Utprøving av ICF indikatorsett Psykisk helsevern

Utprøving av ICF indikatorsett Psykisk helsevern Versjon 1. KITH Rapport 19 Dato: 3.3.21

KITH-rapport Utprøving av ICF indikatorsett. Psykisk helsevern Forfatter(e): Jostein Ven, Jessica Gabin Oppdragsgiver(e): Helsedirektoratet Postadresse Sukkerhuset N-7489 Trondheim Besøksaddresse Sverresgt 1 Telefon +47-73 9 86 Telefaks +47-73 9 86 11 e-post firmapost@kith.no Foretaksnummer 99 92 496 ISBN: Ikke aktuelt Dato: 3.3.21 Antall sider: Kvalitetssikret av: Jim Yang Gradering: Åpen Godkjent av: Tom Christensen Rapportnr: 19 Sammendrag: ICF-indikatorsettene ble utprøvd høsten 27 (avsluttet 9. januar 28). Dette dokumentet summerer opp utprøvingen innenfor området psykisk helsevern. KITH-rapport 16 inneholder generell informasjon om utprøvingen. Det er laget separate delrapporter for de ulike virksomhetsområdene (KITH rapportnummer 17-111). 2

Innhold 1 Innledning... 4 2 Oversikt over evalueringsskjemaene... 3 Evaluering på hvert registreringsskjema... 6 4 Fritekstkommentarer... 1 Psykisk helse - kommentarer til evalueringsskjemaet... 16 6 Vedlegg... 18 Vedlegg A: registreringsskjema... 18 3

1 Innledning ICF indikatorsett ble prøvd ut fra 18. september, 27 til 9. januar, 28 ved 17 ulike institusjoner i Norge. Det er utarbeidet én felles rapport og separate delrapporter for de ulike virksomhetsområdene. Denne rapporten inneholder informasjon som er samlet fra faget psykisk helse. Dokumentet systematiserer og oppsummerer innkomne data fra piloteringen. Utkast til rapport for området ble brukt som utgangspunkt for oppsummeringsmøtene. 3 institusjoner har deltatt i piloteringen av ICF indikatorsett fra psykisk helse. De er: Institusjon Kontaktpersoner Dagpost, DPS Solvang, Sørlandet sykehus HF Jorunn Elisabeth Liene Nina Cathrine Olsen RSA, Ullevål US Thor Egil Holtskog Else Marie Svanåsbakken Reidar Thoresen DPS Lillehammer (Otta), Sykehuset Innlandet Nils Homb 4

2 Oversikt over evalueringsskjemaene Det ble utarbeidet evalueringsskjema med tre hovedinndelinger: hvor man kunne gradere i tre nivå: om funksjonskoden og kodetekster; om kodehjelpmaterialet; og om koderegistrering. Det ble innsendt 22 evalueringsskjema (a).12 evalueringsskjema kom elektronisk, resten valgte å sende resultatene på papir. Alle leverte et samlet skjema foruten BHSS og Røros. BHSS leverte evalueringsskjema fra ulike yrker og Røros leverte 2 evalueringsskjema fra ulike avdelinger. Det ble innsendt 3 evalueringsskjema fra psykisk helse (b). Sørlandet sykehus DPS Solvang, Ullevål RSA og Lillehammer DPS Otta leverte ett skjema hver. Merk: Noen institusjoner har valgt ikke å krysse av på alle seksjonene/temaene. Derfor vil ikke den samlede summen av scoringer være det samme som antallet evalueringsskjemaer som ble innlevert. 2.1. Funksjonskoden og kodetekster (a)*: total score for alle virksomhetsområde (b)**: score for psykisk helse (a)* (b)** (a)* (b)** (a)* (b)** Middels oversiktlig 12 3 Lite oversiktlig 2 Helhetsvurdering Oversiktlig 7 Kodetekster som er vanskelige å forstå og eller tvetydige Ingen 1 Noen 13 2 Mange 8 1 Overflødige funksjonskoder Ingen Noen 1 1 Mange 1 Manglende funksjonskoder Ingen 3 Noen 13 2 Mange 3 Kodeverkets struktur Forståelig 8 For lite Skalaen/målenivåene gradert Noe vanskelig 1 2 Passelig gradert 17 2 Vanskelig å forstå/bruke 4 For mange nivå 2.2. Kodehjelpmaterialet (a)*: total score for alle virksomhetsområde (b)**: score for psykisk helse (a)* (b)** (a)* (b)** (a)* (b)** Brukerveiledning Bra 6 Grei nok 9 2 Mangelfull 7 1 Skjema for registrering av koder Bra 6 Greit nok 14 3 Mangelfullt 2 Veileder til skjema Bra Grei nok 1 2 Mangelfull 7 1 2.3. Koderegistrering (a)*: total score for alle virksomhetsområde (b)**: score for psykisk helse (a)* (b)** (a)* (b)** (a)* (b)** Praktisk anvendbarhet Bra 4 Grei nok 7 1 Ikke anvendbar 8 1 Antall koder å registrere per pasient For få 3 1 Passelig 11 For mange 9 2 Feilregistrering pga. uoversiktlig kodestruktur Usannsynlig 1 Mulig 17 3 Noe Merarbeid Ubetydelig Valg av gradering Enkelt å velge gradering 4 Svært sannsynlig 4 merarbeid 17 3 Betydelig Stort sett Vanskelig å vanskelig å velge av og velge til 16 3 gradering 2

3 Evaluering på hvert registreringsskjema Nedenfor er oppsummeringen for voksne i psykisk helse. Det kom inn 9 registreringsskjema. Grafene er i henhold til kategorier i ICF og korresponderer til registreringsskjemaene. Horisontalaksen representerer de respektive skåringsvalg (for eksempel grad av avvik). Vertikalaksen representerer antall skjema (pasienter). Kommentarer som hører til de respektive kodene følger under grafene. KROPPSFUNKSJONER-FUNKSJONSAVVIK: Mentale funksjoner 3 3 2 Tallene 2 1 b1263: Psykisk stabilitet b1266: Selvtillit b13: Energinivå b134: Søvnmengde b14: Opprettholde oppmerksomhet b1641: Organisering og planlegging 1 (.) intet (.1) lite (.2) middels (.3) stort (.4) totalt (.8) uspesifisert (.9) ikke anvendbar Voksne KROPPSFUNKSJONER- FUNKSJONSAVVIK Generelt vil noen av besvarelsene være for grunne når mye av funksjon og funksjonssvikt avhenger direkte av psykisk struktur. Ved vår avdeling oppfattet vi spesielt punktene Kroppsfunksjoner-Funksjonsavvik (mentale funksjoner) som vanskelig å gradere. Fordi punkt fire inneholdt ikke innsikt ble dette oftere brukt enn vi syntes gav det riktige bildet av ressursbehovet. Mentale funksjoner b1263 Psykisk stabilitet b1263: (.1 LITE) nå, men farlig under rus, som er et stort problem b1263: om vi tenker oss funksjon utenfor avdelingen får vi et annet bilde enn den daglige funksjon i avdelingen. Altså er avdelingens rammer og behandling viktige faktorer. Vi velger å skåre slik vi tror pasientens funksjonssvikt uten vår kompensering ville fungert. b1266 Selvtillit b1266: psykotisk basert omnipotens der resultatet bl. A. medfører drap enser vi som punkt (.4/TOTALT) b14 Opprettholde oppmerksomhet b14: Intet problem i det daglige ved avdelingen, men sterk psykotisk forståelse av mål og mening med livet antar vi vil gi utslag i (.4/TOTALT) funksjonssvikt, dersom manglende innsikt skal avgjøre b14: problemet er at pasienten krever mye oppmerksomhet, men skifter ofte/raskt fokus. Vil selv styre emnevalg. 6

AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Læring og kunnskapsanvendelse 3 2 2 1 a11: Betrakte a11: Lytte a166:lese a177: Ta beslutninger (i daglivet) 1 (.) intet (.1) lite (.2) middels (.3) stort (.4) totalt (.8) uspesifisert (.9) ikke anvendbar Læring og kunnskapsanvendelse a11 Betrakte a11: er det å tilpasse seg, for å oppnå noe for seg selv: regne som på skalaen, mens vi fortsett er i tvil om læringsvilje a166 Lese a166: leser noe aviser, men usikker læring, tolket tidligere mye av dette psykotisk a177 Ta beslutninger (i daglivet) a177: tar beslutninger, men her tar vi ikke hensyn til om dette er på psykotisk grunnlag AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Allmene oppgaver og krav 3 2 2 1 a231: Gjennomføre daglige rutiner a24: Mestre forpliktelser 1 (.) intet (.1) lite (.2) middels (.3) stort (.4) totalt (.8) uspesifisert (.9) ikke anvendbar Allemnne oppgaver og krav a24 Mestre forpliktelser a24: fungerer, men rammene ved avdelingen er en sterk faktor som tilsynelatende bidrar til dette a231 Gjennomføre daglige rutiner a231: her vil det utrolig være et problem om avdelingens rammer og daglig tilretteleggelse ikke er tilstede, men det fungerer helt OK med disse tilretteleggelsene 7

AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Kommunikasjon 2 18 16 14 12 1 a39: Samtale 8 6 4 2 (.) intet (.1) lite (.2) middels (.3) stort (.4) totalt (.8) uspesifisert (.9) ikke anvendbar Kommunikasjon a39 Samtale a39: vil prate mye og dominerende det meste av tiden (mye monolog). AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Mobilitet 4 4 3 3 2 2 1 a429: Forflyte seg a4: Gå korte avstander a43: Gå utenom hindere a41: Klatre og gå i trinn a46: Bevege seg omkring ved hjelp av utstyr a472: Bruke offentlige transportmidler a471:føre motoriserte transportmidler a419: Endre grunnleggende kroppsstilling 1 (.) intet (.1) lite (.2) middels (.3) stort (.4) totalt (.8) uspesifisert (.9) ikke anvendbar Mobilitet a472 Bruke offentlige transportmidler a472: har ikke anledning pga sikkerhet, vi vet, ikke heller, men tror han ville mestret det i seg selv. a46 Bevege seg omkring ved hjelp av a46, a471: (.9 ikke anvendbar), fordi vi ikke vet dette utstyr a471 a429 a43 a41 a46 a419 a419 Føre motorisertetransportmidler Forflytte seg Gå utenom hindere Klatre og gå i trinn Bevege seg omkring ved hjelp av utstyr Endre grunnleggende kroppsstilling Endre grunnleggende kroppsstilling Pkt mobilitet: ikke anvendbart med a429, a43, a41, a46, a419. a419: dårlig finmotorikk- måles ikke her 8

AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Egenomsorg 6 4 3 2 a11: Vaske hele kroppen a3: Kontrollere vannlatingen a4: Kle på seg a44: Velge passende klær a71: Ta hånd om kosthold og mosjon 1 (.) intet (.1) lite (.2) middels (.3) stort (.4) totalt (.8) uspesifisert (.9) ikke anvendbar Egenomsorg a3 Kontrollere vannlatingen Pkt akt og deltakelse: ikke anvendbart med a3 AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Hjemmeliv 2 2 1 a62: Gjøre innkjøp a63: Tilberede enkle måltider a642: Husrengjøring 1 (.) intet (.1) lite (.2) middels (.3) stort (.4) totalt (.8) uspesifisert (.9) ikke anvendbar Hjemmeliv a62 Gjøre innkjøp a62: vil trolig ikke klare handling i en reell hjemmesituasjon. a63 Tilberede enkle måltider a63: vet ikke 9

AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSKELIGHETER: Mellommenneskelige interaksjoner og relasjoner 4 4 3 3 2 2 p72: Danne relasjoner p722: Regulere adferd i interaksjoner 1 1 (.)ikke behov for bistand (.6)behov for bistand (.9)ikke anvendbar Mellommenneskelige interaksjoner og relasjoner p722 Regulere adferd i interaksjoner p722: orker ikke kontakt med egne barn/familie. Vi tror dette er fremmende AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Viktige livsområder 4 4 3 3 2 2 p839: Utdanning p849: Skaffe seg, beholde og avslutte et arbeidsforhold 1 1 (.)ikke behov for bistand (.6)behov for bistand (.9)ikke anvendbar Viktige livsområder p839 Utdanning p849 Skaffe seg, beholde og avslutte et arbeidsforhold p839, p849: vi vet ikke (flyktningebakgrunn) noen forhold til dette selv, derfor ikke anvendbart. Viktige livsområder: p839 utdanning og p849 skaffe seg, beholde og avslutte et arbeidsforhold: Betyr en allerede innvilget uførepensjon at disse kategoriene er ikke anvendbare? 1

MILJØFAKTORER: Naturlige og menneskeskapte forandringer 4 3 3 2 2 e229: Klima e269: Luftkvalitet 1 1 (-6) Totalt hemm. (-) Delvis hemm. (.) Verken frem. eller hemm. (+) Delvis fremm. (+6) Totalt fremm. (.9) Ikke anv MILJØFAKTORER Naturlige og menneskeskapte forandringer e229 Klima e269 Luftkvalitet Pkt. Miljøfaktorer: (e229) Klima, (e269) luftkvalitet ikke relevant Klima: Omfatter naturlige og menneskeskapte forandringer e229 klima også mer generelle holdninger i befolkningen til personer med psykiske lidelser, lokalt eller i et større område? 11

MILJØFAKTORER: Støtte og sosialt nettverk 3 2 2 1 e31: Nærmeste familie e32: Venner e34: Personer som yter personlig omsorg og hjelp 1 (-6) Totalt hemm. (-) Delvis hemm. (.) Verken frem. eller hemm. (+) Delvis fremm. (+6) Totalt fremm. (.9) Ikke anv Støtte og sosialt nettverk e31 e32 e34 Nærmeste familie Venner Personer som yter personlig omsorg og hjelp Familie: Vi synes det er vanskelig å vurdere helheten i støtte og sosialt nettverk fra e31 nærmeste familie, der det både foreligger høy grad av omsorg og samtidig høy grad av emosjonell overinvolvering, hvor nettoresultatet av dette kan variere mye og raskt. Punkt e31: opplever at nærmeste familie både hemmer og fremmer pasientens funksjonsevne. Derfor passer kodingen verken fremmer" eller hemmer dårlig. e31: noen er hemmende/noen er fremmende/ hva da? e31: ingen familie Punkt e32: Pasienten har ingen venner. Derfor scoret jeg ikke anv under sosialt nettverk: det kommer ikke tydelig nok frem dersom pasienten ikke har nettverk e32: kun tidligere med pas./tlf. e32: svært vanskelig å si noe om pga. ekstrem og eksponert voldshistorie. Ift e34: indikatorsett er det uklart for oss om helsepersonell er med eller ikke. På punkt e34 har jeg skrevet ikke anv. da jeg tolker "personer som yter pers. omsorg og hjelp" som ikke å gjelde helsepersonell 12

MILJØFAKTORER: Produkter og teknologi 4 4 3 3 2 2 1 1 e119: Produkter eller substanser til å spise eller drikke e119: Allmenne produkter og teknologi til personlig bruk i dagliglivet e129: Produkter og teknologi for personlig mobilitet og transport innen og utendørs e129: Produkter og teknologi for kommunikasjonsformål e139: Produter og teknologi for utdanningsformål e139: Produkter og teknologi for sysselsetting e149: Produkter og teknologi for kultur, rekreasjon og sport e19: Utforming, konstruksjon, produkter og teknologi for bygninger til offentlig bruk e19: Produkter og teknologi for utforming og konstruksjon av bygninger til privat bruk e169: Produkter og teknologi for landutvikling (-6) Totalt hemm. (-) Delvis hemm. (.) Verken frem. eller hemm. (+) Delvis fremm. (+6) Totalt fremm. (.9) Ikke anv Produkter og teknologi e129 Produkter og teknologi for kommunikasjons formål Men: omfatter produkter e129 produkter og teknologi for kommunikasjonsformål vanlige telefoner, mobiltelefoner, datautstyr og biler som ikke er spesielt beregna på funksjonshemma personer? MILJØFAKTORER: Tjenester, systemer og strategier for tiltak 4 4 3 3 2 2 1 1 e19: Tjenester, systemer og strategier for arkitektur og byggevirksomhet e29: Tjenester, systemer og strategier for planlegging av utendørsområder e29: Tjenester, systemer og strategier for boligsektoren e49:tjenester, systemer og strategier for transport e69: Tjenester, systemer og strategier for økonomi e79: Tjenester, systemer og strategier for trygdevesen e79: Tjenester, systemer og strategier for allmenn sosial omsorg e89: Tjenester, systemer og strategier for helsevesen e89: Tjenester, systemer og strategier for utdanning og opplæring e99: Tjenester, systemer og strategier for arbeid og sysselsetting (-6) Totalt hemm. (-) Delvis hemm. (.) Verken frem. eller hemm. (+) Delvis fremm. (+6) Totalt fremm. (.9) Ikke anv Tjenester, systemer og strategier e29 e99 e69e79e89e89e99 e29: vil trenge hjelp til bolig anskaffelse etter hvert e99: sysselsetting =skole utdanning her. Pkt tjenester; systemer og strategier: en del pkt. ikke anvendbart. Mest anvendbart var: e69, e79, e89, e89, e99. 13

Tidsbruk for kodingen 3 3 2 2 1 1-1 min 1-2 min >2 min Tid Helhetsvurdering av funksjonskategoriene 4 4 3 3 2 2 1 1 Gir godt bilde av pasientens funksjonsnivå Gir middels godt bilde Gir mangelfullt bilde av pasientens funksjonsnivå Viktige funksjonskategorier mangler 2 2 1 1 Ingen Noen Mange 14

4 Fritekstkommentarer Nedenfor er kommentarer på registreringsskjemaene. Som man kan se, så viser kommentarene til miljøfaktorer, gradering, beskrivelse av pasientens tilstand og andre/generelle kommentarer. Kommentarene har i kombinasjon med evalueringene gitt viktig informasjon om kodernes opplevelse av kodeverkets anvendelighet. fritekstkommentarer 1 9 8 7 6 4 3 2 1 Beskrivelse av pasientens tilstand Miljøfaktorer Gradering Andre/Generelle Risiko ved rus, mangeårig rusmisbruk med eksplosivt bråsinne Pasienten har tidligere høyt funksjonsnivå, er nå høyst suicidal og har konstant fotfølging. Rammene ved avdelingen er derfor svært sentrale for hennes funksjon. Her besvarer vi dermed daglig funksjon under disse rammer her og nå. Utdanning og jobb anser han trolig for irrelevant. Farlighet og risiko/usikkerhet måles ikke i dette skjema. Noe paranoid psykose problematikk sammen med dette. Psykiatrisk problemstilling; paranoidpsykose + lett psykisk utviklingshemning Farlighet, voldsrisiko, særlig ved pot.rus pasienter. sier lite selv, men oppfattes vesentlig psykotisk Farlighet med Rus, manglende rammer antas ikke å være fanget opp her. Ved skåring av funksjon hos denne pasienten, oppfattes det vanskelig å gi et forståelig bilde, da han fungerer veldig greit i det daglige ved en av landets strengeste sikkerhetsavdelinger. Imidlertid er det paranoid psykotisk tilstand, drapshistorikk m.m som gjør at det ville vært svært annerledes om funksjon i frihet skal måles. Farlighet og risiko i seg selv utgjør det vanskeligste for vår prediksjon og resursbehov. Bildet kan forandre seg i forhold til faser pasienten er i Mye tidligere rusmisbruk+, alvorlig paranoid psykose + drap betyr vesentlig behov for ressurser til: forebygge forverrig av situasjon, men fungerer svært god i RSA's rammer de siste måneder. Pasient med både schizofreni og med født CP/paraparese Miljøfaktorer: da tanker vi spes på avdelingen Miljøfaktorer lite relevante for denne pasienten E-faktorer vanskelig å bedømme, mye kunne vært, pga aktuell situasjoner, men for øvrig ville de kunnet være mer aktuelle. Er medikamenter produkt/substans til å spise eller drikke?eller: Er medikamenter tjenester/strategier for helsevesenet? Vanskelig å få tydelig frem funksjonssvikt hos en pasient med alvorlig psykose lidelse som har mye tilbaketrekning for sosial kontakt. En person som er tilbaketrukket. Vanskelig å tydeliggjøre dette "handikapet". Vanskelig å få tydelig frem funksjonshemming hos en person med en alvorlig psykoselidelse som er svært tilbaketrukket. Lite mulighet for å nyansere funksjonssvikt ved alvorlig psykisk lidelse Vanskelig å trekke grense mellom stor og total funksjonssvikt og ingen og liten funksjonssvikt Vanskelig å gi ut tydelig bilde når pas. har en psykoselidelse 1

Psykisk helse - kommentarer til evalueringsskjemaet Nedenfor er konklusjoner fra institusjonene på deres bruk av ICF indikatorsett under denne evalueringen. Gjennom utprøvingen her vi gjort følgende erfaringer: Pkt. produkter og teknologi: ikke anvendbart/relevant. i forhold til pas. med psykiske lidelser Pkt. Miljøfaktorer: Klima/luftkvalitet ikke relevant Ift e34: indikatorsett er det uklart for oss om helsepersonell er med eller ikke. Kvinne beskrivelsen Verken frem. eller hem. Pkt akt og deltakelse: ikke anvendbart med a3 Pkt mobilitet: ikke anvendbart med a429, a43, a41, a46, a419. Pkt tjenester; systemer og strategier: en del pkt. ikke anvendbart. Mest anvendbart var: a69, e79, e89, e89, e99. Generelt vil noen av besvarelsene være for grunne når mye av funksjon og funksjonssvikt avhenger direkte av psykisk struktur. Vi laget en rekke kommentarer til flere av utfyllingene på bakgrunn av de enkelte pasientenes forskjellige psykiatriske problemstillinger. Bl. A. er fenomener som farlighet, samfunnssikkerhet, signaleffekt, dom, varetekt osv. deler av det som avgjør reelt funksjonsnivå hos en betydelig del av våre pasienter. Likeledes rus og potensialet ved dette. Begrepet innsikt/selvinnsikt kan også bli vanskelig da relevans til tidligere nevnte begreper er vesentlig her. E var litt vanskelig ved flere anledninger, da vi ikke oppfatter disse som aktuelle punkter å fokusere på, mens de allikevel kan være viktige både samlet og hver for seg. Ved vår avdeling oppfattet vi spesielt punktene Kroppsfunksjoner-Funksjonsavvik (mentale funksjoner) som vanskelig å gradere. Fordi punkt fire inneholdt ikke innsikt ble dette oftere brukt enn vi syntes gav det riktige bildet av ressursbehovet. Angående støtte og sosiale nettverk er det ofte slik at noen innen samme kategori er fremmende mens andre er hemmende. Likeledes er vår mening om dette rett som det er annerledes enn hva pasientene selv mener. Evalueringen er foretatt av 4 behandlere: 3 psykiatriske sykepleiere og 1 psykiater, over et tidsrom på ca. 3 uker i november 27. 1 pasienter er skåret fra døgnenheten, alle med kroniske psykoselidelser, og 19 fra poliklinikken. Hvorav de fleste med psykoselidelser, noen få med andre alvorlige og kroniske psykiske lidelser. Kommentarer: Tidspunkt for skåring: Skal dette representere et øyeblikksbilde eller en gjennomsnittsskåre for en definert tidsperiode? Skåringene kan komme til å variere betydelig over tid. Tilbaketrekking av psykiske eller fysiske årsaker: Vi synes det er vanskelig å få fram et godt bilde på funksjonshemminga til personer med alvorlig psykoselidelse med høy grad av tilbaketrekking uten medfølgende fysiske funksjonshemminger. 16

Viktige livsområder: p839 utdanning og p849 skaffe seg, beholde og avslutte et arbeidsforhold: Betyr en allerede innvilget uførepensjon at disse kategoriene er ikke anvendbare? Familie: Vi synes det er vanskelig å vurdere helheten i støtte og sosialt nettverk fra e31 nærmeste familie, der det både foreligger høy grad av omsorg og samtidig høy grad av emosjonell overinvolvering, hvor nettoresultatet av dette kan variere mye og raskt. Produkter og teknologi: Denne kategorien er for det meste ikke anvendbar i og med at dere innsnevrer definisjonen til å gjelde produkter som er spesielt tilpasset eller utformet for å forbedre funksjonsevnen hos en funksjonshemmet person. Men: omfatter produkter e129 produkter og teknologi for kommunikasjonsformål vanlige telefoner, mobiltelefoner, datautstyr og biler som ikke er spesielt beregna på funksjonshemma personer? Klima: Omfatter naturlige og menneskeskapte forandringer e229 klima også mer generelle holdninger i befolkningen til personer med psykiske lidelser, lokalt eller i et større område? mering av skåringer: Hvordan summeres skåringene? Hva slags konsekvenser skal de få for pasienten og for institusjonen? Vi fant skåringskategoriene såpass vanskelig klassifiserbare at vi er redd det kan bli betydelig variabilitet mellom forskjellige behandlere. Vi kan frykte en betydelig slagside i skåringene tok lang tid. Etter hvert gikk det ganske fort og tok kort tid. Med det kommer i tillegg til mange andre administrative prosedyrer som hver for seg også går fort, men som til sammen opptar mye tid til fortrengsel for direkte pasientrettet arbeid. Vi er derfor i tvil om det er tilstrekkelig fornuftig bruk av tid. 17

6 Vedlegg Vedlegg A: registreringsskjema Dette vedlegget inneholder samlede data fra registreringsskjemaene og ble brukt til som grunnlag for grafene i seksjon 3. Psykisk Helse Voksne KROPPSFUNKSJONER - FUNKSJONSAVVIK. INTET.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTALT.8 Uspesifisert.9 Ikke anvendbar Mentale funksjoner b1263 b1266 b13 b134 b14 b1641 Psykisk stabilitet Selvtillit Energinivå Søvnmengde Opprettholde oppmerksomhet Organisering og planlegging AKTIVITETER OG DELTAKELSE - VANSKELIGHET Læring og kunnskapsanvendelse a11 a11 a166 a177 Betrakte Lytte Lese Allmenne oppgaver og krav a231 a24 Kommunikasjon a39 Mobilitet a429 a4 Ta beslutninger (i dagliglivet) Gjennomføre daglige rutiner Mestre forpliktelser Samtale Forflytte seg Gå korte avstander 1 3 19 29 7 1 3 26 26 3 4 11 22 2 2 7 13 2 19 4 11 2 23 1 2 8 2 21 7. INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anvendbar 1 1 11 7 16 12 11 13 8 1 14 1 16 13 1 4 4 2 21. INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv 4 9 24 21 1 3 7 2 2 4. INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv 7 13 17 19. INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv 33 2 1 1 22 4 4 3 2 18

a43 a41 a46 a472 a471 a419 Egenomsorg a11 a3 a4 a44 a71 Hjemmeliv a62 a63 a642 Gå utenom hindere Klatre og gå i trinn Bevege seg omkring ved hjelp av utstyr Bruke offentlige transportmidler Føre motoriserte transportmidler Endre grunnleggende kroppsstilling Vaske hele kroppen Kontrollere vannlatingen Kle på seg Velge passende klær Ta hånd om kosthold og mosjon Gjøre innkjøp Tilberede enkle måltider Husrengjøring Mellommenneskelige interaksjoner og relasjoner p72 Danne relasjoner. Ikke behov for bistand 36 1 1 1 2 31 1 1 26 2 1 1 37 19 12 14 9 3 1 1 18 4 2 11 2 22 24 1 34. INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv 37 9 7 1 42 1 1 1 2 4 1 2 33 16 4 6 8 18 11 22. INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv 11 1 19 12 2 12 16 18 1 2 6 14 18 2.9 Ikke anvendbar.6 Behov for bistand 2 39 18 41 p722 Viktige livsområder p839 Regulere adferd i interaksjoner Utdanning 2 33 24 1 39 18 p849 Skaffe seg, beholde og avslutte et arbeidsforhold MILJØFAKTORER -6 -. + +6.9 19

Totalt hemm. Delvis hemm. Verken frem. eller hemm. Delvis fremm. Totalt fremm. Ikke anv Naturlige og menneskeskapte forandringer se veil e229 e269 Klima Luftkvalitet 21 38 21 37 Støtte og sosialt nettverk se veil e31 Nærmeste familie e32 Venner 1 11 6 2 12 4 1 8 7 17 13 13 3 19 2 12 e34 Personer som yter personlig omsorg og hjelp MILJØFAKTORER forts. -6 -. Verken + Delvis fremm. +6.9 Totalt hemm. Delvis hemm. fremm. eller hemm. Totalt fremm. Ikke anv Produkter og teknologi se veil. 1 1 1 4 e119 Produkter eller substanser til å spise eller drikke 1 3 1 4 e119 Allmenne produkter og teknologi til personlig bruk i dagliglivet 1 1 2 41 e129 Produkter og teknologi for personlig mobilitet og transport innen- og utendørs 2

e129 Produkter og teknologi for kommunikasjonsformål 1 2 36 1 2 3 38 e139 e139 Produkter og teknologi for utdanningsformål Produkter og teknologi for sysselsetting 1 2 4 37 1 3 3 e149 Produkter og teknologi for kultur, rekreasjon og sport 1 2 41 e19 Utforming, konstruksjon, produkter og teknologi for bygninger til offentlig bruk 13 1 44 e19 Produkter og teknologi for utforming og konstruksjon av bygninger til privat bruk 1 39 e169 Produkter og teknologi for landutvikling Tjenester, systemer og strategier for tiltak se veil 21

1 1 43 e19 Tjenester, systemer og strategier for arkitektur og byggevirksomhet 1 1 43 e29 e29 Tjenester, systemer og strategier for planlegging av utendørsområder Tjenester, systemer og strategier for boligsektoren 2 1 1 6 32 3 9 8 3 36 e49 Tjenester, systemer og strategier for transport 1 8 16 23 1 e69 e79 Tjenester, systemer og strategier for økonomi Tjenester, systemer og strategier for trygdevesen 1 1 34 22 1 6 16 23 12 e79 e89 Tjenester, systemer og strategier for allmenn sosial omsorg Tjenester, systemer og strategier for helsevesen 31 26 22

e89 Tjenester, systemer og strategier for utdanning og opplæring 1 9 1 8 3 1 19 11 22 e99 Tidsbruk for kodingen: Helhetsvurdering av funksjonskategoriene Viktige funksjonskategorier mangler Tjenester, systemer og strategier for arbeid og sysselsetting -1 min Gir godt bilde av pasientens funksjonsnivå Ingen 29 12 17 1-2 min Gir middels godt bilde Noen 21 > 2 min 47 Gir mangelfullt bilde av pasientens funksjonsnivå 21 Mange 9 2 23