s jg V) 777ea Kristine Schjerven og Kurt Åge Wass Faglig modell og rammeverk i Statßes

2006/45 Notater ra o2 s jg V) 777ea Kristine Schjerven og Kurt Åge Wass Faglig modell og rammever i Statßes Sl c v IA -± +3 u; ' 5 ra l/l Avdeling for Øonomis statisti/sesjon for offentlige finanser

Sammendrag Dette notatet presenterer et forslag til faglig modell og statistis rammever i Statßes. Formål Hovedmålet er å utvile et rammever og et hensitsmessig gjennomgående begrepsapparat for å formidle statisti og indiatorer om ressursbru, ativitet, produsjon, valitet og resultater for statlig virsomhet innenfor Statßes. Rammever og begrepsapparat må sire at en far fram helheten, evner å avgrense, men samtidig åpner for at oppgåver og resultatmål er relativt forsjellige mellom statens ulie virsomheter. Statistise odever For å sire onsistens mellom ulie statistier SSB utarbeider, og mulighetene for internasjonale sammenligninger, er det vitig at den faglige modellen i Statßes er foranret i internasjonale retningslinjer for statisti om offentlig forvaltning. Dette er forsøt ivaretatt gjennom å utnytte de internasjonale odeverene for øonomis statisti. I forslaget til faglig modell i Statßes benyttes det esisterende odeveret. Dette gjelder institusjonell setorinndeling, COFOG, produt, næring og artsinndeling. Struturmodell Ambisjonen i Statßes bør være å tilrettelegge for statisti og analyser på tre nivåer; 1. Staten totalt, 2 Overordnet tjenesteområde. 3. Spesifi tjeneste. Nivå 1 - Staten totalt presenterer statsforvaltningen samlet, samt noen nøeltall for offentlig forvaltning. Populasjonen i Statßes avgrenses i første omgang til statsforvaltningen Nivå 2 - Overordnet tjenesteområde inndeles etter departement og/eller COFOG. Flere jennemerer an være atuelle. Nivå 3 - Spesifi tjeneste. På dette nivået presenteres statisti for hvert enelt tjenesteområde. Roller Statens oppgåver i samfunnet er mange, og de an grupperes på ulie måter avhengig av den atuelle problemstillingen. For å vurdere forhold som ressursinnsats, ativiteter, produsjon og resultater i staten trengs det et begrepsapparat som gjør dette omplese bildet mer oversitlig. I notatet forsøes det å etablere et begrepsapparat gjennom en inndeling av staten etter dens ulie roller. En generell grovinndeling av statlige oppgåver er : 1. Tjenesteprodusjon i egen regi eller basert på jøp av tjenester 2. Overføringer 3. Styring, regulering og ontroll. I utgangspuntet har vi ingen statistis inndeling som an brues til å fordele statens virsomhet etter oppgåver eller roller. Vår oppfatning av de esisterende odeverene er at disse er mangelfulle når det gjelder å besrive statens ulie roller. Dette er en dimensjon som bør ivaretas, og vi foreslår derfor å innføre "rolle" som et statistis jennetegn i Statßes. På hvilen måte det sal sje, og hvile roller et slit jennetegn bor inneholde bor disuteres. En mulighet for oding av roller er å utvide COFOG med en slit jennetegn. 2

Faglig modell Produsjonsløpet i staten an enelt illustreres gjennom en transformasjonsmodell, som vist under. Den an i prinsippet utledes for alle ryper virsomheter, og samlet for grupper av virsomheter. Med utgangspunt i ressursinnsatsen (input) illustrerer modellen hvordan disse anvendes på ulie ativiteter/produsjonsprosesser. som i neste omgang resulterer i et produsjonsresultat (output). Forholdet mellom tjenestene og ressursene som har gått med til å produsere tjenestene gir et uttry for produtiviteten. Resultatene (effetene) på et område an dels være en onsevens av tjenestene, men også av esterne fatorer. Resultateffetivitet er i modellen gitt ved forholdet mellom resultater og ressursbru. Hva som sal menes med resultater er ie alltid lie lart. En mulighet er å vurdere resultater i forhold til en eller flere målsettinger. Mens ostnadseffetivitet sier noe om hvor dytig man er til å produsere tjenestene, sier resultateffetivitet noe om man produserer de ritige tjenestene. Det siste effetivitetsbegrepet, pnoriteringseffetivitet, sier noen om man produserer den ritige mis av ulie tjenester. Virsomhet 1, setor / Esterne fatorer Ressurs- Ativitet Tjenester Resultater innsats Produtivitet Virsomhet m, setor i Resultateffetivitet i Ressurs- Ativitet Tjenester Resultater innsats i i i Resultateffetivitet setor / Prioriterings effetivitet alle setor i _, J setor n Transformasjonsmodellen sli den er presentert ovenfor er en svært generell modell. Dette har den fordelen at den an benyttes som et utgangspunt for å besrive de fleste statlige virsomheter. I prasis vil anvendelsen av modellen bli forsjellig mellom virsomheter som har ulie roller. Transformasjonsmodellen besriver en produsjonsjede. Ressursene er de produsjonsfatorene som inngår i produsjonen, nemlig arbeidsraft, apital og produtinnsats. Imidlertid har statlige virsomheter andre roller enn bare å produsere tjenester. Statens rolle som fordeler, f.es. gjennom overføringer fra foletrygden, må unne besrives på en noe annen måte. Vi har valgt å benytte transformasjonsmodellen også i dette tilfellet, men anvendelsen av modellen blir noe forsjellig. Overføringene til enheter utenfor statsforvaltningen utgjør svært mye av de totale utgiftene. Ressursbruen målt som avlønning av produsjonsfatorene i statens egen produsjon utgjør omlag 30 prosent. I et system som tar site på å si noe om statens totale engasjement vil derfor et ensidig produsjonsfous bli for snevert. I den pratise anvendelsen av modellen må man ta hensyn til dette. I den pratise utforming og anvendelse av modellen må de esisterende statistise odeverene utnyttes. Med disse menes institusjonell setorinndeling, COFOG (formålsfordeling av utgifter), artsinndelingen (type utgifter) og CPA (produwativitetslassifiseringen). I Statßes er intensjonen å gi statisti ned på virsomhetsnivå i den grad det er mulig. Det er ie alltid virsomheten seiv som er av interesse, men de øonomise transasjonene som virsomheten foretar. Transformasjonsmodellen an utledes for den enelte virsomhet ved følgende spørsmål: 1. Hva er formålet med transasjonen? Klassifisering etter COFOG. 2. Hvilen rolle/funsjon utøver virsomheten ved transasjonen 9 3. Hvile type ressurser anvendes i transasjonen 9 Klassifisering etter art. 4. Hva er de onrete ativiteter og tjenester? Klassifisering etter CPA (produt) og næring. 3

I figuren under ser vi et forslag til hvordan de ulie stegene i transformasjonsmodellen for den enelte transasjon (i prasis grupper av transasjoner) an behandles innenfor de esisterende statistise odeverene. Formål Transasjonens formål (cofog) på detaljert nivå, 4-siffer. Utgiftsmåling. O 3, 3 in Roile Cofog påføres rolle, ved å påføre et alfanumeris jennetegn. Cofog x rolle gir en femsifret ode. Grunnlag for bestemmelse om det er et olletivt gode eller individualgode. Påføres som et alfanumeris jennetegn. Cofog x rolle x gode gir en sessifret ode.utgiftsmåling. Transasjonens utgiftsart påføres. Utgiftsmåling. I Ressurser til egenprodusjon C/3 C/3 c - -r. 7Z o fj, o 3 c i Produsjon/ ativitet m j re jr < Transasjonens produt- eller ativitetstype påføres. Utgiftsmåling. Produtivitet *P. Produsjon/ Direte måling av produsjon/ativitet (tjenestedata). ativitet Indiatorer for resultater Maloppnaelse Mål Indiatorer for mal Esterne fatorer Relevante esterne fatorer som påvirer resultat Anbefalinger For at Statßes i fullsala sal unne oppfylle de forventninger og behov som er sissert i mandatet, må det etableres en database som inneholder alle relevante regnsapsopplysninger for alle enhetene som inngår i staten. Disse må unne tilføres alle relevante oder og jennetegn. Det er tilsvarende behov for alle tjenestedata (opplysninger om virsomheter). Regnsapsinformasjon og tjenesteinformasjon må tilrettelegges sli at obling mellom disse er mulig. Det esisterende odeveret må benyttes i Statßes. Dette gjelder institusjonell setorinndeling, COFOG, produt, næring og artsinndeling. I tillegg må statens ulie roller ivaretas i statistien gjennom innføring av et nytt jennemere. Dette anbefales gjort ved at COFOG utvides med et slit jennemere. Det foreslåtte hierariet i srruturmodellen anbefales ivaretatt gjennom institusjonelle enheter som alle an identifiseres ved unie organisasjonsnumre. En sli oversit esisterer allerede per i dag gjennom Bedrifts- og Foretasregisteret. 4

Innhole! 1. Innledning 7 2. Roller i staten 8 2.1. Statlige oppgåver g 2.2. Statlige roller 9 3. Populasjon og enhet 13 3.1. Bedrifts- og foretasregisteret (BoF) 13 3.1.1. Struturen i offentlig setor 13 3.1.2. Kjennemerer i BoF 14 3.1.3. Statsforvaltningen i BoF 14 4. Struturmodell 17 4.1. Strutur 17 4.2. Nivåer 18 4.3. Nivå 1 - Staten totalt 18 4.4. Nivå 2 - Mellomnivå 18 4.4.1. Departement 19 4.4.2. Programområde 19 4.4.3. COFOG Z...20 4.4.4. Andre inndelinger og ombinasjoner av slie 20 4.5. Nivå 3 - Spesifit område/tjeneste 21 5. Faglig modell 22 5.1. Transformasjonsmodellen 22 5.1.1. Ressurser 23 5.1.2. Overføringer 24 5.1.3. Realinvesteringer 24 5.1.4. Produsjon 24 5.1.5. Atinson-rapporten og nye rav fra Eurostat 25 5.2. Pratis utforming av modellen 26 5.2.1. Transasjoner 26 5.3. Indiatorer 29 5.3.1. Generelle prinsipper 29 5.3.2. Kvalitet på indiatorene - usierhet 30 5.3.3. Kvalitet på tjenester - valitetsindiatorer 30 6. Staten totalt - nivå 1 32 6.1. Ressursinnsats - statsforvaltningen 32 6.2. Ressursinnsats - offentlig forvaltning 33 7. Overordnet tjenesteområde - nivå 2 35 7.1. Ressursinnsats 35 8. Spesifi tjeneste - nivå 3 39 8.1. Transformasjonsmodellens ressursside for statsforvaltningen 39 8.2. Produsentrollen individuelt gode, høyere utdanning 40 8.3. Produsentrollen olletivt gode, forsvaret 41 8.4. Myndighetsrollen, Statens Forurensningstilsyn 42 8.5. Fordelerollen, sosial besyttelse 45 8.6. Flere roller, jernbanetransport 46 5

9. Esisterende odever og internasjonale standarder 48 9.1. Institusjonell setorgruppering 48 9.1.1. Institusjonelle enheter 48 9.1.2. Institusjonelle setorer 49 9.2. Formålgruppering av offentlig forvaltning (COFOG) 50 9.3. Næringsgruppering (NACE) 51 9.4. Produtstandarden (CPA) 52 10.Datagrunnlag 53 10.1. Regnsap 53 10.1.1. Statsregnsapet 53 10.1.2. Andre stats- og trygderegnsap 53 10.1.3. Regnsapsprinsipp 54 10.1.4. Regnsapsenheter og datagrunnlaget 55 10.2. Sysselsetting 56 10.2.1. Sysselsetting i nasjonalregnsapet 56 10.3. Tjenestedata 57 11.Oppsummering 58 12.Referanseliste 59 Vedlegg A - COFOG 60 Vedlegg B - NACE 61 VedleggC-CPA 62 6

1. Innledning SSB gjennomførte i april/mai 2005 et forprosjet til Statßes; Et system for statisti om staten (Notater 2005/34). Oppfølging til dette arbeidet resulterte i en ontrat der Moderniseringsdepartementet (nå Fornyings- og administrasjonsdepartementet) ga Statistis sentralbyrå (SSB) i oppdrag å medvire i utvilingen av Statßes, og utvile et system for offisiell statisti innenfor Statßes. Første fase av utvilingen av Statßes er inndelt i tre delprosjeter, hvorav delprosjet 1 omfatter avgrensninger, faglig modell og presentasjon av statisti og indiatorer. Dette notatet presenterer et forslag til faglig modell og statistis rammever i Statßes. Hovedmålet har vært å utvile et rammever og et hensitsmessig gjennomgående begrepsapparat for å formidle statisti og indiatorer om ressursbru, ativitet, produsjon, valitet og resultater for statlig virsomhet innenfor Statßes. Rammeveret og begrepsapparatet må sire at en får fram helheten, evner å avgrense, men samtidig åpner for at oppgåver og resultatmål er relativt forsjellige mellom statens ulie virsomheter. Det anses som sentralt i utvilingen av Statßes at den faglige modellen er foranret i internasjonale retningslinjer for statisti om offentlig setor. Dette for å sire onsistens mellom ulie statistier som SSB utarbeider, og for å sire mulighetene for internasjonale sammenligninger. Dette er forsøt ivaretatt gjennom å utnytte de internasjonale odeverene for øonomis statisti. Dette notatet er resultatet av arbeidet i en arbeidsgruppe for faglig modell i Statßes i SSB. Hovedforfattere av notatet er Thea Kristine Schjerven og Kurt Åge Wass. Arbeidsgruppen har bestått av Anne Sofie Abrahamsen Svetlana Badina Knut Sørensen Thea Kristine Schjerven Kurt Åge Wass, leder Borgny Vold Andreas Hedum Torbjørn Hægeland Sesjon for statistise metoder og standarder Sesjon for statistise metoder og standarder Sesjon for nasjonalregnsap Sesjon for offentlige finanser Sesjon for offentlige finanser Sesjon for helsestatisti Sesjon for bedriftsregister Gruppe for arbeidsmared og bedriftsadferd Andre bidragsytere utover arbeidsgruppen har vært Kjetil Teile. 7

2.Roler i staten netatss opgåver i samfunet er mange, og de an gruperes på flere ulie måter avhengig av den leutae problemstilingen. Historis set har staten og dens opgåver vært i stadig utviling og gnirdne.seiv om det er betydelige felestre melom land mht hvile opgåver staten ivaretar er det sgoåforsjeler. Måten staten er organisert på an ses på som et resultat av de ulie statlige enevågpo. I Bedrifts- og foretasregisteret (BoF) fines det i setoren statsforvaltningen om lag 60 retehmosriv. De ulie enhetene gir et bilde av de til dels omplese opgåvene staten har i tenufmas. For å vurdere forhold som resursinsats, ativiteter, produsjon og resultater i staten er edt behov for et begrepsaparat som gjør dete omplese bildet mer oversitlig. Dete apitlet eøsrofrå etablere et begrepsaparat gjenom en indeling av staten eter dens ulie roler. 1.2.Statlige opgåver Engenerel grovindeling av statlige opgåver er : 1.Tjenesteprodusjon i egen regi eler basert på jøp av tjenester 2.Overføringer 3.Styring, regulering og ontrol. I utgangspuntet har vi ingen statistis indeling som an brues til å fordele statens virsomhet eter evågpor eler roler. Enanen måte å omtale statens opgåver på er: strutur aloering fordeling stabilisering. emd statens struturele opgåver menes generelt opgåvene som samfunstyrer og revøtustehgidnym. Formålet er å definere og sape grunlag for tryghet og sierhet gjenom bl.a. negninvigvol. Med struturele opgåver menes derfor jemeopgaver nytet til de politise nenojsutitsnieog grunlegende vern av inbygernes retigheter og sierhet gjenom retsvesen, avsrofr og politi. evagposgnireolan består i å lege et grunlag for en best mulig utnytelse av resursene. neldimeriveer flere. Staten an igjenom ulie typer reguleringer påvire atører i øonomien på en ilsmåte at det stimulerer til bedre øonomis efetivitet. Typis vil være tilta som bøter på ivsderamt i private mareder. Konuranselovgivingen er et onret esempel på dete. På andre edårmor er staten indirete engasjert gjenom eiersap i næringsvirsomheter. Dete er ofte etehmosrivrsom ivaretar vitige setorpolitise opgåver f.es. inen aloholomsetning og lesdrefmas. I tileg er staten seiv en vitig tjenesteprodusent på flere områder. To store edårmoetsenejtr der statsforvaltningen seiv står for det meste av produsjonen er høyere utdaning og netsenejteslehtsilaiseps. Begrunelsen her er ie nødvendigvis un aloeringshensyn, men også rdnae politise vurderinger som hensynet til fordeling. Siden det brues mye resurser på ojsudorpetsenejtni statsforvaltningen er det av stor betydning at dise anvendes efetivt. etatsnhar en stor administrasjon som forvalter betydelige verdier. En god og efetivt organisert stat hmt til den interne administrasjon er derfor av betydning også ut fra et aloeringsynspunt. Blant enatforvalter staten store verdier gjenom sin bygnings- og eiendomsforvaltning. eßtatss er et prosjet som i utgangspuntet har fous på statsforvaltningen. Mye av enojsudorpetsenejtni ofentlig forvaltning er imidlertid desentralisert ved at den foregår i 8

ommunene, seiv om den i stor grad er bestemt på statlig nivå eller i samarbeid mellom statlig og ommunal forvaltning. Det er statens ansvar at ommunene er hensitsmessig innrettet. På flere områder har både stats- og ommuneforvaltrnngen oppgåver som må ses i sammenheng, og for å sire en effetiv ressursbru har staten ansvar for å sørge for at oppgavefordelingen samordnes og ivaretas på en god måte. Et utvilingstre man har sett i mange land er ulie former for modernisehngsprogrammer for offentlig setor. Mange av moderniseringstiltaene har bestått i omorganiseringer, og det finnes en god del forsningsarbeider på dette området1. Moderniseringsstrategiene har f.es. bestått i ulie former og grader av fristilling av tradisjonelle forvaltningsenheter. Nettobudsjettering av virsomheter har vært ett viremiddel, et annet at forvaltningen fra å produsere tjenester seiv har overlatt produsjonen til virsomheter utenfor forvaltingen. Seiv om produsjonen overlates til f.es. private produsenter innebærer ie det at staten har frasrevet seg ansvaret for tjenesteprodusjonen, men at man ut i fra vurderinger om bl.a. ressursbesparelser lar andre stå for selve produsjonen. Strategier om privatisering og onurranseutsetting baseres i stor grad på at slie løsninger an gi forbedret øonomis effetivitet. En sentral oppgave for staten er å drive fordeling. Fordel ingsoppgavene er dels nyttet til inntetsfordeling mellom individer og grupper av individer, og dels gjennom en fordeling mellom geografise områder. Gjennom trygdesystemet, satte- og avgiftssystemet og det ommunale inntetssystemet omfordeles betydelige ressurser i Norge. Det ligger i tillegg fordelingseffeter i setorpolitien, f.es. i landbruspolitien og distritspolitien. Stabiliseringsoppgaven er nyttet til den maroøonomise styringen av landet. Sentrale målsettinger og oppgåver er nyttet til sysselsetting, øonomis vest, inflasjon etc. I finanspolitien og setorpolitien er det en direte politis styring bl.a. gjennom de statlige forvaltningsorganene, mens pengepolitien ivaretas gjennom en indirete politis styring av Norges Ban. 2.2. Statlige roller Enten man forsøer å lassifisere staten etter oppgåver eller "roller" vil ie avgrensningene være entydige". I de fleste oppgåver og roller vil det inngå elementer av andre oppgåver og roller. Hvordan heterogeniteten blir synliggjort i datamaterialet er avhengig av hva som er minste enhet. Jo mer aggregert enhet en benytter, jo mer heterogen er virsomheten til enheten. Hvis man tener på produt og produsjon vil noen enheter være sli organisert at de produserer én type offentlig tjeneste, mens andre vil være flervareprodusenter. I slie tilfeller vil en trenge en beslutningsregel for å lassifisere virsomheten. En sli beslutningsregel vil være avhengig av relevant informasjon. Mangfoldet vil også omme larere til uttry om en velger å bygge besrivelsen på et detaljert nivå av statlige produsjonsenheter (organisasjonsledd), enn om en bruer overordnet departement/apittel nivå i statsregnsapet. Når staten engasjerer seg på ett område vil engasjementet i de fleste tilfellene ha onsevenser på andre områder. Et engasjement vil også unne ha som sitemål å oppnå målsettinger på flere enn ett område. Begrunnelsen for å etablere en systematis inndeling av staten etter roller, er en hypotese om at den pratise anvendelsen av den faglige modellen vil variere med ulie roller. En utfordring blir å etablere et system der de statlige virsomhetene tildeles et slit jennemere. I den pratise utprøvingen av Statßes i pilotstudiene vil man få larere svar om roller er et hensitsmessig hjelpemiddel. Tor Busch, Jan Ole Vanebo mfl.: Modernisering av offentlig setor - New Public Management i prasis, Universitetsforlaget 2005, 2.utgave. ~ NOU 1989:5 - En bedre organisert stat. 9

En vitig del av statistiarbeid består i å definere enheter, avgrense populasjonen og samle inn data om enhetene. For statistien er en videre avhengig av å ha standarder for å unne gruppere homogene enheter og jennetegn og bearbeide materialet til tabeller og analyser. I øonomis statisti er oding av næring et relevant esempel. Her vil øonomise enheter som produserer samme produt bli samlet i samme næringsgruppe. For noen produter, og der det er envareprodusjon. vil en langt på vei ha homogene enheter i samme næring. I andre tilfeller an produtene være unie eller heterogene (flervareprodusjon). En er da avhengig av beslutningsregler for å ode på en doumenterbar måte. Uansett an en imidlertid si at det i samme næringsgruppe vil være heterogen virsomhet. Hensiten med lassifiasjon er lettere å få en bedre oversit over sentrale tre, og samtidig legge til rette for sammenlignbarhet. En ostnad ved å lassifisere er at man an tape detaljer. Statlig virsomhet representerer en utfordring mht oding etter type ativitet, dvs. både etter formal og etter produt/næring. For noe statlig virsomhet er hver enelt enhet uni og vanselig sammenlignbar med andre. Sli vil det være for Statistis sentralbyrå og Norges Ban. Det er også problematis hvis statlig virsomhet har omplese og ombinerte oppgåver som for esempel at samme virsomhet har både forebyggende og urativ/behandlende oppgåver. Hvis politiet er tline til å drive forebyggende arbeid vil produsjonen av tradisjonell etterforsning og pågripelse unne gå ned. Innenfor helsevesen må en unne vente samme type av identifiasjonsproblemer. Et annet esempel på ombinert virsomhet er Toll- og avgiftsdiretoratet som både er satteopprever og ontroll- og etterforsermyndighet av riminalitet (smugling). Også for lassifisering av statsinstitusjoner etter ulie roller er det problemer. Når staten driver næringspoliti får dette ofte onsevenser på også andre områder. Landbruspolitien vil esempelvis også ha distritspolitise sideeffeter. I Statßes har man i første omgang fous på statsforvaltningen. Det innebærer at man ie så lett får sett hele statens engasjement i dette systemet. De momentene som er forsøt nevnt ovenfor har også betydning for resultatvurderinger av statlige virsomheter. En måte å løse problemet med at man an bli for snever i et jernesystem er å benytte seg av satellittregnsap. I et satellittregnsap står man noså fritt til å utvide et område, dog på en sli måte at oblingene mellom jernesystemet og satellitten er lart definert. Ved bru av de offisielle odeverene vil man ha gjennomarbeidete onsistente lassifiasjonen som vil legge grunnlag for sammenlignbarhet - både over tid, mellom virsomheter og mellom land. En måte å vurdere de ulie rollene, er å se på de enheter som utgjør statsforvaltningen. Det vil føre for langt å vurdere alle de om lag 600 enhetene (egne organisasjonsnumre) i BoF, men under er det gjort et forsø på en grovinndeling av sentrale virsomheter : Departement Diretorater (delegert driftsoppgaver fra et departement)/ tilsyn Domstoler, tvisteløsningsorganer Forsvar Politi Kire Kulturinstitusjoner Fordelingsadministrasjon Satteinnrevere Tj enesteprodusenter Bestillerorgan Det an være vanselig å sille de ulie ryper enheter mht til de roller har, fordi de enelte enhetene an ha flere roller. Departementene har en nøelstilling i forvaltningen. Departementenes roller 10

følger av det ansvaret de er tillagt av regjeringen og statsråden3. En sentral rolle for departementene er å være politis seretariat for den politise ledelsen herunder å iversette og gjennomføre beslutninger. I prasis vil dette innebære å utarbeide lovforslag, budsjettforslag og stortingsmeldinger. I tillegg har departementene en vitig rolle i å organisere og styre underliggende virsomheter. En tredje hovedrolle for departementene er nyttet til forvaltningsoppgaver gjennom utøvelse av myndighet. Diretoratene er statlige forvaltmngsorganer. De har sentrale administrative (forvaltningsmessige) og som oftest også andre faglige oppgåver, som er tillagt institusjonen i lov, instrus eller fullmat iht. lov. Dette an også omfatte myndighetsutøvelse. De arbeider med hele landet som virefelt. De er ie integrert i noe departement. De er lievel direte underlagt et (eller flere) departementers instrusjonsmyndighet. Diretoratene er ie en homogen gruppe, og de roller de har varierer betydelig. Hovedgrupper av roller blant diretorater er tilsyn, tjenesteyting og forvaltning. Det an synes som at det vil være vanselig å ategorisere diretoratene i samme rolle siden oppgåvene de er sart til å løse varierer såpass mye. Forsvaret, politiet og domstolene ivaretar de såalte struturelle oppgåvene som sal sire innbyggernes grunnleggende rettigheter, sierhet og trygghet. De har slit sett samme rolle, seiv om den utøves forjellig. Kiren og ulie ulturinstitusjoner forvalter grunnleggende verdier i samfunnet. Man an si at de har en rolle som verdifon>altere. Det an hevdes at også andre institusjoner står som bærere av sentrale verdier i samfunnet. Rettsstatsverdiene som forvaltes av rettsvesenet er et esempel på dette. Dette viser at det ie er uproblematis å dele inn virsomhetene i roller siden de an ha flere. I prasis vil lassifiseringsoppgaven være helt avhengig av hvilet detaljnivå en velger som minste byggestein i statistisystemet for Statßes. Analogt an en si at siden foreta an bli for mangfoldige og omplese har en i nasjonalregnsapet valgt å brue bedrift og ie foreta som enhet. Dette er revende fordi en ree administrative data bare finnes på foretasnivå for næringslivet. For Statßes er det derfor vitig å avlare ambisjonsnivået mht grunnenhet for Statßes, basert på en realistis plan for datafangst. Et utgangspunt vil være at en i denne strategien må bygge på hvile regnsapsenheter som leverer inn regnsap som er tilgjengelige for SSB, og hvile enheter som leverer inn de tjenestedata/lientdata som er tilgjengelige. En vitig funsjon og rolle som statsforvaltnmgen har er å drive fordeling for å oppnå en mer rettferdig fordeling av samfunnets verdisapning. Dette sjer spesielt gjennom de to store omfordelingssystemene satte- og avgiftssystemet og sosial- trygdesystemet, men også ved at offentlige tjenester ofte prises mye lavere enn ostnader og betalingsvillighet, og fordeles uavhengig av innbyggernes inntet. Statsforvaltningen har også et betydelig ansvar overfor befolningen ved å sørge for at vitige tjenester blir tilgjengelige for befolningen. I prasis an dette løses på flere måter. En måte er at statsforvaltningen seiv står for produsjonen sli den i hovedsa gjør innen høyere utdanning og spesialisthelsetjenesten. En annen løsning er at staten bestiller tjenestene fra private virsomheter, eller at staten oppretter egne virsomheter utenfor statsforvaltningen som står for produsjonen. Det an derfor være hensitsmessig å sille tjenesteytingen i to roller, f.es. i en produsent- og bestillerrolle. Ved siden av at bestillerrollen er en rolle vil en også unne finne at en sli oppgave ommer til syne gjennom regnsapene hvis en har en hensitsmessig artsinndeling. Det er vitig å sille mellom jøp av tjenester til etatens eget bru og når etaten jøper tjenester som stilles til publiums disposisjon. 3 Notat 2002:6 Modernisering av den norse departements-diretoratsmodellen - Et forprosjet. Statsonsult. 11

I NOU 1989:5 (se fotnote 2) silles det mellom følgende roller for å få en pratis gruppering av de samfunnsfunsjonene som ivaretas gjennom statlig engasjement. Inndelingen synes å være i tråd med disusjonen over: samfunnsstyring og myndighetsutøvelse interesseavveining og onflitløsning tjenesteyting fordelingsadministrasjon næringsdrift samarbeidspartner egenadministrasjon og fellestjenesteyting Vi er av den oppfatning at de esisterende statistise odeverene er mangelfulle når det gjelder å besrive statens ulie "roller". Vi mener at dette er en dimensjon som bor ivaretas, og vi foreslår derfor å innføre rolle som et statistis jennetegn i Statßes. På hvilen måte det sal sje, og hvile roller et slit jennetegn onret bør inneholde må disuteres. En mulighet for oding av roller er å utvide COFOG (se avsnitt 4.4.3/apittel 9.2) med en slit jennetegn. Statsregnsapets apittelinndeling gir i mange tilfeller et godt grunnlag for oding av roller. Vi foreslår at hvile roller som bør besrives blir gjenstand for disusjon i den neste fasen av prosjetet. Vi mener at dette apitlet vil være et godt grunnlag for å disutere dette temaet. 12

3. Populasjon og enhet Populasjonen i Statßes er staten og i første omgang statsforvaltningen. Den sentrale ilden for populasjonen i Statßes er Bedrifts- og foretasregisteret (BoF). Avgrensningene foretas etter institusjonell setorgruppering, som omtalt i apittel 9.1. Enhetene bygger på foretaene i BoF, bl.a. organisasjonsledd. 3.1. Bedrifts- og foretasregisteret (BoF) Statistis sentralbyrås Bedrifts- og foretasregister (BoF) er et register over alle foreta (juridise enheter) og bedrifter (avdelinger/filialer) samt onsern i privat og offentlig setor i Norge. Registeret er gjennom lov om Enhetsregisteret (ER) et tilnyttet register til ER, noe som gir både en rett og en plit til å delta i samspillet og til bruen av ER. SSB har bl.a. ansvaret for nænngsoding, bedriftsenheten samt hele offentlig setor i dette samspillet. SSB er ansvarlig for informasjonen om enheter i offentlig setor i ER. BoF brues som populasjonsregister i SSBs statisti. Siden registeret er heldeende for landets øonomise virsomhet, er hele statsstruturen registrert med organisasjonsnummer i BoF. Staten an identifiseres på ulie måter ved hjelp av et utvalg jennemerer som er påført enhetene. I Statßes er det naturlig å benytte BoF/ER som grunnlag for oversit over populasjonen og til inndelinger i delpopulasjoner. Det vil være atuelt å nytte BoF/ER opp mot andre offentlige administrative systemer og ilder der det er formålstjenlig, som for esempel Statsregnsapet og Statens sentrale tjenestemannsregister. 3.1.1. Struturen i offentlig setor Staten deles inn i tre nivåer, foreta, bedrift og organisasjonsledd. Organisasjonsledd er spesielt for offentlig forvaltning. Foretaene i forvaltningen er ie nødvendigvis selvstendige juridise enheter sli som i privat setor. Organisasjonsledd er enheter som opptrer selvstendig, og ofte med eget budsjettansvar. Imidlertid er de ie juridise enheter i form av å ha juridis og øonomis ansvar. Organisasjonsledd er foreta i registeret, og opptrer som enheter på linje med institusjonelle enheter. Figur 3-1 viser et esempel på struturen i statsforvaltningen i registeret. Finansdepartementet i den øverste bosen er juridis enhet og foreta. Deretter finnes det flere andre foreta som tilhører Finansdepartementet juridis sett. SSB og Kredittilsynet er esempler på dette og disse er registrert som organisasjonsledd i BoF. Bedriftene, dvs. der hvor arbeidsplassene rent fysis er, er plassert nederst i hierariet. Bedriftene brues blant annet til rapportering av ansatte. Alle bedrifter og foreta i BoF/ER er identifisert med eget entydig organisasjonsnummer. Figur 3-1 - Esempel på strutur i statlig forvaltning i BoF Finansdepartementet STAT, juridis enhet Foreta Kredittilsynet ORGL Foreta Finansdepartementet SSB, Oslo SSB, Kongsvinger Kredittilsynet Bedrift Bedrift Bedrift Bedrift Enelte organisasjonsledd blir araterisert som statlig forretningsdrift. Disse hører juridis sett til en enhet i forvaltningen, men driver virsomhet som ie faller innenfor definisjonen av forvaltningen i henhold til institusjonell setorgruppering (i nasjonalregnsapet). Disse alles også vasi-foreta. 13

Tabell 3-1 - Omfanget av foreta og bedrifter i staten per 10. januar 2006 Statsforvaltningen Foreta 599 herav organisasjonsledd Bedrift Kilde: BoF 540 Statliq setor 1163 546 4706 7640 3.1.2. Kjennemerer i BoF Alle foretaene i BoF er påført institusjonell setorode. Videre er alle bedrifter og foreta påført jennemerene organisasjonsform og næringsode. Institusjonell setor Alle foreta i BoF er tildelt institusjonell setorode. Avgrensninger i Statßes vil bli foretatt etter dette jennemeret. Institusjonell setorgruppering er omtalt i apittel 9.1. Organisasjonsform Organisasjonsform er et eget jennemere i BoF/ER. Det finnes flere organisasjonsformer i staten. Departementene og statsministerens ontor, samt Stortinget og Norges Ban har organisasjonsformen STAT, og utgjør i dag 20 enheter. Til disse 20 enhetene hører alle organisasjonsleddene (ORGL), som for esempel diretoratene. Videre består staten av særlovselsaper (SÆR), deriblant helseforetaene, statsforetaene (SF), og andre privatrettslige organisasjonsformer som asjeselsap mv.. Privatrettslige foreta anses som statlige dersom staten direte eller indirete eier over 50 prosent, eller på annen måte an sies å ha ontroll over virsomhetene. Næringsgruppering Alle bedrifter og foreta i BoF tildeles en næringsode etter næringsstandarden NACE Rev.l som omtalt i apittel 9.3. 3.1.3. Statsforvaltningen i BoF Statsforvaltningen består av 19 juridise enheter: Stortinget, Statsministerens ontor og 17 departementer. Til hver juridis enhet er det nyttet bedrifter og organisasjonsledd. Statsforvaltningen etter organisatoris strutur Statsforvaltningen har en flerleddet strutur. I tabell 3-2 benytter vi Samferdselsdepartementet som esempel. Her vises den struturen som benyttes i registeret. Første olonne viser nivå, altså hvordan enhetene er nyttet til hverandre. Her ser vi f.es. at Statens havariommisjonen for transport (nivå 1) er direte nyttet til Samferdselsdepartementet (nivå 0), mens Bane Energi (nivå 2) er nyttet til Jernbaneveret (nivål) som igjen er nyttet til Samferdselsdepartementet (nivå 0). Tabellen viser også enhetstype, setorode, næringsode og tall for antall ansatte. I den første struturen i tabell 3-2 vises un institusjonelle enheter, mens den andre struturen i tabell 3-3 viser et utdrag av første strutur inludert bedriftene til hver institusjonell enhet. 14

Tabell 3-2 - Samferdselsdepartementet Nivå Navn 0 SAMFERDSELSDEPARTEMENTET 1 STATENS HAVARIKOMMISJON FOR TRANSPORT 1 STATENS VEGVESEN 1 JERNBANEVERKET 2 JERNBANEVERKET NORSK JERNBANEMUSEUM 2 BANE ENERGI 2 JERNBANEVERKET INFRASTRUKTUR 2 JERNBANEVERKET INFRASTRUKTUR UTBYGGING 2 JERNBANEVERKET TRAFIKK 1 POST OG TELETILSYNET 1 STATENS JERNBANETILSYN 1 LUFTFARTSTILSYNET Enhetstype Orgnr STAT 9 ORGL ORGL ORGL ORGL ORGL ORGL ORGL ORGL ORGL ORGL ORGL Ansatte Setor NACE 172 417 904 135 110 75.131.81 143 712 40 110 75.131 171 032 081 4830 110 75.131 171 033 533 241 110 63.21' 182 954 886 26 110 92.522 182 954 924 50 110 40.130 i82 954 959 1807 110 45.230 182 955 009 277 110 45.230 186 524 940 721 110 63.219 174 446 871 165 110 75.130 I79 363 974 30 110 75.130 181 105 516 161 110 75.130 Tabell 3-3 - Utdrag samferdselsdepartementet inl. bedrifter ivå Navn Enhetstype Orgnr Ansatte Setor NACE 0 SAMFERDSELSDEPARTEMENTET STAT 972 417 904 135 110 75.130 1 SAMFERDSELSDEPARTEMENTET BEDR 974 625 776 135 75.130 1 STATENS HAVARIKOMMISJON FOR TRANSPORT ORGL 881 143 712 40 110 75.130 2 STATENS HAVARIKOMMISJON FOR TRANSPORT BEDR 974 625 784 40 75.130 1 JERNBANEVERKET ORGL 971 033 533 241 110 63.219 2 JERNBANEVERKET BEDR 887 232 172 9 63.219 2 JERNBANEVERKET BEDR 887 232 342 1 63.219 2 NORSKJERNBANESKOLE BEDR 888 654 372 0 80.220 2 JERNBANEVERKET BEDR 974 707 578 173 63.219 2 JERNBANEVERKET BEDR 974 708 191 1 63.219 2 JERNBANEVERKET BEDR 987 232 072 2 63.219 2 JERNBANEVERKET BEDR 987 232 145 0 63.219 2 JERNBANEVERKET BEDR 987 232 293 0 63.219 2 JERNBANEVERKET BEDR 987 232 374 6 63.219 2 JERNBANEVERKET BEDR 987 232 439 15 63.219 2 JERNBANEVERKET BEDR 987 232 447 32 63.219 2 JERNBANEVERKET BEDR 987 232 498 2 63.219 2 JERNBANEVERKET NORSK JERNBANEMUSEUM ORGL 982 954 886 26 110 92.522 3 JERNBANEVERKET NORSK JERNBANEMUSEUM BEDR 974 707 446 26 92.522 2 BANE ENERGI ORGL 982 954 924 50 110 40.130 3 BANE ENERGI BEDR 980 877 841 50 40.130 Dersom man søer på organisasjonsstruturen for Helse- og omsorgsdepartementet vil denne per i dag ie inludere helseforetaene. Imidlertid vil det være mulig å få organisasjonsstruturen til hvert enelt regionale helseforeta. Her illustrert med organisasjonsstruturen i departementet, tabell 3-4, deretter Helse Midt-Norge RHF, tabell 3-5. Tabell 3-4 - Helse- og omsorgsdepartementet ivå Navn Enhetstype Orgnr Ansatte Setor NACE 0 HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET STAT 983 887 406 186 110 75.110 1 STATENS STRÅLEVERN ORGL 867 668 292 94 110 73.100 1 STATENS LEGEMIDDELVERK ORGL 974 761 122 179 110 75.120 1 STATENS HELSETILSYN ORGL 974 761 394 83 110 75.120 2 STATENS AUTORISASJONSK FOR HELSEPERSONELL ORGL 982 745 500 32 110 75.120 1 KREFTREGISTERET ORGL 974 771 381 79 110 73.100 1 BIOTEKNOLOGINEMNDA ORGL 980 633 446 6 110 75.120 1 STATENS HELSEPERSONELLNEMND ORGL 983 194 583 0 110 75.120 1 SOSIAL- OG HELSEDIREKTORATET ORGL 983 544 622 473 110 75.110 2 NASJONALT KUNNSKAPSSENTER FOR HELSE ORGL 986 303 537 82 110 73.100 1 NASJONALT FOLKEHELSEINSTITUTT ORGL 983 744 516 697 110 73.100 1 NORSK PASIENTSKADEERSTATNING ORGL 984 936 923 88 110 75.120 1 PASIENTSKADENEMNDA ORGL 984 936 966 16 110 75.120 1 NORSK PASIENTSKADEERSTATNINGS FOND ORGL 984 936 974 0 110 75.120 15

ebatl 3-5 - Helse Midt-Norge RHF viå Navn Enhetstype Orgnr / Ansat te S Se <tor NA 0 HELSE MIDT-NORGE RHF SÆR 983 658 76 163 10 75.120 1 ST OLAVS HOSPITAL HF SÆR 83 974 832 8012 10 85.1 1 HELSE SUNMØRE HF SÆR 983 974 759 2562 10 85.1 1 HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF SÆR 983 974 767 237 10 85.1 1 HELSE NORD TRØNDELAG HF SÆR 983 974 791 2614 10 85.1 1 RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF SÆR 986 523 065 167 10 85.312 1 SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE HF SÆR 983 974 805 123 610 51.460 I dagens organisasjonstruturer i BoF nytes ORGL til STAT. Det vil si at organisasjonstruturen egybr på organisasjonsform. Dete medfører at organisasjonstruturene ie omfater heie negnintlavrofstats, mens de inluderer deler av foretningsdriften og enelte finansiele foreta. Det vil i Statßes være atuelt å byge organisasjonstruturer eter institusjonel setor. Dete vil gjøre at neruturtsnojsasinagroe inluderer Helseforetaene og andre enheter i statsforvaltningen som ie er.delsnojsasinagro edt er også mulig å indele populasjoner i statsforvaltningen eter næring. 61

4. Struturmodell Dette apitlet drøfter hvordan populasjonen i Statßes an inndeles i ulie nivåer (hierari) og inndelingen per nivå. Det vil redegjøres for ulie alternativer. Deretter disuteres problemstillinger nyttet til disse. Dette apitlet går ie inn på det faglige innholdet (ressursinnsats, produsjon, etc.) i hvert nivå. Det faglige innholdet fremgår i apitlene 6-8. 4.1. Strutur Ambisjonen i Statßes bør være å tilrettelegge for statisti og analyser på tre nivåer; 1. Staten totalt, Overordnet tjenesteområde. 3. Spesifi tjeneste. Nivå 1 - Staten totalt presenterer statsforvaltningen samlet, samt noen nøeltall for offentlig forvaltning. Nivå 2 - Overordnet tjenesteområde inndeles etter departement og/eller COFOG. Flere jennemerer an være atuelle. 2 Nivå 3 - Spesifi tjeneste. På dette nivået presenteres statisti for hvert enelt tjenesteområde Figur 4-1 - Illustrasjon av inndeling 17

4.2. Nivåer I forprosjetet til Statßes ble det sissert en presentasjon av statistien i Statßes i tre nivåer. Da var forslaget et øverste nivå som presenterer staten totalt (statsforvaltningen), samt hele offentlig forvaltning for å ivareta internasjonale sammenligninger. Videre et mellomnivå hvor staten er inndelt i overordnede tjenesteområder, f.es. inndelt etter departementer eller programområder. Og til slutt et laveste nivå som presenterer statisti ned på spesifit område/tjeneste. Inndelingen i tre nivåer som ble presentert i forprosjetet er hensitsmessig. Imidlertid vil det tredje nivået i prasis unne inneholde flere undernivåer avhengig av tjenesten som presenteres og hvordan denne tjenesten er organisert. Inndelingene per nivå vil bli disutert under. Drøftingen forutsetter en inndeling av statisti i Statßes i tre nivåer. 4.3. Nivå 1 - Staten totalt På øverste nivå presenteres staten totalt ved statsforvaltningen. Det er et langsitig mål å utvide fra statsforvaltningen til statlig setor ved at forretningsdriften inluderes. I første omgang avgrenses Statßes til un å omfatte statsforvaltningen. Staten i vid forstand er ansvarlig for mer enn bare statsforvaltningen. I mange sammenhenger, bl.a. for internasjonale sammenligninger, vil det være interessant å vise de samlede offentlige utgiftene, summen av stats- og ommuneforvaltningen. Oppgavefordelingen mellom sentrale og loale myndigheter varierer over tid og mellom land. Det vil derfor på nivå 1 inngå nøeltall for offentlig forvaltning. Innholdet i statistisystemet Statßes vil i utgangspuntet være rettet mot forvaltning og tjenesteprodusjon, noe som innebærer at det vil avgrenses mot store pengestrømmer relatert til petroleumsvirsomheten og overføringer til personer (foletrygden). Statsforvaltningen og offentlig forvaltning an presenteres fordelt etter COFOG, som er en standard for lassifisering av utgifter etter formål i offentlig forvaltning. COFOG er nærmere presentert i apittel 9.2. 4.4. Nivå 2 - Mellomnivå Det andre presentasjonsnivået sal vise totalutgiftene i staten fordelt etter overordnede tjenesteområder eller formål med tjenesten. Nivå 2 vil være en grov inndeling av staten ved at hvert område vil unne omfatte flere tjenester og ulie typer av tjenesteprodusenter. Statistien som presenteres sal vise størrelsen på ressursinnsatsen innen de ulie overordnede tjenesteområdene, og gi muligheter for å foreta sammenligner mellom disse. Summen av alle områdene vil tilsvare totaltallene for statsforvaltningen på nivå 1. Det er flere muligheter for hvordan nivå 2 an deles inn. Mulige alternativer er: 1. Departement 2. 3. Programområde COFOG Videre følger en drøfting av fordeler og ulemper ved de alternative inndelingene. Her vil vi un drøfte mulige struturelle inndelinger og ie det faglige innholdet. Innholdet vil bli presentert i apittel 7. Vi vil imidlertid i dette apitlet pee på faglige utfordringer som følger av de alternative struturene. Statistien på nivå 2 sal vise statsforvaltningen (etter overordnet tjenesteområde). Statsforvaltningen 18

er ie per i dag fordelt etter de ulie alternativene av inndelinger. Bearbeidelser av datagrunnlaget for å fa til en sli fremstilling vil være en utvilingsoppgave i prosjetet. Dette syldes at statsforvaltningen sett gjennom ressursinnsats omfatter statsregnsapet og andre stats- og trygderegnsap. Disse regnsapene må onsolideres med tane på de ulie inndelingene. Alternativene som drøftes vil alle medføre en utfordring rundt netting av transasjoner mellom enheter i statsforvaltningen. Konsernontoordningen4 i staten fører til at vi ie uten videre an identifisere overføringer mellom f.es. departementer og underliggende enheter i statsregnsapet. ("Departement/enhet under departement" til "annet departement/enhet under annet departement". Es. FAD -> SSB (FIN)). Tilsvarende for programområder og COFOG. 4.4.1. Departement Ett alternativ er å presentere statisti på nivå 2 ved å benytte seg av departementsstruturen. Statsforvaltningen (som onsolidert regnsap) er ie inndelt etter departementsstruturen per i dag. En sli inndeling vil reve at statsregnsapet og andre stats- og trygderegnsaper an nyttes til de ulie departementene. Statsregnsapet an lett nyttes til departement gjennom apittel. Andre stats og trygderegnsap har ingen sli automatis nytning. Dette an løses da alle stats- og trygderegnsap tilhører en institusjonell enhet som har et organisasjonsnummer. I BoF har vi organisasjonsstruturer som nytter nesten alle foreta til setor for statsforvaltning til eierdepartement. De øvrige foretaene an lett nyttes til organisasjonsstruturene. Mer om populasjon og BoF se apittel 3. Fordeler + Kjent strutur. Departementsstruturen er en inndeling som bruere og oppgavegivere i Statßes vil jenne seg igjen i. + Klar inndeling etter institusjonelle enheter som gir oss muligheten til å følge enhetene gjennom systemet til neste nivå. Både regnsap (ressursbru) og tjenestestatisti (ativitet/produsjon) an lines til institusjonelle enheter via organisasjonsnummer. Ulemper Tidsserien Departementsstruturen er lite robust over tid, og det vil derfor være problematis å lage tidsserier for lengre årreer uten brudd i tidsserien. - Fanger ie opp at samme formål an tilfalle ulie departement. Produsjon av tilsvarende tjenester sjer i forsjellige departement. 4.4.2. Programområde Et annet alternativ er å presentere statisti på nivå 2 ved å benytte seg av programområdene. Programområdene er en grovere inndeling av apittelinndelingen i statsbudsjettets/statsregnsapets utgiftsside og besriver hovedformålet med utgiftene. Se apittel 10.1 om regnsap. Statsforvaltningen (som onsolidert regnsap) er ie inndelt etter programområder per i dag. En sli inndeling vil reve at statsregnsapet og andre stats- og trygderegnsaper an nyttes til et programområde. Statsregnsapet er påført nytninger til programområde. Andre stats- og trygderegnsap har ingen sli nytning. Andre stats- og trygderegnsap må fordeles på programområder manuelt og etter sjønn. Fordeler + Kjent strutur for oppgavegivere og bruere i staten. Programområde er en inndeling som oppgavegivere i Statßes vil jenne seg igjen i. 4 Betalingsformidlingen i statlige virsomheter (ut- og innbetalinger og ontohold) sal sje gjennom statens onsernontoordning. Det sirer at alle statlige midler daglig samles i Norges Ban. Statens onsernontoordning gjelder for departementene og underliggende virsomheter og sal dee statens behov for betalingstjenester og lividitetsforvaltning. 19

+ Tidsserier. Programområdene er mer robust enn departementsstruturen. Imidlertid er heller ie den helt uendret, og brudd i tidsserier vil foreomme. Ulemper Andre stats- og trygderegnsap er ie nyttet til programområde. Krevende manuell oding må til. SSB har ingen automatis oversit over endringer i programområdene, og manuell oding vil derfor være et løpende arbeide. Ujent inndeling for generelle bruere. Inndelingen i programområder er antaelig mindre jent for bruere som ie har jennsap til St.prp. nr. 1 (statsbudsjettet) og St.meld. nr.3 (statsregnsapet). Programområdene viser formål med utgiftene. Formålene følger nødvendigvis ie de institusjonelle enhetene, og det vil derfor være vanselig å følge enhetene gjennom nivåene. Det vanseliggjør videre en obling til arbeidsraft og produsjon. 4.4.3. COFOG Et tredje alternativ er å presentere statisti på nivå 2 un ved å benytte COFOG-fordelingen. COFOG er en standard for lassifisering av transasjoner i offentlig forvaltning. Statsforvaltningen presenteres allerede i dag etter COFOG, men un som utgifter til ulie formål for statsforvaltningen totalt. Mer detaljerte data må utviles. Det vil være behov for en gjennomgang og valitetssiring av COFOG-oding. Fordeler + Internasjonal standard. Kan benyttes for internasjonale sammenligninger + Tidsserier. Inndelingen er robust. Revisjon av standarden an foreomme som vil gi brudd i tidsserier. + COFOG viser formålet med tjenesten, og inndelingen an dermed samle all produsjon med samme formål uavhengig av organisering av tjenesten. Ulemper Ujent strutur. Bruere og oppgavegivere har antaelig ie jennsap til inndelingen, og vil ie jenne seg igjen. Imidlertid er struturen rimelig selvforlarende. Inndelingen folger formål med tjenesten. Medfører at ulie deler av tjenesteprodusjonen som foregår i tilnyttede enheter an tilfalle ulie COFOG. Dette gjør det vanselig for bruerne å fa den totale oversiten over tilnyttede virsomheter i systemet. Inndelingen i COFOG sammenfaller ie med regnsapene og de institusjonelle enhetene. 4.4.4. Andre inndelinger og ombinasjoner av slie En valgt inndeling hindrer ie at ressursinnsatsen i Statßes også an presenteres etter flere jennemerer og ombinasjoner av inndelinger. Det er mulig å ombinere foreslåtte inndelinger, f.es. departementsstruturen og COFOG. Flere jennemerer og inndelinger vil bli benyttet i Statßes. En inndeling etter COFOG eller departement vil bli ombinert med produt (CPA), som er en internasjonal standard. CPA viser produsjon etter ativitet, og er et atuelt jennemere når ressursinnsats sal nyttes mot produsjon. CPA standarden er tett nyttet til standarden for næringsgruppering (NACE). For mer informasjon om CPA og NACE se apittel 9.3 og 9.4. En inndeling der COFOG blir utnyttet er hensitsmessig i Statßes. 20

4.5. Nivå 3 - Spesifit område/tjeneste På det tredje nivået vil det presenteres detaljert statisti og analyser for hvert enelt tjenesteområde eller formål. På dette nivået vil det være uli spesifiseringsgrad og forsjellige inndelinger avhengig av tjenesten som presenteres. Enelte tjenester/enheter vil un presenteres totalt, mens andre tjenester vil vises i flere nivåer. F.es. vil det for spesialisthelsetjenesten være interessant å se på tjenesten for landet totalt, og deretter spesifisere helseregionene og så videre ned på hvert enelt helseforeta. I enelte tilfeller vil det ansje være atuelt å gå helt ned på institusjon. For andre typer tjenester, f.es. SSB, vil det un være atuelt med ert nivå. I tjeneste- og næringsstatistien er alle tjenester nyttet til en enhet i BoF, eller til en person som igjen er nyttet til en enhet i BoF. Via BoF an derved alle tjenester og ativiteter nyttes til en enhet og dermed i prinsippet også til et regnsap. Gjennom BoF er også enhetene gruppert etter næringsstandarden (NACE) som er en grunnleggende gruppering også innen tjenestestatistien. I tillegg benyttes ofte områdespesifie varianter av næringsstandarden, mer detaljerte inndelinger eller egne standarder for de ulie områdene. F.es. grupperes utdanningsativiteter i en egen standard for utdanningsgruppering. Disse inndelingene vil også være relevante for presentasjon av statisti på nivå 3. 21

5. Faglig modell Det er utfordrende å etablere et system for måling av ressursbru, ativiteter. produsjon og resultater for statsforvaltningen. Det foreligger etter hvert en god del empirise studier, både norse og internasjonale, av ressursbru i offentlig setor. Slie studier onluderer i stor grad med at de offentlige utgiftene unne vært lavere uten at valiteten på tjenestene hadde blitt synlig redusert, og at det derved finnes et ie übetydelig effetiviseringspotensial i offentlig setor. I det såalte Norman utvalget ble det beregnet et samlet effetiviseringspotensial i offentlig setor (1991) på over 20 prosent av BNP\ 5.1. Transformasjonsmodellen Begrepet effetivitet anvendes ofte upresist i den forstand at det an være tvil om hva som egentlig menes. Sentrale effetivitetsbegreper er: Tenis effetivitet innebærer at man ie an øe produsjonen uten at innsatsen av minst en av produsjonsfatorene må øes. Kostnadseffetivitet forutsetter tenis effetivitet, men at man i tillegg velger den sammensetning av produsjonsfatorene som gjør at en gitt produsjonsmengde produseres til lavest mulige ostnader, gitt produsjonsfatorenes relative priser. Det vil ved masimal ostnadseffetivitet ie være mulig å redusere ostnadene uten å redusere produsjonen, og motsatt. Resultateffetivitet sier noe om i hvilen grad man oppnår målene ved produsjonen. Resultateffetivitet er synonymt med formålseffetivitet. Prioriteringseffetivitet sier noe om man tilpasser ressursinnsatsen mellom de ulie formålene Prioriteringseffetivitet er synonymt med alloeringseffetivitet. I teorien reves prioriteringseffetivitet at den marginale nytte av ressursinnsatsen sal være li i alle setorer. Hvis ie det er tilfelle an man ved en omfordeling av den samlede ressursbru øe den totale nytten av ressursene. Transformasjonsmodellen er en enel måte å illustrere produsjonsløpet på. Den an i prinsippet utledes for alle typer virsomheter, og samlet for grupper av virsomheter. Med utgangspunt i ressursinnsatsen illustrerer modellen hvordan disse anvendes på ulie ativiteter/produsjonsprosesser, som i neste omgang resulterer i et produsjonsresultat. Siden de aller fleste statlige virsomheter produserer tjenester i en eller annen forstand velger vi å brue tjenester som uttry for produsjonen. Forholdet mellom tjenestene og ressursene som har gått med til å produsere tjenestene gir et uttry for produtiviteten. Resultatene (effetene) på et område an dels være en onsevens av tjenestene, men også av esterne fatorer. Resultateffetivitet er i modellen gitt ved forholdet mellom resultater og ressursbru. Hva som sal menes med resultater er ie alltid lie lart. En mulighet er å vurdere resultater i forhold til en eller flere målsettinger. Mens ostnadseffetivitet sier noe om hvor dytig man er til å produsere tjenestene, sier resultateffetivitet noe om man produserer de ritige tjenestene. Det siste effetivitetsbegrepet, prioriteringseffetivitet, sier noe om man produserer den ritige mis av ulie tjenester.? NOU 1991: 28 Mot bedre vitende? Effetivisenngsmuligheter i offentlig setor. 22

Figur 5-1 - Transformasjonsmodellen Transformasjonsmodellen sli den er presentert ovenfor er en svært generell modell. Dette har den fordelen at den an benyttes som et utgangspunt for å besrive de fleste statlige virsomheter. I prasis vil anvendelsen av modellen bli forsjellig mellom virsomheter som har ulie roller. Transformasjonsmodellen besriver en produsjonsjede. Ressursene er de produsjonsfatorene som inngår i produsjonen, nemlig arbeidsraft, apital og produtinnsats. Imidlertid har statlige virsomheter andre roller enn bare å produsere tjenester. Statens rolle som fordeler, f.es. gjennom foletrygden, må unne besrives på en noe annen måte. Vi har valgt å benytte transformasjonsmodellen også i dette tilfellet, men anvendelsen av modellen blir noe forsjellig. I tabell 6-3 gis det en oversit over statsforvaltningens utgifter etter art. Tabellen viser at overføringene til enheter utenfor statsforvaltningen utgjør svært mye av de totale utgiftene. Ressursbruen målt som avlønning av produsjonsfatorene i statens egen produsjon utgjør nappe 30 prosent. I et system som tar site på å si noe om statens totale engasjement vil derfor et ensidig produsjonsfous bli for snevert. I den pratise anvendelsen av modellen må man ta hensyn til dette. Se også apittel 5.2 og apittel 8. 5.1.1. Ressurser Arbeidsraft er den vitigste eneltressursen i produsjonen. De aller fleste virsomheter i statsforvaltningen er preget av at de er arbeidsintensive i produsjonen. Bruen av arbeidsraft an måles på ulie måter, men i lihet med f.es. apital er også arbeidsraften heterogen mht. valitet. Et mål på bru av arbeidsraft er antall timever. Det an videre tas hensyn tilarbeidsraftens valitative egensaper ved å gruppere arbeidsraften, f.es. etter utdanningstyper og stillingstyper6. Det er allerede gjort en god del på dette området i nasjonalregnsapet i tråd med internasjonale anbefalinger'. Man har i dag relativ god informasjon om arbeidsraften i statsforvaltningen som dens sammensetning og ompetanse, lønnsostnader, antall sysselsatte, utførte timever mv. Innsatsen av apital i produsjonen er lite målbar i store deler av statsforvaltningen. Kapitalostnader er et område som er lite utvilet i statsregnsapet, noe som an tilsrives selve regnsapsprinsippet som anvendes - ontantprisnippet. I dag beregner man i SSB apitalslit for statsforvaltningen basert på aumulerte tall for investeringer fordelt etter ulie typer realapital. Det er imidlertid store Hægeland, Torbjørn (1997): "Hvor mye bidrar øt utdanning til øonomis vest?", Nors Øonomis Tidssrift, 111, 93-120. Handboo on price and volume measures in national accounts, Eurostat 2001. 23

utfordringer nyttet til verdsetting av apitalen. Regnsaper ført etter ontantprinsippet gir videre ie et tilfredsstillende informasjonsgrunnlag for produtivitetsberegninger. Ideelt sett ville regnsapsinformasjon om apitalostnader gitt et bedre grunnlag for å belyse produtivitet enn dagens system der SSB beregner apitalslitet på et noså aggregert nivå. Kapitalslitet representerer ie hele ostnaden ved bru av apital. I tillegg vil man ha renteostnader/alternativostnader ved at apitalen er bundet opp i den atuelle anvendelse. Gitt at dagens apitalslitsberegninger gir et godt bilde på ostnader ved bru av apital, vil apitalostnaden sannsynligvis være for lav siden renteostnaden ie inluderes. I den pågående revisjonen av FNs statistisystem for nasjonalregnsap foreligger det et forslag om at renteostnaden bør beregnes. Noen endelig beslutning er ie tatt, men mye tyder på at dette forslaget an bli vedtatt til tross for at mange land har betydelige pratise problemer med dette. Kapitalutstyret utviles betydelig over tid ved at ny tenologi utviles, og at produsjonsostnadene for nytt apitalutstyr reduseres samtidig som valiteten øer. Dette er av betydning og bør disuteres nærmere i Statßes ved vurderinger av pris- og valitetsdeflatorer. Kapitalen er i tillegg sammensatt av ulie typer apitalutstyr, noe det også bør tas hensyn til. Prodntinnsats er også en vesentlig produsjonsostnad. Med produtinnsats menes hovedsaelig de varer og tjenester som anvendes i produsjonen. Et mulig problem nyttet til ontantprinsippet i statsregnsapet er at produtinnsatsen boføres når den blir betalt og ie når den blir brut sli transformasjonsmodellen forutsetter. I den pratise håndteringen av regnsaper ført etter ontantprinsippet er dette et av de forhold som må disuteres videre i prosjetet. 5.1.2. Overføringer Som det fremommer i tabell 6-3 er en stor del av statsforvatningens utgifter nyttet til overføringer. Overføringene er ie en produsjonsressurs som f.es. arbeidsraft. Overføringene fra statsforvaltningen er i SSBs egne publisennger fordelt etter følgende hovedgrupper: - Overføringer til husholdninger - Overføringer til ideelle organisasjoner - Overføringer næringsliv inl. statens egen forretningsdrift - Overføringer til forvaltningsnivå - Overføringer til utlandet 5.1.3. Realinvesteringer Realinvesteringene inneholder ansaffelse og salg av produsert realapital. I tillegg har SSB i sin regnsapsstatisti føringer på jøp og salg av tomter og grunn. Det bør disuteres grundigere hvordan realinvesteringene sal behandles i Statßes. De inngår ie transformasjonsmodellen i den perioden investeringene foretas men i senere perioder. 5.1.4. Produsjon I nasjonalregnsapssammenheng er den onvensjonelle metoden å måle produsjon i statsforvaltningen på å sette produsjon=resswsinnsats. Verdien av produsjonen settes altså li verdien av de produsjonsfatorer som benyttes i produsjonen inlusive apitalslit. Produsjonsvolumet har tradisjonelt blitt sått li volumet av produsjonsfatorer. Dette har medført at det per definisjon ie er produtivitetsvest i offentlig forvaltning. I Norge har vi imidlertid hatt en forutsetning om en årlig produtivitetsvest på arbeidsraften på 0,5 prosent i noen deler av offentlig forvaltning. Hovedsvahetene ved den onvensjonelle metoden er åpenbart at man an overse endringer i produsjonen og derved endringer i produtiviteten. I land med en stor forvaltning an dette ha onsevenser for måling av nivå og vest i BNP, men som nevnt over er dette forsøt ivaretatt i nasjonalregnsapet ved å beregne bl.a. produtivitetsendringer i arbeidsraften. 24

Det er flere grunner til at onvensjonen produsjon=innsats anvendes. Hovedforlaringen ligger i at produsjonen i forvaltningen vanligvis ie omsettes i et mared, og prisene refleterer generelt ie betalingsvillighet og ostnader. Fråværet av maredspriser er derfor en fator som bidrar til å gjøre produsjonsmål ing vanselig. Prisene er ofte li null eller nær null, og man har derfor vært tvunget til å måle produsjonen som summen av ostnadene. Problemet med metoden er at dette forutsetter at det ie er noen avastning av apitalen. Som nevnt foran er det i ferd med å omme nye internasjonale anbefalinger på dette området8. Når det gjelder fastprisberegnmger har Eurostat sart fram rav til metodene for fastprisberegninger av ie-maredsrettet produsjon i offentlig virsomhet. For olletive tjenester an man fortsatt deflatere med en prisindes for de ressursene som anvendes i produsjonen. Denne sal også inneholde en valitetsorrigering i forhold til arbeidsraftens valifiasjoner mv. Nye metoder for dette er allerede tatt i bru i det norse nasjonalregnsapet. Når det gjelder individuelle tjenester, sal disse i faste priser utviles ved hjelp av direte måling av produsjonen med justeringer for valitetsendringer. Direte volummåling av produsjonen er i ferd med å innarbeides i nasjonalregnsapet, og sal være tatt i bru på alle områder i løpet av 2006. Mye av den produsjonen som foregår i forvaltningen er heller ie egnet til omsetning i mareder - olletive goder. Kolletive goder arateriseres ved fråvær av både rivalisering i forbruet og av esluderingsmuligheter. Dette vil forstere måleproblemene betydelig, og det an stilles spørsmål om det er hensitsmessig å forsøe å måle produsjonen av olletive goder. For slie goder er det vanselig å gi en presis besrivelse av hva som produseres. Det bør disuteres nærmere alternative mål og metoder for disse godene. Hvordan sal man f.es. vurdere effetivitet innen brannvern? La oss anta at produsjonen måles i antall slute branner eller antall utryninger. Dersom antall slute branner/utryninger går ned an man omme i fare for å onludere med at brannvernet er blitt mindre effetivt, gitt at utgiftene til lønninger etc. er de samme uavhengig av ativitetsnivået. Esemplet er ansje alt for enelt, men illustrerer at for en del typer goder er måling av produsjon og derved resultater vanselig. I vedlegget baerst i notatet gis det en oversit over hvile offentlige produserte goder som anses som olletive ifølge den internasjonale grupperingen av formålsfordelte utgifter. Et annet forhold er at mange av de individuelle godene som produseres også har en olletiv dimensjon. Seiv om f.es. utdanning an sies å være et individuelt gode representerer selve utdanningssystemet ved dets sosiale normgivende funsjon et olletivt gode. 5.1.5. Atinson-rapporten og nye rav fra Eurostat let større arbeide i Storbritannia, alt Atinson-rapporten (AR) 9, har man gått systematis igjennom utfordringene nyrtet til måling av produsjon og produtivitet innenfor rammen av nasjonalregnsapssystemet. Denne rapporten må anses som svært relevant for arbeidet med å utvile den faglige modellen innen Statßes. AR er tydelig på at man bør tilstrebe i den grad det er mulig å måle produsjonen i offentlig forvaltning på en annen måte enn ved ressursinnsatsen. AR disuterer det metodologise grunnlaget for dette og onluderer blant annet med en ree prinsipper. AR påpeer også at målinger av produsjon, innsatsfatorer og produtivitet må baseres på prinsipper innenfor rammen av internasjonale retningslinjer sli at mulighetene for internasjonale sammenligninger er til stede. I Statßes er dette et mål, samtidig som behovet for nasjonale sammenligninger blir ivaretatt. Vi tror at disse behovene er sammenfallende. Det må anses som vitig å høste av de erfaringene som er gjort i andre land. Storbritannia er i så måte spesielt interessant, men også i OECD og Eurostat er det interesse for utviling av bedre metoder og målinger av produsjon og produtivitet i forvaltningen. Noen av de vitigste prinsippene i AR og Eurostat sine rav til nasjonalregnsapet er følgende: Q I forbindelse med revisjon av System of National Accounts behandles dette temaet. 9 Atinson Review: Final Report - Measurement of Government Output and Productivity for the National Accounts (Palgrave MacMillan, 2005) 25

Måling av produsjon i forvaltningen (ie-maredsrettet virsomhet) bør så langt det er mulig være onsistent med målinger i maredsrettet virsomhet. Måling av produsjon bør justeres for valitetsendnnger når det er lare endringer i egensapene ved produtene. Ta hensyn til effeten av forbedrede målemetoder for produsjonen i forvaltningen ved beregning av BNP. Målemetodene for det enelte tjenesteområde må være tilfredsstillende detaljert, iegges til rette for valitetsjusteringer, være behørig uttestet før publiseringer (spesielt mht. anslag på produtivitet), og det bør utviles gode revisjonsrutiner. Måling av produsjonsfatorer/ressursinnsats bør være så uttømmende som mulig. Måling av produsjonsfatorene bør være så disaggregert at det muliggjør justeringer for valitetsendringer, prisendringer og endringer i sammensetningen av fatorene. Uavhengige utsagn om produtivitetsendringer bør forsøes innhentet, som en erjennelse av at produtivitetsendringer i sin fulle bredde ie alene an fanges opp i et statistisystem. Man bør opplyse om statistise feilmarginer. Det er allerede gjort en god del mht til direte produsjonsmål ing i nasjonalregnsapet, og man bør utnytte dette i Statßes. 5.2. Pratis utforming av modellen I den pratise utformingen og anvendelsen av modellen må det legges vet på å utnytte de esisterende statistise odeverene. Med de esisterende odever menes institusjonell setorinndeling, COFOG (formå Is fordelte utgifter), artsinndelingen (type utgifter) og CPA (produt /ativitetslassifiseringen). I Statßes er det uttryt ønser om å gi statisti/informasjon ned på virsomhetsnivå i den grad det er mulig. Det er ie nødvendigvis virsomheten seiv om er av interesse, men de øonomise transasjoner som virsomheten foretar. Transformasjonsmodellen an utledes for den enelte virsomhet ved å besvare følgende spørsmål: 1. Hva er formålet med transasjonen? Klassifisering etter COFOG. 2. Hvilen rolle/funsjon utøver virsomheten ved transasjonen? 3. Hvile type ressurser anvendes i transasjonen? Klassifisering etter art. 4. Hva er de onrete ativiteter og tjenester9 Klassifisering etter CPA (produt) og næring. 5.2.1. Transasjoner I transformasjonsmodellen er det transasjonene og ie virsomhetene som er enheter. Dvs. at en virsomhet besrives i modellen ved de transasjoner den gjennomfører. En virsomhet er summen av de transasjoner den gjennomfører. Transasjonene an være av forsjellige typer. Det an være både monetære og ie-monetære. I tillegg an man ha omveistransasjoner. Det er transasjoner som en virsomhet utfører på vegne av en annen virsomhet/atør. I statsregnsapet anvendes ontantprinsippet i regnsapsføringen. Det vil si at en transasjon regnsapsføres når en inn- eller utbetaling finner sted. I virsomheter som fører regnsapene etter regnsapsloven føres transasjonene når den øonomise hendelsen finner sted. Dette an avvie betydelig fra ontantprinsippets foringsmåte. Blant andre stats- og trygderegnsap føres de fleste regnsapene etter regnsapsloven. Ulie regnsapsprinsipper medfører utfordringer ved onsolidering Dette må man finne en løsning for når man i Statßes sal summere onsolidere utgifter opp til f.es. nivå 1 - staten totalt. 26

resruser 01 a M c tatluser låm i m tetivitudorp esleanpolam I figur 5-2 ser vi et forslag til hvordan de ulie stegene i transformasjonsmodelen for den enelte ojsasnartn (i prasis gruper av transasjoner) an behandles inenfor de esisterende statistise.enerevedo ugifr 5-2 - Klasifiasjon av transasjoner i transformasjonsmodelen åmrofltransasjonens formål (cofog) på detaljert nivå, 4-sifer..gnilåmstfigtU lorecofog påføres role, ved å påføre et alfanumeris jenetegn. ofocg x role gir en femsifret ode. Grunlag for bestemelse omdet er et oletivt gode eler individualgode. Påføres som et siremunaflajenetegn. Cofog x role x gode gir en sesifret.gnilåmstfigtu.edo rat Transasjonens utgiftsart påføres. Utgiftsmåling. 70 3/C m - I Resurser til egenprodusjon 37 W 0/C 2/C c o Produsjon/ tetivita o *r *PProdusjon/ tetivita ry '< nenojsasnartsprodut- eler ativitetstype påføres. Utgiftsmåling. teride måling av produsjon/ativitet (tjenestedata) erotaidnir for resultater erotaidnir for mål enretse rerotaf tnavelere esterne fatorer som påvirer resultat etnupsgnagtutfor å lasifisere transasjoner er de enelte virsomhetenes regnsaper. I prasis vil ie et regnsap vise ale transasjonene i en periode, men gruper av transasjoner i henhold til nenojsaifisepsei regnsapets ontoplan. estasnisrusernodes først med COFOG (formål) med fire sifer i henhold til fineste detaljnivå. senredt påføres et jenetegn for roler. Videre påføres ode for oletiv eler individuel tjeneste. eteredr odes utgiftsart. Det anbefales her å benyte ode veret fra ES A 195 10 som også sirer netsisnosmed de to andre store odeverene for øonomis statisti, SNA 193 " og GFSM 201 12 SEA 195 European system of acounts, Eurostat 196. etsysmof National Acounts 193, United Nations 193 72

Den siste oden som påføres på utgiftssiden er en lassifiasjon av produsjonsativiteter (CPA) 13. Dette er et odever som i dag un benyttes i nasjonalregnsapet. Den enelte enheten vil på utgiftssiden dermed bestå av etablerte statistise odever som gir informasjon om: Formål x Rolle x Gode x Art x Produt/Ativitet Antall oder på fineste detaljeringsnivå for COFOG er 109. Roller er en nasjonal ode som cv. innføres med Statßes. Når det gjelder å avgjøre spørsmålet olletivt versus individuelt gode gis det anbefalinger på fineste nivå i COFOG. I AR var man i enelte tilfeller ie enig med disse anbefalingene. Ved å innføre et jennetegn for roller an man oppnå en større presisjon mht å avgjøre spørsmålet om et gode er olletivt eller ie. Artsinndelingen i ESA 1995 gir en inndeling som vil være et godt utgangspunt i Statßes, og SSB benytter dette odeveret allerede i dag. Produsjon Ressursene måles un ved utgifter. Etter utgiftsmåling blir utfordringen å nytte disse opp mot tjenesteprodusjonsdata. I figur 5-2 ser vi at produsjon/ativiteter opptrer to ganger. Den første måler utgiftene nyttet til produsjon/ativiteter. I den andre foretas det en mer direte måling av selve produsjonen/ativitetene. Den direte målingen bør også fordeles etter CPA-oder. Siden produsjonen ofte er lite målbar - endog lite definerbar, må man benytte avledede mål på produsjonen. Der produsjon ie an måles an et alternativ være å brue ativitetsmål. Esempelvis an øvingsativiteten si noe om produsjonen i forsvaret. Det bør utviles indiatorer som an representere gode mål på produsjon og ativiteter. Vi er av den oppfatning at hvile indiatorer som bør brues som mål på produsjonen må utviles i samarbeid med esperter på de respetive områdene. Det må videre være SSBs oppgave å oversette disse til de tilhørende CPA odene. Resultater Resultatmålinger av ressursbruen i forvaltningen er vanselig. En tilnærming, som er antydet i figur 5-2, er å ta utgangspunt i om det finnes mål ved ativiteten/produsjonen som resultater an vurderes i forhold til. I den grad lare og målbare mål finnes an disse være veiledende for å utarbeide relevante resultatindiatorer. I andre tilfeller er det vanselig å relatere resultater til lare mål, og man bør da vurdere om relevante resultatindiatorer er mulig å etablere. Det er vanselig å måle resultater av statens oppgåver. Muligheten for å måle resultater avhenger av tjenesten som produseres. Det er ulie ambisjoner i Statßes for å måle resultater på ulie områder. For enelte tjenester, f.es. høyere utdanning, som er et individuelt gode, vil det være en lar ambisjon å si noe om resultater. For andre tjenester, f.es. forsvaret, som er et olletivt gode, vil det ie være lie enelt å måle dette. Det er vanseligere å måle resultater for olletive goder enn for individuelle goder. Rolleinndelingen vil være et nyttig jennemere for å avgjøre om en tjeneste som produseres er olletiv eller individuell. Når det gjelder beregninger av produtivitet og effetivitet bør man være forsitig. I AR var rådet å brue et såalt trianguleringsprinsipp. Poenget er at produtivitet (og ie minst effetivitet) ie lar seg uttrye ved ett tall alene. Produtivitet er per definisjon li forholdet mellom produsjon og ressursbru, og det an være betydelig usierhet nyttet til både måling av produsjon og ressursbru. Om man avleder et tredje begrep, produtivitet, på grunnlag av mer eller mindre usire mål på ressursbru og produsjon, vil produtivitetsmålinger være beheftet med betydelig usierhet. Det er imidlertid ie noe argument for ie å forsøe å etablere gode metoder for å måle produtivitet. Slie metoder bør være sentrale i den videre utvilingen av Statßes. Når det gjelder måling av resultateffetivitet an det by på enda større utfordringer enn måling av produtivitet. Det er Government Finance Statistics Manual 2001. International Monetary Fund 2001. ' Classification of Production Activities - Commission Regulation (EC) No 204/2002, 2001. 28

vanselig på forhånd å si hvor realistis slie målinger er, og dette er et tema som må disuteres videre. En første målsetning, som an være revende, er å etablere et system der man får større samsvar mellom regnsaps- og tjenestedata. Dersom man lyes med det i Statßes vil dette være et betydelig bidrag. 5.3. Indiatorer Dette avsnittet gir en generell besrivelse av indiatorer. Betydelige problemer nyttet til observasjon og måling av de enelte delene i transformasjonsmodellen gjør at man må påregne å benytte seg av indiatorer. En indiator er et mål som er avledet av data og/eller statisti, og indierer status eller utviling på et angitt område. 5.3.1. Generelle prinsipper En indiator vil ofte være basert på statisti og an være et tall fra en statistis tabell eller et statistis mål. Indiatorverdien må ofte sammenlines med noe (som er angitt på forhånd) for å ha mening. Informasjonsnivået nyttet til en indiator bør være høyt. Det vil si at en indiator, i større grad enn statistien den baserer seg på, an toles som unnsap. Det er vitig at området eller temaet indiatoren sal belyse, er angitt presist. På noen områder an indiatorer være relativt tydelige i forhold til det de sal indiere, mens på andre områder an det som indiatoren sal si noe om være mer diffust. Konsumprisindesen an sies å være en relativ lar indiator på prisstigning, mens å finne gode indiatorer for en målsetting for bæreraftig utviling vil være mer omplisert. For å velge ut hva slags ativitets- og resultatmål som sal beregnes, bør man ta utgangspunt i hva som i vid forstand er de definerte målsettingene med den atuelle virsomheten. Dette bør styre valget av indiatorer, men realistis sett vil begrenset målbarhet også ha innflytelse på valg av indiatorer. Et system for statisti om ressurser og resultater for statlig virsomhet, vil inneholde en ree forsjellige indiatorer. Transformasjonsmodellen viser hele jeden i produsjonsprosessen, fra ressursbru og til resultater/effeter av produsjonen. Man an ha målepunter på flere steder. Jo lenger man ommer i jeden fra ressursbru til resultat, desto nærmere ommer man det som fatis er virsomhetens formål. (Syehusenes formål er dypest sett å bedre helsetilstanden til pasientene, sli at de lever lengre med bedre livsvalitet enn de ellers ville ha gjort). I en viss forstand vil man derfor ønse å måle resultater så langt til høyre i transformasjonsmodellen som mulig. Måling vanseligere jo lengre til høyre i transformasjonsmodellen man ommer. For det første blir det fenomenet man er ute etter vanseligere å måle. Samtidig blir det flere forhold som ie virsomheten seiv har ontroll over og som påvirer resultatet. For at en indiator sal gi et uttry for resultatet av ativiteten ved virsomheten, må man ontrollere for slie forhold. Dette rever i mange tilfeller et omfattende datagrunnlag, og ulie sammenhenger må ofte estimeres. Dette fører til at indiatorene blir beheftet med en viss statistis usierhet (som ritigno ofte an vantifiseres). I en del tilfeller esisterer heller ie det nødvendige datagrunnlaget. Kausale tolninger av indiatorer vil ofte hvile på stere og urealistise forutsetninger. Til grunn for transformasjonsmodellen ligger en (rimelig) antaelse om en årsassammenheng mellom ressursbru, ativitet, produsjon og resultat. Av dette følger det at indiatorer om ressursbru og ativitet i noen tilfeller an fungere som indiatorer for resultater og effeter. Settet med indiatorer bør samlet sett oppfylle følgende riterier: 1: De må dee alle ativitetene i virsomheten 29

Mange virsomheter har mange typer ativiteten Disse an være helt atsilte eller stert omplementære. For esempel driver høyere utdanningsinstitusjoner med både undervisning og forsning. Å måle bare deler av virsomhetens ativiteter an gi et feilatig bilde, både når man sammenligner enheter på tvers og når man gjør sammenligninger over tid, fordi vetleggingen av de ulie ativitetene an endre seg over tid. Hvis indiatorene i tillegg benyttes som styringsinformasjon, dvs. at det er nyttet insentiver til dem, er det spesielt vitig at hele virsomheten måles for å unngå uønsede vridninger av ativiteten i retning av det som måles og belønnes. 2: De bør muliggjøre sammenligninger på tvers Indiatorene bør være sammenlignbare på tvers. De indiatorene som beregnes og presenteres bør være sli at man på en meningsfull måte an sammenligne ulie enheter på samme nivå. Dette prinsippet legger føringer på hvor langt ut i transformasjonsmodellen man bør gå på ulie nivåer i modellen, og hvor stor mengden av sammenlignbare enheter er på ulie områder. På ulie tjenesteområder på nivå 3 (se figur 4-1) vil man måtte gjøre en avveining om hvor ulie enhetene an være og lievel ha indiatorer som an sies å være sammenlignbare. Er universitetene og de regionale høysolene sammenlignbare? Hva med universitetssyehus og små spesialiserte linier? På nivå 2, som i en viss forstand an ses på som en aggregering av nivå 3, vil ativitets- og resultatindiatorene ofte variere så stert mellom de ulie områdene at de ie er sammenlignbare på tvers. Da bør man begrense seg til indiatorer for ressursbru på disse områdene 3: De hør muliggjøre sammenligninger over tid Meningsfulle sammenligninger over tid fordrer at man ontrollerer for at tenologi, ativiteter og produter endrer seg over tid. Det er her vitig å ta hensyn til slie valitetsendringer, men det er ofte utfordrende å få til dette i prasis 4: De bør (ideelt sett) unne aggregeres. Samlemål er interessante i den grad de fatis gir et meningsfullt uttry for den samlede virsomheten. Imidlertid er det ofte sli at det er vanselig å veie sammen f.es. to ulie ativiteter ved en institusjon. Da vil det være bedre ie å aggregere. Jo lenger ned på listen man ommer, desto mer revende er vil det være å oppfylle puntene. I mange tilfeller finnes det allerede esplisitte og implisitte vantums- og eller "vasi"prismål som benyttes i forhold til bevilgninger, og som fungerer som maredspriser for atørene (DRG-poeng o,l). Der disse esisterer sal det gode grunner til for ie å brue dem som datagrunnlag for indiatorene. De vil ofte muliggjøre sammenveiing av ulie typer produsjon, og letter sammenligning på tvers av ulie institusjoner og over tid. 5.3.2. Kvalitet på indiatorene - usierhet Kvaliteten på indiatorene vil avhenge av hvor i produsjonsprosessen indiatorene an måles og valiteten på datagrunnlaget som ligger til grunn. Indiatorer vil nødvendigvis være forbundet med samme usierhet som det datagrunnlaget de bygger på. Usierhet i statisti deles ofte i utvalgsusierhet og målefeil. Utvalgsusierhet foreommer i utvalgsundersøelser fordi man samler inn data fra en del av populasjonen, og an som oftest estimeres relativt enelt. Målefeil vil unne foreomme i alle typer data, registerdata, administrative data, totaltellinger og utvalgsundersoelser og er mer revende å estimere. Det vil ofte reve en videre analyse (ny undersoelse) for å anslå målefeil. 5.3.3. Kvalitet på tjenester - valitetsindiatoren Med utgangspunt i transformasjonsmodellen vil begrepet valitet først og fremst ha sin fortoling basert på at ved produsjon av en tjeneste vil følgende identitet gjelde: Verdi = Mengde x Pris 30

Ved tidsserier er det vitig å unne sille ut endringer i verdi som syldes pris eller volumendringer. For en ree tjenester fra det offentlige reiser dette store problemer fordi en veren har observerte priser eller mengdemål. I tillegg oppstår det et problem når det sjer endringer i valiteten. Dette er et problem også for varer - ie bare tjenester. Mest omtalte i øonomis statisti er den valitetsendring som sjer over tid med PC-er. Her sal valitetsendringen tas inn som en volumendring. I debatten om valitet på offentlige tjenester har en imidlertid også anlagt et bredere og mer generelt valitetsperspetiv. Kvalitetsindiatorer som gjenspeiler endringer i sammensetning og valitet på tjenester/resultater av virsomheten, bør være integrert i de generelle indiatorene. Kvalitetsmål på tjenester er vitige indiatorer i seg seiv, men vil også være helt nødvendig for sammenligning av andre indiatorer (f.es. volumindiatorer) over tid og mellom virsomheter. Det an imidlertid bli vanselig og reve svært omfattende datagrunnlag å utvile egnede valitetsmål for hver tjeneste, sli at alternative mål for valitet må vurderes, midlertidig eller muligens mer permanent. Kvalitet an måles ved: resultat/tjeneste o subjetiv bruertilfredsstillelse o objetive mål for behovsdening o målbare valitetsmål (f.es. fra utvalgsundersøelse) o fordeling over homogene produter/tjenester struturvalitet - valitet på innsatsfatorene o øonomise o ompetanse o prosessvalitet Subjetive valitetsmål rever metodis baserte bruerundersøelser. Bruertilfredsstillelse vil dessuten avhenge av forventninger, som vil variere over tid. Objetive mål for behovsdening forutsetter definerte behov. Detaljert beregning for homogene (differensiert etter valitet) tjenester gir til en viss grad ontroll over valiteten, men det an bli problem med datagrunnlaget. Detaljert beregning rever informasjon om ressursbru og resultater tilgjengelig på detaljert nivå. Dette an imidlertid føre til øt oppgavebyrde, store datamengder og nye aggregeringsproblemer. Alternativt an valitet på produsjonsprosessen eller valitet på innsatsfatorene (struturvalitet) brues som indiatorer for produt/resultatvalitet. Det forutsetter at det er sammenheng mellom valitet på produt/resultat og struturvalitet, at valitet på innsatsfatorer forventes å påvire valiteten på produtene. 31

6. Staten totalt - nivå 1 Dette apitlet tar for seg det faglige innholdet på nivå 1 transformasjonsmodellen. med utgangspunt i den faglige modellen; I apittel 4 om struturmodell ble det larlagt at nivå 1 sal inneholde staten totalt. I første omgang avgrenses dette til statsforvaltningen. Videre sal nivå 1 inneholde noen tall for offentlig forvaltning, summen av ommune- og statsforvaltningen. Vi vil her redegjøre for atuelle indiatorer og nøeltall som det an være atuelt å presentere på dette nivået med utgangspunt i den faglige modellen, transformasjonsmodellen. Figur 6-1 - Transformasjonsmodellen generell Ressurs innsats Ativitet Tjeneste Resultat Ideelt sett sulle hele transformasjonsmodellen fylles med informasjon. Dette er imidlertid ie lie enelt for alle områder. For statens totale virsomhet an dette være svært vanselig. Første ledd i transformasjonsmodellen er ressursinnsats. Her sal det vises hvile innsatsfatorer som benyttes i staten. Det er mulig å gi besrivelser av ressursinnsatsen i staten gjennom øonomise innsatsfatorer samt sysselsetting. Ativitetene i staten er mange, og produtene og tjenestene som produseres er varierte. Det er derfor vanselig å si noe generelt om ativiteten og produsjonen i staten som vil være besrivende for hele statens virsomhet. Tilsvarende gjelder for resultater. For å si noe om resultatene for staten total må man definere hva staten har som målsetting. Et eller noen fa enle mål for staten er ie enelt å onretisere, og uansett vanselig å måle statistis. Dette medfører at for staten totalt vil det un være atuelt å fylle første ledd i transformasjonsmodellen, som illustrert i figuren under. Figur 6-2 - Transformasjonsmodellen - nivå 1 Ressurs innsats Ativitet Tjeneste Resultat 6.1. Ressursinnsats - statsforvaltningen Her vil vi gi noen esempler på nøeltall og indiatorer for ressursinnsatsen i statsforvaltningen. Tabell 6-1 viser statsforvaltningens totale utgifter og disse i prosent av BNP. Dette gir et inntry av størrelsen på statsforvaltningen, samt hvor stor denne er i forhold til den totale øonomien. I tabell 6-3 er ressursinnsatsen i statsforvaltningen brutt ned på ulie utgiftsomponenter. I tabell 6-2 gir vi tall for sysselsetting og timever i statsforvaltningen. Vi viser disse også i prosent av total sysselsetting og timever. Sli ser vi hvor stor andel av de sysselsatte som er i statsforvaltningen. Tabell 6-1 - Statsforvaltningen i mill roner. 1999-2004 1999 2000 2001 2002 2003 2004* Totale ut> lifter 434 357 465 218 490 627 570 558 588 290 611 048 Totale ut ifter i % av BNP 35,2 % 31,7 % 32,1 % 37,6 % 37,3 % 35,7 % * foreløpige tall Kilde: SSB 32

Tabell 6-2 - Sysselsatte og timever i statsforvaltningen1. 1999-2004 1999 2000 2001 2002 2003 2004* Sysselsatte personer. (1000 personer) 160 159,3 158,8 265,5 264,1 269,8 i% av totalt sysselsatte personer 7,0 % 6,9 % 6,9 % 11,5% 11,5 % 11,8 % Sysselsatte normalårsver. (1000 årsver) I_so 148,8 147,8 231,2 229 233,5 i % av totalt sysselsatte normalårsver 7,6 % 7,5 % 7,5 % 11,7% 11,8 % 12,0 % Utførte timever, (mill, timever) 241,9 235,3 229,9 347,2 342,2 354,9 i% av totalt utførte timever 7,5 % 7,4 % 7,3 % 11,2 % 11,2 % 11,4 % ' Fra 2002 er spesialisthelsetjenesten overført fra ommune- til statsforvaltningen * foreløpige tall Kilde: SSB Tabell 6-3 - Statsforvaltningen i mill roner. 1999-2004 2003 2004* Totale ut ifter 434 357 465 218 490 627 570 558 588 290 611 048 Lø ende uti ifter 426 279 453 368 485 744 564 021 581 021 603 568 herav Formuesuti ifter 15 981 15 909 18 840 18 196 20 360 17 682 Overførin er til ivåte 211 867 222 688 237178 257 607 281 247 290 349 Andre lø ende overførin ler 92 994 102 444 107 535 107 567 92 297 98 023 Konsum 105 438 112 327 122 191 180 650 187 118 197 515 herav ønnsl.os' na ler 49 672 52 162 55 083 91 106 94 023 100 440 Produtinnsats 44 992 47 996 55 125 70 590 66 259 70 832 Ka italslit 11 546 12 087 12518 15 227 15312 16 110 Geb -16 054-17 000-19 561-20 755-15 459-17 183 Ka italut ifter 8 078 11 850 4 883 6 537 7 269 7 480 herav Bruttoinvesterini i fast reala lital 16 947 14718 14 646 17 999 20 186 22 698 * foreløpige tall Kilde: SSB 6.2. Ressursinnsats - offentlig forvaltning Her vil vi gi noen esempler på nøeltall og indiatorer for ressursinnsatsen i offentlig forvaltning. Offentlig forvaltning er interessant for internasjonale sammenligninger da organiseringen av offentlig setor og oppgavedelingen mellom sentrale og loale myndigheter varierer over tid og mellom land. Tabellene 6-4 og 6-5 for offentlig forvaltning tilsvarer tabellene 6-1 og 6-2 for statsforvaltningen. Bagrunnen for disse tabellene er dermed den samme. I tabell 6-6 fordeler vi offentlig forvaltning etter formål, COFOG. Fordelingen av utgiftene etter COFOG viser hvordan de ulie formålene prioriteres, og an dermed sammenlignes med andre lands prioriteringer. Esempelet viser de totale utgiftene. Det vil være atuelt å gi mer detaljerte opplysninger på art. 33

Tabell 6-4 - Offentlig forvaltning i mill roner. 1999-2004 1999 2000 2001 2002 2003 2004* Totale ut ifter 549618 581282 627879 675287 721270 739192 Totale ut' lifter i % av BNP 44,6 % 39,6 % 41,1 % 44,5 % 45,7 % 43,2 % * foreløpige tall Kilde: SSB Tabell 6-5 - Sysselsatte og timever i offentlig forvaltning. 1999-2004 1999 2000 2001 2002 2003 2004* Ælsatte ersoner. 1000 irsoner 708,5 713,1 721,4 722,8 722,5 723,6 i % av totalt s iselsatte ;rsoner 30,9 % 31,0% 31,2 % 31,3% 31,6% 31,5 % selsatte normalårsver. 1000 årsver 564,5 566,8 572,6 570,1 568,2 567,5 i % av totalt s iselsatte normalårsver 28,7 % 28,7 % 29,0 % 28,9 % 29,2 % 29,1 % Utførte timever. mill. timever 854,6 845,8 842,2 832,4 825,2 839,8 i % av totalt utførte timever 26,6 % 26,6 % 26,8 % 26,8 % 27,0 % 26,9 % *foreløpige tall Kilde: SSB Tabell 6-6 - Offentlig forvaltning, totale utgifter etter formål i mill roner. 1999-2004 1999 2000 2001 2002 2003* 2004* COF01 Alminneli offentli' tjeneste :in 60 199 60 525 74 823 73 739 75315 71 359 COF02 Forsvar 26 445 27 236 28 006 30 121 29 909 29 777 COF03 Offentli orden o< ihet. 12219 12 638 13 652 15 487 15 829 15 983 COF04 Nærin isøonomise formål 54 169 59 847 58 339 66 370 65 033 63 828 COF05 Miljøvern 5 225 4 823 3 926 4 194 4 456 5 185 COF06 Boli ler O' Nærmiljø 4 923 4 360 1 687 2 485 6 406 6 424 COF07 Helse 88 663 94 323 102 699 112872 121 721 125 952 COF08 Fritid, ultur oi reli' ion 14 135 14 639 15 135 16 639 17 621 18 598 COF09 Utdannin 74 186 78 531 85 627 90 554 101 000 102 479 COF10 Sosiale bes else 209 453 224 361 243 986 262 826 283 980 299 608 COF0 TOTALE UTGIFTER 549 618 581 282 627 879 675 287 721 270 739 192 *foreløpige tall Kilde: SSB (rat til Eurostat, 34

7. Overordnet tjenesteområde - nivå 2 Dette apitlet tar for seg det faglige innholdet på nivå 2 med utgangspunt i den faglige modellen; transformasj onsmodellen. I apittel 4 om struturmodell ble det sissert ulie måter å dele inn staten i overordnede tjenesteområder. Seiv om det ie er truet en lar onlusjon på hvile(n) inndeling(er) som sal benyttes vil vi her redegjøre for atuelle indiatorer og nøeltall som an presenteres på dette nivået med utgangspunt i den faglige modellen, transformasjonsmodellen. Figur 7-1 - Transformasjonsmodellen generell Ressurs innsats Ativitet Tjeneste Resultat Tilsvarende som for staten totalt vil det være vanselig å fylle hele transformasjonsmodellen med informasjon for de overordnede tjenesteområdene. Dette vil til en viss grad avhenge av struturen som velges, men inndelingene vil være så omfattende at ativitetene og påfølgende produter og tjenester som produseres vil være varierte. Det medfører at det vil være svært utfordrende å lage indiatorer som vil si noe fornuftig om hele områdets ativiteter. Dette medfører at også for overordnet tjenesteområde vil det un være atuelt å fylle første ledd i transformasjonsmodellen, som illustrert i figuren under. Figur 7-2 - Transformasjonsmodellen - nivå 2 Ressurs innsats Ativitet Tjeneste Resultat 7.1. Ressursinnsats Når det gjelder ressursinnsats så vil det være atuelt å presentere tilsvarende indiatorer på alle nivåer. Det vil derfor være atuelt å presentere de samme nøeltallene og indiatorene som på nivå 1 etter inndelingen(e) på nivå 2. Mens vi på nivå 1 så utgiftene til statsforvaltningen i forhold til den totale øonomien, vil det her være atuelt å se et tjenesteområdene i forhold til den totale statsforvaltningen. I tabell 6-3 i apittel 6, staten totalt, er ressursinnsatsen i statsforvaltningen brutt ned på ulie utgiftsomponenter. De samme utgiftsomponentene vil være atuelle på nivå 2. I esemplene her vises un enelte av disse, men da etter mer detaljerte inndelinger. Vi har ie mulighet for å vise esempler der statsforvaltningen er fordelt etter departementsstruturen. Det syldes at en sli inndeling ie esisterer per i dag, og vil være en utvilingsoppgave i neste fase av Statßes dersom denne inndelingen er ønselig. I tabell 7-1 og 7-2 ser vi statsforvaltningen fordelt etter formål - COFOG på hovedategori (vedlegg A). COFOG an også spesifiseres ytterligere. Tallene i disse to tabellene an avvie fra tilsvarende arter i andre tabellen Dette syldes at esemplene er hentet fra rapportert levert til Eurostat. Da benyttes påløpte verdier, mens resterende tall for statsforvaltningen viser boførte verdier. I tabell 7-3 og 7-4 viser lønnsostnader etter en ombinasjon av henholdsvis formål (vedlegg A) og næring (vedlegg B), og formål og produt (vedlegg C). 35

Tabell 7-1 - Statsforvaltningen etter formål og art1.1 mill roner. 1999-2004 - Del 1 1999 2000 2001 2002 2003 2004 otale utgifter 454 253 485 427 513 406 594 470 606 792 632 007 COF01 93 385 98 469 102 488 125 266 107 430 106 798 COF02 27 299 27 914 28 981 31 084 30 870 31 221 COF03 11 903 12 597 13 298 15 380 15 955 16 113 COF04 57 265 62 929 64 145 66 038 61 440 61 310 COF05 2012 2 114 2 110 2 153 2 092 2 115 COF06 934 1 114 1 111 1 293 941 1 075 COF07 42 039 45 961 49 728 86 904 94 168 101 814 COF08 5 928 6 126 6 494 7 005 7 465 7 857 COF09 30 893 32 259 34 613 36 111 40 268 39 549 COF10 182 595 195 945 210 438 223 235 246 162 264 155 Formuesutgifter 15 981 15 909 18 840 18 196 20 360 17 682 COF01 15 802 15611 18810 18 129 20 300 17 289 COF02 COF03 COF04 27 COF05 COF06 COF07 19 53 34 COF08 COF09 COF10 148 287 14 36 352 Overføringer til 219 148 232 622 249 077 272 045 296 364 304 176 husholdninger + subsidier COF01 1 858 2 023 2 101 2 003 2 576 3 218 COF02 91 583 643 380 312 328 COF03 346 438 560 790 893 891 COF04 21 840 20 323 21 801 25 163 24 121 23 035 COF05 459 535 501 429 482 504 COF06 863 1 025 980 1 152 962 962 COF07 15 963 17 742 19 912 24 427 27 566 27 688 COF08 1 351 1 346 1 530 1 679 1 727 1 790 COF09 8 082 8 443 8 962 8 928 11 201 10 498 COF10 167 496 179 148 190 936 206 385 224 983 233 748 Andre løpende 101 009 109 568 114 734 117 612 104 149 112 16 overføringer COF01 60 475 65 766 67 289 88 754 68 733 70 402 COF02 72 87 107 172 214 COF03 314 120 36 51 52 51 COF04 3 281 3 208 3 257 2 194 5 192 5 359 COF05 447 427 493 668 583 558 COF06 67 66 54 53 53 40 COF07 19 759 21 928 23 483 7 680 7 799 11 092 COF08 2 559 2 685 2 822 2 926 3 276 3 588 COF09 4 176 4 372 4 695 5 036 5 060 3 591 COF10 9 858 10 991 12519 10 143 13 228 17 273 Påløpte verdier Kilde: SSB (rappe til Eurostat 36

Tabell 7-2 - Statsforvaltningen etter formål og art 1.1 mill roner. 1999-2004 - Del 2 1999 2000 2001 2002 2003 2004 KONSUM 105 438 112 327 122 191 180 650 187 118 197 515 COF01 9 995 10 227 11 574 13 932 12914 13 101 COF02 26 611 27 606 28 278 30 216 29 978 30 566 COF03 10 124 10 545 11 527 13 503 13 662 13 676 COF04 18 293 20 331 21 552 22 243 22 016 22 608 COF05 970 1 025 954 856 765 824 COF06 24 25 33 COF07 19 199 21 373 23 656 73 390 80 005 83 591 COF08 1 675 1 817 1 879 2 010 2 057 2 110 COF09 14 681 15 380 17 405 18 406 20 379 21 457 COF10 3 866 3 998 5 334 6 087 5 341 9 574 Lønnsostnader 49 672 52 162 55 083 91 106 94 023 100 440 COF01 5 998 6 022 6 938 7 810 7 940 7 836 COF02 11 462 12 166 12 184 12 697 12 569 13 157 COF03 6 794 7 131 7 544 8 427 8 531 8 691 COF04 8 004 8 495 8 566 9 082 7 235 7 459 COF05 484 497 372 389 374 382 COF06-0 -0-2 COF07 2 930 3 077 3 253 35 901 39 108 40 689 COF08 1 214 1 284 1 334 1 436 1 447 1 502 COF09 10 272 10814 11 751 12 031 13 080 13 891 COF10 2 517 2 676 3 144 3 333 3 741 6 832 Produt- 44 992 47 996 55 125 innsats 70 590 66 259 70 832 COF01 3 965 4 387 5 682 7 213 6 452 6 535 COF02 12 841 12 933 13 971 15 556 15 542 16 075 COF03 3 878 4 311 4 478 5 602 5 978 6 018 COF04 13 330 14 644 17 301 15 921 11 415 12 173 COF05 488 541 586 517 469 521 COF06 22 25 34 COF07 1 841 2 286 2 429 14 435 14 359 15 654 COF08 681 733 789 841 910 930 COF09 6 324 6 508 7 511 8 212 8 954 9 034 COF10 1 622 1 628 2 344 2 285 2 179 3 883 Påløpte verdier 'Jlde: SSB (rappe til Eurostat Tabell 7-3 - Lønnsostnader etter formål og næring. I mill roner. 2003 02 COF03 COF04 COF05 COF07 COF08 COF09 COF10 Total 632 509 509 730 92 275 822 47 244 1 492 742 88 116 122 326 745 1 284 1 284 751 7 669 576 8 531 4 312 206 735 971 267 3 624 26 891 752 11 718 11 718 800 12 806 12 806 851 38 101 93 38 194 852 193 193 853 26 18 44 '21 88 475 563 btalt 7 937 12 569 8 531 7 236 375 39 106 1 446 13 080 3 740 94 020 'Jlde: SSB - ie ublisert 37

Tabell 7-4 - Lønnsostnader etter formål og produt. I mill roner. 2003 32 30 42 COFOI COFO2 COFO3 COFO4 COFOS COFO7 COFOB COFO9 COFIO Totalt 509 509 92 275 822 48 244 1 493 88 51 139 43 65 122 187 745 1 284 1 284 751 7 147 163 586 4 309 205 734 971 267 501 14 883 752 522 12 131 7 945 20 598 753 801 132 3 123 3 126 132 802 572 572 803 12 046 12 046 804 56 56 851 38 102 93 38 195 852 193 193 853 26 18 44 921 56 56 923 179 179 925 88 240 328 Totalt 7 937 12 569 8 531 7 236 375 39 106 1 446 13 080 3 740 94 020 Kilde: SSB - ie :ert Det an være atuelt å vise sysselsatte personer, sysselsatte normalårsver og utførte timever fordelt etter inndelingen på nivå 2. Esempelet i tabell 7-5 viser sysselsatte personer i statsforvaltningen fordelt etter næring. Årsaen til at esempelet med sysselsetting viser færre nænnger enn esempelet med lønnsostnader syldes at ilden til sysselsetting her er vartalregnsapet. I vartalregnsapet er næringene noe mer aggregerte enn i årsregnsapet. Tabell 7-5 - Sysselsatte personer i statsforvaltningen etter næring. 1000 personer. 2003-2004. 2003 2004* Sysselsatte i % av Sysselsatte i % av personer statsforvaltningen personer statsforvaltningen Tienester tiln :et transi tort 1,1 0,4 % 1,3 0,5 % Forretning ismessi' le tienester 8,3 3,1 % 8,8 3,3 % Forsvar 34 12,9% 33,4 12,4% Undervisnin 35,7 13,5% 36,6 13,6% Helse- oi omson istjenester 116,9 44,3 % 121,9 45,2 % Off. adm. 66,7 25,3 % 66,4 24,6 % Kulturell tieneste :in 1,4 0,5% 1,5 0,6 % Statsforvaltning <en 264,1 100,0% 269.9 100,0% * foreløpige tall Kilde: KNR (SSB Ie ;ert 38

8. Spesifi tjeneste - nivå 3 I dette apitlet forsøes det å gi noen esempler på anvendelse av den faglige modellen, transformasjonsmodellen, på nivå 3. Esemplene er begrenset av de data man har tilgjengelig. Regnsaper for statsforvaltningen påføres allerede i dag oder for formål (COFOG), produt (CPA), næring og art. Noe system for obling mellom regnsaps- og tjenestedata har man imidlertid ie per i dag. Som nevnt tidligere i notatet påføres un enelte utgiftsarter CPA, nemlig onsum- og investeringsartene. Det vil si at transformasjonsmodellens ressursdel allerede i dag påføres alle esisterende oder. Kvaliteten på odingen er imidlertid ie god no til de rav som må settes i Statß.es, og i tillegg silles det ie mellom de ulie virsomhetene. Det an i dag un gis slie tall for statsforvaltningen totalt. I avsnitt 8.1 gis det en ortfattet oversit over hva dagens datagrunnlag fra statsforvaltningens regnsaper an gi sli SSB i dag mottar og behandler datagrunnlaget. I de påfølgende avsnittene forsøes det å gi noen esempler med utgangspunt i at staten har ulie roller, jf. disusjonen i apittel 2 og 5. 8.1. Transformasjonsmodellens ressursside for statsforvaltningen I tabell 8-1 vises de ulie COFOG ategorienes andel av de totale utgiftene i statsforvaltningen. Gebyrene er truet fra. Videre ser vi andelen av produsjonsostnader innen hver COFOG. Med produsjonsostnader menes lønnsutgifter, apitalslit og produtinnsats. Tabellen gir oss en indiasjon på hvor staten bruer mye ressurser, og videre hvor staten seiv står som produsent av tjenestene. Dette an gi oss en peepinn på hvor langt gjennom transformasjonsmodellen vi ommer for de ulie områdene. Tabell 8-1 - Andelen av produsjonsostnader etter formål. 2003 Totale uti ifter Produsjonsostnader COFOG01 - Alminneli offentli tieneste in 17,8 13,9 COFOG02 - Forsvar 5,1 100,2 COFOG03 - Offentli orden o het 2,6 94,9 COFOG04 - Nærin uøonomise formå! 9,7 43,3 COFOG05 - Miljøvern 0.3 42,5 COFOG06 - Boli er o nærmili 0,2 0,0 COFOG07 - Helse 15,6 59,8 COFOG08 - Fritid, ultur o reli ion 1.2 32,8 COFOG09 - Utdannin 6,7 58,0 COFOG10-Sosiale bes :else 40,8 2,4 Totale uti ifter 100 Den lart største utgiften etter formål er sosial besyttelse med over førti prosent av statsforvaltningens totale utgifter. Av disse er un 2,4 prosent av utgiftene nyttet til produsjon. Mesteparten av utgiftene er nyttet til overføringer til husholdningene som pensjons stønader, syepenger, barnetrygd, arbeidsledighetsstønader mv. I transformasjonsmodellen vil derfor relativt lite av utgiftene unne følges gjennom hele transformasjonsmodellen, jf. figur 5-1 og 5-2. Utgiftsområder hvor utgiftene til egenprodusjon er størst er helse og utdanning. For disse områdene er ca. 60 prosent av utgiftene nyttet til produsjon. Høyere utdanning og spesialisthelsetjenesten vil derfor være områder hvor det blir vitig å fylle ut hele transformasjonsmodellen. 39

8.2. Produsentrollen individuelt gode, høyere utdanning Utdanning er et individuelt gode der offentlig forvaltning seiv står for det meste av produsjonen, og derved har en produsentrolle. Offentlig forvaltnings totale utgifter til utdanning var i 2003 på 101 mrd. roner i følge SSBs COFOG fordelte tabeller. Statsforvaltningens totale utgifter til formålet var om lag 40,3 mrd. roner etter at gebyrer er truet ut. De totale utgiftene til høyere utdanning, COFOG lasse 0941 var 29,6 mrd. roner. Dersom vi ser på regnsapsinformasjon fra de statlige institusjonene (universitetene, høgsolene og de vitensapelige høgsolene) innen høyere utdanning var de totale utgiftene i 2003 18,7 mrd roner, mens de i 2004 var 19,5 mrd. roner. Tabellen under viser informasjon hentet fra Nors samfunnsvitensapelig datatjenestes (NSD) database for høyere utdanning. Tabell 8-2 - Utgifter, studenter og studiepoeng i statlige institusjoner for hovere utdanning Totale driftsutgifter (1000 r) Utgifter est. investeringer Registrerte studenter Antall studiepoeng 2003 2004 2003 2004 2003 2004 2003 2004 H.sole i Agder H.sole i Aershus 643,4 250,2 669,0 221,8 627,6 213,1 H.sole i Bergen H.sole i Bodø 441,4 353,6 468,3 386,6 429,7 325,8 H.sole i Buserud 220,5 219,1 213,9 H.sole i Finnmar 176,5 173,1 171,9 H.sole i Gjøvi 150,8 156,2 140,8 H.sole i Harstad 99,5 106,3 60.2 H.sole i Hedmar 357,6 382,3 351,6 H.sole i Lillehammer 201,9 210,2 193,0 H.sole i Molde 119,9 121,8 115,9 H.sole i Narvi 136,5 143,6 134,1 H.sole i Nesna 90,5 92,2 89,9 H.sole i Nord-Trl 292,6 323,6 284,9 H.sole i Oslo 882,8 881,3 864,5 H.sole i S& Fj 226,2 427,7 220,3 H.sole i Stavanger H.sole i Sør-Trl 617,7 484,0 639,2 537,4 601,9 472,5 H.sole i Telemar 405,2 409,7 398,3 H.sole i Tromsø 238,5 253,2 232,0 H.sole i Vestfold 278,1 286,7 272,1 H.sole i Volda 196,9 196,7 190,5 H.sole i Østfold H.sole i Ålesund 327,9 133,4 342,2 135,8 324,1 129,8 H.sole St/Hauges 192,5 213,8 188,8 656,2 221,8 456,0 360,3 215,8 166,2 147,6 102.5 376,3 202,4 118,6 139,2 91,1 316,3 873,9 414,8 627,0 527,5 404,0 246,2 284.3 191,1 332,2 131,7 196,1 2964 3016 109 757 138 977 5109 5439 257 800 276 519 3770 3743 162 864 160 275 2579 2638 102 386 114 094 1883 1910 69 746 76 094 1510 1604 60 883 64 962 1405 1352 47 967 57 190 4121 4203 179 717 176 988 1456 1674 64 151 66 090 1138 1079 43 927 43419 927 1043 39 342 38 247 3535 3630 145 713 147 342 9874 10187 503 278 516 787 2674 2732 121 052 114 935 7133 7045 305 435 324 140 6501 6449 311 008 330 769 4658 4950 201 831 218 790 2585 2641 126 174 119 664 3279 3103 134 832 143 234 2826 2895 121 546 127 930 4149 4115 168 906 168 756 1337 1340 63 347 61 962 2253 2258 100 123 110619 NTNU 3 515,0 3 351,8 3 215,0 Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo 2 242,3 4 064,2 2 446,9 4 298,7 2 057,8 3 746.7 Universitetet i Tromsø 1 332.1 1 389,2 1 265,9 TOTALT 18671,6 19 484,3 17 532,5 3 163,1 2 207,6 17188 16239 622 721 618 868 4 045,2 29546 30169 1032 337 1046 563 1 273,6 9399 19542 764 515 768 782 5252 5496 211 235 211 046 18488,6 158546,0 160 983,0 6 495 562,8 6 695 845,3 Tabell 8-2 an brues til å lage et stilisert esempel på produsjon og produtivitetsmåling. Det må bemeres at tallene for enelte av institusjonene ie er sammenlignbare mellom 2003 og 2004. Dette henger sammen med overgang fra brutto- til nettobudsjettering, noe som blant annet fører til betydelige avvi mellom boførte lønnsostnader, spesielt i det året overgangen sjer. Særlig dramatis ser øningen i utgiftene ved Høgsolen i Sogn og Fjordane til å være. Det understrees derfor at dette un er ment som et esempel der blant annet regnsapsmessige forhold ie er juster for. I tillegg tas det ie høyde for at vesentlige deler av utgiftene er nyttet til forsnings- og utvilingsarbeid. Gitt at den eneste produsjonen som foregår er nyttet til utdanning, an mål på denne ativiteten nyttes til for esempel antall studenter eller antall studiepoeng. I en sli situasjon vil det være mulig å nytte regnsapsdata mot produsjonsdata, sli at det an foretas en enel produtivitetsberegning. 40

Transformasjonsmodellen an i prinsippet utledes for den enelte virsomhet. I figur 8-1 er dette illustrert ved å brue totaltall (nominelle priser) fra tabell 8-2. Tallene er uttryt som indeser for 2004, der 2003 = 100. Figur 8-1 er un et esempel da valitetsirede data ie esisterer per i dag. Figur 8-1 - Transformasjonsmodellen, hovere utdanning Produsjonsindiatorer Produtivitetsindiatorer For å utarbeide indiatorer er det behov for detaljert informasjon om ressursbruen. I den grad det er mulig bør esempelvis arbeidsraften fordeles etter andel vitensapelige ansatte og valiteten på denne, es. ved andel med dotorgrad. Ressursbruen vil også variere mellom studieretninger. Kostnadene per student ved samfunnsvitensaplige studieretninger vil sannsynligvis være lavere enn ved medisinstudier. Antall avlagte studiepoeng an synes å være en rimelig indiator for produsjonen, men også her er det valitative forsjeller som man unne ønse å justere for. Et studiepoeng på dotorgradsnivå bør antagelig vetes mer enn tilsvarende på grunnfagsnivå. Andre relevante valitetsfatorer an være antall vitensapelige ansatte per student, fullføringsprosent på normert tid, araterer, avlagte grader, stryprosenter mv. I hvilen grad man an justere for valitet avhenger av tilgang på informasjon om dette. Det er for esempel tvilsomt om araterer an anvendes som riterium for valitet. Det finnes i dag mye informasjon om både regnsaps- og tjenestedata hos NSD og Stiftelsen Nors institutt for studier av forsning og utdanning, Senter for innovasjonsforsning NIFU STEP. I den videre utvilingen av Statßes bør man søe å utnytte informasjonen disse institusjonene i dag samler inn og bearbeider. 8.3. Produsentrollen olletivt gode, forsvaret Det er vanselig å besrive onret hva forsvaret produserer. Forsvaret produserer olletive goder, dvs. goder hvor det er fråvær av esluderingsmuligheter og rivalisering i forbruet. I 2003 var det i følge SSBs statisti utgiftsført 29,9 mrd. roner inludert gebyrer i COFOG-ategori 02 Forsvar. Esludert gebyrer var totale utgifter 30,8 mrd. roner. Dette er videre fordelt på COFOG-gruppene militært forsvar, sivilforsvar, utenlands militær bistand og FoU forsvar. Den lart største lassen av COFOG er 0210 militært forsvar som i 2003 hadde utgifter på 28,2 mrd. roner. Figur 8-2 viser hvordan utgiftene fordelte seg på arter og produttyper (CPA). 41

Figur 8-2 - Transformasjonsmodellen. forsvaret Sivilforsvar COFOG 0220 760 mill. r Forsvar Totale utgifter COFOG 02 30.871 mill.r Transasjonenes formal Militært forsvar COFOG 0210 28.212 mill. r Utenlands militær bistand COFOG 0230 1.553 mill. r Fou forsvar COFOG 0240 346 mill. r Esterne fatorer Typer utgifter Overforinger Innenlands 56 mill.r Overføringer utenlands 116 mill.r Ressursinnsats Lønn: 140 mill.r Prod.inns.:7l mill. r Kapitalslit: 9 mill.r Ativiteter Produsjon Adm.forsvar CPA 751364 Ressursinnsats Produsjon Resultat- Lønn: 10.791 mill.r Prod.inns:l4o4B mill r -H ** -, indiatorer Kapitalslit: 2592 mill.r Investeringer*) Ressursinnsats - 585 mill.r Lønn: 292 mill.r Ativiteter Prod.inns:372 mill r Formuesutg. Kapitalslit: 29mill.r 2 mill.r Målsettinger Ressursinnsats Produsjon Lønn: 121 mill.r Ativiteter Natursade Prod.inns:l47 mill. r bejempelse Kapitalslit: 12 mill.r CPA 752560 *) Investeringer beregnel som transasjoner som endrer beholdmngen av realapital inludert øp og salg av tomter og grunn. fratruet beregnel apitalslit. Seiv om valiteten på odingen av tallmaterialet her ie er vurdert, så har vi i utgangspuntet relativi detaljerte regnsapsdata med tilhørende statistioding. Det som mangler er en god oversit over tjenestedata som an obles til regnsapsdata. Dette vil være nødvendig for å vurdere produsjon og resultater. Atuelle opplysninger som unne være relevante er data om ativiteter som antall øvingsdøgn, innsats i operasjoner i utlandet etc. En inndeling etter våpengrenene an også være interessant. Hvile onrete produsjons- og ativitetsmål som bør velges må være et resultat av et samarbeid mellom de som sal gi informasjonen og SSB. 8.4. Myndighetsrollen, Statens Forurensningstilsyn Statens Forurensingstilsyn (SFT) sin ontrollvirsomhet for å avdee cv. brudd på Forurensningsloven og Produtontrolloven an brues som esempel på anvendelse av faglig modell i forhold til statens rolle som myndighetsutøver. Esemplet er basert på et forsningsarbeid i SSB.. Esemplet illustrerer at utforming av resultatindiatorer an være utfordrende. For det første vil det være forsjell mellom antall observerte brudd på lovene og antall fatise brudd. I tillegg vil alvorligheten i bruddene også variere. Hvordan SFTs ativiteter utføres er også vitig, f.es. hvor grundig ontrollene er. Et av SFTs vitigste formål er gjennom reguleringer og ontrollativitet å utøve myndighet for å forbedre miljøet. Det meste av SFTs regulerings- og ontrollativitet hjemles gjennom Forurensningsloven og Produtontrolloven. SFT og Fylesmannen utførte om lag 1000 ontroller i 2004. For å overvae utvilingen i overholdelsen av miljølovgivningen, samt for å unne evaluere mulige effeter av SFTs ontrollvirsomhet på overholdelsen og miljøtilstanden, er det avgjørende med gode resultatindiatorer. Kjetil Teile: Effects of inspections on plants' regulatory and environmental performance - evidence from Norwegian manufacturing industries. Discussion Papers n0.381. Statistics Norway. 42

Ut fra lovgivningen er målet med SFTs virsomhet å redusere avviene fra de miljøreguleringene som SFT er sart til å følge opp. I mer overordnet forstand an vi si at SFTs mål er å arbeide for at forurensning og sadelige produter ie sal føre til sade på miljø og helse (dvs. redusere esterne virninger). Dette indierer to sett av resultatindiatorer som ie nødvendigvis alltid vil pee i samme retning. Det ene settet tar for seg utvilingen i avvi fra reguleringene, mens det andre f.es. an operasjonaliseres som utvilingen i utslipp av ulie forurensende stoffer. Avvi som resultatindiator reiser iallfall et par problemstillinger. For det første er det ie avdeede avvi gjennom ontroll (eller på annet vis) som er susessindiatoren, men fatise avvi (som normalt ie observeres). Man an tene seg former for ontrollativitet som har en sli form at fatise avvi øer seiv om observerte avvi går ned: Hvis mengden av ontroller blir vitigere enn grundigheten av hver ontroll, så vil virsomheter unne ha insentiver til å brue ressurser på å sjule avvi - dette vil særlig unne gjelde reguleringer som det er revende å ontrollere og ostbart å overholde. For det andre er det ie antall avvi som er den interessante resultatindiatoren. En utviling mot et stort antall mindre alvorlige avvi er i liten grad beymringsfull dersom man samtidig far redusert de alvorlige avviene. Det er derfor behov for å foreta graderinger av avviene og for å foreta en veting av de ulie awisgradene i beregningen av en resultatindiator. Ved fastsetting av slie veter vil avviets betydning for SFTs overordnede mål, dvs. avviets potensielle trussel mot helse eller miljø, unne gi veiledning. Dette er en ytterligere motivasjon for også å benytte f.es. utvilingen i utslipp som resultatindiator. Også når det gjelder et indiatorsett som omhandler utvilingen i utslipp eller sader på helse eller miljø, opptrer linende problemer. Ofte har man ingen annen ilde til virsomhetsspesifi informasjon om utslipp enn virsomhetens selvrapporterte opplysninger (eller informasjon gjennom ontroller). Videre er også aggregeringsproblemet stort. Er en utviling med nedgang i utslipp av CO2 og øning i utslipp av SO2 positiv eller negativ? I noen tilfeller an veter baseres på internasjonale avtaler (es. Kyotovetene for drivhusgasser), men ofte er veldoumenterte veter ie tilgjengelig. Da må man henfalle til mer eller mindre valifiserte gjetninger basert på sjønnsmessige vurderinger av de esterne virningene når overordnede indiatorer sal defmeres. I prasis vil man ofte måtte operere med mange ulie indiatorer samtidig. Fordi avvi (og i noen grad også utslipp) i all hovedsa un er observerbare gjennom ontroller, vil ontrollativiteten ie bare ha som formål å ontrollere en virsomhets overholdelse av regelveret, men også å fremsaffe informasjon om foreomsten av avvi i populasjonen av virsomheter under SFTs myndighetsområde." Det fremheves ofte at å rette ontroller ("targeting") mot virsomheter hvor man har grunn til å forvente mer avvi, f.es. fordi man har observert mye rot og dårlig overholdelse tidligere, an lede til avdeing av flere avvi og ha gode allmennpreventive virninger. Hvis man bruer ontroller for å oppnå gode mål på populasjonsforeomsten av avvi, stiller det rav til at utvalget som ontrolleres er representativt. Hensynet til representativitet lar seg vanselig ombinere med "targeting" og an således måtte gå på beostning av hvor mange og alvorlige avvi som avdees. Den situasjonen at primærativiteten, dvs. gjennom ontroller å avdee lovbrudd, også er den eneste ilden til informasjon om en resultatindiator (avvi i populasjonen), vil antaelig være særegent for noen fa statlige virsomhetsområder (for vanlige lovbrudd er dette "løst" ved å vetlegge anmeldelser i statistiprodusjonen). 15 For virsomheter uten utslippstillatelse, an man i tillegg tene seg at det an være et formål med en ontroll å larlegge hvorvidt virsomheten omfattes av SFTs myndighetsområde eller ie (har bednften utslipp av forurensende stoffer9). 43

Med tilgang på ulie resultatindiatorer vil det være interessant, for det første, å undersøe hvorvidt SFTs ontrollativitet an doumenteres å ha en effet på resultatindiatorene. For det andre an man undersøe hvordan ulie varianter av SFTs ontrollativitet virer inn på resultatindiatorene. Esempelvis utfører SFT flere ulie typer ontroller, og på bagrunn av undersøelser som artlegger den relative effeten av hver ontrolltype, an man oppnå forbedringer i resultatindiatorene ved å endre sammensetningen av ontrolltypene. Mens SSB er involvert i en forstudie der den andre typen undersøelser er tema, er Teile (2004) et esempel på den første typen undersøelse. Han studerer effeten på ulie resultatindiatorer av SFTs ontroller med bedrifter med utslippstillatelse. Dataene deer om lag 100 ulie industribedrifter i perioden 1989-2001. Resultatene tyder på at når en bedrifts forventede ontrollhyppighet øer, så faller foreomsten av alvorlige avvi. Dette resultatet tyder altså på at SFTs ontrollativitet bidrar til færre alvorlige avvi fra regelveret. Men på den annen side synes SFTs ontroller ie å bidra til redusjoner i ulie aggregater for utslipp. De to ulie settene av resultatindiatorer gir altså uli onlusjon. Det er ie åpenbart hvorfor SFTs ontrollativitet sulle føre til reduserte avvi, men ie til reduserte utslipp. En mulig forlaring på dette tilsynelatende paradoset er at ontrollativiteten gjør at bedriftene har mer orden i papirene sine (dermed mindre avvi), men at utslippene ie påvires. Dersom ontrollativiteten er av en sli art at bedriftene lettere vil unne sjule avvi enn utslipp, så er en annen mulig forlaring at ontrollativiteten ie forbedrer bedriftenes overholdelse av reguleringene men bare stimulerer bedriftene til å legge mer vet på å holde avviene sjult for SFT. Der er naturligvis også andre mulige forlaringer på det tilsynelatende paradosale funnet, men funnene i studien stimulerer uansett til en grundig gjennomtening av hva de ulie indiatorene fanger opp samt sammensetningen av ontrollativiteten. Studien illustrere således hvordan tilgang til resultatindiatorer og ativitetsmål an benyttes til å forsøe å øe valiteten og måloppnåelsen innenfor miljøforvaltningen. I figur 8-3 forsøer vi å anvende transformasjonsmodellen mer esplisitt på esemplet over. Tallene i figuren er hentet fra statsregnsapet 2003. Figur 8-3 - Transformasjonsmodellen, Statens forurensingstilsyn 44

8.5. Fordelerollen, sosial besyttelse COFOG-ategori 10, sosial besyttelse. representerer en betydelig utgift med over 40 prosent av statsforvaltningen totale utgifter i 2003, jf. tabell 8-1. Kun en liten andel av disse er bru av ressurser til egenprodusjon. Det meste av utgiftene er her nyttet til ulie typer overforinger til husholdningene. I figur 8-4 forsøes situasjonen belyst med en variant av transformasjonsmodellen. Utgiftene til lønn, produtsinnsats og apitalslit utgjør en svært liten del av de totale utgiftene. Det innebærer at det blir mindre interessant å fousere på de rene driftsmessige utgiftene, men heller på de ulie overføringstypene. Overføringene er ulie typer velferdsordninger, som i stor grad siter på å redusere effetene av ulie sosiale risioer som arbeidsledighet, sydom og uførhet. I tillegg føres også andre utgifter som alderspensjoner under denne COFOG-ategorien, seiv om dette ie an betegnes som en sosial risio. COFOG 10 er inndelt i ti lasser, som igjen inndeles i ulie overføringsarter som vist i figur 8-4. Tallene i figuren er fra 2003, og i mill. roner. For en ree av de formå Isfordel te utgiftene nytter det seg politise målsetninger, som høy sysselsetting, deltaelse i arbeidslivet mv. Resultatindiatorene bør i den grad slie målsetninger esisterer nyttes opp imot disse. Det er også antydet i figuren at det an være en veselvirning mellom mål og resultater. Dersom resultatene over tid viser store avvi fra målsetningene an dette føre til behov for en revurdering av målsetningene. Det er også grunn til å tro at det vil være betydelig påvirning fra esterne fatorer på målsetningene og resultatene. Dette fører til at det an være vanselig å etablere lare tallmessige årsa-virningsforhold mellom statens innsats målt ved dens utgifter og resultatindiatorene. En annen ompliserende fator an være at statens engasjement på andre områder an ha vesentlige virninger på behovet for ulie typer velfredsordninger. Esempelvis vil vellyet næringspoliti ha onsevenser på arbeidsledigheten, og derved på utbetalte arbeidsledighetsstønader. Vi mener allievel at når staten utøver rollen som fordeler, så an transformasjonsmodellen brues også her. Dette vil sire en onsistent måte å handtere statens utgifter på i Statßes. 45

Figur 8-4 - Transformasjonsmodellen. sosial bcs>ttclsc 8.6. Flere roller, jernbanetransport På de fleste områdene har statsforvaltningen flere enn én rolle. På området jernbanetransport hai stålen én rolle som tilsyn ved Statens jernbanetilsyn, én rolle som produsent ved Jernbaneveret, og en rolle som bestiller ved Samferdselsdepartementet i forhold til bade Norges Statsbaner AS (NSB AS) og Flytoget AS. Statsforvaltningens utgifter til jernbaneformål var i 2003 på 5.963 null. roner. I tillegg ble 500 mill. roner overført i form av apitalinnsudd til NSB og Flytoget. Figur 8-5 anvender de regnsapsdata man har odet i dag i transformasjonsmodellen. 46

Figur 8-5 - Transformasjonsmodellen, jernbane Finanstransasjon Jernbane Totalt.: 6.463 mill.r ') Investennger beregnet som transasjoner som endrer beholdningen av realapital inludert jøp og salg av tomter og grunn fratnjet beregnet apitalslit. I Norge har staten har ansvaret for at innbyggerne har tilgang på jernbanetransport. Dette er organisert ved at NSB AS og Flytoget AS produserer transporttjenestene, Jernbaneveret har ansvar for jøreveger og stasjoner, mens Statens jernbanetilsyn ser til at alt foregår på forsriftsmessig måte. NSB og Flytoget er selvstendige juridise enheter seiv om de er 100 prosent statlig eid. Staten an sies å ha en bestillerfunsjon overfor disse. Overføringene til NSB på nærmere 1,4 mrd. roner er betaling for utførte tjenester. Investeringene på omtrent 300 mill. roner er dels nyttet til investeringsarbeider i infrastruturen utført av egne ansatte i Jernbaneveret, eller at disse er bestilt og utført av private virsomheter. I tillegg er det truet fra beregnet apitalslit og nettojøp av realapital. Av de løpende utgiftene til produsjon er det silt mellom to typer produter. Det er anvendt om lag 22 millioner r. til tilsyn i Statens jernbanetilsyn (CPA 751364), og 3,1 mrd. roner til drift og vedliehold iprodusentrollé) av bl.a. jørevegene i Jernbaneveret (CPA 631060). Statsregnsapets apitler til jernbaneformål gir et relativt godt grunnlag for å sille de ulie rollene, men odeveret er ie utvilet mht å ivareta dette, seiv om CPA-odene an gi en god indiasjon. Kapitalinnsuddene i NSB og Flytoget var til sammen 500 mill. roner. Det an disuteres om dette er reelle apitalinnsudd eller en form for subsidier, altså overføringer. Når en eier syter inn apital i en virsomhet er dette for å oppnå avastning på den innsutte apitalen. I enelte tilfeller an det være avvi mellom regnsapsføringen i statsforvaltningen og de anbefalinger som gis i de internasjonale statistiguidene. Dette er en problemstilling som ie bare gjelder Norge, men alle land. 47

71 9.Esisterende odever og internasjonale standarder tedeapitlet vil redegjøre for esisterende odever som vil være grunlegende for Statßes. Videre ivl det ta for seg internasjonale standarder som vil lige til grun for utvilingen av statistisystemet.seßtats 1.9.Institusjonel setorgrupering enojsutitsnil setorgrupering er en internasjonal standard for setondeling av nasjonalregnsap. nerotese er gruperinger av institusjonele enheter. Gruperingen byger på SNA 16 193 (lnterairatercest mfl., 193), som er FNs ramever for setorgrupering, og ESA 17 95 (Eurostat, 202) osm er tilsvarende for EU. 1.1.9.Institusjonele enheter I ESA9S defineres institusjonele enheter som følger: Eninstitusjonel enhet er et grunlegende øonomis beslutningsenter som er jenetegnet av etrasnetåtferd og selvstendig beslutningsmyndighet i utøvelsen av sin hovedfunsjon. En dnerøhemejheenhet anses å utgjøre en institusjonel enhet dersom den har selvstendig ehgidnymsgnintulsebtmed hensyn til sin hovedfunsjon, og enten fører et fulstendig regnsap, eler liveha vært i stand til å utarbeide et fulstendig regnsap både ut fr a et øonomis og et juridis nupsnyst dersom den ble pålagt å gjøre det. ofr å une sies å ha selvstendig beslutningsmyndighet med hensyn til sin hovedfunsjon, må en :tehne - Ret til å eie varer eler eiendeler for egen regning; den vil derfor une overdra og få overdrat etersmodneien til varer eler eiendeler i transasjoner med andre institusjonele enheter, - Være i stand til åta øonomise beslutninger og drive med øonomise ativiteter som den seiv ahr det direte juridise ansvaret for, - Være i stand til å stifte gjeld på egne vegne, påta seg andre eler flere forplitelser og ingå.relatva edt er to hovedtyper av institusjonele enheter; husholdninger og juridise enheter. Juridise enheter åtsebrav foreta, vasi-foreta, idele organisasjoner og ofentlige forvaltningsorganer. ugifr 9-1 - Institusjonele enheter lenojsutitsnieenheter egnindlohsuhr Juridise enheter ledie Ofentlig enojsasinagrorforvaltningsorganer iltnefogforvaltninizsorganer er enheter som er stiftet ved en politis proses og har lovgivende, ilsterg eler utøvende mat over andre institusjonele enheter inenfor et avgrenset område. Ofentlige enagrosgnintlavrofr jenetegnes vet at de: - safer til veie varer og tjenester til samfunet eler til husholdninger hovedsaelig finansiert ved lejhp av sater og avgifter. - omfordeler intet og formue. - driver ie-maredsretet produsjon. etsysmof National Acounts aeporuensystem ot Integrated Economic Acounts 84

9.1.2. Institusjonelle setorer Institusjonelle setorer er grupper av institusjonelle enheter. Enheter som er lie av natur grupperes sammen. Det finnes fem hovedsetorer; ie-finansielle foreta, finansielle foreta, offentlig forvaltning, ideelle organisasjoner og husholdninger. Videre har vi undersetorer sli at vi f.es. an splitte offentlig forvaltning i statsforvaltningen og ommuneforvaltningen, og ie-finansielle foreta i offentlige og private. Offentlig setor er ingen egen institusjonell setor. Offentlig setor an imidlertid utledes som summen av offentlig forvaltning og de finansielle og ie-finansielle foretaene som ontrolleres av offentlig forvaltning. For at et foreta sal være ontrollert av det offentlige menes det i SNA 1993 at offentlig forvaltning har adgang til å fastlegge foretaets generelle politi ved at man f.es. har myndighet til å ansette og avsette foretaets leder. I prasis an sli ontroll oppnås ved at det offentlige eier mer enn halvparten av foretaet, eller har flertall i foretaets styre. Figur 9-2 - Offentlig setor Offentiig setoi Offentlig forvaltning Offentlige foretal Statsforvaltnmgen Kommuneforvaltningen Statlige ie-finansielle Kommunale ie-finarisi foreta foreta Offentfig finansielle foreta 1 I 1 I 1 I 1 I ' ' ' Statsassen Andre Kommuner Fyles- Ie- Statens Statlig I Kommunal I I Kommunalt I Norges Statlige medregnet stats-og ommuner maredsrettede forretnings- eide forretnings- eide Ban låne fole- trygde- ommunale drift foreta drift foreta mstitusionei trygden [ regnsap foreta Nedenfor følger en besrivelse av de vitigste institusjonelle setorene og undersetorene som er forbundet med staten. Besrivelsen ser bort fra ideelle organisasjoner. Statsforvaltningen Statsforvaltningen omfatter statlige forvaltningsorganer. Den har som hovedativitet å saffe til veie varer og tjenester til samfunnet og husholdningene, samt finansiere produsjonen ved hjelp av satter og avgifter, omfordele inntet og formue ved hjelp av overføringer, og seiv være produsent av ie maredsrettet produsjon. Statsforvaltningen inl. trygdeforvaltningen har myndighet til å pålegge satter. Den har politise forplite Iser, og sal sørge for at det sosiale og øonomise systemet fungerer ved hjelp av lovgivning og regulering, samt opprettholdelse av lov og orden. Statsforvaltningen omfatter bl.a. departementer, diretorater, forsvar, rettsvesen etc. Esempler på enheter som inngår i statsforvaltningen er Utdanningsdiretoratet, Mattilsynet, Statistis sentralbyrå og Universitetet i Oslo. Statlige finansielle foreta Finansielle foreta formidler reditt til atører som har lånebehov. Innen statlige finansielle foreta har vi Norges Ban og statlige låneinstitusjoner, bl.a. Den norse stats Husban og Innovasjon Norge. Statlige finansielle foreta omfatter videre statlige pensjonsasser og statlige forsiringsselsaper. Statlige ie-finansielle foreta Ie-finansielle foreta produser varer og tjenester. Ie-finansielle foreta regnes som statlige dersom staten direte eller indirete eier mer enn 50 prosent av innbetalt andelsapital, asjeapital, apitalinnsudd eller ommandittinnsudd. De statlige foretaene silles i statens forretningsdrift og statlig eide foreta. Statens forretningsdrift Statens forretningsdrift omfatter statlige forvaltningsbedrifter direte underlagt Stortingets bevilgningsmyndighet. Forvaltningsbedriftene siller seg fra statsforvaltningen ved at de driver vare og tjenesteprodusjon i et mared og er vanligvis pålagt hel eller omfattende selvfinansiering. 49

Esempler på enheter under statens forretningsdrift er Statens artver og Statens direte øonomise engasjement (SDØE) v/petoro AS. Statlig eide foreta og Statsforeta Statlig eide selsaper er organisert som selvstendige juridise personer, med egne styringsorganer og med ansvar for egen øonomi. Esempler på statlig eide foreta er Mesta AS, Posten Norge AS, Statsog SF og Telenor ASA. Figur 9-3 - Inndeling av staten etter institusjonell setor Statlig setor Statlige ie-finansielle foreta Statlige finansielle foreta Statsassen Andre Statens Norges medregnet stats- og forretningsfole- Ban trygde- drift trygden regnsaper Statlige låne institusjoner 9.2. Formålgruppering av offentlig forvaltning (COFOG) COFOG (Classification of the Functions of Government) er en internasjonal standard for lassifisering av transasjoner i offentlig forvaltning etter formål. COFOG er en detaljert lassifisering av formålene, eller samfunnsøonomise mål, som offentlige enheter prøver å oppnå med øonomise midler (utgifter). Standarden er utvilet av OECD og publisert av FNs statistidivisjon (UNSTAT) som en av fire lassifiseringer som ved en fellesbetegnelse alles: "Classifications of Expenditure According to Purpose" (New Yor, 2000). COFOG har tre detalj eringsnivå. 1. Kategori - 2 siffer 2. Grupper - 3 siffer 3. Klasse - 4 siffer Kategoriene an ses som hovedformålene med offentlig forvaltning. Det finnes 10 ategorier. Videre følger to detaljeringsnivå, grupper og lasser, som viser ved hvile midler hovedformålene møtes. Alle utgifter til et spesielt formål er samlet i en gruppe uavhengig av type utgift. Det vil si at alle typer utgifter inliideres uavhengig av om det er overføringer, jøp av varer og tjenester eller utgifter til egenprodusjon. Alle utgifter sal fordeles etter fatis formål, hvilet betyr at lassifiseringen er uavhengig av organiseringen av offentlig forvaltning. Ved dagens prasis lassifiseres ie alle transasjoner, men lie grupper av transasjoner, og da felles for alle enhetene i statsforvaltningen. Ideelt sett burde det lassifiseres på hver virsomhet/enhetsnivå. Dette vil være en utvilingsoppgave. COFOG på lassenivå siller mellom individuelle og olletive goder. Hvert formål i COFOG er definert enten som individuelt eller olletivt. 50

Her er en oversit over COFOG ategoriene: 01 Alminnelig offentlig tienestevting tjenesteyting 02 Forsvar 03 Offentlig orden og trygghet 04 Næringsøonomise formål 05 Miljøvern 06 07 Boliger og nærmiljø Helse 08 Fritid, ultur og religion 09 Utdanning 10 Sosial besyttelse En detaljert oversit over COFOG inludert sillet mellom olletive og individuelle goder finnes i vedlegg A. 9.3. Næringsgruppering (NACE) Grunnlaget for den norse Standard for næringsgruppering er EUs standard NACE Rev. 1 (Nomenclature générale des Ativités economiques dans les Communautés Européenes) og FNs standard ISIC Rev.3 (International Standard Industrial Classification of all Economic Activities). NACE er mer detaljert enn ISIC på 3. og 4. siffernivå. Standard for næringsgruppering er identis med NACE på de fire første sifrene, mens det 5. nivået er en tilpasning til norse forhold. Næringsstandarden er en ativitetsstandard der enhetene lassifiseres i henhold til vitigste ativitet/næring. Næringsgruppering vil si at en grupperer sammen homogene ativiteter så langt det er mulig, dvs. en lassifisering av produsjonsenheter (foreta, bransjeenheter osv.) etter den øonomise ativiteten de utøver. NACE Rev. 1 er bygd opp som følger: Næringshovedområde - bostav Næringsområde - 2 bostaver Næring - 2 siffer Næringshovedgruppe - 3 siffer Næringsgruppe - 4 siffer Næringsundergruppe - 5 siffer f.es. D f.es. DA f.es. 15 f.es. 15.2 f.es. 15.20 f.es. 15.201 I prasis benytter vi oss av tallodene Enelte næringer som foreommer ofte i staten er: 75 Offentlig administrasjon, forsvar og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning 75.1 Offentlig administrasjon unntatt utenris- og sierhetssaer og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning 75.2 Offentlig administrasjon tilnyttet utenris- og sierhetssaer 75.21 Utenrissaer 75.22 Forsvar 75.23 Retts- og fengselsvesen 75.24 Politi- og påtalemyndighet 75.3 Trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning 80 Undervisning 80.3 Undervisning på universitets- og høgsolenivå 85 Helse- og sosialtjenester 85.1 Helsetjenester 85.3 Sosial- og omsorgstjenester 51

I nasjonalregnsapet benyttes en noe mer aggregert versjon av næringsgrupperingen, og totalt er virsomhetene i årsregnsapene fordelt på 12 næringen Under vises næringsodene som benyttes i nasjonalregnsapet. De to første sifrene viser til at det gjelder statsforvaltningen, mens de tre neste sifrene viser næringen. Næringsode Næring 24631 Tjenester tilnyttet transport ellers 24632 Tjenester tilnyttet sjøtransport 24730 Forsnings og utvilingsarbeid 24742 Aritetvirsomhet, tenis onsulentvirsomhet mv. 24745 Formidling, utleie av arbeidsraft. Etterforsning, vattjeneste m\ 24751 Offentlig administrasjon, sosialforsiring 24752 Forsvar 24800 Undervisning 24851 Helsetjenester 24852 Veterinærtjenester 24853 Sosial- og omsorgstjenester 24921 Kino og annen underholdning, nyhetsbyråer og ulturell tjenesteyting Det foregår for øyebliet en revisjon av NACE. NACE Rev.2 vil være ferdig 2007. Meie næringer vil endre oder i den nye versjonen. Seiv om NACE vil endre seg vil dette ie medføre endringer i de faglige problemstillingene/drøftelsene i Statßes. 9.4. Produtstandarden (CPA) CPA (Classification of produets by activity) er EUs standard for lassifisering av produt etter ativitet. CPA er den europeise versjonen av FNs CPC (the Central Produet Classification). Det er forsjeller mellom disse versjonene. CPA er mer detaljert, samtidig som den har en litt annen strutur. Etter europeis oppfatning bør produtlassifiseringen strutureres etter riterium for øonomis opprinnelse. Hvert produt er lassifisert etter den ativiteten som hovedsaelig betegner den. Ativitetene er definert i henhold til NACE Rev.l, og følgelig er CPA basert på NACE. Dette medfører at CPAs strutur orresponderer på alle nivå med struturen i NACE Rev. 1 (de fire første sifrene er lie). CPA gir muligheter for nasjonale tilpasninger/versjoner. Det foregår for øyebliet en revisjon av CPA, tilsvarende som for NACE. 52

I 10. Datagrunnlag 10.1. Regnsap Det føres flere regnsaper i staten, og disse regnsapene følger ulie regnsapsprinsipper. For å få øonomise data for statsforvaltningen, må vi onsolidere ulie regnsaper. Regnsapsopplysmngene benyttes både til marotall og til analyse av detaljer. Statsforvaltningen = Statsassen medregnet foletrygden + Andre stats- og trygderegnsap Statsassen medregnet foletrygden er statsregnsapet medregnet foletrygden med unnta av forretningsdriften. SSB definerer forretningsdriften etter riterier i institusjonell setorgrupper (se apittel 9.1), og denne sammenfaller nødvendigvis ie med finansdepartementets definisjon av forretningsdrift i statsregnsapet (St.meld. nr. 3). 10.1.1. Statsregnsapet Statsregnsapet baserer seg på føring etter ontantprinsippet, dvs et system der transasjonene følger de løpende inn- og utbetalingene. Det medfører at investeringer i statsregnsapet i sin helhet belastes regnsapet i det året investeringen betales. Statsregnsapet har flere dimensjonen Kapittel Post (og underpost) Programområde Kapittelnummeret i statsregnsapet forteller hvilen enhet som foretar utbetalinger og mottar inneter. Kapitlene er sammenfallende i statsbudsjettet og statsregnsapet. Kombinasjonen av post og underpost gir informasjon de ulie typene utgifter og innteter (driftsutgifter, investeringer, overføringer etc). Programområde gir informasjon om formålet med utgiftene. Programområde er finansdepartementets formålsinndeling av statsbudsjettet og statsregnsapet. SSB mottar statsregnsapet tilsvarende det som publiseres av finansdepartementet i St.meld. nr. 3., men med flere detaljer for post og underpost. SSB påfører statsregnsapet internasjonale statistioder som muliggjør leveranser til nasjonalregnsap og overholdelse av internasjonale rapporteringsforplitelser. SSB påfører følgende oder: COFOG - 4 siffer Institusjonell setor Næring (NACE) - 3 siffer Produt (CPA) - 6 siffer Statsart (for statisti om offentlige finanser) Nasjonalregnsapsart Grunnlaget for odingen av statsregnsapet er opplysningene som ligger i regnsapets ontoplan. Generelt vil apittel være grunnlaget for påføringen av COFOG og NACE, mens post og underpost avgjør artsodingen. Dersom det er avgrensningsproblemer suppleres statsregnsapet med tilleggsinformasjon om de enelte føringer/transasjonene fra fagproposisjonene (St.prp. nr. 1) mm. 10.1.2. Andre stats- og trygderegnsap Andre stats- og trygderegnsap består av enheter i statsforvaltningen som fører egne fullstendige regnsap. Hvert regnsap gir en oversit over alle innteter og utgifter for den enelte enheten. Andre 53

stats- og trygderegnsaper består hovedsaelig av nettobudsjetterende enheter, d\ s. at o\ erføringene fra staten til disse gjenfinnes i statsregnsapet, mens enhetenes utgifter innteter finnes i egne regnsap. Andre stats- og trygderegnsap an folge ulie regnsapsprinsipper. Enelte benytter ontantprinsippet, det samme som statsregnsapet. Andre benytter \ananter a\ regnsapsloven, altså bednftsoonomis orienterte regnsaper. SSB henter inn regnsapene direte fra enhetene på årsbasis. Disse legges i egne filer, men påføres samme internasjonale statistioder som for statsregnsapet. Statsassen og andre stats- og trygderegnsap onsolideres til statsforvaltningen. SSB påfører andre stats- og trygderegnsaper følgende oder: COFOG - 4 siffer Institusjonell setor Næring (NACE) - 3 siffer Produt (CPA) - 6 siffer Statsart (for statisti om offentlige finanser) Nasjonalregnsapsart 10.1.3. Regnsapsprinsipp Det er flere ulie regnsapsprinsipper som benyttes i staten. Disse er: Kontantprinsippet Periodiseringsprinsippet Transasjonsprinsippet I statsregnsapet benyttes ontantprinsippet for registrering av oonomise transasjonen Dette er et regnsapsprinsipp hvor registreringen av en transasjon bestemmes ut fra betalingstidspuntet. I ontantprinsippet foretas det ie sjønnsmessige vurderinger av når en utgift eller inntet sal regnsapsføres, eller om den for esempel sal fordeles over flere terminen For næringsvirsomhet vil et slit regnsapsføringsprinsipp medføre at regnsapet gir et misvisende eller ufullstendig uttry for driftsresultatet. Kontantprinsippet gjør også at statens ostnader ved bru av realapital ie fremommer i statsregnsapet. Kostnader nyttet til statlige investeringer som bygninger, masiner og utstyr blir utgiftsført når de blir ontant betalt, seiv om de har mange års levetid. Bru av realapitalen i seg seiv medfører ingen utbetalinger, og blir dermed ie registrert som en ostnad. Vitig unnta for store statlige investeringer som forsuddsbetales. Disse utgiftsfores i statsregnsapet, men balanseføres som en fordring i statistien og belastes først regnsapet ved levering. Dette gjelder typis for militære investeringer, f.es. jøp av jagerfly og fregatter. I private bedrifter blir slie investeringer ativert i balansen og avsrevet over flere år. De nettobudsjetterende enhetene i andre stats- og trygderegnsap er underlagt nors regnsapslov. De benytter dermed ie ontantprinsippet, men forer etter periodiseringsprinsippet eller transasjonsprinsippet. Forsjellen mellom disse er at transasjonsprinsippet ie rever lie store vurderinger av transasjonene som i periodiseringsprinsippet, men både i transasjonsprinsippet og periodiseringsprinsippet registreres transasjonen ved leveringen av varen eller tjenesten, i motsetning til ontantprinsippet som registrerer transasjonen når selve betalingen finner sted. Esempelvis fører universitetene og hoysolene etter transasjonsprinsippet, mens helseforetaene følger periodiseringsprinsippet. 54

Kort oppsummert er hensiten med ontantprinsippet å vise betalingsstrømmene i virsomheten, mens regnsapsprinsippet viser resultatet av driften (resultatregnsapet) og verdien av eiendeler/fordringer, gjeld/forplitelser og egenapital i virsomheten (balanseregnsapet). Konsolidering SSB presenterer i dag statsforvaltningens inntets- og utgiftsregnsap, som er summen av statsassen medregnet foletrygden og andre stats- og trygderegnsap. I denne sammenstillingen er det ie tatt hensyn til at regnsapene føres etter forsjellige regnsapsprinsipper. Statsforvaltningens innteter og utgifter er boført sli de fremommer i de enelte regnsaper som ligger til grunn for å lage statistien. Overføringer fra en regnsapsførende enhet til en annen i statsforvaltningen er ført som hhv. utgifter og innteter i de ulie regnsapene. For esempel vil en overføring fra statsregnsapet til et universitet via en 50-post være fort som en utgift i statsregnsapet, mens tilsvarende beløp føres som en inntet i andre stats- og trygderegnsap. I statsforvaltningens inntets- og utgiftsregnsap er disse overføringene mellom regnsapsførende enheter i statsforvaltningen truet fra, sli at dobbelttellinger unngås når universitetet bruer de midlene de fi overført fra statsregnsapet. 10.1.4. Regnsapsenheter og datagrunnlaget Statsregnsapet omfatter flertallet av enhetene (foretaene i BoF, deriblant organisasjonsleddet, se apittel 3) i statsforvaltningen. Statsregnsapet føres ute på det enelte ostnadssted og sammenstilles i Senter for statlig øonomistyring (SSØ). Det statsregnsapet SSB mottar fra Finansdepartementet er på etatsnivå og onsolidert for overføringer mellom enhetene. Regnsapet gir detaljerte opplysninger på post og underpost, dvs. type utgift som lønn etc. Vi finner imidlertid ie informasjon om/fordelt på ulie ativiteter, dersom en virsomhet produserer/yter flere ulie tjenester. SSØ mottar regnsapene som sal sammenstilles til statsregnsapet. Det er uli detaljeringsgrad både på nivå i virsomheten som rapporterer til SSØ, og på detaljeringsgraden av selve regnsapet. Enelte enheter rapporterer regnsap tilsvarende det som fremgår av statsregnsapet, mens andre enheter rapporterer flere detaljer. For esempel rapporterer SSB en regnsapsrapport til SSØ tilsvarende det som inngår i Statsregnsapet, mens for det statlige regionale barnevernet har SSØ flere detaljer. Dette an i enelte tilfeller syldes at SSØ også opptrer som regnsapsfører for noen statlige virsomheter. Esempel på uli detalj eringsgrad på nivå i virsomheten er Aetat og Arbeidstilsynet. Aetat Arbeidsdiretoratet rapporterer et regnsap for hele Aetats virsomhet inl. de regionale aetat - ontorene, mens Diretoratet for Arbeidstilsynet rapporterer ert regnsap per distrit av arbeidstilsynet som deretter blir sammenstilt til statsregnsapet. Andre stats- og trygderegnsap består av enheter i statsforvaltningen som fører egne fullstendige regnsap. Disse er egne foreta i BoF. Andre stats- og trygderegnsaper består av nettobudsjetterende enheter og diverse statlige fond. Nettobudsjettering innebærer at un overføringene (hovedbevilgningen) fra staten er ført i statsregnsapet, mens enhetene har utgifter/innteter som ie er ført i statsregnsapet (f.es. oppdragsinnteter). Nettobudsjettering innebærer at statsregnsapet ie gir informasjon om totale innteter og utgifter, og hvordan utgiftene i disse enhetene fordeles på lønn, produtinnsats, investeringer mv. Statsregnsapet viser un ostnadsrammen staten har for enheten, og dette fremommer i form av en overføringspost. Enhetene fører egne fullstendige regnsaper som rapporteres til SSB, sli at SSB mottar flere detaljer enn det som fremgår av statsregnsapet. Esisterende datagrunnlag i SSB SSB mottar et onsolidert statsregnsap på etatsnivå tilsvarende det som publiseres av finansdepartementet i St.meld. nr.3. Dette omfatter flertallet av de institusjonelle enhetene i statsforvaltningen. Statsregnsapet på dette nivået gir oss ie mulighet for å produsere detaljert statisti på hvert enelt virsomhetsnivå. I enelte tilfeller mottar SSB mer detaljert regnsapsinformasjon enn det som fremgår i statsregnsapet. Dette gjelder f.es. det statlig regionale barne- og familievernet, der hver region 55

rapporterer detaljerte regnsaper som inneholder informasjon om hvile type ativiteter regionene bruer ressurser på. Dette syldes statistibehov, og virsomhetene har blitt pålagt en mer detaljert rapportering fra sitt fagdepartement for å tilfredsstille dette. Andre stats- og trygderegnsaper består av enelt enheter som er foreta i BoF. Det mottas et regnsap per enhet. Det vil i all hovedsa være mulig å produsere detaljert statisti på hvert enelt virsomhetsnivå med bagrunn i disse. Esisterende datagrunnlag utenfor SSB SSØ mottar regnsapene som sammenstilles til statsregnsapet. Det er uli detaljeringsgrad på disse regnsapene. For enelte virsomheter vil SSØ ha informasjon om flere nivåer av virsomheten enn det som fremgår av statsregnsapet. Dette er ofte en regional dimensjon av virsomhetene. SSØ sitter som hovedregel ie på flere detaljer når det gjelder ativiteter enn det som fremgår i statsregnsapet. Krav til datagrunnlag for detaljert statisti Dersom det i Statßes sal utviles detaljert statisti på alle virsomhetsområder vil dette reve et mer detaljert datagrunnlag fra enheter som inngår i statsregnsapet enn det som esisterer per i dag. For at det sal være mulig å produsere statisti over ressursinnsats, og ha en mulighet for å oble dette til ativiteter og produsjon, vil vi ha behov for detaljert regnsapsinformasjon fra alle virsomheter. Dette vil i all hovedsa medføre en utvidet og mer detaljert rapportering av regnsapsdata fra alle enheter som inngår i statsregnsapet. 10.2. Sysselsetting Sysselsetting vil være relevant på alle nivåer i Statßes. SSB har per i dag omfattende informasjon om sysselsetting som vil unne benyttes i Statßes. 10.2.1. Sysselsetting i nasjonalregnsapet I nasjonalregnsapets arbeidsraftregnsap er lonns- og sysselsettingsdata fra ulie ilder stilt sammen for å få et best mulig anslag på sysselsettingsutvilingen målt ved antall personer, timever og normalårsver. For totalnivået på sysselsetting i nasjonalregnsapet (orrigert for utlendinger i utenris sjøfart) følges samme utviling som i arbeidsraftundersøelsene (AKU). På næringsnivå tar en utgangspunt i andre ilder enn AKU for å tallfeste antall sysselsatte personer. For statsforvaltningen beregnes sysselsettingstallene på grunnlag av lønnsostnadstall i verdi fra statsregnsapet (orrigert for trygdepremier) og lønnsstatistien for statsansatte. Lønnsstatistiens tall for månedslønn, som bygger på informasjon fra Statens Sentrale Tjenestemannsregister (SST) og Sentralt Tjenestemannsregister for Soleveret (STS), regnes om til årslønn. STS ble lagt ned fra og med 2004, og data for soleveret ble da inludert i Personaladministrativt informasjonssystem (PAI), som bl.a. benyttes i beregningene av sysselsettingstall for ommuneforvaltningen. For rerutter i forsvaret brues spesielle data fra forsvaret (det har vært manglende rapportering de siste årene). SSB utviler nå et nytt arbeidsraftregnsap der ny sysselsettings- og lønnsstatisti blir utnyttet på en bedre måte enn tidligere. Tall basert på det nye arbeidsraftregnsapet vil bli integrert i det årlige nasjonalregnsapet i forbindelse med hovedrevisjonen 2006. For offentlig forvaltning innen helse og omsorgsnæringene vil vi brue nye registertall fra Registerbasert personellrapportering når det gjelder data om deltid, vinneandeler mv. Videre tar vi i bru ny statisti som gir årsgodtgjørelse for heltidsevivalente sysselsatte (årsver), inludert overtidsgodtgjørelse og naturallønn. Dette er statisti som er utvilet for å passe bedre med nasjonalregnsapets lønnsbegreper. Dessuten er omfanget av statistien utvidet sli at også offentlig forvaltning dees. Samtidig utnyttes esisterende statisti (AKU, SST og PAI-registerene mv.) på detaljert nivå på en bedre måte enn før, spesielt når det gjelder deltid, vinneandeler, arbeidstid, biarbeid mv. Den sentrale syefraværsstatistien har en sentral plass i det nye beregningsopplegget. 56

atadetsenejt.3.01 ednetafmo eym tnesudorpitsitats edisn lønsostnader og lønsnivå står sentralt i nasjonalregnsapets beregningsopleg for gniteslesys,vil det ie automatis bli onsistens melom syselsetingstalene for de detaljerte netehneei Statßes på nivå 3 og tal i nasjonalregnsapet på mer agregert nivå. I nasjonalregnsapet ilbrdet lagt stor vet på at det er onsistens melom lønsostnader, lønsvest og syselseting. Ethovedmål i Statßes er å oble resursinsats og produsjon. For å få dete til er det behov for tadspasngera og tjenestedata, samt at dise må une obles samen ved at regnsapet og neatadetsenejte sier noe om same virsomhet/enhet. egnintlavrofstatsnomfater en mengde enheter og ulie ryper av virsomheter og tjenester. Det er uli argdav datagrunlag for dise. For enelte tjenesteområder er det mengder med data som an setyneb,mens det for andre deler er minimalt eler ie esisterende. En anen problemstiling som er dnerøjgvaefor Statßes er hvem som har ansvar for og tilgang på datagrunlaget. elebatn under gir en ort oversit over enelte tjenesteområder og tilgangen til data. Når det er igpot flere statistiprodusenter an dete bety at dise deer ulie deler av statistien tilnytet edårmo. Listen er ie utømende, men gir en liten peepin på esisterende datagrunlag, samt negnirdroftue ved flere ansvarlige statistiprodusenter. edårmo/etsenejt esleh reyøheutdaning og forsnin enrab-02 familievern itsujsog riminalitet lesdrefmas jlimø Mye avsrofr Mangler eramsdiebrad Omfatende alnurgitsitats ednetafmo eon eon BS, SH-dir og/eler SINTEF esleh BS, NSD og/eler NIFU STEP BS BS, Politidiretoratet, JD BS, + og/eler Statens nesevgev 75

11. Oppsummering Hovedmålet har vært å utvile et rammever og et hensitsmessig gjennomgående begrepsapparat for å formidle statisti og indiatorer om ressursbru, ativitet, produsjon, valitet og resultater for statlig virsomhet innenfor Statßes. Rammeveret og begrepsapparatet må sire at en tar fram helheten, evner å avgrense, men samtidig åpner for at oppgåver og resultatmål er relativt forsjellige mellom statens ulie virsomheter. For at Statßes i fullsala sal unne oppfylle de forventninger og behov som er sissert i mandatet, må det etableres en database som inneholder alle relevante regnsapsopplysninger for alle enhetene som inngår i staten. Disse må unne tilføres alle relevante oder og jennetegn. Det er tilsvarande behov for alle tjenestedata (opplysninger om virsomheter). Regnsapsinformasjon og tjenesteinformasjon må tilrettelegges sli at obling mellom disse er mulig. Det esisterende odeveret må benyttes i Statßes. Dette gjelder institusjonell setorinndeling, COFOG, produt, næring og artsinndeling. I tillegg foreslås det at statens ulie roller ivaretas i statistien gjennom innføring av et nytt jennemere. Dette anbefales gjort med at COFOG utvides ved et slit jennemere. Det foreslåtte hierariet i struturmodellen anbefales ivaretatt gjennom institusjonelle enheter som alle an identifiseres ved unie organisasjonsnumre. En sli oversit esisterer allerede per i dag gjennom Bedrifts- og Foretasregisteret. 58

12. Referanseliste Atinson T. (2005): Atinson Review: Final Report - Measnrement ofgovernment Output and Productivityfor the National Accounts. Palgrave MacMillan Busch, Tor, Jan Ole Vanebo mfl (2005).: Modernisering av offentlig setor - New Public Management i prasis, Universitetsforlaget 2005, 2.utgave EU, Commission regulation (EC) No 204/2002: The statistical classification ofproducts by activity (CPA). Official Journal of the European Communities Eurostat (2002): ESA9S manual on Government Deficit anddebt, Eurostat, Luxembourg. Eurostat (2001): Handboo on price and volume measures in national accounts, European Communities. Hægeland, Torbjorn (1997): Hvor mye bidrar øt utdanning til øonomis vest?, Nors Øonomis Tidssrift, 111,93-120 International Monetary Fund (IMF) 2001: Government Finance Statistics Manual 2001. IMF, Washington. Inter-Secretariat Woring Group on National Accounts (ISWGNA) (1993): System ofnational Accounts 1993, Commission of the European Communities m.fl., Brussel/Luxembourg - New Yor - Paris - Washington. NOU 1989:5: En bedre organisert stat. Forbruer- og administrasjonsdepartementet NOU 1991:28: Mot bedre vitende? Effetiviseringsmuligheter i offentlig setor. Arbeids- og administrasjonsdepartementet St.meld. nr. 3 (2004-2005): Statsrenesapen medrenafoletrygdenfor 2004. Finansdepartementet. Statonsult (2002): Modernisering av den norse departements-diretoratsmodellen - Etforprosjet. Notat 2002:6. Statsonsult. Statistis Sentralbyrå (1994): Standardfor næringsgruppering, Norges Offisielle Statisti C 182, Statistis sentralbyrå, Oslo - Kongsvinger Statistis Sentralbyrå (1999): Det Europeise Nasjonalregnsapssystem ENS 1995, Norges Offisielle Statisti C 522, Statistis sentralbyrå, Oslo - Kongsvinger Teile, Kjetil (2004): Effects of inspections onplants'regulatory and environmentalperformance - evidencefrom Norwegian manufacturing industries. Discussion Papers n0.381. Statistics Norway 59

nirepurgslåmrofg- COFOG 01Alminelig ofentlig tjenesteyting 01Utøvende og lovgivende myndigheter K 102 Finansiele og fisale formål K 103 Utenris K 2101Øonomis bistand til utvilings- og overgangsland K 102 Øonomis bistand via internasjonale organisasjoner K K 3101Generele personaltjenester 3102Samfunsplanleging og statisti K 103 Generel tjenesteyting elers K 4100Grunforsning K 5100FoU Alminelig ofentlig tjenesteyting K 6100Alminelig ofentlig tjenesteyting elers K 7100Ofentlige gjeldstransasjoner K 8100Overforinger av generel arater melom K ^teåvinsgnintlavrof 05Miljøvern 1500Avfalshandtering 2500Avlop og spilvan 3500Forurensningsbejempelse 4500Landsapsvern og biologis mangfoid 500 FoU Miljovem 6500Miljøvern elers 06Bolig og nærmiljø 1600Boligutviling 2600Nærmiljøutviling 3600Vanforsyning 4600Gatebelysning 5600FoU Bolig og nærmiljø 600 Bolig og nærmiljø elers eldevga - COFOG K K K K K K K K K K 02Forsvar 1200Militært forsvar 200 Sivilforsvar 3200Utenlands militær bistand 4200FoU Forsvar 5200Forsvar elers 03Ofentlig orden og tryghet 1300Politi 2300Branvesen 300 Retsvesen 4300Fengselsvesen 5300FoU Ofentlig orden og tryghet 6300Ofentlig orden og tryghet elers 04Næringsøonomise formål 401 Generele næringsøonomise formål 1402Generele arbeidsmaredsformål 2401Jordbru 402 Sogbru 2403Fise og jat 3401Kul og anet fast brensel 3402Petroleum og naturgas 403 Kjernebrensel 3404Anet brensel 3405Eletrisitet 3406Energi utenom eletrisitet 401 Berg\ersdrift 402 Industri 403 Byge- og anleg 5401Veitransport 5402Sjøtransport 5403Jernbanetransport 5404Luftransport 405 Rør- og anen transport 6400Post og teleomuniasjoner 7401Varehandel og lagring 7402Hoteler og restauranter 7403Tunsme 7404Generele utbygingsprosjeter 8401FoU Generele næringsøonomise formal 8402FoU Jordbru, sogbru, fise og jat 8403FoU Brensel og energi 8404FoU Berg\er. industri, byg og anleg 8405Kol Transport 8406FoU Post og teleomuniasjoner 8407FoU Andre næringer 9400Næringsøonomise formal elers 07Helse 701 Legemidler 1702Andre helseartiler 1703Terapeutise hjelpemidler og utstyr 2701Generel medisins behandling 702 Spesialisert medisins behandling 2703Tanhelsetjenester 2704Paramedisinse tjenester 3701Generele syehustjenester 3702Spesialiserte syehustjenester 703 Tjenester ved sye- og fødestuer 3704Rehabiliterings- og optreningstjenester 4700Folehelsetjenester 5700FoU Helse 6700Helse elers 08Fritid, ultur og religion 1800Fritid og sport 2800Kultur 3800Kringasting og forlagsvirsomhet 4800Religiøse og felesapsativiteter 5800FoU Fritid, ultur og religion 6800Fritid, ultur og religion elers 09Utdaning 901 Førsoler og barnehager 1902Barnesoler 2901Ungdomsoler 902 Videregående soler 3900Påbyging til utdaning på videregående nivå 4901Universitets og høysoleutdaning 4902Forserutdaning 5900Utdaning udefinert nivå 6900Støtetjenester tilnytet utdaning 7900FoU Utdaning 8900Utdaning elers 10Sosial besytelse 011 Sydom 1012Uførhet 2010Alderdom 3010Eterlate 4010Barn og familie 5010Arbeidsledighet 6010Boligstote 7010Sosial inludering elers 8010FoU Sosial besytelse 9010Sosial besytelse elers I I 06

Vedlegg B - NACE Næringsgruppering - NACE Her presenteres en oversit over næringsoder som er benyttet i notatet. 63 63.2 TJENESTER TILKNYTTET TRANSPORT OG REISEBYRÅ-VTRKSOMHET ANDRE TJENESTER TILKNYTTET 75.2 OFFENTLIG ADMINISTRASJON TILKNYTTET UTENRIKS- OG SIKKERHETSSAKER TRANSPORT 75.21 Utenrissaer 63.21 Andre tjenester tilnyttet landtransport 75.22 Forsvar 63.22 Andre tjenester tilnyttet sjøtransport 75.23 Retts- og fengselsvesen 63.23 Andre tjenester tilnyttet lufttransport 75.24 Politi- og påtalemyndighet 75.25 Brannvern 73 FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID 73.1 FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID INNEN NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 75.3 TRYGDEORDNTNGER UNDERLAGT OFFENTLIG FORVALTNING 73.10 Forsning og utvilingsarbeid innen 75.30 Trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning narurvitensap og teni 80 UNDERVISNING 73.2 FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID INNEN SAMFUNNSVITENSKAP OG 80.1 FORSKOLE- OG GRUNNSKOLE UNDERVISNING 73.20 HUMANISTISKE FAG 80.10 Forsning og utvilingsarbeid innen Førsole- og grunnsoleundervisning samfunnsvitensap og humanistise fag 80.2 UNDERVISNING PÅ VIDEREGÅENDE SKOLES NIVÅ 74 ANNEN FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING 74.1 JURIDISK, ADMINISTRATIV OG ORGANISASJONSTEKNISK TJENESTEYTING OG REVISJON 80.21 80.22 Undervisning i allmennfag Undervisning i tenise og andre yresrettede fag 80.3 UNDERVISNING PÅ UNIVERSITETS- OG HOGSKOLENIVÅ 74.11 Juridis tjenesteyting 80.30 Undervisning på universitets- og høgsolenivå 74.12 Regnsap, revisjon og satterådgiving 74.13 Mareds- og opinionsundersøelser 80.4 VOKSENOPPLÆRING OG ANNEN 74.14 Bedriftsrådgiving UNDERVISNING 74.15 Ie-finansielle holdingselsaper 80.41 Trafisoleundervisning 74.2 80.42 ARKITEKTVIRKSOMHET OG TEKNISK Vosenopplæring og annen undervisning KONSULENTVIRKSOMHET NÆRINGSHOVEDOMRÅDE N 74.20 Aritetvirsomhet og tenis HELSE- OG SOSIALTJENESTER onsulentvirsomhet 85 85.1 HELSE- OG SOSIALTJENESTER HELSETJENESTER 74.5 FORMIDLING OG UTLEIE AV 85.11 Syehustjenester ARBEIDSKRAFT 85.12 Legetjenester 74.50 Formidling og utleie av arbeidsraft 85.13 Tannhelsetjenester 75 OFFENTLIG ADMINISTRASJON, FORSVAR OG TRYGDEORDNINGER UNDERLAGT OFFENTLIG FORVALTNING 75.1 OFFENTLIG ADMINISTRASJON UNNTATT UTENRIKS- OG SIKKERHETSSAKER OG TRYGDE-ORDNINGER UNDERLAGT 85.14 85.2 85.20 Andre helsetjenester VETERINÆRTJENESTER Veterinærtjenester 85.3 SOSIAL- OG OMSORGSTJENESTER 85.31 Sosialtenester i institusjon OFFENTLIG FORVALTNING 85.32 Sosialtenester utenfor institusjon 75.11 Generell (overordnet) offentlig administrasjon og øonomiforvaltning 92 FRITIDSVIRKSOMHET, KULTURELL 75.12 Offentlig administrasjon tilnyttet helsestell, sosial TJENESTEYTING OG SPORT virsomhet, undervisning, ire, ultur og 92.1 FILM OG VIDEO miljøvern 92.11 Film- og videoprodusjon 75.13 Offentlig administrasjon tilnyttet 92.12 Distribusjon av film og video 92.13 Filmframvisning 75.14 næringsvirsomhet og arbeidsmared Hjelpetjenester for offentlig administrasjon

Vedlegg C - CPA Produtlassifisering - CPA Her presenteres en oversit over produtsoder som er benyttet i notatet. TJENESTER TILKNYTTET TRANSPORT OG REISEBYRÅVIRKSOMHET 631045 Investeringsarbeider, jøreveg (fra 1997) 631060 Kjøreveg NSB, statlig onsum (fra 1997) 631061 Kapitalslit, tjenester tilnyttet land- og lufttransport, lasting, lossing og lagring mv. 631062 Kjøreveg NSB, annet arbeide, statlig onsum (fra 1997) 631070 Kjøreveg NSB, statlig gebyr (fra 1997) 631071 Kjøreveg NSB, annet arbeide, statlig gebyr (fra 1997) 631110 Lasting og lossing 631210 Lagring av varer 632061 Kapitalslit, tjenester tilnyttet sjøtransport 632110 Tjenester tilnyttet jernbanetransport 632122 Bomvei-, bro- og tunneltjenester 632124 Parering av biler 632125 Hjelpevirsomhet for landtransport 632126 Tjenester fra busssentraler 632127 632211 Gods og transportsentraler Havnevesen 632215 Tjenester tilnyttet sjøtransport ellrs 632261 Havnevesen, statlig onsum 632262 Lostjenester, statlig onsum 632264 Fyrvesentjenester, statlig onsum 632265 Tjenester tilnyttet sjøtransport ellers, statlig onsum 632271 Havnevesen, statlig gebyr 632272 Lostjenester, statlig gebyr 632274 Fyrvesentjenester, statlig gebyr 632275 Tjenester tilnyttet sjøtransport ellers, statlig gebyr 632281 Havnevesen, ommunalt onsum 632282 Lostjenester, ommunalt onsum 632284 Fyrvesentjenester, ommunalt onsum 632285 Tjenester tilnyttet sjøtransport ellers, ommunalt onsum 632310 Tjenester tilnyttet lufttransport 632360 Tjenester tilnyttet lufttransport, statlig onsum 632370 Tjenester tilnyttet lufttransport, statig gebyr 633011 Turoperatørtjenester 633012 Reisebyråtjenester 634011 Sipsmegler- og befratertjenester 634012 Spedisjonstjenester, ellers 634019 Transportmargin. spedisjonstjenester 634020 Tjenester tilnyttet transport ellers 634029 Transportmargin, transport ellers FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID 730060 Forsning og utviling, statlig onsum 730061 Kapitalslit, Forsning og utvilingsarbeid 730070 Forsning og utviling, statlig gebyr 73 1000 Forsning og utviling, naturvitensap 732000 Forsning og utviling, samfunnsvitensap ANNEN FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING 742011 Plantegning og tenis tegning 742012 Aritettjenester 742020 Tenis onsulentteneste 742030 Geologise undersoelser 742040 Annen tenis tjenesteyting 742060 Geologise undersøelser. artprodusjon, landmåling 0.l statlig onsum 742061 Kapitalslit, aritet, tenis onsulentvirsomhet mv. 742070 Geologise undersoelser, artprodusjon, landmåling 0.l stalig gebyr 743010 Tenis utprøving og analyse

743060 Tenis utprøving og analyse, statlig onsum 743070 Tenis utprøving og analyse, statlig gebyr 745000 Viartjenester mv 745060 Viartjenester, statlig onsum 745061 Kapitalslit, formidling, utleie av arbeidsraft. Etterforsning, vattjeneste mv. 745070 Viartjenester, statlig gebyr OFFENTLIG ADMINISTRASJON, FORSVAR OG TRYGDEORDNINGER UNDERLAGT OFFENTLIG FORVALTNING 751061 Kaptalslit, offentlig administrasjon 751081 Kaptalslit, offentlig administrasjon 751161 Administrasjon, sentrale myndigheter, statlig onsum 751162 Administrasjon, finanser og satter, statlig onsum 751163 Administrasjon, planlegging og statisti, statlig onsum 751164 Administrasjon, grunnlagsforsning, statlig onsum 751165 Administrasjon, sentral administrasjon ellers, statlig onsum 751171 Administrasjon, sentrale myndigheter, statlig gebyr 751172 Administrasjon, finanser og satter, statlig gebyr 751173 Administrasjon, planlegging og statisti, statlig gebyr 751174 Administrasjon, grunnlagsforsning, statlig gebyr 751175 Administrasjon, sentral administrasjon ellers, statlig gebyr 751181 Administrasjon, sentrale myndigheter, ommunalt onsum 751182 Administrasjon, finanser og satter, ommunalt onsum 751185 Administrasjon, sentral administrasjon ellers, ommunalt onsum 751191 Administrasjon, sentrale myndigheter, ommunalt gebyr 751192 Administrasjon, finanser og satter, ommunalt gebyr 751195 Administrasjon, sentral administrasjon ellers, ommunalt gebyr 751261 Administrasjon, undervisning, statlig onsum 751262 Administrasjon, helsestell, statlig onsum 751263 Administrasjon, boliger og nærmiljø, statlig onsum 751264 Administrasjon, ultur, fritid og religion, statlig onsum 751271 Administrasjon, undervisning, statlig gebyr 751272 Administrasjon, helsestell, statlig gebyr 751273 Administrasjon, boliger og nærmiljø, statlig gebyr 751274 Administrasjon, ultur, fritid og religion, statlig gebyr 751281 Administrasjon, undervisning, ommunalt onsum 751282 Administrasjon, helsestell, ommunalt onsum 751283 Administrasjon, boliger og nærmilijø, ommunalt onsum 751284 Administrasjon, ultur, fritid og religion, ommunalt onsum 751291 Administrasjon, undervisning, ommunalt gebyr 751292 Administrasjon, helsestell, ommunalt gebyr 751293 Administrasjon, boliger og nærmilijø, ommunalt gebyr 751294 Administrasjon, ultur, fritid og religion, ommunalt gebyr 751361 Administrasjon, primærnæringene, statlig onsum 751362 Administrasjon, energi, statlig onsum 751363 Administrasjon, seundærnæringene, statlig onsum 751364 Administrasjon, samferdsel, statlig onsum 751365 Administrasjon, varehandel, hotell og restauranter, statlig onsum 751366 Administrasjon, turisme, statlig onsum 751367 Administrasjon, generelle utbyggingsprosjeter, statlig onsum 751368 Administrasjon, arbeidsmared og andre næringsøonomise formål, statlig onsum 751371 Administrasjon, primærnæringene, statlig gebyr 751372 Administrasjon, energi, statlig gebyr 751373 Administrasjon, seundærnæringene, statlig gebyr 751374 Administrasjon, samferdsel, statlig gebyr 751375 Administrasjon, varehandel, hotell og restauranter, statlig gebyr 751376 Administrasjon, turisme, statlig gebyr 751377 Administrasjon, generelle utbyggingsprosjeter, statlig gebyr 751378 Administrasjon, arbeidsmared og andre næringsøonomise formål, statlig gebyr 751381 Administrasjon, primærnæringene, ommunalt onsum 751382 Administrasjon, energi, ommunalt onsum 751384 Administrasjon, samferdsel, ommunalt onsum 751388 Administrasjon, arbeidsmared og andre næringsøonomise formål, ommunalt onsum 751391 Administrasjon, primærnæringene, ommunalt gebyr 751392 Administrasjon, energi, ommunalt gebyr 751394 Administrasjon, samferdsel, ommunalt gebyr

751398 Administrasjon, arbeidsmared og andre næringsøonomise formål, ommunalt gebyr 751461 Administrasjon, personelltjenester generelt, statlig onsum 751462 Administrasjon, andre formål, statlig onsum 751471 Administrasjon, personelltjenester generelt, statlig gebyr 751472 Administrasjon, andre formål, statlig gebyr 752061 Kapitalslit, forsvar 752161 Utenristjenesten, ambassader m.v., statlig onsum 752162 Utvilingshjelp, statlig onsum 752163 Militærhjelp til utlandet, statlig onsum 752171 Utenristjenesten, ambassader rav., statlig gebyr 752172 Utvilingshjelp, statlig gebyr 752173 Militærhjelp til utlandet, statlig gebyr 752261 Militærforsvar, statlig onsum 752262 Sivilforsvar, statlig onsum 752271 Militærforsvar, statlig gebyr 752272 Sivilforsvar, statlig gebyr 752361 Rettsvesen, statlig onsum 752362 Fengselsvesen, statlig onsum 752371 Rettsvesen, statlig gebyr 752372 Fengselsvesen, statlig gebyr 752461 Politivesen, statlig onsum 752462 Sierhetstjenester ellers, statlig onsum 752471 Politivesen, statlig gebyr 752472 Sierhetstjenester ellers, statlig gebyr 752560 Natursadebejempelse, statlig onsum 752570 Natursadebejempelse, statlig gebyr 752580 Brannvesen, ommunalt onsum 752590 Brannvesen, ommunalt gebyr 753060 Trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning, statlig onsum 753070 Trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning, statlig gebyr UNDERVISNING 800061 Kapitalslit, undervisning 800081 Kapitalslit, undervisning 801010 Undervisningstjenester, førsoler og grunnsoler 801060 Undervisningstjenester, førsoler og grunnsoler, statlig onsum 801070 Undervisningstjenester, førsoler og grunnsoler, statlig gebyr 801080 Undervisningstjenester, førsoler og grunnsoler, ommunalt onsum 801090 Undervisningstjenester, førsoler og grunnsoler, ommunalt gebyr 802000 Undervisningstjenester, videregående soler 802060 Undervisningstjenester, videregående soler, statlig onsum 802070 Undervisningstjenester, videregående soler, statlig gebyr 802080 Undervisningstjenester. videregående soler, ommunalt onsum 802090 Undervisningstjenester. videregående soler, ommunalt gebyr 803010 Undervisningstjenester, hovere utdanning 803060 Undervisningstjenester, hoyere utdanning, statlig onsum 803070 Undervisningstjenester, høyere utdanning, statlig gebyr 804110 Undervisningstjenester, jøresoler 804200 Undervisningstjenester, vosenopplæring mv 804260 Undervisningstjenester, vosenopplæring mv., statlig onsum 804270 Undervisningstjenester, vosenopplæring mv., statlig gebyr 804280 Undervisningstjenester, vosenopplæring mv.. ommunalt onsum 804290 Undervisningstjenester, vosenopplæring mv., ommunalt gebyr HELSE- OG SOSIALTJENESTER 851061 Kapitalslit, helsetjenester 851081 Kapitalslit, helsetjenester 851110 Syehustjeneste 851111 Syehustjenester. somatise 851112 Syehustjenester, psyiatrise 851116 Somatise tjenester. rehabilitering 851161 Syehustjeneste, somatise, statlig onsum 851162 Syehustjeneste. psyiatrise, statlig onsum 851166 Somatise tjenester. rehabilitering, statlig onsum 851167 Somatise tjenester. røntgen, laboratorium, statlig onsum 851168 Syehustjenester. utadrettet og særsilte funsjoner. statlig onsum

851171 851172 851176 851177 851178 851181 851182 851183 851184 851185 851186 851187 851188 851191 851192 851193 851194 851195 851196 851197 851198 851210 851260 851270 851280 851290 851310 851380 851390 851413 851414 851419 851465 851475 851485 851489 851495 851499 852011 852012 852060 852061 852070 853061 853081 853110 853160 853170 853180 853190 853211 853212 853213 853263 853273 853281 853283 853291 853293 Syehustjeneste, somatise, statlig gebyr Syehustjeneste, psyiatrise, statlig gebyr Somatise tjenester, rehabilitering, statlig gebyr Somatise tjenester, røntgen, laboratorium, statlig gebyr Syehustjenester, utadrettet og særsilte funsjoner, statlig gebyr Syehustjeneste, somatise, ommunalt onsum Syehustjeneste, psyiatrise, ommunalt onsum Helsetenester, forebygging - sole og helsestasjonstjeneste, ommunalt onsum Helsetjenester, forebyggende arbeid, ommunalt onsum Helsetjenester, diagnose, behandling, rehabilitering, ommunalt onsum Somatise tjenester, rehabilitering, ommunalt onsum Somatise tjenester, røntgen, laboratorium, ommunalt onsum Syehustjenester, utadrettet og særsilte funsjoner, ommunalt onsum Syehustjeneste, somatise, ommunalt gebyr Syehustjeneste, psyiatrise, ommunalt gebyr Helsetjenester, forebygging - sole og helsestasjonstjeneste, ommunalt gebyr Helsetjenester, forebyggende arbeid, ommunalt gebyr Helsetjenester, diagnose, behandling, rehabilitering, ommunalt gebyr Somatise tjenester, rehabilitering, ommunalt gebyr Somatise tjenester, røntgen, laboratorium, ommunalt gebyr Syehustjenester, utadrettet og særsilte funsjoner, ommunalt gebyr Legetjenester Legetjenester, statlig onsum Legetjenester, statlig gebyr Legetjenester, ommunalt onsum Legetjenester, ommunalt gebyr Tannlegetjenester Tannlegetjenester, ommunalt onsum Tannlegetjenester, ommunalt gebyr Fysioterapeuter, iropratorer Ambulansetjenester Helsetjenester ellers Syehustjeneste, ambulanse, statlig onsum Syehustjeneste, ambulanse, statlig gebyr Syehustjeneste, ambulanse, ommunalt onsum Helsetjenester ellers, ommunalt onsum Syehustjeneste, ambulanse, ommunalt gebyr Helsetjenester ellers, ommunalt gebyr Veterinærtjenester for jæledyr Veterinærtjenester ellers Veterinærtjenester, statlig onsum Kapitalslit, veterinærtjenester Veterinærtjenester, statlig gebyr Kapitalslit, sosial- og omsorgstjenester, stat Kapitalslit, sosial- og omsorgstjenester, ommune Sosial omsorg i institusjon Sosial omsorg i institusjon, statlig onsum Sosial omsorg i institusjon, statlig gebyr Sosial omsorg i institusjon, ommunalt onsum Sosial omsorg i institusjon, ommunalt gebyr Barnehage Dagmamma Tjenester fra atastrofe- og hjelpeorganisasjoner Omsorgstjenester ellers, statlig onsum Omsorgstjenester ellers, statlig gebyr Barnehage- og daghjemstjenester, ommunalt onsum Omsorgstjenester ellers, ommunalt onsum Barnehage- og daghjemstjenester, ommunalt gebyr, (SFO) solefritidsordning Omsorgstjenester ellers, ommunalt gebyr FRITIDSVIRKSOMHET, KULTURELL TJENESTEYTING OG SPORT 921061 Kapitalsli, ino og annen underhodning,nyhetsbyråer og ulturell tjenesteyting 921081 Kapitalsli, ino og annen underhodning,nyhetsbyråer og ulturell tjenesteyting 921110 Film, inomatografis 921120 Videoasetter 921130 Filmprodusjon (inl. relame), mv

921160 921170 921210 921310 922001 922002 923110 923121 923122 923160 923170 923180 923190 923300 925000 925160 925170 925180 925190 925260 925270 925280 925290 925360 925370 Filmprodusjon (inl. relame), statlig onsum Filmprodusjon (inl. relame), statlig gebyr Film- og videodistribusjon m.v. Film- og videobåndfremvisning (ino) Kringastingstjenester, lisens Kringastingstjenester, relame Kunstver, antiviteter og samlegjenstander ellers Forfattere (honorarer) Underholdning i teater, opera, onserthus 0.l Underholdning i teater, opera, onserthus 0.1., statlig onsum Underholdning i teater, opera, onserthus 0.1., statlig gebyr Underholdning i teater, opera, onserthus 0.1., ommunalt onsum Underholdning i teater, opera, onserthus 0.1., ommunalt gebyr Fornøyelsesparer, sirus og annen underholdning Bibliote- og museumstjenester, boanise og zoologise hager Bibliote- og arivtjenester, statlig onsum Bibliote- og arivtjenester, statlig gebyr Bibliote- og arivtjenester, ommunalt onsum Bibliote- og arivtjenester, ommunalt gebyr Museumstjenester, statlig onsum Museumstjenester, statlig gebyr Museumstjenester, ommunalt onsum Museumstjenester, ommunalt gebyr Botanise og zoologise hager, naturreservater og fredning av dyreliv Botanise og zoologise hager, naturreservater og fredning av dyreliv statlig onsum statlig gebyr

De sist utgitte publiasjonene i serien Notater 2006/13 M. Hansen-Møllerud, A. Kalvøy, G. M. Pilsog og A-H. Solverud: Informasjonssamfunnet 2005. 495. 2006/14 K.A. Kjesbu: Doumentasjon av tidsseriebase for FoU-data. 475. 2006/27 J. Heidal og A. Rusti: Om samordning av utvalg vedbru av PRN-tall. 295. 2006 28 C. Nordseth og 0. Sivertstol: FD - Trygd. Doumentasjonsrapport. Fødsels- og syepenger. 1992-2003. 1345. 2006/15 8.0. Lagerstrøm og M. Høstmar: Kultur og mediebrusundersøelsen 2004. Doumentasjonsrapport. 555. 200629 A. Linderud: Verdipapirstatisti. Doumentasjonsnotat. 545. 2006/30 V.V. Holst Bloch, H. Høye, M. Steinnes og J.K Undelstveit: Kartbasert rapportering i KOSTRA - en 2006/16 H. Sullerud: Metanutslipp fra norse avfallsfyllinger. Reviderte beregninger av deponert avfall 1945-2004*. 15s. mulighetsstudie. 50s. 2006 17 S.K. Boateng og S. Ferstad: 2006/31 E. Høydal: Monitor for seundærflyrting. Doumentasjonsnotat for FyIesKOSTRA En desriptiv analyse av videregående opplæring. Publisering av seundærflyttinger blant flytninger bosatt 2004-tallene. 312.s inorgei 1995-2004. 675. 2006/18 K.I. Bøe, S. Lien og 0. Sivertstøl: Fd-Trygd. Doumentasjonsrapport. Demografi revidert. 1992-2003. 130s. 2006/32 E.Cometa Rauan: Undersøing om foreldrebetaling i barnehagar, januar 2006. 465. 2006/19 A. Holmøy og 8.0. Lagerstrøm: 2006/33 T. Saråhamar: Kriminalitet gjennom Interommunalt legevatsamarbeid - en forundersøelse. 19s. ungdomstiden blant nordmenn og ievestilige innvandrere. En analyse av fødselsullet 1977. 365. 2006/20 H. Tønseth: Årsrapport for ontatutvalget for helse- og sosialstatisti. 19s. 2006/34 N. Hagesæther og L-C. Zhang: Om arbeidsledighet i AKU og Arena. 19s. 2006/21 D. Gronna og S. Todsen: Nasjonalregnsap: Beregning av olje- og gassnæringene. 3ls. 2006/22 D. Gronna, S. Todsen og K. Erlandsen Kolshus: Beregning av olje- og gassnæringene i KNR. 245. 2006/23 T. Tveeirem Sæter og I. T. Holmen: Prisindes for bilutleie. 31 s. 2006/35 T. Hægeland, Lars J. Kirebøen og Oddbjørn Raaum: Soleresultater 2005. En artlegging av araterer fra grunnsoler og videregående soler i Norge. 83s. 2006/36 S. Saare: Undersøelse om «Utbrenthet i enelte yrer» 2005. Doumentasjonsrapport. 68s. 2006/24 0. Linnestad og G.M. Molseth: 2006/37 O.F. Vaage: Barn og unges Forprosjet "Godstransport på ysten". 665. 2006/25 K. Loe Hansen: Indiatorer på jemialieområdet- Risio for sade på helse og miljø grunnet bru av jemise stoffer. 465. 2006/26 A. Aselsen, S. Lien og 0. Sivertstøl: FD-Trygd. Variabelliste. 58s. idrettsdeltaelse og foreldres inntet. Analyse med data fra Leveårsundersøelsen 2004. 3ls. 2006/38 A.Vedø og L. Solheim: En pratis innføring i utvalgsplanlegging. 40s. 2006/39 H.C. Hougen: Samordnet leveårsundersøelse 2005 - tverrsnittsundersøelsen. Doumentasjonsrapport. 156s 67

Statistis sentralbyrå B Returadresse: N-2225 Kongsvinger Depotbiblioteet 06sd 17 171 Statistis sentralbyrå Oslo: Postbos 8131 Dep. 0033 Oslo Telefon: 21 09 00 00 Telefas: 21 09 49 73 Kongsvinger: 2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 50 00 Telefas: 62 88 50 30 ISSN 0806-3745 Statistis sentralbyrå Statistics Norway