Energiutredning 2007. Utsira kommune

Energiutredning 2007 Utsira kommune

Forord Ifølge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Områdekonsesjonær Haugaland Kraft har valgt å la IFER koordinere og sluttføre arbeidet med å utarbeide energiutredningen for Utsira kommune. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Formålet med energiutredningen er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i kommunen. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunktet for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonær, kommunen og andre lokale energiaktører Målet med energiutredningen som grunnlag for kommunal planlegging, og for ulike beslutninger om energiløsninger, er å frambringe kunnskaper om alle aktuelle energiløsninger og deres egenskaper. Energiutredningen er altså et informasjonsvirkemiddel og på bakgrunn av disse kan det forventes at det i større grad foretas energivalg som er samfunnsmessig rasjonelle. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges/anbefales fremfor andre. Den lokale utredningen skal være et utgangspunkt for videre fordypning. Det er i energiutredningen lagt mest vekt på å gi informasjon. Utredningen er ment å gi informasjon både om energisituasjonen i kommunen i dag, og om muligheter og utfordringer kommunen har til redusert bruk av energi, og mer bruk av alternative energiløsninger. For at utredningen skal være lett å finne frem i, og rask komme til hovedpunktene, er det valgt å legge mye interessant bakgrunnstoff og informasjon vedrørende energi som vedlegg til utredningen. Det viktigste og mest nyttige kapittelet i utredningen er kapittel 4, hvor vi ser på fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter. Her er stikkordene å sikre kapasitet i overføring av energi til og i kommunen, reduksjon av energibruk, bruk av alternativ energi, samt samhandling mellom kommunen og energiaktører. Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen og andre interesserte inviteres. På dette møte skal energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen presenteres og diskuteres Energiutredningen skal årlig oppdateres, og hvert år inviteres det til et åpent møte hvor energisituasjonen diskuteres. På denne måten sikres en god kontakt mellom alle aktører som kommer i berøring med energispørsmål og bruk av energi i kommunen. Side 2 av 62

Sammendrag Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetning i kommunen med statistikk for produksjon og stasjonær bruk av energi. Videre skal utredningen inneholde en informasjon av forventet stasjonær energietterspørsel, og den skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen. I samarbeid med Haugaland Kraft er det forsøkt å etablere en nåtilstand vedrørende energibruk for de ulike brukergrupper, lokal energiproduksjon ble kartlagt, og all infrastruktur for energi i kommunen ble beskrevet. Med bakgrunn i forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, ble det utarbeidet en prognose for årene frem til 2015. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er vurdert og beskrevet. Herunder er det sett på kapasitet i overføring av energi til, og i, kommunen, muligheter for reduksjon i energibruk, bruk av alternativ energi til oppvarming, nye fornybare energikilder m.m. Energiutredningen skal offentliggjøres ved å invitere kommunen og andre interesserte til et offentlig møte, hvor utredningen presenteres og mulige tiltak diskuteres. Energibruk og utvikling Forbruk av elektrisk kraft i kommunen var i 2005 på 3,7 GWh. Det totale energibruket var på 4,4 GWh. Forbruket av elektrisitet har dermed sunket med 9,8 % fra 1995 til 2004, mens den totale energibruken i kommunen har hatt en nedgang på 12,8 % i samme periode. I 2006 var forbruket av elektrisitet på 3,4 GWh. Med de prognoser for forbruksvekst som er satt til grunn for de ulike energikilder, vil det totale energibruket i 2015 være på 4,6 GWh, av dette vil 3,7 GWh være forbruk av elektrisitet. Det er mange ting som påvirker slike prognoser og tallene er derfor usikre. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen: Utfordringer: En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er det faktum at vi i alt for stor grad anvender elektrisk kraft til oppvarming, vi er lite energifleksibel. Energiutredningen vil være med å stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til mer bruk av vannbåren varme til oppvarming, og å øke produksjonen av energi fra fornybare energikilder. For 2004 blir inntektene til Energifondet økt til 565 millioner kroner. Målsettingen med Energifondet og Enova er å utvikle markedet for effektive energiløsninger og miljøvennlige energikilder gjennom tildeling av tilskudd. Skal kommunen få tildelt deler av Energifondet, må den ta initiativ til å utarbeide gode prosjekter som Enova vil gi støtte til. De kommunene som forholder seg passive på dette området, får heller ikke ta del i Energifondet, som blant annet blir innbetalt gjennom strømregningen vår. Sikre strømforsyning og ny kraftproduksjon: Kommunen sine innbyggere har i dag en god leveringssikkerhet og stabil strømforsyning. Flaskehalsen i dagens distribusjonsnett ligger i sjøkabelen ut til kommunen. Ved feil på sjøkabelen må strømforsyningen sikres med å plassere et mobilt aggregat på Utsira. Beregninger for vindkraft-hydrogen prosjektet på Utsira viser at man i teorien kan dekke dagens energibehov i kommunen med 2 x 600 kw vindmøller og et hydrogensystem som produserer elektrisitet i brenselceller. I praksis vil en være avhengig av tradisjonell strømforsyning i uoverskuelig framtid Side 3 av 62

Redusere forbruk av energi, ENØK-tiltak: I tillegg til å fokusere på en omlegging til nye fornybare energikilder, må en satse på tiltak som gjør at forbruket av energi, både elektrisk og annen energi, reduseres. Derfor er fokus på enøk viktig. Stikkord i denne sammenheng er å forsøke å stimulere til bevisst bruk av energi, og å få til energiledelse og energioppfølgingssystemer for alle næringsbygg, både kommunalt og privat, samt effektive enøk- tiltak som installering av styresystemer, isolering, varmegjenvinning osv. Det totale teoretiske sparepotensialet er erfaringsmessig ofte opp mot 20 % av forbruket. Det er blitt foretatt en rekke enøk-analyser i kommunen. Både i kommunale bygg og i privat- næring og husholdning er det derfor allerede gjennomført flere enøk tiltak som har ført til reduksjoner i elektrisitetsforbruket i kommunen. Med bruk av erfaringstall fra Enova sitt bygningsnettverk vil det med enkle enøktiltak være mulig å oppnå en besparelse på ca 0,3 GWh på kort sikt, noe som tilsvarer 8% av elektrisitetsforbruket i kommunen. Ved bygging av nye boliger og yrkesbygg samt ved rehabilitering står en overfor store muligheter til å begrense energibruken. I begge tilfeller vil ikke ekstra investeringer fordyre i særlig grad og er i mange tilfelle veldig lønnsomme om energihensyn kommer inn i planleggingsprosessen. Både valg av teknologi og måten en bygning utformes og konstrueres vil bestemme det framtidige nivå på energibruket. Bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål: Ved vurdering av bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål, hvor samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske fordeler skal være avgjørende for valget, er det viktig å få en grundig og nøytral vurdering av alternativene, hvor alle parameter blir med i beregningene. Det er mange eksempler på unyanserte fremstillinger i media og salgskampanjer. Vannbåren varme er ofte en forutsetning for å ta i bruk alternative oppvarmingsmetoder. Kommunen bør gå foran med et godt eksempel, og vurdere mulighet og lønnsomhet for å installasjon slike anlegg i sine nybygg over en viss størrelse. Også ved større rehabiliteringer bør slike tiltak vurderes fordi det generelt er et høyere energibehov i eldre bygg. På denne måten er en med å legger grunnlag for overgang til alternative varmeløsninger. I vurderingen må alle parameter tas med, slik at en får en riktig samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk vurdering. Små velisolerte bygg egner seg ofte mindre for vannbåren varme fordi lavt energibehov fører til at prisen på varme blir høy totalt sett. Bygg som egner seg spesielt godt kan være skoler, sykehjem, idrettsanlegg, samt kontorbygg og forretningsbygg med stort kjølebehov som kan utnytte varmepumper. I større bygg med et jevnt oppvarmingsbehov og et høyt forbruk av varmt tappevann er det mulig å fordele de ekstra investeringskostnadene på et høyt antall kwh. I slike tilfeller kan vannbårne system bli lønnsomme. Det i dag ikke noe infrastruktur for fjernvarme i kommunen. For å utnytte spillvarmen fra hydrogenproduksjons anlegget må det bygges et fjernvarmenett til de aktuelle brukere. Tilgang på ved i kommunen er begrenset, forbruket vil likevel øke noe ved høye kraftpriser. Bruken av propangass i kommunen forventes å øke noe, spesielt i boligsektoren. Flere og flere får øynene opp for de bruksområdene som gass har i husholdninger, og markedsføringen av gasskomfyrer, peiser, kjeler osv som blir lansert i forbindelse med bruk av naturgass, vil også påvirke salg av propan. Det er noe spillvarme tilgjengelig i kommunen, fra fryseri, og ifra det nye hydrogenproduksjons anlegget. Både kommunesenteret Siratun og et planlagt turistbygg har muligheter for å benytte denne spillvarmen. Mengden spillvarme fra hydrogenproduksjonen er imidlertid begrenset, og er kun tilgjengelig når hydrogenproduksjonen foregår. Andre bruksområder for spillvarme kan være ny næring som akvakultur og veksthus. Økt satsing på varmepumper i privatboliger vil være gunstig ved at man kan spare elektrisitet til oppvarmingsformål. Hvor varmepumpen skal hente energien fra, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Det er den siste tida blitt en ukritisk installering av luft til luft varmepumper over hele landet, og ikke alle av disse trenger nødvendigvis å gi noe gevinst. I noen tilfeller blir forbruket det samme etter installering av varmepumpe, komforten både sommer og vinter blir bedre, men oppvarmet areal øker. Det må undersøkes i hvert enkelt tilfelle om bygget er gunstig for varmepumpe, og eventuelt hvilken type varmepumpe en bør installere. Side 4 av 62

Nærhet til sjø gjør også at næringslivet og kommunen kan satse på større og mindre varmepumper i sjøvann, for å ta opp varme derifra. Sjøvann har et relativ høyt og stabilt temperaturnivå, og varmekapasiteten er 4 ganger så høy som for luft. Mange bedrifter og foretak har svært gode erfaringer med slike anlegg. Lønnsomhetsberegninger må foretas i hvert enkelt tilfelle. Samspill mellom kommune og energiaktører: Det er svært viktig med et godt samspill mellom de ulike energiaktørene og kommunen ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på energiløsninger og bruk. En slik samhandlingen mellom de ulike instanser kan skje gjennom de årlige lokale energiutredningsmøtene, og resultatene kan gi en naturlig knytning til mer detaljerte energiplaner hos kommunen eller energiaktørene. Side 5 av 62

INNHOLD DEL 1 ENERGIUTREDNING FORORD... 2 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 7 1.1 BAKGRUNN... 7 1.2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSARBEIDET... 8 1.3 SAMORDNING MED REGIONAL KRAFTSYSTEMUTREDNING... 9 1.4 MÅLSETTING MED ENERGIUTREDNING... 9 1.5 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 9 2 BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM... 10 2.1 KORT OM UTSIRA KOMMUNE... 10 2.2 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 13 2.3 STASJONÆRT ENERGIBRUK... 14 2.4 LOKAL ENERGIPRODUKSJON... 17 2.5 OMFANG AV VANNBÅREN VARME/ KJELER I EKSISTERENDE BEBYGGELSE... 17 2.6 OMFANGET AV BOENHETER MED MULIGHET FOR VEDFYRING... 18 2.7 OMFANGET AV FJERNVARME... 18 2.8 OMFANGET AV GASS... 18 3 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUKEN I UTSIRA KOMMUNE FREM MOT 2015... 19 4 FREMTIDIG ENERGILØSNINGER, UTFORDRINGER OG MULIGHETER... 20 4.1 SIKRE KAPASITET I OVERFØRING AV ENERGI TIL OG I KOMMUNEN/LOKAL PRODUKSJON... 20 4.1.1 Kapasitet i levering av elektrisk kraft... 20 4.1.2 Vindkraft Hydrogen ( Utsira-prosjektet )... 20 4.1.3 Småkraftverk... 22 4.1.4 Andre alternativer... 22 4.2 REDUKSJON I ENERGIBRUK, ENØKTILTAK... 22 4.3 ERSTATNING AV ELEKTRISITET MED ALTERNATIV ENERGI... 25 4.3.1 Generelt... 25 4.3.2 Energifleksible løsninger... 27 4.3.3 Fjernvarme / nærvarme... 27 4.3.4 Spillvarme... 28 4.3.5 Varmepumper... 29 4.3.6 Bioenergi... 30 4.3.7 Naturgass... 30 4.3.8 Avfall... 31 4.3.9 Solvarme... 31 4.4 SAMHANDLING MELLOM KOMMUNEN OG ENERGIAKTØRER... 31 5 REFERANSER... 32 6 DEL 2 VEDLEGG OG INFORMASJON... 33 6.1 ORDFORKLARINGER... 34 6.2 ENHETER, OMREGNINGSFAKTORER OG TEORETISK ENERGIINNHOLD I BRENSLER... 37 6.3 KART OVER UTSIRA KOMMUNE MED ANGIVELSE AV HOVEDINFRASTRUKTUR FOR ENERGI... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 6.4 TABELL MED STATISTIKK FOR ENERGIBRUK, FORDELT PÅ ULIKE BRUKERGRUPPER OG ENERGIBÆRERE... 38 6.5 TABELL OVER FORVENTET UTVIKLING I ENERGIBRUK... 40 6.6 KORT OM AKTUELLE TEKNOLOGIER... 41 6.7 KOMMUNENS ROLLE OG MULIGHETER I ENERGIPLANARBEIDET... 55 6.8 LOVBESTEMMELSER KOMMUNENE FORVALTER SOM HAR KONSEKVENSER INNEN ENERGI.... 57 6.9 ENERGIPROSJEKTER I NORD ROGALAND OG SUNNHORDLAND... 59 6.10 NORGES ENERGISITUASJON... 60 Side 6 av 62

1 Innledning 1.1 Bakgrunn I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs -, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1.1 2003. I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første energiutredning skal foreligge innen 1. januar 2005, og utredningen skal deretter oppdateres årlig. Energipolitiske mål I Stortingsmelding 29 1998/99 (energimeldingen) er det satt som mål å begrense bruken av energi og da særlig elektrisitet, stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til mer bruk av vannbåren varme til oppvarming, og å øke produksjonen av energi fra fornybare energikilder. I energimeldingen er det satt følgende konkrete mål det skal jobbes mot: Avgrense energibruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv. Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig, basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme innen 2010. Bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen 2010. Øke bruk av naturgass innenlands. Redusere bruk av mineralolje til oppvarming med 25% (4 TWh) Målene søkes oppnådd blant annet gjennom informasjon og samarbeid for å klarlegge alle relevante fakta og aktuelle alternative energiløsninger. God informasjon gjør at ulike aktører kan få økte kunnskaper og dermed bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål. Formell forankring Den formelle forankringen for den lokale energiutredningen er vist i figur 1.1 Energiloven Forskrift til energiloven Forskrift om energiutredninger Kraftsystemutredninger Lokale energiutredninger Figur 1.1 Forankring til Lokal energiutredning. Kilde NVE Side 7 av 62

1.2 Beskrivelse av utredningsarbeidet Områdekonsesjonær Haugaland Kraft har valgt å la IFER koordinere og sluttføre arbeidet med å utarbeide energiutredningen for Utsira kommune. Under selve oppstarten av utredningen, ble det lagt opp til informasjonsmøter med lokale energiaktører og kommune om bakgrunn og formål med lovpålagt energiutredninger. På denne måten ble det lagt opp til dialog og lokalt engasjement. I samarbeid med Haugaland Kraft er det forsøkt å etablere en nåtilstand vedrørende energibruk for de ulike brukergrupper, lokal energiproduksjon ble kartlagt, og all infrastruktur for energi i kommunen ble beskrevet. Med bakgrunn i forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, ble det utarbeidet en prognose for årene frem til 2015. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er vurdert og beskrevet. Herunder er det sett på kapasitet i overføring av energi til, og i, kommunen, muligheter for reduksjon i energibruk, bruk av alternativ energi til oppvarming, nye fornybare energikilder m.m. I prosessen med å utarbeide energiutredningen, har det vært løpende kontakt med netteier, kommuneadministrasjon og noen av industribedriftene i kommunen. Energiutredningen skal offentliggjøres ved å informere kommunen og andre interesserte til et offentlig møte, hvor utredningen presenteres og mulige tiltak diskuteres. Selve prosessen med å utrede en Lokal energiutredning for kommunen er forsøkt vist i figur 1.2. Prosess i utredningsarbeidet Gir innspill og tilbakemeldinger Fjernvarmekonsesjonærer Anleggskonsesjonærer Kommune Utarbeidelse av lokale energioversikter OMRÅDEKONSESJONÆR Oppstart utredning Etablere nåtilstand, utarbeide prognoser Beskrive alternative energiløsninger Offentliggjøring Andre aktører Utbyggere Byggeiere Leverandører Offentlig møte Figur 1.2 Skisse som viser prosessen med utarbeidelse av lokale energiutredninger. Kilde NVE Side 8 av 62

1.3 Samordning med regional kraftsystemutredning Forskrift om energiutredninger legger opp til en todeling av utredningsarbeidet. Lokale energiutredninger skal utarbeides av områdekonsesjonærer (nettselskaper) for hver kommune. Kraftsystemutredninger skal gjennomføres av anleggskonsesjonærer og koordineres av utpekte utredningsansvarlige konsesjonærer innenfor gitte geografiske områder (regioner). Kraftsystemutredningen skal beskrive dagens kraftnett, framtidige overføringsforhold, samt forventede tiltak og investeringer. Den lokale energiutredningen vil i første rekke fokusere på lokale varmeløsninger. Endring i etterspørsel etter elektrisitet som en følge av introduksjon av alternative oppvaringsløsninger kan være en viktig informasjon for den som er ansvarlig for planlegging av overliggende nett. 1.4 Målsetting med energiutredning Målet om en langsiktig kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning søkes oppnådd gjennom informasjon og samarbeid for å klarlegge alle relevante fakta og aktuelle alternative energiløsninger. God informasjon gjør at ulike aktører kan få økte kunnskaper og dermed bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger. Utarbeidelse av lokale energiutredning skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonær har monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område, og gjennom den lokale energiutredningen ønsker en å gjøre informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet, tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet. Både områdekonsesjonær og kommunen har viktige roller å ivareta i forhold til valg av lokale energiløsninger. Et godt samarbeid vil være vesentlig for å oppnå rasjonelle lokale energiløsninger. Energiutredningen skal være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger vil være et viktig tema. Prosessen med å utarbeide en lokale energiutredning, som blant annet innebærer et årlig møte mellom kommunen og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Formålet med energiutredningen er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i kommunen. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunktet for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonær, kommunen og andre lokale energiaktører Målet med energiutredningen som grunnlag for kommunal planlegging, og for ulike beslutninger om energiløsninger, er å frambringe kunnskaper om alle aktuelle energiløsninger og deres egenskaper. Energiutredningen er altså et informasjonsvirkemiddel og på bakgrunn av disse kan det forventes at det i større grad foretas energivalg som er samfunnsmessig rasjonelle. 1.5 Forutsetninger for utredningsarbeidet Statistikk for energibruk i kommunen er basert på data fra netteier i kommune samt statistikk fra Statistisk Sentral Byrå (SSB). Der hvor tall ikke har forekommet er tall blitt stipulert ut fra tendenser. Forbruket er korrigert for variasjoner i utetemperaturer. (Graddagskorrigert) Korrigeringen er gjort for de andelene av forbruket som antas temperaturavhengig. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges/anbefales fremfor andre. Den lokale utredningen skal være et utgangspunkt for videre fordypning. Det er i energiutredningen lagt mest vekt på å gi informasjon. Utredningen er ment å gi informasjon både om energisituasjonen i kommunen i dag, og om muligheter og utfordringer kommunen har til redusert bruk av energi, og mer bruk av alternative energiløsninger. Det er ikke tallsatt hvor mye de enkelte alternative energiløsninger utgjør, men kun påpekt hvilke alternativer som kan være aktuelle, og gjerne generelt potensial på landsbasis. For Enøk potensialet er dette antatt med bakgrunn i landsdekkende erfaringer med slike tiltak. Side 9 av 62

2 Beskrivelse av dagens lokale energisystem 2.1 Kort om Utsira kommune Utsira kommune er en øy-kommune som ligger ute i Nordsjøen 18 km vest for Karmøy. Utsira er befolkningsmessig landets minste kommune med ca. 214 innbyggere. Det vesle øyriket består av en hovedøy og noen små holmer, med et totalareal på 6,2 km 2. Kommunen er kjent internasjonalt for sitt rike fugleliv. Hele 302 ulike arter er registrert her. Utsira ble i 1924 utskilt som egen kommune fra daværende Torvstad kommune. I 1926 fikk øya et kommunestyre med 11 kvinner og 1 mann, og med det landets første kvinnelige ordfører. Det er daglig båtforbindelse til Haugesund. Overfarten tar 1 time og 20 minutter. Siratun er kommunesenteret. Det ligger midt på øya og rommer kommuneadministrasjon, sykehjem, bibliotek, musikkskole, idrettshall og svømmehall. Det er totalt ca. 8 kilometer vei på Utsira. Men tross beskjeden veilengde er det omtrent 50 biler på øya. Næringsgrunnlaget har gjennom alle år vært fiske og jordbruk. Ellers lever befolkningen av sjøfart/olje, handelsvirksomhet, kommunal- og statlig virksomhet. Utsira kommune er den største arbeidsgiveren i kommunen. Arbeidsledigheten i kommunen var på 4,8 % ved utgangen av 2003. Utvikling og fremskrivning i folketall er vist i figur 2.1. Figur 2.3 viser hvordan de sysselsatte i kommunen var fordelt på ulike sektorer i 2002. Utsira er i den senere tiden fått internasjonal oppmerksomhet på grunn av Utsira-prosjektet, som er et pilotprosjekt på kombinasjon av vindkraft og hydrogenproduksjon. Gjennom Utsira-prosjektet vil det bli produsert like mye energi som kommunen i dag bruker, men i praksis vil kommunen likevel være avhengig av tradisjonell strømforsyning. Metrologiske data for kommunen: Temperaturnormal (årsmiddel) 7,4 C Nedbørsnormal 1165 mm / år Side 10 av 62

Folkemengde 1995-2007 og framskrevet 2008-2025 Figur 2.1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) Kilde SSB Figur 2.2 Parti fra Utsira, med vindmøllene i bakgrunnen. Side 11 av 62

Sysselsatte fordelt på sektorer 2002 Helse og sosial 21 % Industri og bergverksdrift 12 % Bygg- og anleggsvirksomhet 4 % Kraft- og vannforsyning 0 % Undervisning 10 % Jordbruk, skogbruk, fisk og fangst 13 % Offentlig administrasjon: forsvar 9 % Forretningsmessig tjenesteyting 8 % Varehandel, hotell og restaurant 6 % Transport, lager og telekommunikasjon 17 % Bank, finansiering, eiendom 0 % Figur 2.3 Sysselsatte i kommunen fordelt på ulike sektorer i 2002. Kilde: SSB Type bebyggelse i kommunen: Tabell 2.1 viser en oversikt over hvilken type bebyggelse som finnes i kommunen, og antall boenheter som er bygd i ulike perioder. Type bebyggelse i kommunen Bygningstype Antall boenheter Frittliggende enebolig, våningshus 82 Rekkehus, terrassehus, vertikal tomannsbolig 3 Horisontaldelt tomannsbolig 4 Blokk, leiegård, boligbygg med 3 etasjer eller mer 3 Forretningsbygg, bygg for felleshusholdninger 2 TOTALT 94 Byggeår for boenhetene i kommunen Byggeår Antall boenheter før 1900 17 1901-1921 8 1921-1940 8 1941-1945 0 1946-1960 14 1961-1970 14 1971-1980 9 1981-1990 18 1991-2001 6 TOTALT 94 Tabell 2.1 Oversikt type bygg og byggeår for boenhetene i kommunen. Kilde: SSB Side 12 av 62

2.2 Infrastruktur for energi Dagens infrastruktur for energi er bygd opp rundt distribusjon av elektrisk kraft. Hovedtilførselen til kommunen av elektrisk kraft finner sted over en 22 kv sjøkabel fra Karmøy. Nordøst på Utsira (Austrheim) finnes også 2 vindmøller med 600 kw installert effekt hver. Både sjøkabelen og vindmøllene er tilknyttet nettet på Utsira på 22 kv spenningsnivå i Utsira koblingskiosk. Elektrisitet produsert av begge vindmøllene kan mates inn på 22 kv- spenningsnivå, i tillegg til at det er muligheter for at en av vindmøllene, i kombinasjon med et hydrogenanlegg, kan forsyne ca. 16 abonnenter med 50 kw uavhengig/separat fra øvrig nettforsyning. Ellers foregår distribusjonen av elektrisk kraft på øya via et 11 kv fordelingsnett nedtransformert fra 22 kv. Det høyspente fordelingsnettet består hovedsakelig av luftnett. Haugaland Kraft eier og driver både nettet i kommunen i tillegg til sjøkabelen fra Karmøy, mens vindmøllene eies av Norsk Hydro. Hydrogendelen av vindkraftverket skulle etter planene vært demontert og fjernet i 2006, men vindhydrogen prosjektet er nå blitt forlenget. Nedenfor er det tatt med noen nøkkeltall for disse distribusjonsanleggene Energileveringer og folketall: Overført energi til nettkunder (GWh) Folketall 1997 2005 1997 2005 4,2 3,7 214 213 Tabell 2.2 Elektrisk energi og folketall i kommunen. ( 3 km med kabel og 3 nettstasjonene som er satt opp i forbindelse med vindmøllene er ikke inkludert i disse tallene.) Data for fordelingsnettet pr. 1.1.2006: Høyspent ledning (km) Nettstasjoner Nettkunder Kabel Luftledning Antall Antall 3,2 (22 kv) 7,6 (22 kv Sjøkabel) 0,4 (11 kv) Tabell 2.3 Høyspente fordelingsanlegg og nettkunder 3,4 (11 kv) 14 (Inkludert to til transformering av spenning for vindmøllene) 215 ILE. ikke levert energi : Tabell 2.4 viser en oversikt over ikke levert energi, ILE, i forhold til levert energi, LE, fra 2003 til 2005. Tabellen gjelder både driftforstyrrelser og planlagte utkoblinger. Levert energi (LE ) Ikke levert energi (ILE ) Årstall LE (GWh ) ILE i % av LE 2003 3,3 0,195 2004 3,4 0,136 2005 3,7 0,057 Tabell 2.4 Ikke levert energi, ILE, fra 2000 til 2002 i forhold til levert energi, LE(graddagskorrigert) Tabellen viser at total mengde Ikke levert energi til kunder tilknyttet nettet i kommunen utgjorde 0,195, 0,136 og 0,057 % av levert energi, i henholdsvis 2003, 2004 og 2005. Side 13 av 62

Ikke levert energi til kunder i hele Haugaland kraft sitt nett i 2003, 2004 og 2005 var henholdsvis 0,017, 0,026 1 og 0,021 % av levert energi, og tilsvarende tall for hele landet var i 2003 0,020 %. Da nettet i kommunen består av mye luftnett, samt at øya ligger i et værhardt område og utrykning ved feil kan ta tid, ligger Utsira høyere mht Ikke levert energi enn gjennomsnittet for HK sitt nett (jf tabell 2.4 ). 2.3 Stasjonært energibruk Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål. Energibruket i Utsira kommune er i dag i hovedsak knyttet opp mot elektrisk energi. Det er innen offentlig sektor og privat industri en del som benytter olje- og gass som energibærer. Oversikt over energibruket i tabellform er vist i vedlegg 6.4. Kilde for data er SSB og Haugaland Kraft. Totalt energibruk i Utsira kommune Figur 2.4 viser energibruket (graddagskorrigert) for de ulike energibærerne i Utsira kommune fra 1991 og frem til 2005. Totalforbruk fra ulike energiberarar i kommunen GWh 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 El.kraft Biobrensel Gass Olje/parafin 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Figur2.4 Totalt energibruk i Utsira Kommune fra 1991-2005. El kraft er stipulert for 1991 1 Det forholdsvis høye tallet for ILE i % av LE i 2004 skyldes utfall i sentralnettet (eid av Stanett ) som forårsaket omfattende regionalt strømbrudd. Side 14 av 62

Energibruk fordelt på ulike energibærere I Figur 2.5 fremkommer det totale energibruket i Utsira kommune, og viser at forbruket de siste årene har gått ned og er nå under 5 GWh. El kraft er den dominerende energibæreren. Forbruket av El kraft har også minket de siste årene og ligger nå årlig under 4 GWh. Energibruk i kommunen - fordelt på energiberarar 7 6 GWh 5 4 3 2 1 0 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Gass Olje/parafin Biobrensel El.kraft Figur 2.5 Totalt energibruk i Utsira Kommune fra 1991-2005. El kraft er stipulert for 1991. Energibruk fordelt på ulike brukergrupper Fordeling av El kraft Figur 2.6 viser hvordan bruken av el kraft fordeles på de ulike brukergruppene Forbruk av Elektrisk kraft i Utsira kommune 1997-2006 5,0 4,5 4,0 GWh 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Jord- og skogbruk Industri Privat tjenesteytende Offentlig tjenesteyting Fritidsboliger Private husholdninger 0,0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Figur 2.6: Fordeling av elkraft forbruket på ulike brukergrupper. Tallene er graddagskorrigert med tall fra værstasjonen i Utsira. Side 15 av 62

Fordeling av andre energikilder Figur 2.7 viser hvordan bruken av fossilt brensel og bioenergi for stasjonære formål fordeles på de ulike brukergruppene. Energibruk fossil og bio - fordelt på brukergrupper 2,5 GWh 2,0 1,5 1,0 0,5 Private hushaldningar Primær- næring Tjenesteyting Industri 0,0 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Figur 2.7 Bruk av fossilt brensel og bioenergi fordelt på ulike brukergrupper Energibruk pr. innbygger Tabell 2.5 viser totalt energibruk pr innbygger i kommunen de siste årene, mens tabell 2.6 viser husholdningers energibruk pr. innbygger sammenlignet med landsgjennomsnittet. Energibruk pr. innbyggjar (kwh/år) Årstall 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Snitt* Antall innbyggere 230 212 256 232 233 237 213 209 Landet Energikilde 2001 Elektrisitet 17047 19245 17054 17655 16963 14006 16055 17617 17481 Olje/parafin 1377 2380 1717 1297 5100 2316 1558 1035 2346 Gass 0 0 0 432 0 0 0 0 264 Biobrensel 1836 2380 1717 1729 3245 3243 2597 2587 3181 TOTALT 20259 24005 20488 21114 25308 19565 20211 21240 23272 Tabell 2.5 Energibruk pr. innbygger. Kilde OED faktaheftet 2002. Hushaldningars energibruk pr. innbyggjar (kwh/år) Årstal 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Snitt* Antal innbyggjarar 230 212 256 232 233 237 213 209 Landet Energikjelde 2001 Elektrisitet 7704 8697 7707 7986 7678 6674 7902 8431 8046 Olje/parafin 918 952 429 865 927 926 1039 517 619 Gass 0 0 0 0 0 0 0 0 18 Biobrensel 1836 2380 1717 1729 3245 3243 2597 2587 1536 TOTALT 10457 12029 9853 10580 11850 10843 11539 11536 10219 Tabell 2.6 Energibruk pr. innbygger. Kilde OED faktaheftet 2002. Side 16 av 62

2.4 Lokal energiproduksjon Elektrisitetsproduksjon: Vindkraft To vindmøller på 600 kw hver Hydrogenforbrenning i brenselceller Hydrogenproduksjon i elektrolysør. Hydrogenet blir omgjort til elektrisitet i brenselceller. Småkraftverk Det er ingen mikro- eller minikraftverk i drift i kommunen i dag. NVE har utført ei kommunedelt ressurskartlegging for småkraftanlegg. Denne viser at det for Utsira kommune ikke er potensial for utbygging av slike kraftverk. Bioenergi Det er ingen forbrenningsanlegg med bio i drift i kommunen i dag. Vedrørende mulighet for vedforbruk se tabell 2.9, og figur 2.2 og 2.3. 2.5 Omfang av vannbåren varme/ kjeler i eksisterende bebyggelse Energifleksibilitet er ett av stikkordene i myndighetenes energipolitikk. Målet er å redusere bruk av elektrisk kraft til oppvarmingsformål bl.a. gjennom økt bruk av vannbårne oppvarmingssystemer og flere fjernvarmeanlegg. Vannbårne systemer krever høyere investeringer enn annen energidistribusjon, men fordelen er energifleksibiliteten. En infrastruktur for vannbåren varme (fjernvarme) er en forutsetning for økt bruk av fornybare energikilder, avfallsenergi og naturgass til oppvarming. Omfanget av eksisterende bebyggelse med vannbåren varme i form av kjeler og radiatorsystem eller vannbåren varme i gulv i kommunen forteller noe om hvor energifleksibel kommunen er i dag. Tabell 2.7 viser hvor mange boliger i kommunen som i dag har mulighet for vannbåren varme, enten via radiatorer eller gulvvarme. Tallene er hentet fra SSB, og fremkom under folketellingen i 2001. Antall boenheter med vannbåren varme i Utsira kommune Byggeår Vannbåren varme Boenheter totalt Vannbåren varme i % før 1900 1 17 5,9 1901-1921 0 8 0,0 1921-1940 0 8 0,0 1941-1945 0 0 0,0 1946-1960 0 14 0,0 1961-1970 0 14 0,0 1971-1980 0 9 0,0 1981-1990 0 18 0,0 1991-2001 0 6 0,0 TOTALT 1 94 1,1 Tabell 2.7 : Oversikt over vannbåren varme i Utsira kommune 2001. Kilde SSB Side 17 av 62

Vannbåren varme er også i bruk i kommunehuset Siratun. Tabell 2.8 viser en oversikt over hvor mye energi dette anlegget utgjør. Forbruket kan frakobles etter nærmere avtale ved overføringsknapphet. Vannbåren varme / kjeler i næringsbygg i Utsira kommune Anlegg Årsforbruk (kwh) Utsira Kommune, Siratun 69 946 Tabell 2.8. Oversikt over anlegg som har vannbåren varme/ kjeler. 2.6 Omfanget av boenheter med mulighet for vedfyring Folketellingen til SSB i 2001 har kartlagt antall boenheter i Utsira Kommune med mulighet til å bruke vedfyring som oppvarmingsalternativ. Tabell 2.9 viser oversikt over dette fordelt på boenhetens byggeår. Forbruket av bioenergi utgjorde i 2005 ca 0,5 GWh. Antall boenheter med mulighet for bioenergi (vedfyring) i Utsira kommune Byggeår Bioenergi Boenheter totalt Bioenergi i % før 1900 12 17 70,6 1901-1921 7 8 87,5 1921-1940 8 8 100,0 1941-1945 0 0 0,0 1946-1960 11 14 78,6 1961-1970 6 14 42,9 1971-1980 5 9 55,6 1981-1990 14 18 77,8 1991-2001 5 6 83,3 TOTALT 68 94 72,3 Tabell 2.9 Omfang av boenheter med mulighet for vedfyring. Kilde SSB 2.7 Omfanget av fjernvarme I Utsira kommune er det i dag ikke etablert et fjernvarmenett. 2.8 Omfanget av gass I kommunen er det i dag ingen kunder av betydning som bruker gass, bortsett ifra propan til camping og hytteinstallasjoner. I 2005 utgjorde gassforbruket ca 0,1 GWh, mens forbruket var sunket til 0 GWh i 2005. Side 18 av 62

3 Forventet utvikling av energibruken i Utsira kommune frem mot 2015 Det er flere faktorer som er av betydning når det gjelder utvikling av energibruk lokalt i årene som kommer. Noen av disse faktorene kan være: Befolkningsutvikling Strukturelle endringer i lokalt næringsliv Vedtatte planer om etablering av fjernvarmeanlegg eller distribusjonssystemer for naturgass, eventuelt vedtatte planer om utvidelser av eksisterende anlegg. Endring i bebyggelse Prisutvikling og holdninger til bruk av energi I dette kapittelet har vi forsøkt å skissere forventet utvikling av de ulike energibærerne i årene frem mot 2015. Den forventede utviklingen bygger på punktene over, samt på den trend som kommer frem ved å studere tidligere års forbruk. Med bakgrunn i historisk forbruk har Haugaland Kraft i sine langtidsbudsjetter for elektrisk energi lagt opp til en forbruksvekst frem til 2010 på 1 % pr. år, mens en for perioden 2010-2017 ser for seg en forbruksvekst på 0,8 % pr. år. Basisår for utviklingen er året 2006. Dette er lagt til grunn i prognosen for forventet utvikling av el kraft. For bioenergi og gass er det lagt til grunn en vekst på 2 % pr. år, mens for olje/parafin er lagt til grunn en vekst på 1 % pr. år. Figur 3.1 viser hvordan den forventede utviklingen i bruk av de ulike energibærerne vil bli mot 2015. Tallene frem til 2003 er faktiske verdier. vedlegg 6.5 er vist framskriving av energibruk i tabellform. GWh El.kraft Biobrensel Olje/parafin Gass 7 6 5 4 3 2 1 0 1991 1992 Figur 3.1 Forventet utvikling av energibruk i Utsira kommune 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Side 19 av 62 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

4 Fremtidig energiløsninger, utfordringer og muligheter I dette kapittel omtales fremtidig energibehov i kommunen, og de muligheter og utfordringer energiaktører og kommunen har for å redusere, og dekke energibehovet i kommunen. På bakgrunn av de nasjonale retningslinjer vil en fokusere på fire områder: 1. Kapasitet i overføring av energi til, og i kommunen/lokal produksjon 2. Reduksjon av energibruk 3. Erstatning av elektrisitet med alternativ energi 4. Samhandling mellom kommunen og energiaktører 4.1 Sikre kapasitet i overføring av energi til og i kommunen/lokal produksjon 4.1.1 Kapasitet i levering av elektrisk kraft Så godt som all elektrisk kraft som blir er forbrukt i kommunen har vært vannkraft. Nå er det imidlertid startet opp to vindmøller som produserer elektrisk kraft, og snart vil også elektrisk kraft bli produser fra brenselceller som bruker hydrogen som brensel. Forbruk av elektrisk kraft i kommunen var i 2005 på 3,7 GWh. Det totale energibruket var på 4,4 GWh. Elektrisk kraft er som vi ser den dominerende energibæreren i kommunen, og vil fortsett være det i fremtiden Kommunen sine innbyggere har i dag en god leveringssikkerhet og stabil strømforsyning. Noen utfordringer finnes likevel. Flaskehalser, begrensinger og utfordringer i dagens distribusjonsnett er: Den største flaskehalsen ligger i sjøkabelen som i dag forsyner kommunen med elektrisk kraft. Forsyningen av elektrisk kraft til Utsira er helt avhengig av at sjøkabelen fra Karmøy fungerer som den skal. Vindmøllene vil stoppe dersom sjøkabelen og nettet detter ut. Den eneste forsyningen som vil kunne opprettholdes er den separate strømforsyningen fra vind/hydrogen anlegget. Ved feil på sjøkabelen er en avhengig av å få plassert ut et mobilt aggregat på øya. Høyspent fordelingsnett på Utsira er utformet som et radialnett, og antallet kunder som berøres ved feil i nettet vil avhenge av hvor langt ut på radialen feilen inntreffer. Nettet er altså nokså sårbart ved feil, og reparasjonstiden vil også kunne bli lang da det tar tid å frakte folk og utstyr til feilstedet. Dersom belastningene i nettet i framtiden skulle øke, vil den begrensende komponenten i nettet være hovedtrafoen i kiosk Utsira (22/11 kv) som er belastet med ca. 80 %. Elektrisitetsnettet må altså hele tiden utvikles og utbygges for å forsyne utbyggingsområdene i kommunen, og opprettholde en stabil levering til eksisterende kunder. Det bør være et samarbeid mellom planavdelinger i kommunen og i nettselskapet, slik at det sikres at kommunen unngår å ha energi- og effektflaskehalser i nettet i fremtiden. 4.1.2 Vindkraft Hydrogen ( Utsira-prosjektet ) Utsira-prosjektet er ledet av Norsk Hydro ASA, og tar sikte på å evaluere muligheten for installasjon av et vindhydrogen energisystem på Utsira. Konseptet består av vindturbiner, elektrolysør, lagertanker og brenselceller. Se figur 4.1. Side 20 av 62