MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 2 2005 39. ÅRGANG uristkontakt Ny PEL-leder: Jus en ulempe i politiet? 70 år siden Hitler og hushjelpene Jørgen, Martine og Frederik: STUDERER SAMBA-JUS Hva tjener de andre juristene?
Juristkontakt 2/05 26 Brune Solen steker på unge kropper og kompakte lovsamlinger. Det virker rimelig attraktivt å forflytte jusstudiene til en øy i Brasil for et semester. 5 6 NJ-kommentaren: Fagforeninger som bremseklosser Lønnsundersøkelsen 2004: Staten dårlig på likestilling, rettigheter og lønn 6 Skjeve Lønnsundersøkelsen for 2004 er snart klar for de fleste sektorer, og skjevheten mellom kjønnene, sektorene og bransjene er fortsatt påfallende. 8 12 15 16 22 24 Siden sist Ny PEL-leder: Kupp A. Lier Kandidatundersøkelsen: Ferske jurister får jobb i staten og i Oslo 70 år siden Nürnberglovene: Historien om Hitler og hushjelpene Jurister i Nye Kripos: Nye jurister på døra Går videre til finale i Genève: Oslo til topps i prosedyrekonkurranse 16 22 Gule De lysende gule jødestjernene kan stå som symbol for Nürnberglovene fra 1935. Et surrealistisk juridisk jubileum med tragisk historie. Nye Med selvstendig påtalekompetanse får juristene i Nye Kripos tildelt nye og utfordrende oppgaver. Som gjør arbeidsplassen mer attraktiv. 26 30 34 37 38 40 43 44 48 Studenter tok semester i Brasil: Samba, jus og sand Sivilombudsmannen: Avis ble nektet innsyn i skjenkerapport Krimsaken som gikk inn i språket: Lord Lucans forsvinning gjenåpnet Ny stilling eller adresse? Annonseinformasjon Meninger Erik Førde, leder av Statsadvokatenes forening: Administrerer dommeren straffesakene? Juristkontakts lederskole: Riktig bruk av andre Bokhyllen Stilling ledig Hva skjer i NJ? 26 Sorte For første gang i advokatkapper møttes finalelagene i ELSAs nasjonale prosedyrekonkurranse til dyst i Gamle Festsal i Oslo. Og fikk dommerskryt. 52 Klart svar Lokale lønnsforhandlinger: Hva med permisjoner og vikariater? Kvalifisert søker: Ble ikke engang innkalt til intervju Ny medlemsforening: Kommunale krefter samlet i Telemark 55 Skifte jobb 56 Jurister 57 What s in it for me?
Nye bøker: > Peter Lødrup Oversikt over arveretten 4. utgave Oversikt over arveretten behandler alle sentrale spørsmål innen arveretten og gir en innføring i de regler som kommer til anvendelse ved en persons død. Boka inneholder også eksempler på hvordan man skriver et testament, og de sentrale paragrafene fra arveloven er gjengitt. ISBN 82-04-10182-1 Kr 269,- > Peter Lødrup Tone Sverdrup Oversikt over familieretten ring 04700 Benytt deg av medlemsfordelene dine Foreningen har gjort jobben for deg og forhandlet frem de beste bank- og forsikringstilbudene i DnB NOR-konsernet. Les mer på www.medlemsradgiveren.no, ring Medlemsrådgiveren 04700 eller kom innom et av våre kontorer. www.damm.no/undervisning Ja, jeg/vi bestiller Oversikt over familieretten gir en lettfattelig innføring i alle sentrale spørsmål innen familieretten og behandler blant annet inngåelse/oppløsning av ekteskap, formuesforholdet mellom ektefeller og forholdet mellom barn og foreldre. Boka beskriver også rettsvirkningene for registrerte partnere. ISBN 82-04-10184-8 Kr 269,- Damm Undervisning, 0055 OSLO Tlf. 24 05 10 00 Faks 24 05 12 90... eks. av Oversikt over arveretten à kr 269,-... eks. av Oversikt over familieretten à kr 269,- Damm Undervisning spanderer portoen. Navn... Firma/organisasjon... (fylles ut hvis arbeidsgiver skal betale fakturaen) Adresse... Postnr/sted... Dato/signatur... Faks kupongen til 24 05 12 90, eller send e-post til mie.klemetrud@damm.no. Bøkene kan også kjøpes i bokhandelen. Juristkontakt 2/2005 Rann_28x10_bank&forsikr.indd 1 11-02-05 10:40:5
NJ-kommentaren Fagforeninger som bremseklosser En av Norges Juristforbunds viktigste oppgaver er å være fagforening. Vi er ikke bare fagforening, men arbeidet for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår vil alltid stå sentralt. Fagforeninger er ikke ubetinget populære. Fra tid til annen blir de beskrevet som bakstreverske, perspektivløse og lite omstillingsvillige. Eller de oppfattes som selvbeskyttende nåværende medlemmers interesser er det eneste som teller. Noe av denne kritikken er lett å avsløre. Den kommer fra krefter som alltid har ønsker et liberalt arbeidsliv med minimal forutsigbarhet for arbeidstakerne. Fagforeningenes konserverende misjon kommer man vanskelig unna. Etablerte rettigheter innenfor lov- og avtaleverk må holdes i hevd og skal forsvares. Dette er på mange måter en rolle vi har og som man vanskelig kan gi avkall på. Og når virksomhetene og arbeidsgiversiden organiserer sine interesser, er det naturligvis legitimt å gjøre det samme på arbeidstakersiden. Men kanskje kan det likevel være nyttig å lytte til kritikken. Vi har vel alle opplevd karikaturen av en fagforening. Den som automatisk motsetter seg enhver endring, som bruker lov og avtaleverket til å trenere og stikke kjepper i hjulet i stedet for å bidra til konstruktive, langsiktige løsninger. Som ellers i livet dreier det seg om å finne en balanse. Det er viktig at vi klarer å være konstruktive og fremtidsrettede i vårt arbeid. Vi må være bidragsytere i virksomhetene. Til tider vil dette kreve nytenkning. Det kan også hende at man må være villig til å gi avkall på etablerte rettigheter hvis man får noe igjen som har vesentlig verdi for medlemmene. Og så er det selvfølgelig ting man aldri kan gi fra seg. Driver man fagforeningsarbeid utelukkende etter Ole Brum-metoden, vil man nok unngå kritikk fra egne rekker, men det er ikke sikkert at resultatene blir så mye å skryte av. Morgendagens tillitsvalgte må lære å skille mellom viktig og uviktig, og de må være villige til å inngå avtaler og intensjoner der man både tar og gir. Innenfor offentlig sektor foregår det omfattende omstillinger både på lokalt og sentralt nivå. Våre tillitsvalgte stilles nesten daglig ovenfor utfordringer knyttet til hvordan fagforeningsrollen skal utøves. Det finnes svært få fasitsvar. Klarer man å navigere ut fra medlemmenes langsiktige interesser, er man godt i gang. Så dreier det seg om å forsvare sentrale verdier, men uten å bikke over i defensiv, fantasiløs rigiditet. Kjedelig å være tillitsvalgt fremover blir det i alle fall ikke. Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund Juristkontakt 2 2005 5
Lønnsundersøkelsen for 2004 Staten dårlig på likestilling, rettigheter og lønn Forhandlingssjef Gry Hellberg Munthe i Norges Juristforbund er ikke imponert over staten som arbeidsgiver når hun vurderer de første signalene fra forbundets lønnsundersøkelse for 2004. I det private næringslivet er trenden at lønnskillet mellom menn og kvinner minker. Det samme skjer ikke i staten, sier hun. Menn tjener rundt hundre tusen kroner mer enn kvinner både i statlig og privat sektor. Tallene viser også at lønnsutviklingen for jurister har vært langt bedre i privat sektor enn i staten. Særlig for kvinner. Av Ole-Martin Gangnes Lønnsundersøkelsen for i fjor signaliserer ingen positiv utvikling for våre medlemmer, sier forhandlingssjef Gry Hellberg Munthe i Norges Juristforbund (foto: Ole-Martin Gangnes). Lønnsøkningen i privat sektor ligger på 25,7 prosent fra året før (2003 2004). Tilsvarende økning i staten er på 5,3 prosent. Ser man lønnsbildet i sammenheng med statens angrep på både ventelønn og pensjon, sprekker myten om staten som en sikker arbeidsgiver som tar godt vare på deg. Ut fra de tallene vi foreløpig har, ser vi at staten er dårlig på lønn og likestilling, sier forhandlingssjef Gry Hellberg Munthe. Kvinner i privat sektor har hatt en lønnsøkning som er 8 prosent større en sine mannlige kolleger. Men fortsatt tjener menn i det private langt mer enn kvinner. Men utviklingen går riktig vei, sier Hellberg Munthe. Hun registrerer at trenden ikke følges opp i staten. Det er skuffende,kommenterer hun. Totalpakken Menn, både i privat og offentlig sektor, tjener gjennomsnittlig rundt hundre tusen kroner mer enn kvinner. I statlig sektor vil vi fortsette jobben med å bringe lønnsdannelsen ut lokalt, noe vi mener våre medlemmer er bedre tjent med enn dagens sentraliserte system. Norges Juristforbund vil også fortsette å presse på i forhold til andre rettigheter enn lønn. Lønn er ofte en del av en totalpakke. Man kan ikke se utelukkende på enkeltelementer. Hellberg Munthe mener at både pensjonsreformen og en ny arbeidslivslov må sees i sammenheng med lønn. Norges Juristforbund har deltatt aktivt i høringene om pensjon og ny arbeidslivslov. Vi vil fortsette dette arbeidet, som berører både menn og kvinner, i privat og offentlig sektor, påpeker hun. 40 timer i uka Undersøkelsen har også kartlagt den reelle arbeidstiden til medlemmene. Arbeidstiden ser ut til å være relativt stabil. Det store flertall av våre medlemmer, uavhengig av sektor, oppgir at de jobber ca 40 timer per uke. I forhold til oppgitt arbeidstid er forskjellene mellom sektorene relativt små. 6 Juristkontakt 2 2005
Hovedtendenser i lønnsundersøkelsen 2004 TOTALT PER SEKTOR KJØNN PER SEKTOR Forhandlingssjefen synes ikke at statistikken er oppløftende totalt sett. Bortsett fra en fortsatt positiv trend for kvinner i privat sektor, vitner ikke årets lønnsstatistikk om en positiv utvikling for våre medlemmer, sier Gry Hellberg Munthe. Detaljene fra lønnsundersøkelsen og tabellverket er fortsatt under bearbeidelse og vil bli presentert i neste nummer av Juristkontakt. Privat sektor: Har fra 2003 til 2004 hatt en samlet lønnsøkning på 107 458 kroner, tilsvarende 25,7 prosent. Statlig sektor: Har fra 2003 til 2004 hatt en samlet lønnsøkning på 22 952 kroner, tilsvarende 5,32 prosent. Kommunal sektor: På grunn av lav svarprosent er statistikken ikke representativ. Vi vil gjennomføre en ny undersøkelse på dette området. Privat sektor: Menn har i løpet av perioden 2003-2004 hatt en samlet lønnsøkning på 97 000 kroner, tilsvarende 20,8 prosent. Kvinner har i løpet av samme periode hatt en samlet lønnsøkning på 103 847 kroner, tilsvarende 28,8 prosent. Statlig sektor: Menn har i løpet av perioden 2003 2004 hatt en samlet lønnsøkning på 32 680 kroner, tilsvarende 6,9 prosent. Kvinner har i løpet av samme periode hatt en samlet lønnsøkning på 16 056 kroner, tilsvarende 4,1 prosent. Kommunal sektor: På grunn av lav svarprosent er statistikken ikke representativ. Vi vil gjennomføre en ny undersøkelse på dette området. Annen sektor: Har fra 2003 til 2004 hatt en samlet lønnsøkning på 92 800 kroner, tilsvarende 23,9 prosent. Annen sektor: Menn har i løpet av perioden 2003-2004 hatt en samlet lønnsøkning på 134 418 kroner, tilsvarende 35,4 prosent Kvinner har i løpet av samme periode hatt en samlet lønnsøkning på 36 816, tilsvarende 9,5 prosent. Juristkontakt 2 2005 7
Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff eg@jus.no Redaktør: Jan Lindgren jl@jus.no Frilans journalist: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Manns-dominans i Telenor Målsettingen om flere kvinner i ledelsen ender opp som festtaler, mener de konserntillitsvalgte i Telenor. Toppledelsen i selskapet ble rensket for kvinner etter at teknologidirektør Berit Svendsen nylig forsvant ut. Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas innerste sirkel består nå utelukkende av menn, skriver Dagens Næringsliv. Det å få frem kvinnelige ledere har lett for å bli festtaler i dunkel belysning, for å si det forsiktig, sier tillitsvalgt Harald Stavn. Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 21. februar 2005 Forsidefoto: Privat Skatt for å dekke kjendisrettssak Rundt 1100 journalister er akkreditert til rettssaken i forbindelse med utuktsanklagene mot popstjernen Michael Jackson. Derfor har lokale amerikanske myndigheter ordnet det slik at aviser og tvstasjoner kan måtte betale til sammen over 5 millioner norske kroner for å dekke den største kjendisrettssaken noensinne, skriver avisen Los Angeles Times ifølge dagbladet.no. Det har lenge vært vanlig at media må ta sin del av kostnadene ved store og profilerte rettssaker i USA, og noen aviser og tv-selskaper har allerede sagt ja til å betale omkostningene. Andre er bekymret for at det store beløpet truer pressefriheten. Vi har et eget regnskap som viser hvorfor det koster så mye. Vi tjener absolutt ikke penger på dette, sier Bob Nisbet i Santa Barbara County som har ansvaret for rettssaken i byen Santa Maria. Vil deportere islamister Tyske myndigheter forbereder utvisning av flere hundre antatte militante islamister etter at en ny innvandringslov nylig trådte i kraft, skriver magasinet Der Spiegel ifølge NTB. De som utvises, kan ikke lenger bruke de vanlige juridiske kanalene til å anke utvisningsvedtaket. Det er opprettet et eget panel ved den føderale administrative domstolen som skal behandle sakene, og det finnes ingen ankemuligheter. Det er ventet at dommerne vil behandle opptil 2.000 saker i året, ifølge Der Spiegel. Innenriksdepartementet ville ikke kommentere Der Spiegels påstander om at tyske myndigheter er i ferd med å gjennomføre en storaksjon for å bli kvitt påståtte militante islamister. Gatejuristen vant Gatejurist Cathrine Moksness vant sin første sak. Politiet hadde ikke rett til å jage Dusko Sanander fra Skippergata i Oslo, fastslår Oslo tingrett. Etter at Gatejuristen fikk gratis advokattimer i gave fra medlemmer av Den Norske Advokatforening, har man nå mulighet for å kjøre slike saker. Det var advokat Thomas Klevenberg som tok jobben for Sanander. Politiet har bortvist over en lav sko, men det kan de ikke gjøre lenger, sier han til Dagsavisen. Jussprofessor Kristian Andenæs, som er rådgiver for Gatejuristen, mener Dusko Sanander ville tapt saken hvis han ikke hadde fått tilbud om gratis forsvarer. Det fungerer ikke så veldig rettferdig, sier han.
Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Siden sist Dina til Jussbuss? Sangartisten Dina har begynt å studere jus. I et intervju med magasinet Plan B betegner hun gratis rettshjelp som «kult», så nå har Jussbuss mulighet til å høyne glamourfaktoren. Jussbuss eller russebuss?, spør magasinet. Ehh. Hva er Jussbuss? Det er gratis rettshjelp for studenter og Oslo-folk. Drevet av jus-studenter. Kult. Da velger jeg Jussbuss, sier hun. Koranbilde fjernet etter trusler Sensur av kunst kom nylig på dagsorden i Sverige. Världskulturmuseet i Göteborg måtte fjerne et bilde som viste en samleiescene og vers fra Koranen fra utstillingen, etter å ha mottatt trusler. Bildet var en del av en utstilling om hiv og aids. Museumsledelsen ble blant annet oppfordret til å «ta lærdom av Holland», med adresse til drapet på regissøren Theo van Gogh. I tillegg kom det en rekke henvendelser, 700 mails, der det høflig bes om at bildet måtte fjernes, skriver Expressen. Museet syntes det var helt uproblematisk å fjerne bildet. Men hvis vi hadde syntes at bildet hadde vært innholdsmessig sentralt, hadde vi forsvart det sterkt og fokusert på den kunstnerlige friheten, hevder museumssjef Jette Sandahl. Europa skryter av å ikke være noe Filosofiprofessoren Alain Finkielkraut, kjent figur på den franske intellektuelle arenaen, holdt nylig foredrag i Fritt Ord og ble i den forbindelse intervjuet av Dagbladet. Han mener det er menneskerettighetene som utgjør europeisk identitet, men i en så stor grad at Europa river seg løs fra egen kultur og historie og blir uten substans. Europa i dag skryter av å ikke være noe. Det er menneskerettighetene som utgjør Europa. Jeg tror det som truer Europa i dag, kanskje mer enn verden utenfor, er Europas eget ønske om å rive seg løs fra seg selv, og fra sin historie og sine tradisjoner, bare til fordel for menneskerettighetene, sier han. Finkielkraut mener resultatet blir et grenseløst Europa som har «erstattet ideer med kosmopolitisme.» Han mener bakteppet er et angrende Europa, tynget av skyld etter annen verdenskrig. Men det er en for stor gave å forære til Hitler å forkaste alt som har ført til ham. Meddommer måtte gå En meddommer i rettsaken etter drapet på Anne Slåtten måtte fratre fordi han sa til en NRKjournalist at han håpet tiltalte ville tilstå, melder NRK Sogn og Fjordane. Uttalelsen skal ha skjedd i en privat samtale mellom legdommeren og en NRK-journalist. NRK informerte tingrettsdommer Terje Mowatt om legdommerens utsagn. Retten trakk seg tilbake for å diskutere uttalelsen og konkluderte med at legdommeren måtte fratre. Det var mulig å fortsette med en legdommer mindre fordi saken gikk for en utvidet rett. Fleischer slakter Märthas bygge-ja Prinsesse Märtha Louise søkte i fjor om å få utvide sitt nye hus med 180 kvadratmeter. Eiendommen ligger imidlertid innenfor markagrensen, hvor det er totalt byggeforbud. Bærum kommune ga likevel dispensasjon. Fylkesmannen sa seg enig. Jusprofessor Carl August Fleischer slakter myndighetenes håndtering av saken. Fylkesmannen og Bærum kommune synes å ha gjort seg skyldig i en helt oppsiktsvekkende mangel på respekt for lovverket og dets forutsetninger, konkluderer Fleischer i en juridisk betenkning han har laget for Oslo og omland friluftsråd. Han reagerer på at myndighetene har gitt prinsessen særbehandling. Disse bemerkningene tyder på at det har foreligget alvorlige misforståelser, og at saken er blitt avgjort ut fra uriktig oppfatning om de rettslige forhold, skriver jusprofessoren, ifølge VG. Juristkontakt 2 2005 9
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Lokalpolitikerne skal få styre kameraene Norge er i dag, ifølge justisminister Odd Einar Dørum, verdens nest mest kameraovervåkede land etter Storbritannia. Nå vil justisministeren gi landets kommuner ansvaret for å føre tilsyn med overvåkingen. Et forslag om dette er nå ute på høring. Ved å flytte tilsynet ut til kommunene kan vi få kontrollen mer aktiv, samtidig som det absolutt er sunt at lokaldemokratiet kan få avgjøre om kameraovervåking skal være tillatt og hvordan det skal utføres, sier Dørum til Aftenposten. Jeg ser intet problem med at praksis kan variere i landet. Det er ikke gitt at folk har samme syn på kameraovervåking, sier Dørum. Homo Academicus Jussprofessor Henning Jakhelln engasjerte seg sterkt mot forslaget til en ny universitetslov. Kritikerne mente det truet et fritt og uavhengig akademisk miljø. I Dagbladet kommer Jakhelln med et eksempel på hva han tror kan bli resultatet hvis han er for frittalende i et slikt miljø. Hvis det blir ansatt en rektor som følger styrets behov, kan han ringe meg med følgende advarsel: Er du klar over hvem du tråkker på tærne? Det er de som gir oss pengene. Jakhelln forteller at det er inspirerende å delta i en stor politisk debatt. Jeg har til og med fått et kallenavn: Homo Academicus! Egen lege for høyre tommel Den amerikanske Uavhengighetserklæringen, et av de flotteste og mest historiske dokumenter noensinne, noe som lever videre for alltid, ble signert av 24 advokater. Nå, 225 år senere, er det antallet advokater du trenger for å kjøpe et hus, sier den amerikanske kjendisadvokaten Barry Slotnick. I New York Post gir han en kjapp innføring i tilstanden i USAs advokatbransje. Vi er overregulert. Det er faktisk myndighetene som gjør advokatene rike, mener han. Slotnicks eget advokatfirma fusjonerer med et annet selskap fordi spesialisering gjør det nødvendig. Det har blitt en komplisert verden. Når jeg vokste opp gikk jeg til en vanlig lege når jeg hadde vondt. I dag er alle leger spesialister. Det er en egen fyr som bare driver med høyre tommel. Det likt for advokater. Et firma jobber f.eks. bare med sykehus. Så det har blitt fusjonshysteri, forteller han. På spørsmål om han støtter homofile ekteskap svarer han: Det er jeg for. Flere skilsmisser og eiendomshandler! Stipend til skrivelysten akademiker Forlaget Fagbokforlaget lyser nå ut sin såkalte Fagbokpris for 2005. Prisen på 100 000 kroner er et skrivestipend som skal brukes til å skrive en fagbok eller en lærebok innenfor et av forlagets satsningsområder, som for eksempel jus. Gjennom Fagbokprisen ønsker Fagbokforlaget å inspirere skrivelystne akademikere til å fornye grunnbøkene innenfor sine fagområder. Både etablerte fagfolk og yngre krefter oppfordres til å søke, heter det i en pressemelding. Søknadsfristen er 6. april. Trygdet etter en forbannelse En 42-åring hevder at en kvinne i Marokko kastet en forbannelse over ham fordi han ikke ville gifte seg med henne. Resultatet ble flere år på full uførepensjon. I 2001 kom derimot saken opp til ny vurdering. Både Fylkestrygdekontoret og Trygderetten konkluderte med vilkårene for uførepensjon ikke forelå. Da anla mannen sak mot Rikstrygdeverket. Borgarting lagmannsrett frifant nylig Rikstrygdeverket, melder TV2 Nettavisen. I dommen heter det at mannens psykose mest sannsynlig er simulert. Dermed mister mannen uførepensjonen. Han hevder han hører stemmer etter et opphold i Marokko og at de skyldes at en kvinne han ikke ville gifte seg med, har kastet forbannelse over ham. Det er kvinnens og hennes families stemmer han hører. Stemmene kaller ham «homo» og «drittsekk», heter det i sakkyndiges rapport. Rushdies dødsdom står Det er 16 år siden ayatollah Khomeini dømte forfatteren Salman Rushdie til døden for å ha skrevet romanen «Sataniske vers». Den iranske revolusjonsgarden slo nylig fast at dødsdommen gjelder ennå og at forfatteren risikerer å bli henrettet, melder NTB. President Mohammad Khatami uttalte i 2001 at dødsdommen var å anse som opphevet, men Den iranske revolusjonsgarden nektet å godta dette. Den dagen vil komme da muslimer vil straffe den frafalne Rushdie for hans skandaløse handlinger og fornærmelser mot Koranen og profeten Mohammed, er beskjeden derfra. Oslo-jus-revy i Tolkien-ramme Jusstudentene i Oslo inviterer til revy. Det er Juristforeningens Cabaret Intime som står for forestillingen «Paragrafenes Herre Atter en student», som settes opp i gamle gymsal ved Det juridiske fakultet i Oslo. I en Ringenes Herre-setting blir mange deler av det å være student ved fakultetet kåsert over. Det er ingen grenser, ei heller nåde, i studentenes påfunn. Syv skuespillere og fire dansere leder oss gjennom en fargesprakende og spennende Cabaret med en god dose overraskelser, lover Juristforeningen i en pressemelding. Premieren er lørdag 12. mars. Deretter blir det forestillinger hver dag fra mandag 14. til torsdag 17. Billetter kan bestilles på telefon 22 85 98 18 mellom 12.00 og 13.00 fra torsdag 3. mars. 10 Juristkontakt 2 2005
Verdenskongress i komparativ rett Neste verdenskongress i komparativ rett blir holdt i Utrecht i Nederland 16.-22. juli 2006. International Academy of Comparative Law har et nettstedet http://www2.law.uu.nl/priv/ AIDC/index.asp, der flere opplysninger om program, frister og påmelding blir presentert. I forbindelse med kongressen er det ønske om å skaffe norske nasjonalrapportører på flest mulig emner. De som er interessert i det, bes snarest mulig om å kontakte professor Eivind Smith på tlf. 22 85 94 18 eller eivind.smith@jus.uio.no. Konferansen er åpen for alle interesserte, også de som deltar uten å legge fram egen rapport. Lurte seg inn på dødsliste En 32 år gammel direktør som er etterlyst for svindel av 10 millioner kroner, dukket plutselig opp på listen over savnede svensker etter flodbølgekatastrofen i Asia i romjula. Politiet tror han forsøkte å utnytte muligheten til å forsvinne for godt. Mannen er ifølge politiet ikke den eneste kriminelle som forsøker å utnytte situasjonen på denne måten, melder TV 2 Nettavisen. Det er straffbart å forsøke å lure seg inn på listen over savnede hvis formålet er bedrageri eller forsøk på å unngå straff. Mannens navn havnet på listen etter at søsteren hans meldte ham savnet. Men politiet skal ha sterke indikasjoner på at mannen er i live og i god behold. Stress kan hindre tidligpensjon Et hektisk og masete arbeidsmiljø kan bety at jobben din er attraktiv og virker som en motvekt til tidligpensjonering. Det viser en undersøkelse fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). «Oppjagete og masete jobber» er ikke ensbetydende med at arbeidstakere presses ut av arbeidslivet, konkluderer forskerne. Stress kan være tegn på et inkluderende arbeidsmiljø. Det kan bety at man er sterkt knyttet til jobben og er sosialt ettertraktet i arbeidssituasjonen. Dermed kan stress være en positiv faktor som kan stimulere eldre til å utsette avgangstidspunktet, sier forsker Per Erik Solem til seniorpolitikk.no. På n igjen for rekordrettssak Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg slår fast at britisk rett ikke ga to miljøvernaktivister rettferdig behandling, til tross for at saken var tidenes lengste i Storbritannia. Hamburgerkjeden McDonald s vant i 1997 en injuriesak mot Dave Morris og Helen Steel. Men nå har domstolen i Strasbourg dømt Storbritannia til å betale Morris og Steel 270.000 kroner og tilby dem en ny rettssak, melder NTB. De to ble nektet statlig juridisk bistand, noe som fratok dem muligheten til å presentere sin sak effektivt for retten, heter det i dommen. Storbritannia dømmes for brudd på artikkel 6 i den europeiske menneskerettskonvensjonen, som garanterer alle en rettferdig rettergang. Hamburgerkjeden gikk til sak mot Morris og Steel etter at de delte ut løpesedler i en kampanje mot McDonald s. Vitner forklarte seg for retten i hele 313 dager, da saken gikk for britisk rett. Det ble holdt prosedyrer i åtte uker, før dommerne til slutt brukte et halvt år på å fatte sin beslutning. «CSI-effekt» skader rettssikkerhet i USA TV-serien CSI og andre populære serier om kriminalteknikk har skapt en enorm interesse for kriminalteknikk i USA. På laboratorier og blant forskere vet man ikke om man skal le eller gråte. Det kriminaltekniske studiet på universitetet i West Virginia hadde i 1999 fire studenter. I dag er det 400. Max Houck ved instituttet er glad for interessen, men advarer mot urealistiske forventninger blant folk. Påtalemyndigheten er f.eks. urolig for at juryer har helt urealistiske forventninger til hva som er mulig. At de forventer at virkeligheten er som på TV, sier han til Vetenskapsradion i Sveriges Radio. Den nye interessen for kriminalteknikk har begynt å påvirke domstolenes arbeide, ifølge Houck. Juryen forventer at etterforskningen skal være like eksakt som på TV. Forsvarsadvokater er urolige for at juryen har altfor stor tiltro til vitenskapen. ap ro pos [translatørbyrå] oversetter juridiske dokumenter for over 50 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet og for Justisdepartementet Apropos Translatørbyrå AS Postboks 266 Sentrum 0103 Oslo Telefon: 22 47 44 00 Telefaks: 22 47 44 01 E-post: anne@apropos-translator.no Internett: www.apropos-translator.no Juristkontakt 2 2005 11
Ny PEL-leder: Kupp A. Lier Se nøye på denne mannen! Curt A. Lier (41) er ny leder av Politiembetsmennenes Landsforening. Han har store kupplaner. Han vil bli like synlig i media som Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund. Eller kanskje som faren, Leif A. Lier. Juristene er nesten utradert i politiet. Nå må vi synliggjøres, sier han. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes Curt André Lier har inntatt sjefsstolen i Politiembetsmennenes Landsforening (PEL). Han har bakgrunn som politiinspektør ved vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo politidistrikt. Han har også vært alt fra drosjesjåfør til vaktmester. Nå skal han kjempe for politijuristene. Også ute i media. Juristene i politiet representerte ledelsen av politiet i alle år. Som forening har man forsøkt å beholde denne posisjonen. Men den strategien har vist seg å være katastrofal for juristene. Det var en kamp som ikke kunne vinnes. Juristene har mistet posisjon etter posisjon i politiet. Og det var en riktig utvikling frem til et visst punkt. Men nå har pendelen svingt for langt den andre veien, sier Lier til Juristkontakt. Han mener det knapt nok er rekrutteringsgrunnlag igjen. Ser man på mellomledersjiktet i politiet, et det nesten ikke jurister igjen. De er fortsatt på toppen, men ikke i mellomsjiktet. For noen år siden var alle seksjonslederne i politiet jurister. Årsaken til at dette har skjedd, er at man nå har mistet perspektivet på hvordan ledelsen av politiet skal være. Svært mange av oppgavene politiet utfører, forutsetter juridisk kompetanse, men det er ikke noe rekrutteringsgrunnlag igjen. Dette representerer et problem for juristene, men mer alvorlig: Det representerer et problem for politiet, sier han. Dominerer media Curt A. er sønn av den kjente politimannen Leif A. Han vokste opp midt i et politiboligbyggelag på Skullerud i Oslo.Han kjenner polititjenestemennene godt. Det finnes mange svært dyktige politifolk utenom juristene. Men det virker ikke som toppledelsen i politiet har tanker om behovet for juridisk kompetanse. Politiet har paradoksalt nok kvittet seg med jurister i takt med at oppgavene har blitt mer kompliserte. Lier mener det er oppnådd gode arbeidstidsavtaler. Likevel er det en dreining mot at færre jurister ønsker å bli ledere i politiet. Og det er kanskje ikke så rart, når det nesten oppleves som diskvalifiserende å være jurist. Det er mange myter i politiet om jurister. De skal være både rigide og firkantede. Da sliter man med å få respekt for faget sitt. Han tror ikke det skyldes noen bevisst strategi for å bli kvitt jurister i politiet. Man hører at: Det er så mange unge flinke tjenestemenn, men hvor blir det av juristene. Da sier jeg at man får ikke tak i dem uten en bevisst strategi. Utviklingen har ikke vært bevisst; den er nok mer profesjons- og fagforeningsstyrt. Det er jo mange, også en del journalister, som tror at det er tjenestemennene og Politiets Fellesforbund som representerer ledelsen av politiet, sier han. Han vil ikke angripe Politiets Fellesforbund. Heller se dem som en inspirasjon til utfordringen med å bli synlig. De er en dyktig forening og har vært en viktig påvirker. Man ser at denne gruppen i politiet dominerer media i stor grad. Men man kan jo ikke miste alle perspektiver på ledelsen av politiet av den grunn, mener han. Supperåd Nå skal han snu trenden. Jeg har begynt å møte pressen for å fortelle at jeg finnes. Journalistene må ha noen å snakke med som et alternativ til tjenestemennene. Vi skal være tydelige, og vi skal være ansvarlige. Og vi skal delta i den kriminalpolitiske debatten, sier han. PEL har også satt i gang flere prosjekter. Blant annet for å se på organisering av politiet og om noe kan gjøres på andre måter. Jeg mener at det er mulig å organisere norsk politi vesentlig mer effektivt enn det som gjøres i dag. Da kan man ikke havne på slike halvveis løsninger som politireformen er. PEL jobber også med å heve kompetansen hos de lokale tillitsvalgte. Jeg skal reise rundt til alle politidistriktene og møte folk for å høre hva man sliter med og åpne informasjonskanalene, sier han. Historisk sett har det vært samarbeidsproblemer mellom PEL og «moderorganisasjonen» Norges Juristforbund (NJ). 12 Juristkontakt 2 2005
Det har vært opposisjon til forbundet, og vi har liksom følt oss litt bedre og viktigere enn mange av de andre gruppene i NJ. Det mener jeg er et feil utgangspunkt og en feil tankegang. Det er klart at PEL ikke var spesielt lykkelig med den siste omorganiseringen av forbundet der vi «forsvant» inn i den store gruppen NJ-Stat. Det er også en ren økonomisk side av den saken når det gjelder overføring av penger. Men jeg er opptatt av vi må jobbe innenfor et system og at tingene skal gjøres innen dette systemet. Lier mener likevel at Norges Juristforbund har et for lavt fokus på det å være en fagforening for medlemmene. Det må være fokus på å hjelpe det enkelte medlemmet når det trenger det. Det er ikke godt nok nå. Jeg tror også at det er en god del å hente på å jobbe mer aktivt mot Akademikerne. Både forbundet og Akademikerne er for øvrig altfor sekretariatsstyrt. Man må satse sterkere på de tillitsvalgte. Da må det overføres mer makt til hver enkelt gruppe. Hvis det hele får karakter av et supperåd, får man heller ikke fram de profilene man må satse på, sier han. Lang CV Da Curt A. Lier vokste opp, hadde han alltid en drøm om å komme inn i politiet. Men han kom ikke inn på politiskolen. Det var andre høydekrav den gangen. Det irriterte meg noe voldsomt. Så da ble det til at jeg studerte jus i stedet. Han ble gift da han var knapt tjue år og fikk barn tidlig. Jeg hadde en familie å forsørge og måtte hele tiden jobbe ved siden av studiet. Jeg har jobbet med biler, vært avisbud, kjørt drosje, jobbet med rusmisbrukere, jobbet som privatetterforsker, vært i bank, var styrer på et botreningssenter, lærer, kelner, vaktmester, sjåførbud og mer til. Men da jeg ble ferdig med jussen, begynte jeg direkte i politiet. Faren, Leif A. Lier, fremstod kanskje ikke som en typisk juristelsker da han var politimann. Han syntes i alle fall det var veldig hyggelig at jeg valgte det studiet. Da jeg var ferdig, var han til dels rørt. Han ble nok også mer positiv til jussen etter hvert da han var politimann også. Husk at han kommer fra den tiden da en måtte være jurist for å gjør en karriere i politiet. Den gang var det nok en del jurister som hevet øyenbrynene over at han, som ikke var jurist, skulle gjøre karriere, forteller han. Leif A. Lie var drapsetterforsker i mange år. Selvbiografien hans heter da også «Reisende i drap». I dag er han privatetterforsker. Det er klart vi hjemme merket medietrykket. Det er faktisk erfaringer jeg har tatt med meg videre. Men det meste var greit. Men da faren ble hengt ut på en førsteside som «trikkesniker», var det imid- Juristkontakt 2 2005 13
lertid ikke greit. Leif A. Lier gikk inn feil dør på et tog, inn i en vogn for dem med månedskort. En liten tabbe gjort i vanvare får konsekvenser når du er politikjendis. Det var en sak som irriterte meg noe utrolig, fordi jeg visste at faren min ikke ville snike på toget. Men sånn fungerer media i en del tilfeller: De bygger deg opp for deretter å prøve og rive deg ned. Gale hunder Han fikk tidlig merke at han var sønn av faren sin. Det var ikke aktuelt å gjøre rampestreker da han vokste opp. Det fikk jeg innprentet av moren min. Sånt kunne slå tilbake på faren min. Jeg var ikke på epleslang en gang. Jeg så aldri så mye som en hasjklump på en fest. Omgivelsene var vel også klar over at det ikke var aktuelt. De galeste i familien Lier var nemlig firbente. Familien hadde ni hunder på det meste. Vi hadde blant annet en rotweiler som var en utrolig vakthund. Men bikkja var totalt gal. Selv nøyer jeg med én hund. Og fire katter. Han var altså arvelig belastet når det gjaldt valget av yrkesvei. Nå har også den yngste Lier-broren søkt på politiskolen. En annen bror, Stein Morten, har etablert seg som krimforfatter. Politikrimmen «Catch» fikk gode kritikker da den kom. På brorens takkeliste i boka befinner Curt A. seg. Han bidro med research, bakgrunn og faglig «kvalitetssikring». Jeg er veldig stolt av broren min. Han kommer med ny bok til høsten. Denne gangen handler det om oppbyggingen av den russiske mafiaen. Jeg har bidratt med litt der også. Det er den artigste hobbyen jeg har å kunne delta litt i den prosessen, forteller han. I dag jobber Leif A. Lier som privat etterforsker. Det er en yrkesgruppe som ikke er populær blant mange i politiet. Generelt kan man jo si at den voldsomme veksten innen den private sikkerhets- og etterforskningsbransjen er et sykdomstegn. Det er samtidig ikke tvil om at en privat etterforsker kan klare å gå inn i en del saker som politiet ikke har ressurser til. Det er bra at man kan hjelpe mennesker på den måten. Det som er betenkelig, er at utviklingen kan gå så langt at det blir de med penger som har mulighet til å «få rett». Det blir litt som debatten rundt dette med å få den rettshjelpen du trenger når du har behov for det i forhold til dyre advokater. Farens etterforskning har ført til frifinnelser. Sånt må man jo ta til etterretning. Man kunne jo se for seg en konflikt i det at jeg er politimann og han privat etterforsker, men vi er bevisst dette og har det veldig ryddig på det feltet. 14 Juristkontakt 2 2005
Kandidatundersøkelsen vårkullet 2004: Ferske jurister får jobb i staten og i Oslo Over 73 prosent av de nyutdannede er i arbeid. Det er stor overvekt av offentlig ansatte blant dem. Og de fleste jobber i Oslo eller på Østlandet. Av Ole-Martin Gangnes Jurister som var ferdig med studiene våren 2004, begynner å komme i arbeid. 73,3 prosent var i jobb da undersøkelsen utført av Norges Juristforbund ble avsluttet. Det er en nedgang på 3,8 prosentpoeng i forhold til tilsvarende undersøkelse for høstkullet 2003. Noen flere velger å studere videre. Vi ser samtidig at det går litt raskere å komme i arbeid nå. Søknadsprosessen går raskere. Det er også en positiv utvikling at flere får faste jobber, sier forhandlingssjef Gry Hellberg Munthe i Norges Juristforbund til Juristkontakt. Det er i det offentlige de fleste får jobb. 56,5 prosent av de nyutdannede arbeider i staten, og 7,4 prosent i kommunal virksomhet. Litt over 36 prosent har fått jobb i privat sektor. Best lønn privat Her er noen av hovedtrekkene i undersøkelsen: 73,2 prosent er i jobb. Av de som ikke er i jobb, er 73 prosent arbeidssøkende, mens nesten 19 prosent studerer videre. Økningen av antallet som fortsetter studiet er på 7,5 prosentpoeng. 52,3 prosent har fått en fast stilling. Det er en økning på over 3 prosentpoeng. Nesten 66 prosent fikk jobb i Oslo eller på Østlandet. 23 prosent på Vestlandet, 10 prosent i Nord-Norge, 2 prosent i Midt-Norge og 1 prosent på Sørlandet. 44 prosent av de nyutdannede fikk jobb straks. Det er en økning på nes- ten 3 prosentpoeng siden 2003. En gruppe på nesten 16 prosent måtte imidlertid søke jobber i 4-6 måneder. Nesten 25 prosent oppgir at de ikke behøvde å søke jobb for å få den. Nærmere 30 prosent søkte 1-5 jobber, mens nesten 23 prosent søkte 20 jobber eller flere. Nesten 47 prosent ble innkalt 0-1 intervju. 32 prosent var på 2-3 intervjuer. 56 prosent har et rent juridisk funksjonsområde. 27,5 prosent arbeider som saksbehandler eller utreder. Det var krav om juridisk embetseksamen i de fleste jobbannonsene. De som fikk jobb, mener at det var inntrykket de gjorde under intervjuet, praksis, karakterer og spesielle interesser som gjorde at de fikk jobben. Når det gjelder lønnsforhold for ferske jurister, viser tallene at det er en økning i privat sektor og en viss nedgang i kommune og stat. Fem til seks års studier Undersøkelsen viser at studentene begynner studiene noe tidligere.det er en økning i antallet kandidater i gruppen 21 25 år. Økningen er på over 8 prosentpoeng i forhold til forrige undersøkelse. Den største gruppen nyutdannede, nesten 70 prosent, er likevel i alderen 26-30 år. Den største gruppen, over 51 prosent, har brukt 5 6 år på studiet. En gruppe på nesten 44 prosent har brukt 7 8 år. Noen er også veldig raske: 2,7 prosent brukte 3 4 år. 73,3 prosent av de nye juristene våren 2004 hadde fått jobb etter fem måneder (foto: Bo-Aje Mellin). Juristkontakt 2 2005 15
70 år siden Nürnberglovene: Historien om Hitler og hushjelpene Hvordan foregår lovforarbeider i et diktatur? Spør Juristkontakts rettshistoriske skribent, advokat Erling Moss. Det er nå 70 år siden Nazi-Tyskland innførte de beryktede og groteske Nürnberglovene, bl.a. med bestemmelser om såkalte ariske hushjelper ansatt i jødiske hjem. I Hitlers verden var det en forestilling om at mannlige jøder måtte ha en spesiell forkjærlighet for tyske unge kvinner, skriver Moss. Av advokat Erling Moss Utredninger i lovforarbeider om faktiske forhold bør naturligvis ikke tillegges større vekt enn deres egen pålitelighet tilsier, forklarte professor Torstein Eckhoff i min studietid. «Den omstendighet at uttalelsene finnes i forarbeidene til en lov, gir dem ikke større sannhetsverdi enn de ellers ville hatt,» skrev han i sin lærebok i «Rettskilder» (1971), med en syrlig tilføyelse om at «det kan vel tenkes at enkelte av den grunn fester mer tiltro til dem enn de egentlig fortjener.» Hva så med lovforarbeider i et diktatur? For å forstå Hitlers og nazi-partiets to Nürnberglover fra 15. september 1935, må man fortelle om det som skjedde forut og det som skjedde etterpå. Lovene i seg selv er nemlig både korte og tilsynelatende enkle og «uskyldige», og det i en slik grad at historien om disse lovenes tilblivelse på «Den store partidagen» i Nürnberg mest er egnet til å skjule formålet med dem. Hensikten var nemlig enkel jødeforfølgelsene måtte inn i lovlige former. Noen av paragrafene kunne til og med misforstås, slik at hensikten med dem var å gi jødene juridiske rettigheter som borgere i forhold til statsmakten. Det var nemlig den lovgivende forsamling, ikke nazi-partiet, som vedtok lovene. Hitler hadde beordret Riksdagen til Nürnberg, noe som ikke hadde skjedd siden 1500- tallet. Men også det var bare en formalitet, og de enstemmige lovvedtakene skulle bare berolige publikum. Både i innog utland. Ikke pøbelvelde, men lover Etter riksdagsbrannen og Adolf Hitlers maktovertakelse våren 1933 kom lovvedtak som innførte diktaturet ganske fort. «Den store fullmaktsloven» fra mars 1933 snudde opp ned på den kanskje viktigste av demokratiets grunnpilarer, reglene om lovers trinnhøyde (lex superior). Hensikten var at stat og parti skulle smelte sammen, først og fremst ved at nye lover kunne tilsidesette og gjøre unntak fra de eksisterende.også grunnloven.diktaturet ble innført på lovlig vis, kort sagt. Deretter kom forfølgelsesvedtakene i tur og orden. Ikke-ariere skulle bort fra offentlig tjeneste, embetsmenn som skulle prøve ekteskapsvilkår måtte advare ariere mot å gifte seg med jøder, og jødiske barn måtte få innskrenket adgang til skolegang. Dessuten ble jødiske bedriftseiere og jøder i frie yrker (leger, tannleger, jurister) samt mange tilknyttet industri, finans, handel og landbruk presset ut av yrkene. Det skjedde både subtilt og med et gryende pøbelvelde i form av boikott, fysiske ødeleggelser og arrestasjoner. Det vanlige politiet skulle se en annen vei. Det var Hitlers fotsoldater, partiets «Sturmabteilung» (SA) under ledelse av Ernst Röhm, som dannet fortroppene. Men så kom oppgjørets time i 1934. Hitler måtte få anerkjennelse for sin politikk både i en lovlydig tysk befolkning og i «the establishment», representert av konservative politikere, storindustri og den militære ledelse. Hos dem var det liten plass for dette pøbelveldet, og Hitler snudde seg derfor bort da Röhm og hans kumpaner i 1934 ble myrdet, iscenesatt av Hitler selv. Deretter ble det et kort intermesso med tilsynelatende fredelige forhold i storbyenes gater noen måneder, inntil terroren startet igjen våren og sommeren 1935. Både riksbanksjef Hjalmar Schacht og innenriksminister Wilhelm Frick ble bekymret. De sa klart ifra at dette ikke kunne fortsette hvis ikke det økonomiske programmet, inklusiv opprustning, skulle bli sterkt skadelidende. Kapitalflukt, val- 16 Juristkontakt 2 2005
Dette er én av sidene i dokumentene som utgjør Nürnberglovene fra 1935, signert av blant annet Hitler. De ble tatt fram og utstilt for første gang i 1999. Da hadde de vært låst ned i et amerikansk bibliotek i over femti år. Det var General George S. Patton Jr. som forærte papirene til Huntington bibliotek i California i 1945. Patton fikk fatt i dem da amerikanske styrker fant dem i en safe under beleiringen av Eichstadt, nær Nürnberg (Camera Press/Scanpix). Nürnberglovene forbød enhver kontakt mellom «ariere» og jøder. En kvinne er pågrepet og blir tvunget til å posere med en plakat med teksten: «Jeg er stedets største svin og involverer meg bare med jøder». Bildet er tatt i Hamburg ca 1935. (Corbis/Scanpix) Juristkontakt 2 2005 17
N ÜRNBERGLOVENE «Jøder er uønsket på dette stedet». Slike skilt ble satt opp på en rekke steder rundt omkring i hele Tyskland. Her ser man det i Schwedt i august 1935 (Corbis/Scanpix). utaspørsmål og trusler om sanksjoner fra utlandet forverret situasjonen. Jødene utgjorde bare rund 500 000, eller 0,75 prosent, av befolkningen. Men de eide viktige bedrifter, store og små, og bidro med vesentlige kunnskapsposisjoner i tysk økonomi og samfunnsliv. Så hva nå? Det var ikke nok å fjerne Röhm og vennene hans.det måtte en ny dekkoperasjon til. Denne gangen altså i to lover. Partidagen i Nürnberg var et storslagent propagandashow som de to foregående år. Mange husker nok Leni Riefenstahls filmer fra seansene. Tusenvis av mennesker samlet i mørket, førerens ankomst til utstrakte armer og unisone «Sieg Heil» under et batteri av flomlys mot himmelen luftvernets testing av det som skulle bli nødvendig senere. Men innholdet i partidagen var ellers tynt. Hitler mente at et par lovvedtak kunne vise handlekraft. Kan løses lovveien Den ene loven ble kalt «Riksborgerloven». Den delte befolkningen i to. Tyskere og de med såkalt «artsbeslektet blod» som kvalifiserte til riksborgerstatus,og så jødene og «de andre» likestilte ikke-ariere. Disse kunne bli «statsborgere» med udefinerte rettigheter.det så jo pent ut,enda hensikten var å frata disse den likhet for loven som hadde vært gjeldende siden 1871. Riksborgerloven forsvant for øvrig ut i intet. Det ble aldri utstedt verken pass eller andre riksborgerdokumenter for noen. Hjalmar Scacht (i midten) var Riksbanksjef og Hitlers fremste finansielle rådgiver. Han var en av pådriverne for å få jødeforfølgelsene inn i avklarte juridiske former. Scacht ble frifunnet etter krigen. Her er han i Kairo i Egypt i 1952, der han hjalp til med å lage landets statsbudsjett. Sammen med kona Manci konverserer han med General Naguib, lederen av militærkuppet som avsatte kong Farouk (Corbis/Scanpix). Den andre loven ble kalt «Loven om beskyttelse av det tyske blod og den tyske ære.» Det var forbudt å for ariere og personer med «artsbeslektet blod» å gifte seg med jøder. Jøder kunne ikke i sin «husholdning» ansette tyske kvinner under 45 år. Det var forbudt for jøder å bruke nasjonalflagget, og alle overtredelser var belagt med strenge straffer.alt var, sa Hitler i lovtalen, et forsøk på å regulere jødeproblemet. I tilfelle dette heller ikke virket, måtte «den endelige løsning» bli en partisak. Lovene fikk blandet mottakelse. Mange var fornøyd, fordi de oppfattet lovreguleringen som et tegn på at jøder og den øvrige tyske befolkning kunne leve med hverandre, om enn som to klasser av borgere.også fra Gestapo kom det enkelte steder samme reaksjon. «Man innser i dag at spørsmålet om jødebekjempelse utelukkende kan løses lovveien, og at det første skritt nå er tatt,» het det fra et Gestapokontor. Men hvem var egentlig jødene? Loven var taus, og bakgrunnen var uenighet mellom to fløyer. På den ene siden juridisk byråkrati i Innenriksdepartement. På den andre siden Hitler og partiledelsen. De siste støttet av en forsamling av vitenskapsmenn og helsebyråkrater, også fra allehånde læreanstalter i medisin og biologi. Fra år tilbake hadde man en jødedefinisjon: Den som hadde minst tre jødiske besteforeldre, var selv jøde. Departementet ville nå at en som hadde to jødiske besteforeldre, ikke skulle være jøde. Men det sa Hitler nei til, og strøk setningen fra lovteksten. Derimot ble det, typisk nok, sendt ut en pressemelding med et slikt innhold en med to jødiske besteforeldre var likestilt med «arier». Definisjonene kunne bety ruin, konsentrasjonsleir eller død for den det gjaldt, og byråkratiet måtte i sving igjen. Spørsmålet ble avgjort, ikke ved «forarbeider», men med «etterarbeider», nemlig ved en forordning av 14. november 1935. Den ble sterkt presset frem bl.a. av riksbanksjef Schacht, som fremholdt at en klar avgrensning av personkretsen var en «uomgjengelig forutsetning» for å stanse kapitalflukten fra landet. Jøder og deljøder Så resultatet av hvordan man skulle definere og behandle «deljøder» (Mischlinge, av mischen = blande), ble en fastlegging av «de faktiske forhold» som i sin absurditet prøvde å foreta en sortering av befolkningen etter kriterier som gjaldt både «rase» (nedstamming, som ikke kunne endres ved konvertering til annen religion) og religion, dvs. tilknytning til en jødisk menighet. Kort fortalt slik: Den som hadde minst tre jødiske besteforeldre, var jøde, og den som hadde to jødiske besteforeldre («Mischling,» grad 1) var også jøde dersom ett av følgende vilkår var oppfylt: Han eller hun tilhørte et jødisk trossamfunn. Han eller hun var gift med en jøde eller jødinne. Var sønn eller datter av et ekteskap der én av foreldrene var jøde, forutsatt at ekteskapet var inngått etter Nürnbergloven ikrafttreden (dvs. 15.9.1935) eller sønn eller datter av en slik utenomekteskapelig forbindelse etter samme tidspunkt. Og disse jødene fikk et eget navn: «Geltungsjuden». Du er ikke jøde, men du er det likevel! Med én av besteforeldrene som jøde, slapp du unna, som «Mischling, grad 2», i alle fall til Wannseekonferansen i januar 1942 da «den endelige løsning» 18 Juristkontakt 2 2005
ble bestemt. Da skulle man også se etter personens utseende, sa Heydrich, ikke bare telle og studere dine besteforeldre eller spørre etter religion. Juridiske kommentarutgaver De påståtte fredelige konsekvenser av denne «siviliserte» regulering av jødeproblemet ble selvsagt av kort varighet. Utrenskninger, yrkesforbud, ekspropriasjon av jødiske forretninger og eiendom (til «regulert» pris, selvsagt), var i full sving fra 1937. Definisjonene kunne bl.a. avgjøre om en familie kunne beholde leieboligen sin eller ikke, da «konsentrasjonen» i gettoer begynte fra 1941. Nürnberglovene ble adoptert av Hans Frank for hans styre i Polen og av Vichyregimet i Frankrike (begge steder fra 1940), samt i Norge fra høsten 1942 med konfiskasjon av jødenes formue og deportasjonene til Auschwitz. Og det oppstod etter krigen med Sovjet i 1941 også et annet problem. Hvordan skulle man skaffe slektsattestasjon for skille mellom jøder og ariere under jødemyrderiene i Øst-Europa, og hvem skulle gjøre det? Man kan jo tenke seg hvordan «problemet» ble løst. Blodloven skapte selvsagt umiddelbart tolkningsproblemer. Det ble i alt utstedt 13 gjennomføringsforskrifter, det kom rundskriv og eksempelsamlinger fra Innenriksdepartement, en fyldig kommentarutgave ble skrevet, domstolene klødde seg i hodet over mange enkeltsaker, og rettsvitenskapen bidro flittig med artikler i Zeitschrift der Akademie für deutsches Recht og Deutsche Justiz. Så lenge det var en persons besteforeldre som avgjorde om hun eller han var jøde, spilte det ingen rolle hvilken religion foreldrene eller personen selv tilhørte, med mindre han eller hun direkte tilhørte et mosaisk samfunn. Hva med fosterbarn? Hvilken betydning hadde skilsmisse og en ektefelles død om noen? Hva betydde «husholdning»? Omfattet seksualforbudet bare kjønnslig omgang som kunne resultere i barn? Etter definisjonen var selv Jesus arier.han hadde jo,som Guds sønn,bare to jødiske besteforeldre, og han verken tilhørte jødedommen eller var gift med en jøde! Gjennomføringsforskriftene utvidet snart lovteksten. Den sosiale isolering SHYLOCKS FORSVARSTALE: Hath not a Jew eyes? Hath not a Jew hands, organs, dimensions, senses, affections, passions; fed with the same food, hurt with the same weapons, subject to the same diseases, healed by the same means, warmed and cooled by the same winter and summer, as a Christian is? If you prick us, do we not bleed? If you tickle us, do we not laugh? If you poison us, do we not die? And if you wrong us, shall we not revenge? kom ikke bare til å ramme jødenes arbeid og skolegang. Også hoteller, restauranter, badeanstalter, foreningsliv, kunst og kultur, presse og offentlig kommunikasjon ble trukket inn som forbudsområder i tillegg til endring i navnelov (Sara og Israel som mellomnavn) og innføring av jødestjernen og J i identifikasjonspapirer. Byråkrati og slektsforskning Det går an å si noe om hvordan «blodloven» måtte virke fra 1935. For det første ble den delvis godt mottatt også av jødene. Den fikk 16000 emigrerte jøder til å vende tilbake. Og det å unngå blandingsekteskap,var det kanskje ikke også noe jødiske ortodokse prediket? Kunne man ikke, alt i alt, leve både med blodloven og riksborgerloven? Her er noe av det man ikke «så» umiddelbart, helt som hensikten hadde vært. For det første oppfordret den jo til skilsmisse der en jøde og en arier var gift med hverandre, og slike skilsmisser ble det tusenvis av. Propagandaen oppfordret til slike skilsmisser. Man kunne jo synes synd på en tysk mann som hadde forelsket seg i en jødisk kvinne, men det var jo før blodloven gjorde ham «opplyst» om et slikt ekteskaps forferdelige konsekvenser, ikke sant? Derfor kom en tredje lov av 18. oktober 1935, der de som ville gifte seg, måtte få utstedt et medisinsk sertifikat for sin ariske og ubesudlede renhet «Gesetz zum Schutze der Erbgesundheit.» Men selv et oppløst ekteskap medførte juridiske nøtter: En «Mischling» grad 1 (to jødiske besteforeldre) som derved pr. legaldefinisjon var jøde (fordi han var gift med en jøde) ble han omgjort til arier etter skilsmissen? Jødedefinisjonens nærmest uoverstigelige byråkratiske problemer skapte sterke (Shakespeare: The Merchant of Venice ca.1596) behov for bevisføring. Det ble nå ekstremt viktig med slektsforskning finne frem til attester og dokumenterte opplysninger i minst tre generasjoner bakover. Det oppstod en liten skare av slektsgranskere, «Sippenforscher», som på oppdrag undersøkte kirkebøker og folkeregistre. Og derav fulgte med nødvendighet kjøpslåing og korrupsjon og utpressing. For det tredje ble det ikke bedre av at blodloven hadde dispensasjonsmulighet, formulert som fullmakt til å avgjøre tvilstilfeller,eller gjøre regelrette unntak. Uansett rase eller religion kunne et arierbevis bli tildelt en med feilaktig eller tvilsomt opphav. Hitler selv ga et slikt arierbevis til en av sine SS-livvakter, Emil Maurice, som han likte godt, men som dessverre ikke hadde den rette slektsblanding. Himmler hadde forlangt at Maurice skulle utelukkes fra SS, hvis medlemmer ellers måtte dokumentere sine rene aner tilbake et par hundre år! Men Hitler sa nei. Hele familien Maurice hadde i en årrekke «tjent bevegelsen med sjelden tapperhet og troskap.» En statssekretær i kanselliet, en annen av Hitlers favoritter, fikk også et slikt bevis for å være såkalt «Ehrenarier» av Hitler, som julegave i 1938. Jeg tar med en kontrast, fra et anonymt leserbrev i forbindelse med en bokutgivelse i 1991. «Mor var jødinne, min far arisk. De fikk ikke lov å gifte seg.i 1935 ble min søster født, jeg i 1937. Da jeg bare var to år, ble min mor sendt til Ravensbrück [konsentrasjonsleir for kvinner]. Min far ble dømt til flere års tukthus for vanæring av rasen [Rassenschande], deretter sikringstid i arbeidsleir ved fronten. Meldt savnet. Jeg hadde alltid skyldfølelse for å være årsak til min fars død, fordi den hang sammen med min fødsel.» Juristkontakt 2 2005 19
N ÜRNBERGLOVENE De verste konsekvensene ble for mange de usynlige. Signaleffekten av lovene var betydelig. De «fortalte» dem som falt under den ariske delen, at de nå ikke behøvde å bekymre seg de kunne se en annen vei i ro og fred når overgrepene mot jødene og andre mindreverdige eskalerte. Tyske kvinner under 45 Hva så med den merkelige bestemmelsen i blodlovens 3? Den om at jøder ikke kunne ansette tyske kvinner under 45 år. Hvorfor var Hitler så bekymret for ariske hushjelper ansatt i jødiske «husholdninger»? Ordlyden ble i praksis raskt utvidet til også å gjelde hoteller og herberger, bl.a. de mange «Kurorten». Dersom det der var ansatt tyske kvinner under 45 år, var det forbudt å ta imot jødiske gjester. I Hitlers verden var altså tyske hjem og hoteller spesielt utsatt, basert på en forestilling om at mannlige jøder måtte ha en spesiell forkjærlighet for tyske unge kvinner. Og psykologer og historikere som har boret i Hitlers forskrudde psyke, har vært raske til å snu om på problemet: Kanskje var det heller slik at Hitler hadde spesiell mistillit til yngre tyske kvinner? Og hadde det i så fall sin egen bakgrunn? Loven ble innført uten hensyn til de problemene den skapte. Bare i Berlin måtte 40000 tyske kvinnelige ansatte erstattes av jødinner. Allerede i februar 1936 hadde arbeidskontorer og andre statsorganer druknet i 20000 dispensasjonssøknader. I 1937 ville partiet ha en lovendring. Forbudet skulle utvides til også å gjelde kvinnelige huslærere, for eksempel i kokkekunst, språk og musikk, syersker og mannequiner til moteoppvisninger. Men da sa Innenriksdepartementet tvert nei. Det var allerede overbelastet nok med å gjennomføre det som var vedtatt, het det derfra og utvidelsen var ikke viktig nok. Men altså: Hvorfor stolte ikke Hitler på tyske hushjelper? Kunne det ha noe å gjøre med at hans egen bestemor,den 42 år gamle hushjelpen Maria Anna Schicklgruber, i 1837 fikk et guttebarn utenfor ekteskap,alois som ble Hitlers far? Og der kirkeboka i den lille landsbyen Döllersdorf i det lutfattige Waldviertel i Østerrike ikke opplyste hvem som var faren? Hva var egentlig årsaken til at denne lille landsbyen, tilsynelatende uten grunn, i Hitlers regjeringstid bokstavlig talt ble jevnet med jorden. Hvem stod bak det? Hitler var lite begeistret for slektsgransking av sitt eget bestefarsforhold. Og etternavnet Hitler fikk han da faren Alois etter nesten 40 år dukket opp hos presten i Döllersdorf og fikk endret sitt etternavn fra Schicklgruber til Hitler (Hiedler) i kirkeboka. Forarbeidene i Hitlers hode Under Nürnberg-prosessen i 1946 var det én av de tiltalte som angret og tilstod. Det var advokat Hans Frank, som både var partiadvokat og Hitlers personlige advokat på 30-tallet, og senere generalguvernør i Polen. Han skrev en 1000-siders selvbiografi mens han ventet på henrettelsen. Frank skriver at Hitler rundt 1930 hadde fått et utpressingsbrev fra sin halvbror Alois i England, med antydninger om visse forhold i Hitlers bestefarshistorie som neppe tålte dagens lys. Frank undersøkte saken etter oppdrag fra Hitler. Han fikk frem en bevisløs ryktehistorie om at det var den 19 år gamle sønnen i den jødiske familien Frankenberger i Graz, der bestemoren skulle ha vært i tjeneste, som egentlig var Hitlers bestefar. Det nye i Franks beretning var at jødefamilien hadde betalt bidrag for gutten til han var 14 år. Hvorfor? Farskap eller utpressning? Det spiller ingen rolle hva som er sant eller ikke. Det som er viktig, er hva Hitler trodde. Når han så seg i speilet, så han da et mulig jødisk opphav hos seg selv? Det hele ligger i den paranoide oppfatningen av «jødeblodet» som en seksuelt overførbar gift, som ikke stanset ved biologiske forhold. Blandingssex mellom jøde og arier betydde at den ariske rase ble utsatt for en infeksjon,med jøden som en «typisk parasitt, som mer og mer brer seg ut som en skadelig basill, når en gunstig jord innbyr til det,» skrev Hitler i Min Kamp. Men denne smitten angrep også psyken sjela hos en besmittet arier. «Kampen vi fører er av samme natur som Pasteur og Koch førte i forrige århundre. Hvor mange sykdommer har sitt utspring i det jødiske virus? Vi finner bare sunnheten igjen hvis vi eliminerer jødene,» sa han senere. Blodforgiftning, altså, som videreføring av jødenes brønnforgiftning i middelalderen. Og det var slik det sluttet i Hitlers testament i april 1945 fortsett kampen mot jøden, «den evige verdensforgifter.» Så det er kanskje i Hitlers eget hode man må lete for å finne «forarbeidene» til den underlige hushjelp-paragrafen i Nürnberg-loven. Men han hadde kanskje gitt en antydning i Min Kamp også, slik: «Den svarthårede jødegutten lurer i timesvis med satanisk glede malt i sitt ansikt på den intetanende unge pike, som han skjender med sitt blod og derved stjeler fra hennes folk. Liksom han selv planmessig ødelegger gifte kvinner og unge piker, slik viker han heller ikke tilbake for selv i største omfang å ødelegge blodets skranker for alle.» De fortryller deg, skjønner du Man kunne se denne tankeverdenen i funksjon, men med motsatt fortegn, i filmen «Schindlers liste» fra 1993. Blant annet i de fortettede scenene mellom den halvgale SS-kommandanten Amon Goeth (Ralph Finnies) og den jødiske tjenestejenta Helen Hirsch (Embeth Davidz). Hans nærmest elektriske seksuelle tiltrekning til henne der hun, taus og stiv av redsel, møter ham i kommandantvillaens kjeller. «Jeg ville så gjerne nærme meg deg og ta på deg i din ensomhet. Hvordan ville det være, tenker jeg? Hva ville være galt med det? Jeg innser at du ikke er et menneske i ordets rette betydning, og eh kanskje du har rett i det også? Kanskje det ikke er oss det er noe i veien med, kanskje det er dette Jeg mener, når de sammenligner deg med utøy, gnagere og lus», sier Goeth til henne. Han ser henne inn i ansiktet, og tar på henne: «Er dette øynene til en rotte? `Har ikke en jøde øyne?` Jeg synes synd på deg, Helen.» Hele seansen ender med at han utsetter henne for grov vold, men ikke voldtekt. Og den Shakespeare-beleste SSpsykopaten forklarer til Oscar Schindler: «De fortryller deg, skjønner du, disse jødene. Når du arbeider sammen med dem, som jeg gjør, så merker du det. De har denne makten. Det er som et virus. Noen av mine menn er infisert av det. Man burde synes synd på dem, ikke straffe dem. De burde få behandling fordi dette er like reelt som tyfus. Jeg ser det hele tiden.» Men «Heil Schicklgruber» i stedet for «Heil Hitler»? Det ville vel ikke gått an men det kunne kanskje ha reddet verden? 20 Juristkontakt 2 2005