Jordbruksforhandlinger 2012 Dalsbygdas Bondelag Mjølk og storfekjøtt produksjon,trenger ei vesentlig lønnsomhetsforbedring for å dekke det nasjonale markedet. Småfe kjøttproduksjon har de siste åra hatt ei påkrevet og god lønnsomhetsforbedring.for fortsatt og sikre ei positiv utvikling,er det avgjørende med ei fortsatt god prisutvikling og ei realistisk rovdyrforvaltning.
Lønnsomhetsforbedring på kjøtt kan skje gjennom- Økning av budsjettmidler,nye produksjonsrettea tilskudd som for eksempel et kalvetilskudd.tilskudd pr. fødte kalv i kalenderåret.(1500.-kr). En ordning som gjelder både mjølke ku og ammeku. En økning av distriktstillskudd eller en gjenninnføring av grunntilskudd.pr kg kjøtt.ett annet alternativ kan være innføring av tillskudd i f.eks slakteintervall 280-350 kg på okse. En generell økning av kjøttprisen.
Lønnsomhetsforbedring mjølkeprod.kan skje gjennom- Økning i mjølkeprisen En fastsetting av målprisen på produsentnivå,der kostnaden i meieriindustrien belastes forbrukerprisen,ikke som i dag der den belastes målprisen. Økte budsjettmidler gjennom ei økning av distriktstillskuddet.
Grovfordyrking/utnytting av beiteressurser. God arealproduktivitet sikres gjennom en riktig virkemiddelbruk og en god prisutvikling på det som leveres i form av mjølk/kjøtt ut fjøsdøra. En endring av interval i dekar,er relevant i forhold til den strukturutvikling som har skjedd i mjølk/kjøttproduksjonenn.fra 0-350 dekar og over 350 dekar.(fra dagens 0-250 og over 250 dekar.) Skal en omfordeling innen arealbudsjettet skje,er det en omfordeling fra kulturlandskaps tillskuddet til et evt grøftetillskudd som er relevant.et grøftetillskudd bør helst finansieres med friske midler Grøftetillskuddet kan evt innføres som et klimatillskudd,og gjelde også for senking av kanaler/profilering av areal For å stimulere til en økt bruk av utmarksbeite kan det etableres et økt beite tilskudd for produsenter som organiserer seg sammen i beitelag.
Velfrdsordninger Sammen med ei god lønnsomhet i næringa,er ei god velferdsordning (ferie og fritid) det helt avgjørende for å kunne sikre rekruteringa. De siste jordbruksavtalene har gitt noe økning på ferie og fritids ordninga,men det har ikke fulgt økninga på lønnsutviklina for avløsere. Økning på refusjonsbeløp er et helt avgjørende krav,i årets forhandlinger. Det bør tas en gjennomgang av grunnlagsmatrialet for ordninga,der de mest arbeidskrevende husdyrproduksjoner får ei vesentlig økning i refusjonsbeløpet.
Innvesteringvirkemidler. Investeringsfond på bruksnivå er høyst aktuelt å gjeninnføre,med beløps størrelser som gjenspeiler kostnadsnivå på dagens innvesteringer. Det bør fortsatt fokuseres på avskrivingsatser på investering i bygninger som er direkte relatert til produksjon.
Korn og kraftfor. En vesentlig forbedring lønnsomheta i norsk kornproduksjon er helt nødvendig for og sikre ei berekraftig utvikling av norsk sjølforsyning grad.(jfr, forslag i ny landbruksmelding.) Ei lønnsomhetsforbedring kan skje gjennom økt kornpris.(med ei prisnedskriving for kraftforproduksjon.) Innføring av produksjonsavhengig budsjett støtte. Økning i ramma for frakttilskudd,kraftfor.
Økologisk Landbruk Økologisk landbruk bør skje i områder som har klimatiske forutsettinger for en økonomisk produksjon. Målsettinger om nivå på økologisk produksjon må vurderes opp mot det markede etterspør.
Informasjonstrategier,i forb.med vårens forhandlinger Norges Bondelag som forhandlingspart må vurdere enkle innformasjonstiltak som en del av prossesen med vårens forhandlinger. Kan foregå som enkle TV reklame Fylkeslag og lokallag kan ha enkle informasjonstiltak,lokalt og regionalt.(med et enhetlig budskap,gjennomført i samarbeid med NB.)
Aksjonsformer Leveringstopp og blokader av anlegg, Trafikksperringer Demonstrasjoner og markering(i prioritert rekkefølge) Det er vesentlig at aksjonsformer nokså umiddelbart rammer/gjør inntrykk på 3. part.
Tetting av inntektsgap. Tetting av inntektsgap er i årets jordbruksforhandlinger er av avgjørende betydning for å sikre rekrutering inn i næringa. Det må skje gjennom ordninger som gir inntektsvirkning på sikt.ikke kortsiktige særordninger.
Regionalt miljø program Seterdrift basert på bruk av utmarksbeite er av så stor nasjonal verdig at det bør tas ut av RPM og legges inn i budsjett for Beite/grovfor produksjon.