KLIMA- OG ENERGIPLAN STOKKE KOMMUNE 2003

KLIMA- OG ENERGIPLAN STOKKE KOMMUNE 2003

Klima- og energiplan Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMLET SAKSFREMSTILLING... 3 2. SAMMENDRAG... 6 3. ENERGIBRUK I STOKKE.... 11 3.1 STATUS FOR TOTALT ENERGIFORBRUK... 12 3.2 STASJONÆRT ENERGIFORBRUK... 13 3.3 MOBILT ENERGIFORBRUK OG TRANSPORTMØNSTER... 17 3.4 INDIREKTE ENERGIFORBRUK... 21 3.5 PROGNOSER FOR ENERGIBEHOVET.... 22 3.6 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EGNE BYGG... 25 3.7 MOBILT ENERGIBRUK I KOMMUNENS VIRKSOMHET... 25 4. UTSLIPP AV KLIMAGASSER I STOKKE... 26 4.1 BAKGRUNN... 27 4.2 STATUS... 28 4.3 PROGNOSER KLIMAGASSUTSLIPP... 31 4.4 UTSLIPPSKVOTER... 35 5. ENERGIRESSURSER OG PRISER... 36 5.1 OVERSIKT OG PRISER... 37 5.2 BIOENERGIRESSURSER.... 38 5.3 AVFALL... 39 5.5 SOLENERGI... 43 5.6 SPILLVARME... 44 5.7 GASS... 45 6 AREALPLANLEGGING... 47 6.1 GEOGRAFI OG BEBYGGELSE... 48 6.2 ENERGIBRUK OG AREALPLANLEGGING... 48 6.3 VARMETETTHET. AKTUELLE FJERNVARMEOMRÅDER... 49 6.4 BEFOLKNING... 50 6.5 PLANLEGGINGSKRITERIER OG MÅLSETTINGER... 50 7. ENERGIØKONOMISERING... 54 7.1 DEFINISJON ENERGIØKONOMISERING... 55 7.2 MÅLSETTINGER... 55 7.3 ENØK POTENSIALE... 56 8 ELEKTRISITETSFORSYNING OG NETTKAPASITET.... 59 8.1 SKAGERAK NETT A/S... 60 9 MÅLSETNINGER... 62 9.0 FØRINGER FOR KOMMUNENS MÅL... 63 9.1 NASJONALE MÅL:... 63 9.2 REGIONALE/FYLKESKOMMUNALE FØRINGER... 63 9.3 LA21 OG FREDRIKSTAD-ERKLÆRINGEN SIER:... 64 9.4 MÅL I KOMMUNALE PLANER (PR. 2003 )... 64 9.5 KLIMA- OG ENERGIMÅL FOR LOKALSAMFUNNET STOKKE... 64 9.6 MÅLSETTINGER FOR STOKKE KOMMUNES VIRKSOMHET... 66 10 TILTAK... 67

Klima- og energiplan Side 3 STOKKE KOMMUNE SAMLET SAKSFREMSTILLING Arkivsaksnr: 02/02057 Arkivkode: J72 Saksbehandler: Tore Kopstad Saksnummer Utvalg Møtedato 0020/03 Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk 21.05.2003 0066/03 Formannskap 28.05.2003 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR STOKKE Dokument i saksmappe: Se dokumentliste Vedlegg: 1. Sammendrag klima- og energifakta. 2. Sammendrag mål og tiltak. 3. Liste over tiltak og resultatkrav. Bakgrunn: I møte 23.10.02, sak 82/02, fattet formannskapet følgende enstemmige vedtak: 1. Det utarbeides en Klima- og Energiplan for Stokke kommune slik som beskrevet i saksutredningen til en totalkostnad på kr. 160 000,- + mva. 2. Stokke kommunes egenandel er 50% av totalkostnadene, dvs. kr. 80 000,- + mva. Denne kostnaden finansieres under konto: 1.633.3002.2700 Arealplanlegging Konsulent-/Advokattjenester ikke oppgavepliktig. 3. Som prosjektleder velges: Virksomhetsleder Tore Kopstad. Hensikten med en klima- og energiplan ble i korthet beskrevet i saken som følger: Kartlegge dagens klimautslipp og energiforbruk innenfor kommunens grenser. Se på muligheter for utnyttelse av andre energikilder. Utarbeide prognoser (energibruk og klimagasser) fram mot 2010. Finne fram målsettinger for kommunen i forhold til nasjonale og regionale mål. Involver næringsliv, organisasjoner m.v. i å finne egnede tiltak (Idedugnad). Velge ut tiltak til en handlingsplan. Planen ble i saken forutsatt å ha status som kommunedelplan eller å innarbeides i kommuneplanen og som en del av denne vedtas av kommunestyret. Planarbeidet ble satt bort til PERPETUM Energi og Miljø A/S og de foreslo at planen skulle inneholde følgende punkter: En oversikt over status for Stokke kommune når det gjelder klimagasser og energiforbruk. (Klimautslipp og energiforbruk fordelt på de ulike sektorene og oversikt over virksomheter med store energiforbruk/klimautslipp)

Klima- og energiplan Side 4 En kort oversikt over utviklingen fra 1990 til dagens status og framskrivning av klimautslipp og energiforbruk fram mot 2010. En oversikt over Stokkes lokale energikilder. En oversikt over hvilke muligheter/tiltak som synes mest effektive for å redusere klimagassutslipp og energibruk, samt øke bruken av lokale energikilder. (Inkludert beregning av energibesparelser og utslippseffekt, samt vurdering av virkemidler og kostnader) Målsettinger for Stokke kommune mht. reduksjon av klimautslipp og energiforbruk. Forslag til handlingsplan for å nå fastsatte mål. For å gjøre det enklere å kommunisere planens konklusjoner for politikere, innbyggere og andre interesserte ble det foreslått at det også lages en lettlest kortversjon av planen. PERPETUM Energi og Miljø A/S foreslo følgende fremdrift i saken: 3. kvartal: Oppstart umiddelbart etter at avtale er inngått. 4. kvartal: Statuskartlegging, prognoser og lokale energimuligheter før nyttår (ca. 3 mnd.). Prosjektmøte i desember, hvor materialet blir presentert. Jan-Feb. 2003: Identifisere effektive tiltak. Gjøre effekt-, kostnad- og virkemiddelvurderinger. Arbeide med målsettinger. 2 stk prosjektmøter. Mars-April 2003: Handlingsplan. Utarbeide kortversjon. Innen 1. mai 2003: Avsluttende prosjektmøte og overlevering av ferdig plan. Faktiske opplysninger: Planforslaget foreligger nå og det er forslagets sammendrag ( kortversjonen ) som nå legges frem til politisk behandling. Det fremgår av sammendragene at planforslaget tar for seg følgende forhold: Grunnlagsdataene for for planforslaget er: 1. Energiforbruket i Stokke sammenlignet med Vestfold, Norge og verden og 2. Utslippkildene for klimagasser i Stokke. Planforslaget tar deretter opp hvilke mål som må settes for Stokke for forhindre skadelig påvirkning av klimasystemet. Følgende målgrupperinger foreslås: 1. Klima- og energimål for lokalsamfunnet Stokke. 2. Målsettinger for Stokke kommunes virksomheter. Innenfor disse grupperingene igjen er det foreslått en tiltaksliste for å begrense/redusere energiforbruket: 1. Energibrukvurdering i forbindelse med kommuneplanlegging, arealplanlegging og byggesaksbehandling. 2. Kampanjer for alternativ energi og energiøkonomisering. 3. Energiøkonomisering og energieffektivisering i Stokkesamfunnet. 4. Energitiltak i landbruksnæringen. 5. Vurdere å etablere nye, eventuelle rehabilitere nedlagte minikraftverk. 6. Energiøkonomisering og energieffektivisering i kommunens egen virksomhet. 7. Styrke og utvikle kollektivtrafikken. 8. Se på ulike bilordninger for å redusere energiforbruket. 9. Videreutvikle sykkeltransporten. 10. Vurdere alternative drivstoff for den kommunale transporttjenesten.

Klima- og energiplan Side 5 Vurdering/kommentarer: Det fremlagte planforslaget vil være et godt arbeidsdokument i Stokke kommunes arbeid med å være med på å stabilisere/begrense konsentrasjonen av klimagasser i samfunnet. Både lokalt og globalt er dette arbeidet meget viktig for å forhindre den menneskeskapte negative påvirkningen av klimasystemet. Planforslaget peker på en rekke tiltak hvor ansvaret fordeles på Stokke kommune, på næringslivet og på samfunnet for øvrig. Et slikt utgangspunkt er etter rådmannens mening helt avgjørende for å oppnå de nødvendige resultater. Ansvarsfordelingen innbyr også til samarbeid mellom de ulike partene, noe som også vil være et godt utgangspunkt for kommunens fremtidige LA21-prosjekter. Økonomiske konsekvenser: De økonomiske konsekvenser er ikke vurdert. Konklusjon: Med henvisning til det ovenstående vil rådmannen anbefale at den fremlagte klima- og energiplan for Stokke kommune vedtas og at intensjonene i planen integreres i den langsiktige kommuneplanen. Rådmannens innstilling/forslag til vedtak: 1. Klima- og energiplan for Stokke datert mai 2003 vedtas. 2. Intensjonene i planen innarbeides i kommuneplanen i forbindelse med det pågående revisjonsarbeidet. Hovedutvalg for miljø. og kommu.tekn. behandlet saken den 21.05.2003, saksnr. 0020/03 Vedtak: 3. Klima- og energiplan for Stokke datert mai 2003 vedtas. 4. Intensjonene i planen innarbeides i kommuneplanen i forbindelse med det pågående revisjonsarbeidet. Enstemmig tiltrådt (6-0) Formannskap behandlet saken den 28.05.2003, saksnr. 0066/03 Vedtak: 1. Klima- og energiplan for Stokke datert mai 2003 vedtas. 2. Intensjonene i planen innarbeides i kommuneplanen i forbindelse med det pågående revisjonsarbeidet. Enstemmig vedtatt (7-0) Rett utskrift:

Klima- og energiplan Side 6 2. Sammendrag Energiforbruk Det totale energiforbruket i Stokke kommune er beregnet til 282 mill. kilowattimer (GWh). Forbruket fordeler seg på 172 GWh til stasjonær energibruk (bygninger og næringsliv) og 110 GWh til transport. Dette er basert på tall fra 1998, som er det siste året med fullstendig statistikkgrunnlag. Regnet pr innbygger blir dette ca 30.000 kilowattimer. I forhold til resten av landet er dette forholdsvis lavt. Det skyldes først og fremst at kommunen har lite energikrevende industri. Total energibruk 1998 1000 kwh pr innbygger 60 40 20 0 1998 1998 1998 1998 Stokke Vestfold Norge Verden H usholdning 9 11 14 3 Tjenesteyting (priv+off) 8 5 7 2 A lm.industri etc. 1 12 20 4 Transport 12 10 12 4 Figur 2.1: Totalt energiforbruk pr innbygger fordelt på sektorer Elektrisitet er den desidert største energibæreren i Stokke. Strømmen dekker 85% av det stasjonære energiforbruket. I Stokke benyttes i dag ikke annen alternativ energi til oppvarming enn ved i husholdningene. Dette utgjør kun 4% av det stasjonære energiforbruket. Stokke kommune er i sterk vekst, og har bl.a. Vestfolds høyeste befolkningstilvekst. Prognosene for energiforbruk i bygninger og for vegtrafikken viser en betydelig økning fram mot 2010. Figur 1.2 viser prognosene for stasjonær energibruk og drivstofforbruk fra vegtrafikken.

Klima- og energiplan Side 7 Utvikling i folketall og stasjonær energibruk Utvikling drivstofforbruk 1990-2010 250 12000 16 Mill. kwh 200 150 100 50 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Sum stasjonær energibruk 2003 2004 2005 2006 Innbyggertall 2007 2007 2009 2010 10000 8000 6000 4000 2000 0 Innbyggertall Figur 2.2: Utvikling og prognose for stasjonært energiforbruk i Stokke og forbruket av drivstoff fra veitrafikk i Stokke fram til 2010. Mill liter bensin og diesel 14 12 10 8 6 4 2 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2007 2009 2010 Utslipp av klimagasser Utslipp av klimagasser fra Stokke kommune kommer hovedsakelig fra 3 kilder: - person- og varebiler - landbruk - lastebiler Under 10% av klimagassutslippene kommer fra oppvarming av bygninger. Fordeling mellom utslippskildene går fram av figur 1.3. Vegtrafikken er den klart største bidragsyteren til drivhuseffekten med 2/3 av klimagassutslippene i 1998. Tonn 60000 Totale utslipp CO2-ekv. i Stokke kommune 50000 40000 30000 20000 Mobile kilder Landbruk og prosess Stasjonær forbrenning 10000 0 1991 1999 Figur 2.3: Fordeling av klimagassutslipp fra Stokke kommune

Klima- og energiplan Side 8 Klima- og energimål for lokalsamfunnet Stokke Konsentrasjonen av klimagasser skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre skadelig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Det stasjonære energiforbruket skal begrenses vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv. Resultatmål: 1. Klimagassutslippet pr. innbygger i 2010 skal ikke være høyere enn i 1990 Målet innebærer at klimagassutslippet i 2010 må reduseres med 7.500 tonn CO2- ekvivalenter. 2. Forbruket pr. innbygger av el og fossile brensler i stasjonær sektor skal stabiliseres. (Pga. at de siste gode data fra Statistisk Sentralbyrå er fra 1998, benyttes dette året som utgangspunkt:) Målet innebærer at forbruket av el og olje i 2010 må reduseres med 20 mill. kwh i forhold til prognosen, tilsvarende2000 kwh pr innbygger. 3. Det skal brukes 6 mill.kwh/år mer vannbåren varme basert på ny fornybar energi, varmepumper og spillvarme innen år 2010, med utgangspunkt i 2000. 4. Det samlede forbruk pr innbygger av bensin og diesel knyttet til mobile kilder skal stabiliseres (på 1998-nivå.) Målet innebærer at drivstofforbruket fram til 2010 må reduseres med 10 mill kwh, tilsv ca 1 mill liter drivstoff, 100 liter pr innbygger.. Målsettinger for Stokke kommunes virksomhet Kommunale bygninger: 1. Energiforbruket pr m2 skal reduseres med 12% i forhold til 1998. Energiforbruket pr m2 gulvflate skal reduseres fra 180 kwh/m2 til 160 kwh/m2. Dette innebærer i størrelsesorden 1 mill kwh, tilsv ca. 500.000 kr pr år. Nødv. investeringsbehov anslås til 2 mill kr. 2. Kommunen skal bruke minst 1 mill kwh varme fra ny fornybar energi (bioenergi, sol, spillvarme eller varmepumpe) i egne bygg innen 2010 Dette tilsvarer mer enn 10% av det totale energiforbruket i kommunale bygg Stokke kommunes transportvirksomhet 3. Drivstofforbruket til kommunale kjøretøyer og kommunal tjenestekjøring skal stabiliseres på dagens nivå (55 60.000 liter pr år)

Klima- og energiplan Side 9 Tiltak for reduksjon i energibruk og klimagassutslipp Tiltakene kan deles i tiltak for stasjonært energibruk og for mobilt energibruk. En del tiltak er knyttet til Stokke kommunes egen drift og kan gjennomføres så sant det fattes nødvendige vedtak og det bevilges budsjettmidler. For noen tiltak knyttet til stasjonært energibruk har kommunen virkemidler som myndighet etter plan og bygningsloven. For øvrig er kommunens virkemidler knyttet til informasjon og motivasjon, samarbeid med private og offentlige myndigheter samt tilrettelegging for kommunens innbyggere. Tabell: 2.1: Tiltaksliste stasjonært og mobilt energiforbruk Stasjonær energibruk Kommuneplanlegging, arealplanlegging og byggesaksbehandling. 1 I alle nye utbyggingsområder skal det vurderes alternativ varmeforsyning: Fjernvarme/nærvarme og vannbåren oppvarming av bygninger. 2 Stokke kommune vil som et prøveprosjekt sette energiforsyning til et nytt utbyggingsområde ut på anbud. 3 Ved byggesaksbehandling skal energibudsjett og alternativ energiforsyning diskuteres og vurderes. 4 Hovedtiltakene i klima- og energiplanen skal innarbeides i kommuneplanen og rulleres sammen med denne Kampanje: Alternativ energi og enøk 5 Som informasjon og motivasjon samt for å stimulere til praktisk handling, skal kommunen gjennomføre en kampanje for alternativ energi i løpet av fyringssesongen 2003/04. Et eller flere av temaene nedenfor velges: 5,1 Sparepærekampanje. Infoskriv og rabatt-tilbud. 5,2 Bytt parafinovner med pelletskamin 5,3 Enøk, holdninger og informasjonskampanje rettet mot husholdninger. (Se også tiltak 6) 5,4 Solenergianlegg i nye og eks. bygg Enøk og energieffektivisering 6 Sende ut energioppfølgings-skjema (måleravlesning og ET-kurve) til alle husstander som et ledd i informasjon om og motivasjon for KEP-arbeidet. Dataprogram for nedlasting fra kommunens hjemmeside 7 Innføre tilbud om Miljøfyrtårn-sertifisering, inkl. enøk-gjennomgang, for bedrifter i kommunen i samarbeid med Næringsforeningen 8 Bistå bedrifter i kommunen med søknad om deltakelse i energieffektiviseringsnettverk der halvparten av kostnadene dekkes av det offentlige (Enova SF) Tiltak i landbruksnæringen 9 Kommunens landbrukskontor utarbeider forslag til kurs/kampanje om - Gjødselhåndtering og gjødsling - Jordbearbeiding - Energibruk/enøk-tiltak - Alternativ energi

Klima- og energiplan Side 10 Småkraftverk 10 Minikraftverk vurderes i egnede vassdrag Kommunal virksomhet 11 Vannbåren varme skal vurderes i alle kommunale nybyggings- og rehabiliteringsprosjekt over 500 m2 fra og med år 2004 12 Enøk-planen for kommunale bygg revideres og gjennomføres over 5 år 13 Bioenergi/pellets og alternativ energi vurderes i kommunale nybygg Tiltak for reduksjon av energibruk og klimagassutslipp fra mobile kilder Kollektiv trafikk 14 Kommunen vil styrke samarbeidet med fylkeskommunen/vestfold KollektivTrafikk for å få synspunkter på og påvirke til: - Kollektivvennlige utbyggingsmønstre. Satsning på "Store U" - Billigere, hyppigere og raskere busstransport - Matebusser evt. taxiordning fra bolig-områder. (Store U bussen?) - Holdningskampanje buss Videreføre og bedre tilbudet om arbeidsbuss til de store arbeidsplasser. Evaluere og utvide prøveprosjektet med arbeidsbuss mellom Sørby og Borgeskogen Opprettholde og bedre togtilbudet og service-tilbudet ved Stokke jernbanestasjon Bilordninger 15 Kommunen tilrettelegger for mer kameratkjøring ved å etablere en web-møteplass der slik felleskjøring kan avtales. Samarbeide på transport til jobb/felles transport/ kameratkjøring 16 Miljøvennlige trafikk-tiltak som diskusjonstema på kommunens web-sider 17 Innføre forbud mot tomgangskjøring i Stokke sentrum (bl.a. ved venting når jernbanebommene er nede) Sykkelordninger 18 Videre utbygging av gang- og sykkelveinettet. - Sykkelparkering - Holdningskapende arbeid Kommunal virksomhet / Alternative drivstoff 19 Vurdere innkjøp av kjøretøyer med alternative drivstoff 20 Alternative drivstoff / m infrastruktur (propan/el/bio/gass). Samarbeide med bensinstasjon/oljeselskap 21 Miljøbusser med alternativt drivstoff

Klima- og energiplan Side 11 3. Energibruk i Stokke.

Klima- og energiplan Side 12 3.1 Status for totalt energiforbruk Nedenfor er vist energiforbruket pr. innbygger i Stokke i forhold til Vestfold, Norge og verden. Total energibruk 1998 1000 kwh pr innbygger 60 40 20 0 1998 1998 1998 1998 Stokke Vestfold Norge Verden Husholdning 9 11 14 3 Tjenesteyting (priv+off) 8 5 7 2 Alm.industri etc. 1 12 20 4 Transport 12 10 12 4 Fig. 3.1.1: Kilde: SSB; Energibruk for Stokke og Skagerak Energi AS; Strømforbruk i Stokke.

Klima- og energiplan Side 13 3.2 Stasjonært energiforbruk Stasjonært energiforbruk i Stokke var totalt i 1991: 156 GWh, i 1998: 172GWh. Dette tilsvarer i underkant av 30.000 kwh pr innbygger. Nesten hele forbruket (85%) var elektrisitet. Energibruk fordelt på sektorer Stasjonært energiforbruk omfatter i hovedsak bygningers og bedrifters bruk av elektrisitet til varme, teknisk utstyr og industriprosesser, og bygningers og bedrifters bruk av gass, olje/parafin og bioenergi for å skaffe varme til industri-prosesser og til oppvarming av bygninger og boliger. Av figuren ser man at det er private husholdninger som er den desidert største sektoren på stasjonært energiforbruk. Stokke har forholdsvis stort energiforbruk i sektoren primærnæringer, noe som i stor grad skyldes veksthusnæringen. Stokke har videre lav andel industri. mil.kwh 90 80 70 60 Bioenergi Elektrisitet Fossilt Stokke, energforbruk sektorer 1991 og 1998 50 40 30 20 10 0 1991 1998 1991 1998 1991 1998 1991 1998 1991 1998 Industri Offentlig tjenesteyting Privat tjenesteyting Primærnæringer Private husholdninger Fig. 3.2.1: Brutto energiforbruk i Stokke 1991 og 1998, fordelt på sektor og energibærere. Kilde: SSB; Energibruk for Stokke og Skagerak Energi AS; Strømforbruk i Stokke.

Klima- og energiplan Side 14 Energibruk fordelt på energibærer Mill.kWh 160 140 120 100 Fordeling stasjonær energibruk, Stokke 1998 Private husholdninger Primærnæringer Privat tjenesteyting Offentlig tjenesteyting Industri 80 60 40 20 0 Fossilt Elektrisitet Bioenergi Fig 3.2.2: Kilde: SSB; Energibruk for Stokke og Skagerak Energi AS: Strømforbruk i Stokke Elektrisitet er den desidert største energibæreren i Stokke, med en andel på ca 85 % av totale stasjonære energiforbruk. Utifra tall for hele Norge, inkl. industri, er 2/3 av elektrisitetsforbruket er knyttet til lys, apparater, maskiner, prosesser osv, mens ca 1/3 av elektrisitetsforbruket går til oppvarmingsformål. Det er særlig denne sistnevnte andelen av strømforbruket med tillegg av forbruket av olje + parafin hvor alternative energiformer kan være egnet som erstatning. Noe av økningen i strømforbruket kan tilskrives en viss overgang fra fyringsolje og parafin til elektrisitet, grunnet høy oljepris i 90-årene. Dessuten har en stor andel av nybygg basert seg på elektrisk oppvarming. Figuren nedenfor viser utviklingen i strømforbruket i Stokke, for årene 1990 2001.

Klima- og energiplan Side 15 GWh Elforbruk 1991-2001 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Fig 3.2.3: Kilde: Skagerak Energi AS Bruken av fyringsolje og parafin kontra elektrisitet til oppvarming har i stor grad sammenheng med prisforskjeller på disse. Salget av fyringsolje og parafin har i første halvdel av 90-årene ligget på et ganske stabilt nivå i Vestfold, med unntak av en økning vinteren 96/-97 som skyldes uvanlig høy pris på elektrisitet og mer bruk av fyringsolje. (Jfr. fig 3.2.4) I 90-årene har imidlertid oljeprisen ligget relativt høyt i fht. elektrisitet, slik at det har funnet sted en viss overgang fra olje og parafin til elektrisitet og salget av oljeprodukter har vist en synkende tendens. Noe av nedgangen de siste årene skyldes også mildere vintere enn normalt, men korrigerer man opp til normaltemperatur, får man likevel en markant nedgang.

Klima- og energiplan Side 16 GWh 700 Salg olje + parafin i Vestfold Salg olje + parafin Temperatur korrigert 600 500 400 300 200 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 2000 Fig 3.2.4: Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt Større energibrukere i Stokke kommune På kartutsnittet nedenfor er avmerket plassering av 9 store energibrukerne i Stokke hvor det også er vannbårne varmeanlegg. Men her er neppe registreringen fullstendig. En omlegging til mer bruk av miljøvennlig energi er mest aktuelt i forbindelse med eksisterende vannbårne anlegg (Fossnes, Borgeskogen, Gjennestad, sentrum/soletunet, Melsom, Brunstad og noen gartnerier) eller ved nye utbygginger (Fossnes, Borgeskogen og sentrum).

Klima- og energiplan Side 17 3.3 Mobilt energiforbruk og transportmønster Mobile kilder omfatter all forbrenning av energivarer knyttet til transportmidler og mobile motorredskap. Dette gjelder forbrenning av bensin, diesel og andre drivstoff til veitrafikk, jernbane, skip, fly og motorredskap som traktorer, landbruksmaskiner, osv. For skip og båter gjelder SSB statistikken forbruk i havn og inntil 0,5 nautiske mil fra land. Fig. 3.3.1 viser forbruket av drivstoff til mobile kjøretøyer i Stokke 1991 1998. Personbiler og tunge kjøretøyer har høyest forbruk. Tunge kjøretøyers høye andel skyldes antakelig at 2 større transportbedrifter er etablert på Borgeskogen. Fra 1991 til 1998 økte det totale drivstoff-forbruket med 12 prosent i Stokke. Det er særlig Tunge kjøretøy og Andre lette kjøretøy som har hatt en betydelig økning på 38 %, slik tabellen og figurene nedenfor viser. Personbiler har hatt en relativt liten økning og øvrige utslippkilder er ubetydelige i forhold til veitrafikken. Drivstoff-forbruk 1991 1998 Differanse Prosent Stokke, totalt 8.600 tonn 9.600 tonn 1.000 tonn 12 % Tunge kjøretøy + varebiler 3.200 tonn 4.400 tonn 1.200 tonn 38 % Figuren viser brutto drivstoff-forbruk i Stokke 1991 og 1998, fordelt på transportmiddel og energibærere. mill.kwh 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Stokke energiforbruk veitrafikk 1991 og 1998 Autodiesel Bilbensin 0,0 1991 1998 1991 1998 1991 1998 1991 1998 Personbiler Personbiler Andre lette kjøretøyer Andre lette kjøretøyer Tunge kjøretøyer Tunge kjøretøyer Moped og MC Moped og MC Fig. 3.3.1 Kilde: SSB; Energibruk til mobile formål i Stokke kommune.

Klima- og energiplan Side 18 Energifordeling på drivstoff-typer: Totalt energiforbruk til veitrafikk i Stokke var i 1998 9100 tonn tilsvarende 12.000 kwh per innbygger. Dette er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og litt over gjennomsnittet for Vestfold. Av dette var 5.100 tonn bilbensin og 4.000 tonn autodiesel. Øvrige drivstofftyper har beskjedne tall i forhold. Forbruket av bilbensin har vist en beskjeden nedgang på ca. 170 tonn fra -91 til 98, mens forbruket av diesel har økt med 1200tonn, dvs. hele 37%.(Inkl. økning i diesel til personbiler). Figuren nedenfor viser drivstoff-forbruk i Stokke i 1998, fordelt på drivstoff og transportmidler. 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 Skip og båter Motorredskap Moped og MC Tunge kjøretøyer Andre lette kjøretøyer Personbiler 1 000 0 Bilbensin Autodiesel Fig. 3.3.2 Kilde: (SSB); Drivstofforbruk i Stokke, 1998.

Klima- og energiplan Side 19 Transportmønster. I utkastet til ny fylkesplan for Vestfold beskrives trafikksituasjonen slik: Vestfold - et trafikkfylke Reisevaneundersøkelse (RVU) for Vestfold 2001 viser følgende reisemiddelfordeling: 62 % Reisemiddelfordeling Vestfold 2001 10 % 14 % 7 % 4 % 1 % 2 % til fots sykkel buss tog annet bilfører bilpassasjer Figur 7. Reisemiddelfordeling for personreiser i Vestfold. Kilde: Reisevaneundersøkelsen, Statens Vegvesen. Vestfold er et av de største trafikkfylkene i landet målt ut i fra trafikkbelastningen på riksveinettet og antall passasjerer på jernbanen. Undersøkelsen viser at 3 av fire vestfoldinger bruker bil, enten som fører eller passasjer, når de er på farten. Både veg-, fly- og fergetrafikken er i sterk vekst. Omfanget av vegtrafikken er helt sentralt i forhold til nivået på de ulemper den påfører omgivelsene i form av ulykker, støy og forurensning. I perioden 1991-2002 har vegtrafikken økt med 36,5%. Figuren viser prosentvis vekst i vegtrafikken i Vestfold, med 1991 som referanseår. 150 Biltrafikkvekst i Vestfold 1991-2002, indeksert 140 130 120 110 100 90 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Figur 8 Trafikkvekst i Vestfold 1991-2002. Kilde: Statens vegvesen

Klima- og energiplan Side 20 Det er en klar dreining fra bruk av tog til bruk av bil. Det er en stor utfordring framover å bidra til en utvikling som ivaretar en stadig økende befolknings reisebehov på en god måte. Kollektivtrafikk: Statistikk på bussreiser finnes foreløpig kun på fylkesnivå. Utviklingen er trolig representativ for Stokke. Det gjøres oppmerksom på at skoleskyssruter ikke er med i tallene som er gjengitt. Bussreiser i Vestfold Ant. reiser (mill) 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Fig. 3.3.6. Kilde: Vestfold fylkeskommune 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Ser en på perioden fra 1981 og frem til 1999, har det vært en reell nedgang i antall bussreiser i Vestfold. Nedgangen i 1999 skyldes trolig kutt i tilskuddene og derav nedleggelse av en del mindre lønnsomme ruter. Nedgangen i antall reisende har skjedd samtidig som trafikken på veiene har vist en kraftig vekst. Vestfold Kollektivtrafikk (VKT) ble opprettet 1. jan.1999 for å bedre kollektivtrafikken i fylket og gjøre buss til et bedre alternativ for de reisende. Etter denne omorganiseringen har antall kollektivreisende tatt seg opp, i hht. tellinger VKT har foretatt. Rutetilbudet er derfor forbedret i 2001 og vil bli ytterligere forbedret i 2002.

Klima- og energiplan Side 21 3.4 Indirekte energiforbruk Energiforbruket i vårt moderne samfunn kan deles inn i to kategorier: 1) Direkte energiforbruk, som skyldes vår aktivitet lokalt, og som gir seg utslag på statistikken for Stokke. Denne oversikten framgår av overstående kapitler 3.1, 3.2 og 3.3. Tallene fra SSB og våre prognoser og framskrivinger forholder seg til direkte energiforbruk og er i hovedsak delt i følgende tre sektorer: Stasjonært energiforbruk, prosesser og mobilt energiforbruk. 2) Indirekte energiforbruk Dette er energiforbruk som ikke gir seg utslag på statistikken for Stokke, men som likevel fører til energiforbruk andre steder. Denne type energiforbruk kan imidlertid knyttes til våre lokale aktiviteter og valg. Eksempler på dette er kjøp av matvarer, klær, utstyr, biler, drivstoff osv. som er produsert andre steder enn i Stokke kommune. Disse importvarene forårsaker betydelige energiforbruk på produksjonsstedet og i forbindelse med transport fram til forbruker i Stokke. I denne kategorien kommer også import av elektrisitet som er basert på forbrenning av kull og olje. Ferie- og forretningsreiser er et annet eksempel på aktiviteter som fører til energibruk andre steder enn i Stokke kommune. Våre valg av varer og tjenester har med andre ord stor betydning for det indirekte energiforbruket. Det er vanskelig å angi hvor stort det indirekte energiforbruket er i en kommune. Kommuner med stor industrivirksomhet vil ha en mindre andel indirekte energiforbruk enn en kommune med få produksjonsbedrifter.

Klima- og energiplan Side 22 3.5 Prognoser for energibehovet. Prognose på stasjonært energibehov : For Stokkes del vil tilflytting og nybygging være den faktoren som har størst innvirkning på forbruket, sammen med utviklingen i næringslivet. Kommunen har hatt en sterk økning i folketallet de siste år, og utviklingen ventes å fortsette i årene framover. (Jfr. kap 6.) Basisprognosene for energibruk antas derfor å være en framskrivning av utviklingen i energibruken på 90-tallet, justert for den forventede økningen i innbyggertallet i hht. kap 6.4 og 6.5. Sum stasjonær energibruk, alle sektorer 250 Innbyggertall 200 12000 10000 150 8000 Mill. kwh 100 6000 4000 Innbyggertall 50 2000 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2007 2009 2010 Fig. 3.5.1. Utvikling og prognose, innbyggertall og stasjonært energiforbruk 0

Klima- og energiplan Side 23 Utvikling i stasjonær energibruk. Stokke kommune 250 200 150 Mill kwh 100 50 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2007 2009 2010 Industri 10 10 10 11 11 11 12 12 12 13 13 14 14 15 15 16 16 16 17 18 Offentlig tjenesteyting 17 18 18 18 18 19 19 19 19 20 20 21 21 21 22 22 23 23 24 24 Privat tjenesteyting 29 30 30 31 32 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 46 47 Primærnæringer 22 22 22 22 22 22 22 22 22 23 23 23 23 24 24 24 25 25 26 26 Private husholdninger 78 79 80 81 82 83 84 86 88 90 92 93 95 97 100 102 104 106 109 111 Sum 156 158 161 163 165 168 170 172 176 181 185 188 192 197 202 206 211 214 221 224 Fig. 3.5.2 Sektorvis utvikling i stasjonær energibruk. Utviklingen i stasjonær energibruk 1991-1998, og trendframskrivning for 1999-2010 basert på en befolkningsvekst på ca. 1,5% pr. år (ca.11.000 innbyggere i 2010). Tall for hver sektor og sum.

Klima- og energiplan Side 24 Prognose på mobilt energibehov: Prognose på mobilt energibehov for veitrafikk i Stokke baseres på følgende: Vekst i biltrafikk pr. år 3,0 prosent Vekst i tunge biler og busser pr år 3,0 prosent En viss utskifting i bilparken føre til mer energieffektive biler og lavere utslipp. I flg. Norsk institutt for luftforskning (NILU) Rapport TR 7/2000, vil den årlige reduksjonen være : 1,275 prosent for bensinbiler 0,51prosent for dieselbiler. For energiforbruk til skip, båter og annet er prognose forutsatt 0-vekst. Utvikling i Veitrafikk og drivstofforbruk Stokke 1990-2010 16 14 12 Mill liter bensin og diesel 10 8 6 4 2 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2007 2009 2010 - Personbiler 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 7 7 7 7 7 7 7 7 8 8 - Andre lette kjøretøyer 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 - Tunge kjøretøyer 3 3 3 3 3 3 3 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 5 5 5 Sum 10 10 10 11 11 11 11 11 12 12 12 12 13 13 13 13 14 14 14 15 Fig. 3.5.3. Prognose drivstoff-forbruk.

Klima- og energiplan Side 25 3.6 Energibruk i kommunens egne bygg Av Stokke kommunes Enøkplan for Stokke kommune 2002 2007 framkommer energibruk i bygninger og virksomheter som kommunen driver: (tall fra 1998) Energi Energiforbruk Oppvarmet areal Strøm -Fastkraft -Uprioritert kraft Olje 4.707.000kWh 1.155.000kWh 725.000 kwh Energiforbruk pr. kvm Sum 6.587.000 kwh Sum gr. korr 6.790.000 kwh 37.740 180 Tall for 2000 fra kommunen viser et totalt el-forbruk på 8,2 mill kwh (oljeforbruket var minimalt det året). Oppgitt gulvflate er 47.000 m2, som gir et energiforbruk pr m2 på 175. Dette er lavere enn landsgjennomsnittet, og tyder på at bygningsmassen driftes tilfredsstillende. Enøk-planen for kommunale bygg anslår at det er mulig å gjennomføre lønnsomme enøk-tiltak som reduserer forbruket med mer enn 500.000 kwh pr år. Nødvendig investering er 1,5 2 mill. kr. 3.7 Mobilt energibruk i kommunens virksomhet Her er det tatt utgangspunkt utbetalt kjøregodtgjørelse til de ansatte i kommunen samt utgifter til drivstoff i år 2002 for kommunens egne biler: Kjøretøy Ant. km Drivstoffforbruk i liter pr. km Drivstoffforbruk (liter) Personbiler 110.658 km 0,1 11.000 liter Kommunens biler 430.000 km 43.000 liter 0,1 Kommunale maskiner 2.000 liter Sum 56.000 liter

Klima- og energiplan Side 26 4. Utslipp av klimagasser i Stokke

Klima- og energiplan Side 27 4.1 Bakgrunn Det er gjennomført en kartlegging av klimagassutslipp i Stokke kommune basert på statistikk fra Statistisk Sentral Byrå (SSB). Utslippene omfatter mange typer klimagasser hvor de viktigste er karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O).Utslippene av de forskjellige typer gasser omregnes til CO 2 ekvivalenter i forhold til hvor stor grad de påvirker drivhuseffekten. Karbondioksyd (CO 2 ) tilsvarer 1 CO 2 -ekvivalent, Metan, (CH 4 ) tilsvarer 21 CO 2 -ekvivalenter og Lystgass, (N 2 O) = 310 CO 2 -ekvivalenter. Klimagassutslippene fra vårt moderne samfunn kan deles inn i to kategorier: 1) Direkte utslipp, som skyldes vår aktivitet lokalt er utslipp som gir seg utslag på statistikken for Stokke. Tallene fra SSB og våre prognoser og framskrivinger forholder seg til direkte utslipp. Disse utslippene har i hovedsak følgende kilder: Stasjonær forbrenning (gass, olje og parafin i bedrifter og boliger) Prosess (Industriprosesser, landbruk og deponi) Mobil forbrenning (Veitrafikk, motorredskap, skip og båter) Stasjonær forbrenning Utslippene kommer blant annet via stasjonær forbrenning som i hovedsak omfatter direkte fyrte ovner der energivarer blir forbrent for å skaffe varme til en industri-prosess, fyrkjeler der energivarene blir brukt til å fordampe vann, eller små ovner der olje eller ved forbrennes til oppvarming av bolig. Forbrenning av 1 liter olje gir ca 10 kwh energi (brutto) og 2,6 kg CO 2. Vi forbrenner olje i fyrkjeler for oppvarming av bygninger og for å skaffe varmtvann, eller direkte i industriprosesser. Virkningsgraden varierer med kvaliteten på fyrkjelen, fra om lag 50 % til 90 %. Det betyr at ved en virkningsgrad 50 % må det forbrennes 2 liter olje for å gi 10 kwh nyttbar varme, -og utslippet øker derfor til 5,2 kg CO 2. Prosess Dette omfatter alle utslipp som ikke er knyttet til forbrenning. Det er industriprosesser, fordampning eller biologiske prosesser, utslipp fra husdyr, fordampning ved bensindistribusjon, utslipp fra gjødsel og avfallsdeponier. Metan fra avfallsfyllinger dannes når organisk materiale som matavfall og papir brytes ned uten tilførsel av oksygen. Metan fra landbruket har to hovedkilder, metangassen oppstår i fbm. lagring av husdyrgjødsel (nedbryting uten tilførsel av oksygen), og fra dyrenes fordøyelse. Utslipp av lystgass fra landbruket dannes i forbindelse jordbearbeiding og gjødselspredning og skyldes mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet. Mobil forbrenning Mobile kilder omfatter utslipp fra all forbrenning av energivarer knyttet til transportmidler og mobile motorredskap. Dette gjelder forbrenning av

Klima- og energiplan Side 28 4.2 Status bensin, diesel og andre drivstoff til veitrafikk, jernbane, skip, fly, snøscootere og motorredskap som traktorer, gressklippere og motorsager. For skip og båter gjelder det utslipp i havn og inntil 0,5nautiske mil fra land. Forbrenningsmotorene gir følgende utslipp; Diesel 2,6 kg CO 2 /liter, bensin 2,3 kg CO 2 /liter. I tillegg får man noe utslipp av lystgass (N 2 O) fordi lystgass dannes som et biprodukt i avgasskatalysatorer. Nye avgasskrav kan komme til å redusere utslippene av N 2 O. 2) Indirekte utslipp Dette er utslipp som ikke gir seg utslag på statistikken for Stokke, men likevel fører til globalt klimagassutslipp. Årsaken til utslippene er imidlertid våre lokale aktiviteter og valg. Eksempler på dette er kjøp av matvarer, klær, utstyr, biler, osv. som er produsert et annet sted enn i Stokke kommune. Disse importvarene forårsaker betydelige klimagassutslipp på produksjonsstedetog i forbindelse med transport fram til forbruker i Stokke. I denne kategorien kommer også import av elektrisitet fra for eksempel Danmark, som i stor grad er basert på forbrenning av kull og olje. Ferie- og forretningsreiser er et annet eksempel på aktiviteter som fører til utslipp andre steder enn i Stokke kommune. Det er vanskelig å angi hvor stort det indirekte klimagassutslippet er i en kommune. Kommuner med stor industrivirksomhet vil ha en mindre andel indirekte utslipp enn en kommune med få produksjonsbedrifter. Norge har forpliktet seg til begrensninger i klimagassutslipp (Kyotoavtalen). Det er de sentrale myndigheter som er ansvarlige for oppfyllelsen av internasjonale avtaler og nasjonale målsetninger. Statlige myndigheter ser kommunenes rolle som betydelig for å oppnå disse målene. Kommunen står på sin side fritt til å vedta egne lokale målsetninger for klimagassutslipp. Nasjonalt mål innen temaet klimagasser, vedtatt av Stortinget (St.meld. nr 8 99/00): Konsentrasjonen av klimagasser skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre skadelige, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Nasjonalt resultatmål innen temaet klimagasser, vedtatt av Stortinget (St.meld. nr 8 99/00): Klimagassutslippene i forpliktelsesperioden 2008-2012 skal ikke være mer enn 1 prosent høyere enn i 1990. I 1991 økte utslipp til luft fra totalt 48.400 tonn CO 2 ekvivalenter i 1991, til 56600 tonn i 1998. Dette er en økning på 8.200 tonn, eller ca 17%. Sammenlignet med Vestfold har Stokke hatt 8 % høyere økning. Klimagassutslipp 1991 1999 Differanse Prosent Stokke 48.400 tonn 56.600 tonn 8.200 tonn 17% Vestfold 1.430.500 tonn 1.576.000tonn 145.500 tonn 9 % Norge 49.700.000 tonn 56.200.000tonn 6.500.000 tonn 13%

Klima- og energiplan Side 29 CO2-ekvivalenter. SSB Hovedårsaken til denne økningen av klimagassutslippene i Stokke er økte utslipp fra Gruppert veitrafikken. i hovedgruppene prosessutslipp, mobile og stasjonære kilder, blir fordelingen Tonn 60000 50000 40000 30000 20000 10000 Totale utslipp CO2-ekv. i Stokke kommune Mobile kilder Prosessutslipp Stasjonær forbrenning 0 1991 1999 Fig. 4.2.1. Kilde: Statistisk sentralbyrå Stasjonær forbrenning har hatt en reduksjon på 545tonn fra 1991 til 1999. Dette skriver seg fra nedgang i utslipp av CO 2 innenfor sektoren Annen næring og husholdninger på til sammen ca 750 tonn. Samtidig har det vært en liten økning i sektoren Industri på 220 tonn. Nedgangen i utslipp fra husholdninger skyldes overgang fra olje og parafin til elektrisitet i 90- årene. Det er verdt å merke seg at bruken av elektrisitet i samme periode har økt kraftig. Dette har trolig bidratt til høyere import av kraft fra utlandet, mye basert på kullkraftverk. Dermed har de samlede globale utslipp fra husholdningene snarere økt. Prosessutslipp i Stokke er i det vesentlige knyttet til landbruk, og har totalt hatt en økning i perioden 1991-98 på 1370 tonn, 9%. Nesten alt utslipp av metan og lystgass i Stokke kommune stammer fra landbruket. Andelen utslipp fra deponi og andre utslipp er små i forhold. Mobile kilder har økt med 7360 tonn fra 1991 til 1999. Dette skyldes økningen i Veitrafikk på 7960 tonn (31 %) mens Andre mobile utslip har hatt en liten reduksjon. Lette kjøretøy dominerer CO 2 -utslippene fra veitrafikk og har økt med 22% i perioden, mens utslippene fra tungtransporten hadde den største økningen i løpet av 1990-tallet og har økt med hele 52% i samme periode. Grovt sett står nå lette kjøretøy for ca 2/3 av utslippene fra mobile kilder, mens tungtransporten står for ca 1/3. Fordelingen på de ulike utslippkilder framgår av fig. 4.2.2. på neste side.

Klima- og energiplan Side 30 20000 15000 10000 5000 0 Utslipp CO2-ekv. i Stokke kommune Tonn 1991 25000 1999 Industri Annen næring Husholdninger Deponi Landbruk Andre prosessutslipp Person- og varebiler Lastebiler og busser Moped og MC Skip og båter Fly Andre mobile kilder Fig. 4.2.2. Sektorvis fordeling av CO2 utslipp i Stokke kommune Kilde: Statistisk sentralbyrå

Klima- og energiplan Side 31 4.3 Prognoser klimagassutslipp Norges forpliktelse i henhold til Kyoto-protokollen er at klimagassutslippene i perioden 2008-2012 ikke skal være mer enn 1 % høyere enn i 1990. De samlede utslippene av drivhusgasser i Norge har økt gjennom størstedelen av 1990- tallet, og forventes å øke med omlag 24 % fra 1990 til 2010 dersom ikke nye tiltak iverksettes. Fig. 4.3.1: Utslipp og framskrivning for det totale utslippet av klimagasser i Norge Kilde: SFT/SSB Situasjonen i Stokke: For Stokkes del har utslippene økt med ca 17% fra 1991 til 1999. Det er mye som tyder på at denne trenden vil fortsette dersom man ikke setter inn målrettede tiltak for å endre denne utviklingen. Oversikt over utviklingen i Stokke 1990-1999 og forventet klimagassutslipp i 2010 dersom ingen begrensende tiltak iverksettes: Prognosene viser at forventet økning av klimagassutslippene i Stokke er betydelige og og er høyere enn utviklingen for Norge sett under ett. Klimagassutslipp 1990 1991 1999 Prognose Økning Økning CO2-ekv. (tonn) Beregnet SSB SSB 2010 1990-2010 i % Stasjonær forbr: 5645 5576 5032 7817 2173 38 % Prosessutslipp 14928 15099 16467 18176 3248 22 % Mobile kilder 26822 27741 35095 41479 14657 55 % Totale utslipp 47395 48417 56594 67473 20078 42 % Fordelt på hovedgruppene Stasjonær forbrenning, Prosessutslipp og Mobile kilder, framgår utviklingen av fig. 4.3.2 nedenfor.

Klima- og energiplan Side 32 Tonn 80000 Prognose klimagassutslipp CO2-ekv. 70000 60000 50000 40000 30000 Mobile kilder Prosessutslipp Stasjonær forbrenning: 20000 10000 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2009 2010 Fig. 4.3.2 Sammenlagrede utslipp i Stokke 1990-1998, med prognose fram mot 2010 Bakgrunn for prognosene/framskrivingene for de ulike sektorene: Utslipp fra stasjonær forbrenning fra 1999 til 2010. Vinteren 2002/03 med markant prisstigning når det gjelder elektrisitet viser avhengigheten av el og sårbarheten overfor høye elpriser. Framtiden vil trolig bringe elprisene på et noe høyere nivå fram mot 2010. Dette vil medvirke til en dreining mot stabilisering eller høyere forbruk av fyringsolje og parafin og lavere økning i forbruk av elektrisitet. Vi legger derfor til grunn at nedgangen i salget av oljeprodukter ikke fortsetter, men vil vise en moderat økning, antar 0,5%p.a. Prosessutslipp i Stokke 1998 til 2010 er i vesentlig grad fra landbruk, og forventes å følge samme trend fram mot 2010, som i 90-årene. Utslipp fra mobile kilder fra 1998 til 2010 har nøye sammenheng med utviklingen i trafikken og forbruket av bensin og diesel med tilhørende utslipp til luft. I i Stokke regner man med en årlig vekst i veitrafikken i denne perioden, på: -3,0 % vekst for lette kjøretøy -3,0 % vekst for tunge kjøretøy En viss utskifting i bilparken føre til mer energieffektive biler og lavere utslipp. I flg. Norsk institutt for luftforskning (NILU) Rapport TR 7/2000, vil den årlige reduksjonen være : 1,275 % for bensinbiler 0,51% for dieselbiler.

Klima- og energiplan Side 33 For Skip og båter og Andre mobile kilder forventes det en videreføring av utviklingen fra 1991-1999. Dersom disse forutsetningene fra SVV og TØI innfries, vil økningen i CO2- utslippet fra transportsektoren vise en lavere vekst i perioden fra 1999 fram til 2010 enn hva veksten har vært hittil. Oversikt utvikling og prognoser klimagassutslipp: tonn 45000 Utvikling og prognose utslipp CO2-ekv. 1990-2010 40000 35000 30000 25000 Stasjonær forbrenning: Prosessutslipp Mobile kilder 20000 15000 10000 5000 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2009 2010

Klima- og energiplan Side 34 Indirekte klimagassutslipp fram mot 2010 Elektristet og klimagassutslipp I prognosen forventes en moderat økning i oljeforbruket totalt sett for Stokke kommune. Imidlertid forventes det en jevn økning i elektrisitetsforbruket. Norge som nasjon passerer nå det nivået hvor man er selvforsynt med elektrisitet basert på fornybar vannkraft. Vårt økende el-behov fram mot 2010 må derfor dekkes av import av el-kraft, fra gass, olje, eller kull-kraftverk. (Gasskraftverk i Norge vil neppe være en realitet før helt mot slutten av perioden.) Økt elforbruk vil ikke avspeiles i økte CO2 utslipp i statistikken for Stokke, men vil utvilsomt ha globale konsekvenser, for eksempel ved økte utslipp i Danmark. Dette er en del av de indirekte klimagassutslippene våre, kfr. kap. 4.1. Det vil derfor være et viktig moment å redusere bruken av elektrisitet, på linje med reduksjonen av olje-produkter.

Klima- og energiplan Side 35 4.4 Utslippskvoter Utslippskvoter vil være et virkemiddel på internasjonalt plan for å redusere klimagassutslippene. I St. meld. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk som Regjeringen la frem 22. juni-01 foreslår Regjeringen et bredt kvotesystem. Den vil være en pådriver i arbeidet med et tidlig kvotesystem og vil ta stilling til et slikt system i lys av utviklingen i EU og i andre land. CO 2 -avgiften vil bli videreført inntil denne avløses av et kvotesystem. Det sser nå ut til at et kvotesystem kan bli innført i 2005, både i Norge og EU. Handel med utslippskvoter bygger på prinsippet om at den som slipper ut klimagasser må kjøpe en utslippssertifikat for dette utslippet. Denne kvoten vil ha en bestemt pris på markedet. For den som slipper ut vil det kunne være mer kostnadseffektivt å kjøpe kvoter av en selger enn selv å gjennomføre tiltaket. Kvotehandel vil i første omgang gjelde sektorer som nå er avgiftsfrie, dvs. prosessindustrien. For Vestfolds vedkommende vil dette kun gjelde Essoraffineriet på Slagen i denne omgang.

Klima- og energiplan Side 36 5. Energiressurser og priser

Klima- og energiplan Side 37 5.1 Oversikt og priser Stokke kommune har tilgang på de fleste typer energibærere, både de tradisjonelle som elektrisitet, olje, gass og ved, - og de nye fornybare energikildene som bioenergi, solenergi og muligheter for å hente varme fra omgivelsene ved hjelp av varmepumpe-teknologi. I tillegg har man store energimengder tilgjengelig som spillvarme fra Esso Slagen, man har også store energimengder i avfallet som blir generert i distriktet. Alle disse energikildene har forskjellig energikvalitet, og har derfor forskjellige priser pr. kwh, samt bruksområder. I tabellen nedenfor er det antydet et prisnivå på energien, prisene er for selve energien uten avskrivning av investeringen for å utnytte energikilden. Prisnivået 2002. Energi Anvendelsesområde Prisnivå pr. kwh. Elektrisitet fastkraft (inkl. Alle sektorer, alle formål 50-70 øre overføring) Elektrisitet uprioritert (inkl. Varme, i fyrhus (store) m.alt. fyring 35-45 øre overføring) Fyringsolje privat Varme, i fyrhus (små) 60-70 øre Fyringsolje næring Varme, i fyrhus (store) 50-65 øre Parafin Punkt-varme i boliger 70-80 øre Ved Punkt-varme i boliger 0-140 øre Spillvarme fra produksjon Varme i egen bedrift / andre formål 0 øre Avfallsforbrenning Kvernet - ubehandlet Varme i fjernvarmenett og prosessindustri. (Større anlegg) 20-30øre (Får betalt for å brenne.) Foredlede Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 5 øre avfallsbriketter(fab)* (Større anlegg) Bioenergi; flisprodukter Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 12-25 øre Bioenergi; briketter Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 15-20 øre Bioenergi; pellets Varme i bolig, bygg og fjernvarme 30-50 øre Varmepumpe-energi Varme i bolig, bygg og fjernvarme 10-20 øre Solenergi Varme i bolig, bygg og fjernvarme 0 øre Gass Alle sektorer, alle formål (ikke lys 25-50 øre (naturgass/propan) og stasjonær motordrift) Propan på flaske Koking etc. Camping, grill. 150-200 øre Tab. 5.1 Kostnad er med virkningsgrad og med mva, men uten investeringskostnader. * FAB = utsorterte avfallsfraksjoner som er tørket og presset i briketter med formål forbrenning.

Klima- og energiplan Side 38 5.2 Bioenergiressurser. Bioenergi er en betydelig energikilde i Norge. De viktigste bioenergibærere i Norge er brenselved, flis, bark og annet treavfall som rivingsvirke, sagflis, mm. Fotosyntesen er grunnlaget for all produksjon av biomasse. Gjennom fotosyntesen utnytter klorofyll solenergi til å produsere organisk materiale av CO 2, vann og mineraler. Bioenergi er energi som frigjøres ved omforming av forskjellige typer organisk materiale. Vi kan derfor med rette si at bioenergi er lagret solenergi. Bioenergi er en fornybar og CO 2 -nøytral energikilde. Rensekravene er normalt oppfylt ved bruk av enkelt renseutstyr for støvutskilling. Bioenergi har flere anvendelsesområder, og innebærer utnyttelse av flere former for biobrensel som varierer i tilgjengelighet, omfang, pris og krav til teknologi og infrastruktur. Forbrenningsteknologiene som benyttes er kjente, og varierer lite i forhold til teknologi for forbrenning av fossilt brensel. Ser en bort fra tradisjonell vedfyring i punktvarmekilder, har ikke bioenergi hittil vært benyttet for oppvarming av bolig- og næringsbygg i særlig stor grad. Bioenergi er imidlertid godt egnet til oppvarming, og kan ha en utnyttelsesgradgrad på 80-90 prosent ved bruk av bio-fyrkjeler som brenner foredlet biobrensel, pellets, briketter og liknende på tilsvarende måte som olje. En forutsetning for å utnytte mer bioenergi til oppvarming er utbygging av fjern- og nærvarmenett og/eller systemer for vannbåren varme i bygg. Fig. 5.2 Mellomstort biofyringsanlegg, prinsipp for flis, briketter eller pellets. Bioenergiressurser i Stokke Kommune: Stokke har ca. 45.000 da produktiv skog, og et godt klima for vekst av lauvvirke. Årlig avvirkning er ca. 18.000 m3 (1). I tillegg produseres minst 2000 m3 ved pr år. Det er sannsynligvis mulig å ta ut 3 5.000 m3 avfallsvirke som i dag ikke benyttes til brenselsflis.

Klima- og energiplan Side 39 Bioenergi: Kvantum Teor. Energi- Mulig formål energi kostnad Skogsflis 4.000 fm3 4,5 GWh 15-20 øre Oppvarming Ved 2.000 fm3 2,2 GWh 50-100 øre Oppvarming Bioavfall bedrift - - 10-16 øre Oppvarming Halm - - - Oppvarming Tab. 5.2. Oversikt over bioenergiressurser i Stokke kommune og omegn. (1): Kilde: Skogbrukssjef Anund Sunde 5.3 AVFALL Miljøverndepartementet har som målsetting om at 80 % av brennbart og ikke resirkulert materiale, skal brukes til energiproduksjon. Gjennomsnittlig brennverdi for avfall ligger på ca. 3 kwh/kg. Det er derfor betydelige energiressurser knyttet til avfall, men kan på grunn av rensekrav og forbrenningstekniske løsninger kun brukes i større omfang, som i store fjernvarmeanlegg og prosess-industri. Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.v. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Avfall deles i tre kategorier: forbruksavfall, produksjonsavfall og spesialavfall. Stokkes husholdningsavfall taes i dag hånd om av VESAR AS. Intensjonen videre er å bygge et behandlingsanlegg for våtorganisk avfall i Vestfold. Det skal da vurderes hvorvidt man skal ha ren kompostering eller gassproduksjon for energiutnyttelse med påfølgende kompostering. Rivningsvirke som er behandlet med maling, lakk, beis etc. er å regne som avfall, i motsetning til ubehandlet virke som er å regne som bioenergi. Behandlet virke kan brukes som bioenergi, men vil trenge en fordyrende forbehandling.