Tema og budskap Verdensdagen 2015 - LEVE 1. BAKGRUNN FOR TILNÆRMING TIL FOREBYGGINGSARBEID VERDENSDAGEN 2015 I løpet av de senere år har det kommet flere studier om unge mennesker som forteller om tunge følelser av mislykkethet, forventningspress, det ikke å være god nok, variasjoner av angst, være utenfor det mestrende fellesskapet og det å mislykkes i oppgaven å leve. I en ny kortfilm, «LEVE» 1, formidler unge tidligere selvmordsforsøkere det samme. Dette er i utgangspunktet normale følelser og tanker vi alle kjenner på i løpet av livet. Studier og film gir imidlertid signaler om at slike sider ved oss kan bli livstruende hvis de får vokse seg destruktive, overveldende og skambelagte i stillhet. Det gir oss god grunn til å ta allmennmenneskelige faktorer på alvor i selvmordsforebyggende arbeid, og det gir oss god grunn til å si at selvmordsforebygging angår oss alle. LEVE ga sin tilslutning til en slik allmennmenneskelig tilnærming for Verdensdagen 2015, ved fylkeslagssamlingen november 2014. I 2015 har LEVE eksistert i 15 år. Omsorgs og informasjonsarbeid overfor etterlatte er fortsatt LEVEs hovedoppgave, samtidig som selvmordsforebygging har blitt et viktig område. I LEVEs Strategiske Handlingsplan 2015 2017 står det at LEVE vil innta en tydeligere rolle innen selvmordsforebyggende arbeid. Forebyggingsarbeidet for Verdensdagen 2015 er en del av dette formålet. 2. FAKTORER I STUDIER Studier LEVE lener seg på er spesielt 1) «Ungdata. Nasjonale resultater 2013», NOVA HiOA. 2) «For det som vokser. Unge, psykisk uhelse og tidlig uførepensjonering i Norden. En antologi. 2 3) «Exploring Vulnerability to Suicide in the Developmental History of Young Men: A Psychological Autopsy Study. 3 I tillegg skisserer flere varsko-kronikker det siste året, en tidsånd der prestasjon, flinkhet og potensiale til å lykkes bare vi vil nok, står i sentrum, og der vi mangler aksept, trygghet og språk for feil og mislykkethet. 4 (Se henvisninger til litteratur, kronikker og artikler i fotnoter nedenfor). 1 Initiert av Stiftelsen Olafs Minnefond, laget i samarbeid med Røde Kors og Unge LEVE. Premiere 8.09.2014. https://www.youtube.com/watch?v=hbuc2nv2mkg. 2 Terje Olsen og Jenny Tägtström (red.). Her er det lagt spesiell vekt på kapittelet «Unge, uføretrygd og psykiske lidelser», s. 41-49, Arnstein Mykletun, Statens folkehelseinstitutt, Oslo, og kapittelet «Unge, psykisk helse og utenforskap, en norsk kontekst», s. 97-119, Cecilie Høj Anvik, Nordlandsforskning. 3 Hovedforfatter Mette Lyberg Rasmussen, psykolog ved Folkehelseinstituttet. 4 Noen aktuelle essays og kronikker i 2014: Essayserie i Aftenposten av Finn Skårderud: 1: Hvor fritt er egentlig ordet? 23.12.14. 2: De unge sliterne. 27.12.14. 3: Hva skjedde med det sosiale? 29.12.14. Kronikk i Aftenposten om oppdragelse og lydighet, av P.B. Foros og A.J.Vetlesen, 21.12.14. Kronikk i VG, Det tause opprøret av Hanne Skartveit, 20.09.14. Kronikk i Aftenposten; Når det er for vanskelig å be om hjelp, av Erik Bisgaard, 10.09.14 (minner om at det å «snakke om det» er en utfordring når det står på som verst.) Artikler i 2015: «Nei. Orker ikke mer.», Askøyværingen, 21.01.2015. «-Takler ikke nederlag», NRK nett, 22.01.2015. 1
Faktorer i studier: Kompleksitet i utvikling av sårbarhet overfor voksenlivets utfordringer og nederlag, gjennom manglende erfaring med, utvikling av og opplæring i å håndtere vonde og negative følelser om seg selv. Risikofaktorer her er spesielt vanskelige familie/foreldrerelasjoner (ignorering av, kunnskapsløshet om eller anspenthet rundt håndtering av skam og nederlagsfølelser 5 ), mobbing (ingen verdi i fellesskapet) og ensomhet (ikke passe inn). Hvis vi kan gå ut i fra at skisserte tidsånd stemmer, kan det bety en samfunnsutvikling som heller ikke legger godt til rette for at unge lærer å forholde seg til vanskelige nederlagsfølelser om seg selv på en realistisk måte. Overgangsfasen mellom ung til etablering av voksenliv (18 40 år) ser ut til å være en eksplisitt faresone for sårbarhet både overfor drop-out av skole og arbeid (depresjon og angst som grunn til uføretrygd) og overfor selvmord. Denne fasen er utfordrende for alle unge. Kritisk kan den bli når en ung person med bristende forutsetninger for å kunne takle et indre vanskelig følelsesliv, møter voksenlivets uunngåelige nederlag og vonde skamfølelser - med manglende evne til å forholde seg til det, til å tolerere og akseptere det i seg selv, og til å takle det. Følelsen av ikke å duge, ikke kunne bidra/lykkes og dermed ikke ha betydning, kan lamme, passivisere og i ytterste konsekvens være livstruende. Det påpekes spesielt i studien For det som vokser, at de psykiske vanskelighetene sjelden oppstår i overgangsfasen, men det er da de slår ut. Hverdagen er viktig å integrere i arbeidet med unges depresjon og angst. Det er en tendens til at angst og depresjon behandles isolert, uten å trekke inn hverdagslivets utfordringer. Det kan leses som at de faktorer som i hverdagen opprettholder følelsen av ikke å duge og opplevelsen av ikke å klare livet som andre rundt, ikke blir tatt nok på alvor. VIKTIGE FOREBYGGINGSFAKTORER: Få god erfaring med å håndtere uunngåelige følelser av skam og nederlag. Bli tatt på alvor. Bli trodd på at du duger. Det aller viktigste forebyggingsarbeidet er å legge til rette for trygg ivaretakelse for dette i oppvekstårene. 3. LEVES FOREBYGGINGSOPPGAVE FOR VERDENSDAGEN 2015 LEVE har besluttet at fokuset i 2015 skal være allmenn forebygging som en del av selvmordsforebygging, og at tema og budskap skal være noe andre organisasjoner og samspillsaktører fra forskjellige arenaer kan stå bak i fellesskap. 5 Viktig å påpeke at mange foreldre forsøker å nå inn til sine unge med budskap om ro og romsl ighet, men blir avvist. (Kronikk «De unge sliterne», F. Skårderud, Aftenposten 29.12.2014). 2
Forslag til forebyggingsoppgave i 2015, basert på signaler i nevnte studier og tidsånd, er å bidra til å styrke vår - og spesielt unge voksnes (18 40 år) - evne til å akseptere, tolerere og takle skamfulle følelser av uunngåelige nederlag og følelser av ikke å duge, ikke lykkes og ikke klare å mestre livet. Forslag til virkemiddel: Et holdningsbudskap som oppfordrer til aktiv kollektiv erkjennelse av at nederlagsfølelser og følelsen av ikke å være god nok er noe vi alle erfarer igjennom livet. Det kan skape en solidaritetsfølelse et felles «vi» som erfarer de samme vanskelige følelser, i stedet for et alene «jeg» som den eneste som ikke takler å leve livet slik som alle andre. Det kan inspirere til mer aksept og toleranse i samfunnet overfor seg selv og andre, og det understreker betydningen av å utvikle trygghet, aksept og språk for slike følelser fra tidlig alder. Det er også i tråd med målet for Aftenposten-bilaget Å Leve som menneske som skal utgis 10. september 2015. Målgruppe for budskap og tema er oss alle slik Tilhørighetsbudskapet skulle nå oss alle i 2014. Tanken er at temaet skal bevisstgjøre aspekt ved menneskelivet vi alle trenger, og ikke bare såkalte utsatte grupper. (Herav solidaritetsbetydningen: Vi er av det samme). Samtidig løfter vi frem unge voksne (18 40 år) i overgangsfasen til voksenliv som et direkte eller indirekte hoved-nedslagsfelt for budskapet fordi vi nå vet at dette er en spesielt utsatt del av livet. Direkte eller indirekte betyr at budskapet er like viktig å fremme overfor ansvarlige for oppvekstsvilkår, forebygging og rehabilitering - om det er omsorgspersoner i hjemmet eller ansatte ved forskjellige samfunnsinstitusjoner, 6 skoler og politiske arenaer - som overfor de unge selv. (Det påpekes at overgangsfase som begrep også gjelder eldre mennesker som går ut av et hverdagsliv til en ukjent pensjonisttilværelse der man kan oppleve seg unyttig og ensom.) Hva som skal gjenspeiles i overordnet tema: At erkjennelse, aksept og anerkjennelse av uunngåelige allmenne nederlagsfølelser skaper bedre grobunn for å mestre livet godt slik livet er altså at vi skal løfte vanskelige følelser og tanker ut fra skammens ensomhet til et realistisk og fruktbart allmennmenneskelig fellesskap. Det overordnede temaet skal fortelle noe om de grunnleggende behov og rammer vi mennesker trenger for å kunne komme dithen at vi kan tro på og oppleve oss som duganes, som et menneske med betydning, som gode nok. Det vil si grunnleggende gjensidige rammer som aksept, anerkjennelse, trygghet, bli tatt på alvor, tillit, bli trodd på etc. Det er ikke nødvendigvis nok å bli fortalt hva du skal føle om deg selv, hvis du selv ikke finner noen grunn til å føle det. Spesielt for unge som lettere sammenligner seg med det de tenker er 6 Flere unge i studien For det som vokser, opplevde at de i møte med instanser som f. eks. NAV, ikke ble tatt på alvor eller ikke ble regnet med som reelle bidragsytere. 3
andres vellykkethet. Derav betydningen av slike rammer og derav fokus på disse i det overordnede temaet. Lokale budskap kan legges til overordnet tema: Tanken er at det overordnede temaet skal kunne fungere som overskrift for forskjellige lokale tilnærminger som fylkeslag selv kan velge. Det vil si at hvis et fylkeslag vil fokusere på Du duger (DU DUG!), som ble nevnt på fylkeslagssamlingen, eller på temaer som å holde ut, det vanskelige vil gå over, vær raus med seg selv, ha mot og styrke til å stå for sitt eget, leve etter egne mål og ikke andres etc. er det fullt mulig å gjøre det SAMTIDIG som man har det overordnede temaet som overskrift. Eller om noen velger å sette spesifikke temaer på dagsordenen, som mobbing eller eldre. Fylkeslagene vil derfor ha frihet til å relatere egne valgte fokusgrupper eller temaer til det overordnede temaet som vil stå på informasjonsmateriell og produkter. Her vil det være opp til fylkeslagenes kreativitet å finne ut av hvordan de kan tilpasse egne arrangement og aktiviteter til overordnet tema og det allmenne forebyggingsbudskapet. Forslag til slike lokale temaer vil drøftes på idésamling 28.2.15. 4. FORSLAG TIL OVERORDNET TEMA NB: For å holde oppmerksomheten på at vi snakker om oss alle (og ikke bare du som sliter), brukes «vi» eller «jeg» i stedet for «du». Alt.1: AKSEPT gjør TRYGG Vi kan føles oss mislykket. Vi kan mestre livet. Aksept av det første gir trygghet for det siste. Alt.2: For selvfølelse. For betydning. For troen på at vi duger. 4
Alt.3: AKSEPT For selvfølelse. For betydning. For troen på at vi er gode nok. Alt. 4: Jeg har betydning Jeg duger Alt.5: AKSEPT trygghet og raushet betydning og god nok 5