Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon ERN Flervalg Automatisk poengsum Levert

ERN116 1 Mat og helse del 1, trinn 5-10 Kandidat 4204 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon ERN116 09.12.2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ERN116 09/12-16 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 ERN116 09/12-16 oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 ERN116 09/12-16 oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 ERN116 09/12-16 oppgave 4 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 6 ERN116 09/12-16 oppgave 5 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert ERN116 1 Mat og helse del 1, trinn 5-10 Emnekode ERN116 Vurderingsform ERN116 Starttidspunkt: 09.12.2016 10:00 Sluttidspunkt: 09.12.2016 15:00 Sensurfrist 201701030000 PDF opprettet 01.09.2017 13:22 Opprettet av Emma Hansen Antall sider 15 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

Section one 1 OPPGAVE Generell informasjon ERN116 09.12.2016 Emnekode: ERN116 Emnenavn: Mat og helse del 1, trinn 5-10 Dato: 09.12.2016 Varighet: 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen tillatte hjelpemidler. Merknader: Alle oppgavene skal besvares. Oppgavene teller 20 % hver. ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei ERN116 1 Mat og helse del 1, trinn 5-10 Page 2 av 15

2 OPPGAVE ERN116 09/12-16 oppgave 1 OPPGAVE 1 (TELLER 20 %) Drøft hvordan trygg mat kan sikres i kjeden fra innkjøp til lagring, med hovedfokus på matlaging i skolen. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 1. Når det kommer til matlaging i skolen er det å sikre trygg mat helt essensielt. Først og fremst for å unngå matinfeksjoner eller forgiftning hos elevene, men også med tanke på allergener og intolleranser. Én ting er å sikre trygg mat hjemme, men på et skolekjøkken der flere personer er involvert er det å å sikre gode rutiner for trygg mat uhyrig viktig. En allergi kjennetegnes gjerne av at det er proteinet i maten en ikke tåler, mens intolleranse kjennetegnes av at det er en substans i matvaren en ikke tåler. Forskjellen på disse to momentene utspiller seg mest i forhold til hva man tåler av mengde før det kommer en reaksjon. Mest relevant er derfor allergier på et skolekjøkken. Det er bare ørsmå mengder som skal til for å utløse en reaksjon, som da kan være livsfarlig. Hvis man da ikke har sikret trygg mat, og da særlig under lagringen kan det få fatale konsekvenser. Først og fremst er det viktig å være konsekvent på hygieneregler på kjøkkenet, men ser du i kjeden fra innkjøp til lagring er oppbevaring helt essensielt. Det å holde ulike matvarer adskilt fra hverandre er svært viktig, enten om det er på et tørrlager eller på kjøl. Det å ha egne hyller er et godt eksempel for å sikre trygg mat. Når det kommer til å sikre at mikroorganismer ikke ødelegger maten er det viktig å oppbevare og lagre maten på riktig måte, og som anvist. Ulike matvarer har ulike behov når det kommer til oppbevaring i forhold til om det skal oppbevares tørt eller kjølig. Mikroorganismer trives i romtemperatur, og vokser ved lufttilførsel. Etter at en eventuell vakuumpakning, eller hovedemballasjen er brutt, er det viktig at matvarene blir godt pakket inn, samt merket for når den ble brutt. En vare som er ute av hovedemballasjen har ikke en like lang holdsbarhet som det den ville hatt i vanlig emballasje. Like viktig er det at matvarer som helst skal stå kjølig ikke står i romtemperatur for lenge, da dette kan få konsekvenser for holdbarheten. Det aller viktigste for å sikre trygg mat, og dersom man er i tvil om noe eventuelt skulle være fordervet, handler enkelt og greit om å bruke sansene. Se, kjenne og lukte. Ellers er det viktig å forholde seg til datomerkninger, og merke seg forskjellen på "best før" og "siste forbruksdag". Ved sistnevnte merking skal ERN116 1 Mat og helse del 1, trinn 5-10 Page 3 av 15

ikke matvarene ikke brukes, da maten kan bli fordervet. Siste forbruksdag derimot er noe som må bli tatt med en "klype salt". Et eksempel på dette er bla. egg. Bransjen er pliktig til å sette siste forbruksdag etter 28 dager, men i utgangspunktet kan dette holde lengre, og gjerne i 3-6 måneder ut fra det som er merket. ERN116 1 Mat og helse del 1, trinn 5-10 Page 4 av 15

3 OPPGAVE ERN116 09/12-16 oppgave 2 OPPGAVE 2 (TELLER 20 %) Grei ut om ett (1) energigivende næringsstoff som er en særlig utfordring i kostholdet for barn og/ eller unge. Fokuser spesielt på funksjon i kroppen, kilder i kostholdet, nasjonale næringsstoffanbefalinger, helseutfordringer og hvordan man kan forbedre matretter (ingredienser) i forhold til det aktuelle næringsstoffet slik at aktuelle matretter i større grad samsvarer med norske kostråd. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 2. Fett er på flere måter en utfordring i kostholdet til barn og unge. Hovedproblemet når det kommer til fett er at barn og unge får i seg for mye av de mettede fettsyrene, overfor de umettede. I denne oppgaven vil jeg først se på hvilken funksjon fett har i kroppen, hvilke kilder vi finner de mettede fettsyrene i og hvilke nasjonale næringsstoffanbefalinger. Videre vil jeg se på hvilke helseutfordringer de mettede fettsyrene kan bringe med seg, og hvordan man kan forbedre ulike matretter for at de skal samsvare med de norske kostrådene. Ser vi på fettets funksjoner i kroppen er det først og fremst en viktig energikilde, samt fungerer som energilager. Det er det mest energitette næringsstoffet vi har, med 37 kj/g. Fett er også et viktig byggemateriale i cellemembranen, og bærer av de fettløselige vitaminene (A, D, E, K). Vi har enkelte essensielle fettsyrer, som er svært viktige for kroppen. Ellers er fett viktig for både smak, aroma, konsistens og metthetsfølelse. Sist men ikke minst har fett en isolerende funksjon for blant annet indre organer når det kommer til støt og slag. Det har også en isolerende effekt ved eksempelvis kulde. Når det kommer til kilder i kosten finnes fett i nesten all mat. Likevel er mengden og type fettsyre varierende. Det er viktig å skille mellom de mettede og umettede fettsyrene. Det som hovedsaklig skiller disse fettsyrene er antall dobbeltbindinger mellom karbonatomene. Mettede fettsyrer har kun enkeltbindinger i karbonkjeden. Umettede fettsyrer deles igjen inn i enumetta og flerumetta. Hva som skiller disse fettsyrene handler om hvorvidt det er en dobbeltbinding (mettet) eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene (flerumetta). Karakteristisk for de mettede fettsyrene handler om at det blant annet øker LDL-konsentrasjonen. Når vi snakker om LDL-konsentrasjonen er dette knyttet til lipoproteiner, som har i oppgave å frakte triglyserider (enkle lipider) og kolesterol (den vanligste formen for sterol) rundt i kroppen. Triglyserider er sammensatt av enkle lipider, og er det vanligste formen for fett. Denne type fett er det fettet vi bla. finner i plantefett, ERN116 1 Mat og helse del 1, trinn 5-10 Page 5 av 15

planteoljer og det synlige fettet på kjøttet. Lipoproteiner dannes i leveren, og de har ulike mål. LDL (low density lipoproteins), som regnes for å være det mest skadelige, har som mål å frakte triglyserider og kolesterol fra leveren til ulike celler og vev. På denne veien kan det skje avleiringer i blodårene/-veggene. Mye mettet fett i kostholdet er derfor svært ugunstig, da dette kan føre til hjerte- og karsykdommer da blodårene blir tette. Motsetningen til LDL er HDL (hight density lipoproteins). HDL går derimot motsatt vei, og tar med seg det overflødige som ligger i blodåreveggene tilbake til leveren. For å øke HDL-konsentrasjonen er blant annet fysisk aktivitet gunstig. Det er nok en gang viktig å påpeke at det er de mettede fettsyrene som hovedsaklig er en utfordring i kostholdet, og at vi ikke får i oss nok av de umettede, nærmere bestemt de flerumettede-fettsyrene som eksempelvis omega-3. Kilder til mettet fett er i fremste rekke melk- og meieriprodukter. Også rødt kjøtt er en kilde til de mettede fettsyrene våre. De umettede fettsyrene, som på flere måter kan kalles for det "sunne" fettet finner vi derimot i eksempelvis fisk og kylling. Helsemyndighetene anbefaler at det daglige inntaket av fett skal ligge på 25-40 E%. Likevel må det påpekes at Helsemyndighetene anbefaler at de mettede fettsyrene byttes ut med de umettede, da dette er en kostholdsutfordring sett i et vidt spekter, og ikke bare gjeldende for barn og unge. Transfett er noe helsemyndighetene fraråder, da dette regnes som det mest skadelige fettet for kroppen. Industrielt sett dannes transfett under en delvis herding av flerumettede fettsyrer, men finnes også naturlig i vommen til drøvtyggere. For å forbedre matretter slik at de skal samsvare bedre i forhold til helsemyndighetenes anbefalinger gjelder det å bytte ut mettet fett med umettet. Det sies gjerne at mettet fett er hardt fett. Det å være mer bevisst på hva slags type smør og margarin man brukes under matlaging er en vei å gå. Det handler med andre ord å velge mer magre produkter generelt i matlaging i forhold til de fyldige som inneholder mye mettet fett. Det finnes ulike varianter av både melk, oster, rømme/cream fraiche, yoghurt o.l. For å forbedre en matretts fettinnhold, vil små endringer som å velge det magreste ha en gunstig effekt, uten at det endrer mye på helheten. Ellers er det en utfordring at vi spiser for mye rødt kjøtt. Å spise mer kylling som er det magreste kjøttet man kan få, eller fisk vil utgjøre store forskjeller. Ellers er det også vist ut fra kostholds- og forbrukerundersøkelser at barn og unge spiser svært mye bearbeidet produkter. Det å velge rene produkter, fremfor bearbeida vil også ha en gunstig helseeffekt og stå bedre i samsvar med anbefalingene. Likevel har man også muligheter når det kommer til de bearbeidende produktene, som eks. malt kjøtt, alternativer mellom karbonadedeig og kjøttdeig. Karbonadedeig vil i dette tilfelle inneholde mindre fett i forhold til kjøttdeig. Det høye inntaket av mettet fett er tilskrevet mange av de ulike livsstilsykdommene. Først og fremst fordi mettet fett øker LDL-konsentrasjonen i blodet. Hjerte- og karsykdommer, overvekt og fedme er eksempler på ulike helseutfordringer som er svært aktuelle. Både overvekt og fedme er noe vi ser blant barn og unge, og hjerte- og karsykdommer er noe som kan bli en konsekvens på lengre sikt. ERN116 1 Mat og helse del 1, trinn 5-10 Page 6 av 15

Avslutningsvis tenker jeg at det viktigste når det kommer til barn og unges kostholdsutfordring knyttet til fett så handler det ikke om mengde fett, men være bevisst på type fett. ERN116 1 Mat og helse del 1, trinn 5-10 Page 7 av 15

4 OPPGAVE ERN116 09/12-16 oppgave 3 OPPGAVE 3 (TELLER 20 %) Grei ut om ett (1) ikke-energigivende næringsstoff som er en særlig utfordring i kostholdet for barn og/eller unge. Fokuser spesielt på funksjon i kroppen, kilder i kostholdet, nasjonale næringsstoffanbefalinger, helseutfordringer og hvordan man kan forbedre matretter (ingredienser) i forhold til det aktuelle næringsstoffet slik at aktuelle matretter i større grad samsvarer med norske kostråd. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 3. I denne oppgaven vil jeg ta for meg kalsium som et ikke-energigivende næringsstoff, som er en utfordring i kostholdet hos barn og unge. Her vil jeg se litt på kalsiums funksjon i kroppen, kilder, nasjonale anbefalinger, hvordan man kan fremme inntaket av kalsium og helseutfordringer. Kalsium er et mineral. Kalsium går under betegnelsen mineral da det anbefales et inntak som er høyere enn 100 mg/dag. Mineraler omfatter også sporstoffer, men det som skiller disse to kategoriene handler om hvor mye som befinner seg i kroppen, og i hvilken grad av mengde som bør inntas. Eksempelvis: mineral utgjør ca. 4 % av total kroppsvekt, mens sporstoffer bare utgjør 1 titusendel av total kroppsvekt. Mineraler er særlig viktig for skjelett, muskler og nervesystemet. Intet unntak er det for kalsium som har viktige funksjoner for disse tre betantdelene i kroppen. Kalsium er mineralet vi har mest av, og 99 % av kalsiumet finner vi i skjelettet. Den resterende prosenten er det vi kaller mobilt kalsium. Mobilt kalsium er ekstracellulær væske rundt celler og vev, og er veldig viktig at hele tiden holdes konstant. Kalsium er et mineral som er svært viktig for personer i vekst, da det både bygger opp og styrker skjelett og tenner. Kalsium har også stor betydning for blodets evne til å koagulere. Sist men ikke minst er kalsium viktig for barn og unge da det er viktig for signal- og nervesystemet som blant annet styrer muskelsammentrekninger. Når det kommer til Helsemyndighetenes anbefalinger av kalsium ligger dette på ca. 800-900 mg/dag. Det er ulike anbefalinger ut i fra kjønn, alder, helsetilstand osv. Men personer i vekst bør ha et rikelig inntak av kalsium. ERN116 1 Mat og helse del 1, trinn 5-10 Page 8 av 15

Før vi ser på helseutfordringene må det nevnes at vitamin D er en viktig kilde som er med på å regulere kalsiumkonsentrasjonen i kroppen. I tillegg til dette må også laktose og protein nevnes som viktige kilder for fremmelse av kalsium. Det som hemmer kalsiumopptaket er derimot oksalsyre som finnes i enkelte grønnsaker og fytinsyre som bla. finnes i korn. En viktig kilde for å holde kalsiumkonsentrasjonen i blodet konstant er blant annet melk som er beriket med vitamin D. Melk inneholder også som sagt laktose (med mindre den er laktosefri) samt protein. Helseutfordringene knyttet til kalsium handler om at barn og unge får i seg for lite. Dette går utover skjelettet, og kan i verste fall føre til benskjørhet, nærmere bestemt rakitt hos barn og osteoporose hos voksne. I tillegg til dette vil redusert vekst- og bendannelse også være aktuelt. ERN116 1 Mat og helse del 1, trinn 5-10 Page 9 av 15

5 OPPGAVE ERN116 09/12-16 oppgave 4 OPPGAVE 4 (TELLER 20 %) Velg en (1) matvaregruppe: Kjøtt, melk/melkeprodukter, sjømat, grønnsaker eller frukt. Beskriv matvaregruppen i forhold til: -Næringsinnhold, trygg mat og holdbarhet -Bruksområder og faktorer i tilberedning som påvirker opptak av næringsstoffer -Utviklingen av forbruket i Norge Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 4. Matvarekunnskap: Fisk I denne oppgaven vil jeg først og fremst se på næringsinnhold, holdbarhet, bruksområder og faktorer som påvirker opptaket av næringsstoffer. Jeg vil også se kort på utviklingen av forbruket når det kommer til fisk i Norge og knytte disse opp mot Helsemyndighetenes anbefalinger. Fisk har et lavt innhold av bindevev. Det vil si at fiskeskjøttet ikke er fastslått i skjelettet, og fisk som råvare skiller seg derfor ut fra andre typer kjøtt. Fisk er en viktig del av et sunt og variert kosthold, mye fordi det inneholder mange gode næringsstoffer. Først og fremst inneholder fisk fett, og vi deler de forskjellige fiskeartene ut i fra fettmengde: fet, halvfet og mager. En fet fisk inneholder mer enn 8% fett, halvfet 2-8% fett og mager under 2% fett. Viktige momenter som spiler en rolle for fiskens fettinnhold er blant annet årstid, fór, gyteperiode og kjønnsmodenhet. Ellers er det viktig å nevne at fettet i en fet fisk ligger i muskulaturen, mens fettet i en mager fisk hovedsaklig ligger i levra. Fisk inneholder både mettet og umettet fett. En viktig flerumettet fettsyre som fisken inneholder er omega-3. Omega-3 er lange marine fettsyrer, som finnes i bla. sjømat og har en kolesterolsenkende effekt. Omega-3- fettsyrene er essensielle, det vil si at det er fettsyrer vi må få gjennom kosten og som kroppen ikke kan lage selv. Fisk er også en svært god proteinkilde, da den inneholder alle de essensielle aminosyrene. Om en matvare har god eller dårlig proteinkvalitet er avhengig av mengden og forholdet mellom de essensielle og ikke- ERN116 1 Mat og helse del 1, trinn 5-10 Page 10 av 15

essensielle aminosyrene. I og med at fisk regnes for å ha protein av fullverdig kvalitet, kan fisk faktisk brukes som eneste proteinkilde. Fisk er også en god kilde til ulike antioksidanter som er en viktig del av kroppens immunsystem. Her kan bla. jod og selen nevnes. De magre fisketypene inneholder dobbelt så mye jod og selen som de fete. Antioksidanter i fisk skal først og fremst beskytte mot harskning, men er også med på å farge fisker som laks røde. Viktige vitaminer som finnes i fisk er bla. vitamin-d, B 12 og vitamin-a. Alle disse vitaminene er viktige for fosterutviklingen, immunforsvaret og er forebyggende mot kreft. De har likevel noe ulike funksjoner i kroppen. Når det kommer til holdbarhet er det nok en gang viktig å nevne at fisk inneholder en del flerumetta fettsyrer. Dette spiller en rolle for holdbarheten da det harskner lett. Fisk skal oppbevares kjølig, altså lav temperatur. Opptining skal helst skje i kjøleskap, eventuelt i et kjølig vannbad. Det finnes noen ulike ting man kan se etter for sikre trygg mat når det kommer til fisk. Dette er blant annet om fisken har blanke øyne, at den er "fast i fisken" og gjellene. Det er også viktig å bruke luktesansen. En veldig sterk lukt kan tyde på at fisken ikke bør spises, da det kan ha opparbeidet seg mikroorganismer som ikke er heldige. En annen ting som er svært viktig å være påpasselig på er at rent fiskekjøtt ikke kommer i direkte kontakt med skinnet, eller at fiskekjøtt og skinn blir lagt mot hverandre. Dette handler mye om at fiskeskjøttet i utgangspunktet er bakteriefritt, mens skinnet kan inneholde ulike bakterier. Dette vil gå ut over holdbarheten på fisken. Fisk kan brukes til så mangt. Tatt til betraktning at fisk har lavt innhold av bindevev trenger den ikke mye varmebehandling. For lang og/eller sterk varmebehandling av fisk vil føre til at den kan bli svært tørr. Enkelte fisker går også lett i oppløsning, og må derfor behandles varmsomt. Fisk kan både kokes, stekes, ovnsbakes og grilles enten hel eller i fillet. Det er også mulig å lage både farse eller panere fisken. Det eneste som er verdt å merke seg med fisk som skal brukes til farse er at fisken må være fersk. Fryst fisk vil miste mye av bindeevnen. Det er også viktig at alle produktene holdes kalde for bindeevnens skyld. Fet fisk, som eksempelvis laks, er et lite unntak. Den har relativt god bineevne, og tåler frysing godt. De fleste fisker egner seg til å lage fiskefarse av, og man kan også kombinere ulike typer til fiskeburgere, fiskeboller og/eller fiskekaker. Ser vi på forbruket av fisk som råvare har utviklingen gått noe oppover. Likevel er inntaket av fisk under anbefalingene fra Helsemyndighetene. Helsemyndighetene anbefaler å spise fisk 2-3 ganger i uken til middag, men også som pålegg. Anbefalingene skal tilsvare 300-450 gram ren fisk. Av dette bør 200 gram være fet fisk. Kosthold- og forbrukerundersøkelser viser at barn og unge er en særlig utsatt gruppe, og at disse får i seg mindre fisk enn voksne. Sett i et helhetsmessig bilde viser undersøkelser også at det er barnefamilier som får i seg minst. Det er vanskelig å komme unna spørsmålet om hvorfor det egentlig er som det er. Likevel kan det tenkes at problemet er knyttet til spisevaner. Som med all annen mat er det ingen unntak med fisk. Det kan også tenkes at særlig barn og unge har en negativ holdning til fisk pga. tidligere ERN116 1 Mat og helse del 1, trinn 5-10 Page 11 av 15

erfaringer. Helsemyndighetene har først og fremst satt fokus på fisk i anbefalingene, men ulike tiltak som Fiskesprell har nok også hatt betydning for at utviklingen har gått noe oppover. Den norske befolkning har likevel en lang vei å gå for å tilfredsstille helsemyndighetenes anbefalinger. Særlig viktig er det å la fisk bli en del av kostholdet, da fisk er en viktig kilde for mange gode næringsstoffer. Det er også viktig for et sunt og variert kosthold! ERN116 1 Mat og helse del 1, trinn 5-10 Page 12 av 15

6 OPPGAVE ERN116 09/12-16 oppgave 5 OPPGAVE 5 (TELLER 20 %) Grei ut om bakgrunnen for (kort) og hovedinnholdet i norsk ernæringspolitikk med et spesielt fokus på tema som er aktuelle for barn og/eller unge. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 5. I denne oppgaven vil jeg kort si noe om bakgrunnen for norsk ernæringspolitikk, og hvorfor det er viktig å fokusere på kosthold for barn og unge. Jeg vil også gjøre rede for hovedinnholdet, og hva det kontinuerlig jobbes for i forhold til barn og unge. Norge var det første landet med en egen ernærings- og forsyningspolitikk. Mye av grunnlaget for dette begynte allerede på 1800-tallet da man ønsket å hindre sult, mangler og underernæring. I de senere årene rundt 1900-tallet ble det viktigere å tilfredsstille ernæringsmessige behov, mens den dag i dag er det ikke noe å legge skjul på at det er mye overflod og inaktivitet. Derfor er dagens fokus i den norske ernæringspolitikken mer rettet mot å forebygge ulike helse- og livsstilsykdommer, samt. tilfredsstille ernæringsmessige behov. Mye av grunnlaget for hvorfor ernæringspolitikken fokuserer på barn og unge, handler om at det er ulike faktorer som spiller en viktig rolle både her og nå, men også på lengre sikt. Først og fremst er det viktig å ha fokus på barn og unges kosthold for vekst, motorisk og mental utvikling. Like viktig er det å ha fokus på det for konsentrasjon og yteevne. Trivsel, humør og overskudd er også faktorer som spiller en viktig rolle ser man det hele på kort sikt. Kostholdsvaner er noe man tilegner seg tidlig i livet. Å påvirke barn og unge tidlig er viktig - først og fremst for å forebygge ulike livsstilsykdommer på lang sikt, men desto eldre de blir vil det også bli vanskeligere å ha innvirkning på valg. Det er ikke noe å legge skjul på at barn og unge blir påvirket. I en tidlig alder er det gjerne tradisjoner og familie som har en betydning. Venner, jevnaldrende og ikke minst media vil ha mer å si desto eldre de unge blir. Det å fremme god helse, og vise betydningen av å ha et variert og sunt kosthold er helt essensielt på lang sikt. Ser vi på hovedinnholdet i norsk ernæringspolitikk handler det i første rekke om å øke kunnskapen om ernæring og helse, og på denne måten fremme god helse i befolkningen. Et annen viktig punkt for norsk ernæringspolitikk er å utjevne sosiale forskjeller. Dessverre er det også tydelige sosiale forskjeller når det ERN116 1 Mat og helse del 1, trinn 5-10 Page 13 av 15

kommer til kosthold, og det er enkelt og greit slik at sunn mat gjerne er dyr mat. Ernæringspolitikken er også opptatt av at maten skal være bærekraftig og miljøvennlig. Ser vi hovedinnholdet i norsk ernæringspolitikk knyttet til barn og unge er det noen ting det blir satt mer fokus på. I korte trekk ønsker norsk ernæringspolitikk å øke inntaket av frukt og grønt, fisk og sjømat og grove kornprodukter (fiber). Dette gjenspeiler seg også i Kostrådene. Norsk ernæringspolitikk ønsker i korte trekk å redusere inntaket av raffinert sukker, snacks, salt, metta fett og rødt kjøtt. Hvis vi ser mer på bakgrunnen for noen av punktene, er inntaket av raffinert sukker svært sentralt da barn og unge får i seg alt for mye av dette. Dette både i form av brus og søtsaker. Matvarer med tilsatt sukker har mange "tomme kalorier", det vil si at man bare får energi, og ingen andre næringsstoffer. Dessuten øker det faren for overvekt og dårlig tannhelse. Et annet fokus handler om inntaket av mineraler som blant annet jern og kalsium. Barn og unge i vekst er avhengig av et sterkt skjelett for å vokse, og der spiller kalsiumet en viktig rolle. Mangel på jern kan også føre til redusert vekst- og mental utvikling, trøtthet, slapphet, irritabilitet og anemi. Særlig utsatt er jenter i puberteten da menstruasjon blir et faktum. Mangel på vitamin-d blant barn og unge henger noe sammen med manglene for kalsium blant barn og unge. Vitamin D er også viktig for vekst- og bendannelse, samt. beskyttende mot kreft. Helsemyndighetene fokuserer også mye på salt. Det anbefales et inntak på 5 g/dag, likevel vises det at saltinntaket er det dobbelte. Det er særlig mye salt i bearbeidede produkter, derfor anbefaler helsemyndighetene at mengden salt reduseres, og at det spises mer rene produkter. Et eksempel her er inntaket av potet. Den kokte poteten som vi så godt kjenner til har hatt en nedgang de siste årene, men til tross for dette har bearbeidede produkter av potet blitt mangedoblet. Et produkt som er særlig verdt å merke seg er chips og pommes frites, som inneholder mye salt. Norsk ernæringspolitikk ønsker også at det mettede fettet byttes ut med umettet fett. Bakgrunnen for dette handler om å redusere ulike helse- og livsstilsykdommer som eksempelvis overvekt, fedme, hjerte- og karsykdommer. Ellers spiser barn og unge mye fastfood, og hurtigmat, som inneholder mye mettet fett. Frukt og grønt blant barn og unge er også ikke der det bør være. Det anbefales "5 om dagen", og frukt og grønt er viktige for både kostfiber og vitamin C. Bakgrunnen for at det blir fokusert mye på dette handler om at C-vitamin først og fremst fungerer som antioksidant, og styrker immunforsvaret. C-vitamin samarbeidet også med vitamin-e om å ufarliggjøre frie radikler, samt øker opptaket av ikke-hemjern som er svært viktig under vekst. Når det kommer til at myndighetene ønsker å øke inntaket av kostfiber, altså grove kornprodukter handler dette om at det først og fremst gir god metthetsfølelse, men også fordi det hjelper å holde blodsukkeret stabilt. Det fører til økt avføring, derfor må det også nevnes at rikelige mengder med vann er viktig. Ellers er ERN116 1 Mat og helse del 1, trinn 5-10 Page 14 av 15

det viktig ettersom at det reduserer risikoene for bla. kreft i tarmer. For barn og unge er det lett å dra på butikken i friminuttet og handle seg en pose med boller, først og fremst for at det er billig. Derfor jobbes det kontinuerlig for at sunn mat skal bli billigere, slik at det blir et mer naturlig valg for barn og unge. Likevel har helsemyndighetene tatt tak, og gjort ulike tiltak opp igjennom årene som skal gjøre det lettere å gjøre noe med utfordringene. Noen av tiltakene som etter all sansynlighet har gjort en forskjell for å øke/ senke inntak er bla.: fiskesprell, brødskalaen, anbefalinger, gratis frukt og grønt, melkeordning, kokebok og kostrådene. ERN116 1 Mat og helse del 1, trinn 5-10 Page 15 av 15