bildetittel foto: mrs. x Schandorffs plass Østengen & Bergo AS foto: www.norskdesign.no

kapittel én strategi undertittel Universell utforming bildetittel foto: mrs. x Schandorffs plass Østengen & Bergo AS foto: www.norskdesign.no stikkordsfelt overordnet // stikkordsfelt samfunnsstrategi // stikkordsfelt // Norge // universelt stikkordsfelt utformet // 2025 stikkordsfelt

to sider, samme sak oss og dem? Bedre for alle, nødvendig for noen foto: Thomas Reinhard Access for All, side 128 inkluderende utforming av produkter og omgivelser // diskriminerings og tilgjengelighetsloven 9

6 målområder Sektorovergripende satsning Plantema illiustrasjon: uukurs.dibk.no universell utforming er en integrert del av helhetlig planlegging

seks målområder levekår og livskvalitet Nottingham Old Market Square Space Syntax/Gustafson Porter illustrasjonog foto: spacesyntax.com likeverdige muligheter // gode levekår // økt deltagelse // prinsippet om sektoransvar

seks målområder boliger og bomiljø Lorettokvareteret, Tübingen foto: Stadt Tübingen godt bomiljø // variert botilbud // behovstilpasset // TEK 10

seks målområder Tilgang til natur og friluftsliv Baneheia, Kristiansand foto: Per Svein Staalesen helsefremmende // trivselsskapende // miljøvennlig // prioritert folkehelsetema

seks målområder Bærekraftig arealplanlegging Fortetting langs Bybanen illustrasjon: Bergen kommune samlokalisering // knutepunkter // betydningen av mobilitet // nasjonal transportplan

seks målområder Miljø Eksempler på trær og planter Agnbøk Lind Furu Asal Skjærsmin Valnøtt Ginko Japansk kirsebær DESIGNHÅNDBOK I TANGEN I SIDE 20 Vegetasjonskonsept fra Designhåndbok Tangen brukermulighter // livsløpstankegang // loven om offentlige anskaffelser illustrasjon: Grønn Strek AS

seks målområder Økonomi Hotellet Scandic Oslo Airport Arkitekterna Krook & Tjäder AB/Narud Stokke Wiig Sivilarkitekter/TUPELO arkitektur foto: norskdesign.no samfunnsøkonomisk gevinst // innovasjonspris

tre kapitler i plan- og bygningsloven Kommuneplan, Reguleringsplan, Medvirkning 5-1 Medvirkning 5-2 Høring og offentlig ettersyn 10-1 Kommunal planstrategi 11-1 Kommuneplan 12-1 Reguleringsplan Kapitlene Medvirkning, Kommuneplan og Reguleringsplan som er de mest aktuelle når det gjelder å sikre universell utforming i planleggingen.

fire nivåer i kommunal planlegging Det kommunale plansystemet Kommunal planstrategi Komuneplanens samfunnsdel og handlingsdel Kommuneplanens arealdel Reguleringsplaner Medvirkning

fire nivåer i kommunal planlegging Kommuneplanens samfunnsdel Område/knutepunktstrategi Stavanger illustrasjon: Stavanger kommune områdemodell // knutepunktstrategi // reisekjedeprinsippet // kategorimodellen

fem gode eksempler Stavangers kommuneplan 2010-2025 Universell utforming som strategi knyttes til oppnåelsen av flere delmål i planen. Delmål om Senterstruktur Delmål om Beflokning og boliger Delmål om Miljøprofil i bygg Delmål om Mangfold Delmål Lokaldemokrati med god mulighet til samfunnsdeltakelse. Stavanger kommune skal utarbeide en egen kommunedelplan for universell utforming med en tilsvarende visjon som regjeringens handlingsplan: Stavanger universelt utformet 2025. vedtak om universell utforming // samhandling på tvers av sektorer // medvirkning

fem gode eksempler Stavangers kommuneplan 2010-2025 Temakart til Stavanger kommunes arealplankart: hovedsykkelruter hovedkollektivruter parkeringskrav virksomheter hensynssone støy hensynssoner kulturminner Stavanger kommune skal utarbeide en egen kommunedelplan for universell utforming med en tilsvarende visjon som regjeringens handlingsplan: Stavanger universelt utformet 2025. Kommuneplanens arealdedel 2010-2025, Stavanger kilde:stavanger kommune vedtak om universell utforming // samhandling på tvers av sektorer // medvirkning

fem gode eksempler Stavangers kommuneplan 2010-2015 Bestemmelser og retningslinjer 1.04. Bestemmelse om universell utforming (pbl 11.9, punkt 5). R 1.05. Bestemmelser om uterom og lekeplasser i boligområder (pbl 11.9, punkt 5). B, R 2.08. Bestemmelser om stoppesteder for kollektivtrafikk og kollektivknutepunkter (pbl 11.10, pkt 2). B, R 2.12. Bestemmelser om hovedturveger (pbl 11.10, pkt 2). B, R samhandling på tvers av sektorer

fem gode eksempler Reguleringsplan for Tangen i Kristiansand Planoversikt / Tangen DESIGNHÅNDBOK I TANGEN I SIDE 04 spesifisert tema etter 12-7, nr. 4 Utomhusplan Tangen / Reguleringsplan for Tangen illustrasjon: Grønn Strek AS/ Kristiansand kommune

fem gode eksempler Reguleringsplan for Tangen i Kristiansand Bestemmelser om universell utforming 1.4 Offentlig arealer, samt 80% av alle boliger innenfor hvert kvartal skal tilfredstille krav om tilgjengelighet for alle, i henhold til beskrivelsen om tilgjengelighet for alle. 10 % av parkeringsplassene skal tilrettelegges for handicappede. 3.2 Boligenes hovedatkomst skal være fra fasade mot nærmeste gate / gatetun. Bestemmelser om universell utforming 6.5 T21Gangvei. Offentlig gjennomgående gangvei med minimum 3m bredde skal opparbeides gjennom kvartalene i byggeområdet B2. Endelig plassering av gangveien fastlegges for hvert enkelt kvartal på en slik måte at denne fremstår som et sammenhengende strøk med maksimalt 8m forskyvning i tverretningen sett i forhold til markert akse. Gangveien kan føres gjennom bebyggelsen i portrom. spesifisert tema etter 12-7, nr. 4

fem gode eksempler Designhåndbok for Tangen Retningslinjer for utforming. Utomhusplanen viser i detalj hvilke typer materialvalg som er gjort og i hvilke områder de skal benyttes. Planen har en klar intensjon for hvordan elementer og utforming skal være for å få en helhet i strukturen. Utgangspunkt for materialvalget har vært at dekket skal være lett å bevege seg på og ha en jevn overflate. Videre er det prosjektert med lite fall både når det gjelder lengde- og tverrfall 2% tverrfall på fortau/gangsoner. Det vil si ingen kanter over 2 cm eller stigninger Asfaltdekket på gangarealer i og Tangen park, skal være as en annen farge enn kjøreveie ble det lagt et prøvefelt hvor e faltens overflate tilfredstilte mellom ledesteinen og asfalt av kommunen og rådet for fu Asfalten er i utgangspunkte sammensetningen i asfalten som er en hvit stein. For å få d asfaltoverflaten bli sandblåst beste resultatet. Sandblåsing måned etter legging. Nye ramper og trapper ved B riale som eksisterende konst grå og rød farge. Designhåndbok for Tangen foto: Grønn Strek AS retningslinjer

kapittel fem gode eksempler undertittel Designhåndbok for Tangen Belegget i promenaden skal være granittheller i varierende formater og i fargenyanser fra lys grå til sort. Promenaden Arealet langs Bystranda er regulert til gågate/promenade, og vil være det mest sentrale offentlige arealet innenfor planområdet. I promenaden inngår et nytt leke-/aktivitetsområde ut mot Bystranda. Helleskiftene legges på tvers av hovedretningen i promenaden. Gjennom promenaden legges en sammenhengende ledesone med avgreininger til hver av tverrgatene. Belegget i promenaden skal være granittheller i varierende formater og i fargenyanser fra lys grå til sort. Helleskiftene legges på tvers av hovedretningen i promenaden. Bredden på ledesonen vil være gjennomgående 90 cm i promenaden. I ledesonen skal det ikke forekomme hindringer. Gjennom promenaden legges en sammenhengende ledesone med avgreininger til hver av tverrgatene. Bredden på ledesonen vil være gjennomgående 90 cm i promenaden. I ledesonen skal det ikke forekomme hindringer. Promenaden avsluttes konsekvent med en platekantstein mot gress, ramper og trapper mot Bystranda. Den har fall mot gressarealene, hvor kantstein er uten oppkant slik at vannet renner ut i gresset. Løsningen gir god tilgjenglighet til gressarealet for alle brukere. Promenadens avslutning inn mot framtidig bygg skal være to striper av smågatestein, som vil ligge som ett bånd rundt hele kvartalet. Dersom det skal tilrettelegges for uteservering i promenaden, skal dette gjøres på gatenivå. Det skal ikke bygges opp gulv og/eller andre konstruksjoner som er løftet over terrenget. Rekkverk/avgrensninger rundt slike arealer skal festes i belegget. Promenaden avsluttes konsekvent med en platekantstein mot gress, ramper og trapper mot Bystranda. Den har fall mot gressarealene, hvor kantstein er uten oppkant slik at vannet renner ut i gresset. Løsningen gir god tilgjenglighet til gressarealet for alle brukere. bildetittel foto: mrs. x Designhåndbok stikkordsfelt // stikkordsfelt // stikkordsfelt retningslinjer // stikkordsfelt // stikkordsfelt foto: Grønn Strek AS

kapittel fem gode eksempler undertittel Designhåndbok for Tangen atetun atetun er trafikkarealer på de gåendes preisser. Arealene er tenkt tilrettelagt for lek, phold, parkering på oppmerkede plasser og jøring. Det skal opparbeides fire gatetun i lanområdet, som innstikkere fra kjøreveien ngs Otra og inn mellom hvert av kvartalene. ekket i gatetunene skal være asfalt med strier av granitt og smågatestein. Det er et rinsipp i reguleringsformålet gatetun at det ke skal være atskilt fortau og kjøreareal. På ordsiden av hvert gatetun blir det en sone for øblering og noe parkering. Gatetunet lengst ot nord er det ingen ordinær parkering, kun C plasser. Tunet er speilvendt i forholde til de dre gatene. Speilvendingen er gjort på grunn vegglivet til Tangen 52-64 som går ut i gatenet. Biltrafikk er med unntak av HC-parkering begrenset til den østre halvdel av hvert gatetun og fram til knutepunktet med den interne gangaksen gjennom kvartalene. Dekket i gatetunene skal være asfalt med striper av granitt og smågatestein. Det er et prinsipp i reguleringsformålet gatetun at det ikke skal være atskilt fortau og kjøreareal. På nordsiden av hvert gatetun blir det en sone for møblering og noe parkering. Gatetunet lengst mot nord er det ingen ordinær parkering, kun HC plasser. Kun trafikk av biler som skal parkere på oppmerkede HC-parkeringsplasser har anledning til å krysse gangaksen gjennom gatetunet. Parkeringsplasser for funksjonshemmede markeres med maling i hjørnet på asfalten. I møbleringssonen inngår alt av elementer som benker, lysmaster, skilt og trær. Mellom bygningene og møbleringssonen blir det en ledesone som skal være fri for elementer. Sonen markeres med to - tre striper av svart smågatestein på hver side og med sandblåst asfalt i midten, som gir en lys farge (er beskrevet under punktet utegulv). I møbleringssonen inngår alt av elementer som benker, lysmaster, skilt og trær. Mellom bygningene og møbleringssonen blir det en ledesone som skal være fri for elementer. Sonen markeres med to - tre striper av svart smågatestein på hver side og med sandblåst asfalt i midten, som gir en lys farge. DESIGNHÅNDBOK I TANGEN I SIDE 12 bildetittel foto: mrs. x Designhåndbok stikkordsfelt // stikkordsfelt // stikkordsfelt retningslinjer // stikkordsfelt // stikkordsfelt foto: Grønn Strek AS

kapittel fem gode eksempler undertittel Designhåndbok for Tangen Parallelt med promenaden, gjennom fremtidige kvartaler i nord-sydlig retning er det regulert inn et offentlig areal som er 3-6 meter bredt. I denne sonen skal det være en gangvei som binder kvartalene sammen. Gangveien skal opparbeides med asfalt med lyst tilslag i en bredde på 3 m. Ved hvert kryssingspunkt med gatetun skal det opparbeides et møtepunkt som markeres med variasjoner i belegget og med bruk av vegetasjon. Ledesonen i gatetunene, skal gå ubrutte gjennom møtepunktene. Gangakse gjennom kvartalene Parallelt med promenaden, gj dige kvartaler i nord-sydlig r regulert inn et offentlig areal so bredt. I denne sonen skal det væ som binder kvartalene samm skal opparbeides med asfalt m en bredde på 3 m. Ved hvert kryssingspunkt med g opparbeides et møtepunkt som variasjoner i belegget og med b sjon. Ledesonen i gatetunene, s gjennom møtepunktene. bildetittel foto: mrs. x Designhåndbok stikkordsfelt // stikkordsfelt // stikkordsfelt retningslinjer // stikkordsfelt // stikkordsfelt foto: Grønn Strek AS

fem gode eksempler Designhåndbok for Tangen retningslinjer foto: Landskapsentreprenørene AS kilde:arkitektur.no

fem gode eksempler Detaljregulering for Tangen felt B2-2. 1. Fellesbestemmelser 80 % av boligene skal ha universell utforming 13 parkeringsplasser skal tilrettelegges for handikappede med kort avstand til hovedinngang. For utearealene skal krav til stigningsforhold, trinnfri atkomst og tilrettelegging for universell utforming ivaretas. Arealer for lek og opphold skal fungere som et fullverdig leke- og rekreasjonsområde for alle beboergrupper, inkludert funksjonshemmede barn og voksne. Det skal legges vekt på at apparater og anlegg i området skal kunne benyttes av så mange som mulig. 2 Byggeområder (pbl 25, 2. ledd) 2.11. T21 Består av en 3m bred belagt offentlig gangsti med 1,5m offentlig grøntanlegg på begge sider. Utforming av T21 følger utomhusplanen. 6. Rekkefølgebestemmelser 6.1 Utomhusplan Før det gis rammetillatelse til bebyggelse og anleggsarbeid, skal det foreligge godkjent teknisk plan og utomhusplan for alle friområder og fellesområder, inkludert plassering og oppstillingsplass for renovasjonssystem.

fem gode eksempler Utviklingsplan for Brokelandsheia Stedsutvikling hvor universell utforming spiller en sentral rolle. Delmål Temaplan universell utforming Tema i plansmien Tett nok? foto: Husbanken fortetting // sansegate

fem gode eksempler Utviklingsplan for Brokelandsheia 1. Klatrende boligområde 2. Stasjonsbydel 3. Fortetningsbydel 4. Opplevelsesområde 5. Boligområde 6. Område for skole, idrett, institusjoner 1. Klatrende boligområde med en UUkurs god blanding // modul 3 av Planleging frittstående, // Plannettverk koblede og kjedede Hordaland Fylkeskommune // 8.mars 2012 // Tone Berge eneboliger og flerboligløsninger med små hager og moderat tetthet. Adkomst med kjørevei under jernbanen eller fotgjengeradkomst direkte gjennom stasjonsområdet til resten av landsbyen. 2. Stasjonsbydel med bebyggelse i 3-6 etasjer, med enhetlig urbant preg og høy tetthet. 3. Fortetningsbydel med Sansegate, stor variasjon og stort mangfold. Forretningsbygg eksponert mot E18. Etasjehøyde 2-3 etasjer, med middels tetthet. 4. Opplevelsesområde med amfi, vannopplevelser, dyrepark, ungdomshus og hotell. 5. Boligområde med boliger integrert i åssiden i forlengelse av eksisterende boligfelt. Varierte boliger med småleiligheter og ulike eneboligtyper, med relativt små tomter og moderat tetthet. 6. Område for skole, idrett eller institusjoner, mot jernbanetraséen. variasjon // mobilitet // mangfold 22 6 hoveområder i stasjonsbyen illustrasjon: Gjerstad kommune

38 fem gode eksempler lyssetting, sjakkbord for utebruk etc. Eksempel på hvordan lydheller kan integreres i grunnen. UUkurs // modul 3 Planleging // Plannettverk Hordaland Fylkeskommune // 8.mars 2012 // Tone Berge Utviklingsplan for Brokelandsheia Tiltak på kort sikt Sansegata skal være et løpende prosjekt for Brokelandsheia, hvor det legges opp til oppgradering av eksisterende elementer og fornying i form av nye elementer hver sesong, etter at den er ferdig etablert. Hovedetableringa har en estimert kostnad på ca 700 000 kr, mens det regnes ca. 40 000 kr hvert år til oppgradering og fornying. UU-gangveisystem, eksisterende fortau samarbeid med: Sentrumsforeningen, Fylkeskommunen, Husbanken Sansegata samarbeid med: Sentrumsforeningen, Handelstandsforeningen Grovskisse over sansestimulerende stasjonsby, hvor den turkise markeringen viser tenkt Sansegate og opplevelsessti med aktivitetsløype. 7. Utvidelse av eksisterende boligfelt; Brokelandsheia terasse Det vil bli satt i gang en prosess rundt planleggingen av et nytt boligfelt sørvest for sentrumsområdet på Brokelandsheia, bak Eurospar. Det vil bli lagt opp til ca. 10 tomter i Sansegata illustrasjon: Gjerstad kommune

fem gode eksempler Oslo kommunes strategiske plan for universell utforming Visjon Oslo er en åpen by hvor universell utforming er en selvfølge. Hovedmål Oslo kommune skal i alt sitt virke være tilgjengelig og fremme likeverdig tilgjengelighet for alle. Innbyggerne og besøkende skal oppleve byen som tilgjengelig.

fem gode eksempler Oslo kommunes strategiske plan for universell utforming Strategisk oppbygging Forutsetninger Visjon og hovedmål Overordnede mål og tiltak Sektor samferdsel Sektor plan, bygg og anlegg Sektor friområder og byrom Tema informasjons og kommunikasjonsteknologi Tema kunnskap og kompetanse

fem gode eksempler Oslo kommunes strategiske plan for universell utforming Overordnet mål, sektor for plan, bygg og anlegg Universell utforming skal ved kommunal arealplanlegging og områdeutvikling med kommunal deltakelse være en sentral føring. Tiltak PBA 2.1 I alle arealplaner skal universell utforming vurderes, omtales og inngå i planforslaget. Tiltak PBA 2.2 Ved byfornyelse og inngåing av utbyggingsavtaler skal universell utforming være et sentralt tema. I samarbeidsprosjekter skal kommunen kreve universell utforming. Tiltak PBA 2.3 Ved salg/feste/utleie av kommunalt areal skal universell utforming være en premiss.

fem gode eksempler Oslo kommunes strategiske plan for universell utforming Mål 4, sektor for plan, bygg og anlegg Kommunen skal ved behandling av alle saker etter plan- og bygningsloven og dens regelverk på en aktiv måte følge opp universell utforming. Tiltak Tiltak PBA 4.1 Internettsider med informasjon om og henvisninger til universell utforming. Tiltak PBA 4.2 Tidlig involvering av forslagsstiller, tiltakshaver og konsulent for å oppnå universell utforming. Tiltak PBA 4.3 Restriktiv dispensasjonspraksis. Tiltak PBA 4.4 Særskilt tilsyn på prosjektering når det gjelder universell utforming.

fire nivåer i kommunal planlegging Medvirkning metode // prosess // brukerkompetanse Møtereferat møte 5 illustrasjon: Ecosistema Urbano kilde: dreamhamar.org

fem gode eksempler DreamHamar.org University of Alicante, Spain Storhamar VGS - Ungdom i farta Kunst- og arkitekturakademiet i København Innbyggernes deltagelse i verkstedene danner en stor database med deres drømmer, kunnskaper og ideer, som vil bli krysset med arbeidsmetodene til kunstnere, arkitekter og akademikeres for å utforme og bygge det nye Stortorget. Politecnico di Milano, Italy AKADEMISK NETTVERK Bergen arkitektskole, Norge University of Limerick, Ireland Høgskolen i Hedmark, Norge IED Istituto Europeo di Design, Madrid Statens fagskole for gartnere, Norge levende gateareal FORPROSJEKT sosial grønnstruktur Forprosjektet er et mulighetsstudie som gir deltagerne i verkstedene et mangfold av verktøy og referanser å ta i bruk. kreativ arena arthamar creamhamar greenhamar FYSISKE LAB /# BASARBYGNINGEN Basarbygningen blir dreamhamars fysiske laboratorium gjennom høsten 2011 hvor sted. Aktiviteter Omgivelser Onsite-verkstedene og foredragene er rettet mot innbyggerne i Hedmark, og Teknologi painthamar URBANE HANDLINGER Har som mål å skape forventning og invitere innbyggere til handling på Stortorget. Disse handlingene gir en ny måte å erfare mulig bruk og løsninger for det framtidige torget. Årstidsstrategier playhamar lighthamar Mennesker hva er ONSITE-VERKSTEDENE#/ FOREDRAG dream hamar Lovisenberg? Storhamar Lunden Ingeberg Solvang DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Prestrud online verkstedene DIGITAL LAB hamar experience Greveløkka 22 23 www.dreamhamar.org Ener Ridabu mobile app. Den digitale labben inneholder alle Hamar Experience sesjonene, og man kan registere seg for et online -verksted og ta del i dreamhamars blogsamfunn hjemmefra. web platform Ajer Rollsløkken Dreamhamar er også en del av årets Kulturelle Ryggsekkprosjekt, og gir 1292 elever fra barne- og ungdomsskolen mulighet til å tilføre og dele deres ideer for Stortorget. Børstad kilde: futurehamar, Ecosistema Urbano interaktiv // nettverksprosess // fysisk // engasjerende

fem gode eksempler DreamHamar.org TRAMPOLINENE: Om du tar en titt på Norge gjennom Google Earth sine linser, oppdager du snart mange sorte, runde sirkler spredt rundt i boligområder rundt i det ganske land. Og om du zoomer lengre inn, vil du snart kunne se at i nesten hver en lille, grønne hage ekk, be nner det seg en trampoline. En særnorsk forordning, hvor den dominerende eneboligstrukturen hvor hver familie bebor et hus med hage, gir anledning til å plassere et lekeapparat av en slik størrelse på privat grunn. En særs populær aktivitet, som kan gjøres alene, men som er enda gøyere å gjøre sammen med andre. Slik fant 5 trampoliner veien til Stortorget da Playhamar ble arrangert. Jeg var ute fra begynnelsen, for å klargjøre trampolinene. Den kalde og mørke himmelen gjorde det hele enda mer utfordrende. Da folk begynte å gå inn i Basarbygningen innså jeg at ingen kom til trampolinene. La meg demonstrere hvor gøy det kan være, tenkte jeg. Jeg tok av meg skoene, trakk meg over på den kalde, mørke tekstil aten og begynte å hoppe fra en trampoline til en annen. Ingen kom likevel, men hei, det var moro! Jeg kk raskt kvitt kulden og etter en stund begynte de passerer barna rundt å fatte interesse for den nye aktiviteten. Synet av oss tiltrakkseg ere og ere mennesker, og snart var det ett eller to barn i hver trampoline, hoppende rundt og mens de øvde seg i noen grunnleggende akrobatikk. På et tidspunkt følte jeg at den sosiale motoren kunne fortsette å jobbe på egen hånd, så da tok jeg en pause og ble en formell voksen igjen. Jorge Toledo Dreamhamar team 1: Bakgården til Oslo City, et casestudie for Norsk form og Husbanken av Guro Voss Gabrielsen, Mina Hauge Nærland og Cecilia Stokkeland, publisert første gang i 2004. BARN I BYEN Barn i byen, hvilken rolle har de? Byer er tradisjonelt planlagt og bygget for voksne, som gjenspeiles i materialitet, skala, dimensjoner, utforming og infrastruktur. Barn og unge utgjør likevel en stor del av befolkningen, og har sine egne behov og ønsker for hva byen skal være. Barn kan fungere som et sosialt lim, som skaper kontakt, aktivitet og trivsel. I en god by lever lever barn, ungdom, voksne og eldre side om side og drar veksler på nærhet til hverandre og til byens tilbud. En studie fra 2004 kalt Bakgården til Oslo City (1) avdekker fritids- og lekeforholdene for barn som vokser opp og oppholder seg i Hausmannsområdet midt i Oslo sentrum. I følge rapporten var de yngste barna (opp til 7-8 år) henvist til bakgårder som lekeområder, mens de eldre barna tok i bruk gatene og byrommene i manglen på lekeplasser og parkområder. Kjøpesenteret Oslo City og andre butikker i området spilte en stadig viktigere rolle etterhvert som barna ble eldre, både som underholdningsstilbud og som en sosial arena for å møte andre barn. Mange dyrket også sitt sosiale liv innendørs, foran Tven eller dataskjermen med både virituelle og virkelige venner. BARN + DREAMHAMAR = PLAYHAMAR Bakgrunnen for å involvere barn i drømhamarprosjektet, er å ta dem på alvor som innbyggere. Å vise at barn kan lære noe av byen, har glede av byen, av å møtes og at det nnes aktiviteter og rom for dem. At Barn i byen, hvilken rolle har de? PLAYHAMARVERKSTED -Vi går på Burgerking! -Jeg er alltid innom Freske Fraspark på lørdager! Høylytt enighet. Noen få nevner lekeparken i nærheten. Jeg sitter omgitt av barn i alderen 2 til 6 år i Basarbygningen, som få minutter tidligere har krabbet inn døra, og nå forteller de meg hvordan de bruker byen. Typisk for mange av svarene er navnet på butikker eller spisesteder, og fraværet av lek og morro. 31 barn fra Ankerløkka og Sagatun barnehage er samlet for å snakke om byen og Stortorget, men det er vanskelig å holde konsentrasjonen Stortorget kan være et sted for lek, deres, læring for bakerst og i rommet står et langt bord samling uten å fylles opp med lekeapparater dekket med leker. Det åpne arrangementet eller med en utforming som en Playhamar fotballbane. går av stabelen i Basarbygningen Gjennom arrangementet Playhamar, lørdag ønsket 19. november, vi men dagen før samles å aktivisere den yngre delen av befolkningen, kun noen få, inviterte barn for å bytte leker og og gi dem en naturlig plass i bli byen kjent. og Og på for å snakke litt om bybruk og lek. Stortorget. Verktøyet vi brukte Men var la oss leker, starte med begynnelsen. og arrangementet handlet om at barn kk mulighet til å bytte en leke mot en annen leke denne dagen i Basarbygningen. DEN FØRSTE DELTAKEREN Vi hadde tre intensjoner med å arrangere Playhamar: Audun Jensen var en av de første som skrev til - Det som er en gammel leke for ett barn, kan være en ny og spennede leke for andre barn. - Det er gøy, og en n måte og møte andre barn og familier. - Arrangert før jul, en tid hvor forbruket og gavefokuset er stort. Playhamar promoterer bærekraftige verdier gjennom gjenbruk og viser alternativer til forbruk. UNGDOMMER OG DERES EGET ROM I BYEN Det ligger i menneskets natur at oss når og det meldte når seg på verkstedene arrangert i en viss alder, starter løsrivelsen Basarbygningen. fra familien, Med 17 års erfaring som lærer og det vennskapelige nettverket fra blir barneskolen, stadig besitter han stor kunnskap viktigere som kontakt ate. Så og hvor engasjement møtes for oppvekstvilkårene for man? Ikke alle har innredet egne kjellerstuer, barn og unge i Hamar. For tiden kombinerer (særlig populære på 80-tallet i han Norge) lærerjobben eller ved Storhamar skole med andre rom forbeholdt den oppvoksende utviklingen av et nytt ballspill kalt Brettball, et generasjon. Dessuten vil man gjerne interessant møtes spill som kombinerer kreativitet uten fare for at foreldregenerasjonen med fysisk kommer lek. En av utfordringene i spillet er farende inn døra. Små som store å utforme byer har sine egne spillebrett. Intensjonen en utfordring i å imøtekomme ungdommens er å utvikle både fysisk aktivitet og kreativitet behov for sosiale tilbud, så da blant blir det barn, ofte hvor spillet også utfordrer dem til å lage sine egne triks, leker og regler. Spillet er eksibelt, noe som tillater barn til å delta med sine egne ideer. Etter noen år som Oslobeboer vendte Audun hjemover til Hamar i 2009, og brakte med seg også et nytt blikk på hjembyen sin. Og han legger ikke igjen engasjementet sitt for barn og unge når han går hjem fra jobben, men bærer med seg ideer om nye måter man kan sosialiseres og aktiviseres på. Så denne kvelden, etter at de este verkstedsdeltakerne hadde forlatt Basarbygningen, ble Audun igjen og delte noen av sine tanker for hvilken rolle Stortorget kunne ha for den oppvoksende generasjonen i Hamar. Slik ble arrangementet Playhamar til, med en lokal initiativtaker som brenner for aktivisering av en gruppe mennesker, og med Basarbygningen og Stortorget til rådighet. 58 59 56 57 kilde: futurehamar, Ecosistema Urbano barn som dimensjonerende

7 prinsipper om universell utforming Ulike forutsetninger for god bruk 1 Like muligheter for bruk 2 Fleksibel i bruk 3 Enkel og intuitiv bruk 4 Forståelig informasjon 5 Toleranse for feil 6 Lav fysisk anstrengelse 7 Størrelse og plass for tilgang og bruk Sosial- og helsedriektoratet, 2003

UUkurs // modul 3 Planleging // Plannettverk Hordaland Fylkeskommune // 8.mars 2012 // Tone Berge uukurs.dibk.no