ERN113 1 Mat og helse del 1, trinn 1-7

Transkript

1 KANDIDAT 5002 PRØVE ERN113 1 Mat og helse del 1, trinn 1-7 Emnekode ERN113 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :49 Opprettet av Digital Eksamen 1/9

2 1 Generell informasjon ERN113/ Emnekode: ERN113/116 Emnenavn: Mat og helse del 1 Dato: Varighet: 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: ingen Merknader: Alle oppgavene skal besvares med unntak av oppgave 3d der du skal velge del 1 eller del Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. 2 ERN113/ oppgave 1 Oppgave 1. (25%) Som mat- og helselærer skal du forbedre måltidet under til bruk i den praktiske undervisningen. Forklar hvilke endringer du ville gjort i måltidet så det blir i tråd med de offisielle norske kostrådene, og begrunn hvorfor den ernæringsmessige kvaliteten på måltidet blir bedre med disse endringene. Rundstykker 50 g gjær 6 dl helmelk 125 g meierismør 1 egg 1 ss salt 7 ss sukker 1 kg siktet hvetemel Pålegg Syltetøy Drikke Husholdningssaft Kostrådene fra Helsedirektoratet oppfordrer til å spise variert og sunt. Det vil si at en skal blant annet velge grove kornprodukter, begrense mengden salt og sukker i maten, velge magre meieriprodukter og velge vann som tørstedrikk. Den første endringen jeg ville gjort her er å bytte ut en del av hvetemelet med fullkornsmel. Her tenker jeg at finmalt sammalt hvete er greit å bruke. En kan også bruke andre typer fullkornsmel, som for eksempel fibra-mel. Jeg ville ikke byttet ut alt melet, da rundstykkene kan bli litt harde av det. Jeg tenker at her ville jeg tatt hvertfall halvparten av hvetemelet med sammalt hvete, kanskje 2/9

3 til og med 750 gr sammalt hvete og 250 gr hvetemel. Denne endringen gjør jeg fordi kostrådene oppfordrer til å velge grove kornprodukter fremfor fine. Kostrådene oppfordrer også til at en skal spise grove kornprodukter hver dag, så her får elevene et måltid med grove kornprodukter. Ernæringsmessig blir rundstykkene med en gang bedre, fordi en får i seg viktige næringsstoffer som ikke finnes i de fine kornproduktene. Dette er fordi i siktet hvetemel er det bare kjernen i kornet som blir malt. Skal en ha grove kornprodukter, sånn som der en bruker sammalt hvete, så er det hele kornet som er blitt malt, derav fullkornsmel. Det som gjør fullornsmelet grovere og sunnere er at det er i skallet på kornet at næringsstoffene ligger. Så når en maler hele kornet og ikke bare kjernen så vil en få med seg alle de næringsstoffene som finnes i kornet og som da gjør produktet sunnere. Eksempler på næringsstoffer en får i seg gjennom fullkornsprodukter er fiber og protein. Jeg ville også byttet ut helmelken med lettmelk og meierismøret med margrin. Kostrådene oppfordrer til oss til å velge magrere meieriprodukter og velge mykt smør og oljer fremfor hardt smør. Ved å bruke lettmelk, enten lettmelk med 1,2 % fett eller 0,5 % fett, og margarin vil en få redusert fettinnholdet betydelig i rundstykkene. Kostrådene oppfordrer oss til å spise tre meieriprodukter hver dag, så en skal ikke kutte ut meieriproduker helt fra kosten fordi de inneholder fett, men heller velge de magrere produktene. Det finnes flere helsemessige fordeler ved meieriprodukter. Erneringsmessig vil det bli bedre å bruke magre meieriproduket fordi en får ned fettprosenten i retten. Men nå skal det sies at en ikke skal kutte ut alt av fett fordi kroppen trenger fett, men det fettet kroppen trenger er det umettede fettet. I melk er det rikt med proteiner og kalsium. Det kan være en fordel her å velge den lettmelken med 0,5 % fett, da den er tilsatt vitamin D, som hjelper kalsium med å bli tatt opp i kroppen. Det er også tilsatt vitamin D i margarin. En kunne også byttet ut all eller deler av melken med vann, men her ville jeg valgt å bruke melk, på grunn av smaken og næringsstoffene en får i seg gjennom melk. En annen endring jeg ville gjort er å justere ned salt og sukkermengden. I oppskriften står det 1 ss salt, dette er altfor mye i forhold til at kostrådene oppfordrer oss til å spise maks 5-6 gr salt om dagen. I 1 ss salt er det mye mer enn 5-6 gr salt. Her ville jeg ikke brukt mer enn 1 ts salt, da det eneste saltet gjør i retten er å fremme smaken. Her skal en også tenke at selv om maks anbefalt inntak av salt per dag blir dekket av 1 ts salt, så vil ikke eleven få i seg alt det saltet, fordi oppskriften er såpass stor at her må enten flere elever dele på det som blir lagd, eller så tar elevene det med seg hjem og spiser rundtykkene over flere dager. En kan med fordel også bruke seltin salt fremfor "vanlig" salt, da det inneholder mindre natrium som er det "usunne" i saltet. En har sett at i forbindelse med høyt saltinntak og fare for hjerte- og karsykdommer og høyt blodtrykk, så er det natrium som gjør at faren blir høyere. Så ved å redusere mengden salt og bruke seltin salt, vil faren bli redusert. I oppskriften står det at en skal ha i 7 ss sukker. Dette tenker jeg er for mye. Her ville jeg begrenset mengden til 3 ss sukker. Det høres kanskje litt mye ut med 3 ss tilsatt sukker i rundstykkene, men det er en stor oppskrift og det gir en god smak i rundstykkene. En kunne selvfølgelig kuttet sukkeret helt, men jeg tenker at i forhold til at det er barn som skal spise disse rundstykkene kan smaken bli "kjip" uten sukkeret og derfor velger jeg å heller halvvere sukkermengden. Sukker hjelper også gjæren til å virke bedre, så en kan få luftigere bakst ved å tilsette litt sukker i en gjærdeig. En kunne også kuttet alt sukkeret og smaksatt rundstykkene med for eksempel urter og hvitløk, for å få bedre rundtykker, ernæringsmessig og smaksmessig. Men dette er noe jeg ville vært forsiktig med, da barn er "kresne" og urter og hvitløk kan fort bli for "sær" smak for barn. Grunnen til at jeg kutter ned på sukkeret er at kostrådene oppfordrer alle til å spise mindre tilsatt sukker. Sukker inneholder bare energi og ikke noe næringsstoffer, så da er det heller bedre å bruke noe som både inneholder mindre energi og har noen næringsstoffer. Så erneringsmessig blir retten bedre av å justere ned mengden salt og sukker, da barn og unge i får i seg alt for mye salt og tilsatt sukker. I forhold til pålegget ville jeg ikke gitt elevene syltetøy, da det inneholder veldig mye sukker og lite næringsstoffer. Her ville jeg nok gitt elevene noen valg i forhold til pålegg. Men et "vanlig" pålegg er jo ost og skinke. Jeg ville også gitt elevene noen grønnsaker som f.eks. agurk og paprika som de kan ha på rundstykkene. Jeg tenker at det er viktig å prøve å spise noe frukt eller grønt til alle måltider. Kostrådene anbefaler å spise "5 om dagen", som vil si 5x100 gr frukt og grønt hver dag. 3 av disse bør være grønnsaker da frukt inneholder mye naturlig sukker. Ved å spise for eksempel paprika på rundstykket vil nesten hele dagsbehovet for vitamin C bli dekket. Hvis elevene spiser ost og skinke får de også i seg godt med proteiner. Andre alternativer til pålegg er for eksempel leverpostei som inneholder jern, makrell i tomat som inneholder makrell som er rik på vitamin D, proteiner og jod eller magre smøreoster som inneholder kalsium. Så her er det flere helsemessige fordeler ved å gi elevene valg mellom gode, sunne pålegg. Til drikke ville jeg gitt elevene alternativet mellom melk og vann. Vann er den beste tørstedrikken og er viktig å drikke. Men jeg tenker at til et brødmåltid vil det nok smake bedre med melk til. Og ut i fra det jeg skrev om melk i forhold til kostrådene tidligere i oppgaven, ville jeg her også valgt å gi elevene en mager melk som lettmelk. Kostrådene sier jo at en skal drikke vann og kutte ut sukkerholdige drikker som saft og brus. En kunne alternativt valgt en saft som ikke inneholder 3/9

4 sukker eller en juice med et lavt innhold tilsatt sukker og høyt innhold av næringsstoffer. Men jeg ville heller gitt elevene melk eller vann, da melk har flere gode ernæringsmessige kvaliteter og vann er viktig for kroppen. Saft og juice er heller ikke bra for tennene da de inneholder mye syre og sukker, mens melk styrker tennene siden det inneholder kalsium og evt. vitamin D. Ved å drikke melk til kornprodukter blir også proteinkvaliteten i måltidet god. 3 ERN113/ oppgave 2 Oppgave 2. (20 %) Som mat- og helselærer er det viktig å være kjent med ulike merkeordninger for mat. Velg fem av merkene under og grei ut om hva de betyr. 4/9

5 Jeg har valgt å greie ut om merkene: nøkkelhullsmerket, Nyt Norge, brødskala'n, økologisk og fairtraide. Nøkkelhullet: Nøkkelhullsmerket står på de produktene som er det "sunneste" alternativet i den matvaregruppen. Det vil si at det produktet som har minst fett, mettet fett, salt og tilsatt sukker og mer protein og fiber vil være det beste produktet i forhold til matvaregruppen. Det en må passe på å huske er at selvom et produkt er merket med nøkkelhullet, så betyr ikke det at produktet nødvendigvis er sunt. Et eksempel på dette er frossenpizza, som er merket med nøkkelhullsmerket uten at frossenpizza er et produkt som er sunt i utgangspunktet. Frossenpizza inneholder fremdeles mye salt, sukker og mettet fett og lite fiber og protein, selvom den er merket med nøkkelhullet. Nyt Norge: Nyt Norge er et merke som kommer på matvarer som er produsert i Norge. Dette er et merke som blir brukt slik at forbrukeren kan velge de norske, lokale matvarene fremfor importerte matvarer. Dette er et godt tiltak i forhold til at det kan være med å støtte de norske bøndene som produserer varene, da forbrukeren vet at dette er norskprodusert. Typiske matvarer som før Nyt Norge merket er frukt, grønnsaker og noe kjøtt. Brødskala'n: Brødskala'n blir brukt for å vise grovhetsprosenten på et brødprodukt. Brødskala'n blir delt inn i fire kategorier fint (0-25% fullkorn), halvgrovt (26-50% fullkorn), grovt (51-75% fullkorn) og ekstra grovt (76-100% fullkorn). Brødskala'n gjør det lettere for forbrukeren å se hvor mye fullkorn det er i brødet, altså hvor grovt brødet er. Brødet blir da merket med et sirkeldiagram som indikerer dette, hvor sirkelen er farget i den graden brødet inneholder av fullkorn innenfor de fire kategoriene. Den nøyaktige fullkornsprosenten skal også skrives under sirkeldiagrammet. Her er det lurt å se på den nøyaktige fullkornsprosenten på produktet fordi en kan la seg lure litt av selve skalaen. Er det for eksempel 51% fullkorn i et brød vil brødet få 3/4 på brødskala'n og brødet blir kategorisert som grovt brød, og forbrukeren kan tro at brødet er grovere enn det egentlig er. Et annet eksenpel er loff som ikke inneholder noe fullkorn vil blir merket som fint med 1/4 fullkorn på brødskala'n. Økologisk: Dette er et merke som blir satt på produkter som er helt økologiske, det vil si at de er ikke tilsatt noen kjemiske stoffer under produksjonen, som for eksempel plantevernmidler. For å få det merket må det være debio-godkjent, altså visse kriterier for økologisk produksjon må være oppfylt. Fairtrade: Fairtrade er et merke som settes på matvarer som som regel er importert. Dette merke handler om arbeidsvilkår for de som produserer matvaren. En vanlig matvaregruppe å finne fairtrade-merket på er på kaffe. Kaffe blir importert, og mange som plukker disse kaffebønnene har dårlige arbeidsforhold, som blant annet lange arbeidsdager og de kan være ute i solen uten pause, arbeiderne kan være underbetalt eller ikke betalt i det hele tatt. Kjøper en kaffe eller andre matvarer med fairtrade-merket på, er en sikret at arbeidsforholdene til arbeiderne er gode. Dette merket har ikke noe med kvalitet eller smak på produktet å gjøre. Men det gir forbrukeren en mulighet til å velge produkter som er produsert under gode forhold i forholdt til slike ting som arbeidsvilkår og rettferdig behandlig av arbeiderne. 4 ERN113/ oppgave 3 Oppgave 3. (20 %) Du skal besvare alle oppgavene, men på oppgave d skal du velge om du vil besvare del 1 eller del 2 a) Hvilke to hovedgrupper av vitaminer har vi, og hvilke vitaminer hører til under de ulike gruppene? b) Gjør rede for hva som er forskjellen på et mineral og et sporstoff, og gjør rede for hovedkildene til 5/9

6 kalsium og jern i det norske kostholdet. c) Hvilke energigivende næringsstoffer har vi, og hvor stor andel av energiinntaket er det anbefalt at de ulike energigivende næringsstoffene bidrar med? d) Velg enten del 1 eller del 2 Del 1 Gjør rede for: -Forskjellen på de ulike typene fett vi finner i maten -Hvilken påvirkning de ulike typene fett har på helsen -Hvilke kilder vi har i kosten til de ulike typene fett Del 2 Gjør rede for: -Proteinenes funksjon i kroppen -Hva som menes med «proteinkvalitet» -Hvilke kilder vi har til protein i kosten 6/9

7 Oppgave 3a: De to hovedgruppene av vitaminer vi har er fettløselige og vannløselige vitaminer. De fettløselige vitaminene er: vitamin A, vitamin D, vitamin K og vitamin E. De vannløselig vitaminene er: vitamin C og vitamin B. Oppgave 3b: Et mineral er et gunnstoff der anbefalt daglig inntak er på mer enn 100 mg. Mens et sporstoff er et grunnstoff der anbefalt daglig inntak er på mindre enn 100 mg. Kalsium er et mineral som en finner hovedsaklig i meieriprodukter. En finner det også i grønnsaker, men i Norge er hovedkilden til kalsium meieriprodukter, spesielt da melk. Jern, som er et sporstoff, finner en hovedsaklig i innmat. Det produktet som er hovedkilden til jern i det norske kostholdet er leverpostei. Mange barn får også i seg jern ved å spise prim, da det er laget en prim som er tilpasset barn, "sprett", som det er tilsatt jern i. Oppgave 3c: De energigivende næringsstoffene vi har er karbohydrater, proteiner og fett. Det anbefalte energiintaket for karbohydrater er E% (energiprosent), hvor mindre enn 10 E% bør komme fra tilsatt sukker. For proteiner er det E%. For fett er det E%, der mindre enn 10 E% bør komme fra mettet fett og transfett. Oppgave 3d, del 2: - Proteinets funksjon i kroppen er hovedsaklig å være "byggeklosser". Muskler og vev i kroppen er avhengig av proteinet for å funkere. Proteiner fungerer også som transport for fett og andre næringsstoffer i kroppen. - "Proteinkvalitet" er et begrep som brukes om aminosyresammensetingen i proteinet. Utav aminosyrene er det 9 som er essensielle, det vil si at kroppen ikke klarer å produsere de selv, så vi er avheging av å få de gjennom kosten. Det er 11 aminosyrer som ikke er essensielle, altså at det ikke er så farlig om vi ikke får de i oss gjennom kosten, fordi kroppen selv klarer å produsere disse aminosyrene. For å få en god proteinkvalitet i maten er det avhening av at maten inneholder alle de essensielle aminosyrene. Mangler det en eller flere aminoyrer i sammensettingen av maten vi spiser i et måltid, vil proteinkvaliteten synke og bli dårlig. Kjøtt og fisk har veldig god proteinkvalitet fordi de inneholder alle de essensielle aminosyrene. Mens fullskornsprodukter, som grovbrød inneholder flere av de essensielle aminosyrene, men ikke nok til at proteinkvaliteten blir god. Det samme gjelder melk. Men hvis en spiser brød og drikker melk ved sammen måltid, vil proteinkvaliteten blir god, fordi melk inneholder de aminosyrene som korn mangler. Eksempler på amiosyrer er brød som inneholder fytin som melken mangler, og melk inneholder lysin som brødet mangler, men tilsammen inneholder de alle de 9 essensielle aminosyrene og proteinkvaliteten er god. Dette er en vanlig kombinasjon av matvarer som en finner i det norske kostholdet. Det som er viktig å huske på i forhold til å få god proteinkvalitet er at en må spise de matvarene som tilsammen gir god proteinkvalitet i samme måltid. Det nytter ikke å for eksempel spise brød til frokost og drikke melk til kvelds og tenke at i dag har jeg fått i meg mat som tilsammen gir god proteinkvalitet. Dette er fordi protein lagres ikke i kroppen. Derfor for å få god proteinkvalitet må kombinasjonen av matvarene spises i samme måltid. Proteinkvaliteten måles i et system som heter PDCAA, hvor 1 er en fullverdig sammensetting av aminosyrer, altså god proteinkvalitet. - Den største kilden til protein i kosten er i animalske produkter. Kjøtt og fisk er hovedkilden til proteiner i det norske kostholdet. Dette kan kanskje ha en sammenheng med proteinkvalitet å gjøre. Meieriprodukter og korn inneholder også proteiner, men er ikke en like stor kilde som kjøtt og fisk. Frukt og grønt inneholder også proteiner. 5 ERN113/ oppgave 4 Oppgave 4. (20 %) a) Drøft de største utfordringene knyttet til barn og unges kosthold i Norge, og hvorfor det er viktig å fokusere på et sunt kosthold hos barn og unge i Norge. 7/9

8 b) Gi et par korte eksempler på hvordan du som mat- og helselærer kan tilrettelegge for sunne matvalg hos elevene. Oppgave 4a: De største kostholdsutfordringene blant barn og unge i Norge i dag er et for høyt inntak av tilsatt sukker, mettet fett og transfett og for lite fysisk aktivitet. Andre kostholdsutfordringer er et for høyt inntak av salt, rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter og et for lavt inntak av fisk og frukt og grønt. De fleste barn og unge i dag får i seg alt for mye sukker og fett. Dette kan komme av at det er så tilgjengelig. Mye usunn mat, altså mat som har høyt innhold av tilsatt sukker og mettet fett, blir sett på som "kosemat" og "belønningsmat". Det blir vanlig å bruke den usunne maten som belønning for barn og når en skal kose seg litt ekstra, som det kan bli for mye av. Mange familier tyr også til ferdigmat eller "enkel mat" som "posemat" for å gjøre middagen lettere, men ofte har dette et veldig høyt innhold av salt, sukker og fett. Så det kan være en utfordring for familier å lage ordentlig, sunn hjemmelaget mat hver dag i en stressende hverdag, fordi de tenker at hjemmelaget mat tar så lang tid, når det i utgangspunktet ikke trenger å gjøre det. I det norske kostholdet blir det i gjennomsnitt brukt alt for mye bearbeidede kjøttprodukter som har et høyt fettinnhold. Mange barn spiser også for lite fisk og frukt og grønnsaker. Dette kan komme av at mange foreldre tenker at f.eks. å lage en rett med kjøttdeig er mye enklere enn å lage noe med fisk, fordi barna spiser jo ikke fisk likevel og fisk tar lang tid. Mens i virkeligheten tar det ikke lengre tid å tilberede fisk fremfor kjøttdeig, og de fleste barn liker fisk om en indroduserer det for de på riktig måte. Så det at mange spiser mye "junk food" og "rask mat" er en utfordring i dagens kosthold blant barn og unge. Inntaket av brus, juice og saft er med på å bidra til det høye inntaket av tilsatt sukker i det norske kostholdet. En ser også en sammenheng mellom kosthold og sosioøkonomisk status til foreldre, der foreldre som har høy sosioøkonomisk status har barna et bedre kosthold enn barn fra lavere sosioøkonomisk status. Altså at de spiser mer frukt, grønt og fisk og mindre sukker og fett. Mange unge i dag har også god tilgang til dårlig mat fra butikken eller kantinen, og ungdommsskoleelever kan gjerne kjøpe seg bolle og sjokomelk eller brus til lunsj. Dette er negativt da dette måltidet blir næringsfattig og energigivende. Det er også et problem med at barn og unge i dag ikke er i like mye fysisk aktivitet som før i tiden. Så en kombinasjon av dårlige matvaner og lite fysisk aktivitet gjør at en får et samfunn hvor fler og fler barn er overvektige. Tilgangen på den usunne maten er for stor, og barn og unge blir fristet med usunn mat oftere enn det som er anbefalt. Barn blir ofte tidlig introdusert for usunn mat og velger dette fremfor de sunnere alternativene. Det er når barna er små at de legger matvanene sine for resten av livet. Det er mye lettere å forandre på kostholdet til barn og unge enn det er for voksne. Det er når man er liten at man legger grunnlaget for matvanene i senere tid. Derfor er det viktig at barn har et sunt kosthold. Det er viktig at de får kunnskap om og blir presentert for den maten som er sunn fra tidlig alder. Barn som er vant til å spise mye usunn mat eller drikke mye brus som liten, vil gjerne fortsette med dette i voksen alder og videreføre disse vanene til sine barn igjen. Dette kan da føre til dårligere kostholdsvaner og dårligere kunnskap om et godt kosthold, og overvekt og fedme blir et økende problem i Norge. Oppgave 4b: Å være mat- og helselærer en en viktig oppgave og et stort ansvar. Det er en viktig oppgave for læreren å ha tenkt nøye gjennom hvilke mat en velger at elevene skal lage. For meg som lærer er det viktig at jeg har god og riktig kunnskap om hva som er et godt kosthold i forhold til å videreføre dette til elevne. Jeg tenker at min oppgave er blant annet å introdusere elevene for god og sunn mat. Gjerne mat som er enkel å lage, slik at de kan ta dette med seg videre, og fortsette å lage det. Ekempel på hvordan jeg kan tilrettelegge for sunne matvalg hos elevene er å introdusere elevene for sunn mat. Lage mat som elevene mestrer og som de syns smaker godt. En kan selvfølgelig lage noe usunt en gang i blant med elevene, men da er det ekstra viktig å få elevene til å forstå at dette er mat som ikke skal lages ofte og at det gjerne er til spesielle anledninger. 6 ERN113/ oppgave 5 Oppgave 5. (15 %) 8/9

9 a) Forklar hva som er forskjellen på at en matvare er merket med «holdbar til» og «best før», og hvordan man skal forholde seg til denne merkingen i praktisk matlaging. b) Hva er forskjellen på en matinfeksjon og en matforgiftning/intoksikasjon? c) Forklar hvorfor det er viktig å ha gode rutiner for håndhygiene på skolekjøkkenet. Oppgave 5a: Når en matvare er merket med "holdbar til" betyr det at matvaren er lett bedervelig og en skal helst ikke spise matvaren etter den datoen som er merket. Ofte er det kjøtt- og fiskeprodukter som er merket med "holdbar til". Det er heller ikke lov å selge matvaren etter den datoen. En matvare som er merket med "best før" kan både spises og selges etter datoen som står på. Denne maten er ikke-lett bedervelig. Før en eventuelt skal bruke matvaren etter "best før"-datoen, må en lukte og se på matvaren. Ser det normalt ut og/eller lukter vanlig, så kan en eventuelt smake på det. Er alt normalt med matvaren er det bare å bruke det. Hvis det ikke ser ut sånn som det skal og/eller lukter dårlig er det ikke lurt å smake på det eller bruke matvaren. Så er en i tvil så ikke smak på matvaren, da en kan bli dårlig av det. Blant annet er meieriprodukter ofte merket med "best før". Oppgave 5b: En matinfeksjon er noe mer alvorlig enn en matforgiftning. Blir en matforgiftet vil symptomene komme etter få timer. Vanlige symptomer er kvalme, diare, oppkast og feber. Dette går over etter en stund. Matforgiftning kommer av at det er kommet bakterier i maten som ikke skal være der, ved for eksempel bruk av dårlige meieriprodukter. Ved matinfeksjon oppstår symptomene etter alt fra noen timer til flere dager. Syptomene er mye de samme som ved matforgiftning. Matinfeksjon kan komme av for eksempel bakteriespredning, der bakterier som kommer fra for eksempel jord kommer over i matvaren, eller ved krysskomtaminering fra råvarer. Oppgave 5c: Å ha gode rutiner rundt håndhygiene på skolekjøkkenet er veldig viktig. Håndvask er det viktigste enkelttiltaket en kan gjøre når det kommer til god hygiene. Hendene brukes til veldig mye og det er mye smitte som kommer av at en har tatt på noe og hendene ikke har vært ordentlig rene. Når det kommer til barn er det viktig å være streng på god håndhygiene, da dette er noe de fort kan glemme selv. Elever kan komme inn fra friminutt med jord eller lignende på hendene og ikke alle elever tenker på å vaske seg. Når en skal ha mat og helse er det veldig viktig at elevene vasker hendene når de kommer inn, så ikke de smitter med bakterier fra jorden over i maten. Det kan være lurt å huske å minne elevne på å vaske hender etter toalettbesøk. Det er ikke alle elever som vasker hendene ordentlig etter et toalettbesøk, så det kan være lurt å innføre det at alle elever alltid skal vaske hendene når de kommer inn på kjøkkenet igjen. En annen ting som er viktig å huske på i forhold til håndhygiene på kjøkkenet er krysskominatering i forhold til håndtering av ulike råvarer. Hvis elevene for eksempel skal kutte kylling først og så grønnsaker er det så viktig at de bytter kniv og skjærebrett, men det er også uhyre viktig at de vasker hendene ordentlig etter de har håndtert kyllingen. Hvis ikke er det nesten ikke noe poeng i å bytte kniv og skjærebrett. Gode rutiner rundt håndhygiene på et skolekjøkken er veldig viktig for å unngå bakteriespredning. 9/9