ERN113 1 Mat og helse del 1, trinn 1-7
|
|
- Erling Hoff
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KANDIDAT 5012 PRØVE ERN113 1 Mat og helse del 1, trinn 1-7 Emnekode ERN113 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :50 Opprettet av Digital Eksamen 1/10
2 1 Generell informasjon ERN113/ Emnekode: ERN113/116 Emnenavn: Mat og helse del 1 Dato: Varighet: 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: ingen Merknader: Alle oppgavene skal besvares med unntak av oppgave 3d der du skal velge del 1 eller del Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. 2 ERN113/ oppgave 1 Oppgave 1. (25%) Som mat- og helselærer skal du forbedre måltidet under til bruk i den praktiske undervisningen. Forklar hvilke endringer du ville gjort i måltidet så det blir i tråd med de offisielle norske kostrådene, og begrunn hvorfor den ernæringsmessige kvaliteten på måltidet blir bedre med disse endringene. Rundstykker 50 g gjær 6 dl helmelk 125 g meierismør 1 egg 1 ss salt 7 ss sukker 1 kg siktet hvetemel Pålegg Syltetøy Drikke Husholdningssaft I denne oppskriften er det en god del endringer jeg ville gjort. Vi har totalt 11 kostråd, 12 hvis man regner med fysisk aktivitet som en. Kostrådene skal hjelpe oss slik at vi enklere kan ta sunne valg. De har blitt utarbeidet av helsedirektoratet, og de er basert på en god del forskning som er gjort tidligere. Der blant WHO sin rapport om et sunt kosthold og fysisk aktivitet har vært noe av det helsedirekatoratet har tatt utgangspunktet i. Sukker: Jeg ville først og fremst startet med å kutte ut syltetøy som pålegg. Selv om syltetøy er et billig 2/10
3 pålegg å ha i skolen, inneholder det ganske masse sykker. Et av kåstrådene er at man skal kutte ned på sukkeret. Sukker er et karbohydrat som bidrar til at blodsukekret stiger veldig raskt og synker like fort igjen etterpå. Elevene vil få mye energi der og da, og blir veldig slappe etterpå. De vil få energi, men det bidrar ikke til noe næring. Jeg ville heller gitt elevene magert kjøttpålegg, eller noe leverpostei fremfor syltetøyet. Et annet av kostrådene som er utarbeidet er at man skal velge magert kjøttpålegg. Det kan for eksempel være at man velger kalkunskine eller skinke av svin fremfor salami eller kjøttpølser. På denne måten vil de få i seg flere næringsstoff, blodsukkeret vil ikke stige like raskt fordi det ikke inneholder sukker. Når det gjelder sukker i rundtstykker er det ikke nødvendig, det ville jeg bare kuttet helt vekk. Det er ikke søt bakst som blir laget og det har heller ingen funksjon ved seg i denne baksten. Salt: Når det gjelder saltet ville jeg kutte litt ned på det også. Til 6 dl væske er det ikke nødvendig med så mye salt. saltinntaket skal være begrenset i følge kostrådet, og man skal heller ikke ha mer enn 5g salt pr. dag. I 1 ts salt er det 7g og det betyr at 1ss salt, blir litt i overkant mye til en så liten deig. Jeg ville kuttet saltet ned til 1 ts. Jeg ville hatt det med i deigen fordi det bidrar med næring til gjæren, og det gir litt smak i rundstykkene man lager. Det ene kostrådet sier også at man skal kutte ned på saltet. For mye salt er ikke bra for kroppen fordi det trekker til seg væsken og bidrart til høyt kolesterol. magre meieriprodukt: Det andre jeg ville gjort var å byttet ut helmelka med lett, eller ekstra lett melk. Et av kostårdene er at man skal velge magre meiereprodukter fremfor det med mer fett. Hel melk inneholder mye mettet fett i forhold til lett melk eller ekstra lett. I rundtstykker kan man vel så godt som melk også bruke vann. Fordelen med melka er at man får i seg protein og kalsium. Jeg vil derfor byttet ut helmelka med ekstra lett melk slik at man fikk kuttet ned på fettet. Det samme gjelder smøret. Smøret ville jeg bare kuttet helt, for det er ikke nødvendig i rundstykker. Man kan også velge rapsolje fremfor smør. Et av kostrådene sier at man bør heller velge oljer fremfor smør og harde meiereiprodukter til steking, man kan også bytte det ut i baking når det er salt bakst man lager. Jo mer man får kuttet ned på det mettetde fettet og heller bruke produkter med umettet fett, jo bedre vil maten bli til næringsmessig til slutt. Grove kornprodukt: Det neste jeg ville gjort var å bytte ut en del av hvetemelet med grovmel. Et kostråd sier at man skal spise grove kornprodukt 3-4 ganger i uken. Det grove melet bidrar til mye fiber. Fiber er bra for kroppen blant annet fordi det renser systemet vårt. Det er kroppens feiekost. Fiber er også bra fordi det bidrar til å forebygge for enkelte krefsykdommer og det forebygger også for hjerte og karsykdommer og overvekt. Fiberet er også med på å holde oss lenger mette og den glykemiske indeksten vil holde seg jevn lenger. Litt hvetemelk er greit å ha fordi det bidrar til at rundstykkene blir luftige og fine fremfor harde og flate. Jeg ville likevel byttet ut hvertfall halvparten av hvetemelet slik at rundstykkene blir så gorve som mulig, uten at de blir flate og harde. Det fine melet hoper seg også opp i magen som en stor klump og bruker lengre tid på å fordøyes fremfor mel som inneholder hele kornet. Vann som tørstedrikk: Helt til slutt ville jeg droppet hele saften og heller gitt elevene vann. Et av kostrådene sier at man skal bruke vann som tørstedrikk. En gang i mellom kan man fint bruke saft i skolen, men til rundstykker som er et brødmåltid ville jeg kuttet det helt og heller gitt elevene vann eller eventuelt melk. Saften bidrar også til mye sukker og kan derfor bare kuttes ut. De endrignene som jeg ville gjort i denne oppskriften bidrar til en bedre ernæringsmessig kvalitet fordi jeg kuttet ned på det mettede fettet som man absolutt ikke skal ha for mye av, jeg får kuttet ut alt sukkeret og kuttet ned på saltet og elevene får i seg fiber som gjør at de holder seg mette mye lenger. Ved endringene har jeg også bidratt til at de får i seg mer næringsstoff også. De får blant annet i seg jern hvis de har leverpostei som pålegg, de får i seg fiber, protein og kalsium uten at det er for mye fett i produktet som blir brukt. Besvart. 3 ERN113/ oppgave 2 3/10
4 Oppgave 2. (20 %) Som mat- og helselærer er det viktig å være kjent med ulike merkeordninger for mat. Velg fem av merkene under og grei ut om hva de betyr. 4/10
5 Nøkkelhullsmerket: Nøkkelhullsmerket er et valgfritt merke produsentene kan velge å sette på prduktene sine. Merket skal hjelpe oss som forburkere å enklere ta sunne valg i butikken. Merket viser det sunneste innenfor sin kategori. Dersom man velger å sette på dette merket på produktene skal produktet oppfylle visse krav som er satt. Det skal blant annet være innenfor minimumsgrensen for fiber, maksimumsgrensen for fett, salt og sukker. Siden dette merket er et valgfritt merke, er det mange produkter som kunne hatt merket på, det kan derfor være mange produkter som er vel så sunne, eller enda sunnenere enn det man velger å gå for. I tillegg er det innenfor sin kategori noe som betyr at det er ikke alle produkter som har dette merket som nødvendigvis er så veldig sunt. For eksempel grandiosa pizza. Grovhetsskala: Grovhetsskalen er et merke som skla vise hvor grovt et kornprodukt er. Jo flere pizzastykker som er merket, jo mer hele korn finnes i produktet. Et pizzastykke er 25%, første er fra 0-25, videre 25-50, og %. Det betyr at et brød som har tre pizzastykker trenger ikke være 75% grovt som man automatisk vil tenke. Det kan være bare 51 % grovt, man må derfor se på prosenten som står fremfor hvor mange pizzastykker som er merket ut. Grovhetsskalen sier heller ikke noe om hvor mye fett, sukker og salt som er i produktet. Nyt Norge: Nyt Norge merket skal gjøre det enklere for oss forbrukere å velge produker som er produsert i Norge og som er fra norske bønder. Nyt Norge merket er produkter som kommer fra norske bønder og som er videre produsert i norske fabrikker. De skal oppfylle de norske kravene før de får komme ut i butikkene. På denne måten man kan som forbrukere føle seg trygge på at den maten man spiser er trygg siden den er produsert i Norge og har strenge krav for å kunne bli solgt i butikkene. Debio økologisk: Dersom en vare er merket med Debio økologisk vet man at dette produktet er et økologisk produkt. Det betyr at produktet ikke inneholder sprøytestoff, miljøstoffer, at dyrene har gode forhold. Dyrene skla blant annet ha så så mye plass, de skal ha for som ikke er sprøytet, kuene skal kunne beite på eget område og hønene kan gå fritt rundt. Dersom man velger produkter med Debio merket vet man at dyrene som dette produktet kommer fra har oppfylt de kravene som skal til, eller at frukt og grønnsaker er produsert uten sprøytemiddel eller andre middel som blir brukt for at produktet skal se finere ut. Anbefalingsmerket: Dette merket viser hvor mye av det anbefalt inntaket man skal ha av noe, og de setter på hvor mye av det du får dersom du spiser en viss menge av den varen. Produktet skal hjelpe oss til å vite hvor mye, sukker, salt, fett man får i seg dersom man spiser den mengden som er oppgitt av det produktet. Merket skal hjelpe oss å ha en oversikt over hvor mye man får i seg av de forskjellige tingene i forhold til anbefalingene. Det skal hjelpe oss å ikke gå over det som er abefalt, men porsjonene er små, ofte 25 g. Dersom man spiser 25 g chips får man i seg så mye av for eksempel salt i forhold til inntaket. Men 25 g chips er en liten porsjon og ingen klarer å stoppe å spise chips etter 25 g. De skiller heller ikke mellom naturlig sukker og tilsatt sukker, så anbefalignene der er høyere enn hva helsedirektoratet har anbefalt. Anbefalingene er også satt ut fra hvor mye en voksen kvinne skal ha. Besvart. 4 ERN113/ oppgave 3 Oppgave 3. (20 %) Du skal besvare alle oppgavene, men på oppgave d skal du velge om du vil besvare del 1 eller del 2 a) Hvilke to hovedgrupper av vitaminer har vi, og hvilke vitaminer hører til under de ulike gruppene? b) Gjør rede for hva som er forskjellen på et mineral og et sporstoff, og gjør rede for hovedkildene til 5/10
6 kalsium og jern i det norske kostholdet. c) Hvilke energigivende næringsstoffer har vi, og hvor stor andel av energiinntaket er det anbefalt at de ulike energigivende næringsstoffene bidrar med? d) Velg enten del 1 eller del 2 Del 1 Gjør rede for: -Forskjellen på de ulike typene fett vi finner i maten -Hvilken påvirkning de ulike typene fett har på helsen -Hvilke kilder vi har i kosten til de ulike typene fett Del 2 Gjør rede for: -Proteinenes funksjon i kroppen -Hva som menes med «proteinkvalitet» -Hvilke kilder vi har til protein i kosten 6/10
7 Oppgave 3 A) Vi har fettløslige og vannløslige vitaminer. Dette er de ikke energigivende næringsstoffene. De fettløslige vitaminene blir lagret i kroppen og man trenger fett for at de skal bli fraktet rundt til de ulike cellene. De vannløslige vitaminene skilles ut i vann og man trenger daglig tilførsel av de fordi de ikke lagres, men blir skilt ut i urinen. De fettløslige vitaminene kan man få for mye av siden disse lagres i kroppen, mens de vannløslige kan man ikke få for mye av siden det blir skilt ut i urinen. Det fettløslige vitaminene er A, D, E og K. og de vannløslige vitaminene er B og C. B) Et mineralstoff er det man trenger mer enn 100 mg om dagen av, mens et sporstoff er det man trenger mindre enn 100 mg om dagen. Mineralstoff og sporstoff er begge livsviktige å få i seg for at funksjonene i kroppen skal fungere som de skal. Kalisum: Kalisum er et sporstoff. Den viktigste kilden til kalsium er melk og melkeprodukt (meieriprodukter). Det er i meiereiprodukter man finner det meste av kalsiumet men man finner også kalsium i grønnsaker. Jern: Jern er et mineralstoff. Man deler det inn i ikke- hemjern og hemjern. Ikke- hemjern er treverdig jern og hemjern er toverdig jern. Ikke- hemjern finner man i både animalske og vegetabilske produkter. Det finnes både i balnt annet grønnsaker, kjøtt og melk. Mens hemjern finner man bare i animalske produkter. Man finner en stor mengde jern i innmaten hos dyrene, derfor finnes det mye jern i leverspostei. C) De energigivende næringsstoffene er Karbohdrat, fett og protein. Energigivende næringsstoff er de næringsstoffene man får energi av. Karbohydrat skal man ha mest av, det skal man ha E% hvor makgrense for sukker er 10E%. Protein skal man ha minst av E%, mens fett som er det mest energigivende næringsstoffet skal man ha E% av i løpet av dagen. Man skal ha maks 1 E% fra transfett og maks 10% fra mettet fett, resten skal komme fra umettet fett (flerumettet og enumettetde fettsyrer). D) Del 2: Protein er et næringsstoff som man finner i både animalske og vegetabilske matvarer. I den norske kosten i dag får vi det meste av proteinet fra de animalske produktene. Dette er for eksmepel kjøtt og kjøttprodukter og melk og melkeprodukter. Vi finner også mye protein i belgfrukter slik som bønner og linser. Belgfrukter er de mest proteinerike matvarene vi kan finne. Proteinets funksjon er avhengig av hvilke aminosyrer som er der, hvor mange og hvilken plassering de har. Det er mange forskjellige protein, og sammensetningen av disse har mye å si for hvordan de ser ut og hvilken funksjon de har. Protein er et enzym, det er derfor viktig for fremskynding av rekasjonene som skjer i kroppen. Protein er også viktig for transport av fett. Fettet må blant annet bli pakket inn i liporotein for at det skal kunne komme seg over i blodet. Protein er også viktig for muklene. Musklene bygges opp ved hjelp av protein. Vi deler proteinet inn i essensielle og ikke esensielle aminosyrer. Vi har 9 essensielle og 11 ikke esenseille. De esensielle aminosyrene er de aminosyrene som kroppen ikke klarer å produsere selv, men som man trenger daglig tilførsel av gjennom kosten. De ikke esensielle aminosyrene er de kroppen klarer å produsere selv. For at proteinkvaliteten skal bli god, må man spise matvarer som inneholder alle de essensielle aminosyrene. Jo flere av disse som mangler, jo dårligere vil kvaliteten på proteinet bli. I den norske kosten i dag vil man ikke ha problemer med å få i seg alle de essensielle aminosyrene i løpet av et måltid. Dersom man er vegetarianer må man heller tenke litt nøyere gjennom hva man spiser slik at måltidet har en god proteinkvalitet. Man må derfor kombinere ulike matvarer og matvaregrupper slik at man får i seg de essensielle aminosyrene. Dersom man spiser korn og melk sammen, vil man få en god proteinkvalitet. Dette fordi kornet inneholder det melka mangler og melka inneholder det kornet mangler. De essnselle aminosyrene skal komme i et og samme måltid, man kan ikke kobinere matvarene ved å drikke spise grovt brød til frokost og drikke melk til kveldsmat. Dette er fordi protein er det eneste energigivende næringsstoffet som ikke lagres i kroppen, men som blir skilt ut. Det lagres i veldig liten grad. Derfor må man kobinere matvarene i samme måltidet slik at de essensielle aminosyrene kommer samtidig. Besvart. 7/10
8 5 ERN113/ oppgave 4 Oppgave 4. (20 %) a) Drøft de største utfordringene knyttet til barn og unges kosthold i Norge, og hvorfor det er viktig å fokusere på et sunt kosthold hos barn og unge i Norge. b) Gi et par korte eksempler på hvordan du som mat- og helselærer kan tilrettelegge for sunne matvalg hos elevene. A) For mye fett og sukker De største utfordringene knyttet til barn og unges kosthold i dag er først og fremst at de får i seg for mye fett og sukker. Før i tiden var utfordringene å skaffe nok mat til folk i Norge. I dag er utfordringen at vi har mer enn nok mat, men den maten som blir spist er ikke ernæringsmessig god nok. Barn og unges kosthold er preget av uregelmessige måltider, spesielt når de kommer i ungdomsskolealder. Det er mye raske karbohydratet som sukker og fett som preger maten de får i seg. Det finnes kantiner som selger boller, brus og sjokolademelk, elevene får lov å gå på butikken og kjøpe akkurat det de vil. Bor de i by er det ekstra stor tillgang på fastfood mat som burger, kebab og pizza. Det er gjort undersørkelser på elever i barnskolen som viser at alt for mange elver er overvektige, og store deler av dette er nok pga. all den fettholdige maten og sukkerert de får i seg. Maten til barna inneholder store mengder transfett og mettet fett, og det er dette fettet som også er det usunne fettet og som forrårsaker overvekt, fedme og hjerte og karsykdommer. Sukker er noe av det barn spiser mye av, og det er ikke det naturlige sukkeret, men det tilsatte sukkeret de får mye av. De drikker sjokolademelk, brus og spiser godteri flere ganger i uka. Sukker inneholder null næringsstoff og er kun en kilde til mye energi. Mange barn i dag har en livvstil som er preget av mye stillesitting. De bruker mye tid forran, TV, data og mobil. Barna får derfor i seg for mye kalorier i forhold til hvor mye de forbrenner, de er ikke i energibalnse som man kaller det. Det er også mange barn som er i mye avktivitet og de trenger derfor mat som inneholder mye næring, og det får de ikke av maten som mange barn får i seg i dag. For lite frukt og grønnsaker Det er ikke bare det at elevene får i seg for mye sukker og fett som er en utfordring, de får også i seg for lite frukt, grønnsaker og bær. Et av kostrådene sier at man skal ha 5 frukt og grønnsaker i løpet av dagen. Her skal to være frukt eller bær og tre være grønnsaker. Ungkost har gjort undersøkelser som viser at inntaket har gått opp, men det er likevel altfor lavt. Når barn og unge ikke får i seg de grønnsakene og fruktene de skal ha, får de heller ikke i seg nok vitaminer og mineraler siden disse råvvarene er rike på dette. I den alderen de er i er det viktig at kroppen får i seg nok næring slik at kroppen fungerer bra og har det som trengs for å bygge seg opp og vokse. For lite fisk og D- vitamin Barn og unge får også i seg for lite vitamin- D og fisk. Vitamin- D er viktig i vekstfasen, og det er alle sammen når de er i den alderen de har mangel på dette. Det er viktig for alt som binder kroppen sammen. Vitamin D3 er den viktigste kilden, den får man fra sola. Men i Norge er været preget av mye regn og lite sol. Den viktgiste kilden til vitamin D etter sola er fisk, jo fetere fisken er jo mer vitamin- D finner man. Når barn og unge i dag spiser for lite fisk vil de også få i seg for lite D- vitamin. De får også for lite av viktige fettstoffer som for eksempel omega 3. Påvirkningsfaktorer Barn og unges kost blir påvirket av mange faktorer. Den viktigste faktoren er foreldrene. Det er foreldrene som lager maten til barna, og dersom de ikke lager sunn og næringsmessig god mat, vil ikke barna få i seg det heller. Foreldrene har ofte dårlig tid, barna skal rekke fotballtrening, håndballtrening eller andre ting. Tida har stor betydning for hva barna får i seg. Foreldrene kommer sent hjem fra jobb og de skal rekke å spise før alle aktivitetene settes i gang. Middagen vil derfor ofte være preget av raske og hurtige måltider og fabrikert mat som pølse i brød, ferdig pizza, fiskepinner, fiskegrateng. Det er også vist at familier med dårlige økonomiske kår og med mindre utdanning spiser for lite frukt og grønt og korn og for mye fett og sukker. Dette kan komme av at de ikke har nok informasjon og kunnskap om hva sunn og helsemessig god mat innebærer. Hvorfor fokusere på et sunt kosthold Det er viktig å fokusere på et sunt kosthold hos barn og unge fordi de matvanene som barna tilegner seg i ung alder er vanskelige å endre på senere. Det er også disse man vil ta med seg senere i livet. Et sunt kostolhd bidrar også til at man får i seg nok næringsstoffer, mineraler og sporstoffer som alle er viktige for at kroppen skal fungere som den skal. Barn er også i vekstfasen, 8/10
9 det er derfor viktig at de får i seg næringsstoffene slik at kroppen har nok å bruke. Uten energi som kommer fra næringsstoff vil ikke kroppen kunne bygge seg opp like bra som den ville gjort med. Det er også viktig med et sunt kosthold fordi det forebygger for livstilssykdommer slik som hjerte og karsykdommer og diabetes. Det forebygger for overvekt, fedme og enkelte typer kreft. B) Som mat og helse lærer er man et forbilde for elevene. Elevene har ofte læreren som rollemodelle, og det du som lærer gjør, vil elevene kunne ta opp og bruke selv. Det er derfor viktig at man som mat og helselærer tilegner elevene sunne matvaner. Det er viktig at man starter med dette allerede i 4. klasse når elevene begynner litt med mat og helse, men aller mest i 6. klasse. Det er vanskelig å skulle begynne og endre matvanene til elevene når de har begynt på ungdomsskolen. Det man som mat og helse lærer kan gjøre er først og fremst og la elevene få lage sunne og næringssmessig god mat. Lag omelett med de, salat, gode middager med mye grønnsaker. La elevene lære at sunn mat er godt og viktig. Man kan også vise elevene hva som skjer med kroppen dersom de spiser sunne matvarer fremfor usunne matvarer. Vise de hvor mye sukker som faktisk finnes i en brus, eller vise hvor mye kroppen klarer å gjøre hvis man har fått mat med mye næringsstoffer fremfor hvis man spiser mat med mye mettetfett og raske karbohydrater. På barnskolen er det viktigste at elevene får se og smake på god mat og se hvordan dette fungerer for kroppen sin og ikke bare høre om det. De trenger å føle det på kroppen. Det er viktig at når man skal snakke om mat og næringsstoffer til elevene, at man introduserer det på en god måte. allerede i 6-7 klasse begynner barn og tenke på kroppen. Introduserer man tema til elevene på en feil måte, vil man kunne risikere at elevene utvikler spiseforstyrrelse. Introdusere fett som noe man må ha for å kunne gjøre noe og for å kunne fungere, men at det er forskjell på hvilket type fett man spiser. Besvart. 6 ERN113/ oppgave 5 Oppgave 5. (15 %) a) Forklar hva som er forskjellen på at en matvare er merket med «holdbar til» og «best før», og hvordan man skal forholde seg til denne merkingen i praktisk matlaging. b) Hva er forskjellen på en matinfeksjon og en matforgiftning/intoksikasjon? c) Forklar hvorfor det er viktig å ha gode rutiner for håndhygiene på skolekjøkkenet. 9/10
10 A) Datomerking er på alle matvarer slik at man som forbruker vet hvor lenge matvaren holder. Det er en måte å sikre at folk ikke blir syke når de spiser den varen som butikkene selger. Best før: best før merkingen blir gjort på mat som ikke er så lett bedervelig. Det blir merket på matvarer som er hermetisert, melk og melkeprodukter og enkelte pålegg. Best før betyr at maten er god før, men den kan likevel være god senere. Når man har matvarer som har best før merking på, kan man bruke sansene for å se om maten fortsatt er spiselig etterpå. Se om den har begynt å få mugg eller endret farge, smake for å kjenne om det er noen bismaker eller om den smaker surt, og kjenne på om konsistensen er rar. Holdbar til: holbar til merkingen blir satt på matvarer som er lett bedervelig. Mat som lett blir dårlig hvis det står lenger. Dette er for eksempel kjøtt og fisk. Enkelte produkter kan spises etter merkingen men da må man lukte og se nøye på om noe er endret. Det kan for eksempel være storfe kjøtt, dette kjøtttet blir ofte bedre jo lenger det står. Dersom det er et rent kjøttstykke og ikke opphakket til kjøttdeig. B) Matinfeksjon og matforgiftning er begge forårsaket av forurernsning i maten som gir mikroorganismer. Mikroorganismer er bakterier, virus eller parasitter som trenger seg inn i maten og gjør at vi blir syke. De mikroorganismene som gjør at vi blir syke kommer fra for eksempel hud, hår, avføring, forurenset vann eller dyr. Det er også bra fordi det styrker imunforsvaret vårt og brukes i matlaging som for eksempel hevingsmiddel (gjær). Matforgiftning: Ved en matinfeksjon vil mikroorganismen være der fra starten. Man vil merke at man blir syk ganske fort etterpå. Man blir kvalm, får diare, oppkast. Sykdommen er ikke alvorlig og man blir fort frisk igjen. Et eksempel på en matforgiftning er gule stafylikokker. Matinfeksjon: Ved en matinfeksjon vil mikroorganismen oppstå senere. Det kan ta opp til 24 timer før man blir syk. Symptomene er de samme som ved matforgiftning bare de kan være enda kraftigere og vare lenger. En matinfeksjon kan være farlige i enkelte tilfeller. Matinfeksjon kan for eksempel være salmonelle eller e- coli. C) God håndhygiene er det beste enkelttilfelle for å fjerne mikroorganismer og sikre at man ikke blir syk når man lager og spiser maten. Det er derfor viktig at man som lærer er streng og tydelig på at elevene må vaske hendene før de skal lage mat og underveis. Det er ekstremt viktig at man vasker seg på hendene underveis i matlagingen, fordi det finnes andre mikroorganismer i de ulike råvarene som man ikke vil få på andre råvarer. For eksempel må man være nøye med å vakse seg på hendene etter at man har arbeidet med kjøtt og skal over på grønnsaker. Det er mikroorganismer på kjøttet som trenger mye varme og lang tid for å forsvinne, dersom det kommer på grønnsakene som ikke skal stekes eller bare stekes litt, vil man kunne bli syk. Det er viktig at man har lett tilgang på vasken og en såpe som ikke trekker til seg mikroorganismer, slik at elevene får vasket seg både ofte og skikkelig. Ved håndvask er det viktig at elevene vasker seg skikkelig på hendene, det er viktig at de ikke bare skyller de raskt under vannet, men at de skrubber godt og bruker såpe slik at man er sikker på at de er helt rene. Besvart. 10/10
ERN116 1 Mat og helse del 1, trinn 5-10
KANDIDAT 9412 PRØVE ERN116 1 Mat og helse del 1, trinn 5-10 Emnekode ERN116 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 11.12.2017 09:00 Sluttid 11.12.2017 14:00 Sensurfrist 02.01.2018 01:00 PDF opprettet
DetaljerERN113 1 Mat og helse del 1, trinn 1-7
KANDIDAT 5002 PRØVE ERN113 1 Mat og helse del 1, trinn 1-7 Emnekode ERN113 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 11.12.2017 09:00 Sluttid 11.12.2017 14:00 Sensurfrist 02.01.2018 01:00 PDF opprettet
DetaljerET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
DetaljerERN116 1 Mat og helse del 1, trinn 5-10
KANDIDAT 9407 PRØVE ERN116 1 Mat og helse del 1, trinn 5-10 Emnekode ERN116 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 11.12.2017 09:00 Sluttid 11.12.2017 14:00 Sensurfrist 02.01.2018 01:00 PDF opprettet
DetaljerRÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerKosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
DetaljerNæringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerHELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerHelsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
DetaljerTannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerNokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
DetaljerMengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
DetaljerLærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»
Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget
DetaljerSMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
DetaljerIdrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
DetaljerFor at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike,
K J Ø T T P Å Gode grunner til å spise kjøtt: Kjøtt inneholder flere viktige næringsstoffer som jern, sink og B-vitaminer. Kjøtt inneholder proteiner av høy kvalitet som er viktig for fornyelse og vedlikehold
DetaljerRETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO
1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av
DetaljerKosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring
Kosthold Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Agenda Nok og riktig mat - kostrådene - viktige næringsstoffer - måltidsrytme - fordøyelse - beriking Hvordan mat påvirker kropp og helse Hjerte/kar-sykdom
DetaljerHvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
DetaljerSkolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.
DetaljerKosthold Hva er det? Middelhavskost
Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,
DetaljerVanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerMMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell
MMMATPAKKE Små grep, stor forskjell 1 HVORFOR MATPAKKE? For at du skal klare deg gjennom skoledagen trenger kroppen din påfyll av sunn mat og drikke. Et måltid midt på dagen hjelper deg å holde konsentrasjon
DetaljerBra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet
Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av
DetaljerFagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
DetaljerKosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
DetaljerMat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum
DetaljerSTUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert
DetaljerTrinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS
Trinn-for-trinn GUIDE Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise Utarbeidet av, BedreKosthold.no 2016 Om Vinteren 2010 gikk jeg ned 15 kg ved hjelp av et kosthold med mindre karbohydrater, og
DetaljerNye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?
DetaljerFoto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Bergen, Mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Stor andel av barnas kosthold inntas i barnehagen Medbrakt eller tilberedt i barnehagen
Detaljer70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar
1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer
DetaljerERNÆRING STAVANGER HOCKEY
ERNÆRING STAVANGER HOCKEY Hvilke faktorer er det som skaper en god idrettsutøver? Først og fremst kreves det trening! Skal man nå langt i sin respektive idrett må man sørge for å trene variert, og med
DetaljerFør du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.
OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst
DetaljerRapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter
Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels
DetaljerLa din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.
DetaljerMåltidets mange funksjoner
Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen
DetaljerUndersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner
Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen
DetaljerFrokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å
Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt
DetaljerIdrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
DetaljerERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring
ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi
DetaljerKosthold Barnas hus barnehage
Kosthold Barnas hus barnehage 30.10.2016 Kosthold på Barnas hus Matvaner og kosthold påvirker helsen gjennom hele livet, og hos barn påvirker kostholdet helsen både som barn og som voksen. For barn er
DetaljerErnæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
DetaljerKjøttbransjen er under press
Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og
DetaljerKartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage.
Kartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage. Med bakgrunn i en forespørsel fra styrer om vi her på helsestasjonen kunne gjøre en vurdering av kostholdet i barnehagen, har dere i høst hatt en uke med
DetaljerMat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1
Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerVelge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
DetaljerSandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)
Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...
DetaljerKosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no
Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva
DetaljerFettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen
Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på
DetaljerVEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE
VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE INNHOLD 1. Innledning/mål 2. Måltider 3. Mat og drikke 4. Bursdagsfeiringer/markeringer 5. Fremdriftsplan 6.
DetaljerSpis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius
Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp
DetaljerPåbudt merking av matvarer
Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».
DetaljerOppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet
Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen
DetaljerJern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern
Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet
DetaljerFRISKE TENNER FÅR DU VED Å
FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem
DetaljerSunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening
Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere
DetaljerDin guide til. Matvalg for god helse. Din mat skal være din medisin!
Din guide til Matvalg for god helse Din mat skal være din medisin! MATVALG FOR GOD HELSE Spis rene, naturlige matvarer. Det vil si mat som ikke er bearbeidet på en fabrikk. Mat uten innholdsfortegnelse.
DetaljerFett, karbohydrater og proteiner
FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer
DetaljerRyggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3
Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer
DetaljerFakta Fremtidens skolebrød. Fremtidens skolebrød
Fakta Fremtidens skolebrød Fremtidens skolebrød Fakta/oppgave/oppskrift Fremtidens skolebrød Innhold produktutvikling Fremtidens skolebrød grove rundstykker Fakta Fremtidens skolebrød Produktutvikling
DetaljerKostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne
DetaljerKapittel 2: Næringsstoffene
Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk
DetaljerErnæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker
Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning
DetaljerKosthold og ernæring
Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De
DetaljerMAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET
MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet
DetaljerMat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.
DetaljerHovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken
Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.
DetaljerFolkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014
HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn
DetaljerMellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»
15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du
DetaljerNed i vekt uten å trene? Da avgjør disse to tingene, ifølge professor
MENY DETTE AVGJØR: Når tiden ikke strekker til, og treningen uteblir, er det heldigvis smarte grep du kan gjøre om du vil ned noen kilo. Foto: Yuriy Maksymiv / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer Ned i vekt
DetaljerFolkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator
Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse Johanne Opheim Folkehelsekoordinator 2 Norske anbefalinger for kosthold og fysisk aktivitet 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær,
DetaljerHjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund
Hjertevennlig mat Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund Sunn og god mat Grove kornprodukter med høy fiberandel Grønnsaker og frukt (spis fargerikt) Fisk (både som pålegg og til middag) Olje
DetaljerEr det rom for spekemat i et sunt kosthold?
Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske
DetaljerNasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver
Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger
DetaljerKJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012
01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).
DetaljerKosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet
DetaljerSUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014
SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene
Detaljer19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok
DetaljerLærerveiledning 4. Måltidene
Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat
DetaljerGruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter
Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare
DetaljerNYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes
NYTTIG INFORMASJON OM Svangerskapsdiabetes Hva er svangerskapsdiabetes? Når du er gravid har du behov for mer insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å produsere nok insulin og blodsukkeret
DetaljerSTUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden
DetaljerFettstoffer og kolesterol
Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er
DetaljerNasjonale retningslinjer/råd
Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge
DetaljerMattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet
Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse
Detaljer5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)
5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) Lillestrøm 9 mai. 2012 Toril Gulbrandsen Prosjektleder, 5 om dagen-barnehage OFG er en nøytral stiftelse med offentlige
Detaljeregentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter)
Mat, drikke og egentrening g Treningssamling Flatås Fotball 8-9. januar 2011 Olav Bolland 1 Hvorfor spise? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) 2 Energi
DetaljerSpis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
DetaljerVEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-
VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
DetaljerSmart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE
DetaljerFakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n
Innhold Grove brød- og kornprodukter Mel fint og grovt Viktige nærings stoffer i grove brød- og kornprodukter Brødskala n Grove brød- og kornprodukter Hvorfor bør man spise grove brød- og kornprodukter?
DetaljerMat og måltider i barnehagen
Mat og måltider i barnehagen Nasjonal faglig retningslinje Eva Rustad de Brisis, Seniorrådgiver Foto: Ole Walter Jacobsen Innledning Helsedirektoratet 2 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig?
Detaljer