PSYK113 0 Innføring i metode Kandidat 123 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 DEL 2 Metode Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK113 0 Innføring i metode Emnekode PSYK113 Vurderingsform PSYK113 Starttidspunkt 03.03.2017 10:00 Sluttidspunkt: 03.03.2017 13:00 Sensurfrist Ikkje sett PDF oppretta 15.08.2017 13:21 Oppretta av Anna Laupsa Helvik Mengd sider 8 Oppgåver inkludert Ja Skriv ut automatisk retta Ja 1
PSYK113 V17 Praktisk informasjon PSYK113 - Innføring i metode 3. mars 2017 09.00-12.00 Nynorsk: Klikk på innstillinger i høyre hjørne Ingen hjelpemidler tillatt Du skal svare på 1 av 2 oppgaver i DEL 1 (Vitenskapsteori) og 1 av 2 oppgaver i DEL 2 (Metode). Du skal totalt svare på 2 av 4 oppgaver. Begge oppgavene må besvares tilfredsstillende for å få bestått på eksamen. Eksamensteksten og besvarelsen din vil være tilgjengelig i Inspera Assessment når eksamen er ferdig. Sensur og Mitt UiB Kunngjøring av sensur er senest 24. mars. Du får e-post med informasjon om begrunnelse, klagemuligheter og frister senest denne datoen. PSYK113 0 Innføring i metode Page 2 av 8
1 OPPGÅVE DEL 1 Vitenskapsteori DEL 1 - Vitenskapsteori Kandidaten skal besvare 1 av 2 oppgaver. Oppgaven må være besvart tilfredsstillende for å få bestått eksamen. Husk å merke tydelig hvilken oppgave du svarer på. 1. Gjør rede for begrepet falsifiserbarhet. 2. Diskuter begrepet operasjonell definisjon i psykologien. Svar på 1 av 2 oppgaver her: LEVERING Oppgave 1. Stanovich legger fram tre krav for vitenskapen: den skal kunne testes gjennom empirisk observasjon, den skal offentliggjøres og den skal løse potensielt løsbare problemer. Oppgaven vil ta for seg falsifiserbarhet, som er nært knyttet det siste kravet til Stanovich. Hva er falsifiserbarhet? Verifisering er å bekrefte at en påstand er sann, mens falsifisering er det motsatte. Filosofen Karl Popper hevdet at for å komme nærmere sannheten var første steg å eliminere feil. Dette er grunnlaget for hans falsifikasjonsprinsipp. Vi skal alltid forsøke å falsifisere en hypotese, og Popper hevdet at det er dette som skiller vitenskap fra pseudovitenskap. Vi kan aldri 100 % verifisere en hypotese eller teori, men ved å falsifisere den, eliminerer vi noen forklaringer og kommer på den måten nærmere sannheten. Et eksempel er påstanden om at alle svaner er hvite. Dette kan falsifiseres ved å se én svane som er hvilken som helst annen farge enn hvit. Påstanden kan derimot aldri verifiseres, fordi da må vi vite at alle svaner, i hele verden, til en hver tid har vært hvite. Det er riktignok ikke slik at én enkel observasjon i negativ retning falsifiserer hypotesen. Det kan for eksempel være målingsfeil, feil i utvalg eller feil i analysen av resultatene. Men, om flere forskjellige måleinstrumenter kommer frem til det samme svaret, og ikke klarer å verifisere teorien, har vi en grunn til å enten forbedre, omgjøre eller forkaste teorien. Hvorfor er falsifiserbarhet viktig? PSYK113 0 Innføring i metode Page 3 av 8
Falsifiserbarhet er viktig på grunn av Stanovich sine tre krav til vitenskapen. Hans krav om at vitenskap skal ta for seg potensielt løsbare problemer er spesielt nært knyttet prisnippet om falsifiserbarhet. For at andre skal kunne teste samme teori som deg, og komme frem til det samme, kreves en operasjonell definisjon. En operasjonell definisjon er en definisjon på de målbare instrumentene vi bruker til å forske med. I den eksperimentelle metoden, som er den eneste metoden som sier noe sikkert om kausalitet, er en operasjonell definisjon svært viktig. Dette er fordi andre skal kunne replikere teorien og finne fram til samme svar. Eksempelvis er den operasjonelle definisjonen av intelligens "det en intelligenstest måler". Lekfolk vil kanskje definere sult som den "gnagende følelsenen i magen". Denne definisjonen kan ikke testes av andre, og kan derfor heller ikke falsifiseres. I stedet definerer forskere sult gjennom blodsukker, som gjør at vi kan teste sult gjennom fysiologiske mål. Freud er et godt eksempel på en som ikke operasjonelt definerte det han forsket på. Det var verken lett å vite hva han la i begrepene sine, eller hvordan han kom frem til det han gjorde. I tillegg forklarte han som regel funnene sine gjennom det som kalles hindsight-bias, som vil si at han forklarte alt etter det hadde skjedd. For eksempel kunne hans definisjon på aggresjon forklare flere forskjellige atferder, og teorien hans kunne dermed forklare alt. Rush og hans årelatning er et annet eksempel hvor falsifiserbarhet ikke er tilstede. Han mente at årsaken til gulfeber lå i blodet, og derfor forsøkte han å kurere de syke med årelatning. Mange mennesker døde etter hans forsøk på å kurere dem. Rush forklarte det ved at de som døde var så syke at de ikke hadde overlevd uansett, mens for de som overlevde attribuerte han årsaken til årelatningen. I stedet for å falsifisere teorien hans når mennesker døde, gjorde han i stedet om på den. Dette førte til at Rush hadde en forklaring på det som skjedde, uansett hvilket utfall. Stanovich tar for seg eksempelet om bankerytmer i boken "How to think straight about psycology". Her skriver han at for at en hypotese eller teori skal imponere må man ta for seg en dristig teori. Gjetter vi at den neste som banker på døren er en person under 100 år, vil det lett kunne falsifiseres. I neste runde setter vi fram en teori om at det en en mann under 25 år som er den neste til å banke på, og det viser seg å stemme. Dette vil være litt mer imponerende. Gjetter vi derimot riktig kjønn, alder og høyde flere ganger er det en mye mer imponerende teori. Dette viser viktigheten av å sette dristige teorier, slik at teorien skal kunne falsifiseres. Falsifiserbarhet er viktig for to av kravene som stilles til et godt måleinstrument i vitenskapen: høy validitet og høy reliabilitet. Reliabilitet er hvorvidt det vi måler er presist og konsistent. For eksempel vet vi at intelligens er relativt stabilt, og om vi tar to forskjellige intelligenstester med en ukes mellomrom, bør de korrelere høyt, siden de måler det samme. Validitet betyr sannhet eller gyldighet, og deles inn i begrepsvaliditet, indre og ytre validitet. Begrepsvaliditet er hvorvidt det som måles måler det vi er ment å måle. Indre validitet vil si hvorvidt vi kan trekke sikre konklusjoner mellom virkning og årsak. Ytre validitet betyr generaliserbarhet, og er hvorvidt vi kan generere funn til andre populasjoner. PSYK113 0 Innføring i metode Page 4 av 8
Falsifiserbarhet er viktig innenfor psykologien, og all annen vitenskap. Målet med all vitenskap er å forklare, beskrive, kontrollere og predikere atferd. Ved å falsifisere en teori kommer vi et steg nærmere sannheten ved å eliminere ut alternative forklaringer, som videre tvinger oss til å lage nye teorier. PSYK113 0 Innføring i metode Page 5 av 8
2 OPPGÅVE DEL 2 Metode DEL 2 - Metode Kandidaten skal svare på 1 av 2 oppgåver. Du må svare tilfredsstillande på oppgåva for å få greidd på eksamen. Hugs å merke tydeleg kva oppgåve du vel å svare på. 1. I eksperimentell forsking skil ein mellom uavhengig gruppedesign og repetert målingsdesign. Grei ut om desse designa, inklusive deira fordelar og ulemper. 2. Korleis kan forventingar hjå forsøksleiar og hjå forsøkspersonar true den indre validiteten til eksperiment og kva kan bli gjort for å kompensere for dette? Svar på 1 av 2 oppgaver her: LEVERING Oppgave 1. Innenfor vitenskapelig forskning finnes en rekke ulike metoder, hver med sine ulike fordeler og ulemper, og også ulike bruksområder. Den eksemperimenelle metoden er den eneste som kan si noe sikkert om kausalitet. Denne oppgaven vil ta for seg to design innenfor den eksperimentelle metode, som er forskjellig fra hverandre i hvor mange variabler som blir presentert for forsøkspersoner. For å få en forståelse av de to designene, vil oppgaven først kort ta for seg hva den eksperimentelle metoden går ut på. Den eksperimentelle metoden kjennetegnes av uavhengige og avhengige variabler. En variabel er ethvert fenomen som varierer. Den uavhengige variabelen er den variabelen som manipuleres, som holdes konstant, mens den avhengige variabelen er den vi måler eventuelle effekter av den uavhenige variabelen på. I et eksperiment trenger vi en operasjonell definisjon som gjør at andre kan måle det samme vi har målt og komme frem til samme resultat. Et grunnleggende eksperimentelt design består av to grupper: en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe. Forsøkspersonene blir tildelt gruppe gjennom randomisering, som sikrer at gruppene er helt like. Dette gjøres i praksis ofte gjennom dataprogrammer. Eksperimentgruppen mottar som regel den uavhengige variabelen, for eksempel et medikament, mens kontrollgruppen mottar placebo. Hva er uavhengig gruppedesign? PSYK113 0 Innføring i metode Page 6 av 8
I uavhengig gruppedesign har vi to eller flere grupper, hvor gruppene bare mottar én variant av den uavhengige variabelen. Ønsker vi for eksempel å teste hvilken effekt amfetaminbruk har på reaksjonstid, vil det grafisk fremstilt se slik ut: Gruppe 1: Ikke amfetamin -> Reaksjonstid Gruppe 2: Amfetin -> Reaksjonstid For å sikre at gruppene er tilnærmet like, blir deltakerne tildelt gruppe gjennom randomisering. Dette gjøres for eksempel ved at de deltakerne som er født i partallsmåneder går i én gruppe, og de deltakerne som er født i oddetallsmåneder går i den andre. Gruppene kan også dannes gjennom matched pairs-design. Her matcher vi personer på en relevant variabel, for eksempel intelligens, og plasserer de to "beste" i hver sin gruppe, de to nest beste i hver sin gruppe osv. En fordel med uavhengig gruppedesign er det ikke er så tidkrevende. Ulempen er at til tross for at vi har brukt randomisering, kan vi ikke være helt sikre på at gruppene faktisk er like. En tommelfingerregel er at desto flere deltakere vi har, jo sikrere vil vi være på at gruppene er like. Er vi usikker kan bruke en pretest, ved å teste gruppene på en lik variabel før forsøket settes i gang. Hva er repetert målingsdesign? Repetert målingsdesign er når de samme forsøkspersonene i en gruppe mottar flere betingelser av den uavhengige variabelen. Grafisk fremstilt vil det se slik ut: Gruppe 1: Ikke amfetamin -> Reaksjonstid -> Amfetamin -> Reaksjonstid Fordelen med repetert målingsdesign er at det krever færre forsøkspersoner for å gjennomføre. Dette er spesielt en fordel når det er dyrt eller vanskelig å få tak i forsøkspersoner. Det er likevel en del ulemper som kan oppstå med repetert målingsdesign, som kalles rekkefølgeeffekter. En rekkefølgeeffekt kalles treningseffekten og går ut på at forsøkspersonene gjør det bedre andre gangen de mottar variabelen, fordi de allerede har fått en øvelse fra første gang. Tretthetseffekten er når forsøkspersoner gjør det dårligere andre gangen fordi de er sliten, trøtt eller kjeder seg. Carry-over effekten, eller kontrasteffekten, er når første betingelse påvirker andre betingelse fordi det er en kontrast mellom dem. For eksempel hvis forsøkspersoner får i oppgave å løse ulike oppgaver, og i første betingelse er det lette oppgaver, som gjør at i andre betingelse virker oppgavene vanskeligere enn de egentlig er. Rekkefølgeeffekter kan hindres ved blant annet kryssbalansering. Kryssbalansering er når vi presenterer hver betingelse én gang. I samme forsøk som tidligere, vil det grafisk fremstilt se slik: Gruppe 1: Ikke amfetamin -> Reaksjonstid -> Amfetamin -> Reaksjonstid Gruppe 2: Amfetamin -> Reaksjonstid -> Ikke amfetamin -> Reaksjonstid Ulempen med kryssbalansering er at om vi har mange variabler kan det bli veldig mange betingelser. Har vi for eksempel 5 ulike variabler vil det gi 120 ulike betingelser(5! 5x4x3x2x1= 120). Når vi har mange PSYK113 0 Innføring i metode Page 7 av 8
betingelser vil latin squares være en bedre måte å hindre rekkefølgeeffekter på. I latin squares blir alle betingelser presentert én gang, og hver betingelse blir presentert i forskjellig rekkefølge. Å bruke tid mellom forsøkene er også en måte å eliminere rekkefølgeeffekter på. Er forsøkspersoner trøtte kan de for eksempel få hvile seg før forsøkene fortsetter. De gangene forsøkspersoner får medisinske stoffer bør det ventes minst én dag før forsøkspersonene kommer tilbake. En ulempe med dette er at forsøket vil ta lengre tid, og det øker sannsynligheten for at deltakere dropper ut av forsøket. Uavhengig gruppedesign vil gi høyest indre validitet når forsøkspersoner i en naturlig setting møter på bare én variabel. Repetert målingdsdesign vil derimot gi høyest indre validitet når forsøkspersoner i en naturlig setting møter på flere enn én variabel. Validitet, betyr gyldighet eller sannhet og er et av kravene til et godt målingsintrument. Indre validitet handler om i hvilken grad vi kan trekke sikre konklusjoner om virkning og årsak. I dag brukes begge designene, og hvilket design som forsøksleder tar i bruk avhenger av forskerens formål med studie, og hvor mye tid og ressurser forsøksleder har til rådighet. PSYK113 0 Innføring i metode Page 8 av 8