FYLKESMANNEN I TROMS Miljøvernavdelingen Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 02.06.2000 1999/02248- Ark: 471.3 Saksbehandler Telefon Deres dato Deres ref. Børge Holte 77 64 22 29 25.10.1999 Grøner Tromsø AS Målselv kommune Ressursetaten Postboks 84 9329 Moen TILLATELSE TIL LANGTIDSLAGRING/KOMPOSTERING AV AVLØPSSLAM VED TØMMERVELTMOEN (FOSSMOEN), MÅLSELV KOMMUNE _ Det vises til søknad av 25. oktober 1999 om tillatelse til etablering av slambehandlingsanlegg (langtidslagring/kompostering) ved Tømmerveltmoen, Målselv kommune. Fylkesmannen i Troms har fattet følgende vedtak: Med hjemmel i forurensningslovens 11, jf. slamforskriftens 6, gis Målselv kommune tillatelse til etablering av behandlingsanlegg for avløpsslam (langtidslagring/kompostering) ved Tømmerveltmoen i Målselv kommune. Tillatelsen gjøres gjeldende fra det tidspunkt Målselv kommune er eier av omsøkte eiendom, eller fra det tidspunkt kommunen har inngått avtale med annen eier om bruk av området til slamformål. Denne tillatelsen er gitt under forutsetning av at samtlige vilkår og andre bestemmelser nevnt nedenfor overholdes. Maksimalt volum slam i anlegget og/eller slamkompost skal til en hver tid ikke overstige 6000 m 3. Slammet regnes som ferdigbehandlet når slamforskriftens hygiene- og stabiliseringskrav er oppfylt. Mellomlagringslokaliteten har følgende UTM koordinater (Serie M711-serien, kartblad 1433 II): 33W DB 034 628 Varsling og høringsuttalelser Søknaden er varslet i henhold til forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven. Dvs. at varsel er sendt til Troms fylkeskommune, kommunelegen i Målselv, eierne av naboeiendommene (Rolf Lundamo, Hulda Jørgensen og Jostein Jørgensen), samt eier av omsøkte eiendom, Forsvaret v/ Forsvarets bygningstjeneste i Harstad. Eiendommen er planlagt overdratt fra Forsvaret til Målselv kommune. Søknaden er varslet i avisene Nordlys og Nye Troms, samt i Norsk lysningsblad. Søknaden har vært lagt ut til offentlig innsyn i perioden 1. november 1999 til 6. desember 1999 hos Målselv kommune, ressursetaten. Følgende har uttalt seg i saken: Forsvaret v/ Forsvarets bygningstjeneste, Troms fylkeskommune og Næringsmiddeltilsynet i Målselv. I forbindelse med tildelt midlertidig tillatelse til mellomlagring av slam (tillatelse av 14. mai 1999) mottok Fylkesmannen i tillegg uttalelse fra kommunelegen i Målselv. I forbindelse med tidligere reguleringsprosess, der det ble fattet reguleringsvedtak om at området skal brukes til slambehandlingsformål, mottok Målselv kommune i brev av 29. mai 1999 uttalelse fra Fossmo grunneierlag (brevet signert av eiendomsbesitterne Viggo Fossum, Esten Fossland, Rolf Lundamo og Sigmund Jørgensen). Telefon: Telefaks: Postadresse: Besøksadresse: E-postadresse: 77 64 20 00 77 64 21 39 9291 Tromsø Strandveien 13, 9007 Tromsø postmottak@fm-tr.sri.telemax.no
2 Fossmo grunneierlag uttrykker bekymring for luktplager tilknyttet omsøkte slamanlegg. Det hevdes at avstanden fra nærmeste bebyggelse er ca. 600 m, og at det allerede i dag er kloakklukt fra anlegget. Grunneierlaget er for øvrig bekymret for forurensning av Målselva, og anmoder om at annen plassering av slambehandlingsanlegget vurderes. Troms fylkeskommune har ingen merknader til saken, men forutsetter at anlegget ikke fører til forurensning av Målselva. Målselv næringsmiddeltilsyn har ingen innvendinger til anlegget. Kommunelegen hadde ingen innvendinger i saken i forbindelse med tidligere gitt midlertidig tillatelse til slammellomlagring på omsøkte lokalitet, men forutsetter at området inngjerdes og sikres mot inntrenging av overflatevann. Kommunelegen påpekte at nærmeste nabo er 700 m fra lokaliteten og at det ikke er drikkevannskilder i området. Kommunelegen nevner også at det ikke er innkommet klager de 18 årene det har foregått slamhåndtering på lokaliteten (kommunen opplyser i søknaden at det har vært lagret slam i området siden 1984). Forsvarets bygningstjeneste synes ikke å ha innvendinger knyttet til mulige luktplager, men er derimot bekymret for Forsvarets eventuelle fremtidige ansvar mht. grunnforurensning. Fylkesmannens begrunnelse Bakgrunnen for søknaden fra Målselv kommune er at kommunen selv ønsker å behandle eget produsert slam fra renseanlegg og private slamavskillere. Kommunen har også behov for avvanningstilbud (lagune) fordi flere private abonnenter ikke ønsker avvanning med retur av polymérholdig vann til egen septiktank. Kommunens søknad er tilpasset kommunens slamproduksjon, dvs. at det søkes om en årlig innkjørt mengde avvannet slam på 2000 m 3 og 300 m 3 våtslam (320 m 2 slamlagune). Kommunen har derfor søkt om tillatelse til å lagre inntil 8000 m 3 avvannet slam på lokaliteten. Fylkesmannen har valgt å innvilge søknaden uten å ta hensyn til mengde innkjørt slam pr. år, men derimot maksimalt volum avvannet slam som befinner seg i anlegget. Når det gjelder oppholdstiden i slamanlegget, henvises det til slamforskriften der det fremgår at slam er ferdig behandlet og klart til bruk når innholdet av termotolerante koliforme bakterier er mindre enn 2500 pr. gram tørrstoff og slammet ikke inneholder salmonellabakterier eller parasittegg. Fylkesmannen tar således ikke stilling til hvorvidt kommunen ønsker å korte inn slambehandlingstiden, og derved øke anleggets kapasitet, ved hjelp av komposteringsteknikker. Sistnevnte vil øke temperaturen i slammet og derved korte ned tiden frem til hygieniseringskravene er oppfylt. Undersøkelser presentert av Norvar AS tyder på at langtidslagring av slam, uten bruk av komposteringmetoder, oppfyller slamforskriftens krav til hygienisering og luktstabilisering etter en lagringstid på 3-4 år. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til dette. Kommunens konsulent har ved hjelp av kornfordelingsanalyser beregnet at renseegenskapene i jordmassene på omsøkte lokalitet er gode. Massenes mektighet er 25 m, noe som synes betryggende for å oppnå tilfredsstillende rensing før sigevannet når grunnvannet. Den forholdsvis store mektigheten og slamlagunenes avstand (ca. 150 m) til den nærliggende Svarthaugbekken, som drenerer til Målselva, synes tilstrekkelig til å hindre forurensning til vassdraget. For å få dokumentert dette forhold, har Fylkesmannen gitt vilkår om prøvetaking av sigevann ved at prøvetakingsbrønner etableres. For øvrig er det satt krav om dreneringssikring slik at overflatevann fra anleggsområdet ikke skal kunne renne fritt ut. For bidra til å forhindre forurensning til nærliggende vassdrag er det satt en maksimalgrense på 300 m 3 (som er i henhold til søknaden) mottatt våtslam pr. år, og det er gitt pålegg i vilkårene om å etablere lagunearealet slik at avstanden til nærmeste vassdrag blir lengst mulig.
3 Kommunens konsulent har beregnet at sigevann fra anlegget før rensing tilsvarer en forurensningspotensiale tilsvarende 40 p.e. (inntil 150 kg organisk stoff (KOF), 45 kg suspendert stoff, 40 kg fosfor og inntil 80 kg totalt nitrogen). Rensegraden er beregnet til 100 % for termostabile koliforme bakterier og suspendert stoff, 99-100 % for organisk stoff, 95-99 % for fosfor og 85-99 % for nitrogen. På bakgrunn av at kommunelegen og Fylkesmannen ikke har mottatt klager på lukt fra driften av slamlageret på omsøkte lokaltet (oppstart i 1984), og at nærmeste bebyggelse synes å ligge 600-700 m fra anlegget, synes risikoen for vesentlige luktplager overfor de nærmeste beboerne ikke å være liten. Klagen tilknyttet reguleringssaken tilsier likevel at anlegget bør pålegges å dekke over slamrankene slik at frigjøring av lukt kan reduseres mest mulig. I tillegg er slamanlegget godt skjermet av skogvegetasjon, noe som bør bidra til redusert luktspredning sammenlignet med åpne områder. Pga. forholdsvis tett vegetasjon/skog, er slamanlegget godt skjermet mot innsyn. På bakgrunn av ovennevnte forhold er det Fylkesmannens oppfatning at omsøkte lokalitet er godt egnet til slambehandlingsformål. Søknaden er derfor innvilget. Etter en total vurdering der avstand til vassdrag er vurdert, samt slammets volumreduksjon under lagring/kompostering, har imidlertid Fylkesmannen funnet å begrense det til enhver tid lagrete volum av slam eller slamblanding (kompost) til 6000 m 3. På bakgrunn av slammets volumreduksjon under lagring/kompostering, antas det at dette volumet er tilstrekkelig til å imøtekomme kommunens søknad om innkjøring av 2000 m 3 råslam pr. år. Vilkår Mengde slam på slambehandlingsanlegget, inklusiv slamholdig kompost, skal til en hver tid ikke være større enn 6000 m 3. Slammet er ferdig behandlet når gjeldende myndighetskrav til hygienisering og stabilisering er oppfylt. Kommunen er myndighet når det gjelder tillatelse til bruk av slam (se gjeldende slamforskrift). Slamlageret skal legges opp slik at slam som er innsamlet ett år holdes atskilt fra slam som er innsamlet et annet år. Områdene der de respektive årsklassene er lagret skal merkes eller på annen måte holdes under kontroll slik at slam fra ulike årsklasser ikke blandes. Maksimalt årlig tilført mengde våtslam (< 10 % tørrstoff) til slambehandlingsanlegget er 300 m 3. Maksimalt laguneareal er 500 m 2. Før mottak av våtslam skal aktuell lagune tømmes for avvannet slam fra tidligere år lagune og legges i langtidslager i påvente av fullført hygieniserings- og stabiliseringsprosess. Lagune for mottak av våtslam skal etableres i behandlingsanleggets sørvestligste område. Dette vil øke avstanden til Svarthaugbekken og føre til optimal renseeffekt. Innkjørt råslam regnes som ferdig behandlet og klart til bruk når hygienekravene og ev. stabilitetskravene i den til enhver tid gjeldende slamforskrift er oppfylt. Slamranker skal straks etter vending eller utlegging dekkes med flis eller annet luktdempende materiale. Tykkelsen på dette laget skal være tilstrekkelig til å hindre vesentlig frigjøring av lukt.
4 Kommunen er ansvarlig for at slammellomlageret vedlikeholdes og drives slik at lageret til enhver tid er i samsvar med de krav og pålegg som fremgår av denne utslippstillatelsen. Representanter for forurensningsmyndigheten skal til enhver tid kunne kontrollere slammellomlageret (jf. forurensningslovens 50). Hvis forurensningsmyndigheten finner det påkrevd skal kommunen medvirke til, og ev. bekoste, overvåkingsundersøkelser eller lignende tiltak som med rimelighet kan kreves (jf. forurensningslovens 51). Dreneringsforholdene på anlegget skal være slik at sigevann ikke kan renne ut av slamlagune eller vekk fra slamranker/slamhauger. Området lokalt rundt lagune og slamranker skal være grøftet eller på annen måte sikret slik at overflateavrenning ikke trenger inn i slamlagrene. Slamanlegget skal inngjerdes forsvarlig og avsperres slik at området ikke er tilgjengelig for mennesker eller dyr. Det skal være port som holdes låst når det ikke er ansvarlig personell til stede. Dersom forurensningsmyndigheten finner det påkrevd, skal kommunen gjennomføre ytterligere tiltak på/ved slamlageret mot spredning av forurensning og frigjøring av lukt. Utgifter og/eller undersøkelser som påløper i denne forbindelsen skal dekkes av kommunen. I medhold av forurensningslovens 18 kan Fylkesmannen oppheve eller endre påleggene eller vilkårene som er gitt i denne tillatelsen, eller Fylkesmannen kan gi nye pålegg/vilkår. Fylkesmannen kan på 6 måneders varsel inndra tillatelsen dersom forutsetningene gitt i forurensningslovens 18 tilsier det. Tillatelsen kan i alle tilfeller tilbakekalles eller endres når det har gått 10 etter at den ble innvilget (jf. 18). Det skal utarbeides driftsinstruks for slambehandlingsanlegget. Kommunen er ansvarlig for at alt slam som føres inn i anlegget eller ut av anlegget journalføres. Det vises for øvrig til slamforskriftens 12 som setter krav til journalføring. Innen 1. mars hvert år skal kommunen rapportere til Fylkesmannen hvor mye slam som mottas fra renseanlegg (spesifisert for hvert renseanlegg) og hvor mye som mottas samlet fra private slamavskillere (mengder oppgis i TS). Videre skal Fylkesmannen ha rapportert hvor mye slam som kjøres ut av anlegget og hvor stor andel av dette slammet som brukes til henholdsvis dekkmasser (fyllinger), jordbruksareal, grøntareal og til annet bruk. Slik rapport for foregående år skal sendes Fylkesmannen i Troms innen 1. mars hvert år. Målselv kommune skal i september måned hvert år foreta prøvetaking av grunnvann 10-20 m fra Svarthaugbekken i retning mot sentrum av slambehandlingsanlegget. Prøvene skal tas ved hjelp av 3 prøvetakingsbrønner. Brønnene skal være etablert innen 1. august 2000 og etter nærmere avtale med Fylkesmannen i Troms. Prøvene skal analyseres mht. koliforme bakterier, organisk stoff, fosfor og nitrogen. Analysene skal utføres av laboratorium som er akkreditert for disse analyseparametrene.
5 Erstatningsansvar, klageadgang, mv. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at selv om det er gitt tillatelse til slambehandling, er ikke Målselv kommune fritatt for plikt til å betale erstatning eller vederlag etter granneloven, jf. forurensningslovens 10 og 56, dersom forurensningsskader skulle oppstå. Denne tillatelsen kan påklages til Statens forurensningstilsyn av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra avgjørelsen er mottatt. Eventuell klage skal angi det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen sendes til Fylkesmannen i Troms, 9291 Tromsø. Eventuell klage fører ikke til at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort (jf. forvaltningslovens 42). Avgjørelsen av spørsmålet om iverksettelse kan ikke påklages (jf. forvaltningslovens 2 bokstav b jf. 28). Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter og Fylkesmannen vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger vedrørende denne saken. Med hilsen Knut M. Nergård (e.f.) fylkesmiljøvernsjef Børge Holte seksjonsleder - forurensning Kopi: Næringsmiddeltilsynet i Målselv, Andslimoen, 9200 Bardufoss Forsvarets bygningstjeneste, postboks 309, 9483 Harstad Målselv kommune, levekårsetaten avd. for helse, postboks H, 9200 Bardufoss Troms fylkeskommune, plan- og næringsetaten, 9296 Tromsø Viggo Fossum, 9325 Bardufoss Esten Fossland, 9325 Bardufoss Rolf Lundamo, Andselv, 9325 Bardufoss Sigmund Jørgensen, Nylund, 9325 Bardufoss Hulda Jørgensen, Øvreveien 12, 9325 Bardufoss Jostein Jørgensen, Øvreveien 8, 9325 Bardufoss Grøner Tromsø AS, postboks 931, 9259 Tromsø