektiv drift. Sammen med den økte satsingen på kompetanseutvikling står banken dermed godt rustet i forhold til konkurransen i markedet. Det strategiske risikobildet anses i hovedsak å være stabilt. OPERASJONELL RISIKO Dette er knyttet til interne arbeidsoperasjoner, kundetransaksjoner og bruken av tekniske transaksjoner i produksjonen. Etter styrets oppfatninger er den operasjonelle risikoen under god kontroll og i liten grad endret i 2009.
8 ORGANISASJON, LIKESTILLING OG ARBEIDSMILJØ Ved utgangen av 2009 hadde banken 60 ansatte i bankvirksomheten. Disse personene utfører 57,9 årsverk. 52 prosent av de ansatte ved årsskiftet var kvinner. Ca. 5 % av de ansatte arbeider deltid alle kvinner. SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg har som policy å likebehandle alle uavhengig av kjønn, etnisitet eller grad av funksjonsevne. Bankens ledergruppe består av seks personer hvorav én er kvinne. I lederstillinger under sentral ledergruppe er fire kvinner og fire menn. Det er ingen systematiske forskjeller eller diskriminering når det gjelder bruk av overtid, permisjoner eller bankens bruk av tid og ressurser på kompetansehevende tiltak., Banken er IA-bedrift og benytter systematisk bedriftshelsetjenesten for å legge til rette for at ansatte skal kunne utnytte maksimalt av sin arbeidsevne. Banken har ikke øvrige planer eller tiltak for å fremme likestilling basert på kjønn, etnisitet eller nedsatt funksjonsevne. I henhold til bankens vedtekter, er styret sammensatt av seks valgte medlemmer. 33,3 prosent av de valgte styremedlemmene er kvinner. Det totale sykefraværet i 2009 var 2,8 prosent (2,9). På grunnlag av interne klimamålinger blant de ansatte, er det grunnlag for å si at det fysiske og sosiale arbeidsmiljøet er godt. Det er avholdt 3 ordinære møter i arbeidsmiljøutvalget som annethvert år ledes av henholdsvis representant for bankens ledelse og ansatte. For 2009 ble utvalget ledet av representant for bankens ansatte. Flere tiltak er satt i verk for ytterligere å styrke det forebyggende helsearbeidet. Banken har i 2009 ikke hatt personskader i arbeidstiden. Så langt styret kjenner til, har bankens virksomhet ikke forurenset det ytre miljø. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Eierstyring og selskapsledelse omfatter de mål og prinsipper som virksomheten styres etter og skal sikre grunnfondsbeviseieres, innskyteres og andre gruppers interesser. Bankens prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er forankret i lover, forskrifter og norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Hensikten er at virksomhetsstyringen skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og drift gjennom åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet. Oslo Børs krever at selskaper notert på børsen i årsrapporten skal gi en samlet redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse og at eventuelle avvik fra norsk anbefaling skal forklares. SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg følger norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse med de tilpasninger som er naturlige for sparebanker. En nærmere beskrivelse av bankens policy for eierstyring og selskapsledelse finnes i eget kapittel i årsrapporten. EGENKAPITALBEVIS Ved utgangen av 2009 var det registrert 1.486 eiere av egenkapitalbevis (1.226). Antall eiere med adresse i Vestfold utgjorde ved årsskiftet 332 eller 22,39 prosent. Disse eide 36 prosent av antall utstedte egenkapitalbevis.
9 Ved utgangen av 2009 kontrollerte de 20 største eierne 39,3 prosent av egenkapitalbeviskapitalen (40,4). Kursen på bankens grunnfondsbevis var ved årsskiftet 100 kroner mot 74 kroner året før. Fortjeneste pr egenkapitalbevis ble 10,29 kroner, og det foreslås et utbytte på 6,50 kroner pr egenkapitalbevis for 2009. FREMTIDSUTSIKTER Banken har i begrenset grad merket finanskrisen, og etter styrets oppfatning er det ikke grunnlag for å tro at det vil endres i særlig grad i tiden fremover. Den regionale økonomien synes å være i relativt god forfatning. I særlig grad har boligmarkedet tatt seg opp, og det forventes å fortsette i 2010. Styret har vært opptatt av å planlegge fremtidige forfall på eksterne lån og er komfortabel med nivået på lån som skal fornyes i løpet av året. Banken har likviditet til å møte alle kjente forfall de kommende 10 måneder, og det legges vekt på å starte arbeidet med refinansiering i god tid før kjente forfall. Det er styrets policy å opprettholde en eiervennlig utbyttepolitikk. Gjennom 2010 vil det arbeides videre med tilpasning av utbyttepolitikken slik at kontantutbyttet oppleves som tilfredsstillende samtidig som banken søker å tilpasse seg de nye reglene i Lov om finansieringsvirksomhet der hensikten er å unngå vesentlige forskyvinger i eierforhold mellom bankens grunnfond og egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen. Styret opplever i tråd med signaler fra markedsaktører at bankens soliditet er god. Finanskrisen har imidlertid gjort at alle banker gjør fornyet vurdering av optimal soliditet sett opp mot risiko og forventet videre vekst. Som følge av dette, vil det arbeides med ytterligere tiltak for å styrke bankens kjernekapital. I løpet av 2010 vil banken flytte ett av filialkontorene i Tønsberg slik at dette får en mer sentral beliggenhet og gir grunnlag for enda sterkere satsing i dette markedsområdet. Et ledd i denne prosessen er også å satse sterkere på private banking -rådgivning og eiendomsmegling. Banken vil også fortsette arbeidet med kompetansebygging og legger vekt på å tilpasse seg kravene i den nye autorisasjonsordningen for finansbransjen. Banken vil fortsatt utarbeide miljøregnskap og fremstå som karbonnøytral gjennom beregning av egne utslipp og kjøp av FN-godkjente miljøkvoter tilsvarende utslippene. Styret vil takke bankens ansatte for innsatsen i 2009. Styret vil også takke kunder, eiere, tillitsvalgte og andre forbindelser som ar avgjørende for at banken skal befeste og utvikle sin sterke posisjon i markedet.
10 Nøtterøy, 9. februar 2010 Styret for Nøtterø Sparebank Bjørn R. Hellevammen Styrets leder Truls A. Skjerve Reidun Sundal Hilde P. Aarseth Krøgenes Knut Telenius Arthur Wennersberg Bjørn R. Engaas Adm. banksjef