Notat Aktuarfirmaet Lillevold & Partners AS Dato: 4. juli 2017 Til: Monica Feldt, Private Barnehagers Landsforbund Kopi: Emne: Sammenlikning pensjonsdekning i PBL og KS 1. Beskrivelse av oppdraget Oppdraget er beskrevet slik av oppdragsgiver: Følgende punkter ønsker vi skal fremkomme i analysen: Eksempel på hva en ansatt i de ulike stillingstypene hensyntatt ansiennitet (årslønn) vil få i pensjon utfra følgende forutsetninger; o Årskullene: 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. o Stillingsprosentene: 100 % og 50 %. Sammenligne konsekvensene/forskjellene mellom de ulike ordningene PBL og KS har. 2. Løsning Vi har løst oppdraget ved å regne på eksempelpersoner i noen forskjellige stillingskategorier definert i Hovedtariffavtalen til PBL: Stillingskategori Lønn pr. 1.5.2017 Kode Assistent 391 300 322 Fagarbeider 409 000 323 Pedagogisk leder 499 200 325 Styrer 587 600 327 For pensjonsordningen i PBL-barnehagene har vi begrenset oss til å regne på dagens tjenestepensjonsordning som er en ytelsespensjonsordning som følger Lov om foretakspensjon. Måten offentlig tjenestepensjon skal videreføres på er ikke kjent. For pensjonsordningen til KS-barnehagene tenker vi å forutsette denne som en videreføring av dagens offentlige tjenestepensjon, i motsetning til å bruke en versjon blant de mulige nye variantene for offentlig tjenestepensjon av typen påslagsmodell, som skissert i en rapport fra Arbeids- og sosialdepartementet i desember 2015. Vi har regnet ut pensjon i prosent av sluttlønn i PBL og i KS. Merk at pensjonen måles i prosent av faktisk lønn og ikke fulltidslønn, noe som gjør pensjonsprosenten forholdsvis høy for de som jobber halv tid i og med at de har lavere lønn. Vi forutsetter pensjonsalder 67 år og ser dermed bort fra AFP. 3. Litt om pensjonsformlene I KS beregnes alderspensjonen som 66 % av sluttlønn fratrukket såkalt standardberegnet folketrygd etter en formel utarbeidet av Finans Norge. Formelen for standardberegnet folketrygd gjelder den gamle folketrygden som gjaldt frem til 2010. I denne formelen inngår
et fradrag på 0,75 G i grunnpensjon, som gir en samordningsfordel, såkalt grunnpensjonsfordel, på 0,25 G for ugifte og 0,10 G for gifte, siden grunnpensjonen i den faktiske folketrygden er 1 G for ugifte og 0,85 G for gifte. Dette gjelder i tilfelle av fulltidsarbeid gjennom karrieren. Ved deltidsarbeid øker samordningsfordelen ytterligere da fradraget i grunnpensjonen står i forhold til den gjennomsnittlige deltidsprosenten, med lavere fradrag for lavere deltidsprosent. Dette kalles deltidsfordelen. Innenfor offentlig tjenestepensjon regnes fradraget for tilleggspensjonen som det laveste av den faktiske tilleggspensjonen i folketrygden og den tilleggspensjonen som fremgår av standardberegningen med pensjonsgrunnlaget i ordningen. Dersom inntektsgrunnlaget i folketrygden er høyere enn i tjenestepensjonsordningen, eller det samme, vil standardformelen kunne benyttes. Dette antas å være tilfellet her. Med mindre enn 30 års mulig opptjeningstid frem til pensjonsalder avkortes pensjonen forholdsmessig. Pensjonen levealdersjusteres ved å dele på årskullavhengige forholdstall bestemt av en bransjestandard utarbeidet av Finans Norge 1. For de som får full opptjening ser formelen slik ut: (sluttlønn 0.66 standardberegnetfolketrygd(sluttlønn)) forholdstall(årskull) I PBL er pensjonsformelen slik for de som får full opptjening: deltid ( sluttlønn deltid 0.66 standardberegnetfolketrygd (sluttlønn deltid )) Det er i hovedsak to forskjeller på disse formlene. For det første at det er med levealdersjustering i KS og ikke i PBL. For det andre at formelen i PBL regnes ut fra fulltidslønn og avkortes forholdsmessig for de med deltid, mens formelen i KS regnes ut fra faktisk sluttlønn. For de som har veldig lav pensjon og får minstepensjon i folketrygden benyttes en særtilleggssats i standardberegnet folketrygd på 0,87 G i KS og 1 G i PBL, dvs. at det gjøres noe større fradrag for folketrygd i PBL som gir noe mindre i tjenestepensjon i PBL for de med lavest lønn og pensjon. Vi fokuserer på pensjon for de som er yrkesaktive helt frem til pensjonsalder innenfor pensjonsordningen. Dermed får ingen av eksempelpersonene vi betrakter tjenestetidsavkortet sin pensjon. Dersom man slutter eller blir ufør, vil oppsatt alderspensjon være sikret G- regulering i KS, mens regulering i PBL er betinget av avkastningsoverskudd i forhold til beregningsrenten. Normalt vil de to ulike regimene for pensjonsregulering gi høyere regulering i KS enn i PBL for uføre og fratrådte. 1 For årskull født 1953 eller før er dette sammenfallende med forholdstallet som anvendes i folketrygden. For årskull født etter 1953 er forholdstallet som benyttes avhengig av utviklingen i folketrygdens delingstall. 2
4. Resultater Her er resultater for alle eksempelpersoner samlet i en tabell: Fødselsår Deltid Stilling Lønn Folketrygd KS PBL 1950 0,5 Assistent 195650 169011 12118 29589 1950 0,5 Fagarbeider 204500 169011 17756 31581 1950 0,5 Pedagogisk leder 249600 169011 46488 41897 1950 0,5 Styrer 293800 174080 69577 54253 1950 1 Assistent 391300 214757 57122 59179 1950 1 Fagarbeider 409000 222188 60967 63162 1950 1 Pedagogisk leder 499200 259736 80883 83794 1950 1 Styrer 587600 292199 104736 108507 1960 0,5 Assistent 195650 179347 10860 30706 1960 0,5 Fagarbeider 204500 179944 15913 32764 1960 0,5 Pedagogisk leder 249600 182982 41662 43418 1960 0,5 Styrer 293800 186977 63655 57459 1960 1 Assistent 391300 204787 53124 61412 1960 1 Fagarbeider 409000 208033 56685 65528 1960 1 Pedagogisk leder 499200 240359 75117 86835 1960 1 Styrer 587600 278348 99410 114918 1970 0,5 Assistent 195650 177250 9964 31487 1970 0,5 Fagarbeider 204500 178047 14600 33592 1970 0,5 Pedagogisk leder 249600 182104 38224 44482 1970 0,5 Styrer 293800 186080 59236 58710 1970 1 Assistent 391300 194852 49980 62975 1970 1 Fagarbeider 409000 196444 53321 67185 1970 1 Pedagogisk leder 499200 224551 70606 88964 1970 1 Styrer 587600 264316 93190 117420 1980 0,5 Assistent 195650 167707 9376 31487 1980 0,5 Fagarbeider 204500 168456 13738 33592 1980 0,5 Pedagogisk leder 249600 172274 35968 44482 1980 0,5 Styrer 293800 176016 55741 58710 1980 1 Assistent 391300 184270 47031 62975 1980 1 Fagarbeider 409000 185768 50175 67185 1980 1 Pedagogisk leder 499200 211298 66440 88964 1980 1 Styrer 587600 248716 87692 117420 1990 0,5 Assistent 195650 159512 8873 31487 1990 0,5 Fagarbeider 204500 160221 13000 33592 1990 0,5 Pedagogisk leder 249600 163836 34037 44482 1990 0,5 Styrer 293800 167378 52747 58710 1990 1 Assistent 391300 175193 44505 62975 1990 1 Fagarbeider 409000 176611 47481 67185 1990 1 Pedagogisk leder 499200 200048 62872 88964 1990 1 Styrer 587600 235474 82982 117420 Tabell 1 Resultater for alle eksempelpersoner 3
I figurene under vises pensjonsgrad i forhold til lønn sortert etter fødselsår og sortert etter stigende lønn innenfor hvert fødselsår. 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Pensjonsgrad ved 50 % stilling 0 % KS PBL KS PBL KS PBL KS PBL KS PBL 1950 1960 1970 1980 1990 Assistent Fagarbeider Pedagogisk leder Styrer Figur 1 Pensjon i prosent av lønn ved arbeid i 50 %- deltidsstilling. Pensjonsgrad ved 100 % stilling 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % KS PBL KS PBL KS PBL KS PBL KS PBL 1950 1960 1970 1980 1990 Assistent Fagarbeider Pedagogisk leder Styrer Figur 2 Pensjon i prosent av lønn ved arbeid i fulltidsstilling. 4.1 Fødselsåreffekt Figur 3 Fødselsåreffekt 4
Fødselsåreffekten er i hovedsak virkningen av levealdersjustering, noe som gjør at pensjonen reduseres med økende fødselsår i KS slik som vi tydelig kan se av figuren. Vi ser virkningen av skjerming mot levealdersjustering for årskull til og med 1958. Skjermingen gjelder i størst grad de to stillingskategoriene med høyest lønn. Spesielt for disse to stillingskategoriene ser vi virkningen av den individuelle garantien som sikrer 66 % av lønn i pensjon ved full opptjening. Vi legger merke til at ytelsen fra PBL øker med fødselsår frem til 1970, fordi vi samordner med gradvis lavere folketrygd (opptjening før 1992 på hhv 17, 7, 0 og 0 år). Opptjeningsprosenten i den gamle folketrygden var 45 % før 1992 og 42 % etter 1992. 4.2 Deltidseffekt Figur 4 Deltidsplott Med lav lønn utgjør beregnet folketrygd en stor andel av lønnen og derfor kommer de lavtlønnete med deltid veldig dårlig ut i KS på tross av den såkalte deltidsfordelen. For de høytlønnete virker deltidsfordelen (0,5 0,75 G) etter intensjonen slik at de får mer enn halvparten av pensjonen de ville fått i 100 % stilling. I PBL gir ytelsesformelen at forholdet 5
mellom pensjonen til to personer med samme fulltidslønn og ulik gjennomsnittlig deltidsprosent alltid er proporsjonal med deltidsprosenten, dvs. i dette tilfellet at pensjonen ved 50 % stilling alltid er 50 % av pensjonen ved full stilling. Oslo, 4. juli 2017 Hans Gunnar Vøien aktuar Dag Svege aktuar 6